Gjeld og nettorapport, etter januar

Jeg drømmer om å bli gjeldsfri. Jeg drømmer om den dagen hvor 11 % av inntekten min ikke går til å betale renter for hva jeg har gjort i fortiden men betaler for fremtiden. Jeg vil investere i stedet for å betale renter, for blant annet å gi meg selv en bedre pensjon. En pensjon som forhåpentligvis starter i begynnelsen av 60-årene og ikke i slutten som er spådd.

For å holde meg selv i nakken og fokusert på dette målet, lager jeg disse gjeld og netto-rapportene. Da ser jeg utviklingen. Jeg vil sterkt anbefale at du også gjør det, selv om du ikke deler de med hele Norge og noen til.

Rapporten inneholder flere viktige tall, som alle til tider trengs, for å gi meg motivasjon og håp. Av og til må jeg se hvordan rentene har utviklet seg. Siden slutten av 2018 har rentene på både boliglån og studielån økt, litt etter litt. Og det gjør meg irritert! Irritert nok til å ville endre situasjonen min! Av og til må jeg se hvordan nettoen min har økt de siste tre årene, hvordan bevisste valg har gjort en jevn endring for meg igjennom perioden. Av og til må jeg se utgangspunktet, å se hvor jeg kom i fra og kjenne på hvor langt jeg har kommet.

I disse dager får jeg mye motivasjon med å se hva ekstrabetalingene på boliglån og studielån påvirker fremtidig betalinger. Jeg kjører Eksperiment: Boliglån i 2020, som blant annet betyr at jeg runder det jeg betaler til banken opp til 6000 kr, som neste måned betyr jeg betaler 1200 kr ekstra. Jeg kommer til å dokumentere endringene på boliglånet og jeg kaller serien “Eksperiment: Boliglån”


Eksperiment: boliglåns prosjektbeskrivelse 

Eksperiment: boliglåns excel ark for å demonstrere hvordan lånet endres ved grep.

Du finner alle innlegg (eksisterende og fremtidige, når de kommer) på denne siden.


Før jeg går videre vil jeg komme med en liten Obs, obs, advarsel:

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg begynte med økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko.

Jeg håper at med å gi en innsikt i alle tallene jeg har å jobbe med, hvilke dårlige uvaner jeg har for daglig bruk av pengene, vil dere bli mer bevisst på hva som bør påvirke avgjørelsene du tar for din økonomi. Personlig økonomi er personlig.


Les mer om hvorfor jeg deler jeg mine tall åpent


La oss derfor se på de faktiske tallene fra januar.

Dette er første måned jeg rundet tallet opp til 6000 kr. Og som dere kanskje så på videoen for en stund tilbake på Eksperiment: boliglån januar resultat, ser dere hvordan det har litt å si. Litt. Her håper jeg det er litt som sandkornet som tipper haugen. Det er alltid det siste som avgjør. Dessverre glemte jeg å betale lånet til mamma og pappa i januar 🤦‍♀️ men nå har jeg satt dette på autobetaling. Det skal derfor ikke være et problem i fremtiden.

I tillegg til at boliglånsrenten har økt, har også renten på studielånet økt. Jeg har aldri vært særlig urolig for dette, da ‘alle’ sier studielånrenta alltid er lav og det er det beste lånet man kan ha. Og den har vært ‘historisk lav’ helt siden jeg var ferdig med studiene selv. MEN nå jeg har sett litt på rentehistorikken, da oppdaget jeg at den var 6 % i 2003! Det er ganske mye det! Derfor har jeg bestemt meg for å runde dette tallet opp til 2100 kr. Som ble gjort i februar. Det var jo bare 25 kr ekstra. En enkel flaske brus. Og jeg har sett at rentene har økt igjen, og i mars blir det bare 20 kr ekstra.

Et nytt år betyr en helt ny rad, for å holde oversikt over det nye året. Målet er å redusere lånet med 100.000 kr, tross høyere renter. Fra 2018 til 2019 har jeg betalt mer enn 3000 kr ekstra på renter, mens 2017 ikke er helt representativ, boliglånet ble inngått i slutten av mars. I år går jeg ut i fra at jeg kommer til å betale over 30.000 kr i renter, så det haster med å redusere beløpene.

Nytt, kortsiktig mål som vet jeg vil klare: I april vil jeg være under 1.355.656 kr. Da har jeg i hvert fall redusert lånene med 300.000 fra jeg fikk boliglånet til i dag.

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor tydeliggjør jeg dette i oversikten over nettoen. Det som er gøy å se er at i løpet av de siste 5 månedene, hvor jeg har investert 500 kr hver måned, har investeringene mine økt med over 5000 kr. Dvs en dobling av investeringene i denne perioden. Baksiden av medaljen er at jeg vet vi er i en oppgangsperiode og ting som går opp, kommer også ned igjen.

Jeg var på foredrag med Beate Engelschiøn (Link til hennes hjemmeside), som drifter Money Penny Norge på Facebook (link til fb siden), og hun sa ca det følgende:

En av de største feilene du kan gjøre er å ikke investere. Men det vanskeligste er å forbli investert!

Med dette mente hun at det er ganske enkelt å begynne å investere i oppgangstider men det å fortsette når det er nedgangstider, det er ikke lett. Selv dro hun frem et eget eksempel fra når hun først investerte i enkeltaksjer: Hun kjøpte de på 30 per aksje, hun solgte de på 20. Dvs med tap. Selskapet gikk ikke under og i dag koster de 180.

En siste ting å si om skjemaet over, når det kommer til nettoen min: Jeg inkluderer ikke boligen min i denne summen. Av et par årsaker: Jeg er usikker på hva jeg skal sette her. Skal jeg skrive hva jeg betalte for den, skal jeg skrive hva naboen solgte sin leilighet for nå nylig eller skal jeg skrive et ca tall? En annen årsak er at mens bolig er en del av nettoen min, må jeg jo bo en plass. Bare vit at med leiligheten ville nettoen vært litt på pluss-siden. Som ikke helt var tilfellet når jeg først kjøpte leiligheten.

Oppgangen av nettoen (Oransje linje) fortsetter, og snart er jeg på -før oppussings nivået. Hurra! Dette er ikke fordi jeg har spart opp over 100.000 som jeg brukte på oppussingen, men fordi jeg har spart litt og betalt ned mye på gjelden. Gjelden (blå linje) fortsetter å reduseres jevnt og trutt. Hvis dere ser i begynnelsen av gjeldslinja, er det et bratt hopp i oktober/november 2017. Dette var måneden jeg betalte inn 40.000 kr ekstra på boliglånet. Det utgjorde en stor forskjell på gjeldsnivået og hvordan rentene ble etterpå. Jeg kommer nok ikke til å klare å betale 40.000 kr ekstra dette året (med mindre jeg vinner noe lotto) men det er gøy å se tilbake og huske den dagen jeg gjorde de overføringene.

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt.

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter januar.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Bekjennelser og budsjett

For en blogg og Youtubekanal som dreier seg mye om fordelene med budsjett, har ikke februar vært noe bra. For jeg ordnet ikke budsjettet før i går kveld. Og da (spoiler) har store deler av matbudsjettet gått med. Helt uten at jeg var klar over det, som dere kanskje kan se i første del av videoen. Jeg har ikke peiling på hvor mye jeg har brukt på mat, eller hvor ofte jeg har vært å handlet, så langt denne måneden! 🤦‍♀️

Men da blir denne måneden et forsøk/bevis på at vi kan budsjettere, selv om vi kommer sent igang eller faller av lasset litt.

Budsjettet mitt for februar 2020 ser slik ut:

#budsjett #personligøkonomi #økonomi

Hva er en årsoppgave, hva gjør den og hvorfor mottar vi de?

Hva er en årsoppgave, hvorfor mottar vi årsoppgaver og hva skal vi gjøre med de?

Årsoppgavene har poppet inn i mailen, i postkassen, på digipost og i banken siden begynnelsen av januar. Men hva er en årsoppgave og hvorfor mottar vi de?

En årsoppgave er en rapport om de økonomiske bevegelsene du har hatt mot en annen part, i løpet av fjoråret. Denne rapporten blir også sendt til skatteetaten og blir registrert i skattemeldingen. Det er derfor viktig at du kontrollerer tallene du mottar, for å oppdage feil tidlig.

Hvorfor er det viktig å oppdage feil tidlig? 

I løpet av våren skal skattetaten sjekke om du har betalt for mye eller for lite skatt. Eller kanskje akkurat det du skal betale. Kontrollerer du tallene nå, før etaten konkluderer noe, vil ikke dette føre til noen forsinkelser med eventuelle tilbakebetalinger eller redusering av en eventuell skattesmell. Og hvorfor ikke sjekke tallene nå umiddelbart, når du allikevel må sjekke tallene på ett eller annet tidspunkt. Oppdager du feil på skattemeldingen, er det mer komplisert å korrigere det. Da må du selv korrigere skattemeldingen og du må be de som har sendt feilen til skatteetaten, sende en korrigering. Det er derfor mye enklere å korrigere før.

Hvem sender årsoppgaver til oss? 

Alle som rapporterer lønn eller betaler penger til oss i en ‘offisiell kapasitet’, som betaler oss renter eller som vi betaler renter til, og de som på ett eller annet vis kan gi oss skattelette, skal sende årsoppgaver til oss og skatteetaten. Det vil si at jeg har mottatt årsoppgave fra arbeidsgivere, banker jeg har kontoer i, for investeringene mine, for lånene mine, fra borettslaget (fellesgjeld og fellesformue) og for donasjonene jeg har gitt til godkjente veldedige organisasjoner.

Tenk igjennom hvem som har pleid å sende årsoppgaver til deg, hvem som burde sende årsoppgaver og se om du har mottatt fra disse. Jo mer erfaring du har, jo lettere er det å huske hvem som burde sende.

Hva skal vi gjøre med årsoppgavene?

Sjekk det du har mottatt, hvorvidt det er korrekt eller ikke. Dersom det er noe som ikke helt stemmer, ta kontakt med de som har sendt deg årsoppgaven og forklar hva du mener er feil. De som har sendt deg årsoppgaven vil da undersøke og så sende eventuelle endringer til skattetaten.

For min egen del, mangler jeg en årsoppgave fra en veldedig organisasjon jeg gir penger til, som jeg vet jeg får skattelette fra. Jeg må derfor sjekke om de har fødselsnummeret mitt registrert korrekt, undersøke om årsoppgaven kanskje er sendt feil, og hvis de mangler fødselsnummeret, får jeg det registrert og ber de sende informasjonen til skatteetaten.


Lurer du på om din donasjon til nasjonal eller internasjonal veldedig organisasjon eller trossamfunn gir skattefradrag? Sjekk ut lista her. (Link til skatteetaten).


Hvordan korrigere feil?

Som jeg skrev over, ta kontakt med de som har sendt informasjonen til deg og til skatteetaten. Å få det korrigert før skatteetaten konkluderer med noe, sparer dere alle for tid.

Må jeg ta vare på årsoppgavene?

Ja og nei. Er jeg helt ærlig, har jeg aldri tatt skikkelig vare på årsoppgavene jeg har mottatt på brev, etter jeg har sjekket hva som står på de. Ulempen med dette, er at det ikke er like lett å huske hvem som skal sende årsoppgaver til meg i fjor og det er mer tungvindt å sjekke hva tallene var tidligere år. Alle tallene du finner på årsoppgaven skal også stå på skattemeldingen din, så skulle du lure, kan du gå til tidligere skattemeldinger for å finne de. Det er bare litt mer komplisert. Jeg ser for eksempel at jeg skulle tatt vare på meldingene fra borettslaget, da disse inneholder en god del informasjon om mine penger som jeg ikke har kontroll på selv. Det hadde vært interessant å lett kunne sammenligne fellesgjelden og fellesformuen, spesielt siden dette er noe jeg ikke har noe kontroll over selv.

********

Årsoppgavene er noe jeg i åresvis har ignorert, som jeg brant meg litt på i fjor. Jeg hadde merket at jeg manglet en årsoppgave fra en frivillig organisasjon som jeg donerer til, men tenkte det ikke var så farlig. Helt til jeg leste skattemeldingen min. Fordi jeg da tok kontakt med organisasjonen i en travel tid, tok det en god stund før jeg fikk bekreftelse på at de nå hadde informasjonen min og de hadde sendt korrigeringer til skatteetaten. Dette var unødvendig stress og jeg har ingen planer om å gjenta dette i år.

Har du tenkt på hvem som burde sende deg årsoppgave og kanskje har glemt det? Og hva er den største feilen du har opplevd på skattemeldingene? Legg det igjen i kommentarfeltet nedenfor.

#skatteetaten #årsoppgave #skattemelding #skatt #kortoggodt

Hvor mye koster deltid?

 

Hvor mye koster deltidsarbeid og hvordan regne ut hva du taper i lønn og pensjon? Selve matten for å regne ut hva du taper i dag er ganske enkel men som jeg påpekte i forrige ukes video vil deltidsarbeid også påvirke din lønnsutvikling i fremtiden. Dette er en alternativkostnad som er vanskelig til umulig å regne ut. Så har vi det faktum at det vi taper i pensjon også er penger som skulle vært investert i X antall år og derfor tjent X antall kroner i renter.

Disse innleggene er ikke skrevet for å fraråde folk fra å jobbe deltid, jeg hadde ikke hatt noe i mot å jobbe redusert selv, men vi må gjøre bevisste valg. Vi må vite hva vi faktisk taper på å jobbe redusert og hvordan det påvirker vår karriere og pensjon.


Dersom du lurer på hva du må tenke på, skulle du ønske å jobbe deltid, kan du lese/se forrige ukes video/innlegg: Hvordan deltidsstillinger koster deg


Det er nyttig å regne ut hvor mye du taper i pensjon, for å gi deg en indikasjon på hva du minimum bør investere selv i året eller, hvis du jobber deltid for å hjelpe familien din få tid til alt; hva partneren din bør betale deg for at du skal investere det til pensjonen din.

For å regne ut pensjonstapet trenger du følgende:

  • Årlig inntekt, før skatt.
  • Hva arbeidsgiver betaler i pensjon. Snakk med HR/lønnsavdelingen. Det skal være mellom 2 % – 7 %
  • Hva du ønsker å redusere stillingen din til.
  • Folketrygden er 18,1 % av inntekten din.

Videoen nedenfor viser hvordan du regner ut hva du taper, selve utregningen begynner etter 01:17.

Eksemplet jeg har satt opp er følgende:

  • 400.000 kr i årsinntekt
  • 4,5 % pensjon fra arbeidsgiver
  • 80 % stilling
  • Folketrygden er 18,1 %
400 000 x 0,2 (hva jeg ikke jobber)  = 80 000 kr
80 000 x 0,181  = 14 480 kr
80 000 x 0,045  = 3 600 kr
Tapt i pensjon, på ett år:   = 18 080 kr

 

Det er enkelt å tenke regne ut hvorvidt vi eller familien vår, klarer seg på den reduserte inntekten en (i dette eksemplet) 80 % stilling vil gi. Men det er også langvarige kostnader, hvor dette regnestykket kan brukes for den ene av de.

Som jeg skriver over, disse innleggene er ikke skrevet for å direkte fraråde fra å jobbe deltid, men du må ta avgjørelsen med åpne øyner. Jeg vil anbefale at du og partneren din diskuterer dette sammen, finner en rettferdig løsning, og har en plan for den reduserte inntekten familien deres kommer til å bli vant til. Under videoen vil dere finne kilder jeg har brukt for å lage denne videoen og forrige ukes video.

Lykke til med avgjørelsen.

 

Kilder:

Hvordan gjøre utregningen: 

https://www.dinside.no/okonomi/velger-du-a-jobbe-deltid-sa-mye-koster-det-deg-faktisk/60974436

Alternativer for deltid:

https://www.eivindberg.no/blogg/jobbe-mindre-eller-kjope-fritid

https://www.dinside.no/okonomi/jobber-kvinnen-i-familien-deltid-bor-mannen-kompensere-for-tapet/69589752

https://www.pengesnakk.no/blog/hvordan-bli-okonomisk-uavhengig

***********

Andre kilder:

https://www.dinside.no/jobb/feriepengeguiden/62259956

https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling

#personligøkonomi #deltidsstilling #deltidsjobb #arbeid #jobb #økonomi

‘Venne’tips: selvutvikling, motivasjon og inspirasjon

Vi er gjennomsnittet av de menneskene vi omgir oss med men må vi virkelig droppe venner vi har hatt siden barndommen eller tilbringe mindre tid med familien dersom de ikke kan føre oss dit vi ønsker å komme? Vel, nei. Du må ikke det, selvfølgelig. Jeg har noen andre ideer til hva du kan gjøre i stedet for.

Teorien bak utsagnet «Du er gjennomsnittet av de 5 menneskene du tilbringer mest tid med», er at tilbringer man mest tid med de som bruker dagene sine på å være misfornøyd på jobb, fritiden sin til å se på tv og drømmer men ikke gjør, vil dette også være det vi selv bryr oss om. Men tilbringer vi tid med de som ofte er ute å trener, som stadig ønsker å komme seg videre i karrieren, har planer for fremtiden og jobber aktivt med å oppnå drømmene sine, vil vi også ha lettere for å gjøre akkurat det samme.

Jeg skal være glad for at vi ikke nødvendigvis dropper venner som passer den første beskrivelsen, for jeg hadde ikke hatt mange venner igjen. Det er nemlig en litt ekstrem versjon av meg selv for seks-syv år siden. Men vennene mine holdt ut med meg, og jeg håper du også kan være tålmodig med dine venner. For det finnes alternativer til hvordan du kan utvide din omgangskrets, for å hente inspirasjon fra den, alternativer som gjør at du fremdeles beholder dine venner i dag.

Få flere venner

Avhengig av hva du ønsker å oppnå, kan du oppsøke nye venner som kan hjelpe deg med akkurat dette. Dersom du ønsker å bli bedre trent, bli kjent med noen på treningssenteret eller i en treningsklubb som kan være din oppfølgingspartner, som du kan møte og hjelpe med å holde motivasjonen. Ønsker du å komme deg videre i din karriere eller begynne med en ny, bli med i faggrupper i det faget, og gjør litt nettworking – rett og slett. Ønsker du å bli bedre med økonomi, meld deg på de samlingene bankene og pensjonsselskapene arrangerer i nærheten der du bor og snakk med de andre som møter opp på dette.

Og hvis du er i Stavanger, er kvinne og interessert i å lære mer om investering: Moneypenny Norge har et arrangement neste onsdag (19.feb) ved Tvedt senteret. (Link til arrangement på facebook)

Endre status quo

Det er noe jeg selv oppdaget, når jeg begynte å interessere meg for økonomi. Jeg oppdaget nemlig at vennene mine også egentlig var interessert i å sikre seg selv økonomisk. Det kan hende de snakket om økonomi sammen, når jeg ikke var der men det var aldri et tema mens jeg var sammen med de. Helt til jeg begynte å snakke om det. Da endret jeg hva jeg snakker med vennene mine om. Det at jeg begynte å åpne opp for temaet, har i hvert fall gjort at alle vennene mine nå er komfortabel med å snakke med meg om økonomi. Og de fleste foreningskveldene mine består i hvert fall av 30 minutter hvor vi diskuterer og tipser hverandre om ting vi selv gjør.

Endre status quo handler derfor om å utfordre deg selv og vennene dine til endre på vennskap deres og hva dere snakker om til vanlig.

Finn rollemodeller i bøker og i media.

Vi trenger ikke fysisk være sammen med de vi ønsker å hente inspirasjon i fra. I dag har vi alle slags rollemodeller tilgjengelig, bare vi søker etter de. Og jeg har de siste dagene funnet to nye, bare ved hjelp av Youtube. Little Women har nemlig kommet på kino nå og selv om jeg ikke har sett filmen enda, kommer det masse promo-materiell på Youtube, hvor skuespillere og regissør/manusforfatter diskuterer filmen. Og jeg har sett det meste. Jeg er super fascinert av forfatteren til boka, Louisa May Alcott, om livet hennes og karakterene hun har skrevet om. Louisa May Alcott var et arbeidjern, med en så sterk drøm om å være forfatter, at hun lærte å skrive med venstre hånd, slik at hun kunne jobbe som syerske på dagtid for å tjene penger til familien, (hun sydde med høyre hånd), og jobbet med forfatterdrømmen på kvelden og natten. Skrivende med venstre hånd, da høyre hånd fikk kramper. Og det er manusforfatter og regissør Greta Gerwig som har gjort meg oppmerksom på forfatteren. Nå skal jeg ikke si at jeg er kjempe fan av alt Greta Gerwig har gjort, men det at hun har gjort det! Det er imponerende!

Du kan finne noen som har gjort noe med det du ønsker å fokusere på, om det er en musiker, idrettsutøver, forfatter eller hva som helst. Eller du kan gjøre som meg: Jeg lar meg inspirere av de som har fulgt drømmen sin, som har jobbet natt og dag for å oppnå det, som har overkommet hinder mye større enn mine, uavhengig av hvilket felt de kommer fra. Hver gang jeg blir nysgjerrig om en person, leser jeg meg opp på vedkommende. Veldig mange er ‘bare’ interessante å lese om, men av og til finner jeg en ny inspirasjon, en ny flamme som setter fyr i fantasien min og får meg til å tro at også jeg kan klare det.

Bli med i grupper på sosiale medier

Jeg har venner på sosiale medier som jeg aldri har truffet IRL. Det finnes de jeg har snakket med, diskutert med og lært av, som jeg regner meg jeg aldri kommer til å treffe på ekte. Undersøk hva som finnes på Instagram, på facebook, på youtube og i bloggverden. Jeg kan garantere at det finnes noen der ute, som snakker om det du trenger å snakke om, som kan inspirere deg og som du kan inspirere tilbake. Bare for personlig økonomi finnes det uttallige grupper på Facebook nå: Sparekollektivet, Pengesnakkerne, DN kvinner (for kvinner), Moneypenny Norge (investering for kvinner), Leve godt for lite penger og Gjerrigknarken (en side, ikke en gruppe) er bare noen som jeg har funnet. Den som leter, den finner og skulle du ikke finne: Start noe selv; jeg garanterer du er ikke alene i din interesse!

****************

I løpet av de siste tre årene, hvor jeg har blogget, blitt aktiv på instagram og på youtube, har jeg lært en ting. Jeg er ikke unik. Jeg er ikke den eneste med mine tanker, ideer eller interessert. Hvis jeg syns noe er nyttig, vil det alltid være noen andre som også syns det. Og det betyr at jeg kan komme i kontakt med de og vi kan samme bli bedre. Så det er min oppfordring til deg: Finn de som inspirerer deg, lær mer om de og la de inspirere deg til å lage planer og gjennomføre ting i livet ditt. Og tips meg gjerne i kommentarfeltet: Jeg vil finne flere inspirerende personer.

#inspirasjon #motivasjon #selvutvikling #endring #personligøkonomi #økonomi

Hvordan DELTIDSARBEID koster deg

Å jobbe deltid er en drøm for mange. Om det bare er for å kunne drive med egne ting mer, som meg, om det litt mer alvorlig: at man har en psykisk eller fysisk utmattende jobb, og man trenger tid til å komme seg igjen, eller som jeg tror mange opplever: Tidsklemma, med å følge barna på aktiviteter, lage gode og sunne måltid og bare være der for partneren og ungene, det å kunne jobbe deltid ville vært løsningen for mange. Men det koster å jobbe deltid, eller rettere sagt, vi taper, på å jobbe deltid.

Nå kunne jeg dratt frem mye statistikk om menn vs kvinner, en gjennomsnittslønn som er 170.000 kr forskjell, at 36,4 % kvinner jobber deltid mot 14,9 % menn, og hvordan i dag 9 av 10 minstepensjonister er kvinner, men la oss se bort i fra kjønn og bare konkludere med dette: Det er mer lønnsomt for en familie om den med lavest lønn går ned i stillingsprosent, for å få kabalen til å gå opp. Problemet er at mens familien kanskje får litt mindre inntekt, vil den som går ned til deltid tape veldig mye mer.

For det å jobbe deltid betyr mer enn en redusert inntekt, og det er dette vi skal gå igjennom i denne videoen. Jeg kommer til å legge kildene mine nederst i blogg-innlegget og hvis du planlegger å redusere stillingen din, vil jeg anbefale at du setter deg inn i dette materialet og en god del ting mer, før du hopper i det.

Å jobbe deltid påvirker mer enn inntekten din, det påvirker også pensjonen vår, på 2, kanskje 3 måter.

  1. Det påvirker innskuddspensjonen vår. Dette er hva arbeidsgiveren vår setter inn i pensjonen vår, og det er en prosent av inntekten vår. Redusert inntekt = redusert innskuddspensjon
  2. Det påvirker pensjonspoengene våre. Vi må i dag jobbe 30 år i fulltidsstilling for å få full uttelling av pensjonspoengene våre.
  3. Vi må i dag selv spare til pensjon, og med redusert inntekt, kan det også hende at vi ikke klarer å spare like mye som om vi hadde full lønn.

Jeg kommer til å lage en egen video hvor jeg viser hvordan du regner ut hvor mye du taper i pensjon men hvis du vil regne det ut selv kan du lese denne artikkelen fra Din side.

Å jobbe deltid vil også påvirke våre muligheter i arbeidsmarkedet, da det reduserer både våre muligheter for forfremmelser og dermed høyere lønn, samt det påvirker oss i lønnsforhandlinger. Er vi ikke tilstede hele tiden, er det lettere å bli oversett når det kommer til forhandlinger.

Husk at lavere lønn også betyr mindre feriepenger selvfølgelig, (Feriepenger er mellom 10-12 % av lønna) og har jeg forstått kildene rett: selv om vi fremdeles vil ha rett til samme antall feriedager, er ikke feriedager nødvendigvis dager du er på jobb. Hvis du jobber to dager i uka, og tar en uke ferie, bruker du fem feriedager, ikke to. Hvis du vet at dette er feil, vennligst korriger meg nedenfor, og dere andre, sjekk kommentarfeltet.

Det siste punktet jeg vil ta opp er like alvorlig som pensjonen. Nemlig hva skjer om man blir uføretrygdet. Skulle du bli uføretrygdet, vil du få 66 % årslønna di. Og de ser på de tre beste av de fem siste årene. Opp til 6G lønn, som i 2019 var 593.136 kr i året. Uansett hvor mye mer over dette du tjener, vil du uansett bare få 66 % av 593.136 kr. Jobber du deltid, og får en inntekt lavere enn dette, vil du også risikere å få mindre i uføretrygd, skulle du bli ufør. Selvfølgelig, dersom du jobber deltid og fremdeles tjener mer enn 593.136 kr, vil ikke dette påvirke deg.

Hva er alternativene?

  • Kjøp deg fri. Ansett noen til å vaske hjemme hos dere, utføre hagearbeid, kjøp en sånn matboks som kommer hjem til dere med oppskrift, og bruk tiden dere nå sparer til å være med partneren og ungene.
  • Hvis en av dere går ned en stilling, la den andre betale den hjemme for det de taper. Spar dette til pensjonen. Dette sikrer dere også, skulle det bli samlivsbrudd. Se artikkel nedenfor, for å regne ut hvor mye pensjon du taper.
  • Spar ekstra mye nå til å begynne med, invester, betal ned gjeld, for å gi deg selv den økonomiske friheten du trenger for å jobbe redusert i fremtiden.

 


Kilder:

Alternativer for deltid:

https://www.eivindberg.no/blogg/jobbe-mindre-eller-kjope-fritid

https://www.dinside.no/okonomi/jobber-kvinnen-i-familien-deltid-bor-mannen-kompensere-for-tapet/69589752

https://www.pengesnakk.no/blog/hvordan-bli-okonomisk-uavhengig

***********

Andre kilder:

https://www.dinside.no/jobb/feriepengeguiden/62259956

https://www.dinside.no/okonomi/velger-du-a-jobbe-deltid-sa-mye-koster-det-deg-faktisk/60974436

https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling

#personligøkonomi #deltidsstilling #deltidsjobb #arbeid #jobb #økonomi

Den beste og viktigste investeringen

Den beste og viktigste investeringen du kan gjøre er ikke å komme deg inn i boligmarkedet, aksjemarkedet eller kjøpe fond så fort som mulig. Det beste investeringen du kan gjøre, er å fortsette å lære, fortsette å utvikle sinnet. Ikke bare generell læring men ting som kan utvikle deg selv som arbeidstaker og som jeg syns er spesielt viktig, lære mer om personlig økonomi. I tillegg er dette gratis og praktiserer du det du lærer, vil du også ha lært det for resten av livet. Jo mer du får utvidet horisonten din, jo mer fleksibel er du og jo flere løsninger kan du finne i dine hverdagsproblemer.

Det er jo tross alt noen som oppfant hjulet første gang.

Jeg mener det er spesielt viktig å lære om de tingene som kanskje ikke helt støtter opp på dine egne teorier. Av 3 årsaker/resultat. 1 – Du kan oppdage at du har feil, og det er greit å finne ut av så fort som mulig. 2 – Du kan bli sikrere i din sak med flere argumenter og bedre forståelse for ditt eget standpunkt. Og 3. alternativet – Du kan fremdeles være ganske sikker i din sak, men innse at det finnes flere måter å gjøre ting på, og du kan kanskje justere ditt eget standpunkt, litt.

Jeg går ut i fra at de fleste av oss opplever mye av alternativ 3, når vi lærer nye ting. Og jeg mener det er spesielt viktig når det kommer til personlig økonomi, som er 80 % adferd, 20 % matematikk/logikk.

Å lære seg om økonomi, håndtering av penger og hvordan du sikrer deg selv i fremtiden er ikke noe som kommer helt av seg selv. For mens det grunnleggende er “Ikke bruk mer penger enn du tjener”, involvere det også veldig mye mer. For folk er dum med penger. Vi gjør ikke alltid det rasjonelle, det matematiske, det logiske. MEN med å lære mer om personlig økonomi, kan vi ikke lure oss selv til å tro at vi gjør alt riktig. Vi har en større mulighet til å kontrollere adferden og vi vet i hvert fall hvorfor vi kanskje unngår investering, selv om all økonomisk logikk tilsier at det lønner seg i lengden.

Det å lære seg mer, gjør også at du bevisst velger å gjøre de tingene som ikke er matematisk logisk og korrekt. Jeg for eksempel, kunne hatt mindre penger på høyrentekonto og heller betalt ned mer på lånene mine eller investert de i fond. Det er matematisk rett. Grunnen til at jeg ikke gjør det, er fordi det gir meg en trygghet, som boligeier og singel, å ha såpass mye kontanter tilgjengelig for uforutsette utgifter. Jeg har hatt perioder med svært usikker jobbsituasjon, hvor jeg i over ett år, ikke visste om jeg hadde jobb om tre måneder eller ikke. Nå har jeg fast jobb, og oppsigelsestid men jeg husker fremdeles usikkerheten. Og fordi jeg har gitt meg selv mer kunnskap om økonomi, vet jeg at jeg gjør denne avgjørelsen bevisst.

Jeg har også små-mål om personlig økonomi som jeg ønsker å lære meg mer om. Dette året for eksempel, fokuserer jeg ekstra på boliglånet mitt. Dette har gitt meg en uforutsett innsikt i alternative måter å se på boliglån, forbrukslån og renter, som en av seerene mine hjalp meg med på mandag. Han tipset meg om en video som het noe som ‘How to pay of your house in 5-6 years“. Jeg var ganske fascinert over denne ideen og den har gitt meg mye å tenke på, selv om jeg mest sannsynlig ikke kommer til å følge rådet. Dere kan se kommentaren til seeren og mitt svar ved se i kommentarfeltet på videoen her. Kommentaren er bare på Youtube, og ikke på bloggen, så du må over på Youtube-kanalen for å lese de.

***************

Hvilke endringer har du gjort i din personlig økonomi, med bakgrunn på at du bevisst har lært mer om temaet? Budsjett, investering, sparing er tre nøkkelord for meg? Hva er dine 3 nøkkelord?

#personligøkonomi #kunnskap #investering #lærdom #spare

Eksperiment: Boliglån – Første ekstra betaling

Ekstrabetaling på boliglånet endrer betalingsplanen og endrer rentene. Det er en måte å spare penger på, dersom investering nå, umiddelbart, skremmer deg, (Jeg håper det blir mindre skummelt, etterhvert som du lærer mer). Denne måneden har jeg betalt nesten 1200 kr ekstra, da har jeg rundet betalingen opp til 6000 kr ut av konto, som har spart meg 464 kr. Dette er penger spart over hele lånets levetid.

I videoen nedenfor går jeg igjennom excel-arket jeg har og viser hvordan jeg har regnet ut hva jeg har spart. Og spørsmål til dere: Har dere noen forslag til hva jeg kan ellers gjøre/prøve for å redusere boliglånet?

Håper dere har en strålende flott og uperfekt dag, og hvis dere er syk, slik jeg er: Jeg håper dagene deres blir litt mindre uperfekt fremover.

#eksperimentboliglån #boliglån #lån #gjeld #ekstrabetaling #ekstraavdrag

Gjeld og Nettorapport, siste for 2019

Jeg drømmer om å bli gjeldsfri. Jeg drømmer om den dagen hvor 11 % av inntekten min ikke går til å betale renter men heller går til å betale for en avslappende pensjon. Som forhåpentligvis begynner i begynnelsen av 60-årene og ikke i slutten. For å holde meg selv i nakken og fokusert på dette målet, lager jeg disse gjeld og netto-rapportene. Da ser jeg utviklingen. Jeg vil sterkt anbefale at du også gjør det!

Siden slutten av 2018 har rentene på både boliglån og studielån økt, litt etter litt. Og dere aner ikke hvilken motivasjon jeg får (og litt håpløshet også, for å være ærlig), når jeg ser hvordan litt over 1 prosent økning har påvirket rentene. Jeg pleide å betale under 70 kr dagen for lånene mine (under 1700 kr i måneden), i desember betale jeg nesten 100 kr dagen (94 kr) for lånene, over 2800 kr i måneden.

For å hjelpe med dette har jeg endret betalingsplanen min. Dette er ikke offisielt gjort i banken eller hos Lånekassen men med å bare betale ekstra, vil det påvirke lånet uansett. Jeg kommer til å dokumentere endringene på boliglånet og jeg kaller serien “Eksperiment: Boliglån”


Eksperiment: boliglåns prosjektbeskrivelse 

Eksperiment: boliglåns excel ark for å demonstrere hvordan lånet endres ved grep.

Du finner alle innlegg (eksisterende og fremtidige, når de kommer) på denne siden.


Første dokumentering av endring kommer på mandag, når jeg går igjennom Excel arket etter januarbetalingen, dersom ekstrabetalingen har gått igjennom og gjort endringer på tallene i banken.

*****************

Før jeg går videre vil jeg komme med en liten Obs, obs, advarsel:

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg begynte med økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko.

Jeg håper at med å gi en innsikt i alle tallene jeg har å jobbe med, hvilke dårlige uvaner jeg har for daglig bruk av pengene, vil dere bli mer bevisst på hva som bør påvirke avgjørelsene du tar for din økonomi. Personlig økonomi er personlig.


Les mer om hvorfor jeg deler jeg mine tall ganske åpent


La oss derfor se på de faktiske tallene fra desember.

 

Jeg fortsetter som jeg gjorde i oktober og november, å betale 1000 kr ekstra på boliglånet. Dette kommer jeg til å fortsette med, med en liten justering for 2020. Jeg kommer hovedsakelig til å runde opp hva jeg betaler til 6000 kr. Det betyr at jeg betaler ca 1200 kr ekstra, i hvert fall nå til å begynne med. Skulle rentene øke derimot, vil det jeg betaler ekstra, reduseres med opprundingsmetoden. Skulle rentene øke såpass mye at det jeg betaler ekstra blir mindre enn 1000 kr, går jeg bort i fra avrundingsmetoden og begynner bare å betale 1000 kr ekstra.

I tillegg til at boliglånsrenten har økt, har også renten på studielånet økt. Jeg har aldri vært særlig urolig for dette, da ‘alle’ sier studielånrenta alltid er lav og det er det beste lånet man kan ha. Og den har vært ‘historisk lav’ helt siden jeg var ferdig med studiene selv. MEN når jeg har sett litt på rentehistorikken, før jeg ble ferdig å studere og oppdaget da at i 2003 var renta 6 %. Det er ganske mye det! Mens jeg ikke har en plan om å endre hvordan jeg betaler studielånet, kan det hende jeg bestemmer meg for å runde dette tallet opp til 2100 kr. Det er jo bare 25 kr.

Selv om jeg var klar over at det så og si var umulig, etter å ha spart for å pusse opp kjøkkenet, er jeg enda litt skuffet over at jeg ikke fikk betalt mer ekstra i 2019 enn jeg gjorde. Bare 9000 kr ekstra, og jeg ville på tre år ha klart å redusere gjelden min med 300.000! Men, det gikk dessverre ikke og jeg ville ikke gjort noe som helst annerledes, så jeg får bare akseptere mine motstridende følelser og begynne med målet for 2020. Og igjen betale over 100.000 kr NED på lånene mine. Gjennomsnittlig må jeg da betale litt mer enn jeg gjør nå, 8340 kr nedbetalt hver måned, men siden jeg kan betale ekstra både til sommeren, når feriepengene kommer og muligens til jul, er jeg ikke særlig urolig.

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor endret jeg oversikten over nettoen min. Denne spesifiserer investeringene bedre. Det som er gøy å se er at i løpet av de siste 5 månedene, som betyr jeg har investert 2500 kr, har investeringene mine økt med over 5000 kr. Dvs en dobling av investeringene i denne perioden. Baksiden av medaljen er at jeg vet vi er i en oppgangsperiode og ting som går opp, kommer også ned igjen. Vi vet ikke når det vil skje men i min erfaring, som består av de siste 19 månedene (så og si INGENTING), er det to ganger i året små korreksjoner i markedet. Og fordi dette er en stor oppgang, vil nedgangen virke like ille. Det er viktig å holde ut i nedgangsperioder og heller tenke at nå kjøper jeg aksjer på salg, enn å selge ubrukt som privatperson på Finn. (Det betyr det samme som at du selger, på salg).

Som alltid inkluderer jeg ikke verdien på boligen min i nettoen. Den burde være det, det er en viktig del av nettoen, og hadde gitt meg positive netto-tall, men jeg tenker: jeg må jo bo en plass. Mens jeg kan selge leiligheten for å få mine egne penger igjen, er det ikke noe jeg planlegger å gjøre, før jeg eventuelt får en ny plass å bo. Og da vil pengene gå inn i den boligen.

Oppgangen av nettoen (Oransje linje) min siden forrige gang fortsetter, og glad er jeg for det. Fremdeles er jeg ikke på det netto-nivået jeg var før oppussingen, men jeg nærmer meg. Gjelden (blå linje) fortsetter å reduseres jevnt og trutt. Hvis dere ser i begynnelsen av gjeldslinja, er det et bratt hopp i oktober/november 2017. Dette var måneden jeg betalte inn 40.000 kr ekstra på boliglånet. Det utgjorde en stor forskjell på gjeldsnivået og hvordan rentene ble etterpå. Jeg kommer nok ikke til å klare å betale 40.000 kr ekstra dette året (med mindre jeg vinner noe lotto) men det er gøy å se tilbake og huske den dagen jeg gjorde de overføringene.

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt. Skulle du lure, kjøpte jeg leiligheten min for ca 1.570.000 kr. Leiligheten nedenfor meg ble nylig solgt for 1.590.000 kr. Den hadde et nyere kjøkken og nyere bad enn jeg hadde i leiligheten når jeg kjøpte den.

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter desember.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

Dette er meg. Gjeld og nettorapport for november Hvorfor betale fortere ned på lån? 4 grunner

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Konmari din økonomi

I dag vil jeg anbefale deg å prøve Konmari metoden på økonomien din.

En av grunnene til at jeg har kalt bloggen og Youtubekanalen min Voksen, tilslutt, er for å vise gleden det å bli voksen faktisk er. Noe jeg aldri skulle trodd jeg ville sagt når jeg var i slutten av 20 årene, for bare fem – 6 år siden. Da var jeg under den misoppfatningen at det å bli voksen betydde å gi opp på drømmene, å bare leve, oppdra noen barn og la drømmene våre gå inn i deres liv.

Har jeg nevnt at jeg mistenker jeg var litt deprimert på denne tiden?


Les 11 måter mental helse kan påvirke økonomien vår


Så gikk ting fra dårlig til muligens verre og jeg tok meg sammen. Og begynte å oppnå ting jeg tidligere bare hadde drømt om. Og jeg innså at det å bli voksen ikke handlet om å gi opp på drømmene sine. Det å bli voksen betyr at vi faktisk kan oppnå de. Vi må bare prioritere. Og når ting gikk fra dårlig til å bli verre, innså jeg at prioritering ikke var skummelt, ikke betyde dårligere livskvalitet, det betydde at jeg faktisk kan oppnå drømmer. Når jeg prioriterer de.

Så hva har dette mer KonMari- metoden?

Vel denne måneden har jeg et husmorsprosjekt, som betyr at jeg rydder, vasker, organiserer og kaster ting. Jeg har nå en liten pause fra å få litt mer orden på kjøkkenet. For å få inspirasjon satte jeg på Netflix serien om Marie Kondo hvor hun hjelper diverse amerikanere få ordning i hjemmene sine.

To hovedting har jeg tatt med meg fra å ha sett fire-fem episoder.

  1. Mari Kondo er nødt til å være det nærmeste en levende anime-person, noen sinne! Jeg mener hun er jo så sinnsykt søt!
  2. Det andre kan oppsummeres i to ord: Sparks joy!

via GIPHY

Det er punkt nummer 2 som jeg ønsker å ta videre for min video og hvorfor jeg har kalt dette innlegget «Konmari din økonomi». Det er noe jeg har delvis brukt de siste tre + årene, etter jeg begynte å faktisk prioritere utgiftene og sparemålene mine. Og jeg tror mange vil syns det er nyttig, nå som vi alle ønsker å bruke det nye året til å utfordre oss selv.

Marie Kondo ber oss alle gå igjennom sakene våre og beholde de tingene som gir oss glede. Det som ikke gir glede, det kan vi bli kvitt. Slik vil jeg også utfordre at dere gjør med økonomien deres. Og ikke bare en gang. Hver måned, når jeg setter opp et nytt budsjett, vurderer jeg sparemålene mine og hva jeg ønsker å bruke pengene mine på.

Se på alle utgiftene, og vurder om dette gir deg en ‘Spark of joy’. Og ja, det er sikkert noen regninger, som for eksempel strømregningen, som ikke gir en gledesgnist, men jeg kan love deg at prøver du å leve en måned uten strøm, vil du glinse som en vampyr den dagen strømmen kommer tilbake.

Jeg vil også anbefale deg å sette opp ulike utgifter mot hverandre, og se hva som gir deg MEST glede.

Det er så lett å havne inn i utgiftsmønster hvor vi bruker penger, ikke fordi vi ønsker det men fordi det er en vane. Jeg måtte ta meg selv i høst på å alltid bruke 60 kr på mat, hver tirsdag før Røde Kors kvelden min. Jeg kjøpte en micropizza, 20 kr. En brus og en sjokolade. Uavhengig om jeg i butikken faktisk hadde sukker-sug eller ikke. Jeg skulle på Røde Kors og hjernen min hadde da lært seg at der spiste jeg sjokolade. Kjøpte jeg ikke sjokolade, ville hjernen protestere senere, når den ikke fikk sukkeret, kaffeinen og kakaoen.

Med å vurdere hva som ga meg en ‘spark of joy’, fant jeg ut at det er andre ting som gir meg MER glede, enn å bruke 60 kr hver tirsdag på pizza, sjokolade og brus.

Fordelen med dette er også hva du faktisk velger å bruke pengene dine på. Du som ser dette er sikkert opptatt av å redusere utgiftene dine, og vil sikkert være kjent med enkelte på instagram og FB som kan skryte av å redusere kostandene sine ekstremt (Sant og si, jeg har gjort det jeg også). Og hvis det gir deg en ‘Spark of joy’ å se alle pengene du sparer på å redusere alle kostnadene dine til så lite som mulig: Kjempe bra. Du er lykkelig. Men hvis du føler press på deg, eller føler deg kjiip fordi du ikke klarer å redusere så mye, husk på hva som gir deg ‘sparks of joy’. Hvis du koser deg kjempe masse med god mat og vin. Det er hobbyen din å lage god mat, kose deg med familie og venner, (og ikke går i minus). Så er det helt i orden å bruke pengene dine på dette.

Hvis du elsker å gå å handle, kjøpe klær og finne den perfekte outfitten, hvis gjør at du slapper av, har det kjekt, (og ikke går i minus), så er det ikke feil å bruke penger på dette.

Du må selvfølgelig vurdere det opp i mot dine andre utgifter, dine andre mål. Og finne balansen for den inntekten du har. Men hvis en utgift ‘sparks a joy’ for deg, så skal du prøve det du kan, for å beholde litt av den i hvert fall. Igjen, så lenge du ikke går i minus og så lenge du også klarer å spare til fremtidige utgifter, som pensjon.

Hvilken utgift har du som ‘sparks joy’ for deg? For meg er den store tingen er bøker! Jeg elsker bøker og setter hver måned til sides 200 kr for lydbok/bøker som jeg kjøper på Amazon til Kindlen min. Jeg hadde gått galen i halen om jeg ikke hadde hatt bøker å lese. Jeg pleide å bruke alt for mye penger på bøker. Du kan se videoen her oppe om hvordan mental helse påvirker økonomien din, og hvordan jeg brukte 2000 kr i måneden på bøker. Derfor syns jeg at 200 kr i måneden er helt innafor. For meg.


Les om mine beste, verste, flaueste og dummeste kjøp


Del gjerne med meg og andre som er innom her, hvilken utgift du syns er verdt det, for deg.

#økonomi #personligøkonomi #utgifter #konmari #sparksjoy