Video: Å re opp en dobbeltdyne

For den som ikke har en dobbeltdyne er vanskeligheten med å re opp senga et ukjent fenomen. Med en dobbelts så stor dyne til dobbelt vekt, er det vondt å få på dyna, det er vondt å riste den ut, det er vondt å alt til å ligge ‘der det skal’. Et raskt søk på nettet ga meg heldigvis løsningen og nå har familien min begynt å bruke metoden også. Før måtte mamma alltid ha hjelp til å riste ut dyna (hun har begynnerstadiene på leddgikt) men nå går det kjempe fort sier hun. 🙂 Skal tro om mormor med enkeltdyna si også kanskje kunne lært denne metoden…. Uansett: en video for deg som sliter med å re opp senga når du har dobbeltdyne!

#orden #rydde #tips

Skole til jobb, hvordan det ble et problem

Det er noen ting som blir vanskeligere å gjøre når man begynner å jobbe: Være med venner, få nye venner og læring. Vi skal vist nok lære litt hver dag men det er i hvert fall ikke effektiv og aktiv læring. Det er ikke alltid jeg er bevisst på det heller.

Disse tre tingene kom helt naturlig når jeg gikk på skolen. Vi lekte og hang med vennene våre, vi lærte masse nytt og de fleste vi møtte var i samme ‘båt’ som oss. Vi hadde de samme utfordringene, vi møtte disse utfordringene sammen på skolen og vi ble venner. Etter jeg begynte å jobbe merket jeg fort savnet etter vennene men jeg savnet ikke læringen. Det var ikke det at jeg var glad for å ikke trenge gå på skole lengre, jeg bare tenkte ikke på det. Jeg var på en evig sommerferie, i en fast sommerjobb. Jeg savnet ikke, tenkte ikke på læringen de 7 første årene og jeg utviklet meg minimalt på denne perioden. Samtidig følte jeg meg stadig mer inkompetent og som følger søkte jeg ikke nye utfordringer på jobbsiden heller. Det fjerneste? Jeg skjønte ikke hva som skulle til for å komme videre! Jeg så det ikke.

Så begynte jeg på økonomi-oppdagelseturen i slutten av 2016 og plutselig ble læring en viktig del av denne turen. I 2017 hadde jeg et bevisst mål om å lese informative bøker (2017 mål) og det er blitt en såpass stor vane, at jeg ikke har det som mål lengre. Det går av seg selv. I tillegg har jeg begynt å høre på PodCasts mens jeg er på jobb. Det er ikke alle oppgavene jeg har hvor jeg kan høre på en Podcast samtidig, men noe passer det bra til. Jeg får stadig nye ideer og jeg blir mer spent på fremtiden. Det er ikke før jeg begynte med dette at jeg innså hvilket vakuum jeg hadde levd i. Et vakuum uten inspirasjon, et vakuum uten fremtidsspenning, et vakuum uten de store gledene. Det var godt å komme videre.

Jeg begynte å få troen på meg selv, jeg begynte å se etter mer enn hverdagsglede. Jeg begynte å forvente at jeg kunne bli glad av meg selv og ikke bare på vegne av andre. Jeg ble stolt av meg selv, ikke bare av andre. Hver gang jeg lærte noe nytt, ble jeg mer inspirert. Hver gang jeg oppnådde noe nytt, fikk jeg mer tro på meg selv. Selvtilliten kom snikende. Jeg har fått meg ny jobb, ikke lengre en sommerjobb i fast stilling. (La meg her legge vekt på at det ikke var jobben som var dårlig men jeg klarte ikke å la meg selv bli utfordret i der. Jeg hadde feil innstilling, rett og slett.) Jeg har blitt kursholder! Jeg som faktisk takket nei til mange kurs, fordi det ‘ikke var vits i’, (selvtillit dere), tørr nå å stå å holde kurs.

Det hele begynte med å begynne å lese bøker som var mer enn underholdning. Jeg begynte med Jon Acuff sine bøker, hans humor passer min humor. Podcaster er korte men gode og gratis informasjonskilder. Jeg begynte med Dave Ramseys programmer, jeg tuner ut når han snakker for mye om bibelen (bare et par ganger i løpet av tre timer) og tuner inn igjen når det kommer til pengerådene. Du har også en annen amerikansk podcast. Den heter Afford Anything. Den er litt mindre konkrete og hverdagslige råd, men er mer åpen for andre tolkninger og kanskje en smule mer…. det er litt vanskelig å forklare. La oss heller si at Dave Ramseys podcast er som å begynne i første klasse, og Afford Anything er når du er klar for tredje klasse. Du må ha en viss basiskunnskap for å henge med, men til gjengjeld er den litt mer omfattende. Nå har vi også fått en Pengesnakk podcast, på norsk. Som heter Pengesnakk! Lise fra Pengesnakk startet rett før jul, og de episodene jeg har hørt, er veldig bra. De kommer ikke ut helt jevnlig, men det går greit. Hun er helt i begynnelsen på dette.

Jeg tar gjerne i mot nye tips, og selv om jeg trives med å høre podcaster på egelsk, så hadde det vært gøy med noen norske. Så kom igjen, tips tips!

(innlegget er en omskrevet og oppdatert innlegg fra mars 2017.)

#personligøkonomi #podcast #økonomi

Budsjettoppdatering, uke 6

Men dette er uke 7 tenker du kanskje? Jo, det stemmer. Jeg glemte å legge ut forrige ukes oppdatering, og siden jeg er i Bergen i helga for å holde kurs (er på vei hjem akkurat når dette innlegget publiseres), tenkte jeg å legge ut forrige ukes video denne uken! For hvorfor ikke!

Husk alltid å oppdatere ditt eget budsjett mens du hører meg oppdatere mitt!

Sparte jeg egentlig penger?

Å spare penger er ikke bare enkelt med  selvdisiplin og konstant bevissthet for å endre vanene man har, da er det ekstra bra å vite at anstrengelsen faktisk fører til at man sparer penger. Hvis ikke kan man bli slankeren som reduserer mengden mat han spiser, men øker mengden sjokolade han spiser fordi han er så sulten.

Det er også en generell misforståelse på hva det vil si å spare penger. La oss ta denne misforståelsen først.

Denne uken er det 100-kroners uka i Sandnes. Det betyr at de fleste restaurantene og utestedene serverer ett eller annet som bare koster 100 kr. Venninnene mine og jeg har gått ut å spist her hver gang (arrangeres to ganger i året) i 5-6 år. Avhengig av hvor vi går, hvilken prisklasse restauranten vanligvis ligger på og hvilken kvalitet det er på maten, kan man få alt i fra en smakebit til en full middag for 100 kr. Spørsmålet er: Sparte jeg penger på dette?

Har du brukt to sekunder på å tenke om personlig økonomi, vet man jo at svaret er nei. Akkurat som at vi ikke sparer penger på å handle på salg. Hadde det ikke vært for 100-kr uka, ville ikke venninnene mine og jeg gått ut i det hele tatt. Og pengene ville ikke blitt brukt.

Tilbake til spørsmålet om du sparer penger når du skal spare penger!

Sparing er det følgende: Å få mer penger satt til sides, i en sparekonto eller en annen plass du lar vær å bruke pengene før senere en gang. Hvis du sparer penger men allikevel ikke setter penger til sides, har du ikke spart penger. Da har du enten kuttet ned kostnadene dine slik at du ikke lengre bruker mer penger enn du har, (det er kjempe bra det også!) eller så har erstattet det ene måltidet med en stor sjokolade. Dvs, du bruker pengene på noe annet i stedet for. Er det sist-nevnte deg, og du gjør dette bevisst, vil jeg heller sagt at du omprioriterer forbruket ditt, du sparer ikke. Du har sett på forbruket og funnet ut at du heller vil bruke penger på noe annet.

Det er i dag flere apper som kan hjelpe deg spare penger der og da. Selv har jeg DNB-spare appen som har en egen knapp som heter impulssparing. Her er tanken at hver gang du dropper å bruke penger på noe du pleier å kjøpe, så setter du de pengene til sparing i stedet for. En leser av meg tipset meg denne uken om en app som heter Dreams. Slik jeg forstår det, kan du her gjøre det samme, men basert på navnet er de kanskje enda mer fokusert på hva drømmen du sparer opp til er. Når jeg ser traileren, virker det som om det er mer tilgjengelig enn bare impulssparing også. En annen app som jeg ikke har prøvd, men som virker ganske likt er Spiff. Den norske appen som hjelper deg å spare. Med både Spiff og Dreams flyttes pengene inn i en annen bankkonto (kanskje en annen bank, avhengig av hvilken bank du har i dag), så du bør være litt oppmerksom på hva rentene er på disse bankene. Ingenting hindrer deg fra å flytte pengene til en annen konto innimellom.

Hvis du bruker en av disse appene eller en annen app som hjelper deg å spare, legg gjerne igjen en kommentar nedenfor. Jeg har som sagt ikke noe erfaring med andre apper enn DNB sin, så hvis du vil forklare litt grundigere hvordan den fungerer, gjør gjerne det!

Interessante innlegg:

27 sparetips som ville gjort Skure McDuck stolt

Personlig økonomi er enkelt, men litt vanskelig

Tips til sparestrategier

Det ultimate målet: Å være lykkelig

Er du lykkelig? Det er kanskje litt tabu-lagt å innrømme at man ikke er det. Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har spurt noen om de er lykkelig, kanskje fordi jeg er redd. Hva om de sier nei? De fleste som får spørsmålet vil nok uansett svare ja, enten fordi de er det, eller fordi det er forventet. Vi har det jo så godt her i Norge. Man kan jo ikke være annet enn lykkelig.

For min egen del, vil jeg si at ja, jeg er lykkelig mesteparten av tiden, bortsett fra de gangene jeg begynner å tenke på alt jeg enda ønsker meg i livet. Alt som er vanskelig å få. I slike stunder prøver jeg nå å riste følelsen av meg med å ramse opp alt jeg er takknemlig for. Det er ikke alltid jeg kommer på å gjøre det, men når jeg gjør det, er det nesten som magi. En varm, ekspanderende følelse begynner i magen og brystet. Det sprer seg utover, til følelsen kan kjennes i fingertuppene.

Jeg prøver å ha noen stoppskilt i hverdagen, noe som skjer akkurat passe jevnlig, hvor jeg blir minnet på om å stoppe, tenker på hva jeg er takknemlig for, før jeg fortsetter med livet. Lunsjen er en av disse. Vi har varm lunsj på jobb, det koster oss alle 350 kr i måneden og bedriften sponser resten. Siden nyttår har det vært noen ny som drifter kantinen og de er helt fantastiske. Det er ikke vanskelig å være takknemlig når man kommer dit og få slikt nydelig mat. Et annet ‘takknemlighetsutløser’ er onsdagens innlegg er ett av disse. Jeg håper det også kan være en påminner til deg. Jeg håper du nå finner frem et papir eller blankt ark på pc-en, og veldig raskt begynner å skrive ned alt du er takknemlig for. Du trenger ikke lese resten, for nå skal jeg ‘bare’ ramse opp hva jeg er takknemlig for. Hvis du slutter å lese, så håper jeg du har en strålende flott, og uperfekt dag uansett!

Jeg er i dag takknemlig for familie, både de som er født familie og de som er inngifte. Til og med familien til inngifte er jeg takknemlig for. De har vært med på å skape mine nye familiemedlemmer og fortjener derfor uansett en stor takk.

Jeg er også takknemlig for venner, venner som bryr seg om meg og som jeg kan bry meg om tilbake igjen. De som lar meg hjelpe de og føle meg nyttig, de som tilgir meg når jeg ikke klarer å stille like mye opp. De som jeg deler historier med, vi som finner på gøyalle ting sammen, vi som er glad i hverandre.

Akkurat i dag vil jeg også takke forfattere. Forfattere som tar en sjanse og begynner å skrive for å underholde og dele av seg selv. Forfattere som risikerer å bli avvist, men som føler en slik trang til å skrive allikevel, at de ikke kan la vær. Forfattere som bruker fantasien for å underholde seg selv og dermed underholder andre også. Og akkurat i dag tenker jeg spesifikt på tre forfattere, uten å nevne navn. To av de er ungdomsårenes helter. Jeg har nylig begynt å lese noen bøker jeg falt pladask for for 17 år siden. Jeg syns fremdeles de er gode. Jeg ga også bort en bok i helgen som var, fra den andre forfatteren. Jeg håper tanteungene mine vil like historiene der like mye som jeg har gjort. Den siste forfatteren kommer ut med en ny bok om en uke. En lang uke og jeg klarer nesten ikke vente.  Det er allikevel ikke så mye annet å gjøre. Bortsett fra å gå tilbake å lese teaserene forfatteren har lagt ut. Jeg tror jeg går å gjør det nå.

Har du lest så langt, så håper jeg du nå begynner på din egen liste, og at du så har en strålende flott, og uperfekt dag.

Video: Sparestrategitips

Sparestrategier handler om hvordan du systematisk tar vare på de pengene du har og faktisk setter de på sparekonto. Dette er litt annerledes enn sparetips, der du gjør konkrete ting som gjør at du ikke bruker penger. Å ikke bruk penger betyr ikke at du sparer. For meg betyr også sparestrategier at du ikke kan la vær å spare penger, mens sparetips må du velge å ikke bruke penger.

Her har du en video som går igjennom 6 ulike sparestrategier du kan bruke.

Når er det nok? Nok penger? Nok vektnedgang? Nok reduksjon av ting?

Mål-jaget er ganske naturlig for oss mennesker men det kan være vanskelig å stoppe å jage akkurat dette målet, hvis vi kan fortsette, uten å se at det kanskje begynner å bli usunt og skadelig for oss.

Dette er også et element som ble introdusert meg gjennom boken Quiter: Closing the gap between your dayjob and dream job, en bok som sier at den beste måten å få drømmejobben, er å bli værende på gamlejobben. Les bokrapporten her

Ideen som Jon Acuff tar frem er at vi ikke bare bør skrive ned hva målene våre er, vi må også skrive ned når nok er nok. Hvis du oppnår et mål, når er du fornøyd med det? Dette må vi gjøre før vi begynner. Hvis vi jobber med vektnedgang, når er vi fornøyd? Når skal vi stoppe å slanke oss? Jeg for eksempel kunne tenkt meg å redusere vekta noe. MEN jeg vil ikke bli under 60 kg, for da forsvinner rompa mi. Det var et rart syn den perioden jeg ikke klarte å få i meg mat og det skjedde.

Det andre jeg ikke satte en topp på, hvor jeg ikke sa hva som var nok, var bufferen min. Når jeg først begynte å spare til buffer, var målet ca en månedslønn, 20.000 kr. Når jeg nådde dette, fant jeg ut at jeg skulle doble dette. Når beløpet var 40.000 var jeg enda ikke fornøyd. 50.000 var vel greit. Når jeg kjøpte meg leiligheten ville jeg ha 100.000 kr på bok, for å være sikker på at jeg, som singel og eneste eier av boligen, ville klare meg skulle jeg bli arbeidsledig (som var en reell trussel på denne tiden). Jeg er fremdeles singel og selv om trusselen for arbeidsledighet ikke lengre er her, har jeg enda ikke behov for å redusere beløpet. Men jeg må minne meg selv om at nok er nok.

Jeg kan spare penger i det uendelige. Og da ha pengene på sparekonto. Hvor de er ‘trygge’. Og gir meg en ‘trygg følelse’. I høst måtte jeg ta noen alvorsprater med meg selv, hvor jeg så nøye igjennom de pengene jeg hadde i ulike buffere, og jeg måtte stille meg selv det vanskelige spørsmålet: Trenger jeg disse pengene her, eller kan jeg investere de? Kan jeg betale ned gjeld med de?  For mens jeg i teorien har hatt 100.000 kr som den magiske grensen for når nok er nok. Har det i realiteten vært nærmere 140.000 kr. Og det er mye penger! Det er mye penger som står å mister sin verdi på kontoene mine. Jeg tror jeg har kontroll nå. Selvfølgelig har jeg nå over 200.000 kr, men det er fordi jeg skal pusse opp kjøkkenet. Det blir spennende å se hvordan jeg reagerer når jeg tømmer disse pengene fra konto, og faktisk sitter igjen med 100.000 kr på konto. Jeg er litt nervøs allerede.

Dette er bare to mål jeg har/har hatt som enda påvirker meg. Jeg kunne også ha nevnt gjeldsbetaling, lesing av bøker, trening og mye mer. Det er spesielt viktig å sette en topp når det ene målet følger det andre. For eksempel som jeg har med gjeldbetaling og investering i fond i løpet av 2019. Hvis jeg ikke passer meg, fokuserer jeg for mye på gjeldsbetaling og når denne, men glemmer å sette til sides nok til å nå målet jeg har for investering.

Har du noen mål du kanskje burde sette en topp på? Når nok er nok?

Det du søker, det du finner

Å ramse opp alt du er takknemlig for, er som å ramse opp alt du blir lykkelig av. Denne uken hørte jeg følgende ‘ordtak’. We speak what we seek and we see what we speak. Oversatt betyr det: vi snakker om det vi søker, og vi ser det vi snakker om. Hvis vi er opptatt av hvordan vi blir behandlet urettferdig, så vil vi snakke om det. Og det vi snakker om, er det vi ser. Snakker vi hele tiden om hvor teite alle andre er, vil vi se flere som er teite. Snakker vi om hva vi glad for, hvor bra vi har det, vil vi oppdage alle tingene vi kan være takknemlig for. Altså: Vær bevisst på å holde det positive i livet ditt fremst. Det betyr ikke at du ikke skal prøve å gjøre noe med det som er negativt i livet ditt, men hvis du og vennene dine, eller du og kollegaene dine, hovedsaklig sitter å klager over livene deres, vil det være vanskelig for alle parter å se hva man kan være glad for. Det er litt lettere å ta dette opp med vennene enn kollegaene ser jeg for meg, men heldigvis, når det gjelder kollegaene, er det mulig å ikke følge med i samtalen. Det må man gjøre når man er med venner…

Uansett, bruk dette innlegget som et stoppskilt for å tenke på alt du er takknemlig for. Tenk også på hvorfor du er takknemlig for det. Jeg har selv opplevd at takknemligheten øker, når jeg sier hvorfor. Skriv de gjerne i kommentarfeltet, i en skriftlig ‘speak’.

Selv vil jeg i dag bruke litt tid til å være takknemlig til de som setter igang aktiviteter i nærmiljøet sitt som fremmer samhold, gir folk mulighet til å bli venner, på en sunn og billig måte. Alle har ulike interesser, så det er viktig mer flere ulike aktiviteter. I et samfunn som mer og mer handler om hvem som er på mobilen din, og mindre om de som er fysisk rundt deg, er det så veldig lett å havne utenfor. Lavterskeltilbud, hvor man bare kan droppe inn for å se om dette er noe for deg, som har åpne dører, gratis deltagelse og folk er klar til å bli kjent meg det, skal vi virkelig beskytte.

I går var jeg på brettspillkveld på biblioteket. Biblioteket har ganske mange spill liggende og folk tar med egne spill også. Det er gratis å delta, en kjempe pluss for meg og det er et skikkelig lavterskel tilbud hvor jeg, hver gang jeg har vært der, har truffet nye mennesker. Brettspill syns jeg er kjempe gøy, det gjør at man blir underholdt samtidig som man kan snakke sammen og bli kjent. Jeg gleder meg allerede til neste torsdag og hvem jeg kanskje treffer da.

Ha en strålende flott og uperfekt dag!