Mitt Aha om drømmejobben


Å finne ‘drømmejobben’ er ikke lett og boken Quitter har 5 spørsmål som skal hjelpe oss finne den (link til bokrapport). Takket være denne boka, fikk jeg et Aha om hva min drømmejobb er. (Og i motsetning til bildet over, oppdaget jeg dette når jeg var 31, ikke 13). Det hele skjedde mens jeg satt å på bussen å reflekterte over disse fem spørsmålene.

  1. Hva liker du å gjøre så mye, at du er villig til å gjøre det gratis?
  2. Hva får tiden til virker annerledes?
  3. Hva liker jeg å gjøre, tross andres meninger?
  4. Hvis drømmen din kun fører til endringer i ditt liv, er det nok? Er du avhengig av andres oppmuntring?
  5. Er det et mønster i de tingene du liker å gjøre?

Det er mye jeg liker å gjøre og som frivillig i Røde Kors, gjør jeg masse av dette gratis. Ettersom et stort poeng er at det er gratis, er ikke dette noe å tjene penger på. Selve gjennombruddet kom når jeg tenkte på en spesifikk episode fra et møte hos Hjelpekorpset, hvor en foreleser gikk igjennom ulike personlighetstrekk. Og det ble jo selvfølgelig litt moro med det. Det var spesielt en karakter jeg ble sliten av, bare med å høre på beskrivelsen. ‘Åh, for et slitt å møte en slik person; så utadvendt, så full av energi, så helt opp i ansiktet vennlig,’ tenkte jeg. Så var det en bak i salen som ropte ut: “Det er jo deg Ingrid!”. Jeg kjente meg ikke igjen i det hele tatt, lille, introverte meg, som gledet meg hver dag til å komme hjem for å ha alenetid og lese litt før jeg skulle legge meg! Denne personen var jo så utadvendt, så trygg på seg selv, så opptatt av å ha kontakt med andre. Jeg fikk det ikke til å stemme den kvelden. I ettertid har jeg hatt flere erfaringer som har hjulpet meg på vei til å se det, bildet var bare ikke helt fullstendig.

Så var det denne dagen på bussen, hvor jeg nettopp hadde hørt på de fem spørsmålene som Acuff stilte om drømmejobben min. Jeg hadde med tiden akseptert at jeg kanskje var litt slik resten av korpset beskrev meg; når jeg var der, men jeg hadde enda ikke skjønt hvorfor jeg klarte å være så utadvendt og sikker på meg selv, når jeg egentlig føler meg ganske usikker og utrygg ellers. Hva var det i den situasjonen, som gjorde at jeg kunne føle meg så komfortabel? Og når jeg tenkte meg om, det er jo andre situasjoner jeg følte meg ganske selvsikker i også. Når jeg var komfortabel og fremoverlent. I 2016 (og 2017, men bussturen tok sted mellom sesongene) jobbet jeg med salg av billetter til turister. Da var jeg svært selvsikker og trygg på at jeg kunne hjelpe dem. Jeg så mennesker som tydeligvis var usikker på hvor de var, hvor de skulle og trengte hjelp med å finne frem. Da var jeg komfortabel. Og forresten, når jeg på jobb, skal hjelpe noen andre med å forstå dataprogrammet jeg jobber med, det er også et høydepunkt i dagen min.

Er det et mønster i de tingene du liker å gjøre?

Det slo meg plutselig, og det kanskje ikke så veldig hederlig og kanskje det er slik med alle, men jeg er mest komfortabel, mest sikker, mest fornøyd med det jeg gjør, når jeg kan noe andre ikke kan og jeg kan hjelpe de med å få til den tingen de ikke får til.

Dette mønsteret var en lettelse! Frem til jeg så det, trodde jeg drømmejobben min var å jobbe med turister. Et område hvor det er få heltidsjobber og mange sesongstillinger. Sesongstillinger som gjerne betalte litt dårlig. Et problem for meg som trenger helårsarbeid. Men med å finne det generelle mønsteret, akkurat hva det er jeg liker med å jobbe med turister, åpner det opp flere muligheter for meg. Og det er bra.

Dette liker jeg å gjøre:

  • Treffe nye mennesker
  • Jobbe og snakke med mennesker
  • Formidle informasjon til disse nye menneskene
  • Ta imot mennesker/Vertskap
  • Ulike oppgaver, være potet
  • Planlegge og gjennomføre planen

Med en så vid definisjon, innser jeg nå, at det IKKE finnes èn drømmejobb. Den kan derimot benyttes på de fleste felt og jeg har aktivt brukt den når jeg har snakket med sjefen min og utviklet min nåværende stilling. Hvert år har vi medarbeidersamtale, hvor jeg ærlig har fortalt hva det er jeg trives best med å gjøre og vi vurderer om jeg er fornøyd med nivået jeg ligger på eller om vi skal gjøre noen justeringer.

Mine refleksjoner om medarbeidersamtale (video)

Grunne til at mønsteret er viktig, er for å unngå å havne i samme felle som en tidligere klassekamerat av meg.

Når han introduserte seg selv til oss, oppsummerte han at vi aldri måtte finne på å begynne å jobbe med hobbyene våre: Det var grusomt og ødelegger hobbyen. Han elsket å dykke og hadde fått drømmejobben som dykkeinstruktør i Egypt. Han holdt ut i 5-6 måneder og nå fant han ikke lenger gleden med dykking.

Jeg har siden lurt på, hva det var han elsket med dykking? Elsket han å reise ut med venner, tilbringe tid med de, og dykke sammen? Likte han å være instruktør, og passe på at alle hadde det bra og var trygge? Eller elsket han dykking fordi han kunne være alene, for det ga han tid til å observere og meditere i en helt annen omgivelse enn vanlig.

For det å være instruktør, utelukker en av disse versjonene helt! Og fordi jeg ble litt kjent med han mens vi studerte, er jeg temmelig sikker på at han likte dykking, ikke for folkene men for stillheten. Han har ikke sett på mønsteret på hva han likte med dykking, og dermed ødela jobben hobbyen.

***********

Hva er ditt mønster for en god arbeidsdag? Og kan du si du har en drømmejobb allerede? I  så fall lurer jeg på om det kan være skuffende, når ikke alle dager er gode? Jeg håper ikke hobbyen er ødelagt, og er den ikke det: var du bevisst om et mønster på forhånd?

Dette er meg! Link Quitter: Closing the gap between your day job and dream job 7 Babysteg

#jobb #selvinnsikt #innsikt #drøm #Drømmejobb #Acuff #jonacuff #Quitter

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg