Krisekonto, tips til å spare penger jevnt og trutt

Pig pink money piggy bank with paper green dollars
Licensed from: GLAZKOVA / yayimages.com

 

Selve krisekontoen min er på 60 000 kr, og så har jeg en god del andre sparte midler, som jeg lettere skal kunne bruke. De andre midlene er egentlig reservert ting som ferie, ny pc/mobil, Penger satt av til vedlikehold av syklene, helse og tenner, nytt turutstyr, gaver, boligfondet, og Fondsparing. De siste er penger som jeg vet at jeg på et eller annet tidspunkt vet jeg må bruke, men jeg må mest sannsynlig ikke ta ut alt samtidig. Og skulle det virkelig være krise, så er ingen av disse så viktig at jeg ikke kan utsette å bruke det beløpet. 

Krisekontoen min har jeg spart opp over flere år, og jeg økte det sakte men sikkert med 10 000 kr hver gang jeg kom opp til det gamle nivået mitt. Jeg mener absolutt at alle bør ha minst en månedslønn satt av som buffer, men avhengig av hvilken kriser som kan oppstå, bør krisekontoen reflektere dette. 

Er man student for eksempel, som leier en leilighet som er delvis eller fullt møblert, der utleieren er den som erstatter kjøleskapet, vaskemaskinen eller komfyren når de tar kvelden, så trenger man ikke like mye i krisekontoen som en som meg, som eier min egen leilighet. En vannlekkasje i en leilighet man leier, er absolutt ikke like dyrt som en vannlekkasje i min leilighet. Er man bileier, kan et verkstedsopphold raskt koste over 10 000 kr, etter min erfaring i hvert fall. 

Så når man skal bestemmer seg for hvor mye krisekontoen skal inneholde, så må man se på livet sitt og tenke verste, realistiske scenario. For en ting er sikkert, noe kommer til å bli ødelagt. Minimum syns jeg skal være 10 000. Da har du i hvert fall råd til å kjøpe flybilletter hjem, eller erstatte pc-en dersom den ryker. 

Tips:

Automatisk trekk: 

Den mest populære måten å spare penger på er å ta ut et viss beløp hver gang du får betalt lønn eller studielån. Dersom pengene trekkes automatisk fra kontoen din hver gang du får inn lønnen eller studielånet, ser du aldri at du hadde de pengene og de blir heller ikke savnet. I studietiden hadde jeg et automatisk trekk på 100 kr, som ble satt inn i BSU kontoen min. Det var ikke mye, men det var litt. Hadde jeg vært mer bevist, ville jeg ha kunne satt mer inn, men noe er bedre enn intet. På slutten, før jeg kjøpte meg leilighet, var den automatiske trekket 10 000 kr. Da var jeg aktivt i oppspurten til å kjøpe meg leilighet, så intensiteten var på topp!

Morsom sparing: 

Jeg vet ikke om andre banker enn DNB har dette, så vennligst bekreft eller avkreft dette dersom dere har en annen bank. Men DNB har noe som kalles Morsom sparing. Dette går ut på at hver gang du bruker kortet ditt eller betaler en regning, kan beløpet du betaler rundes opp til nærmeste, 10, 50 eller 100 kr, og dette settes inn på sparekontoen din. Dette brukte jeg også en del år, selv om det ikke ga de store avkastningene. Når jeg brukte kortet mitt, ville beløpet rundes opp til nærmeste 10-er og når en faktura ble betalt, ble det rundet opp til nærmeste 50. Det ga ikke den store sparingen men til gjengjeld la jeg ikke merke til at jeg sparte heller. Jeg sparte ca 120 kr måneden. 

Spar penger på mat

Med å planlegge måltidene, kan man spare ganske mye penger og man må kaste mindre mat. En gang i mellom kan man også ha en oppspisningsuke, hvor man kun spiser fra spisskammerset, fryser og kjøleskap. Da vil man kunne spare det man eventuelt bruker på en uke. For min del er det ca 500 kr.  

Kjøp til nedsattpris, spar mellomlegget

Dette betyr egentlig at hver gang du kjøper en vare på salg, eller til nedsatt pris, så setter du mellomlegget mellom reel pris og nedsatt pris på sparekontoen din. Det vil si at kjøper du et par med sko som opprinnelig kostet 600 kr men som nå koster 300, så setter du 300 kr på sparekontoen. 

Fått lønnsøkning? Lat som om du ikke har fått det

Dersom du har fått lønnsøkning, så kan du late som om du ikke har gjort det, og heller spare det beløpet du nå får mer hver måned. Mine standard lønnsøkninger hvert år har vært på 2-3 %, som er 400-600 kr i måneden. Det blir litt penger til slutt på det. 

Selg ting: 

Jeg har en del ting som jeg ønsker å få solgt. Først forsøkte jeg å bruke Tiise, men det funket ikke så veldig bra. Altså ingenting ble solgt. Så tenkte jeg å hive meg på loppemarket, men den store loppemarkeddagen i Stavanger/Sandnes var en helg jeg var bortreist på. Nå vet jeg at jeg må forsøke finn.no, men jeg orker bare ikke helt enda. Allikevel har jeg såpass mye at jeg nok kunne klart å skrape sammen 1000 kr ganske enkelt. Det er også en fin måte å begynne et mer minimalistisk liv, dersom du er interessert i det. Jeg er ikke det. 

Mink regningene dine: 

Med å se igjennom forsikringene du har, bytte strømleverandør og telefonselskap, kan man spare noen hundrelapper i måneden. Dersom du har Netflix eller noe annet betalingsprogram for å se tv, hør med noen venner om de vil dele en konto med deg. Jeg ser en sjelden gang på Netflix og jeg er så heldig at søsteren min har laget en egen profil på hennes Netflix konto. Nå brukte jo hun og samboeren min gamle Netflix i to-tre år før jeg kansellerte den, så jeg har ikke så dårlig samvittighet. Men da får jeg sett litt, uten å måtte betale mer for det. Når regningene dine er mindre enn vanlig, kan du spare den differansen mellom gammel utgift og det du betaler i dag. 

Få en helgejobb/ekstra jobb

Dette er ikke en langtidsplan men for en kortere periode, kan man ha en ekstra jobb. Dette er typisk en sesongjobb, eller noe annet, slik jeg har det nå. Når jeg først begynte å jobbe, jobbet jeg også annenhver helg på en matbutikk. Dette gjorde jeg i 9 måneder og hver måned fikk jeg utbetalt ca 4000 kr ekstra. På de 9 månedene utgjorde dette 36 000 kr, utbetalt. Den gangen var jeg helt utslitt med all jobbingen og det var en drøm å kunne slippe, men hadde jeg hatt den motivasjonen jeg har i dag, tror jeg ikke det hadde vært et problem. 

Vær bevist om hvor du setter sparepengene dine

Det er nok ikke ALLE som har dette problemet, men dersom du ser alle pengene dine hver gang du logger på pc-en, så er det så mye enklere, for meg i hvert fall, å prøve å overbevise meg selv om at jeg egentlig har nok penger til å kjøpe den og den tingen. Med å flytte den største delen av sparepengene til en annen bank, vil pengene være ganske lett tilgjengelig, men allikevel ikke noe jeg ser daglig. Ikke spar krisekontoen i et fond eller noe slikt! Det vil ta lengre tid å få ut pengene, og med en gang de er investert i noe, er det vanskelige å motivere seg selv til å ta ut pengene i stedet for å bruke et lite kreditlån.

Oppsummering:

I morgen kommer jeg til å skrive et morsomt innlegg om sparsomme vaner, så jeg håper du kommer tilbake da. 

Ha en strålende dag, jeg kommer i hvert fall til å nyte bursdagen min. 😉 

#økonomi #penger #buffer #krisekonto #tips #triks #sparing #side2 #blogg.no #bloggmag.no 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg