Å spare seg til fant

Hva betyr det å spare seg til fant? Etter hvert som jeg begynte å diskutere det å leve sparsommelig og passe på pengene sine, har jeg hovedsakelig fått tre reaksjoner.

  1. Bryr seg ikke, jeg må jo få gjøre det jeg vil,
  2. Syns det er helt topp, det burde de også gjøre
  3. Advare meg fordi jeg må jo også leve livet og ikke spare meg til fant.

Jeg var litt usikker på om jeg skulle ha med “spare meg til fant” som et fjerde punkt, men siden det sies samtidig som ‘leve livet’, blir de stående sammen. Jeg lurte litt på uttrykket, Å spare seg til fant. Det er jo et ordtak jeg har hørt i oppveksten også men akkurat hva det betydde var jeg litt usikker. Så jeg måtte søke litt for å finne definisjonen.

De første definisjonene jeg fant handlet om hvordan man følte seg og oppførte seg, og dette var ikke særlig oppløftende eller positiv beskrivelse. Ikke at uttrykket virker så veldig positivt. Man sparte seg til fant, dersom man sparte så mye av pengene sine, at man har for lite å igjen for å leve for: “Gjest” skriver i Kvinneguiden:

Dvs. at man ikke unner seg noe særlig- spiser billig, drikker billig, unngår sosiale settinger og ferier fordi man tror/ mener man “ikke har råd til det”. Mens man samtidig kan ha mer enn nok penger i banken.. Som bare står der.

En annen (Gjestgjest) skriver:

Høres ut som samboeren min. Han har aldri råd til noe nytt. Vokter på pengene sine som en smed. Oppfører seg som om han er gjeldsbundet, mens han i virkeligheten er gjeldfri og med en tjukk sparekonto. Han lever som en fattigfant og tar gjerne imot en hudrelapp fra sin gamle mor, minstepensjonisten, han som er høytlønnet og formuende (men det vet ikke moren, hun forstår seg ikke på å lese skattelistene).

Dette ble skrevet i 2009, lurer på om de fremdeles er sammen… Det høres ikke ut som om hun har mye respekt for han.

Disse to beskrivelsene gjør meg ganske ukomfortabel, for jeg har ganske mye penger på konto og jeg sier at jeg har ikke råd til å bruke disse. I de siste fire årene for eksempel, har jeg vært på to ferier, hvor den ene var en uke hos mormor. Sant nok, i sommer (2019) brukte jeg ferien til å bruke masse av pengene, med å pusse opp i hjemmet men allikevel… Det er nå slik at jeg har gjeld, jeg passer ikke helt beskrivelsen men for meg er pengene i banken en forsikring jeg bare betale inflasjonen med. Og som ikke forsvinner fordi det viser seg at forsikringsselskapene ikke tjener penger på produktet. Her sikter jeg selvfølgelig på arbeidsledighetsforsikring som var veldig vanlig før oljenedgangen begynte i 2014 men som i dag (nesten?) ikke eksisterer fordi forsikringsselskapene har tapt så mye penger på det.

Lengre nede i forumet hos Kvinneguiden, kom det en utvidet definisjon. Her føler jeg at vi nærmer oss noe. Dette er det Gjest gjest1 som skriver:

Vil vel nesten si at å spare seg til fant går enda lenger enn dette. Hvis man sparer så mye at det går ut over ens evne til egen erhvervelse [inntjeneste/fortjeneste], da sparer du deg til fant.

Et eksempel i stor målestokk er satsning på kunnskap, forskning og utdanning. Ved å spare inn på dette, så får landet svekket sin evne til å generere inntekter; man sparer seg altså til fant.

Og Gjest Spinell sier:

Man sparer seg til fant ved f.eks ikke å prioritere penger til vedlikehold av huset sitt, slik at det forfaller og mister mer verdi enn kostnadene ved vedlikeholdet.

Landet sparer seg også til fant ved forsknings- og utdannelseseksemplet ovenfor.

Et annet eksempel i stor målestokk er å spare på veibygging og -vedlikehold. Resultatet av dette kan være ulykker som koster samfunnet mer enn den investeringen som en unnlot å gjøre.

Å være gjerrig og ikke unne seg noe, mens pengene vokser på konto, trenger ikke være det samme som å spare seg til fant.

Så i lys av de nyeste definisjonene, vil jeg argumentere at det å spare seg til fant, ikke er sparsommelig. Å være sparsommelig handler i bunn og grunn å tenke langsiktig, men dette er kortsiktig tenkning. Måter jeg kanskje sparer meg til fant på, er å ikke prioritere helse mer, for eksempel. Jeg har aldri vært flink å trene, og har det siste året tenkt at jeg kanskje burde hatt en personlig trener som kunne pushe meg. Men det er dyrt. Og jeg tar meg ikke råd til å betale for et gym-medlemskap en gang!

Det er viktig å hele tiden reflektere over hva vi prioriterer pengene våre til og de langsiktige konsekvensene av det. Det er lov å lære, det er lov å gjøre feil, det er spesielt lov å rette opp i feilene man har gjort. Det er det “Voksen, til slutt” handler om. Akseptere at vi gjør feil, og ta ansvar for å rette opp i de.

Det er helt lov å leve sparsommelig, det er det jeg selv gjør, og jeg har langsiktige mål med det: å bli kvitt gjeld, å få mer råd i hverdagen, å kunne spare nok til å ha en grei pensjon, og kanskje (på et tidspunkt) jobbe redusert eller å stoppe å jobbe, før jeg blir 67 år.

Ønsker du å lese om sparsommelige vaner, finne du den her eller andre måter å spare penger på nedenfor. Og ellers må du ha en strålende og uperfekt dag!

30 % av dette innlegget er publisert tidligere. Er nå kraftig omskrevet fra det opprinnelige innlegget den 26. jul 2017.

#økonomi #ordtak #uttrykk #sparesegtilfant #sparepenger #sparing #penger #Kvinneguiden #sparsommelig #nøysom #frugal #fant #bum #lån #mål

4 kommentarer
    1. Jeg tenker å spare seg til fant ikke nødvendigvis er synonymt med å leve nøkternt og ta bevisste økonomiske valg. Å ikke unne seg noe utover det man trenger, samtidig så man har en tjukk sparekonto hadde jeg syns var å foretrekke av samboeren. Å spare seg til fant går lengre enn dette. Blant annet ved å gå utover egen «begagelig» livsstil hvor man tar til takke å ha det litt kaldere hjemme enn det som er behagelig for å spare strøm eller droppe pålegg på skiva for å spare inn penger på mat. Da ersparingen på et så høyt nivå at det går på bekostning av sin egen livsstil. Det er slik jeg oppfatter det ganske negativt ladet ord.

      1. Helt rett Andreas! Det er en stor forskjell mellom å leve sparsommelig (som er en langsiktig plan) enn å spare seg til fant. Jeg kom forresten på et annet eksempel, hvor man kanskje sparer seg til fant! Å la være å kjøpe ny(for deg) jakke, når den gamle ikke holder deg varm/tørr lengre. Ja, det er dyrt med skikkelig vinterjakke/regnjakke, men til gjengjeld holder du deg friskere når du er varm/tørr. Og holder du deg frisk, bruker du mindre penger og får gjort mer arbeid. Mer arbeid kan gi en bedre stiling, som igjen kan gi bedre lønn. Derfor kjøpte jeg ny vinterjakke for et par uker siden. ;-p HAHA

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg