En pengefortellinger, den beste, den verste og den styggeste fortellingene.

Først en liten kommentar/advarsel: Jeg hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig å trykke “Lagre og publiser”, når jeg bestemte meg for å skrive dette innlegget. Opprinnelig tenkte jeg at dette skulle være noe morsomt og kjekt å legge ut, men det er absolutt vektlagt the bad and THE UGLY! Uff. Men jeg skriver jo i håp om å hjelpe andre, inspirere andre i sin økonomiske ferd, og da må man være åpen om sine mangler og feil i fortiden. Og du er selvfølgelig velkommen til å skrive dine økonomiske fails, om du tørr… Så til innlegget: 

Hver gang jeg trenger litt ekstra inspirasjon, er den enkleste måten å finne den på Youtube. Det er et ganske stort samfunn der som handler om privat økonomi og skaperene blir venner med hverandre. Ganske ofte samarbeider de om temaer og det virker som om den raskeste måten å bli en del av samfunnet, er å invitere de etablerte med på et slikt samarbeid. Temaene de tar opp er ofte interessante og gøyale å se på og det er pga et slikt samarbeid at jeg i det hele tatt begynte å se på disse videoene.

Det som er gøy med disse videoene, er at hvem som helst kan egentlig bli med så gjør jeg det på bloggen min! Og i Youtube-samfunnets ånd, kan hvem som helst skrive et innlegg med disse spørsmålene også! Dette innlegget ble først publisert i 2017, og siden har jeg startet en Youtube kanal selv, du kan derfor se en video om dette, helt nederst…

Det er Budget girl som opprinnelig kom med denne ideen, og jeg anbefaler at du ser videoen, om du ønsker flere perspektiv.

(Link til videoen her)

La oss bare begynne med spørsmålene:

Hvis vi skal ta det til helt i begynnelsen, så var det å trykke på denne videoen: “10 things I have bought that has saved me money”. Men man kan godt se på en video, la seg inspirere og ikke gjøre noe mer. Det å trykke på videoen ledet meg til flere andre videoer og til slutt fant jeg ut at jeg ville prøve å budsjettere selv. I og med at jeg umiddelbart sparte 2000 kr, og i månedene som fulgte (er nå 3 år inn) har jeg bare ‘prioritert’ mer og mer penger fra unyttig forbruk til gjennomtenkt plan. De første 10 månedene sparte jeg 20.000 kr bare med å begynne å bruke kontanter, nå tre år senere, har jeg kjøpt meg leilighet, er i prosessen med å pusse opp, med oppsparte midler.

Andre fordeler er at den økte bevisstheten om forbruket mitt gjorde at når jeg gikk til banken kunne jeg ramse opp alle tallene mine, informere de hvor mye penger jeg komfortabel kunne betale tilbake i måneden, hvordan jeg planla å legge alt til rette og nedbetalingsplanen min. Selv om jeg fikk mer i lån enn jeg ønsket, har jeg også holdt meg til det tallet jeg selv ønsket å bruke, som gjør det lettere å betale tilbake uten å måtte være urolig for ubetalte regninger andre steder. Du er ikke nødt til å bruke alt det lånet banken gir deg.

Det må ha vært å ikke fullføre bachelorgraden min. Jeg mangler bare noen korrigeringer på bacheloroppgaven for å få den godkjent men selv nå, 9 år siden jeg sa meg ferdig, får jeg klump i brystet og vanskeligheter med å puste bare når jeg tenker på det. Jeg har altså ikke fullført bacheloroppgaven, og kan dermed ikke si at jeg har en bachelor. Dette gjør at jeg ikke kan søke jobb med en bachelor og jeg fikk ikke gjort om deler av studielånet fra det siste halve året mitt til stipend. Faktisk var det mer en de siste 6 måneden. Jeg har i år (2919) oppdaget at jeg gjorde en kjempe stor feil, og tapte 60.000 kr på dette! Wow, jeg hadde ikke innsett hvor vanskelig det faktisk ville være å skrive dette innlegget.

Det flaueste jeg noen sinne har gjort, satte også far min i et dårlig lys. Og jeg rødmer og skjems nå før jeg skriver det ned. Lengre ned vil dere lese om hvordan jeg leaset en bil via en kontakt pappa hadde, men for å få leaset den bilen måtte jeg betale 40 000 kr som startkostnader. Penger som jeg hadde på konto men som jeg bare utsatte å betale. Jeg hadde fått bilen, og hadde kjørt den i ca en måned, når pappa ringte meg. “Jeg fikk nettopp en telefon fra kompisen min som vi har leaset bilen fra. Har du ikke betalt de 40 000 kr? Trenger du å låne penger av meg for å få betalt det du skyller? Du kan låne penger dersom du trenger det!” Jeg kunne høre hvor flau pappa var for at han måtte sjekke på sin VOKSNE datter og jeg hadde ingenting å si annet enn: Nei, jeg hadde ikke betalt, og nei, jeg trengte ikke å låne penger. Jeg hadde de. Kan dere forklare hvorfor en voksen kvinne, som har pengene på konto, ikke betaler regningene hun får? *SKJEMS*

Det dummeste jeg noen gang gjorde, var når jeg begynte å studere. Jeg troppet opp på Dragvoll i Trondheim, klar for studietilværelsen, og det å bli ‘lur’. Jeg ble stoppet av en hyggelig representant for Store Norske Leksikon og sammen ble vi enig om jo, jeg trengte leksikon i hylla mi, og jeg kunne abonnere for å få de nyeste som var i prosessen på å bli skrevet. Jeg måtte bare betale en liten sum penger hver måned. Jeg angret nesten umiddelbart, mange lurte på hvorfor jeg i det hele tatt ville kjøpe noe så dyrt som gikk ut av dato med en gang og selv om flere sa at jeg kunne kansellere gjorde jeg ikke det av disse årsakene:

  1. Jeg hadde allerede begynt å få bøkene. Jeg kunne jo ikke ha leksikon fra A til “den bokstaven jeg sist nå fikk” og ikke resten. Det ville jo se helt dumt ut!
  2. Jeg hadde lovet den hyggelige selgeren at jeg skulle kjøpe bøkene
  3. Jeg hadde ikke lyst til å ringe å kansellere
  4. Jeg ville ikke si “Nei” til noen (altså klarte ikke å si nei til noen)… YAY Voksenpoeng!

Resultatet? I kjelleren hos mamma og pappa lot jeg nå i forrige uke det stå igjen fem små esker med Leksikon, (ca 17 bind) som skal rett i kontaineren mamma og pappa skal bestille i slutten av sommeren. Med mindre noen av dere har noen gode ideer om hva man kan gjøre med leksikon fra 2005? Velbrukte tusenlapper det ja, Totalt kostet det over 10.000 kr!

Leiligheten var egentlig det første jeg kom på, men leiligheten kan jeg selge igjen, og ikke gå i så veldig tap. Utdanningen min er jo også noe som er dyrt, men jeg sitter jo igjen med noe… Selv med 60.000 kr tap. Så hvis jeg ser på penger som jeg egentlig kastet ut vinduet, så er det å lease en bil det dyreste jeg noen sinne har gjort. For der sitter jeg ikke igjen med noe, annet enn at jeg hadde en helt ny bil i tre år som jeg kjørte med.

I 2014, en januardag på vei til jobb, streiket bilen jeg hadde kjøpt for 20 000 kr helt. Jeg hadde merket at jeg ikke klarte å komme meg til jobb i den tilstanden bilen var (vindusviskerene hadde sluttet å virke og saltet på vinduene gjorde det SVÆRT utrygt å kjøre.) I det jeg skal snu hører jeg et dunk, og bilen faller sammen litt. Drivakselen foran på bilen hadde knekt! Reparasjonene ville være mer enn bilen var verdt, så jeg bestemte meg for å knokse bilen. Jeg telte veldig på knappene: skulle jeg kjøpe bil på FINN.no (har ingen kunnskap om bil, så det var en liten risiko), jeg kunne ta et billån å kjøpe på en bruktbilforretning (billånet ville koste over 2000 kr i måneden), eller som en bekjent av pappa foreslo: Jeg kunne lease en helt ny bil, med valget å kjøpe den etter tre år. Månedskostnadne her ville være lavere enn med billånet! WOW. Selvfølgelig slo jeg til på den.

To måneder etterpå fikk jeg tilbudet om å jobbe i et annet bygg hvor jeg ikke kunne kjøre bil, og jeg gikk fra å være avhengig av bil, til å nesten ikke trenge den i det hele tatt. I ettertid sitter jeg igjen med svært lite, bare minner av en liten, koselig bil, som gjorde jobben men som en annen bil også kunne ha gjort jobben for også. Og jeg brukte mellom 50 000 – 60 000 kr i året på bilen (Inkludert bensin og forsikring, IKKE inkludert de 40 000 jeg skrev om over).

nesten ikke kom meg hjem fra Frankrike.

Det har ikke hendt ofte at jeg ikke har hatt penger på sparekonto eller brukskonto, men i 2006 bestemte jeg meg for å besøke bestevenninnen min som studerte i Frankrike. Jeg bestilte billetter tidlig så jeg fikk en god deal, og flyet skulle gå kl 7 på morgenen. Jeg satte ringeklokken til å vekke meg kl halv fire på natten slik at jeg kunne pakke ferdig og nå flybussen. Når jeg våknet, utkvilt og til et rom opplyst av solen utenfor skjønte jeg at jeg hadde forsovet meg. Klokken var nå 7. I Hu og hast drog jeg til flyplassen i et desperat håp om at flyet av en eller annen grunn skulle være to timer forsinket (slik at jeg også kunne komme ombord) som det selvfølgelig ikke var. Men jeg SKULLE til Frankrike, og jeg fant ut at jeg sikkert lettere fikk billett til Toulouse fra Oslo, så jeg kjøpte billett til Oslo først.

Klokken 0930, på en lørdag, var jeg i Oslo med all bagasje og der var det fullt av folk! Flystreiken i 2006 hadde blitt avblåst den natten, så ALLE som hadde fått utsatt reisen sin, var på flyplassen. Jeg stilte meg i en kø for å se om jeg fant nye billetter, og tilslutt kom jeg frem. OG DE hadde billett! OG JEG HADDE IKKE PENGER PÅ KONTOEN MIN! Dette var jo før nettbanken ble sånn umiddelbar, så jeg spurte om kanskje foreldrene mine kunne reise til flyplassen på Sola og betale der. Det kunne de, jeg fikk reservert billettene, og så måtte jeg ringe til mamma og pappa, på en lørdagsmorgen, og høre om de vær-så-snill kunne dra til flyplassen og betale for den enveisbilletten jeg nå hadde bestilt til nesten 9000 kr. Som de gjorde mens pappa sa “Morgenfuglen Ingrid forsover seg EN gang, og så er det akkurat nå!”

Har jeg ikke snille foreldre?

Turen ned var alt i alt helt forferdelig, med flere forsinkelser, en uplanlagt overnatting i Frankfurt (som jeg nå vet er i Tyskland), tårer og snue på flyplassen når jeg innså at jeg kom for sent til flyet videre, telefonene til bestevenninnen min om at “Nei, jeg kom ikke den dagen allikevel”, og tilslutt gleden av å endelig komme frem.

Problemene toppet seg, når det viste seg at siden jeg ikke hadde benyttet flybilletten ned, var returbillettene kansellert også! Jeg måtte tømme sparekontoen for å få flybillett hjem og bestevenninnen min betalte for alt vi gjorde og spiste mens jeg var på besøk hos henne.

Den turen har vært et humoristisk fortelling i mange år, men akkurat det økonomiske har jeg ikke sagt eller tenkt så mye på. Det er liksom ikke så morsomt allikevel, når man har måttet leve av sin like gamle venninnes studiestøtte i en uke… Og ikke betalt det tilbake fordi man har glemt det til nå. *Skjems*

Oppsummering

Vel, jeg hadde ikke regnet med at det skulle være SÅ fælt å gå igjennom dette, for som jeg skrev i innledningen, opprinnelig trodde jeg det skulle være morsomt. Men mens jeg satt å skrev den ene fortellingen, etter den andre, ble jeg mer og mer deprimert over hvor dum jeg har vært med penger, og hvor mye jeg har satt andre i en posisjon hvor de har måttet hjelpe meg. Da særlig foreldrene mine og bestevenninnen min som alltid har hatt bedre kontroll på ting enn meg. Nei, jeg må nå fokusere på hvor mye jeg har forbedret meg og se om jeg kan betale tilbake det jeg nå innser at jeg skylder. Og dersom du vil få meg til å føle meg bedre, si at du også har vært dum med penger før!

Har du noen pengehistorier å fortelle?

Dette innlegget ble først publisert i 2017, MEN er nå skrevet om og republisert. 

#sommer #økonomi #penger #historier #pengefortelling #flau #flause #budsjett #reise #frankrike #toulouse #bil #leasing #skjems

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg