hits

Voksen, mentalt?

Psykt flink! Livet handler ikke om å VÆRE perfekt

I forrige uke publiserte Røde Kors en rapport som heter Psykt flink, som beskriver det stresset og presset våre unge har på seg selv. Det har fått meg til å reflektere litt om denne bloggen.

Røde Kors rapport om ungdommers helse Psykt flink

Stess blant ungdommer har aldri blitt målt høyere enn det er nå, med forventningspress fra seg selv, fra familie og venner, fra sosiale medier. Man skal hele tiden fremstå som 'plettfri', spesielt på sosiale medier. Spørsmålet er om vi bryr oss om andres 'pletter', eller om vi bare er så redde for å vise våre egne? Hva tror du? (Trykk på bildet for å komme til rapporten forresten, bilde er deler av dens fremside.).

Jeg har hovedsakelig to refleksjoner på hvorfor vi har havnet i den situasjonen vi har i dag. Den første årsaken går selvfølgelig på foreldrene. 

Ikke lenge etter jeg leste om Psykt flink i avisene, fant jeg også en annen artikkel i avisen. Dette var en pluss-artikkel mener jeg, så jeg leste den ikke men tittelen gikk noe som dette: "Gi barna dine den beste starten, Les tips fra eksperter". Det fikk meg til å reflektere at dersom foreldre hele tiden strever etter å være de perfekte foreldrene, er de rart at ungene får for seg at de må være de perfekte barna? 

"Åh, nei, jeg er langt i fra perfekt, og det gjør meg ingenting" ser jeg for meg at mange av foreldrene som leser dette vil si. Og det er helt flott! Tre spørmål bare: Stresser du og uttrykker at dere ikke kan ha besøk hjemme når det er rotete? Kommenterer du noen gang på de gangene du har vært misfornøyd med å ikke klare noe? Og hvor ofte kommenterer du etterpå "Men det er helt i orden, det gjør jo ingenting egentlig"?

Vi voksne har nemlig mer ballast enn ungdommene og når ting ikke går som vi forventer eller ønsker, (som vi har mye erfaring med), vet vi hvordan vi håndterer dette. Men bygges barna opp til at ting alltid ordner seg 'slik det skal', og de ikke får se hvordan vi håndterer feil, så er det selvfølgelig et stressmoment, når de som elever på videregående skal lære seg noe man skulle lært seg for lenge siden.  

Den andre årsaken er bloggere som meg og helt klart andre også. 

Bloggen min, Voksen, til slutt, handler mye om de plassene vi gjerne ikke strekker helt til i voksentilværlsen. Spesielt på økonomien. Jeg fokuserer mye på hvordan du best håndterer økonomien din og hvordan du planlegger for en bedre fremtid. Vel, for ungdommer i dag handler mye av stresset om å få en bedre fremtid. Gjør jeg da ting verre, med å påpeke hvor viktig økonomien er i det hele? Jeg er usikker. Jeg håper ikke det. For meg handler kontroll på økonomien at jeg kan slappe av på andre ting og når økonomien min blir kjempe bra, kan jeg slappe av enda mer.

For jeg kan love dere, når jeg får råd til det, så kommer jeg til å pusse opp kjøkkenet for å få tak i en oppvaskmaskin. Og når jeg har overskuddet, kommer jeg til å leie inn noen som kan vaske for meg. For jeg HATER å vaske! For å illustrere viser jeg vasken min. Dette var vasken min i går kveld. I dag vil den få flere glass og tallerkener i seg. Og med mindre jeg faktisk begynner å lage noe mat før helgen, kommer det til å være slik frem til helgen. 

Skitten vask full vask

Det eneste jeg nok kommer til å gjøre, er å kaste melkekartongen når den er tørr. Som den burde være nå. Ellers har jeg nok tallerkener, nok bestikk, nok glass til å klare meg til helgen. Og det er egentlig helt ok! Det blir bare et problem når det er så mye at jeg ikke får fylt på vannflasken min. Skulle jeg ønske at vasken ikke var overfull? Selvfølgelig, men jeg har enda ikke kommet der hvor det er så viktig at jeg tørker oppvasken for hånd for så å fortsette å vaske opp. (Og ja, det er tørket spagetti som ligger der på benken, bak pesto-glasset.)

Det er en vanskelig balansegang det der, å være fornøyd med seg selv og fremdeles ønske å bli bedre. Å la seg inspirere av andre og ikke bli misunnelig på andres suksess der du selv ønsker å oppnå noe. Selvhjelpsbøker har blitt kritisert fordi de gjerne påpeker feilene til folk men for min egen del setter jeg pris på de fordi de får meg til å tenke og reflektere. For man blir bedre når man lærer mer og man lærer nye ting hele tiden. Jeg er derfor bedre i dag enn jeg var i går. Og jeg håper du er bedre etter å ha lest dette innlegget enn du var før. Jeg håper i hvert fall du har reflektert litt. 

Håper derfor at dagen din er uperfekt på sin beste måte, og legg gjerne igjen en refleksjon nedenfor. Jeg vil spesielt vite hvor du syns det er helt ok at du ikke har 100 % kontroll! Jeg skal være ærlig å si at jeg håper det ikke er på økonomien, fordi kaos her fører til kaos på så mange andre deler av livet!

#Psyktflink #økonomi #rydde #stress #ungdom #press #rødekors #uperfekt #perfekt 

Perfekte løgner: Hvis du venter til det blir perfekt, vil du vente i det uendelige

Mange, når de vil begynne med noe nytt, ønsker å vente til alt er perfekt før de gjør det. Problemet er at det er en unnskyldning. Det vil aldri blir perfekt. Begynn i stedet og lær mens du går!

Når jeg skulle starte bloggen her telte jeg lenge på knappene. Jeg var ikke sikker på hva jeg ville kalle bloggen og klarte heldigvis, helt tilfeldig kjennes det ut som, å velge rett navn. Jeg kunne ingenting om oppsett og programmering av nettsider. Jeg leste ikke mange blogger eller noe slik. Til slutt ble jeg overbevist av en av bøkene jeg leste, at hvis jeg ventet til det ble perfekt, ville jeg vente i det uendelige. 

Så jeg hoppet i det. Sakte men sikkert er jeg blitt mer selvsikker, både på innhold, skriving. Og jeg har et formål med bloggen. Bloggen ser bedre ut, og jeg har lært meg å lage flotte tittelbilder med Canva programmet. 

Slik er det med alt vi gjør her i livet. Vi gir oss selv unnskyldninger til hvorfor det ikke er perfekt å begynne nå. Det er ikke den beste årstiden. Været er feil. Det regner, det er for varmt, det er for tidlig, det er for sent. Jeg mangler den tingen, jeg må vente til jeg har klart dette, osv osv. Og de unnskyldningene lå klar i fingertuppene mine, jeg har brukt de mye! Og jeg bruker de enda, når jeg først skal skrive sannheten. Det er vanskelig å legge fra seg unnskyldninger man har brukt i åresvis, selv om vi endelig ser igjennom de. Min lengstlevende (mest overfladiske og mest irrasjonelle) er at jeg ikke ønsker å aktivt lete etter en mann før huden min blir bedre. Jeg har enda problemhud og har konstant en kvise en eller annen plass i ansiktet. Dette får meg til å føle meg svært ukomfortabel og jeg har hengt meg på denne unnskyldningen for å slippe å gå inn i en annen ukomfortabel situasjon, å treffe en fremmed, bli kjent og stole han. 

Men tilbake til poenget. Det er viktig å bare hoppe i ting, selv om det er vanskelig. Man blir bedre og til slutt kan det bli sinnsykt bra! Jeg la svært godt merke til det når jeg begynte å se på videobloggen til "The Bucket List Family". Jeg har allerede delt om disse på en Youtube inspirasjonsinnlegg, (Se her), men det jeg vil vise i dag, er utviklingen. Nedenfor vil jeg først dele den første videoen deres. I de første, satt de bare å fortalte hva de hadde gjort og snudde kameraet rundt for å se utsikten. Så begynte de å klippe inn klipp fra turene sine, og i dag klipper de en hel fortelling sammen. Bare se nedenfor:

Uke 1: 
f1i-2399IvU

Uke 6: En av de første gangene det er klipp inn i videoen:

fO4PdT8xwvg

Uke 12: Bruker en Drone

tu5scs44zVU

Uke 29: Eksperimentering med oppsett.

c7eZVCNVLSk

Uke 106: Videoen er begynt å bli mellom 20 og 30 min lange, men denne er bare 15. Det er en med intro. Jeg har ingenting imot de lange videoen, men det er ikke meningen at dere skal se timesvis her! 

2xrPPtkyVVw

Poenget er at i løpet av noen uker og år, har videokanaler til The Bucket List family endret seg etterhvert som de lærte seg videoredigering og historiefortelling. Og har begynt å få en god inntekt av å reise. Men de har hele tiden eksperimenter og forsøkt nye ting. Det gir meg inspirasjon til å fortsette å prøve ting, fortsette å utfordre meg selv. Fortsette å hoppe i det. Det er ikke enkelt, det krever mot, men jeg vil være "Brave as a dolphin, Brave as a Cheeta!" (Det er The Bucket list ungenes inspirasjon når de skal prøve nye, skumle ting. Som å ta en stor vannsklie!)

Når var du modig og begynte noe du ikke var hundre prosent klar for til tross?

#modigsomenløve #unnskyldninger #Denperfekteløgnen#hoppidet #utfordring #tasjanser 

Motto: Gjør ting lettere for andre

Jeg har fått et motto: Gjør ting lettere for andre. Det er allsidig og kan også stilles som et spørsmål: Hva kan jeg gjøre, for å gjøre ting lettere for andre?

Det er ikke ting du nødvendigvis gjør for å bli lagt merke til. Men det er trening for å se et helhetlig bilde. Det er personlig utvikling, du lærer å være bevist på andre. Det fremmer god arbeidskultur, det gjør livene lettere for andre. Jeg håper også at det er god trening på bli en bedre leder. 

Spørsmålet poppet inn i hodet mitt på vei hjem fra en sanitetsvakt for to uker siden. Vi hadde hatt en hendelse og samarbeidet med de andre på laget hadde vært litt rotete. Jeg som den mest erfarne, tar ansvar for det. Så det slo det meg, på vei hjem fra sanitetsvakten, at det er et spørsmål jeg vil stille ved flere sanitetsvakter, når ting skjer. Ikke bare til meg selv men også til andre. 

Det er nemlig et spørsmål som krever svært mye av oss, men det setter fokus på det aller viktigste: Hva er det behov for og hvordan kan jeg bistå med det? 

"Hva kan jeg gjøre bedre?" er et oftere spurt spørsmål og jeg har erfart at svarene ofte er urealistisk. "Jeg burde ha kommet på og skjønt at det og det var en mulig årsak"... For eksempel. Vel: vi er begrenset, vi kan ikke ha alle tankene i hodet, og ting glemmes. Denne gangen ble XXXXX glemt. Men 'hva vi kan gjøre for andre' på den andre siden, betyr at vi må øve oss på å se andres behov, se en situasjon som den er og hele tiden huske at vi er en del av et team. Å ha en oppsummering på slutten av dagen, med å stille det spørsmålet, kan vi få bekreftelse fra andre at de så oss. Vi kan lære av hva andre så, vi kan avslutte med en god lagfølelse.

Også når jeg er alene gjelder det. På vei til eller fra jobb, hvis det ligger noe i veien som andre syklister kan sykle på; så stopper jeg å plukker det bort. Ingen andre ser at jeg gjør det men den syklisten som var litt uoppmerksom og syklet rett på de steinene, store nok til å være et problem, små nok til å ikke bli lagt merke til, vil lure på hvor mange som syklet forbi uten å gjøre noe med de. Å plukke opp søppel betyr kanskje ikke så mye for de som aldri så det. Dyrene og naturen vil sette pris på at du ikke bare tar med egen søppel men også plukker med deg ting som andre har mistet (jeg velger å si mistet).

Det er nok på jobb jeg har brukt ideen mest. Det har hjulpet mye med min motivasjon. Ikke lengre er jeg en som rydder opp i feil, på excel eller med fakturaer. Som den eneste som gjør det. Uten meg, utsettes prosjekt. De som jobber med prosjektet, kan ikke jobbe videre uten min data. Uten meg, vil feilene med noen fakturaer gjøre at de på regnskap må lete og vasse igjennom rot for å gjøre sin egen jobb. Jeg prøver en gang om dagen å stoppe innom kjøkkenet for å sette inn i oppvaskmaskinen, er den full setter jeg den på. Folk blir gretne om de ikke får kaffen sin. 

Mottoet krever at må jeg se de andre på jobb. Jeg må høre etter på hva som plager de. Jeg må vurdere hvilke småting jeg kan gjøre. Ting som ikke hindrer meg fra å gjøre det viktigste: Oppgavene mine. Men sjefer er ikke allvitende og det kan hende det er noen små steg utover oppgavene som vil gjøre ting lettere for andre. Du vil de se, du vil komme på det. Du kan gjøre endringer, du kan foreslå.


Hvorfor tar jeg det opp her på bloggen? Jeg liker nemlig ikke å skrive innlegg som KUN handler om meg. Jeg prøver å skrive om ting jeg tror også vil gjøre andre godt. Og det mener jeg selvfølgelig at dette innlegget gjør. Det har gjort meg mer bevisst, det har gjort at jeg, som ofte drømmer meg bort til fremtiden, klarer å holde meg mer i nuet. Jeg er overbevisst om at det også vil berike andres liv. Kanskje til og med ditt? 

Så, nå er jeg klar til å motta litt motivasjon i fra dere, og stiller et vanskelig spørsmål: Har du et motto eller livsfilosofi som veileder deg? 

#livsmotto #motto #livsfilosofi #livsregel #etikk #jobbkultur #samfunnskultur #samfunnsvaner #vaner #seandre #SeRundtDeg #VærOppmerksom #Gledandre #gjørlivetenklereforandre  

Nye vaner: Vi har et signal, vi har et resultat. Vi kan endre det i midten.

Jeg har ordnet en bibliotek-app til biblioteket i Stavanger. Og her har jeg fått lånt boka "The power of habits". Den er kjempe bra! Og gratis for meg å høre på! Dobbelt bra! Boken viser hvordan vaner ikke bare styrer oss mennesker men også bedrifter og kulturer har vaner. Noen vaner er gode, andre er dårlige. Jeg vil for eksempel si at vi som et samfunn kanskje har fått en vane som handler om å bli fornærmet. Først blir vi fornærmet, så går vi til sosiale medier, så forlange en unnskyld fra en som kanskje eller kanskje ikke mente å fornærme. Men det er litt på siden av hva dette innlegget handler om.  

Hovedpoenget, som jeg har fått med meg så langt, er at vaner består av tre ting. Det er et signal som sier at 'nå skal vi gjøre dette', det er selve vanen og et resultat og belønningen som tilfredsstiller oss. 

For eksempel når man kjører enten til jobb eller hjem. I hvert fall en plass man kjører til ofte. Når vi gjør noe ofte, blir vi vant til det og etterhvert kan hjernen slappe av mens man gjør dette. Vi har nok alle gått eller kjørt en plass, kommer frem og innser at vi ikke husker så mye av turen. Det å ta seg til arbeidsplassen er altså en vane. Signalet er, for eksempel at vi setter oss i bilen og begynner med å svinge mot jobb. Dette signaliserer til hjernen hva vi skal gjøre og nå kan hjernen slappe litt av. Når vi parkere og går inn på jobb, har vi fått resultatet vårt. Vi er fremme og klar til arbeid. 

Sjefen min er et godt eksempel på hvordan dette kan slå feil. I høst flyttet vi til nye lokaler i nabokommunen. Ikke lenge etter kom sjefen på jobb litt sent. Han hadde kjørt til den gamle arbeidsplassen. Problemet er at veien dit begynner på samme måte. Han kjører hjemmeifra og svinger først de samme veiene. MEN i stedet for å svinge av motorveien, kjørte han videre til han plutselig innså at nå var han på vide veier! Vanen på å kjøre til jobb måtte endre seg. Nå har han samme signal, han har samme resultat, men det som skjedde innimellom der, vanen å kjøre til jobb, har endret seg. Dette skal vist nok være enklere. 

Jeg holder på å tester denne teorien nå for to ting. Det første er når jeg pusser tennene. 

Som alle andre, har tannlegen min gang på gang minnet meg på å bruke tanntråd. Og fordi jeg i fjor slet med ising i tennene, ble jeg også anbefalt munnskyld. Men både tanntråd og munnskyld stående og liggende i skuffene, ubrukt. Legg merke til hvor lite som er tatt av munnskyldet! Det er 10 måneder siden jeg kjøpte den! Jeg ønsker å gjøre dette til en del av vanen min når jeg pusser tennene. Jeg utnytter derfor signalet mitt om å pusse tennene. 

Signalet mitt for å pusse tennene er når jeg ser tannkremen. Tidligere pleide jeg å oppbevare tanntråden og munnskyldet i skuffene jeg har satt opp på badet. Ikke umiddelbart synlig i det jeg pusser tennene altså. Det har jeg endret på. Nå har jeg satt tanntråden foran tannkremen, og munnskyldet bak. Jeg velter faktisk tanntråden, dersom jeg tar tannkremen først. Jeg er spent på hvilken påvirkning det vil ha på vanen min. Nå vil jeg bli påminnet hver dag om tanntråd og munnskyld. 

Den andre vanen jeg prøver å få satt på plass, er som jeg alltid sliter med. Det å rydde. Jeg pleier som regel å ha skippertak i ryddingen og da ender jeg alltid opp med en slags uniform. 

Sandaler på bena (ikke sko, det blir for varm), to lag på overkroppen, for temperaturregulering, shorts og av en eller annen grunn; noe på hodet. En hatt eller hårbånd. Alltid når jeg rydder, ender jeg opp med noe på hodet, i går fant jeg barer frem noe umiddelbart. 

Nå er dette litt mye å finne frem hver gang jeg skal rydde litt men jeg tenkte at jeg i hvert fall skal bruke sandalene som et signal. Kanskje jeg burde finne noen som jeg ikke også bruker ute på fine dager... Vi får se hva jeg har. 

Jeg må også jobbe med det resultatet og belønningen jeg får av å rydde. For mens godfølelsen av å ha et ryddig hjem er vel og bra, har det ikke vært helt nok. Det må være noe jeg kan ordne lett på hverdagene, men også såpass spesielt at jeg ikke bare gir meg selv belønningen når som helst. Jeg vurderte nemlig en liten stund sjokolade men jeg kommer til å spise opp alt sammen neste gang jeg er sukkersyk og sulten. Jeg har ikke en vane av å spare på sjokoladen! :-D haha! 


Så tenk litt over hvilke vaner du har og hva slag signaler som setter i gang vanen og hvilket resultat og belønning du får av de. Det er ganske interessant tankevei å gå! 

Forresten, jeg er på instagram! (bildene over ble delt på søndag). Så gå inn og søk meg opp! Jeg har ikke som vane å dele på instagram, men har allerede ganske mange ideer om hva som kan være der. Så vi sees der!

#vaner #ThePowerOfHabits #tannpleie #ryddevane #rydde #uniform #signal #belønning 

Jeg lærte ikke av lille Rødhette, jeg BLE Rødhette

Lille Rødhette likte jeg aldri. Et eventyr om en dum, liten jente som ikke hører etter på hva moren sier og ender opp spist av en ulv. Hvor ubehagelig tror dere jeg var når jeg innså jeg er henne?

Eventyret om lille Rødhette er nok et av de første eventyrene jeg noen gang ble fortalt. Det har alltid vært et kjedelig eventyr, spesielt siden hovedpersonen er så teit. Det jeg tok med meg ut ifra eventyret var "Ikke gå bort i fra stien, du blir spist av en ulv". og "Ikke snakk med fremmede"

Lille Rødhette var arrogant i å tro at morens advarsel om å holde seg til stien, om å ikke snakke med fremmede, ikke gjaldt henne. Hun sa sikkert til seg selv "Jeg ser jo hele tiden stien, mamma tror ikke jeg er stor nok til å finne frem." Eller "Det var ikke i dette partiet mamma mente jeg måtte holde meg til stien. Her er det jo flatt og trygt. At ikke mamma stoler på at jeg vil huske hvor jeg kan forlate stien". Til slutt "Hva er så farlig med fremmede?" 

Dumme, lille Rødhette, som ikke hører på moren. Jeg så det ikke før nå i vår. Jeg kunne like så gjerne sagt Dumme, lille Ingrid. 

For den forteste måten å få meg til å IKKE gjøre noe, er å si "Dette må du gjøre!" Helst med entusiasme! Da får jeg svært liten lyst til å gjøre det. Her er noen eksempler:

- En venninne holdt frem en bok til meg i 1998 og sa "Denne boken MÅ du lese Ingrid. Det er bok 2, og du kan låne bok 1 også! Det er en fantastisk bok om en trollmannskole, hekser og trollmenn. Det er en gutt som heter Harry, han er foreldreløs og må gå opp i mot verdens verste trollmann!" Det ville gå to år før jeg plukket opp bøkene, på flyplassen i Amsterdam og jeg var fortapt. Min favorittserie, uten tvil! 

- I 2005 kom filmen Stolthet og Fordom ut. Vennene mine ELSKET den. Igjen, det tok halvannet år før jeg så den. I rask rekkefølge kjøpte jeg filmen, BBC serien, og alle Jane Austen bøkene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest Jane Austens bøker, men det er svært mange ganger. 

Det er ikke bare i litteraturen og filmverden jeg har gått imot det jeg har blitt anbefalt. Jeg har fått råd som jeg har gått imot, som både kunne ha endt mitt liv og som muligens har påvirket hele min karriere: 

- Den sommeren jeg ble 8 år, leide familien min og bestevennene til mamma og pappa en seilbåt på østlandet og så seilet vi langs Vest-Sverige. Jeg elsket å balansere på tauet når jeg gikk i land, som en linedanser, og jeg ble etterhvert kjempe flink til det! Jeg hadde jo øvd i hvert fall en uke! Men mamma og pappa nektet å la meg prøve uten å holde noen i hånden. En dag lå vi med bauen mot et svalberg, blant mange andre båter, og var bunnet til land med en stram og god line fra bauen. Etter lunsj klarte jeg å snike meg fra kabinrommet bak i båten og frem til bauen, uten redningsvest. Jeg skulle vise de at jeg fikk det til! Jeg klatret over rekkverket, tråkket på tauet og slapp meg. I det jeg falt, kastet jeg meg rundt og tok tak i båten. Beina dinglet i vannet. Mens jeg forsøkte å finne en løsning der jeg kom meg opp uten å havne i vannet (jeg kunne ikke svømme) og IKKE gi beskjed til mamma og pappa om hva som hadde skjedd, ga heldigvis nabobåten beskjed til de. "Der falt hun!" utbrøt de. Jeg vet ikke om jeg til slutt ville ropt på hjelp. Jeg husker skammen over at jeg hadde gått imot mamma og pappa og ville ikke havne i trøbbel. Og det skremmer meg i dag! Jeg skjønner hvorfor barn som leker med fyrstikker hjemme og setter fyr på ting, gjemmer seg. 

Det siste av MANGE mulige eksempler:

- Bestekompisen til pappa sa til meg siste året på videregående: "Ingrid, du er jo flink i matte og realfagene. Du bør virkelig vurdere å studere til ingeniør. Det er en trygg og godt betalt jobb". Jeg har vært innom mange fag, men ingeniørfag er ikke blant de! Sant og si lente jeg allerede bort i fra realfagene på dette tidspunktet: Jeg skulle redde verden, men kanskje jeg hadde vurdert det mer om jeg ikke hadde hatt det som et absolutt nei i hodet mitt på forhånd.

Alt i alt har min standard reaksjon, når noen anbefaler ting til meg, vært en automatisk 'nei, ellers takk'. Det jeg har innsett er at det hele stamme fra en kombinasjon av arroganse men også en usikkerhet. I mitt hode, når noen har kommet med et råd om hva jeg burde gjøre, gjør de det fordi de ikke stoler på at jeg vil ta det rette valget. Tankegangen min er da som følgende: Hvis jeg følger hva folk råde meg til, betyr det at jeg er enig i at jeg ikke kan stole på mine egne avgjørelser. Ikke helt logisk, men det har vært en av mine hemmelige regel! (Innser jeg akkurat NÅ. Les om hva en hemmelig regel er med å følge denne linken her, det er et innlegg fra tidligere i uka). 

Som dere sikkert kan skjønne, er jeg svært glad for at jeg har oppdaget denne hemmelige regelen. Jeg kan ikke love at jeg ikke vil fortsette å være skeptisk umiddelbart etter at noen gir meg et tips, råd eller anbefaling. Det jeg kan si er at siden jeg ble klar over mitt reaksjonsmønster og bakgrunnen for det, har jeg tenkt meg om litt ekstra før jeg tar en avgjørelse. Det er jo en fremgang. Jeg kan slutte å finne opp hjulet på nytt igjen. Det jeg nå må jobbe med, er å ikke uttrykke min umiddelbare skepsis når jeg jobber sammen med noen. Jeg må lære meg selv å tenke igjennom deres forslag, før jeg avviser eller aksepterer det. 

Det er godt at vi enda kan lære av eventyr. 


Er det noen eventyr du har hatt en sen, men velkommen Aha opplevelse med?  

Jeg har forresten skrevet om eventyret om de tre små grisene. Du kan lese om den Første Lille Grisen her, den Andre Lille Grisen her, og den Tredje Lille Grisen her.   

#økonomi #eventyr #lærdom #visdom #råd #anbefale #taimotråd #åpen #ulven #LilleRødhette #DeTreSmåGrisene 

Hvorfor du gjør noe er viktigere enn hvordan du gjør det!

Det er to måter å gå igjennom livet på: Helt tilfeldig eller med en dypere mening. Begge måtene kan ha positive aspekter ved seg: Helt tilfeldig gir gleden av overraskelse, det kan raskt går godt og du kan oppleve ganske mye bra på veien. Du kan også ende opp en plass du ikke ønsker å være i det hele tatt. Har du en dypere mening er det vanskeligere å bli overrasket men ikke umulig. Du har en trygghet i hvem du er og hva du vil oppnå. Det kan også hende at du i ditt unge sinn laget et for rigid bilde som du senere ikke passer inn i. 

Det jeg trøster meg med i disse to scenarioene, er at det sistnevnte faktisk er litt feil. Selv om man har en dypere mening, betyr ikke det at man er låst. Man må bare ha en bredere mening, en bredere hvorfor.

En av mine favorittbøker er "Start with Why" av Simon Sinek. Du kan lese bokrapporten her. Det er en bok jeg anbefaler på det sterkeste. Her introduseres vi til ideen om et sterkt og grunnlegende hvorfor kan veilede de fleste store avgjørelsene våre. Ikke så mye hva vi skal ha til middag, men yrkes-muligheter, hvilke venner som vil hjelpe oss og hvilke som ikke gjør det, hva vi gjør med pengene våre, hobbyene, osv. 

En hvorfor er ikke "Jeg vil jobbe med X og der gjøre Y". En hvorfor er mye mer grunnleggende, og du kan finne spor av den med å se på din egen historikk. For en grundigere forståelse, les boken, men her tre steg som hjalp meg når jeg skulle begynne å jobbe med min hvorfor. Sant og si jobber jeg enda med formuleringen, men ideen er der. Det som er litt spesielt, er at disse tingene handler mye om hva du gjør, ikke hvorfor. Vi begynner med Hva, så bryter vi ned for å finne hvorfor du liker disse tingene. Så derfor: ikke kom med et svar, lag lister. Det gjør ikke noe om ting blir nevnt flere ganger. Vi skal nemlig se etter fellestrekk og er det nevnt flere ganger, er det en god indikasjon på at det er viktig å få med.

Trinn 1

  • Hva har jeg gjort i fortiden min som jeg er spesielt stolt over?
  • Hva har jeg gjort som jeg har trivdes med?
  • Det er ting som vi blir slitne av å gjøre, og det er ting vi får energi av å gjøre. Hva gir deg energi?
  • Tross trøtthet: hva gjør du når du sitter igjen med følelsen "Dette var bra, dette vil jeg gjøre igjen"! For eksempel hadde jeg i går en mentalt svært krevende oppgave og jeg var utslitt etterpå (sant og si er jeg det i dag tidlig også, tross 7 timers søvn). Men jeg er svært glad for at jeg gjorde det.
  • Det er ting man må gjøre og så er det ting man vil gjøre. Hvilken ting vil du gjøre?

Trinn 2

Når du har laget ferdig listen din, ønsker jeg at du skal se på følgende ting: Hva er det du gjør i disse oppgavene/aktivitetene, og hvorfor gir de deg glede? Ta notater, spesielt om listen fra trinn 1 er lang. 

Trinn 3

Vurder fellestrekk. Dette tar i min erfaring, litt tid. Mens de i "Find your why"** oppfølgeren til "Start with why" anbefaler at du bruker en annen til å hjelpe deg med disse trinnene, kom jeg på det selv. Det bare tok litt mer tid enn de skisserer i boken "Find your why". (**Forresten, mens boken Find your why også er interessant, IKKE kjøp den som lydbok! E-bok er mulig men fysisk er til å anbefale. Det er en arbeidsbok og jeg skulle ønske jeg hadde den i fysisk format) 

Meg som eksempel

Jeg fikk grunnideen for min hvorfor mens jeg kjørte forbi Røde Kors huset i buss en mørk vinterkveld. Jeg tror jeg hørte på en lydbok, eller så halvsov jeg. Plutselig kom ideen til meg. Min hvorfor handler om å formidle ideer og hjelp til folk jeg ikke helt kjenner, for å gi de en bedre opplevelse. Dette får jeg gjøre i Røde Kors, jeg får gjøre det i sommerjobbene jeg har hatt, og hva gjør jeg med denne bloggen? :-) Det er kanskje litt rart å spesifisere "folk jeg ikke helt kjenner", men jeg er i bunn og grunn en introvert. Når jeg er med folk jeg ikke kjenner, kommer det opp et slags kraftfelt rundt meg og omgivelsene som jeg bruker til å beskytte min egen energikilde. Årsaken er at jeg ikke må gi mer av meg selv enn jeg selv velger å gi. På den andre siden, er jeg med folk jeg er på vei til å bli kjent med, MÅ jeg gi av meg selv, det er tross alt slik man blir venner og får tillitt. Mine nærmeste er allerede der, og jeg kan igjen slappe av. 


Jeg håper ideen jeg prøver å formidle her kommer klart frem. Som jeg nevner over er jeg fremdeles sliten etter en oppgave i går som krevde full konsentrasjon og full fokus i over lengre tid, så hodet mitt er treigere i dag. Kommer til å lese igjennom dette senere, og da redigerer jeg det sikkert litt. 

Håper dagen deres er fin!

#startwithwhy #begynnmedhvorfor #mening #mål #begrunnelse #energi #glede #drømmesituasjon

Hemmelige regler: de styrer oss fra underbevisstheten.

Vi har alle ubevisste sannheter og hemmelige regler som påvirker hvilke mål vi oppnår og styrer hva vi gjør. Problemet er at disse reglene ikke alltid er logisk og til vårt beste. Det er på tide å gjøre de hemmelige reglene bevist for oss selv.

Har du hørt om hemmelige regler? Kanskje ikke, det er ikke uten grunn til at de kalles hemmelige regler. Hemmelige regler er ubevisste oppfattelser, eller regler du lever etter. Fordi de er ubevisste, kan de ofte også være ulogiske. Det er ikke bra. Å ha ulogiske hemmelige regler som styrer våre handlinger, betyr at vi av og til ikke gjør eller reagerer til våre egne eller andres beste. 

Når jeg leste om dette, var eksempelet en dame som hele tiden gikk på dietter fordi hun var overvektig. Hun ville ned i vekt, for å føle seg bedre om seg selv og bli sunnere. Men hun brøt dietten hele tiden! Hun klarte ikke gjennomføre og vekten forble høy. Så innså hun plutselig en av sine hemmelige regler: 'Tynne mennesker mindre lykkelig, mer bitchy og får andre mennesker til å føle seg verre om seg selv". Ikke særlig logisk, men det var en sannhet for henne. Er det noe rart at hun ikke klarte å gjennomføre noen slankemål? 

Dette fikk meg til å vurdere mine egne hemmelige regler. Siden de er hemmelig, hvordan kan vi bli bevisst på de? Dette er noe jeg har stusset over siden jeg hørte om de i boken "Finish: Give yourself the gift of done". Og derfor har jeg ikke nevnt dette så veldig mye. Men underbevisstheten min har jobbet og i dag tidlig når jeg våknet, var den første hemmelige regelen jeg fant helt fremme i bevisstheten min. Det handler nemlig om bloggen og det er en regel jeg har egentlig begynt å jobbe meg over. Det er kanskje derfor jeg har kommet på den. Denne hemmelige regelen er som følger: 'Dersom jeg ikke vokser bloggen organisk, dersom jeg reklamerer, deler og 'presser' bloggen på andre, har jeg egentlig ikke fortjent en eventuell suksess'. Derfor føler jeg ubehag hver gang jeg deler et innlegg på Facebook og den ene gangen jeg kjøpte en Bloggshout. (Jeg prøver å motvirke det, og kjøper en Bloggshout til dette innlegget)

En annen, gammel regel som jeg nettopp kom på, handler om penger og den har jeg helt klart kommet over. De som snakker om penger, om investering og de som følger med på sin økonomiske vekst (slik jeg siden har begynt å gjøre) er griske, gjerrige og fæle mennesker som heller vil spare og hjelpe seg selv, enn å hjelpe andre. 

I rask rekkefølge med denne 'sannheten', kom flere andre spørsmål jeg kunne stille meg selv for å finne andre hemmelige regler. 

  • Hva ønsker jeg å oppnå, som jeg syns er vanskelig å gjennomføre? Lag en liste, og velg en av de for å gå videre med. 
  • Den hemmelige regelen kan gjelde prosessen eller resultatet. Tenk derfor igjennom hva som er vanskelig med prosessen og hva resultatet blir. Er det noe som er 'problematisk' for deg? 
  • Reflekter litt over problemet men du er ikke nødt til å finne svaret akkurat nå. Min erfaring med underbevisstheten, er at jeg må la underbevisstheten og bevisstheten tygge litt på problemet, før underbevisstheten formulerer seg på en måte bevisstheten kan forstå. Å begynne å tenke på de hemmelige reglene, på spesifikke områder i livet, er som å lete med en lommelykt i et mørkt rom. Mye fumling, men plutselig treffer lysstrålen.  

Her er noen andre områder jeg mistenker at jeg har hemmelige regler, men her har ikke lommelykten helt truffet enda: Det gjelder rydding, trening, å gå ned i vekt, yrkeutviklingen min og min tendens til å utsette når jeg skal be om hjelp. Det er sikkert flere men så langt har listen min kommet. Grunnen til at jeg mistenker det ligger noe her, er fordi jeg vet hva den logiske handlingen er men noe hindrer at jeg i å gjennomføre. 


Har du kommet over noen hemmelige regler? Har du kommet på noen hemmelige regler? Eller, hvor mistenker du at du har noen hemmelige regler? Del og hjelp noen andre (blant annet meg) vurdere om det er noe vi ikke har kommet på selv! Du gjør det nedenfor!

#HemmeligRegel #økonomi #trening #blogging #bloggshouts #markedsføring #facebook #rydde #vektnedgang #slanking #yrkesutvikling #prokrastinering 

Bruk dine styrker på det du er svakere på

Vi er alle litt forskjellige, med styrker og svakheter. Styrkene våre er de evnene og egenskapene som kommer naturlig til oss og det som vi liker å holde på med. Svakhetene er de evnene og egenskapene som vi ikke er god til og som vi ikke interesserer oss i.

De trenger ikke å alltid å sammenfalle. Jeg for eksempel, elsker å synge men klarer ikke å høre når jeg selv synger surt (med mindre det virkelig er surt). Selvfølgelig, der naturlige evner og interesse overlapper, vil vi raskere se en fremgang. Som for eksempel min interesse for personlig økonomi og en naturlig evne til å se tall som symboler og ikke et fremmed språk. 

Det jeg ikke har vært så god til, det er å trene. Og det er her jeg vil fortelle om gjennombruddet jeg har hatt og bakgrunnen for det. Jeg har nemlig innsett at en hver evne/egenskap har på et sett et eget språk. Jeg har hatt lettere for å forstå tall-språket. Det er ikke fremmed for meg. Språket for å forstå musikk på den andre siden, er uforståelig. MEN, det er som om alle språk er bygget opp på samme grammatikk, vi trenger bare nøkkelen for å oversette de uike språkene. Så vi må lære oss den nøkkelen for å kunne ta oss til det neste nivået. Metaforen er litt grumsete her, men la meg komme med et eksempel. 

Jeg har alltid holdt igjen når jeg trener, aldri helt klart å gi mitt alt. Jeg har aldri klart å presse meg selv, aldri vært den som ligger spredd ut på bakken, utslitt etter en treningsøkt. Jeg har alltid beskrevet det som dette: "Jeg klarer ikke å gi alt, for jeg må alltid passe på at jeg har nok energi til å komme meg hjem." Om jeg går fjelltur, om jeg sykler eller er på treningssenteret. Med en gang musklene kjenner melkesyren, med en gang jeg blir anpusten, sakker jeg av for å klare lengden. Så intensiv trening kommer ikke naturlig til meg. 

Så var det interessen. Selv om jeg ikke liker å trene, elsker jeg allikevel å se Buzzfeed videoer hvor de ansatte trener. (Neida, jeg valgte ikke denne videoen fordi det er en mann som viser musklene sine...) De tester nye ting i X antall uker, så ser de på resultatet.. Jeg har sett X-antall videoer, men det er denne som ga meg Aha opplevelsen. Jeg fant nøkkelen til å forstå hva treneren mente. 

uHN3khCwP_U

 

Mark Miller er treneren i denne videoen. Han snakker om motoren og "Work capasity": To av Buzzfeedansatte har visst nok gode motorer. En hadde ikke det. "Hva?" tenkte jeg. "Hva mener han med motor?" (Se jeg manglet språkforståelsen til trening). Først et par dager etterpå, mens jeg syklet til jobb, innså jeg plutselig hva det gikk i. Jeg har en svak motor. Jeg klarer ikke gi alt. Når jeg sykler i oppoverbakker, blir bena mine sure med en gang og det går saktere og saktere. Og det var bare det første jeg oppdaget. Oppmuntret av at jeg forsto litt mer av 'treningsspråket' var jeg overbevist på at jeg kunne lære mer.

Jeg har, siden jeg begynte å ta kontroll på økonomien min, analysert hvordan jeg tenker og føler meg når jeg bruker penger. Nå brukte jeg den analysen mens jeg syklet for å se hva som skjedde når motoren min gikk ned på et lavere gir. For logisk sett, fordi jeg girer ned på sykkelen, burde ikke bena bli sure. Det er like lett å tråkke, det bare går saktere. Jeg analyserte hva jeg gjorde i kroppen, og oppdaget at med en gang øynene mine så at bakken begynte, strammet jeg alle musklene i bena. MEN når jeg kom på toppen av bakken, giret opp og syklet bortover, engasjerte jeg bare de musklene jeg trengte å bruke. Nå har jeg begynt å jobbe med å slappe av i musklene, selv i oppoverbakker. Det er ikke enkelt men med å sammeligne meg selv med en motor som trenger trimming, klarer jeg også å pushe meg litt lengre. Jeg er derfor optimistisk.

Dette er det jeg du vil tenke over: Hvilke naturlige evner har du? Hvilken interesser har du? Hva er det du ikke er naturlig god på, men som du gjerne skulle ønske du kunne være flinkere på? Vi lar det du er uinteressert i ligge for denne gang. 

Så vil jeg at du skal reflektere litt over interessen og de naturlige evnene du har. Hvordan hjelper de hverandre? Hvordan bruker du interessen din, til å bedre dine naturlige evner? Hvordan påvirker dine naturlige evner din interesse? Husk, de trenger ikke sammenfalle! 

Til slutt vil jeg at du skal bruke litt tid på tenke over hva du gjør når du gjør det du ikke er flink til. Det første du må spørre deg selv om, er om det gjør noe om du ikke blir bedre i dette. Det er noen ting man ikke trenger å bli flink til. For eksempel jeg og syngingen. Jeg vil aldri bli Susan Boyle, men jeg har det kjekt når jeg synger uansett. Andre ting er det viktigere at du blir flinkere til. Økonomi er en av de, trening er en annen ting. Sammenlign hvordan du føler deg når du gjør det du er mindre god til, i forhold til det du er naturlig god til. Se også på hvordan du motiverer deg på de ulike tingene og se om det er noe du kan gjøre annerledes. Når kjennes det bra? Når er det mindre bra? Hva skjer som gjør at forskjellen er der? Still spørsmål med alt, og se hvilket svar du får.

Det vil mest sannsynlig kreve litt tid, så være tålmodig. Rom ble ikke bygd på en dag.  


Har du tenkt over hva du er naturlig flink til og hvordan din interesse påvirkes av dette? Kom gjerne med eksempler nedenfor, på ting du er god til! Vi holder oss til det positive her! (Og har du vurdert fremtidige jobber ut i fra disse to?)

#naturligevne #Interesse #egenskap #evne #økonomi #trening #youtube #youtubeinspirasjon 

Utsetter du av frykt? #DetDuIkkeVet

Er dette noe du kjenner deg igjen i? Har du noen gang latt vær å gå til legen eller tannlegen fordi du trodde de ville gi deg dårlige nyheter? Kjenner du igjen følelsen av å ikke ville åpne brev, fordi da må du ta stilling til hva som står der? Unngår du vekten og/eller strammer klær, for du tror du har blitt tykkere? Dropper du å trene, fordi det er SÅ vanskelig å komme i form? Eller lar du vær å endre på kostholdet fordi du helt sikkert ikke vil klare det uansett? Vil du ikke se på din økonomiske situasjon, fordi du ikke vet hvor du skal begynne og er redd for hva det vil si for deg selv? 

Da kan det godt hende at du også har en hemmelig regel i ditt liv: Det du ikke vet, kan ikke skade deg. Dette er nemlig eksempler på ting jeg har gjort, eller rettere sagt IKKE gjort, på et eller annet tidspunkt i livet mitt. Det er mange andre ting i livet man kan unngå å se på og jeg går ut i fra at du som leser sikkert har noen flere (nevn de gjerne i kommentarfeltet nedenfor). #DetDuIkkeVet

Det er ulogisk, jeg vet, men det er som om utsagnet er sant: "Det du ikke vet, kan ikke skade deg". Frykten sier at det først er når du undersøker og så eventuelt får det bekreftet at det som gjør at det er sant. Sånn er det ikke, selvfølgelig, men jeg har allikevel utsatt mye jeg ikke burde utsatt akkurat av denne årsak. 

Jeg omformulerer litt, et utsagn som Kjersti skrev på bloggen sin tidligere her:

Du kommer ikke videre før det stedet du er på er mer ukomfortabel enn stedet du frykter.

Så frem til usikkerheten over den rare føflekken du har blir mer ukomfortabel enn frykten for å få påvist føflekk-kreft, lar du vær å undersøke føflekken. 

Heldigvis blir vi klokere med alderen. Liker vi å tro i hvert fall. Jeg har vært hos legen med noen føflekker, og celleprøve av livmorhalsen skal jeg ta igjen til høsten. Selv om jeg fikk beskjed i fjor at jeg kunne gå tilbake til kontroll hver tredje år. (Jeg er en smule hypokonder). Jeg har tatt kontroll over pengene, og har kuttet mye ned på sukkeret. Men det som slo meg når jeg syklet hjem fra jobb her om dagen (jeg får mange ideer mens jeg sykler til eller fra jobb) var at det er mye jeg ikke en gang lar bli ideer eller vurderer å gjøre, fordi jeg 'ikke har tid' eller 'kapasitet'. Sannheten er at jeg ikke tillater ideer til å ta grep om meg, fordi det vil kreve at jeg tar stilling og krever at jeg må innse frykten jeg har. 

Det var et lite sjokk. Jeg innså at jeg ofte 'glemmer' noe, fordi jeg allerede har utsatt og må derfor forklare til andre at jeg har både utsatt og glemt, så hva gjør det vel om jeg ikke skriver det ned for å huske det ved neste anledning. Det gjør jo ikke saken bedre, (heller svært mye verre). Jeg måtte innse at jeg er redd for hva andre syns om meg, når de innser feilen jeg har med prokrastinering? Jeg utsetter å få pusset opp kjøkkenet, ikke fordi jeg har dårlig tid men fordi jeg er redd jeg vil få beskjeden at jeg ikke har nok penger til å gjøre det. Jeg frykter skuffelsen. Jeg lar vær å legge klærne i skittenkleskorga og så utsetter å vaske de, fordi jeg er redd for å mislykkes i å få ryddet ALT når jeg begynner å rydde. For det er jo ikke vits i å rydde litt når man bør rydde alt! (Derfor er 10-min intervallryddingen så bra for meg). 

Oppdagelsen jeg gjorde når jeg syklet hjem, er altså at så og si alt jeg unngår å gjør, kan spores tilbake til noe jeg frykter. Hvis jeg kan sette ord på den frykten, gjøre meg selv bevisst på den og da er det lettere å motbevise det. Akkurat som at det å vite hvor mye penger jeg tjener og hvor mye penger jeg har å bruke på forskjellig ikke gjør meg fattigere (følelsen er faktisk det motsatte), vil kunnskap om hvorfor jeg delvis unngår det motsatte kjønn i en romantisk setting, mest sannsynlig hjelpe med den biten. 

Kunnskap er makt og i dette tilfellet er kunnskap om roten til vår frykt makt. 

Har du regninger liggende uåpnet, føler du at økonomien din ikke er innenfor din kontroll? Jeg lover at et budsjett vil hjelpe med det. Hvis det er de uåpnede konvoluttene som du er redd for, hva om du lager et lite budsjett for deg selv før du åpner? Lag først et regnskap for de to siste månedene: Hent frem kontoutskriftene dine fra de to siste månedene. Marker og sorter de ulike utgiftene. Skriv inn hvor mye penger du tjente og så skriv ned de utgiftene du hadde den måneden. Noter gjerne ned de viktigste som er krever mer for å kuttes, først, Husleie/boliglån, strøm, etc og så de som er viktige, men kan kuttes: Mat, forsikring, mobil. Skriv ned hvor mye du betaler i lån, og til slutt diverse andre ting, abonnementer og ting som ikke passer inn noen plass. Hvor mye penger 'sløste'' du? Hvor mye penger hadde du til overs?

Lag så et budsjett for den neste måneden. Har du penger til overs? Flott. Har du gått i minus, må du kutte noen av de uviktige kostnadene og de kostnadene som kan justeres på. Målet er å kjenne at du har kontroll på de utgiftene du MÅ betale, kjenne til de du kan endre på og ha litt penger til overs. Jeg vil også spørre deg: Klarer du å leve med litt mindre en kort periode for å få orden på dette? Når du vet hvor få måneder det krever, så klarer du det! NÅ kan du begynne å åpne regningene som jeg antar er purringer. Skriv ned på et ark hva det er og hvor mye du skylder. Husk at noen av brevene kanskje gjelder den samme saken, da tar du bare den nyeste. Klarer du ikke å betale alt sammen denne måneden (uten å måtte bruke kredittkort), ring de og spør om du kan betale den neste måned. Og så: Betal neste måned! Ikke gjør en avtale og så bryt den. Det betyr at de kan bryte avtalen de gjorde meg deg også.   

Det siste tipset jeg har, er til dere som unngår å dra til legen eller tannlegen med reelle ting. Be om hjelp fra en venn eller noen i familien. Fortell hva du frykter og be de hjelpe deg med å gjøre det stedet du er på nå mer ukomfortabel med å spørre deg og minne deg på å ringe. Det kan godt hende at følgende setning hjelper, og jeg sier den derfor til deg nå: 

"Herre min hatt. Gå å ring til legen/tannlegen nå, eller sett en påminner når kontoret åpner!"

Det er mest sannsynlig ingenting men er det noe, vil livet ditt bli SÅ mye mer ukomfortabel om du venter med behandling!

Så hva er det du unngår og som du kanskje bare nå innser er pga en frykt?

#UlogiskUtsettelser #Økonomi #livet #helse #purring #lege #tannlege #frykt #utsettelser #Utsette #Unngå #LaVær #prokrastinere #DetDuIkkeVet 

Jantelovn i praksis og hvordan den stjeler vår glede

Sammenligninger stjeler gleden vår. Både om vi sammenligner og ser at andre har det bedre en oss (som kan få oss til å føle oss verre), eller om vi oppdager at vi har det bedre (et svært ustødig grunnmur for vår egen lykke). Jeg skrev et innlegg for noen uker siden om å ikke la grønne monstre stjele lykken vår. Dette innlegget handler mer om hvordan fellesskapets jantelov også kan stjele gleden, med et veldig konkret eksempel. 

For en god del år siden, dukket det opp noe rart langs veien. Sykkelpendlere, med kondomdress og sykkel til 30.000 kr ble plutselig en del av bybildet. De suste forbi alle andre som syklet i en fart man tidligere ikke hadde sett. Jeg husker godt hvordan en på jobben ble nevnt som "han med kondomdressen" og "brukt xxxx kr på sykkel". 

Den underliggende forståelsen var at dette var folk som hadde kjøpt seg opp i fart. De syklet fortere enn oss og brukte penger på andre ting enn oss. Så når jeg syklet på mammas gamle bysykkel, fornøyd som bare det fordi jeg var på sykkeltur, var det mye enklere for meg å tenke negativt om de tullingene som syklet forbi meg. Fordi de hadde kjøpt seg sykkel som gjorde det lettere å sykle forbi meg. Jeg hadde ikke trengt å bry meg, men det er ikke lett når du blir syklet forbi som om du sto stilt. 

Etterhvert ble vi vant til racersyklene og de ble flere og flere. Snart syklet alle til jobb i 'kondomdress', om de syklet racersykkel eller hybrid. Det er rett og slett bare mer komfortabelt med skikkelig klær og pute innesydd. 

Så kom en ny sykkel til Norge. Elsykkelen. Plutselig så man eldre damer syklene med strak rygg opp selv de tyngste bakkene, i full fart forbi oss som svettet oss opp. Og de hadde helt vanlige klær på seg! Damene smilte til herrene på racersyklene og bare tråkket videre. De svettet ikke som oss! De jobbet ikke som oss! De trente ikke som oss! De brukte penger på å få motor på sykkel sin. De jukset! (Les innlegg i KK om hvordan elsyklene jukser og her kan du lese min respons. )

Så når jeg ble forbisyklet, på min nye, vanlige sykkel fra 2012, som om jeg sto stille, var det mye enklere å tenke negativt om juksemakerene som egentlig ikke syklet og som egentlig bare kunne ha kjøpt seg en scooter. 

Etterhvert ble vi mer vant til elsykklene, de ble mer forstått og mer vanlig. Mammas bestevenninne kjøpte elsykkel. Min bestevenninne kjøpte elsykkel. Og når tiden kom til at jeg kunne velge egen leilighet og elsykkel eller å eie bil, falt mitt valg på egen leilighet og elsykkelen. Og jeg elsker det. 

I disse finværsdagene, har jeg igjen syklet mer på vanlig sykkel og hver gang noen sykler forbi mens jeg jobber hardt for å komme meg opp bakkene, må jeg gi meg selv en liten pep-talk. Men den høres annerledes ut nå når jeg har fått litt mer forståelse. Forståelse for hvordan jeg selv motiveres, forståelse for både racersyklene, forståelse for elsyklene og forståelse for de som sykler på syklene. Nå trenger jeg sjeldnere å forklare bort 'hvorfor de er så mye bedre enn meg'. Jeg aksepterer oftere at vi har ulike utgangspunkt, vi har ulike egenskaper, vi har ulik driv som gjør at hva vi oppnår er annerledes fra andre. Dette er viktig å huske gjelder for alle livets områder. Økonomi, jobb, trening, og materielle ting

Det er ganske lett å kopiere troen, når de man er rundt får en felles forståelse for hvorfor noen andre får ting til lettere enn vi selv gjør. Når noen gjør det bedre enn 'oss' fordi de er villig til å gjøre 'den ene tingen' som vi ikke vil gjøre. Om det er å bruke 30.000 kr på sykkel, se dum ut i kondomdress eller noe annet. Men som regel blir det for simpelt. Det er ikke den 'ene tingen' som er årsaken. Folk flest har jobbet hardt for å oppnå det de har nå klart. Og selv om vi ikke begynner på samme startstrek, betyr ikke det at vi ikke skal delta i løpet livet. Hvis andres prestasjoner gjør at vi glemmer vår egen, snubler vi selv på livets vei. 


Så er jeg egentlig litt nysgjerrig, opplevde dere den første, umiddelbare, negative responsen blant 'folket' når racersykkelen og elsykkelen kom? Eller bor jeg kanskje en plass hvor det er langt mer vanlig med sykler enn andre steder i landet? 

#janteloven #VoksenMentalt #MentaltVoksen #sykkel #elsykkel #racersykkel #penger #økonomi #trening #jobb

Å være fornøyd: Ikke la små grønne monstre stjele lykken din (det kan bli dyrt)

Å være sjalu på andre og ønske det livet andre har, kan bli en dyr affære. Det vil også være nyttesløs, for jeg mener vi er skapt til å ønske mer. Så med en gang vi har kommet dit de vi er sjalu på, vil vi med en gang ha mer. Hva "mer" er, er opp til dine egne verdier. Mer tid til å være med familie, mer ting, større hus, mer penger, mer balanse. Det er det som gir oss motivasjon i hverdagen og gir oss noe å jobbe mot. Å la sjalusi komme inn å påvirke hva "mer" vi ønsker oss, flytter fokus fra å jobbe mot det, sakte men sikkert, til å ønske det NÅ! JEG VIL HA NÅ! Vi har alle vært og sett barnet som roper det til foreldrene sine!  

På søndag kom jeg hjem fra en hel helg i et utdrikningslag. Det var kjempe kjekt, det var også godt å komme hjem. Jeg var svært sliten men jeg måtte også jobbe med meg selv etter helgen. Jeg hadde nemlig flere grønne monstre på skuldrene mine. For mens man kan være kjempe fornøyd med hvor man er i livet, når man ser jevnaldrende som allerede er der man håper å være om noen år, er det vanskelig å holde motet oppe. 

På mange måter er jeg fornøyd med å være singel. Jeg liker ikke prosessen med å bli kjent med noen ny og så stole på han. Hadde jeg kunne bare hoppet over hele den greie og bare hatt en mann ved siden av meg som jeg er tiltrukket til og som jeg stolte på OG kjenner, så hadde jeg hatt det fint. Det å være to gjør de neste tingene jeg er misunnelig på, litt lettere. Over halvparten av damene der var enten gravid eller hadde babyene sine med seg (de var under 1 år gamle). De aller fleste ventet nr to eller tre, som jeg syns er ganske skummet, vi er altså så gamle! Og så til det som jeg faktisk ser for meg at jeg kan oppnå i fremtiden: De vi var hos hadde nettopp flyttet inn i et HELT nytt hus. De flyttet faktisk inn to uker før de inviterte huset fullt. Fliser på badet, med regndusjhodet. Flere terrasser, tre etasjer, mange soverom, vaskerom innenfor kjøkkenet, stue som rommet et bord med plass til minst 12 stk. Huset var nydelig og praktisk. Ikke sånn med bare vindu der du ikke kunne ha noen hyller eller slikt på veggen, men skikkelig praktisk. Lysene i trappen hadde bevegelsesensorer på seg og badene justerte temperatur og lufting automatisk basert på fuktighet i lufta. Kjøkkenet var fresh og praktisk. Eneste jeg manglet var å kunne spenne båsskuffen slik at den åpnet seg automatisk. Fortsetter jeg alene slik jeg er nå, vil jeg mest sannsynligvis aldri kunne kunne kjøpe meg et slik hus, som virkelig deprimerte meg. 

Det var altså flere grunner til å kjenne at motet forsvant litt når jeg kom hjem til min svært rotete leilighet, med tomt kjøleskap, full fryser (hvor alt selvfølgelig var dypfryst = tar tid å tine = en god stund til jeg kan spise det), og ingenting søtt å trøste seg med.

Jeg, med tanke på hva jeg var misunnelig på, var egentlig ganske heldig. Det ikke går ann å få tak i verken en mann, en baby eller et hus sånn med en gang, derfor risikerte jeg ikke min egen økonomi akkurat i dag eller denne uken. Men hadde det vært noe annet som representerte det livet jeg ønsker meg; noen klær, interiør, vesker, etc, ville jeg være i fare til å bare "måtte kjøpe det" for min egen lykke" og "fordi jeg fortjener det". Og det er her poenget mitt kommer inn: Når man ser noe andre har, som man selv ønsker så inderlig mye, må vi virkelig gå inn i oss selv og spør: 

  • Ønsker jeg tingen de har, eller representerer den tingen det livet jeg ønsker meg? 
  • Vet jeg hva de har gitt opp for å få tak i den tingen? Er jeg villig til å ofre det? 
  • Vet jeg hvor lenge de har jobbet for å få kjøpe den tingen, og vet jeg når de satte dette som et mål for seg selv?

Alle tre av disse spørsmålene er kjempe viktig å svare på. Det første spørsmålet er der for å sette spørsmål med ønsket vårt. De to neste er for å få en realitetssjekk. Fordi vi ofte ikke ser livene til andre, bare resultatet (med å se tingene deres), vet vi ikke hva de har gjort eller hvordan de har levd for å få til det vi ønsker oss. For mens de kanskje er både jevngamle eller til og med yngre, kan det godt hende vi ser resultatet av 10 år med hardt, motivert og målrettet arbeid, mens vi selv kanskje bare er på første året med denne drømmen. Er det rettferdig å sammenligne oss selv med noen som på mange måter ligger 9 år foran oss med det målrettede arbeidet?

Slik som dette huset paret vi var hos hadde. I samtale med kona, viste det seg at dette var hennes tredje hjem som hun eide. Hun hadde hatt to leiligheter tidligere. Det betyr at hun hadde råd til å kjøpe seg en leilighet mye tidligere enn jeg, som også betyr å eie en leilighet var et mål for henne lenge før jeg gjorde drømmen om til et mål. Hun og mannen hadde ikke bodd sammen før de giftet seg, som betyr han han mest sannsynlig OGSÅ hadde en leilighet. Salget av to leiligheter gir deg raskt råd til å kjøpe et slikt hus. 

Det tok noen dager før jeg klarte å komme til dette punktet. Det siste jeg gjorde, for å igjen kjenne ro inni meg selv var å gjøre følgende: 

  • Ramse opp alt jeg er takknemlig for.
  • Se på dataen på hvor jeg var og hvor jeg er nå.

Det å se hvor mye jeg har klart å gjøre, gi meg alltid en god følelse. For jeg er bare halvannet år inn i prosessen og det går dobbelt så raskt fremover enn om jeg hadde fulgt en 'vanlig' plan. Jeg må bare holde motet og motivasjonen oppe. 

Det er en bok jeg lenge har hørt om, men egentlig ikke har sett poenget med å lese/høre på. Den er av Rachel Cruze og heter "Love your life, not their: 7 money habits to live the life you want". I lys av mine nylige oppdagelser, tror jeg dette skal være den neste boka jeg leser/hører på.   

Jeg håper dere har en god dag og en god helg! Jeg skal til en venninne i morgen og se på Eurovision. Jeg har heldigvis mye drikke igjen etter utdrikningslaget (når bare tre stk drikker av de 12-14 stk som er på utdrikningslaget, går det ikke så mye drikke), så alt er klart til helgen. Kos dere!

#økonomi #mentalhelse #sjalu #misfornøyd #fornøyd #husfeber #Babyfeber

Jeg sluttet å drikke Cola, dette har jeg merket så langt

water bottle icon
Licensed from: Mark1987 / yayimages.com

For tre uker siden hadde jeg min første dag uten Cola på mange år. Jeg hadde økt mengden det siste året og drakk mellom 0,5 -1,5 liter brus om dagen. Ja, du kan nesten si at all væske jeg fikk i meg var brus. Nesten. 

Jeg hadde i flere år sagt til meg selv at dette var fryktelig usunt, fryktelig dyrt og det ville føre til mye problemer i fremtiden. Men jeg klarte ikke å overbevise meg selv. 

Så kom sukkeravgiften i 2018. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde fått med meg dette. Men plutselig var det svært vanskelig å finne Cola på tilbud. Her må jeg skyte inn at jeg har aldri likt lett-brusene. Jeg kan drikke iskald Cola Zero, men når den blir lunket kjenner jeg hvor falsk den er. For tre uker siden, når jeg bare hadde en halv flaske brus igjen hjemme, stoppet jeg innom butikken for å kjøpe mer. Det var jo massevis av tilbud! Prisen på vanlig Cola sto ingen plass, så jeg antok at det gjaldt denne også. Dere skjønner jo at det ikke stemmer. Nærmere kassen sto det en annen haug med vanlig Cola, denne med prisen på. Det var 50 kr dyrere! IKKE F***! Jeg kjøpte i stedet saft og juice, for å slippe å gå igjennom sukker-abstinenser og koffein-abstinenser samtidig. Når jeg kom hjem drakk jeg den siste av brusen, og så var det tomt. 

Slik har det gått frem til nå: 

Dag 1: Vondt i hodet. Hele dagen. Hjalp ikke med de hodepinetablettene jeg tok. Drakk mye saft og juice, begge to svært utvannet. Fristet veldig å drikke bare litt brus, for å hjelpe bare litt med hodepinen. Heldigvis var jeg bestemt på at jeg skulle slutte og det ville bare føre til at perioden med hodepinen varte lengre

Dag 2: Fortsatt litt vondt i hodet, men mye bedre

Dag 3: Synlig hvitere tenner, litt hodepine

Dag 4: Ingen hodepine, men går stadig å småspiser. Har lyst på sukker hele tiden.  

Dag 6: Magen min er blitt mindre. 

Dag 7: Innser at sukker fra andre ting har tatt seg opp. Drikker plutselig Kakao på jobb hver dag. Bestemmer meg for å kutte ned på sukkeret. Saften og juicen blir enda mer utblandet. 

Dag 10: Oppdager årsaken til at jeg ikke klarer å si nei til meg selv når det kommer til sjokolade, andre søtsaker og nye bøker. Teorien om at viljen er begrenset

Dag 12: Oppdager at Teorien om viljen er en Placebo. Fordi jeg har trodd på teorien, er den sann for meg.

Dag 14: Drømmer om at jeg drikker Cola, og våkner svett fordi jeg har ødelagt for meg selv. Heldigvis bare en drøm. 

Dag 15: Innser at jeg faktisk drikker opp til 2 liter vann, tynn saft og utvannet juice om dagen! Springer mye på do, men det får gå. 

Dag 17 og 18: Deltar på sykkelritt. Har bare med meg saft og kjenner at dette er alt for søtt. For første gang er det helt nydelig å drikke rent vann. 

Dag 18: Mensen kommer to dager sent, men denne gangen har jeg ikke fått kviser på forhånd. 

Dag 19: Det er fremdeles godt med vann med litt juice i. Saften blander jeg tynnere og tynnere, jeg får den ikke tynn nok.  

Dag 20: Kjenner jeg er tørst og har lyst på vann. Første gang på lenge jeg har hatt lyst på vann utenom når jeg har trent. Dette er også dagen jeg helt tilfeldig ikke drikker eller (først spiser) noe sukker. Jeg ble truffet av kraftig abstinens. Kvalme, hodepine, sulten, orker ikke mat, rastløs. Fordi jeg ikke skjønner at det er abstinens, spiser jeg noen skjeer sjokoladepulver og det går bort i løpet av 15 min.

Fysiske fordeler:

Det første jeg oppdaget var at tennene mine var blitt hvitere. Det var også deilig å ikke ha et belegg på de. Så forsvant magen min. Vel, den er der enda. Men siden i sommer har jeg ikke klart å trekke den inn, slik jeg alltid har gjort tidligere. Uansett hvor mye jeg strammet magemusklene, skjedde ingenting med magen. Plutselig virket musklene igjen!

Jeg vet ikke om minking av sukker og koffein har påvirket hvorvidt mensen kom to dager sent eller om jeg har stresset litt mer, men for første gang siden jeg fikk mensen, har jeg ikke fått flere vonde kviser i PMS perioden. Rettelse, jeg har fått to vonde bak ørene. Det var nytt. Men ingen i ansiktet som vanlig.

I løpet av de siste tre ukene har jeg også blitt bevist på flere ting som jeg jobber med. Jeg kutter fortsatt ned på sukker, med mer og mindre hell. Jeg har begynt å ta 20 knebøy hver gang jeg går på do (som er veldig greit siden jeg fryser sånn på kontoret) og jeg skal begynne å sykle vanlig sykkel til jobb mer, nå som sykkelen er fikset. 

Økonomiske fordeler:

Jeg vet enda ikke helt hvor mye jeg sparer på å ikke drikke Cola, bare at jeg sparer en god del. Jeg har kjøpt brus for lommepengene mine som gir mindre dårlig samvittighet når jeg ikke kan med sikkerhet si hvor mye penger jeg bruker Colaen. Jeg vil allikevel si at jeg lå rett rundt 170 kr i uka. Siden jeg ikke har kjøpt brus på tre uker, vil det si jeg har spart 510 kr så langt. Runder vi opp tror jeg at jeg kan si jeg sparer 700 kr i måneden. Det er ganske mye! 

Jeg gleder meg til å fortsette å spare penger og føle meg bedre fysisk. Forhåpentligvis vil jeg en dag kunne si "Jeg gikk igjennom butikken og var ikke oppmerksom på Colaen en gang!"

******************

Har du sluttet med noe du var avhengig av noen gang? La du merke til småting underveis som ga deg oppmuntring? Og hvis du, som meg, holder på å slutter med en vane: Lykke til!

#økonomi #helse #trening #sukker #cola #avhengig #vane #hud #kviser #urenhud  #vann #saft #juice 

Du er den personen som kan skade deg mest


Licensed from: KateDerr / yayimages.com

Har du noen gang tenkt over det? At den personen som kan ødelegge mest for deg selv, er deg selv?

Liten kommentar: Ja, noen av oss har omstendigheter og historier om ting som er påført de. Noen av disse historiene er helt grusomme, som smerter hjerte mitt når jeg tenker på de. Jeg skal ikke late som om jeg er psykolog eller spesialist på noen slags måte. De finnes på andre steder enn blogg.no og sliter du med tyngre byrder enn du klarer å bære, be om hjelp. Du fortjener hjelp. Snakk med fastlegen din. Bytt fastlege om han eller hun ikke kan eller vil hjelpe!

Tilbake til innlegget: For de fleste av oss må vi innse at vi kan ikke legge skylden for kredittkortgjelden, rotet, jobben, eller livets problemer på andre enn oss selv. Greit, ingen er en øy, uavhengig av andre MEN; hva hjelper det å skylde på andre, når det er vi som må fikse våre egne problemer? Når alt kommer til alt, så er rotet jeg sitter rundt nå (ja, det er blitt rotete igjen, helt "magisk") ikke fordi jeg er oppvokst i et hjem hvor vi ikke hadde strenge rydderegler, men fordi jeg har latt ting ligge etter jeg fant det frem. Det hjelper ikke at jeg er vokst opp i et hjem uten strenger rydderegler men det er ikke mine foreldre eller søsken sitt rot som ligger her. Det er mitt. 

Det oppmuntrende (og litt deprimerende) er at hvis problemet er laget av meg, så ligger løsningen hos meg også. Jeg slapp å vente på noen andre for å slutte med Colaen men jeg var nødt til å slutte med colaen. Jeg var nødt til å si nei til meg selv! (Finnes det noen det er vanskeligere å si nei til?) Vi må se oss selv i speilet og overbevise oss selv om at vi kan gjøre det.

Jeg liker uttrykket Dave Ramsey sier her "If I could control the guy in the mirror, I could be skinny AND rich!" 

Løsningen for oss alle, er å finne og ta de grepene man trenger for å beskytte seg selv mot seg selv. Jeg budsjetterer for å beskytte meg selv mot min egen tendens til overforbruk. Jeg har enda ikke funnet metoden helt for å rydde. Jeg klarte det i en måned, så falt jeg av lasset. Det forteller meg at så lenge jeg har det ryddig, klarer jeg å opprettholde det. Blir det rotete, er jeg som en ballong som har mistet luften: Slapp og løs i huden, med lite flyte-evne og lite dabb! Jeg må derfor finne de grepene og stegene som får meg igang igjen.

Så min oppgave for deg fremover er at du identifiserer de områdene du kanskje sliter litt med. Begynn kanskje ikke med det vanskeligste, vi vil jo ikke gjøre oss selv motløs. La oss lære litt om oss selv. Hvordan reagerer vi på endringer? Hvordan jobber vi best? La oss jobbe oss opp mot det vanskeligste.

Når du har funnet det området du ønsker å jobbe med, gjør litt research. Det finnes ufattelig mange metoder og steg der ut og fordi vi alle er forskjellige, vil noe passe bedre for meg, mens noe annet passer bedre for deg. Les om ulike måter folk har tatt kontroll på problemet og prøv de som inspirerer deg. Funker noe i den valgte metoden men ikke resten, behold det som funket og prøv en ny metode.

Nå er jeg nysgjerrig! Hva ønsker du å jobbe med?

#økonomi #endring #personlig #trening #rydde #rydding #rot #utvikling #problem #oppmuntre #selvkontroll #selvinnsikt #innsikt   

Er viljestyrke en begrenset ressurs? Eller er troen skadene


Har dere hørt at viljestyrke er en begrenset ressurs? Det vil si, hvis du har brukt mye selvkontroll i løpet av dagen, vil det da være vanskelige å si nei til deg selv på kvelden? Det har jeg, selv om det ikke er noe jeg tenker mye om til daglig. Det har allikevel vært en sannhet for meg. Derfor har jeg stått opp før kl 5 hver hverdag i snart to år. Nå kan det viser seg dette er en selvforfyllende profeti, og det faktisk har vært til hinder for meg selv. (Og kanskje deg?)

For 13 dager siden sluttet jeg å drikke Cola. Dette var en avhengighet, av koffein, av sukker og av vanen. Jeg gikk igjennom abstinenser for koffeinen de tre første dagene, og sukkeret har jeg redusert med å drikke svært utblandet saft og juice. Men det jeg sliter mest med, er egentlig vanen med å kjøpe cola, å bare gå forbi det området i butikken, for jeg pleide hele tiden å kjøpe noe og hele tiden passe på at jeg hadde noe tilgjengelig. For hver gang jeg nærmet meg tom i huset, så måtte jeg ut å handle mer. Hver gang jeg var på butikken, ville jeg regne på hvor mye Cola jeg hadde liggende hjemme, og var det en flaske igjen, ville jeg kjøpe mer. Jeg var alltid bevist på hvor mye Cola jeg hadde hjemme. 

Så kommer vi til lørdagen, 10 dager etter jeg sluttet. Jeg var på vei hjem fra en bursdag, og jeg var småirritert på meg selv. Den dagen hadde jeg nemlig kjøpt to bøker på Amazon, og noe jeg også hadde gjort tidligere den uken. To bøker, begge dagene. Fire bøker på en uke har ikke vært normen for meg på tre år! Hvorfor klarte jeg ikke å stoppe meg selv fra å kjøpe disse bøkene? Så kom jeg på at viljestyrken var begrenset. Jeg kom på at disse to dagene var de to dagene jeg var på butikken og det var de to dagene jeg gikk forbi brusen å IKKE kjøpte noe. SELVFØLGELIG! Lettet lo jeg til for meg selv, og tenkte "Dette blir et bra innlegg". Men sannheten er at det er et litt ubehagelig innlegg. 

Teorien om viljekraft er som følger: Med å bruke mye viljekraft tidlig på dagen, har du mindre viljekraft senere. Det er gjort flere undersøkelser der folk fikk beskjed om å kontrollere seg selv på ulike måter: ikke spise kakene som sto på bordet, ikke reagere på en film de ser, bare trykke på en knapp når visse ordkombinasjoner kommer opp på skjermen. Så har de fått en 'umulig' oppgave etterpå og forskerne ser på hvor lang tid det tar før en gir opp. De som har måttet utøve viljekraft på forhånd, gir opp raskere. Det de oppdager nå er at de har problemer med å gjenskape resultatet og en som har gått igjennom tidligere forsøk, sier at det er viktige data som er utelatt for å kunne dra konklusjonen de har dratt. Det har kommet alternativer forklaringer på resultatene, blant annet at sukker er med på å styrke viljekraften, fordi den gir hjernen energi. Det er bare det at det tar lengre tid for sukkeret å bli tilgjengelig for hjernen, for at det skal kunne gi hjernen en boost! 

Det som ble foreslått i artikkelen jeg leste, er heller at placebo-effekten spiller inn. Nemlig, for de menneskene som tror at viljestyrke er noe man har et begrenset mengde av hver dag, så har de begrenset villjestyrke. MEN for de menneskene som ikke tror på begrensningen, har den heller ikke. Og stemmer dette, er det min tro på at dette stemmer som har skadet meg selv. Jeg har brukt det som en unnskyldning til å bruke pengene, jeg har tillatt unnskyldningen, fordi jeg har vært flink tidligere på dagen. La du merke til at jeg ble lettet over forklaringen jeg kom på, lørdagskveld? 

Nå som jeg har fått tenkt meg om, så var jeg jo faktisk på butikken på tirsdag i forrige uke og gikk forbi brusen da også. Jeg kjøpte ingen bøker på Amazon den kvelden. Den ene boka jeg kjøpte på lørdag var en forhåndsbestilling som ble levert i går. Jeg begynte å lese den, og klarte ikke legge den fra meg før den var ferdig rundt midnatt. Jeg var ikke på butikken i går. Alt i alt, holdt jeg på å godta en forklaring og unnskyldning som, om jeg fortsetter, kan ødelegge en hver stor endring jeg ønsker å gjøre i livet mitt. Jeg glemte de faktaene som motbeviste forklaringen, og fant unnskyldningen jeg trengte. Andre ting jeg har gjort mer av siden jeg sluttet med cola: Jeg har drukket mye mer Kakao på jobb. Før drakk jeg ingenting, plutselig drakk jeg flere kopper om dagen. Jeg har også spist mer godteri. Suget etter søt og salt saker har vært 'sterkere'. Jeg har i hvert fall gitt etter oftere.

På den positive siden laget jeg ikke kakao på jobb i går, jeg kjente et lite ønske, men benyttet tiden til å rydde ut og inn i oppvaskmaskinen i stedet for. Jeg håper det betyr at med å være bevist om at viljekraften ikke er brukt opp, vil gjør det lettere for deg og meg, si nei til oss selv i fremtiden. 

Kommer dette til å endre vanen jeg har med å stå opp mellom 0430-05 hver morgen for å jobbe med bloggen? Nei, jeg liker rutinen og vil ha problemer med å å etablere den på kvelden. Det er kvelder jeg ikke er hjemme før kl 22 og som et morgenmenneske hender det jeg sovner på sofaen kl 20. Jeg vil ha muligheten til å legge meg om jeg skulle ønske det, uten at bloggen tar skade. For mens viljestyrken kanskje ikke svekkes, så vil en vanen med å utsette arbeid med bloggen på kvelden (og heller legge meg), raskt bli en risiko. 

Har du vært under oppfatningen av at viljekraften din ble svekket i løpet av dagen? Har det påvirket målene dine, om det er å trene mer, leve sunnere, bruke mindre penger eller annet? Del gjerne din historie nedenfor!

Dersom du ønsker å lese den ene artikkelen som jeg syns var mest hjelpsom, kan du finne den her. Du kan finne flere med å Google "Limited willpower" eller "willpower Limited Resource"

#psykologi #viljekraft #begrenset #mål #endring #vaner #unnskyldning #hinder #økonomi #helse #trening

Ting 2: Ha en visjon for endringen av vaner

Dream Big Means Daydreamer Imagination And Wish
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


I for igårs skrev jeg et innlegg om hvordan du holder motivasjonen og hvordan du gjør store endringer i livet ditt. Det var to ting i det innlegget jeg ønsker å gå litt nærmere inn på. I går skrev jeg om å være helt ærlig med deg selv om hvilket problem du har, og i dag skal jeg gi det noen tips om å ha en visjon for endringen. 

Tips 1: Du har en visjon av deg selv med en endring, nå tro at du kan gjøre det! 

Dette er om ikke det vanskeligste, men i hvert fall blant de vanskeligste tingene du kan gjøre. Vi har alle ting som vi ønsker vi kunne endre med oss selv: Slutte å drikke så mye brus, redusere sukker, begynne å trene, ta kontroll over økonomien, kjøpe leilighet, klare å ha en ryddig leilighet.... Ja, jeg prøvde å holde det generelt slik at alle kan kjenne seg igjen, men hele denne listen er ting jeg har drømt om. Kanskje du også? Alt dette er ting jeg lot være å prøve på, fordi jeg ikke trodde jeg ville klare det. Helt til jeg fikk en visjon og tro at jeg skulle klare det, og da endret jeg vaner nesten på dagen. 

Som jeg nevnte i tirsdagens innlegg, var kontroll av økonomien et resultat av en personlig krise, hvor jeg i fem måneder jobbet 50% og hadde 10.000 kr mindre hver måned å jobbe med. Å få midler til å kunne kjøpe leilighet kom snikende innpå meg, som et resultat av å ha kontroll på økonomien. Jeg innså plutselig, at skulle jeg IKKE miste jobben igjen, ville jeg ha en ganske god egenkapital sum. 

Prøv dette: Når du lager en visjon av deg selv med endringen, Lag en listen over årsakene til at du IKKE kan klare dette. La oss bruke min "helt umulig" ting: Å kutte ut sukker. 1. Sukker er over alt, (men spesielt i saften, juicen og sjokoladen jeg nå spiser og drikker mer av, er synder for meg). 2. Det hender jeg pleier å nesten sovne på jobb, da tar jeg meg noe sukkerholdig og våkner til. 3. Jeg må alltid passe på hva jeg spiser, siden sukker er så vanedannende og er i all mat. 4. Det er fristelser over alt. 5. Når jeg er på besøk hos folk, er det sukker i det de serverer. Det gjør dem ukomfortabel og stresset om jeg takker nei. 6. Jeg har jo akkurat kjøpt en ny juice og har en del saft igjen. Jeg må jo drikke det opp. 

Når du lager en slik liste, går unnskyldningene fra å være en følelse til å bli noe du er bevist på. Du går fra å føle at dette er umulig, til å se og ta hensyn til de tingene som er et reelt problem. Det er et reelt problem at jeg etter lunsj, blir dask og nesten sovner på pulten. I stedet for å fortsette å jobbe, kan jeg gå ut en tur. Jeg jobber i havgapet, med bare sjø og noen holmer mellom meg og Shetland, så luften er bestandig frisk. Begynn med en og en unnskyldning, dersom du ikke klarer flere av gangen. Er det så ille å jobbe mot den ene unnskyldningen?

Tips 2: Lag en liste over hva må være sant for at du skal klare å oppnå denne drømmen/visjonen?

Denne vil vise hvile steg du må ta for å jobbe mot en drøm eller visjon. Det er sant, drømmer endres, men jeg finner at det egentlig bare er detaljene. For eksempel drømte jeg om å ha et småbruk for noen år siden. Så oppdaget jeg at jeg ikke liker å ha de daglige 'gjøremålene' med grønnsakshagen jeg satte opp krevde. Jeg innså at et småbruk ville ha disse daglige gjøremålene bare i større omfang og innså at jeg ville ikke trives. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker å ha en større leilighet/eller hus på et eller annet tidspunkt. Så selv om jeg hadde begynt å spare til å kjøpe et småbruk, ville pengene like godt kunne kjøpe et hus som et småbruk. 

Så se for deg drømmen/visjonen og se hva som må være sant for at du skal kunne oppnå dette. Der har du plutselig stegene som skal til for at du skal kunne oppnå den store visjonen. La oss si at du ønsker å komme i form: Ja da må du trene. Hva skal til for at du skal begynne å trene? Kanskje du må finne den treningsformen du liker å drive med? Kanskje du trenger joggesko, og du har ikke penger akkurat nå. Hva kan du gjøre mens du sparer pengene? Hva skal til for at du kan spare opp pengene fortere? Kanskje med å slutte å snuse akkurat nå, gjør at du raskere kan spare opp de pengene? (Det var den ene dråpen i demningen for colaen). Så mens du bruker Youtube videoer og trener på stua, for å spare penger til nye joggesko, kan du fortsette å stille nye spørsmål om hva som må være sant for at du skal klare noe. Hva må være sant for at du skal klare å spare til nye joggesko? Bruke mindre, jobbe mer, minke på kravet til prisen på skoene? Slik får du flere og flere steg du kan ta, og du har visjonen om hva du kan oppnå med å ta det lille steget.

Jeg drømmer om å betale ned gjeld og kjøpe en større bolig, med flere rom. Å slutte å drikke cola er et lite steg i den drømmen. De første fire dagene måtte jeg stille meg selv disse to spørsmålene: Er det å bryte og kjøpe en cola verdt det å ikke oppnå å kjøpe meg en større bolig? Nei. (Og ja, jeg vet det er småpenger, men 150 kr uka er 600 kr i måneden. Og med å ha de 600 kr tilgjengelig når det oppstår noe uforutsett, et bedre enn å ikke ha de. Dessuten er det bare en av dråpene som vil briste demningen). Jeg måtte også stille meg spørsmålet: Er det å få bort hodepinen nå, verdt å ha hodepine i morgen og kanskje i over i morgen også? -- Nei, det er ikke det.

Tips 3 Vær ærlig om visjonen

usk at du må ha en balanse på visjonen/drømmen. Å ha en enkel visjon som "jeg vil sykle til jobben i morgen" er ikke særlig langsiktig eller motiverende, og å ha en umulig visjon er ikke motiverende i det hele tatt. Drøm ikke om å lære deg å fly, det er umulig og du vil mest sannsynlig skade deg selv og andre i forsøkene dine. Du må ha nesten umulige drømmer: flytte til en øde øy i varme strøk og bare leve livet, er ikke farlig, så lenge det ikke går på helsen løs. Og skulle du oppdage underveis at dette ikke var drømmen, så har du ikke tapt så mye (med mindre du allerede har kjøpt øya). 

******************************************

Har du noen gang gjort noe lignende når du skulle endre vaner? Kommenter gjerne nedenfor, og si gjerne raskt hvilke unnskyldninger du har/har hatt som har hindret deg fra å endre vaner. 

Dersom du vil lese det første innlegget i denne serien kan du trykke på bildet nedenfor: 

couple crisisAggressive businesswoman

 

 

^Licensed from: peus / yayimages.com |  Licensed from: Sergey Nivens / yayimages.com -->

 



 

#vaner #endring #tips #økonomi #trening #helse #bolig #brus #sukker #vane

To viktige ting for den som ønsker å gjøre endringer. I dag: vær ærlig med deg selv

Aggressive businesswoman
Licensed from: Sergey Nivens / yayimages.com

I går skrev jeg et innlegg om hvordan du kan holde motivasjonen gående for en endring, dette innlegget var for de av dere som ønsker å gjøre endringer i  vanene dere har, om det er økonomiske vaner, treningsvaner, matvaner, helsevaner generelt. Oppsummert er det lettest for de som har opplevd et sjokk som endrer hvem de er og hvordan de føler om seg selv og sin situasjon. Morfaren min sluttet å røyke på dagen når han hadde slaget sitt, Jeg opplevde økonomisk utrygghet med å måtte jobbe 50 % i 5 måneder. Det var allikevel to ting jeg seilet litt over: Å være ærlig om problemet og ha en sterk visjon om hvorfor du ønsker dette. Visjonen og hvorforen tar jeg i morgen, i dag vil jeg skrive om å være ærlig med problemet. Dette innlegget har godgjort seg litt i hodet mitt de siste dagene, jeg har fått inspirasjon i fra Sparebloggens innlegg hvor hun sammenligner misbruk av ens økonomi og rusmisbruk og Kjersti Gullis innlegg om selvhjelpsbøker. I tillegg hadde Røde Kors Hjelpekorps et møte nå i går hvor vi gikk igjennom førstehjelp ved rus, et tema vi tar opp hver vår før konsertsesongen og festivalene begynner. 

Å være ærlig med deg selv er så mye større enn det jeg tidligere har trodd. Fordi jeg har lenge vært ærlig med meg selv og vist at jeg hadde et problem med mengden Cola jeg drakk. Det hjalp ikke bare å innse at jeg hadde et problem. Det er bare det ene steget og det ene tingen man må være ærlig om. Jeg har laget en liste:

  • Hva er det overflatiske problemet? 
  • Hvilke problem skjuler seg under?
  • Hvorfor har du ikke endret vanen allerede? 
  • Hva må være sant for at du skal kunne endre vanen? Altså, hva venter du på?
  • Hva er visjonen din for endring av vanen?

Man må være ærlig om hva problemet er, og da mener jeg helt ærlig, helt i grunnen. Man kan være oppmerksom på feil problem for eksempel. I går, når vi hadde om rusmidler, fortalte sykepleieren som underviste oss dette: Hun har bakgrunn fra en frivillig organisasjon i Oslo, hvor de var på gata å hjalp rusmisbrukere. De traumene mange av rusmisbrukerene har (her hang stemmen og hun ble tydelig rørt), vil overvelde de fleste. Så mens det synlige problemet er at rusmisbrukeren ruser seg, er det egentlig problemet den og de traumene de forsøker å glemme. En med spiseforstyrrelser har et problem med mat, men det er årsaken bak som er problemet man må håndtere. Bruker du for mye penger, må du finne hvorfor du gjør det, er du overvektig, hvorfor spiser du for mye og trener for lite? (Dette spørsmålet stiller jeg meg selv nå). Men siden jeg nå jobber med Colaforbruket mitt, demonstrerer jeg hva jeg mener nedenfor.

Jeg har vist at jeg har hatt et problem med å drikke for mye Cola siden jeg var 13 år. Jeg har alltid vist det, men det førte ikke til endring. Jeg måtte grave dypere for det var flere problemer under. Det andre problemet jeg møtte var at jeg ikke trodde at jeg skulle klare å slutte. Hvorfor prøve når jeg vet at jeg ikke klarer det? Det er et ganske stort problem, men jeg måtte grave videre: Hvorfor var det enkelt for meg å endre de økonomiske vanene mine, men ikke Colavanen? Det var da jeg innså at jeg ikke hadde en stor nok hvorfor til å slutte. Hva sluttet jeg til? Hva ville det å slutte egentlig gi meg? Egen helse var ikke nok, egen lommebok nærmet seg. Akkurat dette kommer jeg tilbake til i morgen. 

Jeg vil også at du stiller deg spørsmålene; hvorfor har du ikke endret vanen allerede, og hva må være sant for at du skal kunne endre den? Disse henger sammen, som du ser eller vil se. Jeg utsatte å endre vanen min med brus, fordi det ikke var 'den rette tiden'. Det nærmet seg en helligdag, og siden jeg ikke drikker mye alkohol, måtte jeg jo få ha noe godt til maten. Jeg hadde nettopp kjøpt inn ganske mye brus, og jeg måtte jo drikke den opp, hvis ikke sløste jeg med pengene. Og ops! Der hadde jeg kjøpt nytt når det nærmet seg slutten. Eller så var det så mye som skjedde i livet mitt, og det å bruke energi på å endre vaner, var mer enn jeg klarte å håndtere akkurat da. Jeg måtte vente til jeg var på et bedre sted i livet mitt. Med å bevisstgjøre hva som må være sant for at du skal kunne ..... vil du ofte finne et hull i logikken, og innse hvordan unnskyldningen ikke er noe som gjelder akkurat nå, men vil gjelde for alltid. Så bryt den nå, ikke om to år! 

Det er ikke lett å endre vaner. Er det ikke 30 dager de sier, før det begynner å komme på plass? Å budsjettere anbefaler jeg i hvert fall 90 dager, for å få kontroll på budsjettet også. Jeg har mange dager foran meg, men i dag feirer jeg at jeg er på dag 7. Og hva har jeg spart? Fremdeles 150 kr. :-)

Hvilke vaner har du jobbet med å endre? 

#økonomi #helse #trene #vaner #personlig #endring #personligendring #ærlig #ærlighet #motivasjon #oppnåutfordring #utfordring

Sparekollektivet: Initiate battle mode!

Laget av Kristin, forfatteren bak bloggen Sparing.blogg.no

De av oss som leser på spare og økonomiblogger, kan umulig unngå å lese Sparing-bloggen til Kristin, det er bare så mange praktiske og gjennomførbare ideer der. I tillegg har hun startet Sparekollektivet på Facebook, der hun kommer med flere gode tips, og hele gjengen kan muntre hverandre opp. 

For en uke siden hadde hun et tips som jeg syns var litt kult, men slo det raskt fra meg (det ble vanskelig). MEN nå har jeg funnet en sterkere og kraftigere HVORFOR, og jeg gjør meg i hvert fall klar til å begynne. Tipset var følgende:

Laget av Kristin, Bildet er linket til FB siden

 

Så nå håper jeg noen vil konkurrere med meg! Jeg er ikke mye på snapchat, men det jeg har det. Brukernavnet mitt er Ingrid G. D (uten punktum etter D-en) Hvis jeg ikke finner noen, blir det delt delvis her og delvis på Sparekollektivets side. 

Hva er min utfordring? 

I går lot jeg være å kjøpe nye flasker av denne, så vanen jeg har med å drikke 0,5-1 liter brus om dagen (!) stopper brått. Fordi koffein, sukker og vanen blir vanskelig å ta samtidig, har jeg i stedet for å bruke 150 kr på å kjøpe en 6-pakning med 1,5 liter cola, brukt 50 kr på å kjøpe en flaske solbærsirup og 1 liter eplejuice. Eplejuicen syns jeg er godt å blande ut i vann, akkurat som saften, så begge to varer en god stund. Sparemulighet i en måned er da, med god avrunding, ca 500 kr i måneden.

Som jeg skriver, er det to ting jeg må overvinne først og fremst: Koffein og vanen. Det er her denne battlen kommer inn. Viste dere av vaner også er avhengende? Det er mye jeg gjør bare fordi jeg er vandt til å gjøre det. Det har hendt jeg ikke kjente behov for å drikke brus, men gjorde det fordi jeg var vandt til det. På restauranter er gode eksempel på det. Jeg har også hørt røykere si at de ikke nødvendigvis kjenner suget når de går ut for å røyke, men de røyker alltid etter lunsj, så da går de ned for å røyke. Så i dag, og på kort sikt, er avhengigheten av koffein være det vanskelige å slå men det er vanen, som vil være den langvarige kampen. 

Tar du opp utfordringen? 

(Beklager, innlegget skal publiserer automatisk kl 7 hver dag, men når jeg kom på jobb i dag var det fremdeles ikke publisert. Derfor er det nesten en time sent)

#økonomi #spare #penger #vaner #cokaholiker #utfordring #battlemode #sparekollektivet #spareteknikker 

Grådighet: Ikke vær som apekatten som ble fanget av sin egen grådighet.

Fortellingen om metoden for hvordan apekatter har blitt fanget, uten risiko og uten skade på dyret, kommer fra Eric Butterworth. Jeg gjenforteller den i mine egne ord, ikke som en metode men som et eventyr. 

Det var en gang en apekatt som var ute å leter etter mat en dag. Han kjenner en god lukt og snuser seg frem til en beholder hvor favorittnøttene hans er oppi! Han forsøker bevege på beholderen, men klarer ikke å rikke på den. Han kunne ikke ta beholderen med seg og han kunne ikke snu den opp ned for å riste nøttene ut. Det var en åpning i flasken, og der nede kunne apen se de søte og gode nøttene. Han forsøkte å stikke hånda nedi, og vet du? Åpningen var akkurat stor nok til å få hånda ned! Han strakk hånda så langt han kunne og nådde nøttene akkurat!  Hurra! Apekattens hjerte hoppet av glede, han kjente godlukten og viste han snart skulle få spise som en konge! Men, hva var dette? Han klarte ikke dra til seg hånda igjen! Hånda satt fast! Det var ikke mulighet til å dra ut hånda som holdt nøtten. Hva var det som skjedde? Svaret er ganske enkelt, når hånda er en knyttneve for å kunne holde nøtten, var åpningen for liten til å få ut nøtten! Dagen går, og apekatten klarer på ingen måte å få hånda ut mens den holder nøtten og å slippe den er uaktuelt. På slutten av dagen kom jegeren og apekatten, fremdeles uvillig til å slippe nøtten, ble fanget pga sin egen grådighet. 

Hvis du som jeg, sitter med et lite smil om munnen, er det nok pga en kombinasjon av to ting. Det ene litt å riste på hodet over de grådige apenes dumhet og den andre er fordi vi kjenner oss igjen med vår egen grådighet. Vi har (forhåpentligvis) alle hatt en aha opplevelse om hvordan vi selv av og til er fanget i materialismens grep. Vi bare VIL ha den tingen og når vi får den, når vi ofrer for å få tak i den tingen, innser vi at det egentlig var den neste tingen vi ville ha. Eller så lever vi kanskje i en rotesti, fordi vi ikke klarer å kvitte oss med ting som vi bare ser på når vi bestemmer at "denne er for viktig for meg, jeg kan ikke kaste den".  

Vi kan være fanget av jobben, av lønnen vi tjener, for å skaffe oss det nye og det beste, eller bare for å klare de daglige regningene. 

Hvorfor forteller jeg historien om den grådige apen, jeg som skriver en økonomiblogg, som deler min gjeld og netto rapport månedlig, som lever med budsjetter og tenker konstant på hvordan jeg best kan ta vare og øke min egen rikdom? Jeg gjør det fordi bevissthet er avgjørende for å unngå faren. Hadde vi kunne forteller apekatten, slik han forsto det, at det ikke fantes noen måte for han å få tak i nøttene, han måtte fortsette å lete videre, ville han kanskje ikke blitt fanget. Vi kunne vært Synnøve Skarbø i Norske Rotehjem, som gjør folk bevist på skaden med å ha for mye ting rundt seg. Vi kunne vært en sykepleier eller lege, som forteller en person de må slutte å røyke/spise sukker/overspise, for sin egen helse. Vi kan være Hallgeir Kvadsheim som advarer mot overforbruk for våre fremtidige selv.

Advarslene er rundt oss, så la oss ikke være en fanget ape. 

#økonomi #rot #materialisme #helse #penger #fortelling #metafor #lønn 

Personlig økonomi er IKKE matematikk

Det er viktig å påpeke dette. Personlig Økonomi er ikke Matematikk. Jeg hører av og til forslaget om å ha personlig økonomi som en del av matematikken på skolen, eller at de som føler at matematikk er som en tørr deigbit de har tygget for lenge og bare ligger i munnen, umulig å svelge, har en formening om at personlig økonomi ikke er noe de kan håndtere. 

Dette er helt feil. Personlig økonomi er like mye matematikk som historie er matematikk. Men jeg skjønner forvirringen, det er tall og de som ønsker det, kan bruke matematikk til å finne motivasjon (som jeg gjør), eller enda mer håpløst: Forsøke å regne ut svaret til en historieoppgave. 

Personlig økonomi er IKKE matematikk; det er adferd. Hadde det vært matematikk, hadde vi aldri vært fristet til å kjøpe noe klær, sminke, snacks, snus, ferie eller annet unødvendig, når vi er blakk. Hadde personlig økonomi vært matte, hadde vi aldri vært blakk. Hadde det vært matematikk, hadde ingen tatt opp kreditlån eller noen andre type lån (bortsett fra studielån og boliglån). Hadde personlig økonomi vært matematikk, hadde ingen vært noe som helst urolig for å investere penger. Hadde personlig økonomi vært matematikk, hadde mennesket vært et logisk vesen 100 % av tiden. 

Den eneste matematikken som er involvert i personlig økonomi er pluss og minus, alt annet er bonus for de som er interessert. For man må ikke kunne regne ut hvor mye 25 % rente av et lån utgjør, for å vite at dette er en høy rente og unngå det lånet. Man trenger ikke være interessert i matematikk, for å vite at 1016% rente er EKSTREM rente, og ALDRI rør et slik lån. Det er ikke behov for matematikk utover pluss og minus i personlig økonomi, for å få kontroll på den. For du skal ikke kontrollere matten, du skal kontrollere deg selv. 

Jeg bruker gjerne matematikk når jeg leker med fremtidsplanene mine for nedbetaling av lån. Men hadde jeg brukt matematikk for å bestemme, ville foreldrene mine fått pengene jeg skylder de sist, etter boliglån og studielån. Der har jeg ikke renter men det er jeg ikke interessert i. Jeg kan leke meg med å se hvor mye noen ekstra kroner utgjør for å minke det beløpet jeg har lånt, både renter og avdrag eller jeg kan forsøke og bare se det. Det er ikke nødvendig å vite hvor mye lånene går ned med å betale ekstra, vi må bare vite at det gjør det. 

Ønsker du ikke å hele tiden regne ut ting selv, når du sette opp et budsjett anbefaler jeg et gratis budsjettprogram som finnes på internett: Everydollar. Du kan til og med la Everydollar regne sammen beløpene for deg! Skriv ut kontoutskriften for forrige måned, lag en konto hos Everydollar, og gå på den måneden du har skrevet ut forbruket ditt. Legg inn de reelle tallene dine, sett de i rett kontopost og se resultatet. Dette kopierer du over til denne måneden, og gjør de justeringene du måtte ha behov for. Husk, det tar ca tre måneder å komme inn i et budsjett og klare å sette det cirka korrekt. Så ikke mist motivasjonen, bare fordi tallene ikke stemmer i begynnelsen. Det kommer!

Trykk her for å komme til everydollar.com 
Trykk her for å lese om hvordan du lager din egen konto på Everydollar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#økonomi #penger #personligøkonomi #budsjett #matematikk #adferd #atferd #kontroll #logisk #personligøkonomierikke #lån #gjeld #investere

YOLO vs. I morgen, neste år og pensjonsalder

Woman Hand Writing YOLO (You Only Live Once) with a marker over questionmark on blue
Licensed from: magann / yayimages.com                             Licensed from: netsay.net / yayimages.com

Prioriterer vi rett, vi som velger å leve på et stramt budsjett, som ofrer for fremtiden og drømmer om økonomisk frihet, når vi ikke vet om vi lever for å oppleve det? 

Dette var diskusjonen jeg hadde med en kollega, en utrolig interessant, opplysende og inspirerende diskusjon. Det begynte med kredittkort, gikk innom skatt, men avsluttet med hvordan han er urolig fordi jeg ikke levde nok for nå. Vi vet tross alt ikke hvor lenge vi har å leve, han ville oppleve ting nå. 

Og jeg skjønner det, men samtidig ikke. For selv om jeg fokuserer 100 ganger mer på fremtiden nå, enn jeg gjorde bare for noen år siden, så lever jeg MER nå enn jeg gjorde da. Er det andre som også har den følelsen? Nå som dere har mål for fremtiden, kjennes dagen i dag mer viktig fordi du kan benytte den til å jobbe for målet ditt i fremtiden? 

Jeg har tygd på samtalen vi hadde i nesten en uke nå, og jeg har konkludert med følgende. Skulle jeg dø ung, så er jeg enda fornøyd, selv om jeg ikke har sett alle stedene jeg har ønsket, selv om jeg ikke har gjort alt jeg ønsket å gjøre, selv om jeg ikke da får treffe alle de flotte menneskene jeg har muligheten til å treffe i fremtiden. Og det overraskende, eller kanskje ikke, er at min følelse av å være tilfreds IKKE stammer fra hva jeg har opplevd, reist og sett i livet men hvordan jeg påvirker mine omgivelser på en positiv måte. Jeg er med på å gjøre omgivelsene mine bedre. Jeg inspirerer andre. Folk blir beroliget når jeg går med min Røde Kors uniform. Jeg har lesere på bloggen her som lar seg inspirere når jeg skriver om å ha kontroll på økonomien og om å følge drømmene sine. Familie og venner er glad hver gang de ser meg, fordi de er glad i meg, fordi min glede gjør de glad. Uansett hvor mange ting jeg kjøper, uansett hvor mange steder jeg reiser til, så vil ikke det påvirke de tingene som er virkelig viktig for meg: Meningen med mitt liv er å betyr noe for fellesskapet og samfunnet rundt meg. Det er mange måter jeg ønsker å fortsette å gjøre fellesskapet bedre, men skulle noe skje, så lever jeg det livet jeg skal leve.  

For meg betyr det, i det store og hele, ikke så mye at jeg ofrer ting nå, lever og drømmer så mye om og for fremtiden. Det jeg ofrer er ikke meningen med mitt liv. Jeg syns jeg lever utrolig spennende, fordi jeg får leve med jakten for en spennende fremtid. Jeg lever i jakten på å oppnå utrolige ting. Og skulle noe skje som gjør at de utrolige tingene ikke lar seg gjøre, så har jeg fortsatt hatt spenning og jeg har fortsatt utgjort en forskjell. Jeg har ikke utsatt noe viktig. Derfor er jeg fornøyd.

Har du hatt denne diskusjonen med noen? Har du tenkt over hva som er det viktigste i livet ditt, koster det noe og prioriterer du det?

#meningenmedlivet #livet #yolo #felleskapet #bidra #gjøregodt #drømmen #fremtid #prioriteringer #inspirasjon #økonomi 

10 ting jeg skulle ønske jeg visste 10 år siden, om økonomi og jobb.

1. Budsjettering gjør at du kan flytte fjell. 

Kontroll på økonomien gjør at man kan prioritere det som er viktig for deg og dermed oppnår du målene dine mye fortere. 

2. Ha en solid buffer. 

Bufferen bør være på minst 10 000 kr, men helst nok til å dekke tre til seks måneders utgifter. Jeg grøsser når jeg tenker på hva jeg hadde gjort, dersom foreldrene mine ikke hadde kunne betale rotfyllingen min når jeg var 23 år gammel. Jeg hadde nok tatt opp lån for å betale regningen, for å trekke tannen var og er uaktuelt. 

3. Bruk kontanter på småbeløpene i butikken

Bruker du kontanter på visse kostnadsposter i budsjettet ditt, de kostnadspostene som brukes i vanlig butikk, minkes forbruket automatisk. Å aktivt ta ut penger fra lommeboka og gi de til den ansatte i butikken kjennes mer enn å trekke kortet. 

4. Betal ekstra på lånene dine. 

Selv om du bare har studielån. Beløpet du har lånt gjør at du får mindre i boliglån når du skal søke det. 

5. Det er utrolig hvor mye du kan spare/betale på gjelden om du setter målet og legger en plan. 

Jeg har på ett år klart å betale mer en 100 000 kr i gjelden min. Året før sparte jeg 100 000 kr. 

6. Forsøk nye ting, utfordre deg selv, aktivt søke opp ny kunnskap og lær så mye som mulig for å fortsette selvutviklingen din. 

Min erfaring er at slutter du å forsøke nye ting, blir du tilslutt redd for å gjøre nye ting. 

7. Etabler gode rutiner.

Gode rutiner gjør livet enklere og rydder vei for suksess.

8. Ingenting er umulig, så lenge det finnes en plan og et mål.

Enkelte ting er umulig, jeg kan ikke skyte tankene mine ned i gulvet og fysisk løfte meg selv opp. Eller snuble og bomme på bakken/glemme å falle. Men har du et utrolig mål og du legger en plan for å oppnå den, kan du klare det utroligste. 

9. Ikke vær redd for å drømme.

Det er kun når man jobber med å nå en drøm, at man finner ut hva den er. Visjonen blir til mens man går. 

10. Begynn med en gang, ikke la deg bli hindret av forsinket belønning. 

Ikke la en utsatt belønning hindre deg i å gjøre noe akkurat nå. 10 år går fort, og du kommer til å ønske du hadde begynt med en gang du tenkte på det. 

Trykk på bildet for å komme til der bilde ligger på Pinterest. 

Voksen, til slutt på Facebook

Voksen, til slutt på Pinterest.

#økonomi #jobb  #yrke #penger #budsjett #plan #mål #suksess #belønning #gjeld #lån #rutiner #kunnskap #lærnyeting #oppdagelse 

Faren med å drømme om å bli suksessfull

Denne bloggen handler om drømmen om fremtiden og om suksess. Og du som leser, har gjerne en like stor interesse som jeg om å bli 'suksessfull'. Vi har ulik bakgrunn og ulik årsak til at vi ikke føler vi helt er der enda. Kanskje vi er litt misfornøyd med jobben, eller er ganske fornøyd men har en hemmelig drømmejobb. Kanskje du har stått på samme sted over lengre tid, og trenger litt inspirasjon til å begynne å bevege deg videre. Innleggene du kan lese her på bloggen handler om å få kontroll på økonomien, hvordan planlegge og drømme om fremtiden, hvordan man kan sette opp gode rutiner for en god fremtid. 

Men det er en fare med å alltid se i kikkerten og aldri se deg rundt. For hva er egentlig suksess for deg? Når vil du føle deg suksessfull? 

Har du blitt millionær? Eller berømt? Har du oppnådd balanse i livet mellom jobb, hjem og hobby? Har du funnet og startet drømmejobben? Har du mange følgere, eller har en platform hvor du kan nå ut til mange å påvirke andre? 

Er man suksessfull eller føler man seg suksessfull? Eller er det i det hele tatt mulig å sette seg ned å si: "Nå har jeg jammenmeg blitt en suksess!"

Problemet med å jakte på suksess er at man gjerne søker et uoppnåelig ideal, at man aldri er fornøyd der man er og at ma aldri kan slappe av, for man skal videre. Og jeg tror Maya Angelou prøver å fortelle oss, med sitatet sitt, at suksess ikke nødvendigvis er et mål, men et resultat. Og man kan feire suksesser underveis, når man oppnår mål, men de vil og bør endres hele tiden. For selv om man er fornøyd med hvem man er, et resultat av hvem man møter, hva man lærer og hvilken moralsk ideal man har, skal vi fortsette å lære, fortsette å utvikle oss, fortsette å endre oss. Hvem vi er vil alltid endres. For selv om man er fornøyd med den jobben man har, gjør du det i 20 år er den blitt ganske kjedelig. Og selv om du er fornøyd med hvordan du gjør den jobben, ingen snarveier, ingen blir skadet, ingen moralske dilemmaer, så kan ikke metoder stå uendret, da det stopper utvikling og utveksling av erfaringer.   

Jeg har allikevel noen tips til hvordan du kan måle din fremgang og dermed feire dine suksesser underveis. 

1. Bruk tall når du setter opp målene dine, tall er konkret og du kan ikke komme i ettertid å si at fire egentlig betyr fem. Hvor mye skal det være i bufferkontoen din? Hvor mange timer skal du jobbe med skolen hver dag for enda å ha tid til venner og familie. Hvor mange flere følgere ønsker du på bloggen/Youtube kanalen din? Hvor mye skal du spare til ferien? Med å sette spesifikke tall kan du også se akkurat når du oppnår tallene. Uansett hvordan det går med min økonomi i fremtiden vil jeg alltid kunne si at jeg betalte ned 111 000 kr på lånene mine i 2017 og målet var 100 000. Jeg vil alltid kunne feire det. 

2. Når er nok, godt nok? Når er du fornøyd med det du har gjort. Har du jobbet med skolen to timer hver dag etter skolen skal du kanskje være fornøyd med den 4-eren du fikk. Du jobbet for å forstå temaet og du bommet tydeligvis. Kanskje du misforsto akkurat det prøven handlet om, kanskje du ikke klarte å uttrykke hva du mente slik at læreren forsto, Men det å lære å jobbe jevnt og trutt er den viktigste lærdommen, det er det man trenger i arbeidsmarkede. Ikke en firer eller sekser på en prøve. På ett eller annet tidspunkt må du si 'Dette har jeg nå brukt X timer/kroner/tanker ressurser på, jeg har gjort det jeg skulle, nå kan jeg gå videre'. Har du satt et sparemål og nådd det, da går du videre til neste mål uansett hvor gøy det er å se kontoen blir større. Har du brukt den tiden du har bestemt deg på et blogginnlegg, da er det godt nok. Det vil aldri bli perfekt, og du lærer hele tiden. Det er godt nok.  

For å oppsummere: Man kan aldri komme til det punktet hvor man sier til seg selv: "Jeg er suksessfull" (Rett meg gjerne hvis du sitter med følelsen) for det indikerer at man er fornøyd der man er og ikke vil videre. Dessuten endres livet og livssituasjonen vår stadig. Jeg har venner, både menn og kvinner, som har vært svært karriere drevet og fokusert på den. Men så får de barn, og plutselig oppdager de noe som er viktigere. De kan gå i fra å like hvordan de gjør jobben sin, til å mislike den metoden de jobber med, da tenker jeg overtid. Det er ikke sunt for oss å ikke ha mål og drømmer for fremtiden, uansett hvor mye man allerede har oppnådd. Men man kan oppleve suksess underveis i livet. Pass på at du ferier når du oppnår de.

Så da er det bare å begynne, å finne de tallene og målene du ønsker å feire. Å finne balansen mellom hardt arbeid og avslapping. Hvor skal man si seg fornøyd og når er det godt nok? Jeg kan dessverre ikke gi deg svarene, de er individuelle, men selv planlegger jeg å sette opp delmål, for å kunne feire hvor jeg var, hvor jeg er og hvor jeg skal. 

#suksess #filosofi #drøm #suksessfull #plan #mål #definisjon 

Å gripe mulighetene som kommer din vei

Bildet er hentet fra denne bloggen

Kjenner du en Fetter Anton? En som bare er så heldig med alt de gjør? Den som sier at drømmejobben er dette spesielle faget som du ikke har hørt om før og så får de en jobb innenfor feltet innen en uke. Sier de vil kjøpe seg en bolig, og flytter inn i et megaflott hus innen et halvt år er gått. Blir stadig forfremmet. Har skikkelig kjekke og ålrighte kjærester og de blir bare bedre. Mens vi selv blir værende i lignende stillinger, på lignende steder. 

Jeg kjenner heldigvis ikke en som har ALT dette (da vet jeg ikke om jeg hadde klart å kontrollere sjalusien min), men eksemplene er hentet fra mine venner som bare får det til så lett og greit. 

Ser det ut som...

For tingen er at vi vet ikke hvor mye arbeid de som 'alltid er heldig' legger ned for å få det til. Vi ser ikke hvordan de har jobbet hardt for å lære seg spesifikke kunnskaper og evner som står i CV-en deres. Vi har ikke lest referansebrevene de har fått med seg fra sine tidligere arbeidsgivere. Vi vet ikke når de begynte å spare til bolig, og hvor lite de har levd på de siste 8 årene for å få råd til det flotte huset. Vi ser ikke overtiden, engasjementet og iveren de viser på jobb. Vi ser ikke hvor mange 'mulige fremtidige kjærester' de tørr å snakke med før de finner noen som er bedre enn den forrige. 

Jeg tror nemlig ikke at de vennene mine kun har hell og flaks på sin side, selv om det hadde hjulpet med selvtilliten og hadde gitt meg en god unnskyldning til hvorfor jeg ikke er kommet 'like langt'. Sannheten er at vi både skaper våre egne muligheter og IKKE ser alle mulighetene som kommer vår vei. En sjef som stresser over noe, og du tilbyr deg å hjelpe i stedet for å si "åh, det var mye å gjøre ja". Fortsetter å gå på kurs og leser fagstoff på fritiden for å holde deg selv oppdater og inspirert til å finne nye bedre løsninger. Det er mye man kan gjøre, det er mye man går glipp av. 

Et eksempel fra kjærlighetslivet. Jeg er EVIG singel. Det er fryktelig kjedelig og det er mye jeg savner. Problemet er at menn ALDRI flørter med meg, de er bare veldig hyggelige. Og skulle jeg kanskje, muligens tro at de flørter, skjønner jeg instinktivt at de ikke mener noe med det. Ikke sant.....? Det er derfor mange ganger hvor jeg i ettertid får vite om at den og den mannen var faktisk, helt seriøst, interessert i meg. Men hver gang han forsøkte å ta kontakt så var jeg helt 'buddy-buddy' med han. For jeg trodde ikke det var noe mer enn vennskap. Jeg så ikke muligheten som var mellom oss. Kanskje kunne det ha blitt noe, kanskje hadde det aldri gått, jeg vet ikke. Problemet ligger i at jeg kan ikke nok om signalene og jeg tørr ikke stole på de jeg får. Det må jeg jobbe med. 

På samme måte må vi alle jobbe med å se alle andre muligheter som er over alt. Det er ikke lett, akkurat som at et forhold ikke er lett. Det krever at vi jobber hardt, for ikke bare å se de mulighetene, ikke bare for å kunne utnytte den, men også å tørre å strekke oss etter den. Det krever mot å gå etter noe man ikke vet om man får, det krever mot å ta en sjanse. Den gode nyheten er at med å lære mer om emne blir det litt mindre skummet og lettere å se. 

Kunnskap om et emne gir større forståelse og økt selvtillit innenfor et emne. Vi tilbyr da lettere å hjelpe mer på jobb. Vi kan spør læreren om hvilke bøker han eller hun anbefaler. Vi kan lære oss mer om det arbeidet vi gjør. Vi kan passe på at balansen mellom jobb og fritid er på plass slik at vi kan gi 100 % mens vi er på jobb. Vi kan sette opp mål som vi aktivt jobber med å oppnå. Og som jeg må gjøre, stole mer på deg selv og tørr å ta sjansen, selv om du er usikker på om det vil gå bra eller ikke. Og sannheten er at det vil ikke alltid gå vår vei. Og det er greit. Vi turte. (Jeg må stadig minne meg selv om det siste)

Så hvilken muligheter skal du begynne å se etter? 

#jobb #skole #yrke #muligheter #bolig #penger #økonomi #forfremmelse #kjærlighet #forhold #heldig #fetterAnton #flaks #fremtid #håp #drømmer

Økt selvstendighet og evne til å bidra gir økt selvtillit

Meeting with friends
Licensed from: Ikostudio / yayimages.com

Fordelen med å få bedre kontroll på økonomien og hjemmet (sistnevnte er ganske nyoppdaget) er en økt selvtillit fordi du nå er mer selvstendig og du kan bidra mer i vennegjengen og i familien. Selv om du alltid (forhåpentligvis) har en plass i vennegjengen og som oftest ikke kan skifte familie underveis, går det utover ens selvbilde når man ikke kan i like stor grad, være en del av den bidra-givende delen av gruppa. Når du aldri kan (i hvert fall bør du ikke om du ikke har pengene) spandere noe godt på venner og familie, kjennes det rett og slett ganske kjipt. Du ikke kan invitere til middag, du ikke kan spandere, du ikke kan tilby på samme måte som de tilbyr deg. Og ja, vennekretser og familier har ulik tilgang til ressurser, så en skjevhet vil det alltid være. Men det å alltid være den som mottar og aldri kan være den som gir, er utfordrende for vår egen verdifølelse.

OBS; ALDRI bruk kreditt når du skal være snill med venner eller familie. Selv om du mener godt og ønsker å vise hvor glad du er i vennene dine, er de også glad i deg og ønsker deg alt godt! Aner du hvor dårlig samvittighet de kommer til å få når de oppdager den økonomiske situasjonen du har satt deg i, delvis fordi du har kjøpt ting til de? Vær heller ærlig og si at du ikke har råd til å gjøre noe, og om dere ikke kan finne på noe annet som ikke er så dyrt. 

Jeg har budsjettert i et år, og det har lært meg å heller foreslå billige til gratis opplegg når jeg skal finne på noe med venner, familie og spesielt bekjente. Det er heller bekjente jeg går ut på ting med, venner og familie har ofte hatt aktiviteter hjemme hos de. Ikke hos meg. De siste tre-fire årene bodde jeg først hjemme hos foreldrene mine for å spare penger og det siste året, i egen selveid leilighet har det rett og slett ikke sett ut! Så det er sjeldent jeg har arrangert noe. 

Nå har jeg klart å ha orden i hjemmet mitt i tredje uke. Det er en rekord og jeg oppdaget plutselig en ny glede: Jeg kan nå invitere folk hjem til meg uten å måtte planlegge en til to uker på forhånd, uten noe stress, uten å måtte tenke meg opp. Bakgrunnen til denne oppdagelsen var på søndag når en venninne som bor i en annen del av fylket, fortalte hun ikke kunne være med på et møte i hennes frivillige arbeid fordi hun orket ikke reise til Stavanger to dager på rad, mandag og tirsdag (8 timer på buss totalt). Første dagen for frivillig arbeid, andre dagen for jobb. Frivillig arbeid betaler ingen hotellrom, jobben krevde bare dagstur, --> altså ingen hotellrom. På søndagskveld kunne jeg, helt spontant og uplanlagt, tilby henne sovesofaen min. Jeg kjente en gled, stolthet og tilhørighet fordi jeg nå bidro til gruppen min. Nå ble møte kansellert, så det ble ingen overnatting men jeg kunne tilby og det er godt nok!  

*******************************

Har du tenkt over hvordan du er en viktig deltager i din vennekrets og familie? Selv den som ikke føler den bidrar noe, gjør selvfølgelig det. Støtte og det å være der for vennene er godt nok. Men prøv å si det til selvtillitten! Jeg har et problem med at jeg føler meg som en byrde av og til, men bare det å få ordning i hjemmet har lettet den følelsen litt. Har du noen triks om har hjulpet deg?

#økonomi #rydding #orden #hjelpe #hjelp #bidra #tilby #venner #familie #overnatting #gruppedynamikk #bloggmag.no

Rutiner for rydding, for den super-rotete

Dersom du, som meg, er flink til å la ting ligge der du la de. Syns det er greit at de ligger der i to-tre-fire uker, og har ditt egen evne til å ikke se rot. Ja da kan det godt hende at rommene dine raskt ender opp slik: 

La meg forklare bildet. I høyre hjørne henger sengetøyet til tørk for 5 dagen. Til venstre, den sorte, hvite og grønne haugen er klær som ble vasket for tre uker siden (og har hengt til tørk i stua siden). Den hvite boksen rett til høyre for haugen med rene klær, er syskrinet som jeg hentet hjemmeifra i midten av oktober. Esken i midten av bildet er ganske ny. Jeg er i prosessen med å rydde, og den esken har stått på soverommet mitt siden mars. Du kan også skimte noen sammenbrettet bokser rett under åpningen i veggen til kjøkkenet, den har stått der siden loppemarkede i november. Disse eskene lener seg mot et bord jeg ikke har sett toppen på siden oktober. Kjøkkenet.... Vel jeg har hatt en tendens til å skylle og la stå i en uke før jeg tar en felles oppvask. Men husk at jeg lager gjerne bare en middagsrett for hele uken, siden jeg ikke spiser middag hjemme så ofte. 

Bildet ble tatt når det var som verst i stua. Under rydding og omorgainsering. Så vi vet det er litt verre enn vanlig. Ingen har blitt invitert inn i leiligheten min siden oktober/november. 

Dette er stua nå: 

Bildet er tatt før kl 6 i dag tidlig, så det er dessverre ganske mørkt. Og selv om dere kanskje ler litt av meg, så har jeg klart å holde det ryddig i nesten to uker. Det vil si jeg omorganiserte leiligheten i løpet av to helger. Gangen, badet og soverommet første helg, stue og kjøkken andre helg. Men i to uker har oppvasken ikke hopet seg opp, soverommet har forblitt ryddig, stuen har ikke blitt verre og gangen er klar til å motta gjester. 

Så dette er mine tips til en superroter, slik jeg er, som ønsker å ta kontroll: 

  • Kjenn på at nok er nok, vær skitlei av å være skitlei rotet! Du fortjener bedre. Du fortjener å kunne invitere venner over, uten å måtte forberede det i to uker. Uten å måtte unnskylde at du har hatt det travelt, uten at du må unnskylde fordi det er ikke ut. Venner med støvallergi SKAL IKKE måtte unngå din leilighet, fordi det er for mye støv hos deg. Du kan ta kontroll! 
  • Alt må ha sin plass. Når du ser på en ting vet du at denne skal ligge i den skuffen, eller i den hyllen. Det som ikke har sin plass, blir rot. Enten må det da pakkes ned, eller (dessverre) kastes/gis bort. Jeg har donert bort og kastet tingene mine i fem omganger siden jeg kjøpte leiligheten. Fem ganger hvor jeg har ryddet i leiligheten. 
  • Bruk en helg eller to på å storrydde i leiligheten/huset, slik at alt nå er på plass der den hører til. Nå har du kommet til utgangspunktet. Nå er det bare vedlikehold som gjelder. 
  • Vi har alle travle liv, og det er ikke hver kveld man er hjemme. Men de kveldene du er hjemme i grei tid, skru av tv/pc en time før leggetid, og bruk tiden på å rydde/vaske/ordne et område. NB: Her må du sette et klokkeslett hvor du skrur av TV/PC-en. Jeg legger meg kl 22. Derfor skrur jeg av PC-en kl 21. 
  • Dersom det er litt ekstra å ta tak i denne kvelden, gjør det effektivt og ta 10-minutteren! Lag en plan på hva du må gjøre, og gi deg selv 10 min for å gjøre det. For eksempel: 
    • Plukk opp ting og legg det på plass i 10 min. 
    • Ta oppvasken i 10 min.
    • Vask på kjøkkenet i 10 min.
    • Vask på badet i 10 min.  
    • Tørk støv i 10 min. 
    •  Rydd bort oppvasken og forbered mat til i morgen. 10 min. 
  • Når du bruker denne 10 minutters regelen, er det viktig å slutte med det du gjør etter 10 minutter. Dersom du har tørket alt støvet, og det bare er gått 6 minutter, så kan du heller gå tilbake å gjøre litt mer av det du ikke ble ferdig med. 
  • Mens jeg liker å høre på musikk med litt fart i når jeg rydder, så har jeg innsett at på kvelden er det bedre å spille rolig, avslappende musikk. Første kvelden, når jeg gikk på badet for å stelle meg til sengs, banket hjerte og jeg hadde mye energi i kroppen etter oppløftende og energifull musikk. 

De siste dagene, siden jeg ble ganske ferdig med hele stua, har jeg ikke hatt så mye å gjøre når jeg skal rydde kl 21. Så da tar jeg litt ekstra god tid på å vaske opp, finner rolig musikk, forbereder til neste dag, og går og legger meg litt ekstra tidlig. På mandag var jeg i sengs kl 2145 for eksempel. Jeg var super trøtt. 

Det beste med å ha denne kveldsrutinen, er at det gir kroppen muligheten til å roe ned, slappe av, (mye bedre avslapping enn foran en skjerm) og du får tid til å tenke deg om. Ta en evaluering av dagen, tenk på hva du må gjøre neste dag. Dersom du har mye neste dag, skriv det ned en plass, slik at du slipper å huske på det når du skal sove. Jeg syns det nå er lettere å sovne og fordi jeg ikke har dårlig samvittighet fordi det er så rotete, sovner jeg stolt av meg selv. 

#rutine #rote #rydde #organisere #hjem #hus #leilighet #kveldsrutine #vane #rot #tips #kaste #norskerotehjem #rotehjem #loppemarked #donere #gibort #10minutteren

Tro på deg selv og dine evner, slik andre også kan tro på deg!

Bildet er hentet her.

Det er en balansegang, det å være fornøyd med hvem man er og ønske å forbedre seg selv. På den ene siden er vi alle ganske fantastisk og gode nok som vi er. På den andre siden, bør man hele tiden være åpen for å lære nye ting og utvikle seg til et bedre menneske. Problemet er når man har stått på stedet hvil litt for lenge! Jeg kommer på to ulike måter å utvikle seg selv på. 1. Lese bøker, se dokumentarer, forbli nysgjerrig. Man kan lære mye av å lese faglige bøker, der finner man inspirasjon og man må stadig evaluere tankegangen sin. 2. Utfordre seg selv og prøve nye ting. Det er forskjell på teori og praksis. Mens å lese bøker og se på videoer gir oss mye bra hjerneføde og teorier, er det å prøve noe selv med på å øke hva som er vår komfort sone og det man syns er helt greit å gjøre, utvides. Men det er skummelt å stadig sette seg i nye situasjoner.

Åh, er det nødvendig! Vi har ingen lyst til å være den som ikke endrer seg i løpet av årene, man kan raskt gå fra å være den kuleste til den tregeste personen folk kjenner. 

Husker dere denne karakteren i Venner for livet: (Han som vi ikke ser så godt i svart skinnjakke)

Bildet her er starten på denne Youtubevideoen 

Det er Chip, High school kjæresten til Rachel, som var den kuleste gutten på skolen. Han kjørte motorsykkel, han jobbet i kinoen (hvor han fikk se alle filmene han ville og spise all popkorn som han ønsket) og han var rett og slett kjempe tøff. Monica får oppfylt sine "Fat-girl" fantasi om å gå ut med skolens kuleste gutt, når Chip spør henne på en date. Problemet er at han jobber fremdeles på kinoen, kjører fremdeles motorsykkelen og bor fremdeles hos foreldrene sine (men han får lov til å være ute så lenge han vil). Han har forsåvidt også de samme vennene, og gir fortsatt 'treiginger' wedgies. Så Monica får oppleve noe enda bedre enn å gå ut med skolens kuleste gutt, hun får dumpe skolens kuleste gutt. 

Det er lett, når en slutter å utfordre seg selv, slutter å prøve nye ting, å miste troen på at man kan oppnå noe magisk. Slik var det i hvert fall for meg. Jeg var 'fornøyd'. Jeg måtte ikke gjøre noe skummelt. Livet mitt var enkelt og det som var min komfortsone krympet, sakte men sikkert. Jeg hadde forutsigbarhet og selv om jeg kanskje drømte om større ting, så var det et ønske, ikke en plan. For å planlegge noe betydde at jeg måtte si 'dette bryr jeg meg om'. Og hvis jeg feilet bekreftet jeg at jeg var håpløs og ikke hadde noen evner. For det er jo bedre å mistenke at man ikke har noen evner, enn å VITE at man ikke har noen evner, ikke sant? 

Så jeg sa til meg selv at jeg var fornøyd med der jeg var, frem til oljenedgangen og stillingen min ble kuttet til en 50 % stilling. Det er det beste som noen gang har skjedd meg! Etter fem og et halvt år med å eksistere, ikke utfordre meg selv, ikke lære av eller om meg selv, ble jeg tvunget til å gjøre ting jeg før ikke hadde turt. Og selv om jeg er blitt bedre, så er det fremdeles mye jeg ikke tørr å begi meg ut på, enda. Det er ikke alltid så lett å oppdage det jeg ikke tørr, fordi det fremdeles i hodet er 'umulig'. Umulige ting tenker jeg ikke på så mye, det blir feiet bort. Så jeg må finne de tingene jeg tenker er umulig, og så må jeg stille spørsmål med hvorfor jeg tror dette er umulig. Og vær ikke redd, jeg skal ikke forsøke å hoppe fra noe høyt fordi jeg skal sjekke om jeg kan fly. Det tar tid å komme på alt jeg har sagt til meg selv er umulig, men det er der bøkene kommer inn. Bøker får meg til å evaluere tankegangen, 

Det beste med å ha begynt å prøve nye ting, og stille spørsmål med hva jeg tror er mine forutsetninger, er at jeg får en liten Pippi inni meg. 

Bildet er hentet her

Etter to år med å prøve nye ting, (jobbsøknader, helt nye arbeidsfelt, blogging, etc) er det lettere å forsøke noe nytt. I hvert fall å tenke på det uten å avfeie det som vanskelig, umulig og ikke vits i. Jeg føler meg sterkere, om ikke like sterk som Pippi enda. :-)

***********************

Er det en ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort mer av når jeg var tenåring, så er det å forsøke flere ting. Jeg var veldig fokusert på hva jeg ville bli, helt til jeg som 18 åring ikke ville bli det lengre. Det var først når jeg var 30 at jeg faktisk prøvde ulike yrker, som gjorde at jeg lærte utrolig mye. 

Så hvis du fremdeles går på skolen, utnytt arbeidsukene som er der. I stedet for å gå til det samme stedet (som jeg gjorde), spør om hjelp og finn ulike muligheter hver gang. Du lærer så mye om arbeid og om hva du selv liker å gjøre! Lykke til!

#utfordringer #evne #praksis #jobb #utvikling #pippi #selvsikker #usikker #selvtillit #lære #Læring #opplæring #kunnskap #plan #fremtid #ungdom #bloggmag.no 

Rutiner til suksess

Når er man suksessfull? Og i hva er man det i? Vil man på et eller annet tidspunkt stoppe opp å si: "Hey, nå er jeg en suksess!" Nei, mest sannsynlig vil man alltid ha noe man ønsker å oppnå, i fremtiden. Men hvis du føler at du er suksessfull, fortell meg gjerne i hvilket område! 

Men en ting har jeg lest meg opp til. De største og mest suksessfulle menneskene (i økonomi, jobb, idrett) i verden har rutiner som gjør at de holder orden på livene sine og kan bruke mer tid på det som tjener de i stedet for det som er bråk i livet. Les Brown sa følgende:

Bildet er hentet her

Og det trenger ikke bare gjelde for suksess eller rikdom. Ønsker du å bli løper, se hva Ingebrigsten brødrene og Warholm gjør. Ønsker du å blir god i fotball, se hva Rosenborg spillerne gjør (Heia Rosenborg!). Ønsker du å ha balanse i livet, finn en som har balanse og se hva de gjør! 

Så jeg har jobbet med mine rutiner. Legg merke til at jeg ikke sier vaner. Vaner og rutiner har mye med hverandre å gjør, men det er en bok jeg håper å få lest snart som heter "The seven habits of highly effective people". Jeg har bare lest de første kapitlene og jeg husker ikke helt hva det går i, men der skriver Stephen R. Corvy at vaner er mer enn bare at man alltid pusser tennene før man går ut på morgenen, eller at man rydder kjøkkenet før man legger seg. Det er alt ting man gjør. Men hans definisjon av vaner er at det er en dyptliggende og grunnleggende karaktertrekk ved oss, og ikke noe man må gjøre i 21 dager for å la det bli en 'vane'. 

Å ha gode rutiner gjør at man må bruke mindre energi på det man daglig gjør og kan bruke mer energi på det man ønsker å bli bedre på. Thomas Miller snakker i boken "Building a story brand" at hver gang man må tenke, så bruker hjernen opp energi. Jon Acuff skriver i "START: Punch fear in the face, escape average and do work that matter" at man hver dag har en begrenset viljekraft. Bruker man opp viljekraften på uviktige ting, vil den være svakere når det virkelig betyr noe. 

Disse gutta i Buzzfeed gjorde i en uke en ekstrem versjon av "rutiner for suksess". Jeg anbefaler at du ser denne 13 min lange videoen.

ec-qGLAnReg
Jeg har en morgenrutine som ble endret for ca et år siden. I snart ett år har jeg stått opp mellom 0430 og 0500 for å jobbe med bloggen min. Jeg jobber med den til mellom 0530 og 0600, og så begynner dagen min. Nå vil jeg utvikle og utvide rutinene. Ikke fordi jeg har lyst til å bli en CEO (chief executive officer) en laglig leder. Faktisk kunne jeg ikke tenke meg å være en daglig leder med ansvar for andre. I hver fall ikke nå, hvem vet i fremtiden. Men det er områder i livet jeg ønsker å forbedre og med å lage en kveldsrutine, vil jeg også kunne gjøre livet mitt enklere, ta færre valg om morgenen, og gjøre morgenen mer rolig. 

Jeg har som mål å lære meg å holde leiligheten min ryddig. Jeg tar derfor en side av Bill Gates bok (se video) og i stedet for å bruke to timer på å rydde (han har tross alt et mye større hus enn jeg), så bruker jeg en time på å rydde, ordne kjøleskapsgrøt til neste morgen, finne frem klær om jeg skal ha med skift (sykler til jobb og har jobbklær), og stelle meg. Jeg har sagt at jeg skal begynne med dette kl 21 på kvelden på hverdager. I går ble det 2120, så jeg tok bare oppvasken og laget grøten før jeg stelte meg. Men oppvasken hver kveld er en forbedring fra der jeg tok oppvasken en gang i uka. Rutinen vil utvikle seg, så jeg er ganske spent. 

****************************

Så nå er jeg nysgjerrig. Har du noen gode rutiner på morgenen eller kvelden som fungerer utmerket for deg? Hva går de ut på, hva gjør de for deg og hvorfor vil du anbefale de til meg? Vær min helt, og hjelp meg på veien! 

#rutiner #økonomi #idrett #balanse #sport #penger #vaner #mål #rydde #Youtube #bloggmag.no #tidligmorgen #tidligkveld
 

Penger og lykke

Jeg er en som fokuserer veldig mye på penger, økonomi og jeg har lyst til å komme til det stadiet at jeg ikke MÅ ha en inntekt hver måned. 

Jeg vil også si at jeg er mer lykkelig nå i begynnelsen av 2018 enn det jeg har vært de siste årene, mye pga hvordan jeg håndterer pengene mine. Allikevel er det viktig å huske på at penger ikke gjør en lykkelig og det er ikke det jeg forsøker å formidle heller. Det er andre sannheter om penger som jeg vil påpeke: 

  • Penger gir deg alternativer

Når man ikke må snu på hver krone før man bruker de, når man faktisk har litt penger til overs, så har man flere alternativer enn om man bare har akkurat nok. Med å ha bare litt ekstra, har man litt mer pusterom til å tenke seg om, til å gjøre bedre valg, (selv om man gjør dårlige valg, så er det ikke krise) enn om man stadig lever i krisemodus. En person som konstant er urolig for penger, fordi de har for lite, vil med stor sannsynlighet mangle både kapitalen og energien til å gjøre andre valg enn det de alltid gjør, og de har ikke råd til å gjøre feilgrep. Og husk definisjonen av galskap: Det er den som gjør det de alltid har gjort, og forventer forskjellig resultat. 

  • Penger er ikke roten til ondt, mennesket er

Jeg har vel egentlig ikke hørt folk si dette så mye, men bare det at man har uttrykket "Penger er roten til alt ondt", betyr jo at det på et eller annet tidspunkt har vært en tankegang. Men det er jo selvfølgelig ikke penger som er roten, det er mennesket selv. Og en gjerrig person som blir rik, vil selvfølgelig også fortsette å være gjerrig, selv når de har den økonomiske stillingen til å gi. Men en gavmild person som blir rik, vil bare være enda mer gavmild. Penger vil derfor kunne øke de trekkene et menneske har, på godt og vondt. Det er derfor det å gi til andre er så viktig for Dave Ramsey, for med å trene opp folk til å være gavmild når de ikke har så mye penger, så vil de være enda mer gavmild når de har penger å sløse. 

  • Personlig økonomi er 20 % kunnskap, 80 % selvkontroll

Det er dette som har gjort meg lykkeligere i år enn de forrige årene. Jeg har tatt kontroll over meg selv og min økonomi. Jeg er sikker på at en person som i løpet av 2017 tok kontroll over helsen og vekten sin vil ha samme lykkefølelse som jeg har. Jeg hadde ikke kontroll, jeg var usikker, og jeg hadde mindre tro på meg selv for ett år siden enn jeg har nå. Og akkurat som en overvektig person som har klart å komme seg ned i en sunn vekt, har jeg nå flere alternativer for fremtiden min, jeg har mer kunnskap til å utnytte ressursene som er i meg og fremtiden min er spennende og grenseløs. Jeg gleder meg! 

#økonomi #fremtid #utsikt #penger #sannhet #ondskap #kunnskap #selvkontroll #alternativer

Desperasjon og drama gjør dumme valg

Desperation Word Indicates Desperate Desolate And Distraught
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Når jeg har vært presset til å gjøre en avgjørelse NÅ, så har det sjeldent gått helt bra. Ja, jeg har som regel valgt det beste av alternativ A og alternativ B, men når jeg får tid til å summe meg, kommer jeg som regel på de bedre alternativene C og D. Forhåpentligvis har jeg da mulighet til å endre på avgjørelsen, men ikke alltid. Det er når man er i en sånn situasjon, hvor man ikke ser så mange andre løsninger, at man skal snakke med noen som ikke er så nærme problemet. De kan kanskje se flere og bedre veier ut. 

Dave Ramsey har flere ganger funnet disse løsningene for folk som ringer inn med to dårlige alternativer. Han sier alltid: Dersom du må velge mellom dårlig alternativ A og dårlig alternativ B, så gå ut å finn alternativ C! 

Det ringer stadig folk inn til han med to alternativer, det ene alternativet handler om noe svært viktig (familie som regel) det andre noe som er skadelig for din økonomi. 

En dame sendte inn et spørsmål for noen uker siden. Hun hadde planlagt og spart opp nok penger for å reise hjem til jul. Nå hadde hun nettopp fått beskjed om at familien pusser opp rommet hennes, så hun kunne ikke bo der og måtte derfor bo på hotell i stedet for! Det hadde hun ikke penger til. Hva skulle hun gjøre? IKKE reise hjem til jul?!? Skulle hun virkelig velge penger over familie i juletiden? Dave Ramsey spurte om hun ikke kunne sove på gulvet? Var familien ikke verdt å sove på gulvet enten hos familien eller noen venner? 

Så var det mannen som hadde en 12 år gammel sønn som bodde 30 min unna der han bodde nå. Han ønsket å bo nærmere sønnen, spesielt nå, når det bare var 6 år igjen før sønnen skulle ut å studere. Men da måtte de selge huset sitt som hadde veldig mye gjeld, og de ville ikke ha råd til å kjøpe et hus med 20 % av eiendommens verdi. I USA må man kjøpe en dyr forsikring dersom man ikke har 20 % av eiendommens verdi ved kjøp. Skulle han virkelig velge bort sønnen sin, i stedet for å betale den forsikringen? Dave spurte hvorfor de ikke leide et hus de neste 6 årene, og heller sparte opp penger for å kjøpe noe når sønnen flyttet for å studere. Og om 30 min virkelig var en umulig avstand å holde kontakt med sønnen sin. 30 min er jo ikke så lenge å kjøre... 

Det er litt morsomt når Dave stiller disse spørsmålene, for du kan høre hvordan vinden blir tatt ut av seilene deres. Jeg kunne høre hvordan mannen absolutt IKKE ønsket å leie noe som helst, nesten slik at sønnen ikke var verdt det 'tapet'. Boliger stiger jo i verdi vet dere.  

Så er det denne damen, som vurderer å slå familien konkurs, fordi de ikke klarer å betale regningene sine og må ha en dyr bil fordi de har 7 barn og billige biler er farlig: 

9cL9qFVlZ2M

Nå er jeg ikke helt enig i Dave Ramsey med hans argument om at han overlevde med å ikke ha bilbelte og sov i bakruta. De som ikke overlevde er ikke her for å fortelle om det, men poenget er uansett det samme. Men jeg er helt enig i at det er skummelt at de ikke har råd til helseforsikring, men tar seg råd til en dyr bil.  Når man blir desperat får man skylapper på, og man ser ikke lengre løsningene. 

Til slutt: Her har du en Dave-Rant om desperasjon og dumhet: 

sUJe_CrEZac

#økonomi #desperasjon #dumhet #dum #valg #alternativA #alternativB #skylapper 

"Sånn er det bare" på godt og vondt

Vi har alle gode og dårlige ting som vi bare gjør. Og nå tenker jeg spesifikt på ting som koster oss penger. Jeg har personlig vært veldig misunnelig på mine venner som gjør ting så lett, uten å tenke over det, men så legger jeg ikke merke til de gode tingene jeg selv gjør, bare fordi jeg alltid gjør det slik. Det slo meg her for en ukes tid siden. 

Jeg sykler el-sykkelen til jobb. Det er ikke nødvendig, jeg kan gå 10 min for å ta bussen som tar 40 min, og så gå 20 min (hvis ingen plukker meg opp på veien ned til jobb, det er en laaaang strekke). Eller, hvis jeg ikke har avtalt det på forhånd og tar sjansen, kan jeg høre med en kollega om jeg kan sitte på med han, gå 10 min bort til hans hus og kjøre til jobb. Det er det enkleste, men jeg er avhengig av at han ikke skal noe spesielt den dagen, i så fall kommer jeg meg ikke på jobb før kl 9 + jeg får ikke min 'rolige tid' som sykkel og buss gir meg. 

For litt over en uke siden kom det snø til Nord-Jæren. Og fordi jeg har piggdekk på sykkelen, var det naturlig for meg å bare sette meg på sykkelen. Det var utfordrende og hjemveien var ikke kjekk, så jeg syklet ikke dagen etterpå. Men jeg er enda ganske fornøyd, fordi min første reaksjon var at 'selvfølgelig skal jeg sykle'. På onsdagen hadde det smeltet litt mer, så da var det igjen naturlig for meg å bare sette meg på sykkelen. Til og med torsdag, uten å sjekke været, kledde jeg på meg for å sykle. Men i det jeg skulle gå la jeg merke til at det dalte ned masse snø, så jeg gikk til bussen i stedet for. Allikevel har jeg fått bevist for meg selv, at det nå er naturlig for meg å sykle til jobb.

Andre ting som jeg har blitt bedre på, er å pakke med meg mat, både frokost og noe å spise før jeg sykler hjem. Tidligere, når vi hadde kontor i sentrum av Stavanger, kunne jeg bare ta en fem minutter lang luftetur, frem og tilbake, til butikken i nabobygget for å kjøpe meg noe. Nå kan jeg ikke det. De siste par ukene er det å fikse noe frokost blitt noe jeg bare gjør (på morgenen sant nok, ikke på kvelden som ønskelig). 

Og det er ikke nødvendig for dere å påpeke at disse to vanene kanskje er lettere å holde fordi det nå er vanskeligere å gjøre noe alternativt. Jeg er fullt klar over det. Jeg har rett og slett "spart" mye penger på at jobben nå ikke er i nærheten av en matbutikk, at det ikke er lett å ta bussen dit, og at det ikke er noen som helst butikker i nærheten egentlig. Jeg skriver "spart" for pengene har ikke havnet på sparekonto, men forrige måned betalte de for Black Friday, denne måneden får vi si om jeg sitter med noe igjen etter nyttårsfeiringen. Tidligere handlet jeg gjerne på veien hjem fra jobb, jeg syklet forbi en matbutikk rett før jeg kommer hjem. Nå, når det er vinter, kaldt og surt, sykler jeg ikke lengre for å handle noe søtt/salt eller andre ting jeg faktisk trenger. Nå går jeg tom for melk og havregryn, uten at jeg kommer meg på butikken, men jeg får tømt frysen i hvert fall for middagsrester. 

Helt utenom at jeg ikke holder til i sentrum lengre, så er det ikke vanlig for meg å gå i butikken for 'å bare se', det er ikke naturlig for meg å ønske å gå ut å spise, verken skikkelig mat eller kafé-besøk. Det er naturlig for meg å lage litt for mye mat, slik at jeg har rester, og jeg ser alltid på prisen på det jeg kjøper. Jeg velger kanskje ikke noe billigere, men jeg ser i hvert fall på prisen. 

Det siste året har jeg naturlig fått det inn å tenke på hvordan et innkjøp passer i budsjettet mitt. Jeg vurderer automatisk det jeg har foran meg mot det jeg kan kjøpe i fremtiden. Og med mindre det er sjokolade eller Cola, så er det en god sjanse for at jeg legger det fra meg igjen! Jeg har prøvd 10 kjoler og ikke kjøpt en eneste! Jeg har til og med gått rundt i matbutikken for å legge mat tilbake igjen, fordi jeg innså at jeg ikke kom til å gjøre noe med restene! 

Så ja, jeg kjøper alltid cola når jeg er i butikken og jeg klarer ikke å si nei til Stratos, Freia melkesjokolade eller Kinderegg sjokolade med mindre jeg aktivt lar vær å se mot det området i butikken. Jeg er ikke god på matplanlegging, eller å lage skikkelig middag til meg selv. Jeg kjøpte en hel kylling på tilbud, og spiste et av lårene. Resten måtte jeg kaste fordi jeg lot den ligge i halvannen uke i kjøleskapet. I går varmet jeg opp to taco-horn i panna, og det var det. Og hadde det vært en butikk rett utenfor jobben min nå, så hadde jeg nok vært dens mest trofaste kunde (som ikke brukte så mye av gangen). Men alt i alt, jeg sparer, jeg har kontroll og nå når jeg nesten har nok til å starte oppussingen av kjøkkenet, skal jeg på nytt få fart i gjeldsbetalingen igjen! 

Hvilke gode vaner har du? Hva er du flink til å gjøre, gjerne uten å tenke over det, som sparer penger/kan bruke pengene på andre, viktigere ting? Gi meg tips, kanskje jeg også kan begynne å spare mer ubevist?

#sparing #spare #vaner #elsykkel #handle #godis #økonomi #flink #dårlig #planlegging #mathandel #handle 

Du kan ikke slå denne investeringen og den er super enkel

Hvis noen hadde sagt til meg, den tiden jeg var slemmest mot meg selv (ungdomsskoletiden og rett etter jeg sluttet å studere) at den beste investeringen jeg kunne gjøre var å investere i meg selv, hadde jeg blitt enda mer deppet. Når man er så langt nede og tror så lite på en selv som jeg gjorde, vil en hver ting man kunne prøvd, selv de enkleste tingene, bare være en ting til man vet at man ikke kan klare å får til. For hvis noen kan gjøre denne 'så kalte enkle tingen' galt, så er det jo selvfølgelig en selv. Frykten for å prøve og feile er da blitt så stor at man blir handlingslammet, som igjen er noe man har feilet i. Den onde sirkelen fortsetter. 

Hvis det var en ting jeg skulle ønske at jeg kunne lært meg selv på disse tidene, er å vise hvordan en hver form for utvikling er positivt, da dette er noe man har lært. Man har investert i seg selv. At det å lære noe, ikke bare er det man lærer på skolen men også det man lærer i livet. På ungdomsskolen for eksempel, når jeg var så blyg at jeg ikke snakket med folk, så hadde jeg forsøkt å vist hvordan det å bare snakke med en fremmed, ville vært et utrolig steg for meg. I stedet for å la det gå et år uten at jeg snakket med andre enn mine nærmeste venner eller i engelsk-timen (som var det eneste faget jeg var best i, jeg hadde jo tross alt nettopp flyttet hjem fra tre år i Malaysia og internasjonal skole der), så hadde jeg kanskje vært komfortabel etter 6 måneder. Eller når jeg sluttet å studere, da jeg ikke hadde klart å levere inn bachelor oppgaven og en hver tanke på den gjorde at presset i brystet økte, hjerte slo ekstra og det vanskelig å puste, at det å fortsette å lære utenom skolen ikke var umulig. At jeg kunne lære andre ting, om meg selv, om mine reaksjoner og mine mål for fremtiden. 

For jeg den tiden jeg har hatt det best med meg selv, er de periodene hvor jeg stadig utfordrer hjernen. Det er da jeg ser fremgang i livet og det er da jeg er mest komfortabel og stoltest av meg selv. Når jeg lærer nye ting, øker jeg min egen kapasitet til å gjøre ting og jeg kan i fremtiden få enda bedre jobber, til enda bedre forhold, til enda bedre lønn. For hvilken annen del av livet gir en 300 000-400 000 kr i 'avkastning' hvert år, og enda mer etterhvert? Man skal ha ganske mange millioner på bok for at rentene skal utgjøre et så stort beløp i året.

Dette er det jeg skulle ønske jeg viste før: 

  • Man lærer ikke alt på skolen. Skolen handler om å lære å lære. Det er når man bruker dette ute i livet at man lærer de viktigste tingene. Dette betyr IKKE at skolen ikke er viktig. På skolen skal man lære å tilegne seg informasjon, man skal lære å sortere denne informasjonen til hva som er viktig og hva som er mindre viktig, man skal lære seg å være kritisk til det man blir fortalt og man lærer å formidle den informasjonen man tilegner seg. 
  • Bare det å prøve nye ting er å investere i seg selv. Med å prøve noe nytt, noe som har skremt en (ikke ulovlige greier her altså), så oppdager man at det verste er frykten, ikke selve tingen, som regel. 
  • For å bygge på den, husk: Frykten lyver!
  • Utvid dine horisonter, med å lese bøker, reise, jobb frivillig og prøv å hjelpe og forstå de som har det tungt i livet. 
  • Lytt til selvhjelpsbøket og motiverende bøker. Det er ikke alt som er aktuelt for alle, men det kommer mest sannsynlig noen gode poeng som får dine tannhjul til å gå. Jeg legger ut rapporter om bøkene jeg leser/lytter på. Du finner de her
  • Finn din hvorfor. Finn din egen motivasjon slik at du fortsetter å jobbe med deg og ditt. Din hvorfor finner du ikke i fremtiden, men den finnes i din fortid. Det finnes i alt du har likt å gjøre fra du var bitte-liten og frem til i dag. 
  • Fortsett å lær, søk etter muligheter til å lære så mye som mulig. (Men pass på at din hvorfor er der, slik at motivasjonen holder).

#jobb #yrke #utvikling #lære #investering #økonomi #lønn #hvorfor #skole #frykt #motivasjon #motivere #lære 

En økonomisk felle: Standarden man er vant til

https://no.pinterest.com/explore/comparison-quotes/?lp=true

En av de dummeste tingene man kan gjøre når man flytter hjemmeifra og begir seg ut på 'voksen-livet' er å forvente at levestandarden din skal fortsette som før, du vet, når foreldrene dine betalte for den? Derfor er det enda dummere er å betale for samme levestandard som man hadde, den gangen man bodde hjemme.

Man kjøper kanskje de samme klærne, den samme type mat, hvor kanskje mye mat blir kastet og småkjøpene er det mange av, sånn mellom det ene og det andre stedet. For ikke å snakke om at som ung voksen, så må du jo få kose deg med en fest i ny og ne. Så man går i fra å betale småting og alkohol, til å kjøpe alt man trenger i livet. I en ny og spennende/skummel verden, er det trygt å bare kjøpe det du vet om, det du kjenner hjemmeifra. Om det er kjøkkenutstyr, bestikk og tallerkener, møbler, toalettsaker, håndduker, dopapir, arbeidssaker (verktøy eller skrivesaker). Problemet er at du kanskje ikke har råd til det, og så sitter man plutselig der med mer måned igjen på slutten av pengene. Mat må man jo ha, og da er det å finne frem kredittkortet den siste uken, for så å betale det tilbake igjen med en gang ny lønn/studielånet kommer inn. Dette fører selvfølgelig til at man har mindre penger å bruke påfølgende måned. Sånn går no dagan. 

Her kommer cluet som det er viktig å huske. Foreldrene dine, og andre voksne, har brukt hele ditt liv og mere til, for å komme dit de er nå. Du har nettopp begynt. Foreldrene dine har utallige julekvelder og bursdager til å samle sammen det flotte pynteservicet de har. Spisebordet og stolene har de jobbet flere år for å få råd til. Du var alt for ung til å huske den virkelig VONDE sofaen dere pleide å ha og hvor stygg den faktisk var, det var jo stilen på den tiden tenker du når du ser bildene. Du husker ikke hvordan foreldrene dine laget handlelister og handlet bare etter den, eller hvordan de måtte snu på hver krone for å få råd til alt sammen. Du husker bare hvordan dere har hatt det i tenårene dine, og da fikk du det du trengte. 

Dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle. En venninne av moren min var på besøk hos sine barn som studerer i Trondheim. Hun tok de ut for å kjøpe en bedre middag, og foreslo at hun kanskje skulle fylle opp skapene deres med mat (barna bodde hver for seg forresten). Datteren så på henne med store øyne og så hvisket hun: "Mamma, kan du kjøpe Lambi toalettrull til meg også?" Storebroren vente seg overrasket til sin lillesøster: "Sparer du penger på dopapir?!" Nei, en plass fikk grensen gå. HAN kjøpte Lambi!.

Og jeg må si jeg er enig med han. Jeg har kjøpt billig dopapir en gang, og når vi i kollektivet senere ble enig om at vi skulle påkoste oss bedre neste gang så kommenterte han ene "Ja, for det river godt nå!" 

Hva kan man godt erstatte med en billigere variant, og hva er du villig til å spandere på deg selv?

#økonomi #sparepenger #spare #penger #thejoneses #keepingupwith #sammenligning #dyrt 

Hvordan frykten lyver til deg.

Jeg skulle gjerne hatt tid til å lese flere blogger, men dessverre har jeg problemer med å få tiden til å strekke til! Men en av de jeg prøver alltid å lese er Kjersti Gulli, som jeg har veldig mye til felles med. Det er litt lettere å få med seg ting der, ettersom vi begge blogger med blogg.no, så enhver innlegg legger seg på hjem-siden min. Denne gangen var det et blogginnlegg hos henne, om å satse på ting, som fikk tankene mine tilbake til boken "Start: Punch fear in the face, escape average and do work that matters" (Link til innlegg om boken). 

Kjersti skriver at det ofte er vår egen frykt som stopper oss, og det var dette som trigget minnet mitt. For frykt advarer ikke bare om å ikke gjøre noe, den sier ofte at selv om man gjør det, så vil det ikke bli bra. 

Jeg har for eksempel en ide som jeg ENDELIG har begynt å jobbe mer seriøst med. Og det var først når jeg innså hvor ulogisk min frykt var, at jeg turde. Og nei, jeg er ikke helt klar med å komme frem med ideen, det kan fremdeles ta lang tid før jeg er klar med det, og da vil jeg heller bygge opp en momentum da. 

Uansett, jeg hadde en ide som kan styres to veier, og frykten min sa om den ene veien: "Det der er det ingen andre her i Norge som har forsøkt før, det vil aldri gå bra. Det er en grunn til at ingen andre gjør det, det finnes ikke et marked for det.". Den andre retningen sa frykten min: "Det er det noen andre her i Norge som allerede gjør, det er ikke vits i at du forsøker når du ikke kan komme med noe nytt, skal du virkelig inn i et marked hvor det er konkurranse?". 

Ser dere hvordan det ikke går an å vinne med den frykten? Det nytter ikke fordi ingen andre har gjort det. Og det nytter ikke fordi noen andre har gjort det. Man kan rett og slett ikke vinne med å følge følelsen av frykten. Jeg vil ikke si lytte til frykten, for jeg vet at jeg har latt meg styre av frykten tidligere, men jeg har ikke hørt hvordan den advarer både for og imot. Derfor skal jeg i fremtiden (prøve) å gjøre dette når frykten begynner å snakke til meg: 

Vi får se om det går. ;-p

Hva er det dummeste frykten din noen gang har sagt til deg (om du hørte på den eller ikke)?

#frykt #mål #avsporing #redd #gjennomføre #tørre #turte  

Et øyeblikk av misunnelse. Besøk hos the Joneses

Et av mine favoritt sitater fra Dave Ramsey er dette:

We buy stuff we don't need, with money we don't have, to impress people we don't really like. 

Jeg vil endre på dette sitatet litt, i mitt eget hode: Vi kjøper ting vi ikke trenger, med penger vi ikke har, for å imponere folk som ikke trengs å imponere. For jeg må vel si at jeg liker de fleste jeg kjenner, og det er de jeg kjenner jeg vil imponere, spesielt vennene mine. Men vennene mine er vennene mine, jeg trenger ikke å imponere de. De bør i hvert fall, være glad i meg uansett.

Et annet favoritt sitat fra Mr. Ramsey er dette: 

Stop keeping up with the Joneses, They're broke! 

Hvorfor er dette greit å minne meg selv, og alle andre om? Fordi jeg var på besøk hos The Joneses i helgen som var. Ikke det at jeg tror de er blakk, vi har hatt mange samtaler hvor økonomi og å få råd til ting er en viktig faktor, men jeg satt igjen, grønn med misunnelse. Og med ønsket å hyre inn en interiørdesigner som kunne hjelpe meg. 

Mine Joneses denne gangen er et vennepar som kjøpte et gammelt småbruk for litt over ett år siden. Huset er i fra 50-tallet tror jeg, og det var ikke gjort noe med det siden så det ikke ut som. De har fjernet Asbest, skiftet kledning, skiftet taket, skiftet alle vindu, isolert, og begynt arbeidet inne i stua først. I helgen ble det invitert på overraskelsefest. Stua er ferdig, og den ser nydelig ut! Det er avslappende og nyskapende, med en nydelig kakkelovn som de fikk et kjempe bra tilbud på. Mye av dekorasjonen har de fått gratis rundt omkring, og de blandes sammen med alt på en helt nydelig måte. Dette er arbeid de begynte med litt i fjor vinter, men når det ble varmt nok ute har de fokusert på utearbeidet, og først nå i høst gått inn for å pusse opp ferdig i stua. Når de blir ferdig med hele huset, kommer det til å være verdig et interiørblad. Og så gjør de alt arbeidet selv, med hjelp av en far. 

Til sammenligning flyttet jeg inn for 7 måneder siden, og akkurat nå kan jeg si at jeg har satt opp møblene på en praktisk måte, med noen flotte detaljer men jeg kan ikke si det er koselig. Etter besøket mitt i helgen, begynte jeg seriøst å tenke og snakke om å ansette en interiørdesigner, som kunne hjelpe meg med en visjon av stuen og vinterhagen min. Tror dere de fra et Rotehjem kan komme til meg selv om jeg forhåpentligvis kan håndtere mitt eget rot? (Jeg har denne uken pakket ned en søppelsekk og en flytteeske med klær til Fretex! *stolt*). Jeg vil ha praktiske og flotte løsninger til en liten leilighet med møbler som har flere funksjoner. Drømmen er å kunne invitere hele familien til middag rundt et bord, og vi er per dags dato 10 stk (men vil ikke være overrasket om vi snart hører om en 11. på vei: Boom, you heard it here first!).  

Jeg skrev opprinnelig at vennene mine er heldig, men egentlig er de ikke det. De er hardtarbeidende. De er to stk som begge bryr seg om å ha det fint rundt seg. De har visjon, og ser etter hvordan noe kan brukes i deres visjon. De har jobbet hardt i over ett år, de fleste dager etter jobb og de fleste helgene, de har erfaring, han ene er elektriker og de har håndverkere i familien som de får hjelp hos. De har en god økonomi, og styrer hva de kan gjøre basert på hvor mye penger de har igjen, eller har spart opp. De har også dedikert det siste året på å få pusset opp, og må nok dedikere det neste året minst. Jeg kan egentlig ikke sammenlignes. Jeg har ikke erfaring med egen leilighet eller å pusse opp. Jeg er for travel til å gjøre noe, og da nytter det heller ikke å få hjelp, siden jeg nesten ikke er hjemme selv. Jeg syns det er kjempe kjedelig å male, og gruer meg til jeg må sette i gang. Jeg orker heller ikke lete etter en visjon for hvordan jeg vil ha det, da jeg frykter dette bare kan føre til frustrasjon på hvor mye jeg ønsker å få gjort.

For å konkludere innlegget: Jeg er misunnelig på noen som har jobbet veldig hardt for å oppnå det de har oppnådd, så jeg vil kaste penger på min misunnelse for å ikke være misunnelig lengre og få det like fint som de har det.

Hvilken Jones-øyeblikk har du opplevd? Når du er misunnelig på noen, ønsker det samme som de, uten å reflektere over hva det har kostet de å komme dit? Jeg vil gjerne høre at andre kanskje har vært like ureflektert som jeg. Eventuelt reflektert, for vi har jo innsett problemet! :-D

God helg folkens!

#joneses #misunnelig #blakk #økonomi #interiør #innredning #koselig #møbler #pusseopp #daveramsey #leilighetenmin #leilighet #bolig

På vei ut av sporet, og hvor tungt der er å vende tilbake

Jeg måtte stoppe med utfordringen min #30favoritter dessverre. I forrige uke orket jeg ikke å gjøre noe budsjetteringsting, fordi jeg hadde såpass liten tid til overs, og så hadde jeg den utfordringen jeg måtte prioritere. Det var utrolig deilig å ikke stresse om det på lørdag og søndag og når jeg innså at jeg ikke orket å oppdatere budsjettet mitt enda en gang, dro jeg pluggen. Når jeg utfordret meg selv hadde jeg ikke sett på timeplanen at jeg skulle være hjemmefra mellom 6-2130/2200 hver dag, hele uken. Eller at kjøret skulle vare i to uker. Så jeg ble uinspirert og det ble et ork å skrive. Det jeg innser (eller jeg viste men livet mitt er et godt eksempel nå) er at når man er sliten er det mye vanskeligere å ta de lure valgene, det er lettere å la ting ligge. Slik reflekteres i leiligheten min. Rene klær (heldigvis ikke skitne) ligger å venter på å brettes eller henges opp, klær ligger klar til å sendes til Fretex fordi ingen kjøpte de på loppemarkede, Esker som ble ryddet frem for å finne ting å selge, står fremme på stuegulvet. Og vasken er full av kopper og kar som må vaskes (De er skylt heldigvis, jeg er da ikke et dyr! ;-p). Jeg har en vei å gå for å la det se ut som om noen ikke akkurat har flyttet inn.

Jeg må derfor ta tak i nakkeskinnet, dra meg opp, og gjøre noe med dette. 

Jeg tror jeg har innsett problemet. I sommer så kjørte jeg meg like hardt, men det var to forskjeller: 1. Det var lyst ute og lys gir energi. Nå er det mørkt og da er jeg ekstra trøtt. Og 2. forskjell: Jeg viste det var midlertidig, men nå siden jeg ikke har stoppet, må jeg spørre meg selv, er det virkelig midlertidig? Jeg kan ikke gjøre noe med denne uken, men jeg kan reservere onsdag og torsdag til meg selv. Og dermed basta. Vel, Når jeg ser på kalenderen så ser jeg at jeg har møte på onsdag, så torsdag i neste uke er reservert til meg selv! Dermed basta! 

Jeg må derfor, mest sannsynlig, si nei til noen på å gjøre noe på torsdag, og det kjenner jeg nok blir vanskelig. Det er vanskelig å si nei til folk syns jeg. Men jeg må ta tak i roret som er til mitt liv, og styre meg selv litt mer opp mot vinden, for å kunne seile bedre, fortere og 'smoothere'.

Balanserer noen av dere på det dere frykter er utbrenthet? Eller tror vi det heller er november blues som rår nå? Jeg klarer ikke å bestemme meg, men får se hvordan resten av måneden blir nå etter en fridag om en uke og to dager. 

Og i morgen må jeg fortelle om hvordan det gikk på loppemarkede på søndag. Jeg kan avsløre: jeg gikk i pluss! 

#økonomi #jobb #sliten #utbrent #pause #novemberblues #trøtt #budsjett #loppemarked #salg

Ingen innlegg nå i dag tidlig pga leiteaksjon i natt

Sleepy
Licensed from: discovery / yayimages.com

Hei. 

Jeg var på leiteaksjon i natt og var ikke hjemme før etter kl 2. Jeg har altså ikke fått skrevet noe innlegg i dag tidlig. Det kan godt hende at jeg skriver noe senere i dag men akkurat nå skal jeg gjøre meg klar til jobb. Til vanlig er jeg på jobb allerede men i dag satser jeg på å være på jobb til kl 9. 

Det er skummelt å bli voksen

4mXcPPJWhL8
Jeg syns The Middle er toppen! Jeg har ikke sett en eneste episode siden sesong 3 tror jeg, fordi jeg fant ut at streame ulovlig ikke var så greit for min del. Tenkte ikke over det noe særlig før jeg fant mange morsomme klipp på Youtube, og nå savner jeg det innmari. Vet noen av dere om det er en kjøpetjeneste hvor jeg kan få se serien? Den er ikke på Netflix eller Viaplay uheldigvis. 
 
Uansett, det jeg liker med the Middle er at de tar opp økonomi, å vokse opp og familieliv og viser hvordan det kan være svært vanskelig. Og så gjør de det morsomt også. Scenen jeg har lagt til over er når eldste mann er ferdig med College og må få seg en jobb. Tror jeg. Jeg har bare sett små Youtube klipp og ikke sett en eneste episode. 
 
Klippet over handler om hvordan man vet at man er voksen og jeg syns de er inne på noe. Selv om jeg ble redd i tenåra så var frykten min da at andre syns jeg var dum. Nå har jeg innsett at det er MANGE flere verre ting å være redd for!

Klarer dere å pinfeste når dere følte dere voksen? Det skjedde ikke i 20-åra for min del, så det er en nyere utvikling. Derav denne bloggen. Selv om jeg alltid har vært ansvarlig, selv fra første klasse, så har jeg alltid gjort det for andre, sjeldent for min egen del. Det skjedde først etter fylte 30. Etter jeg ble tante for første gang for fem år siden, har det blitt mer og mer naturlig å si til tanteungene at jeg er voksen, det er nok med fremveksten av den nye generasjonen i familien at min følelse av å være voksen har vokst. 
 
Det skumleste med å bli voksen syns jeg, er å se meg selv i speilet. Ikke fordi jeg leter etter grå hår og hudens falmende elastisitet (jobber aktivt med å ikke se etter det), men fordi jeg må faktisk se meg selv i øynene og si at jeg er der jeg er pga den jeg ser i speilet. Har du noen gang ikke klart å se seg selv i speilet? Det har skjedd med meg et par ganger i livet. Jeg har alle muligheter til å bli den personen jeg ønsker å være, men jeg må slutte å lage unnskyldninger. Man kan ha dårlige kollegaer og dårlige sjefer som ikke inspirerer enn eller ikke ser hvor god man er, men til syvende og sist er vi selv ansvarlig for å vise oss frem, for å bevege oss fremover. Man kan ikke bli hva som helst uten å vise at man har evnen til det, og for å få evnen så må man testes. Og for å testes må man være villig til å feile. Lydboken jeg hører på nå, Entreleadership av Dave Ramsay (Bok her, Lydbok her) har et flott sitat. 
 
De som aldri gjør en feil, jobber for de av oss som gjør det. 
Those who never make mistakes, works for us that do
 
Jeg minner meg selv om det hver gang frykten kommer, og jeg prøver jeg å gå fra vers 1 til vers 2 i Delillos 'Tøff i Pysjamas' sang. 
 
av og til
så er jeg så dum
at når jeg ser meg i speilet
da blir jeg irritert
og jeg blir dum i pysjamas
jeg blir dum med frakk
og når jeg går på bussen
da skjønner alle at

her kommer dumme dumme dumme dum
her kommer dumme dumme dumme dum
wow wow

yeah yeah
slik går refrenget her

og av og til
så er jeg så tøff
at når jeg ser meg i speilet
da blir jeg imponert
og jeg blir tøff i pysjamas
og jeg blir tøff med frakk
og når jeg går på bussen
da skjønner alle at

her kommer tøffe tøffe tøffe tøff
her kommer tøffe tøffe tøffe tøff
wow wow
yeah yeah
slik går refrenget her

og av og til
så er jeg slik
at når jeg ser meg i speilet
ser jeg ingenting
jeg tar ikke på meg pysjamas
jeg tar ikke på meg frakk
og når jeg går på bussen
da skjønner alle at
da skjønner alle at
da skjønner alle at..?

Read more: https://www.letssingit.com/delillos-lyrics-t%C3%B8ff-i-pysjamas-jh7n7cf#ixzz4lGWkaaJr 
LetsSingIt - Your favorite Music Community 
Så avslutter jeg med en link til en skikkelig feel-good (For musikalglade meg) klipp fra det Middle: 

Ikke bit over for mye (Jeg tygger som gal)

Eating hamburger
Licensed from: mikasa / yayimages.com

Hvis du tok bussen fra Stavanger til Sandnes i går kveld, så kan det hende du så meg. Det var jeg som satt og sov, hodet lent inn til veggen på bussen, litt fremoverbøyd. Og som hadde litt sikkel nedover fronten på regnjakken sin. Jepp, attraktive meg. Det kan også hende du la merke til hvordan jeg forsøkte å våkne flere ganger, spesielt første gangen når jeg oppdaget sikkelet. Rask inntrekk for å hindre mer sikkel, samt hurtig tørking av jakken med litt skråblikk for å se hvem som så meg. 

Jeg hadde det litt tilsvarende i fjor sommer, men det er en viktig ulikhet. Jeg føler meg ikke overveldet. Det som er felles er at jeg skriver opp alt jeg må gjøre, hvis ikke blir det lett glemt. Allikevel, har jeg ikke panikk over "Dette må jeg gjøre" Eller "Dette har jeg ikke hatt tid til". Så jeg har egentlig følt at ting går greit.

Så var det bussturen i går. Hvor jeg må innse at jeg sovner hver gang jeg slapper litt av. Jeg sover ikke for lite på natten, jeg har som regel fått sove nesten 7 timer, om ikke mer noen dager. Jeg er ikke mer trøtt om morgenen enn jeg pleier, det er bare steamet som forsvinner i løpet av dagen. Når jeg gikk av bussen i går (sov nesten forbi busstoppet mitt) og gikk hjem måtte jeg innse at jeg nok har bitt av for mye, selv om jeg ikke føler meg overveldet. Så nå må jeg se igjennom oppgavene mine, på privaten, på jobb for å se om det er noe jeg kan gjøre annerledes. For jeg tror virkelig på det Christine Caine, som startet en av verdens største organisasjoner/kampanjer som bekjemper Menneskesmugling. 

Det er ikke hva du gjør som brenner deg ut, det er at du ikke gjør nok av den rette tingen

Hun forklarte dette med at hun kunne jobbe utallige timer med prosjektene sine, hun kunne overleve lite søvn i perioder, hun kunne ha mange baller i luften. MEN hun måtte ha minst 30 min hver dag til lett trening mens hun hørte på en informativ/inspirerende podcast eller lydbok.Det måtte hun ha for å klare å holde ballene i lufta, for å holde motivasjonen oppe, for å orke å jobbe alle de timene. 

Jeg må komme på hva jeg trenger for å gi meg selv ny energi, for å holde det gående. Jeg har en mistanke og jeg må teste litt, så kommer jeg tilbake til dere. (Mest sannsynlig på tirsdag med dette). 

Nå er det snart helg, jeg skal jobbe denne helgen, og alle helgene resten av juni, men i morgen skal jeg etter jobb i barnebursdag til niesen og nevøen min! Det skal bli gøy å gi de gavene! 

Håper dere har en god helg, og så snakkes vi på mandag med Vinn og tap! 

#travel #inntekt #penger #økonomi #jobb #frivillig #utbrent #motivasjon #sovne #søvn #overveldet #sommerjobb #bloggmag.no #blogg.no

Aksepter dine feil og gå videre

ashamed
Licensed from: Gabees / yayimages.com

Hadde det bare vært så enkelt. Å innse at man har drite seg ut, akseptere det, lære av det og så gå videre. Mine tendenser, når jeg virkelig har 'drede på drage' (vet ikke om det er et Rogalandsuttrykk, det må dere hjelpe meg med) er en av to. Enten å tenker jeg besatt på den tingen jeg har gjort feil, grave meg lengre og lengre, går inn for en skikkelig skitkastingen om meg selv, til meg selv, til jeg ikke klarer å se personene som har vært vitne til dette smellen i øynene. Jeg vil ha vondt i magen og grue meg til hver gang jeg skal treffe vedkommende fordi de selvfølgelig nå har et negativt syn på meg, og vet hvor svak jeg egentlig er. Hadde jeg fått det som jeg ville i slike situasjoner, så hadde jeg aldri sett vedkommende igjen. Løsning nr 2 er å ignorere hele greia, late som om det ikke har skjedd, og håpe på at enhver vitne til det, tar hintet. 

Fellesnevneren for dette er at ingen av disse metodene er konstruktive. Jeg lærer ingenting av det, jeg utvikler meg ikke på en sunn og god måte. 

På den ene jobben jeg har hatt, hadde jeg en oppgave på å registrere den informasjonen kundene sendte inn til oss. Dette var i en hektisk periode, og til tider ville det komme over 20 svar. Jeg hadde ingen mulighet til å registrere alle sammen på en dag. Jeg begynte å stemple svarene med datoen jeg mottok de, slik kunne jeg etterregistrere det. Jeg fylte opp en eske med svar som ventet, og så fylte jeg opp to esker. Jo flere som lå på vent, jo færre orket jeg å ta. Til slutt registrerte jeg ingen. Hver gang jeg fant frem en eske for å begynne, kom den dårlige samvittigheten om at dette var MIN oppgave, dette skulle JEG ha gjort. 

Så en dag kom en kollega som jobbet videre med denne informasjonen og spurte meg rett ut om det hadde stoppet å komme inn svar. Hun hadde ikke mottatt noe på en stund. Den skammen jeg hadde når jeg fant frem de to eskene med svarkonvolutter kan jeg ikke beskrive. Og så oppgitt hun så ut. Jeg kan ikke si akkurat hva hun svarte meg, når jeg mumlet frem mine unnskyldninger. Men denne damen, som frem til nå hadde skrøte så mye av jobben min tok den største boksen og gikk på plassen sin, jeg vet som sagt ikke helt hva hun sa. Tre dager etterpå kom hun tilbake med den tomme esken og ga den til meg. - Der var alt registrert. og trengte jeg hjelp til de siste? Jeg hadde hakeslepp, og selv om jeg hadde begynt på de gjenværende svarene, så hev jeg meg rundt, jobbet overtid og ble ferdig.

I lunsjen så sluttet jeg å sitte sammen med kollegaen min, så langt det lot seg gjøre, fordi jeg kunne ikke skjønne hvordan hun kunne fortsette å respektere meg, som for det første, ikke gjorde jobben min og for det andre ikke ba om hjelp når jeg trengte det. De negative tankene surret rundt meg, hver gang jeg så henne. Så fikk jeg en ny stilling, en stilling hvor jeg måtte jobbe nærmere denne kollegaen. Hver gang hun sendte en bestilling videre til meg, passet jeg på å svare umiddelbart. Og fra dag 1 skrøt hun av meg. Det var SÅ godt at jeg hadde begynt på den avdelingen, for nå ville ting endelig bli gjort. De hadde vært sterkt underbemannet, og nå ble det fart på sakene. Og hun var seriøs, selv om jeg ikke kunne skjønne det. At jeg, som for 6 måneder siden, hadde gjort en så dårlig jobb, plutselig skulle få skryt var for meg ulogisk.

Etterhvert begynte jeg å innse at for kollegaen min hadde hele hendelsen vært over etter sikkert en uke. Det var i hodet mitt det enda var et problem. Jeg innså at jeg som regel alltid hadde svart på ting innenfor rimelig tid, og på alle andre felt holdt orden i sakene. Kollegaen min hadde hatt forståelse for meg, der jeg ikke hadde det. Det å mislykkes på et felt, betyr ikke at du gjør en dårlig jobb ellers. Og når jeg innså det, kunne jeg begynne å lære av det. Jeg er ikke fri for skippertakene, jeg jobber enda mest effektivt under press, men uten at jeg er bevist på det, er jeg i hvert fall litt bedre på å ta ting etterhvert som det skjer. Jeg håper jeg er flinkere til å be om hjelp, selv om jeg VET jeg enda må bli bedre på dette.

Men det aller viktigste jeg begynte å innse med denne hendelsen, som har krystallisert seg det siste året, er at ingen forventer at jeg gjør ting perfekt hele tiden. Det er derfor målet hos de fleste jobbene, er at de ansatte er som et team. De plukker opp på andres feil og gjør hverandre sterkere. Og det er derfor det er så viktig å be om hjelp når du trenger det. For så lenge du later som om alt går bra, så får ikke teamet rundt deg en sjanse til å gjøre deg og resultatet bedre. Nå gjelder det bare å huske det, neste gang jeg driter meg ut. 

#jobb #yrke #feil #læring #blibedre #bedre #aksepter #forstå #gåvidere #arbeid #ikkelett #vanskelig #selvinnsikt #forbedre #skam #konstruktiv 

Enkelt å bruke penger = Mer penger brukt

Payment by credit card
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Jo enklere det er å bruke penger og jo mer abstrakt man kan gjøre penger, jo større sannsynlighet er det at man bruker mer penger. Dette er noe jeg tror fullt og fast på, og det stemmer i hvert fall for meg. Hvordan tror dere jeg klarte å bruke 2000 kr på bøker i måneden? Jo, Master Cardet mitt er automatisk registrert hos Amazon. Det betyr at når jeg skal handle bøker, må jeg bare logge på, og så kan jeg kjøpe en hver bok med et klikk. Det betyr at jeg må aktivt, ikke bare gå inn på nettbanken men når jeg er der, må jeg gå på master cardet for å se hva saldoen består av. En bok koster ikke så mye, og når jeg ikke bryde meg om å kontrollere hvor mye jeg hadde kjøpt for med å aktivt sjekke kontoen, så ble jeg stadig overrasket over hvor mye jeg hadde brukt. For hvordan kan det å kjøpe bøker til 100 kr eller mindre, bli totalt 2000 kr? Allikevel, måned etter måned ble det det. Denne måneden er den første måneden på LENGE hvor jeg har brukt over 250 kr på bøker, og jeg hadde delvis forventet det. Flere bøker jeg har ventet på, har blitt utgitt denne måneden. Da ble det bare slik. 

Men i eksempelet mitt over var penger svært abstrakt for meg. Jeg så aldri de småbeløpene, så det var ikke farlig å bruke bare litt av det. Og det er det jeg syns er skummelt med spesielt kredittkort. Da bruker man ikke sine egne penger, man har ikke en bankkonto som forteller når du er tom for penger. Bruker du kortet fordi du venter på lønna, så bør du i hvert fall ha kontroll på hvor mye lønn du får, så du vet du kan dekke det du nå bruker OG neste måneds forbruk. 

Nå i helgen har jeg sett mange reklamer for Vipps for bedrifter, en ny måte å enkelt betale uten å måtte se noen bankkonto. Jeg kan jo håpe et dersom man har appen Vipps så har man forhåpentligvis også banken på app også. Da kan man enkelt se kontoen sin i hvert fall.

Det er allikevel ikke lurt å vurdere hvorvidt du skal bruke pengene KUN ut i fra hvor mye penger du har på kontoene dine. Dette tankemønsteret skrev jeg om i forrige uke. Jeg har et budsjett som jeg skal holde meg innenfor og dette er dessverre ikke en app enda, i hvert fall ikke i det budsjettprogrammet jeg bruker. Løsningen for meg har vært å ha kontanter å bruke i de områdene jeg bruker ofte og bruker småbeløp på. Jeg tar ut de pengene jeg skal bruke i løpet av måneden, dag 1, 2 eller 3 i måneden og så har jeg det. Når jeg ser i boksen min, så ser jeg hvordan det minker, og jeg holder på pengene før jeg gir de fra meg. Det er vanskeligere å gi fra seg 50 kr, når du ser at du har 50 kr mindre i lommeboka, enn å sette inn et kort og 'bare' bruke 50 kr, digitale tall som legges til og fjernes fra kontoen din. 

Den eneste plassen jeg ikke kan bruke kontanter er på Amazon, og når jeg skal kjøpe bøker. Her har jeg bare måtte ta meg sammen og bortsett fra denne måneden, så har jeg holdt meg innenfor avtalt beløp. Og måten jeg klarer å holde oversikt på det, er at jeg følger opp på budsjettet mitt jevnlig, og legger inn de nye utgiftene som er gjort. Gjør dette helst etter hvert kjøp, eller vent til du har gjort noen større kjøp. I det aller minste, gå inn en gang i uka. Sjekk hvordan du ligger ann. 

Det korte innlegget som skulle lede opp til hvorfor jeg bruker kontanter, ble litt lengre enn planlagt, og sporet litt av. Men konklusjonene er i hvert fall: Jo mer abstrakt man gjør penger, jo større sannsynlighet er det for at det blir oppfattet som 'lekepenger'. Og da er det større sannsynlighet for at man bruker mer enn man har råd til. Det er derfor jeg er skeptisk til et 'kontantløst' samfunn, da er penger noe man aldri ser eller føler på.  

#økonomi #kontant #kredittkort #bankkort #Vipps #bankapp #budsjett #penger #dinepenger #bøker #amazon #kindle 

Har du dette tankemønsteret om pengebruk?

Doing the accounts
Licensed from: ruigsantos / yayimages.com

Etter den nydelige teasen på søndag (som dere kanskje ikke hadde lagt merke til om jeg ikke skrev etterpå at dette ble et eget innlegg) er det på tide å ta opp et gammelt tankemønster jeg ikke har vært bevist på tidligere, og som jeg nå oppdaget fordi mønsteret har endret seg. Denne uken har jeg møtt fristelser, og jeg har stått i mot de!

Torsdag var, her i Stavanger, den store åpnings- og tilbudsdagen, og jeg skulle ut å kjøpe støvsuger blant annet. Jeg var ikke helt klar over hva jeg gjorde, men jeg åpnet bankappen jeg har på mobilen, la merke til hvor mye penger jeg hadde på konto og tenkte "Jeg har så-så mye penger på konto, da kan jeg bruke Så-så mye penger." I stedet for å se på budsjettet mitt, å se på planen jeg hadde for pengene mine, tok jeg en vurdering på hvor mye penger jeg hadde på konto, for å se om jeg hadde råd til noe. Jeg stoppet plutselig opp og tenkte med meg selv: "Hva var det som skjedde nå?" Jeg har aldri vurdert at dette har vært et mønster men jeg gjorde det så automatisk at jeg skjønner det har vært det. 

En lyspære gikk på for meg da. Det har vært den STORE feilen jeg har gjort i alle år. Jeg har sett på bankkontoen min og har jeg penger til det på konto, så har jeg tenkt at jeg har råd til å kjøpe denne tingen. Da har jeg sjeldent tenkt på utgifter som kommer i fremtiden, bare at jeg har penger på konto NÅ. Årsavgift på bil i slutten av måneden? Nope! Flybillett til reise? Nope! Bursdag? Nope! Penger på konto var penger jeg kunne bruke. 

Det å plutselig bli bevist på det var overraskende,  ettersom dette har vært ganske fundamentalt i min tankegang. Det har også vært godt å vite at jeg har endret mønster slik at når jeg får tilbakefall til gamle vaner så skrus varsellampene på. 

Jeg innser også at dersom jeg ikke hadde hatt denne endringen i tankegangen min, så hadde bankappen vært ganske farlig for meg. Fordi hver gang jeg ville være usikker på om jeg hadde råd til en ting, hadde jeg gått inn å sjekket om jeg hadde penger på konto. Penger jeg nå vet hva jeg har satt av til men uten budsjettet så ville det være vanskelig å holde oversikt. Jeg hadde plutselig fått en regning, kommet på en reise, gått for å kjøpe noe jeg hadde spart opp til, og kommet på at de pengene var allerede brukt på noe annet jeg ikke hadde planlagt. Eller på en ting jeg fant ut der og da jeg ville bruke mer penger på. For eksempel en støvsuger som jeg skulle kjøpe billig, fordi jeg ikke har mye å støvsuge, men som har så stilige modeller som koster 5-10 ganger mer. Fordi jeg har et budsjett, så vet jeg at pengene, selv om det sitter på konto, allerede er øremerket noe annet (uten at jeg kan si med sikkerhet hva det er på stående fot), og jeg derfor må holde meg til budsjettet jeg har satt opp. Så mens jeg var fristet til å kjøpe støvsugere til over 2000 kr, så holdt det med den jeg kjøpte til 400 kr. Jeg skal bare støvsuge ute i vinterhagen, all jord som søles der, så det er ikke store områdene. Jeg satser på at den billigste modellen holder. 

Hvilke tankemønster har du når du skal bruke penger? Hvordan vet du hva som er for dyrt og hva som er akkurat passe beløp å bruke? Har du gjort det same som jeg har gjort tidligere? Det kan være lurt å prøve å bli bevist, for å hindre at du går på en smell.

#økonomi #tankemønster #Pengerpåkonto #støvsuger #innkjøp #harådtil #Råd #varsellampe #bankapp #Kvadrat #Power #Lefdal #Lurabyen 

Den nest beste tiden å gjøre noe, er i dag.

Mens jeg hørte på Dave Ramsey i dag, hørte jeg et fantastisk sitat som jeg måtte søke opp, og det viste seg at innringeren ikke hadde fått med seg sitatet skikkelig, ikke at det var effektivt for det om, men jeg syns den orginale Kinesiske varianten kan brukes på mer enn innringeren sin variant. 

Det innringeren sa var at "Den beste tiden for en plan var for 10 år siden, Den nest-beste tiden for en plan er i dag." og den stemmer så godt med det jeg har sagt til meg selv gang på gang det siste halve året. "Hadde jeg bare for 10 år siden...!" Men årene er gått og jeg har lært, og i dag er den nest beste tiden for å legge planer.

Jeg syns sitatet var så bra at jeg måtte søke det opp, og da viste det seg at det egentlig stammet fra et Kinesisk ordtak. "Den beste tiden til å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er å plante det i dag." *Jeg er litt usikker på om det er "Til å plante" eller "For å plante", kanskje dere kan hjelpe?*

Det kinesiske ordtaket syns jeg var enda mer dekkende for da var det ikke bare planer, men hele livet. Jeg burde ha begynt å trent for flere år siden men jeg kan enda begynne i dag. Jeg burde ha tenkt på den utdannelsen for flere år, men jeg kan begynne i dag. Selv jeg som bare er nesten 32, kan til tider føle at livet mitt går meg forbi, spesielt når jeg stresser over kjæreste og barn, men ordtaket minner meg på at jeg er bare midt i livet og forhåpentligvis en god del under det også. 

Det å gå å tenke på alt man burde ha gjort for lenge siden er ganske deprimerende. Og som regel er årsaken til at man ikke begynte før at man faktisk ikke viste bedre. Og nå gjør man det. Så det er på tide å skjerpe seg! Slutt å tenke på den tiden man har gått glipp av noe og heller fokusere på hva man fortsatt kan gjøre, om man bare begynner NÅ. For det er det vi gjør nå vi har kontroll over. 

Dere kan, om dere ønsker det, få lov til å furte i kommentarfeltet. Er det noe det er "For sent" for dere å begynne å gjøre? Hva ønsker dere at dere hadde begynt med for noen år siden? Og det SISTE er viktig. Hva har dere tenkt å gjøre med det? 

#Begynn #Inspirasjon #Ordtak #Kinesisk #ikkeforsent #plan #mentalt #bloggmag.no #blogg.no #Helse #side2 #side3

Takknemlig for alt jeg har

What am i grateful for today.
Computer keyboard keys. Inspirational motivational quote. Simple trendy design

Det er mye jeg kan være takknemlig for, så langt dette året. Jeg har funnet og flyttet inn i min første leilighet, som jeg eier selv og følelsen er utrolig. Selvstendigheten, økt trygghet på meg selv, en ny måte å beskrive meg selv på: Jeg er boligeier. Eller jeg er delboligeier, for banken, (+mamma og pappa som jeg har lånt privat i fra) eier den sammen med meg. Men for hver måned som skal gå, så eier jeg mer og mer av den. 

Jeg har fått oversikt over økonomien min, jeg har kontroll over hva jeg har, hva jeg bruker og hvordan det vil påvirke resten av måneden. Selv om jeg har gjort noen små-dumme kjøp (Glemte å fortelle, i vinn og tap om vinglassene, de fine vinglassene, som er for høye til å få plass i kjøkkenskapet). Jeg sliter litt med å holde på lommepengene, å spare de opp slik at jeg har penger til overs når jeg trenger å kjøpe noe klær eller annet stort, men dette er en selvpålagt begrensning som jeg kan lette på, om jeg en gang, virkelig skulle kjenne det. 

Jeg gleder meg til fremtiden, på en måte jeg ikke har gjort på lenge. Jeg er spent på hva som skal skje, optimistisk på en helt annen måte, med hovedgrunn i leiligheten og økonomien. I går var jeg inne i nettbanken og endret på betalingen til studielånet. Jeg økte den fra 2080 (flytende rente, så den øker stadig) til 3000 kr. Det kilte inni meg når jeg gjorde det. Skal tro om regningen i mai da har gått ned noen kroner i stedet for opp som den har de siste månedene. Hvordan det blir om en måned, når jeg går inn å betaler ekstra på boliglånet, kan jeg ikke si, men jeg gleder meg sinnsykt! 

Håper helgen deres er fin, jeg er på jentetur med venninnene mine i Sør-Rogaland. 

#takknemlig #leilighet #boligeier #økonomi #optimistisk #optimisme #studielån #boliglån #nedbetaling #tilbakebetaling #blogg.no #bloggmag.no #side2 #side3


Bilde: Licensed from: fotoscool / yayimages.com


 

Tidstyv, tidstyv skal du hete

Jeg har gjort noe dumt. Jeg har lastet ned en tidstyv på mobilen min. Jeg er ikke den eneste som har disse tidstyvene med meg i lomma. Over alt hvor man går, ser folk ned på mobilene sine over alt. Alle spiller nok ikke mobilspill og selv har jeg klart å holde meg borte i ca et år. Men så lastet jeg ned et spill for en uke siden. Den kvelden gikk jeg å la meg en time senere enn vanlig, fordi jeg spilte spillet. Jeg sto opp sent neste dag, fordi jeg spilte fra jeg våknet til jeg tvang meg til å stå opp og lunsjen ble nesten ikke spist fordi jeg var så opptatt med spillet. Jeg blir hektet, og klarer ikke å kontrollere meg selv. Jeg spiller og spiller.

Slik at det alltid vært for meg. Jeg har alltid hatt en eller annen ting som jeg blir kjempe opptatt av, nesten besatt av. Tidligere, før man fikk smartmobiler, var det tv-serier. I to år fulgte jeg med på så pass mange tv-serier, at jeg hver dag nesten ikke kunne vente med å komme hjem for å kunne se den nye episoden. Det var Bones, The Mentalist, The Big Bang Theory, New Girl, Psyke, og flere andre kortlevde serier. Heldigvis (?) pleier jeg ikke å holde ut så veldig lenge.

Tre-fire år med ulike tv-serier,

To dyre år med bøker (2000 kr i måneden),

Noen måneder med den ene eller andre treningsformen (som jeg noen gang har betalt mye penger for),

Tre år med lesing om hagedyrkning og to av disse årene med hagearbeid, såpass lang tid at jeg trodde dette var drømmejobben. 

Jeg har begynt flere blogger, avhengig av hva jeg interesserer meg for på det tidspunktet. Det interessante når jeg tenker tilbake på det, er at alle hadde et økonomisk del i seg. Fra hjemmedyrkede grønnsaker til restemat og gjenbruk.

Og nå har jeg oppdaget personøkonomi. Men skulle interessen for dette temaet slutte på ett eller annet punkt, regner jeg med at jeg uansett kommer til å holde kontroll på min egen økonomi. 

Men tilbake til tidstyven jeg nå har, som gir meg ingenting annet enn noe å gjøre når kjeder meg/burde ha gjort noe mer produktivt. Det er rett og slett en måte å kaste bort tiden og jeg kan og bør finne noe mer produktivt å gjøre med den tiden. Spesielt  siden de to minuttene jeg hadde ekstra til å spille på, plutselig blir til 30 min. To minutter gjør ikke så mye, 30 min? En helt annen sak. Så det er på tide at jeg unngår fristelsen og sletter spillet. For jeg har tydeligvis ikke disiplin til å la være å spille det "bare en gang til". 

Er du sånn som meg, som ikke klarer å legge de spillene fra deg, eller er du disiplinert nok til å ha flere? Hvilke spill har du vært hektet på? 

#tidstyv #mobilspill #facebookspill #spill #overhånd #disiplin #tv #fritid #lese #bloggmag.no #blogg.no #side2 #side3 

Når har vi nok penger? Nok suksess? Nok muskler? Gått ned nok i vekt? Nok ting?



Dette er også et element som ble introdusert meg gjennom boken Quiter: Closing the gap between your dayjob and dream job, en bok som sier at den beste måten å få drømmejobben, er å bli værende på gamlejobben. Les bokrapporten her

Ideen som Jon Acuff tar frem er at man får man legger ut på å oppnå noe, skrive ned (ja, ha det skriftlig, i pen, ikke blyant), på når nok er nok. Jobber man med å gå ned i vekt, når er man fornøyd med vektnedgangen? Jeg for eksempel, håper å gå ned noen kilo i år, men jeg har ikke lyst til å være under 60 kg. Jeg var det (ufrivillig) i ca et halvt år, rompa mi forsvant, buksene ville ikke holde seg på meg, og jeg syns jeg så syk ut. (BMI var enda på normal, så det var ikke farlig)

Men vektnedgang er nok ikke det største problemet mitt. Det jeg har sett at jeg hele tiden vil øke, er bufferen min. Den har stadig økt og økt. Først, når jeg begynte å sparte på buffert for 4 år siden, var jeg fornøyd med ca 1 månedslønn. Men når jeg kom dit, så var det liksom ikke så mye allikevel. Så jeg økte det til to månedslønner. Når den var blitt tre månedslønner, og jeg oppdaget at det ville dekke lånene mine i 6 måneder.

Så var det de øremerkede, bruksbufferene (Sparedilla hadde mye bedre ord på det enn jeg, så jeg kommer til å gå mer over til å bruke ordet bruksbuffer), og jeg regnet sammen de og fant ut at 30 000 var et godt beløp som var litt under det jeg hadde ønsket på hver av de, men hva er sjansen for at jeg må ta en rotfylling, samtidig som alle turklærne mine blir ødelagt, sykkelen trenger et nytt batteri, mobil og pc blir ødelagt og jeg skal på ferie? For skjer alle de tingene samtidig, så nei, da har jeg ikke råd til det. Men etterhvert som jeg så på det, og så at nå hadde jeg en buffer som var på 90 000 kr, så kunne jeg jo bare øke den til 100 000 kr. Det var jo like så greit. 

Og da var jeg fornøyd. Det var nok, en stund. For etter jeg vant budrunden, har jeg funnet ut akkurat hva jeg skal betale hver måned. Og jeg ser jeg har penger igjen. Det var da følelsen om trygghet forlot meg igjen. Tankene mine ble som følger: Hvis jeg først, før jeg begynner å betale ned på lånene, sparer opp på regningekontoen, det dobbelte av det jeg betaler i regninger hver måned. Sånn at lønnen min faktisk dekker NESTE måneds regninger? Det var en god ide. Da må jeg bare ha 12 000 ekstra på regningekontoen min. 

Så stoppet jeg opp. 

Jeg måtte spør meg selv, hvorfor vil jeg øke bufferen min? For det var jo det jeg gjorde. Jeg har penger for å dekke lånene i 6 måneder. Trengte jeg virkelig en måned til? "Ja, men det er jo greit å ikke ta noe fra bufferen," hørte jeg hjernestammen viske. (Jeg antar at det er hjernestammen, det var i hvert fall de grunnliggende følelsene om trygghet, som visket til meg. NEI, sa jeg bestemt til meg selv. 100 000 kr i buffer totalt, holder i massevis. Ekstra pengene skal gå til ekstra nedbetaling. Det er planen og det skal være planen frem til jeg bruker fra bufferen og skal øke denne opp til 100 000 kr igjen. DA kan jeg spare mer. 

Dermed BASTA! 

#blogg.no #bloggmag.no #økonomi #mental #tilfreds #fornøyd #planlegg #helse

Min frykt, min feil, mitt ansvar



 

Se om du kjenner deg igjen i dette: Du har en vis ide, noe som hadde vært fint å få til, meeenn, som vil ta tid å nå det, det er ganske vanskelig, så du kan tenke deg om og planlegge hva du vil gjøre og hvordan du vil gjennomføre det. Og når det er helt perfekt, da kan du begynne å jobbe mot ideen (og hvis det aldri blir perfekt, så er det greit (som en liten stemme inni deg kanskje sier så stille, så stille) at du ikke prøver mer. Eller kanskje det bare er meg?

Jeg har siden jeg begynte å jobbe, hatt som mål å spare til bolig. Men da trengte jeg jo MANGE penger. Så jeg sparte på BSUen. År etter år. og etter fire år med arbeid og sparing ble jeg overrasket når jeg ikke en gang hadde 100 000 kr på konto (Og jeg åpnet den i 2006, ikke 2010...). For målet var så stort, det var så vanskelig å nå. Og siden jeg ikke prøvde alt jeg kunne, så hadde jeg lov til å si til meg selv; "Men hadde jeg virkelig prøvd, så hadde jeg klart det. Jeg har bare ikke VILLE prøve." Det var altså selvvalgt, det var valget mitt, ikke jeg som var dårlig. Dette er en feig måte å ikke nå målene sine på men jeg var livredd for å finne ut at jeg ikke var god nok. Jeg ville heller kunne si jeg tok valget å ikke oppnå drømmen. 

Det er flere situasjoner de siste 7 årene hvor jeg  har valgt å ikke gjøre noe. Jeg har ikke søkt på jobben, jeg har ikke prøvd meg på dit, jeg har ikke gjort datt. Selv med oppmuntring fra venner og familie. Bestevenninnen min har, minst fire ganger i året, om ikke oftere, sendt meg en link til jobber hun syns jeg kunne passet til. Og jeg har lurt på hvorfor hun tror sånn på meg. Hver gang har jeg sagt takk, og totalt  har jeg har søkt på tre stk av de. Altså, ca 28 annonser, 3 søknader. Fordi "det var ikke helt det jeg ønsket meg". "Jeg hadde nok fått de andre jobbene, om jeg hadde villet det". Har du kjent på den?  

Fordi jeg ikke har hatt tro på målet mitt, som egentlig er at jeg ikke har tro på meg selv, så har jeg latt flere muligheter gå meg forbi. Måten jeg oppdaget det på? Det var når jeg hadde det så travet at jeg sparte over 100 000 kr på 7 måneder. Jeg hadde ikke tid til å gjøre annet enn å jobbe, og spare penger. Og det var lett. Jeg så en umiddelbar nød (ble muligens arbeidsledig), og sparte som fy for å ha penger til den tiden. Så ble jeg ikke arbeidsledig allikevel. Og pengene gikk til boligsparing. Totalt gikk sparepengene mine fra under 200 000 til 300 000 kr på 7 måneder. Et KJEMPE hopp, på kort tid. Hadde jeg gjort like godt alle de årene jeg har bodd billig, enten med å passe hus eller hjemme for å spare penger, tror jeg at jeg skulle kunne hatt minst 300 000 kr ekstra spart opp. Det er mye penger det. 

Men jeg trodde ikke det var mulig. Jeg turte ikke en gang tro på et så stort tall. Jeg satte av et fast beløp hver måned, og var fornøyd med det. Jeg turte ikke være noe annet enn fornøyd. For jeg turte ikke se på alternativene. 

Nå tørr jeg det. Jeg har satt som mål, vær gjeldsfri innen jeg fyller 40 år. Jeg må også legge til et punkt her, noe som overgår det store målet. Jeg ønsker å være gjeldsfri innen jeg er fylt 40, mens jeg enda har et liv de neste 8 årene. Jeg har ikke tenkt å gi opp alle feriene mine for å si det sånt. 

Har du et HÅRREISENDE mål, som du nesten ikke tørr si til noen? Skriv det ned (gjerne i kommentarfeltet, men dagboka holder i massevis), så er du på vei. Et enkelt steg, så er du litt på vei. 

Ha en fin dag folkens!

#mål #økonomi #bolig #frykt #håp #sparing #spare #bloggmag #nettavisen #blogg.no #Feile #Håp 

Kunsten å sammenligne seg selv med andre



Dette blir forhåpentligvis et veldig kort innlegg. Ingen av de andre innleggene som jeg har tenkt, "Dette blir kort" har blitt det, men jeg lever i troen. 

Jeg holder på å hører på boken "Quiter, Closing the gap between your day job and dream job" av Jon Acuff, (det kommer et eget innlegg senere denne måneden), men et av poengene ble så klart for meg i går at jeg bare måtte få det med. 

Jon Acuff, en forfatter og foredragsholder, fortalte at han hadde vært med på en fremføring sammen med en av legendene i deres felt (Dave Ramsey, jeg vet det er mye om han, men jeg lover, jeg kjøpte denne boka for 1 år siden, lenge før jeg viste hvem Dave Ramsey var), og det å se en mester fremføre, hvordan han håndterte publikum, hvor avslappet han var og hvordan han kunne ta ting på sparket, gjorde Jon litt motløs. Denne mannen, som var alt Acuff drømte om å være, var SÅ mye bedre enn han, at Acuff måtte stille seg spørsmålet om det i hele tatt var vits i å prøve. Han kommenterte dette til en av folkene som jobbet med denne legenden, og fikk da tilbake; Ja, selvfølgelig er han god. Han har trent og jobbet med dette i over 15 år. Han burde være god etter 15 år. Du har holdt på i et år, du kan ikke forvente å være på samme nivå.  

Dette fikk jeg erfare i går. 

Via diverse tips og økonomiblogger, som jeg ikke viste fantes (Takk Henrik fra http://aksjebloggen.com/) kom jeg over en blogg som heter Pengebloggen. Jeg leste igjennom de diverse innleggene forfatteren hadde skrevet, og der, plutselig, slo motløsheten i mot meg. I januar i år, cashet han inn noen aksjer og betalte ned boliglånet. Han er gjeldfri. Jeg ble umiddelbar misunnelig og følte meg skikkelig slapp. Hvor hvorfor skulle han få det til og ikke jeg? Hvorfor kan ikke jeg bare hente ut noen aksjer og betale ned all gjeld? Det vil ta meg SÅ LANG TID å betale ned gjelden min, så hvorfor prøve? Alle de spørsmålene, tankene og delvis ubeviste meningene som jeg har sittet inne siden jeg begynte å jobbe og tjene en full årslønn, dukket opp igjen. 

Så tok jeg meg i det. Jeg hørte virkelig det lydboken hadde sagt til meg, bare nå sist fredag. HVORFOR skulle jeg få lov til å betale ned all gjeld? Jo, jeg har spart litt i 7 år, og det gjorde at jeg nå kan stå som boligeier, men selve nedbetalingsideen er ny. Jeg har ikke gjort noe som helst som skal tilsi at jeg fortjener å betale ned lånet. Ideen om tidlig nedbetaling av lån hørte jeg om først for seks måneder siden og ble min egen plan for 3 måneder siden.

Jeg så nøyere på Pengebloggen og da la jeg merke til at første innlegg ble skrevet i januar 2009. Det er 8 år siden. Forfatteren, har jobbet i 8 år på å betale ned hele gjelden sin, om ikke lengre. Han har ikke "bare hentet ut aksjer og betalt", han har investert penger over lengre tid, jobbet hardt og delt veien med oss på bloggen. Skal jeg virkelig sette likhetstegn mellom han og meg? Han på det punktet han er på nå, og jeg på det punktet jeg er nå?

En annen ting skjedde når jeg la merke til at bloggen var 8 år gammel. Det gjorde at jeg satte ord på et ønske jeg har hatt uten helt å vite om det: Jeg ønsker å gå inn i 40 årene som gjeldsfri. Jeg blir 40 om 8 år og fire måneder. Forfatter av Pengebloggen betalte boliglånet sitt ganske akkurat 8 år etter han startet bloggen sin. Vipps, nå har jeg fått mitt overordnede mål. Det er et veldig ambisiøst mål, på grensen til umulig. I stedet for å gjøre meg motløs, kan jeg nå si at jeg ble tent!

La oss se på tallene. (og der røk det korte innlegget) Jeg må fra og med i dag betale 170 000 kr i året. Og siden jeg allerede vil slite med å betale 100 000 nå i år, kan jeg bare raskt trekke fra 100 000 kr og dele beløpet som er igjen på 7. Det blir 180 000 kr i året, og 15 000 kr i måneden. Når jeg går ut i fra en månedslønn utbetalt på mellom 20 000 og 21 000 kr, så kan dere se at dette blir tungt. Akkurat nå. Men, målet i seg selv, er ikke helt umulig. Lønnen min vil stige. Jeg planlegger å få flere inntektskilder, Jeg vil bli bedre på å få til de ting jeg ønsker å få gjort med mindre penger. Jeg har egentlig troen. 

Hva er deres erfaring? Er du allerede gjeldfri? Eller er det ikke et mål for deg? 

#gjeld #lån #mål #Selvinnsikt #sammenligning #økonomi #fornuft #motløs #optimistisk #vanskelig #Pengebloggen #Aksjebloggen #Quiter #JonAcuff #bok #selvrealisering #blogg.no #NAbloggerne #bloggmag.no #Side2 #Side 3 #dinside #nettavisen

Inspirasjoner på kvinnedagen

Jeg hadde noen småideer om økonomi og kvinner, som jeg følte var svært aktuell å skrive om i dag, på kvinnedagen: Lønn, stilling, Flink-Pike syndromet, Kvinner i ledende stillinger, Samlivsbrudd, m.m.

Så, mens jeg lettet etter informasjon, kom jeg over et blogginnlegg som sier neste akkurat det jeg ønsker å komme med. Jeg innser, at jeg, som helt ny i faget, heller kan vise til to kvinner, som sier det så mye bedre enn meg. Først Elin Reitan, Forbrukerøkonom hos Nordea som, i august 2016, publiserte et blogginnlegg om "Samlivsfellene som kan ruinere deg". Hun tar kort og enkelt opp de feilene mange har gått i, og hvilke grep man raskt kan ta for å hindre det. (Trykk på bildet, så tar det deg direkte til blogginnlegget).

Den andre jeg skal dele er en Amerikansk kvinne og jeg hører på Podcasten hennes en god del. Hennes jobb er å coache kvinner i arbeidslivet og podcasten hennes introduserer oss til inspirerende personer, både menn og kvinner, som tar opp temaer om det som kan være et hinder for alle. (Jeg har bare hørt på de fire-fem første episodene, så jeg kan egentlig bare uttale meg om disse). Bildet jeg legger ved er av boken som kommer ut i april, (mai måneds leseprosjekt), men når du trykker på bildet så kommer du til PodCasten hennes. Jeg kan virkelig anbefaler episode 1, hvor Wright intervjuer Christine Caine, en kvinne som startet og driver en stor interesseorganisasjon som jobber mot menneskesmugling. Jeg tror jeg må gå tilbake til foredraget jeg hørte i 2009 av Betty Williams, en av kvinnene som fikk Nobels Fredspris, etter de samlet mødrene i Nord-Irland og marsjerte for fred, for å finne en kvinne jeg umiddelbart falt i beundring med. 



Gratulerer med dagen, alle sammen! 

#Kvinnedagen #økonomi #Sammenervisterke #Beundrer #blogg.no #podcast #bloggmag.no #nettavisen #side2 

Er du økonomisk farlig feit?

Jeg vil jeg applaudere Tegnehanne, som åpner opp om hvordan hun har ignorert regningene sine, noe jeg ikke selv har gjort på et helt år! Hun skal ha et møte med han Rogalendingen fra Luksusfellen, så jeg håper hun finner ut av det. Jeg har selv hatt mine perioder med å ignorere fakturaer, sist i november 2015 når jeg sa ja til å støtte en organisasjon til jul, og så lot jeg være å betale fakturaen frem til jeg fikk mitt andre inkasso-krav i mars. (Syns egentlig ikke at slike fakturaer burde gå til inkasso, det er jo et frivillig bidrag. På den andre siden kunne jeg jo ha turt å si nei også. (Jeg sa forøvrig nei før jul denne vinteren, så jeg ble litt overrasket når jeg fikk telefonen som sa jeg hadde vunnet, hmm kan vi si scam?)) 

 

 
Fra Tegnehannes innlegg i Aftenposten

Det absolutt flaueste (og jeg får vondt i magen når jeg tenker på det) var når faren min hjalp meg med å lease en bil, siden kompisen hans eier/driver et bilfirma. Så lot jeg være å betale førstegangssummen på 40 000 kr, helt til kompisen ringte pappa og spurte hvorfor jeg ikke hadde betalt, og pappa ringte til meg og spurte om jeg ikke hadde penger. Og jeg hadde det. Jeg hadde bare ikke betalt. Jeg sa jeg hadde glemt det, men jeg utsatte egentlig bare å betale. Jeg skjemmes for den posisjonen jeg satte pappa i der.  

Jeg leste i avisen her for noen uker siden om unge som kjøper ting på nettet selv om de ikke har pengene til det. Det fikk meg til å tenke på en av de amerikanske "profetene" i privat økonomi, Dave Ramsey. Og jeg sier profet, for å høre han minner meg om vekkelsesmøtene jeg har sett klipp fra, men vær så snill å se forbi det og hans fokus på bibelens bud om økonomi. Mye av det han sier er fornuftig, det er i hvert fall få risikoer å følge hans råd. Jeg har en anmeldelse av boken hans her.

Han sammenlignet økonomisk usunnhet med fysisk usunnhet. Og på mange måter, mente han, at økonomisk usunnhet var verre enn fysisk. For spiser man for mye, blir man overvektig. Og det syns. MEN brukte man for mye penger, var det ingen andre som ser det. Det å da innrømme for omgivelsene at man sliter økonomisk og må redusere forbruket sitt, kan være kjempe vanskelig. Derimot, sier man til omgivelsene, "jeg er overvektig og trenger å slanke meg", så har omgivelsene dine nok sett det og raskt støtter opp mot målet. 

Dette påvirker også andre. Svært få ser på noen som er overvektig og tenker "Jeg vil også være overvektig", men har noen nettopp kjøpt en ny TV, noen nye spill, ny håndveske eller bil, er det svært lett å tenkte; "Jeg vil også ha det", uten at vi vet om de kanskje har tatt på seg mye gjeld for å få kjøpt den tingen. Andre ting det er lett å tenke er: "Jeg fortjener det", "De klarer det, da kan jeg også klare det", "De har råd, da har jeg også det".

Jeg ser mange tegn på den økonomiske usunnheten i samfunnet vårt i dag. Stadig hører jeg reklamer om refinansiering, raske lån og Du-fortjener-det kredittkort. Alle har små skrift, eller en stemme som raskt forteller hva den effektive renten er. Samtidig leser jeg artikler om hvordan gjelden til Nordmenn øker, flere kommer i økonomisk uføre og Luksusfellen kommer nok ikke til å mangle deltagere på lenge. Og det syns jeg er kjempe trist.

Har dere forresten tenkt over hvorfor det er så mange reklamer for kredittkort, 'gode' lån, og fordeler ved å betale med kredittkort? Vi blir jo pushet på dette hele tiden, sist gang i person på Helgø Meny, og i tekstreklame i Dagbladet.no. De gjør det ikke fordi det er enkelt. Bankene tjener gode penger på det. Lån skjønner jeg at man tar renter for, litt i hvert fall. Men hvilken fordel er det for kredittkort, der det ikke koster noe om man betaler tilbake innen 45 dager? Jo, fordi mange nok betaler IKKE tilbake på 45 dager, som gir banken mer penger og disse er lønnsomme å beholde. Jo flere fordeler jeg blir tilbydd, jo mer lurer jeg på hva renten er. 

Jeg har heldigvis vært livredd for kredittkort, og hvordan rentene der kan øke originalbeløpet. Jeg har, bortsett fra den aller første gangen jeg brukte kortet, og regningen ble sendt til feil plass, betalt tilbake samme måned som jeg har brukt kredittkortet. Men jeg har vært fristet. De månedene når jeg hadde lite til ingenting igjen før neste studielån-utbetaling, har jeg hatt lyst til å bare låne litt. Hadde det ikke vært fordi jeg visste jeg bare forskjøv problemet, hadde jeg nok brukt det mer.

Min usunnhet og svakhet er at jeg har brukt mer enn jeg hatt behov for. Jeg har siden jeg begynte å jobbe, hatt få faste, obligatoriske utgifter. Jeg har ikke økt gjelden min, men den har ikke blitt særlig mindre heller. Jeg ville sammenlignet det med en kollega av meg. Hun er en bitteliten dame i 40-årene. Når vi spiser lunsj spiser hun alltid to store tallerkener med varmretten, og hun smører seg to skiver som hun skal spise i 2-3 tiden når hun er sulten igjen. Hun kan spise så mye sjokolade og kaker hun vil, uten at det merkes på kroppen hennes. Hun har svært høy forbrenning. Hadde jeg spist det samme, hadde jeg esset ut. Jeg har ikke spurt henne, men jeg antar at hun bruker ganske mye penger i løpet av en måned på mat.

Jeg har brukt pengene mine med høy forbrenning. Jeg sitter ikke igjen med noe særlig verdier etterpå, men jeg er ikke økonomisk overvektig heller. Vennene mine har kanskje brukt like mye penger som meg i denne perioden men de har brukt de annerledes. Mens de sitter alle igjen med bolig og bil, har jeg en litt større sparekonto. Hadde jeg satt av de summene de har brukt til dette i samme periode, hadde jeg nok hatt noen flere hundre tusen på kontoen. Jeg må stadig minne meg selv om å ikke tenke for mye på det nå. Det gjør meg bare irritert og sur. Jeg må heller tenke at jeg i hvert fall har lært av det.

Har du noen økonomiske usunne trekk? Er det kun lørdags-godt usunt, eller en-Cola-og-sjokolade-hver-dag usunn som jeg?

#økonomi #budsjett #Usunn #Økonomiskusunnhet #samfunnsproblem #Luksusfellen #Gjeld #Gjeldsproblemer #brukerformyepenger #pengeproblemer #tegnehanne #inkasso 

I syv år sluttet jeg å utvikle meg og selvtilliten sank

 

Reading a book
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

Det er to ting som blir vanskeligere å gjøre når man begynner å jobbe: Være med venner og læring. Nå lærer vi alle litt hver dag, men det er ikke aktiv læring og i hvert fall ikke effektiv læring.

Helt frem til jeg begynte å jobbe har det å være med venner og det å lære vært en naturlig del av det å gå på skole. På skolen var vi med vennene våre og vi lærte ting, det var en del av hverdagen. Etter jeg begynte å jobbe merket jeg fort savnet etter vennene, men jeg savnet ikke læringen. Jeg har ikke savnet læringen på 7 år og jeg har utviklet meg minimalt på denne perioden. Samtidig har jeg har stadig følt meg inkompetent, og som følger har jeg ikke søkt nye utfordringer på jobbsiden heller. Det fjerneste? Jeg har ikke skjønt hva som skal til for å komme videre! Før nå. 

Dersom du har lest mine 2017 mål (hvis ikke, trykk på linken) kan du se at jeg satser på å lese en informativ bok i måneden, enten om økonomi eller videreutvikling. I tillegg har jeg begynt å høre på PodCasts mens jeg er på jobb. Det er ikke alle oppgavene jeg har hvor jeg kan høre på en Podcast samtidig, men noe passer det bra til. Jeg får stadig nye ideer og jeg blir mer spent på fremtiden. Det er ikke før jeg nå, når jeg gleder meg til det som kommer, at jeg innser hvilket vakuum jeg har levd i. Det er godt å komme videre. 

Jeg har sålangt kun funnet to Podcaster, begge på Engelsk, som jeg liker å høre på. Begge føler jeg styrker meg selv, tross masse Jesus og Gudesnakk. Er du som meg, så bare følg med og ta akkurat det med en klype salt. De to er Dave Ramseys radioprogram og Christy Wrights podcast.

Jeg tar gjerne i mot nye tips, og selv om jeg trives med å høre podcaster på egelsk, så hadde det vært gøy med noen norske. Så kom igjen, tips tips! 

Vet dere dessuten hvordan jeg kan få PodCast på min Samsung S6Edge (Jepp, jeg var 'fornuftig' og kjøpte det nyeste på nedbetaling) gratis? Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret over alt det forskjellige som står på nettet. 

#utvikling #selvtillitt #bedreversjon #lære #læring #2017mål #podcast #økonomi #bloggmag #nettavisen #magasiner #nabloggerne #side2 #bloggnorge #blogginnlegg #DaveRamsey #ChristyWright #helse #underholding #livssyn

Begynnelsen på slutten... (Eller slik jeg hadde oppfattet det)

Så jeg der sto jeg, med de rundt meg enten foreldre allerede, eller på vei, mens jeg bodde hjemme for å spare penger. Og med min arbeidsstilling nede i 50 % det siste halve året, så ble det ikke spart så mye penger heller.

Men flammen var blitt tent under føttene mine.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg hev meg rundt, søkte på masse jobber til jeg fikk drømmejobben. Jeg falt så og si inn i flere stillinger, sånn omtrent samtidig. I mai hadde jeg begynt å jobbe over 100 % Jeg vet ikke helt hvor mange prosent jeg jobbet, (det hadde kanskje noen som var skikkelig voksne hatt kontroll over), men jeg hadde en deltidsstilling som var på noen av formiddagene, lørdag og søndag og en stilling som jeg kunne gå til på ettermiddagene og de hele hverdagene jeg ikke jobbet på formiddagen.

Sånn som jeg falt jeg inni disse jobbene, falt jeg også inni dette med planlegging. Jeg ble helt avhengig av kalenderen min på mobilen, for å kunne holde dagene mine separert. På det verste måtte jeg se på kalenderen for å huske hva jeg hadde gjort for to dager siden. I løpet av juni hadde jeg fire dager fri, hvorav to av de ble brukt til frivillig arbeid med Røde Kors Hjelpekorps, og en av de andre dagene feiret den eldste nevøen min bursdagen sin. Juli var lignende, bare da hadde jeg også Sanitetsvakt på Gladmaten i Stavanger alle fire kveldene, som gjorde at jeg trappet ned litt på arbeidet disse dagene. Når jeg går tilbake å ser på kalenderen er jeg ganske stolt faktisk. Jeg fikk gjort mye i sommer. (Jeg fikk også noen episoder med svimmelhet, men det var ikke så farlig)

Nå skal det sies at jeg hadde god motivasjon. Stillingene var alle middeltidlig, hvor to sluttet i august og den siste i september og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre etterpå. Det var lurt å spare opp penger til å leve etter dette også. I løpet av sommeren klarte jeg å sette 49 000 kr til side, som gjorde buffer-kontoen min godt.

Men jeg ble ikke arbeidsledig i september. I slutten av august fikk jeg et tilbud fra den ene plassen jeg hadde jobbet på, om jeg ville være med på et prosjekt de trengte litt hjelp med. Det var opprinnelig et par måneder, utvidet til ut året og er nå utvidet enda litt lengre. Her har jeg hatt muligheten til å jobbe overtid, som igjen har gjort at jeg har klart å spare ytterlige 62 000 kr. Halvparten av dette er ubrukte feriepenger, som jeg kunne få utbetalt siden jeg bare har jobbet middeltidlige kontrakter i år.

Alt i alt, tross 4 måneder med 50 % stillinger, har jeg tjent omtrent like mye som året før.

Og det aller beste? Jeg hadde spart over 100 000 på 8 måneder. Det viste seg at det å være bevist om penger faktisk lønnet seg. Det å planlegge gjorde livet lettere Kunne det å planlegge et budsjett føre til enda i sparing? Jeg begynte å prøve i oktober.

#sparing #budsjett #snartvoksen #tamegsammen #misunnelig #travelt 

På vei inn i voksenlivet, 13 år på overtid

Det er ikke lett, det å trå inn i voksenlivet men nå syns jeg det er på tide. Jeg er rett og slett stein-klar. Det begynte å gro når lillesøstera mi annonserte at hun var gravid, og jeg måtte innse at hun ikke ville bli en ung mor. Min LILLE søster, skulle få sin første baby rett rundt sin 29 års dag. Og hvor var jeg?

Jo, jeg bor på barndomshjemmet mitt, hos mine foreldre, og sparer penger for å kjøpe leilighet. Men det er dyrt, og det er vanskelig å gjøre det selv.

Det er unnskyldningen jeg har gitt meg selv de siste 7 årene, at det er så og si umulig å kjøpe leilighet når man er singel, så hvorfor bry seg? Derfor jeg har vært fornøyd med sparingen min. Med 8000 kr satt til sides i måneden, betydde det enda at jeg hadde penger nok til ungkvinnes-livet, som egentlig ikke er så utadvent som man kunne håpet på.

For når de fleste venninnene har fått både en og to babyer (om ikke tre og fire), man selv er innadvent og blir sliten av å treffe nye folk, så er det veldig lett å bare bli værende hjemme på kveldene. Mens de er hjemme med unger og mann så kan jeg 'slappe av' og å 'ta det rolig', som er mye bedre å si enn å innrømme at man er redd for å gå ut, for å oppdage at alle andre ungkvinnene der ute plutselig er blitt så mye yngre enn en selv og man har flere tegn som sier det er på tide å bli voksen.

Så skjedde det, det jeg egentlig hadde ventet på. Når jeg ikke lengre kunne komme med unnskyldninger. Først kjøpte Lillesøstera seg et hus. Ikke leilighet, men et HUS. Et stort hus, med flere soverom, to stuer, flott kjøkken, rett utenfor sentrum i byen. De kunne ha folk som sov over, som fikk eget gjesterom, og de har spisebord som passet til mer enn 6 personer. Akkurat et år etter de flyttet inn, ble de gravid.

Jeg skal være ærlig, det stakk litt i meg. Jeg var selvfølgelig kjempe glad; nevøen min er 1 av de 2 skjønneste nevøene i verden, men lillesøstra mi var klar til å bli skikkelig voksen, og det var ikke jeg. Det hjalp ikke at bestevenninnen også forlot meg i de unges rekker bare to måned senere med å informere meg om at hun også var gravid.

Jeg sto der, småforlatt av mine to nærmeste i kjønn og alder, hvor de ble skikkelig voksne og jeg var igjen.

Nå kommer dette frem veldig deprimerende, men det er det jeg lenge har følt at å bli voksen var. Deprimerende og kjedelig. Det krevde planlegging, og å sette seg mål. Det krevde at man jobbet med noe over lengre tid, og var målbevist. Man måtte begrense seg, og budsjettere og man måtte stå ansvarlig for det man hadde gjort.

Jeg har kommet langt de siste 9 månedene, men akkurat det, å stå ansvarlig for noe, skremmer meg litt enda. Allikevel er jeg kommet meg litt lengre, for jeg har oppdaget at det jeg har kontroll over, det kan jeg godt stå ansvarlig for. Det jeg ikke har kontroll over... ufffff! Men kanskje, med å jobbe videre med meg selv, så kan jeg komme til det punktet hvor jeg føler meg sikker nok til å ikke bli skremt av den sentingen; Stå ansvarlig for.

Følg med, kanskje vi kan lære noe av hverandre.

 

Follow Follow