Marsbudsjettet – ferdig

Budsjettet for mars er nå ferdig og blir her delt med dere. Jeg forsøker noe nytt i denne spesielle måneden vi nå har hatt. Jeg legger ut hele budsjettet mitt, også her i bloggen. Jeg ser at skjermdumpene har blitt tatt helt likt, men ingenting er utelatt.

Mars har vært uvanlig, og jeg har har hatt to store, uplanlagte (på forhånd) utgifter. Jeg har vært klar over de, mens jeg gjorde innkjøpene men jeg har også stolt på at jeg klarer å orde det i budsjettet etterpå. Se videoen nedenfor for å se hvordan jeg løste en 150 % økning i mat-utgiftene og en ekstra utgift for bloggen.

Disse dager minner meg veldig om hvordan jeg hadde det, den gangen jeg begynte å budsjettere. Jeg var i en svært usikker økonomisk situasjon – jobbmessig, med kontrakter som ble forlenget med 3 måneder av gangen. Jeg visste aldri om jeg ville ha en jobb tre måneder frem i tid (eller kortere tid) Jeg hadde ikke store utgifter men jeg hadde store drømmer. Jeg ønsket å eie min egen bolig, men først ønsket jeg å kunne klare meg uten lønn en periode.

Plutselig, med et budsjett og kontanter for alt jeg kjøpte i butikken, hadde jeg 2000 kr ekstra i måneden. Det var 9 % av inntekten min, og dette var penger jeg hver måned brukte på …. Blæææhh…. Fordi de var tilgjengelig.

Vi sier; ikke spar det som er igjen på slutten av måneden, bruk det som er igjen etter sparing. Og det er det et budsjett og da spesielt et nullbasert budsjett, gjør så veldig tydelig for oss. Med et nullbasert budsjett bestemmer jeg på forhånd hvor jeg vil at hver eneste krone jeg får inn skal gå til. Og selvfølgelig skjer endringen i løpet av måneden, denne måneden, som dere vil se, var planen å bruke 1000 kr på mat, men i stedet ble det 2500 kr! Men med et nullbasert budsjett, når jeg går igjennom budsjettet, som dere snart skal se at jeg gjør, kontrollerer jeg hvor alle pengene jeg bruker kommer fra, og jeg passer på at alle små-kronene som kanskje er til overs på den ene eller andre kategorien, kan benyttes til det som er best for meg den måneden. Og ikke til …. Blæh!

Videoen av hvordan jeg ferdigstilte budsjettet ligger nedenfor budsjettet mitt (bildene av det i hvert fall), jeg må beklage, jeg trodde jeg hadde funnet en god mikrofon, men det er tre-fire ganger lyden kutter eller blir svært lav. Men siden jeg ikke kunne gå tilbake å ferdigstille budsjettet på nytt igjen, ble det som det ble!

Jeg håper ellers at dere alle har det bra, både fysisk og mentalt. Selv merker jeg absolutt isolasjonen, og bruker mer og mer tid på telefonen med venner og familie. Takk til teknologi-gudene som har gitt oss muligheter til å ringe med video sier nå jeg!

#budsjett #personligøkonomi #økonomi

Eksperiment Boliglån – Ekstrabetalinger mars

Med ekstrabetalinger på boliglånet, håper jeg på å sakte men sikkert, redusere det månedlige terminbeløpet. Faktisk håper jeg det skjer fortere enn saktere men med mindre jeg enten tømmer bufferen min eller vinner på lotto, vil det gå sakte.

Nå har jeg et lite håp, siden banken har bestemt seg for å sette ned rentene. Jeg filmet denne videoen forrige helg og jeg har fått tilbakemelding fra banken siden den tid, om hva de nye rentene blir. De har også besluttet seg for å sette ned renta tidligere enn det de først sa, allikevel er jeg ikke helt fornøyd. Rentene er ikke på det lave punktet jeg hadde håpet på. Jeg må nok gå i mot min naturlige og loyale selv, og shoppe litt rundt for alternative renter.

Med å betale ekstra på lånene dine, reduserer du lånet fortere. Dette betyr at du sparer penger på rentene og hvis du fortsetter å betale ekstra, blir du ferdig med lånet fortere enn planlagt. Å betale ekstra på lånene er derfor en form for kortsiktig investering som i lengden gir der mye mer frihet over pengene dine.

Eksperiment: Boliglån går ut på å kartlegge hva jeg selv kan gjøre ekstra, for å redusere boliglånet mitt. Så langt har jeg bare betalt ekstra og jeg hadde planer i mars om å be om lavere renter. Det ble utsatt for å se hva banken selv gjorde med Korona-situasjonen vi er i.

Dersom du ønsker å bare se videoen, kan du gjør det med å gå nederst i dette innlegget. Men jeg vet selv at jeg av og til vil kunne gå nærmere inn på tallene, og studere de nøyere. Derfor deler jeg de også her i bloggen.

La oss begynne:

Over ser dere utviklingen av terminbeløpet. Terminbeløp er totalen av hva jeg betaler hver måned/år. Siden jeg registrerte disse tallene har betalingsplanen endret seg to ganger, og de to gangene er også årsaken til at jeg ikke har registrert den nye planen enda. Det er en god del arbeid å registrere dette, og jeg har ikke lyst til å gjøre det mer enn nødvendig. Uansett….

Her kan dere se hvordan ekstrabetalinger har gjort utslag på hva jeg skal betale, måned for måned. Og jo fortere jeg begynner å betale ekstra: Jo mindre utslag ser man – måned for måned – men det har også størst mulighet for sparing. Akkurat som det å investere litt, måned for måned – ikke har så store utslag til å begynne med men med å fortsette å se på det langsiktige, ser man hvordan pengene rulles sammen.

DET VIKTIGSTE Å HUSKE NÅR DU SER TERMINBELØPET: 

Disse tallene kan jeg oppleve som en sjokkerende endring men husk at de er redusert av to årsaker: Jeg har betalt ekstra – dette er penger jeg uansett skulle betalt, disse kronene har jeg ikke spart men de har redusert den månedlige betalingen uansett. Men beløpene er også lavere fordi jeg skal betale mindre i rentene. Dette er penger jeg skulle betalt men med å betale ekstra er de nå spart.

Jeg tror jeg bare skal demonstrere forskjellen.

Over ser dere hvordan avdragene har forandret seg – måned for måned. Avdrag er den delen av terminbeløpet som går til å redusere lånet. Dersom du ser på rad 2 og rad 3, ser du hva jeg har betalt ekstra og hvor mye mindre avdragene er blitt fra forrige måned til denne måneden. Og se – tallene er akkurat det samme. Årsaken er, som jeg skriver over, at dette er penger jeg skulle betalt tilbake uansett. Og ekstra-betalingene gjør ikke at tallene reduseres mer enn ekstrabetalingen. Da er det mye mer interessant å se på rentene:

Det er nemlig med rentene vi kan se en permanent reduksjon av hva jeg må betale. Og ja, selvfølgelig – Rentene kommer til å synke nå, rentene kommer til å økes igjen i fremtiden – Men hadde jeg ikke betalt ekstra på lånene, ville jeg hatt flere renter som enten økte eller sank. Nå er de ute av verden. Det er når du ser på rentene og på rad 3, at du ser hvor mye penger jeg faktisk har spart. Med å betale 1200 kr ekstra (altså, for tidlig) i mars, har jeg spart 367 kr.

Totalt brukt og totalt spart

Totalt har jeg betalt 3584 kroner ekstra, som er penger jeg uansett skulle betalt, nå har jeg bare betalt de litt tidligere. Og jeg har totalt, på tre måneder, spart 1302 kr. Det er 36 % retur det. Og veldig bra.

Dersom du vil se videoen, hvor jeg går igjennom disse tallene – kan dere se videoen nedenfor.

Husk, vask hendene, host og nys i armkroken og forbli frisk!

Til neste gang – ha en strålende flott og uperfekt dag!

#eksperimentboliglån #gjeld #boliglån #personligøkonomi

 

Lag ditt eget, holdbart, budsjett med disse 5 stegene.

Budsjett er et verktøy som kan hjelpe deg kontrollere pengene dine, som er spesielt gunstig i slike utrygge tider som vi lever i nå. Selv begynte jeg å budsjettere mens jeg var i en veldig usikker jobbsituasjon under oljekrisen, hvor jeg i 6 måneder kun jobbet 50 % før jeg i halvannet år ble innleid i korte, 3 måneders kontrakter av gangen. Budsjettet reddet ikke bare økonomien min; både jeg og økonomien blomstrert. Jeg gikk fra å ikke ha noe kontroll på fremtiden til å faktisk klare å kjøpe meg en bolig, tross usikkert jobbmarked. En kjekk bonus: med kontroll og seier kom også selvtilliten.

I dag har jeg skrevet ned de fem stegene jeg selv tok for å lage det første budsjett som jeg faktisk klarte å følge opp og hva som gjorde at det også ble en vane. Opprinnelig skulle jeg demonstrere hvert steg i en video men det tar litt tid å filme og redigere alt. Med tanke på den tiden vi er inne i nå, er denne informasjonen viktig å få frem: derfor publiseres alle stegene her i dette innlegget. Forvent allikevel videoer i fremtiden som går nærmere inn på hvert enkelt steg.

De fleste stegene inneholder også en del punkter for å gjøre informasjonen så klart og forståelig som mulig. Budsjettet jeg viser dere her, er et nullbasert budsjett. Det betyr at hver krone har en oppgave før måneden begynner, inntekter og alle utgiftene er like store beløp. Jeg velger heller å planlegge hvordan jeg skal bruke hver krone og så justere kategoriene hvis jeg overforbruker i en kategori.


Les og se mer om nullbasert budsjett her.


Før vi begynner er det fire ting du alltid må huske på, når du budsjetterer.

  1. Det å leve med budsjett er en vane og du må forvente å bruke tre måneder før du føler du har kontroll og helt får det til.
  2. Ingen måneder er lik, du kan derfor ikke forvente å lage et budsjett som skal fungere fra januar til desember.
  3. Alltid lag et budsjett som er basert på ditt reelle bruk. I hvert fall til å begynne med (med mindre du går i minus hver måned selvfølgelig!). Det er vanskelig nok å venne seg til vanen å budsjettere, dersom du også skal bruke masse mental energi på å også redusere utgiftene dine. Da er det en reell fare for at du brenner ut.
  4. Dersom du har samboer eller er gift er det viktig at dere bestemmer dere for dette sammen. Det er helt nødvendig dersom dere deler økonomien. Selv om dere ikke deler økonomi, vil en partner som heier på deg, som skjønner hvorfor du ønsker å gjøre dette, gjøre det mye lettere å gjennomføre.

Hva du trenger:

  • Pen
  • Papir
  • Kalkulator
  • Kontoutskriftene til alle bankkontoene dine. Det går fint å bruke de nettbasert, du kan bruke Adobe til å markere ulike linjer.
  • Tilgang til nettbanken din
  • Partneren din, dersom du har det.

STEG 1 – Motivasjon

Formålet med dette steget er å oppdage og sette ord på motivasjonen din. Jo klarere motivasjon, jo lettere er det å endre vanen du har om pengene dine. Skriv derfor ned hva som er årsaken til at du nå ønsker å begynne å budsjettere. Jeg har noen forslag til spørsmål du kan stille deg/dere.

  • Hva er formålene med å lage budsjettet?
  • Hva ønsker du å oppnå?
  • Hva er sparemålene dine?
  • Hva ønsker du å betale ned?
  • Hva ønsker du å fokusere på?

Dersom du har samboer eller er gift: Setter du økonomiske mål som din partner ikke støtter eller deltar i, vil det være 100 ganger vanskeligere å oppnå de. Husk hva Hallgeir Kvadsheim sier i reklamen for spareappen (som jeg ikke har prøvd), det går mye fortere å spare til noe når du sparer sammen med noen.

STEG 2 – Finn de reelle tallene

Det neste du må gjøre er å få en oversikt over hvordan du bruker pengene i dag. Det vi ønsker å gjøre i de neste stegene, er å lage et regnskap for en måned, som vi skal bruke som grunnlag for et budsjett. For å gjøre det trenger vi å vite hva vi allerede bruker penger på. Her ville jeg sett på bankutskriften for den siste ‘vanlige’ måneden din, dvs ikke desember med jul eller den måneden du var på ferie. Ønsker du å virkelig få en oversikt, se på de to eller tre siste månedene.

Finn det følgende og noter det ned på arket ditt:

  • Regninger: Hva er de faste utgiftene du har? Hva betaler du regninger på og hvor mye er det?
    • Bonus: Vurder utgiften på hvorvidt dette er en nødvendig utgift eller en du eventuelt kan redusere eller kutte ut i fremtiden.
  • MAT: Hvor mye penger bruker du i matbutikker? Finn alle disse utgiftene og legg de sammen.
  • LOMMEPENGER: Hvor mye penger går med til det vi kan kalle ‘lommepenger’? Her er det kjøp på kiosken, kafeen, i automaten, på kino og annen underholdning som du betaler kort for. Legg denne summen sammen.
  • Transport: Hvor mye bruker du på transport i måneden? Dersom du også handler noe mat/snacks mens du er å fylle drivstoff, eller bare stopper på bensinstasjonen og handler, inkluder dette i transportkostnader. Dette med mindre du VET at akkurat det du handlet der, var snacks og ikke drivstoff. Legg disse summene sammen.
  • Egendefinerte: Hvilke utgifter har du igjen? Hvordan vil du kategorisere disse? Legg disse summene sammen. Forslag er å ha en kleskategori, vedlikehold bolig, transport,
  • Sparing: Hva sparer du til, hvor mye og til hvilke formål? Hvert formål noteres ned:
    • hvor mye dere sparer til dette spesifikke formålet, og når må dere ha nådd sparemålet?
    • Husk at noe av det du sparer til kan være i en minibuffer. Mer informasjon om det her, men svært kort fortalt er dette penger du setter til side for å betale en utgift du vet kommer, som er uregelmessig og som du vet vil være vanskelig å betale bare ut i fra en vanlig lønn.
    • BUFFER: Dersom du ikke allerede har dette, spar til en buffer. En buffer vil hjelpe i alle slags kriser, for eksempel om noe blir ødelagt hjemme, eller som skjer en del nå: du blir permittert en periode.
  • Inntekter: Hvilke inntekter har du/dere? Dersom dere har delt økonomi, dvs det er deres penger, ikke mine og dine penger, slår dere også inntektene sammen.

Lyst å lære mer om minibuffere? Du kan lese mer om de i tidligere innlegg.


STEG 3 – For de i et parforhold.

Uenighet og usikkerhet om økonomi er en stor årsak til at mange par går fra hverandre og selv om jeg ikke har erfaring selv, kan jeg lese råd og tips i fra andre. Jeg har også forberedt meg, skulle jeg være så heldig å få meg en kjæreste en gang. Det jeg har hørt fra intervjuene gjort, spesielt på Dave Ramseys radioprogram, er at det ofte fører til krangling når man begynner å diskutere økonomien sin. Men selv om det er vanskelig, er det også viktig. Ikke bare for å holde dere sammen men også for å passe på hver enkelt av dere, skulle forholdet bryte sammen.

For dere som er i et parforhold med separat økonomi, kan dere her diskutere hvorvidt fordelingen av utgifter er rettferdig for familien og for dere, både i dag og i fremtiden. Det viktigste, syns jeg, er at dere sparer relativt likt. Har dere for eksempel kjøpt en bolig sammen, pass på at dere betaler den i forhold til eierforholdet bestemt når dere kjøpte. Dersom boligen bare står i den ene personens navn, pass på at den andre investerer et tilsvarende beløp, enten til fremtidig bolig som kjøpes sammen/ for å kjøpe seg inn eller i fond.

Husk, ved ujevn lønn, kan dere velge å enten snakke om spesifikke beløp eller prosent av lønna.

 

STEG 4 – Sett sammen tallene.

Nå setter du regnskapet sammen og resultatet er hva du baserer budsjettet ditt på. Jeg brukte Excel til å begynne med men du kan også bruke pen og papir eller gjøre som jeg gjør nå, finner et nettbaset program som enkelt følger med. Jeg har prøvd ‘You need a budget’, som du må betale for men jeg fikk ikke dette helt til å funke for meg. I dag bruker jeg Everydollar som er helt gratis men som bare finnes på nett (og jeg får ikke betalt for å anbefale den)


Jeg har laget en tutorial på youtube, på hvordan du kan lage ditt eget budsjett i Everydollar. Del 1 og Del 2


Slik gjør du det:

  • Inntektene dine skriver du øverst
  • Skriv inn alle utgifts-kategorier nedenfor, med beløpene selvfølgelig.
  • Regn sammen Total inntekt og Total utgift.
  • Regn ut: Total inntekt – (minus) Total Utgift.
  • Dersom tallet er positiv –> Dette er overskuddet ditt og du setter det til det viktigste økonomiske målet ditt nå.
  • Dersom tallet er negativt –> Du har et underskudd og du må kutte noen av utgiftene dine.
  • Dersom tallet er 0 –> Perfekt: Du har et nullbasert budsjett, som er hva jeg selv anbefaler.
  • Tips til plasser du raskt kan redusere utgiftene dine på: Kutt litt i flere kategorier og vurder noen av disse
    • Mat
    • Lommepenger,
    • Abonnementer
    • Klær
    • Diverse. Se på vurderingen du gjorde når du skrev ned hvilke regninger du hadde.
    • HUSK! Dette er ikke en permanent fjerning men vi må få utgiftene ned raskt, for å stoppe at du havner i minus hver måned. Du kan heller legge utgiftene tilbake i livet ditt, etterhvert som du får mer kontroll på økonomien din.
  • Når Inntektene og Utgiftene er like, har du et utgangspunkt til ditt første budsjett. Dette er allikevel en til ting du må gjøre
  • Se på tallene og vurder: Var det en usedvanlig utgift i forrige måned eller har du en usedvanlig utgift i neste måned? Dette må da fjernes eller inkluderes når du lager budsjettet for den nye måneden.
  • Kopier tallene fra forrige måned til en ny måned. Gjør justeringer for å få det til å bli null. Jeg linket innlegg til nullbasert budsjett helt øverst.

STEG 5 – Følg opp og hold ut

Det er veldig viktig å oppdater budsjettet ditt jevnlig. Når jeg begynte var jeg innom hver eneste dag jeg hadde en utgift men jeg hadde STORE mål og STORE frykter. Budsjettet oppmuntret meg. Siden dette er en ny vane, vil jeg foreslå å heller gå inn litt for ofte, og etterhvert som vanen kommer på plass, redusere hvor ofte du oppdaterer. I dag forsøker jeg å oppdatere ukentlig. Og husk hva Churchill sa:

Budsjettet er verktøyet du bruker for å planlegge og følge opp pengebruken. Du kan aldri forutsett alt som vil skje, uhell og nødssituasjoner kan oppstå men med å justere budsjettet, med å fortsette å planlegge pengene dine, vil du komme deg igjen det. Det minner meg om et annet sitat:

“Det går som regel bra. Og det som ikke går bra, går over”

-Ukjent

Og synes du det er vanskelig å følge opp budsjettet, spesielt når det kommer til det du handler i butikken, vil jeg anbefale kontanter. Jeg har siden jeg begynte å budsjettere brukt kontanter til mat og lommepenger. Da kan jeg se i lommeboka hvor mye penger jeg har igjen til månedens slutt. Og dette er bare en av fordelen.


Les mer om sparetips nr. 1; fordelene med kontanter.


Dette var de fem stegene jeg har brukt for å lage mitt eget budsjett. Jeg har selvfølgelig gjort feil på veien men jeg har lært av de, justert tallene mine og planlegger i dag bedre enn jeg gjorde for tre og et halv år siden. Målene jeg hadde når jeg begynte å budsjettere har endret seg og jeg har stadig nye store mål jeg ønsker å oppnå i dag og i fremtiden. På Youtube kanalen min har jeg laget en hel spilleliste med tips og kjekke ting å vite, når det kommer til å lage ditt eget budsjett. Du kan også, med å gå inn på kanalen min, se mine helt ekte, helt IRL budsjett og hvordan Everydollar brukes.

Har du noen spørsmål – bare still de i kommentarfeltet.

Spillelister: 

Lag ditt eget budsjett. 

Budsjettoppdateringer

 

#budsjett #personligøkonomi #selvkontroll

Økonomiske feller i disse Koronatider

Økonomiske feller er mange i disse Koronatidene. For meg som for mange andre: å kjede meg fører ofte til overforbruk og med hjemmekontor og selvisolering, kjeder jeg meg mer. Dette er hva jeg må være obs på, for å hindre at jeg bruker (mer) ekstra enn jeg allerede har gjort! Jeg har notert ned 5 feller for meg, og 1 ekstra, som ikke gjelder meg men i følge nyhetene kan det gjelder deg.

1: Utgifter som havner under “… men jeg har jo hjemmekontor!”

Helt ærlig, jeg har hatt en utgift som havner under dette: Jeg har kjøpt en kontorstol. Men etter bare en dag med å sitte på stolene jeg arvet fra tippoldemoren min, med mange pauser for å strekke rygg og forsøke å finne nye stillinger, krøp jeg til korset. Jeg er allikevel fornøyd med at jeg kjøpte en stol til 700 kr, og ikke en av de supergode til over 2000 kr.

Det er også flere ting som kunne ha gjort hjemmekontor en litt bedre opplevelse, en speaker for å ha når jeg har telefonmøter for eksempel, men jeg dropper det.

2. Utgifter som havner under “…. men jeg fortjener det!” 

Jeg har vært flink til å selvisolere meg; jeg går bare ut på butikken og blant folk når jeg må, jeg har ikke besøkt søskene mine og tanteungene mine, jeg unngår folksomme steder, jeg har meldt meg frivillig til diverse Røde Kors arbeid. Jeg holder ut og jeg er flink. Da fortjener jeg jo helt klart en ekstra sjokolade, en ekstra brus, litt ekstra dyr mat, osv. Eller kanskje til og med noen høytalere jeg kan sette rundt i leiligheten min slik at jeg hører hva jeg spiller uansett hvor i leiligheten jeg er!

3. Utgifter som havner under “… bare litt ekstra for å støtte norsk næringsliv”

Jeg nevner bare en av disse i videoen nedenfor, for jeg har ikke vært fristet til å gjøre den ene tingen her: Å hamstre. Hamstring er dyrt for lommeboka, spesielt om du har handlet inn ting som holder seg godt, men som du egentlig ikke pleier å bruke. Jeg vet ikke hvor mamma hørte dette, men hun hadde hørt om noen som hadde handlet boksemat til 10.000 kr. Kan godt hende det er et rykte og en overdrivelse men det var mange hyller som var tomme den torsdagen hvor alt ble stengt ned!

Den tingen jeg lar meg friste mer, er å kjøpe ting jeg ønsker meg med unnskyldningen: og da støtter jeg også opp om norsk næringsliv. Og mens dette helt klart er viktig, er også min egen lommebok viktig. Hvis jeg ikke hadde tenkt å kjøpe dette før Korona-tilstandene, skal jeg heller ikke bruke det som en unnskyldning til å kjøpe noe ekstra heller.

4. Å kjøpe underholdning

Her var jeg så flink frem til fredag som var og i helgen sprakk jeg så sinnsyk! Jeg elsker nemlig å lese, jeg elsker kindlen min, hvor enkelt det er å finne bøker på Amazon, hvor billig bøkene er og hvor enkelt det er å laste de ned til kindlen! Men når en bok koster 4 $ og det tar meg fem timer å lese den, og det er en serie på 11 bøker, hvor hver bok koster 4 $, da blir det en ganske stor sum til slutt! Og jeg klarte å stoppe etter fire bøker…. Jeg har veldig lyst å lese resten, men jeg har tatt en pause.

Bestevenninnen min er flink til å låne digitale bøker fra biblioteket og hun hjalp meg i går med å finne noen kjekke bøker jeg kan lese på mobilen min i stedet.

For andre kan det være annnen underholdning som frister mer i disse tider: å leie filmer, å bestille flere streaming-services. Eller som jeg ser: Mange har funnet gleden i brettspill. Jeg elsker å spille brettspill, så det at familier finner glede i å spille sammen, er utrolig gøy. Men brettspill er dyrt, så du trenger ikke overkjøpe her heller.

5. Spise for mye

Når jeg sitter inne, vil jeg gjerne ha noe å spise på. Dette er ikke bra for verken midjen eller lommeboka. Jeg hadde opprinnelig en utfordring denne måneden med å leve for 1000 kr i mat, men fordi jeg har hjemmekontor og dermed ikke får lunsj på jobb, fordi jeg ikke ‘kan’ bruke kontantene jeg tok ut i begynnelsen av måneden for å handle mat og lommepenge-ting med, osv. osv. har jeg droppet den utfordringen.

Nå prøver jeg å passe på at jeg helle tiden har vann tilgjengelig, for jeg har oppdaget at hjernen min ikke er særlig flink til å tolke kroppens signaler. Og ofte når jeg har vært tørst, har jeg trodd jeg var sulten…

6. Bonus som ikke gjelder meg – Oppussing

Nyhetene kunne fortelle i forrige uke at folk benyttet denne isolasjonstiden til å begynne med oppussing i hjemmet. Og hvis du hadde planlagt å pusse opp i år uansett: Kjempe bra. Maler du veggen for n-te gang for å hindre at du kjeder deg – dropp det gjerne.

Selv er ikke dette en fare for meg, da jeg burde ha fikset veggen, men jeg gidder ikke nå. Lenge leve latskapen!


Det var de 6 tingene jeg har tenkt på, som gjelder meg, stort sett (jeg har ikke kjøpt brettspill, det er ikke så mange som passer for en person Buhuhu!).

Dersom du har noen flere fristelser som ikke er nevnt her: ta gjerne å del de med meg. Og har du noen andre tips til hvordan jeg kan unngå å bruke penger på underholdning?

Og har du lyst å se meg snakke om denne lista, har du videoen her:

#personligøkonomi #økonomi #overforbruk #korona #hjemmekontor #kjedsomhet #mat #underholdning

Det er dyrt å være fattig

Det er dyrt å være fattig, som betyr at vi bare må være enda mer bevisst og enda lurere.

En venn sa nylig til meg “Det er dyrt å være fattig”. Det han mente var hvordan rike får mer og bedre kreditt og dermed slipper å spare mesteparten av pengene sine i en konto med lavere rente. Men jeg begynte selvfølgelig å vurdere andre måter det er dyrt å være fattig.

La oss snakke om det!

Hva hver enkelt av oss trenger for å ha tak over hodet, mat, klær, transport og jobb vil variere avhengig av hvor vi bor, hva vi spiser og hva vi jobber som. Det er allikevel ikke å stikke under en stol at det er et viss basisbehov vi alle trenger som har en basiskostnad og jo nærmere vår lønn kommer til dette basisbehovet, jo lavere er muligheten for at vi har penger til overs for å gjøre lure ting med.

Det er selvfølgelig mulig å ha en millionlønn og allikevel ha utgifter som overgår denne inntekten, se bare på hva kjendisene bruker penger på i programmet “I lomma på Silje”. Men de med millionlønn har i hvert fall en mulighet til å redusere forbruket sitt og spare ekstra. De som er lavlønnet vil kunne redusere utgiftene til et viss punkt, men på ett eller annet nivå vil det være stopp i hva man kan redusere. Dette er tydelig illustrert i overskriften på en artikkel fra 2015 om Luksusfellen.

Hvordan kan det å ha et redusert overskudd for å ‘gjøre lure ting med’ påvirke og intensifisere fattigdommen hos oss?

Før vi går videre; jeg anser meg selv som midt på treet, økonomisk sett. Jeg er veldig oppmerksom på at det er mange der ute som har det mye lettere enn meg selv økonomisk, jeg er også VELDIG klar over at det er mange der ute som har det mye verre enn meg. MEN jeg må fremdeles snakke ut i fra mitt eget ståsted og forklarer derfor hvorfor jeg får dårligere råd, med det inntektsnivået jeg er på.

Investering

Som vennen min, nevnt over, var inne på, vil man med en lavere inntekt måtte spare en større prosent av inntekten i en buffer. Tommelfingerregelen i Norge er to månedslønner men jeg vil si 3 – 6 måneders utgifter. I disse permiteringsdager er jeg veldig takknemlig for at jeg har såpass mye spart. Mens noen som tjener mye mest sannsynlig også har flere utgifter, vil de også ha større effekt av å redusere utgiftene sine, skulle det begynne å knipe.

Med å spare en større andel av inntekten sin i en buffer, vil det også gå lengre tid før vi klarer å begynne å investere og vi vil ha mindre penger å investere med. Og det taper vi penger på.

En bieffekt av dette er at skulle noen med lavere lønn ønske å tjene ekstra på investering, må de også ta større risiko for å få disse pengene. Større risiko kan lønne seg men det kan også betyr større tap.

Det er krise og så er det KRISE

Med en lavere inntekt vil en uønsket hendelse raskere bli en krise enn om man har enn høy inntekt. Vedlikehold og reparasjon av bil og hjem vil koste omtrent det samme om du tjener mye eller lite, men for den som tjener mindre vil reparasjonen koste en større andel av inntekten enn for den som tjener mer.

Dersom lønnen ikke rekker til kan man da, forhåpentligvis, benytte seg av bufferen for å betale regningen. Eller enda verre, bruke kredittkort for å betale for det. Har du en høy lønn og god råd, vil en eventuell kredittkortregning kunne betales tilbake raskere, enn det gjør for den familien som allerede sliter med å få hjulene til å gå rundt. Det samme vil også gjelder for bufferen og hvor fort det tar å spare den opp igjen.

Kvalitetsklær vs klær vi har råd til.

Vi ser det også med klærne vi kjøper. Dyre klær vil som regel ha en bedre kvalitet, de vil beholde farge og fasong bedre, og det vil mest sannsynlig ta lengre tid før de slites ut. Og skulle de bli ødelagt ‘før sin tid’, vil det være lettere å klage da man helt klart forventer bedre av dyrere klær enn billige. Dette er selvfølgelig en viss generalisering, det finnes dyre klær som har dårlig kvalitet og det finnes billige klær som har god kvalitet. Allikevel, de som har mer penger til overs i løpet av en måned, vil ha råd til å kjøpe flere kvalitetsklær og dermed i lengden bruke mindre penger på klærne sine, enn de som ikke har like mye til overs og dermed må kjøpe det de har råd til og heller erstatte den oftere.

Bolig

Her kjenner jeg presset. Min drøm, når jeg skulle kjøpe meg en leilighet, var å kjøpe en leilighet med to soverom. Dette var for å fremtidssikre boligen min for å en familieforøkelse men før det, ha mulighet til å leie ut et soverom for å få en ekstra inntekt. Men jeg hadde ikke råd å kjøpe en leilighet som både hadde to soverom og samtidig lå såpass sentralt plassert at jeg slapp å kjøpe en bil, så jeg har mitt leilighet i dag, med ett soverom. Med å kunne leie ut deler av leiligheten, ville jeg kunne brukt denne inntektskilden til å betale ned ekstra på boliglånet og dermed redusere lån og øke eierskapet av boligen fortere. Med min akkurat-gjennomsnittelig inntekt og med liten egenkapital som jeg hadde klart å skrape sammen, var det ikke råd til mer. Noen som sparer mer og ikke minst, har en høyere inntekt, vil ha råd til å kjøpe noe større, fortere.

Lån og ikke minst renter

Og når vi snakker om bolig, la oss også snakke om boliglån. Idealen i Norge er å eie din egen bolig, og dermed ‘betale deg selv, når du betaler ned på lånet’. Problemet er at mange, deriblant meg, har et såpass stort ønske om å eie, at vi låner mer enn fornuftig. Det er en liten veiledning for når du kan begynne å investere, og det er når du eier mer enn 35 % av boligen din. Dvs at boliglånet ditt bare er 75 % av boligens verdi og i dag forlanger bankene at du har 15 % egenkaptial minst, og låner 85 %. Men dette er bare det ene aspektet.

Du må også se på hvor mye av inntekten din går til å dekke alle lånene dine, ikke bare boliglånet. I dag går 40 % av månedsinntekten min til å dekke mine vanlige lån, og i tillegg har jeg en fellesgjeld jeg ikke har helt kontroll på. Men basert på hvordan det har blitt redusert de siste to årene, kan jeg gjette litt. Jeg beregner derfor at jeg i dag MÅ bruke 50 % av månedslønnen min, for å dekke lånene. Og det mest irriterende er at over 10 % av dette er renter. En ganske stor andel av inntekten min, ikke sant? Renter jeg betaler er den mest verdiløse måten jeg kan bruke penger på, men jeg valgte nå på et eller annet tidspunkt å ta opp lånet, og da må jeg betale det også. Jeg forsøker å redusere hvor mye jeg betaler, med å betale ekstra der det hjelper. Det betyr at jeg i dag har mindre å rutte med, både for investering og gjøre andre gøyale ting, det betyr også at jeg må betale mindre i lån senere.

Økonomisk kunnskap og kjennskap

NB: Dette er en generalisering og vil ikke gjelde alle (selvfølgelig):

Det er en større sjansen for at noen med høyere inntekt lærer seg mer om personlig økonomi, investering o.l. enn noen med lavere inntekt. Fordi penger i stor grad er tabulagt, er det mer akseptabelt å snakke om pengene man har til overs enn at man ikke har så mye penger til overs. Og basert på mitt eget lille vindu i verden: Sjansene for at jeg snakker om og hører om investeringstips rundt kantinebordet er mye større når jeg sitter med direktørene og lederne i selskapet, enn når jeg sitter med saksbehandlerne. Faktisk det siste som ble sagt om investering blant saksbehandlerne var at investering bare eksisterte for å få fattige folk til å gi bort pengene sine og for at rike skulle få mer….

Luksusfellen

Igjen, en generalisering men de som har penger, som vet de har penger og som vet at andre vet at de har penger, trenger ikke bruke så mye penger for å vise at de har de. For hvorfor ellers vil folk som ikke har råd til det, kjøpe luksusbiler de ikke har råd til, klær de ikke har råd til, oppgradering av teknologi de ikke har råd til og reise på fancy, spennende og ikke minst dyre ferier?

(Jeg er fullt klar over at enkelte bruker penger pga mental sykdom men jeg opplever at de ikke kjøper så mye luksusvarer som overforbruker, derfor holder jeg de litt på siden her.)

Det er en del interessante undersøkelser gjort i USA i hvert fall, som går igjennom hvem den vanlige millionæren er. Bøker som “The millionaire next door” og “The everyday millionaire” (Linker til Amazon. Ikke affilierte) snakker veldig om hvordan den vanlige millionæren i USA har blitt millionær, ikke pga en millionlønn og lederstillinger men av bevisst forbruk og lure valg.

Betyr det at dette er håpløst?

Neida, det jeg syns er ekstra kjekt med personlig økonomi, er at det er 80 % adferd og 20 % matematikk. Tallene betyr noe selfølgelig, men adferden vår over tid, har mye mer å si. Som jeg never over, det er fullt mulig å ha en millionlønn og allikevel gå i minus!

Det jeg ønsker å få frem i dette innlegget er at skal vi som ikke tjener så godt komme oss ut i fra ‘måned-til måned’ hjulet, må vi være mer bevisst, ha en større plan, gjøre lure valg over lengre tid. Og det er mulig å gjøre det. Over har jeg en liste over hva som er vanskelig for oss med lavere inntekt å gjøre, men det betyr også at det er viktig å gjøre det. Å bruke tid til å finne kvalitetsklær som også er rimelig, å betale ned gjelden og investere når det er mulig, å spare opp en buffer og å kjøpe det vi har råd til.

Det er hele poenget med denne bloggen, youtube kanalen og instagrammen min, for å holde meg ansvarlig for planen min, for å holde meg på stien og gir meg mulighet til å snakke fritt om min store lidenskap med penger, som mine nærmeste sikkert ville blitt lei av å høre på, hadde jeg ikke hatt dere.

Hva er deres langtidsplaner og hva har dere begynt å gjøre først?

#fattigdom #rikdom #fattig #rik #investering #gjeld #renter #luksusfellen

Korona og Økonomi!

Koronavirus, kraftig markedsnedgang, stengte butikker, permiteringer og tomme hyller, det er mye å tenke på i disse ekstreme dagene.

For en uke vi har hatt, og for noen uker vi kommer til å få!  Jeg håper alle dere som ser på tar deres forhåndsregler og slik passer på ikke bare deg og dine, men også våre medborgere.

I dag har jeg lyst til å snakke litt løst om Korona og personlig økonomi, det vil si jeg har noen råd – ting jeg enten allerede har gjort eller kommer til å gjøre, noen refleksjoner om situasjonen vi er i generelt, og ting jeg ønsker å implementere i fremtiden, når vi igjen lander på den nye normale…

På en måte er vi alle i samme båt: Store deler av samfunnet er stengt ned, barna er hjemme og skal ikke leke med andre barn, de må derfor underholdes. Dette er ikke en situasjon jeg selv er i, men de fleste jeg kjenner prøver nå å ha hjemmekontor og barn i samme hus, samtidig. Store deler av samfunnet er også stengt

På andre måter er vi alle i unike situasjoner: Jeg har allerede sagt at mange har hjemmekontor, men det er også mange som er permittert, skal bli permittert eller frykter for å bli permittert. Og selvfølgelig har vi de som MÅ gå på jobb, for å holde samfunnet vårt gående. La oss gi en applaus for de som daglig risikerer sin egen helse for å passe på oss andre.

Det at vi alle er i ulike situasjoner betyr at de refleksjonene som snart følger, ikke nødvendigvis vil være aktuell for deg. For eksempel er det vanskelig å begynne å spare ekstra, dersom man allerede er permittert.

La oss bare begynne med det første punktet: Buffer

  1. Denne situasjonen vi alle er i nå, har bekreftet for meg, personlig, at jeg ønsker å ha en buffer som dekker utgifter for 6 måneder. Anbefalelsene fra ekspertene i Norge sier to månedslønner, som tilsvarer ca 3 måneder med utgifter for meg. I USA anbefaler de som regel 3-6 måneder med utgifter. Ikke lønn, men utgiftene.

I dag er jeg ikke helt på 6 måneder med utgifter, men jeg skal nå omdirigere overskuddet jeg har hver måned, på å få bufferen min opp på det nivået det var i høst. Det er såpass høyt av tre årsaker: Jeg eier min egen bolig, jeg er singel og jeg bruker i dag 50 % av lønna mi på å betale lån. Med å ha en slik buffer, sikrer jeg at jeg alltid vil ha penger tilgjengelig, skulle noe skje med jobben min. Jeg vet NAV vil kunne betale meg ut penger, men vi vet fremdeles ikke hvor lang tid det vil ta før folk som er permittert får utbetalinger her i fra.

Dersom du ikke er helt fornøyd med din egen buffer, og ikke allerede er permittert, benytt muligheten du har nå, til å spare opp ekstra, så fort det lar seg gjøre.

  1. Den neste tingen jeg har gjort, som jeg ikke er ferdig med, er å vurdere og sortere mine utgifter. Jeg ønsker å ha et klart bildet i hodet mitt, skulle jeg bli permittert, på hva som er nødvendige utgifter: Lån, strøm, mat, transport, osv. Og hva som er unødvendige utgifter: Abonnementer, ekstra internett, ekstra forsikring. Jeg vurderte et lite sekund på om jeg skulle kansellere reiseforsikringen min men så kom jeg på at for alle som er på reise nå, er reiseforsikringen gull verdt, for å få de hjem. Jeg har også en liten liste over utgifter jeg bør reforhandle for å få de redusert: Forsikring, mobil, strøm, m. fl.
  2. Banken min har meldt at de skal skru ned renten på boliglånet igjen, og da tenker jeg at jeg skal smi mens jernet er varmt. I år kjører jeg Eksperiment: boliglån, se i hjørnet for mer informasjon, men jeg skal fortsette å betale 6000 kr ekstra hver måned, men med lavere rente, går mer av det jeg betaler på å betale ned selve lånet. Når jeg eventuelt får ekstra penger, etter bufferen er ferdig spart, kan jeg sette ekstra penger på boliglånet.
  3. Den fjerde refleksjonen jeg har, handler om investering. Markedet har brått og brutalt krasjet, jeg hadde 30.000 kr investert, på fredag var 6000 kr forsvunnet. Men slik er det i investeringsmarkedet og jeg har ikke tapt (eller vunnet) pengene før jeg tar de ut. Det vil ta noen måneder, om ikke år, før aksjemarkedet er tilbake i form, men det betyr ikke at jeg skal gjøre noe som helst annerledes. Jeg ser det er enkelte som snakker om å investere mer nå i disse dagene – personlig skal jeg ikke det da mitt fokus er først buffer og så boliglån, men jeg skal heller ikke gjøre som andre igjen tenker på: Å ikke investere «mer, eller hente ut pengene. Jeg fortsetter å investere 500 kr i måneden, som jeg har gjort i snart to år, og mer enn det gjør jeg ikke. Jeg syns det er viktigere å ha bufferen min klar til et eventuelt tap av inntekt: For å sikre at jeg ikke må hente ut investerte penger, på et dårlig tidspunkt.
  4. Den femte tingen jeg har fundert over de siste ukene, er en bi-inntekt. Jeg bruker som sagt 50 % av lønnen min på å betale på lånene mine, og fordi det er store lån, vil jeg betale så mye i ganske mange år fremover. Hvis jeg kan klare å få til en enkel biinntekt ved siden av min vanlige jobb, som bare betaler noen ekstra tusenlapper i måneden, kunne dette gått til å betale ekstra på lånene mine og dermed redusere de kraftig. Den beste måten for meg å få mer penger til overs hver måned, er å betale mindre til lån. En biinntekt vil hjelpe med det.
  5. Den 6 og siste tingen bygger videre på dette med bi-inntekt. Er det en ting de siste ukene har gjort krystallklart for meg, er at skulle jeg starte en bi-inntekt jobb, skal jeg aldri gjøre det med et lån. Lån er lik risiko, og det å starte en egen bedrift er risikofylt. Som vi ser i disse dager, kan ekstreme ting skje og inntektsgrunnlaget kan forsvinne. Skulle jeg da hatt et lån jeg var avhengig av den ekstra inntekten for å betale, ville jeg raskt havne i en skummel situasjon. Da er det bedre å eie alt sammen selv, helt, og heller legge ned arbeidet frem til markedet spratt tilbake igjen.

Det var 6 råd/refleksjoner over den økonomiske situasjonen vi er i dag, og hva jeg tenker jeg skal gjøre, allerede har gjort og på et eller annet tidspunkt ønsker å starte.

Hva har du gjort for å øke din økonomiske beredskap? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Frem til neste video, gjør som de sier i Hitchhikers guide to the Galaxy: «Don’t panic». Med det mener jeg: vask hendene, host i albuen, hold deg og dine friske, lik og del videoen og ha en strålende flott og uperfekt dag!

#korona #personligøkonomi #økonomi #markedsnedgang #buffer #investering #lån #gjeld #beredskap #permitering #spare

 

Gjeld og nettorapport etter februar

Gjeld er kjipt, i februar gikk 12 % av inntekten min, ikke til å betale gjeld, men å betale for renten gjelden min oppsamler seg på en måned! Når banker og lånekassen har lånt meg penger, har jeg brukt deres verdier til å bygge mine egne verdier og jeg må derfor betale leie for dette. Jeg gleder meg til jeg kan sette mer av mine verdier hos andre å heller få leie enn å betale det.

Det er litt rart at nordmenn, som er så opptatt av å eie sitt eget hjem og ikke kaste bort penger på leie, ikke er mer opptatt av å ikke leie penger av andre.

Min store drøm er å bli økonomisk selvstendig, som betyr at jeg kan tjene langt mindre enn det jeg må gjøre nå, og fremdeles ha råd til å gjøre hva jeg vil. For å kunne oppnå dette må gjelden ned og netto må opp. Jeg håper å nå dette før jeg blir 60, slik at jeg kan pensjonere meg fordi jeg vil, ikke fordi helsen sier jeg må.

For å holde meg selv i nakken og fokusert på dette målet, lager jeg disse gjeld og netto-rapportene. Da ser jeg utviklingen. Jeg vil sterkt anbefale at du også gjør det, selv om du ikke deler de med hele Norge og noen til.

Rapporten gir meg motivasjon de dagene jeg ikke helt klarer å bare bruke ideen om økonomisk selvstendighet for å holde fokus. Hvilket tall som gir mer motivasjon avhenger av humøret mitt den dagen. Av og til hjelper det å se hvordan gjelden min faktisk er fordelt. Andre ganger hvordan gjelden har sunket siden jeg fikk boliglånet, for akkurat 3 år siden, denne måneden. Det er også ganger hvor det er nettopp nettoen som holder meg motivert for videre arbeid og fremtidige valg.

I disse dager får jeg mye motivasjon med å se hva ekstrabetalingene på boliglån og studielån påvirker fremtidig betalinger. Jeg kjører Eksperiment: Boliglån i 2020, som blant annet betyr at jeg runder det jeg betaler til banken opp til 6000 kr, som neste måned betyr jeg betaler 1200 kr ekstra. Jeg kommer til å dokumentere endringene på boliglånet og jeg kaller serien “Eksperiment: Boliglån”


Eksperiment: boliglåns prosjektbeskrivelse 

Eksperiment: boliglåns excel ark for å demonstrere hvordan lånet endres ved grep.

Du finner alle innlegg (eksisterende og fremtidige, når de kommer) på denne siden.


Før jeg går videre vil jeg komme med en liten Obs, obs, advarsel:

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg ble bevisst om min personlige økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd generelt, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko.

Mitt håp er at disse rapportene gir en innsikt i hva jeg har å jobbe med, som påvirker de avgjørelsene jeg tar i min privatøkonomi. Det betyr ikke at du trenger å gjøre det samme, da du kanskje har ulikt utgangspunkt. Personlig økonomi kalles personlig økonomi av en grunn.


Les mer om hvorfor jeg deler jeg mine tall åpent


La oss derfor se på de faktiske tallene fra februar.

Fordi rentene på både studielånet og boliglånet er økene, har jeg bestemt meg for å gjøre litt med begge lånene her. Studielånet runder jeg opp til 2100 kr, som egentlig bare betyr jeg betalte 25 kr ekstra i februar. Siden den gang har rentene økt igjen og nå i mars vil jeg bare betale 20 kr ekstra. 20/25 kr ekstra er jo egentlig ingenting å skryte av men det er noe og jeg kommer ikke til å savne de kronene heller.

Boliglånet får betydelig mer ekstra betalt nå, fordi jeg runder opp til et fast, likt beløp hver måned, betyr det at terminbeløpet jeg skal betale synker for hver måned og hva jeg betaler ekstra øker for hver måned. Det igjen betyr at terminbeløpet synker enda mer, og hva jeg betaler ekstra øker mer. Så i januar var 1189 kr av de 6000 kr jeg betalte, en ekstrabetaling, mens i februar var 1194,30 kr det som gikk ekstra til boliglånet. I mars vil 1200 kr være ekstra.

Autobetalingen til mine foreldre har nå begynt, så jeg burde ikke glemme å betale de igjen.

Hvorfor har jeg begynt å betale ekstra på studielånet er det kanskje noen som spør. Vel, jeg hadde tenkt å bare la lånet gå og betale det ut, men så har jeg gjort litt research for å se hva jeg kunne forvente at rentene økte til. Siden jeg ble ferdig å studere har den stadig vært ‘historisk lav’, men hva har renten vært på, når den var høy? Vel, i 2003 var renten til studielånet 6 % som umiddelbart får meg til å tenke at studielånet til å ikke lengre ‘være det beste lånet du kan ha’. Det beste lånet du kan ha er det som er nedbetalt.

 

I løpet av tre år og to måneder, har jeg nå betalt over 300.000 kr på lånene mine. Men med renteøkningen, må jeg betale mer og mer for å opprettholde den betalingen. Skal jeg klare å betale 100.000 kr ned i løpet av 2020, må det en god del ekstra betalinger inn.

Det er også verdt å nevne rentene i dette bildet. Rentene i 2017 var lavere enn 2018, fordi boliglånet først kom i mars. Det er derfor ingen rentebetaling på boliglånet i januar og februar. Rentene begynte å øke i slutten av 2018 og det fortsatte i 2019, som er grunnen til at rentene er høyere nå. Med mindre denne markedsnedgangen varer litt og dermed fører til kraftig endring av rentene på lånene våre, vil jeg i 2020 betale mer renter enn noen gang. Det til tross for lavere gjeldsgrad. Selv det at vi får litt av rentene igjen på skatten, er mer et irritasjonspunkt enn noe annet. Det at jeg får 6250 kr igjen på skatten betalt i 2019 pga rentene, mot 5500 kroner i fjor, er en dårlig trøst, når jeg betaler over 4000 kr ekstra for det.

Det nye kortsiktige målet, at jeg i april skal være under 1.355.656 kr, skal gå veldig greit. Jeg mangler bare rett under 7500 kr. Det er en god mulighet jeg oppnår dette denne måneden, når jeg betaler lånene. Neste uke vil vise…..

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor tydeliggjør jeg dette i oversikten over nettoen. Og i denne tabellen ser du begynnelsen av hva som har skjedd de siste to ukene. Corona viruset begynte å påvirke markedet, og så kom olje-konkurransen, hvor flere land satte ned oljeprisen for å prøve å utkonkurrere hverandre. Siden 1. mars har faktisk beholdningen min sunket med enda 2000 kr, så nå er jeg nesten på helt røde tall. Men som jeg sa på videoen på mandag: jeg er ikke stresset og urolig. Dette er en mulighet for meg å handle fondsandeler på salg og det gjør at den fremtidige oppsvingen skyter mer fart.

Dette er også et perfekt eksempel på hvorfor jeg er fornøyd med å vise akkurat hva jeg har investert. Med å vise dette, og hvor rolig jeg er for nedgangen, håper jeg andre som kanskje vurderer å selge, kjenner mer is i magen.

Jeg skrev i forrige innlegg at det hadde vært gøy å se hvordan mine 500 kr investert gjorde at pengene mine økte investert økte med 1000 kr. Jeg advarte også at dette nok ikke var varig, og det ville komme en korreksjon, en nedgang. Vel, nå er den her og jeg kan derfor begynne å handle på salg.

Jeg minner om hva Beate Engelschiøn (Link til hennes hjemmeside) som drifter Money Penny Norge på Facebook (link til fb siden), og hun ca sa på et treff hun arrangerte for oss kvinner på Nordjæren:

En av de største feilene du kan gjøre er å ikke investere. Men det vanskeligste er å forbli investert!

Derfor: Forbli investert!

En siste ting å si om skjemaet over, når det kommer til nettoen min: Jeg inkluderer ikke boligen min i denne summen. Av et par årsaker: Jeg er usikker på hva jeg skal sette her. Skal jeg skrive hva jeg betalte for den, skal jeg skrive hva naboen solgte sin leilighet for nå nylig eller skal jeg skrive et ca tall? En annen årsak er at mens bolig er en del av nettoen min, må jeg jo bo en plass. Bare vit at med leiligheten ville nettoen vært litt på pluss-siden. Som ikke helt var tilfellet når jeg først kjøpte leiligheten.

Oppgangen av nettoen (Oransje linje) fortsetter, og snart er jeg på -før oppussings nivået. Hurra! Dette er ikke fordi jeg har spart opp over 100.000 som jeg brukte på oppussingen, men fordi jeg har spart litt og betalt ned mye på gjelden. Gjelden (blå linje) fortsetter å reduseres jevnt og trutt. Hvis dere ser i begynnelsen av gjeldslinja, er det et bratt hopp i oktober/november 2017. Dette var måneden jeg betalte inn 40.000 kr ekstra på boliglånet. Det utgjorde en stor forskjell på gjeldsnivået og hvordan rentene ble etterpå. Jeg kommer nok ikke til å klare å betale 40.000 kr ekstra dette året (med mindre jeg vinner noe lotto) men det er gøy å se tilbake og huske den dagen jeg gjorde de overføringene.

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt.

Denne måneden har jeg tenkt tilbake til nedgangene jeg har hatt i nettoen, og tenkt på de gode minnene. Det er spesielt enkelt siden Google Photos har sent meg påminnere også. For to år siden, når du ser den første dippen i nettoen, dro jeg til USA på en to ukers ferie på vestkysten. En uke i San Diego, en halv uke på å kjøre nordover, noen dager i San Francisco og noen dager i Seattle. Det kostet å reise slik, men jeg har en helt annen forståelse av vestkysten av USA pga erfaringen. Og det er jeg takknemlig for.

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter februar.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Investering: Hvordan vi tjener på markedsnedgang

I disse Corona-tidene kan vi lese at markedet har STUPT, RØDE TALL og KRASH på børsen. Og det er lett å la seg stresse. Men ikke jeg. Jeg vet nemlig at jeg ikke trenger pengene mine før om 30 år, så en nedgang nå, helt i begynnelsen betyr lite. Faktisk er det mer positivt enn negativt. Jeg kan nemlig dra på salg!

Mattestykket et enkelt:

Situasjon: En person investerer 100 kr hver måned, uansett.

Måned 1, før krasjen: 10 andeler koster 100 kr. – Vår person kjøper 10 andeler.

Måned 2: Markedet er halvert: 10 andeler koster 50 kr – Vår person kjøper 20 andeler

Måned 3: Markedet er igjen halvert: 10 andeler koster 25 kr – Vår person kjøper 40 andeler

Måned 4: Markedet er doblet: 10 andeler koster 50 kr – Vår person kjøper 20 andeler

Måned 5: Markedet er tilbake der det var – 10 andeler koster 100 kr – Vår person kjøper 10 andeler.

I løpet av 5 måneder har vår person kjøpt til seg 100 andeler og i måned 5, har disse en verdi på 1000 kr. Hadde markedet forblitt på samme nivå eller hadde en person investert en lump sum på 500 kr til å begynne med, ville vår person bare hatt 50 andeler. Hadde markedet steget, ville vi hatt færre andeler, men hver enkelt andel ville vært mer verdt. På måned 5 tidspunktet.

Etterhvert som markedet fortsetter å øke, vil faktum at vår persons har 100 andeler, gjør at dens totale verdi stiger fortere enn når man har færre andeler.

Dette er den enkle forklaringen på hvorfor markedsnedgang er noe vi kan tjene på.

I videoen snakker jeg også om timing av markedet (det fungerer ikke for flesteparten) og at det verste du kan gjøre, er å selge mens det er på bunn og begynne å kjøpe igjen når markedet har begynt å gå opp igjen. Da taper du penger garantert penger. Skulle du finne ut at investering ikke er for deg og du er investert i fond: slutt å investere, vent til prisen er tilbake til der det var når du investerte og selg deg ut da.

 

#investering #markedsnedgang #fond

Flinke piker koker kaffe, rydder etter møter og bryr seg om småting

Kommentar til Nice girls don't get the corner office

Til ære for kvinnedagen har jeg i dag lyttet igjen til “Good Girls still don’t get the corner office”, og jeg kom på at jeg hadde skrevet en review av den på bloggen! Derfor publiserer jeg den igjen. Med noen flere oppdateringer og re-refleksjoner. Det er gått halvannet år siden første gang jeg hørte boka og fordi jeg ikke sitter fast, er jeg ikke den samme personen som jeg var den gangen. Jeg håper derfor at dere vil se innlegget i det nye lyset….

****

Den siste uken har jeg lyttet til en lydbok som heter Good Girls don’t get the corner office og selv om jeg ikke selv ønsker et hjørnekontor, kan jeg ikke la være å legge merke til på jobben hvem som rydder og hvem som går i møter… Derfor har jeg oversatt tittelen litt utover det den engelske tittelen sier.

Dette er en bok alle kvinner som jobber bør lese, uansett hvor dere jobber. Kontor, sykehus, butikk, uteliv, osv. Så lenge du ønsker å gjør noe som mer enn ‘nedest på rangstigen og dårligst betalt’, er jeg sikker på at denne boken vil gi deg noen ting å tenke på.

Det er nemlig det boken gjør, den får oss til å reflekter, tenke over våre egne handlinger og gir oss selv verktøy for å komme oss videre. Vi kan nemlig ikke kontrollere hva andre gjør, vi kan bare kontrollere oss selv.

Boken er skrevet av Lois P Frankel, PhD, og oppgir ca 120 ubevisste tabber kvinner har en tendens å gjøre. Jeg sier en tendens fordi det er selvfølgelig ikke slik at alle gjør alle feilene eller de SAMME feilene. Det er heller ikke det at menn aldri gjør dette eller at ALLE kvinner gjør det. Forfatteren legger vekt på at hun ikke forsvarer systemet men at boken er veiledende retningslinjer for å manøvrerer uskrevne regler på arbeidsplassen, som muligens er diskriminerende. Det er en generalisering og enkelte ting kan du lett kjenne igjen hos deg eller andre, andre ting er ukjent og fremmed.

Et av trekkene jeg IKKE kjente meg igjen i og som jeg får skryt av (for å skryte litt selv) er at jeg ikke er redd for å gi beskjed dersom jeg ikke skjønner noe og jeg spør gjerne oppfølgingsspørsmål. På den andre siden; jeg får kanskje skryt fordi få andre tørr å stille spørsmålet.

Noen trekk jeg kjente meg igjen med, var klesstil og det å slutte å kle meg som en student som er 23 år, i stedet for en 33 år gammel kvinne som har jobbet i 8 år.


Les mer om klesutfordringen jeg begynte etter å ha lest denne boka: “Trodde aldri jeg skulle skrive om outfits, men…


Andre ting jeg vil jobbe med, er å introdusere meg selv med mitt fulle navn. Mens mange heter Ingrid, er det ikke mange i verden som heter mitt fulle navn. Et enkelt fornavn vil ikke folk kunne knytte opp mot noe senere, et etternavn er mye mer spesifikt. (Med mindre man heter Jasmin Elsa Jensen (Helt påfunnet navn)). Når jeg jobbet på festivalkontoret under Kåkånomics og de ulike deltagerene, debatanene og foredragsholderene kom, introduserte de seg alltid med sitt hele navn. Jeg svarte ‘Ingrid’. Hva signaliserer jeg når jeg kun går etter mitt fornavn, mens de går etter sitt fulle navn? Dette vil variere fra selskap til selskap, men jeg kan i hvert fall øve på å si hele navnet mitt når jeg introduserer meg selv til helt nye mennesker.

*

Et annet eksempel opplevde jeg i går ettermiddag og det er bakgrunn for innlegget her. De har styremøter på jobb og den siste dagen gikk møte senere enn forventet. En kollega kom springende inn og sa han ikke klarte å booke om flybilletten; kunne jeg hjelpe han. Og selvfølgelig kunne jeg det. Når møte var ferdig og han var på vei ut av døren, stakk han hodet inn og sa

“Tusen takk for hjelpen!”.  Og hva svarte jeg?

“Ikke nevn det! Det var så lite.”……..

Ikke nevn det… Det var så lite….

Ikke takk meg, jeg brukte bare 30 minutter av dagen min på å ringe reisebyrået og bytte på billetten din. Det er det jeg sier. Min tid er lite…

Hvor vanskelig er det å si “Versegod!” Ikke noe mer. Bare “Versegod!”. “Ikke nevn det, det var så lite” vs “Versegod”? Det var jo  ikke så lite, sånn egentlig. Jeg måtte ta en pause fra mitt vanlige arbeid, jeg mistet konsentrasjonen og flyten i arbeidet jeg holdt på med. Det tok litt tid å bestille og det tok enda lengre å komme tilbake til der jeg var. Det er ikke ‘så lite’. Hvorfor minimerer jeg arbeidet mitt, når det eneste det kan resultere i er at andre tror meg, og begynner å minimere det også? 

Det er ikke bra å gi inntrykket av at alt er så vanskelig, for da vil folk sette spørsmål med våre evner. Det er heller ikke bra å gi inntrykk av at alt er så lett. Da slutter folk å sette pris på det OG det kan hende de finner ut at du kan håndtere litt mer i tillegg!

Poenget forfatteren prøver å få frem, er at man skal vise med hele seg at man ikke er en snill liten pike men en selvstendig kvinne som kan ta avgjørelser og jobbe uten konstant oppfølging som barn trenger. Vi er jo ingen den lille jenta, men vi må vise dette, ikke bare med hva vi sier, men med hvordan vi ser ut, hvilke kroppsspråk vi har, hvordan vi snakker, hvordan vi reagerer, osv, osv.


Kjenner du deg igjen i dette trekket og har du lest/lyttet til boka?

#flinkpike #jobb #karriere #vaner #ståpå #nicegirlsdon’tgetthecorneroffice #snillpike