Fellesskapets forpliktelse: Veldedighet

Dette er en fortsettelse av del 1, forpliktelser på arbeidsplassen. 

Jeg har lenge ønsket å skrive et innlegg hvor jeg forklarer hvor viktig jeg syns det er at vi alle sammen er bevist og aktive i vårt nærmiljø, for å bidra til at fellesskapet vårt blir det vi ønsker at det skal være. Jeg har faktisk prøvd å skreve dette innlegget to ganger tidligere, men jeg publiserte de ikke. Jeg var absolutt ikke var fornøyd med de, ikke når budskapet var så utrolig viktig. Så hørte jeg dette innlegget hos Dave Ramsey og jeg innså at årsaken til at jeg ikke klarte å bli fornøyd, er fordi det er så mange måter å være med å bidra, på alle de ulike arenaene livene våre finner sted på. Og vi må være bevist på de alle. Dette innlegget kommer til å fokusere på veldedighet. 

Dave Ramsey har i sin økonomiske plan, som en konservativ kristen i en eller annen form, troen på at man skal betale 10 % av inntekten sin, før skatt, til kirken eller om man ikke er religiøs, til en annen veldedighet. Han sier at dette er for å minne oss på at pengene ikke er våre men vi administrerer de for Gud. Kristendommen er ikke den eneste religionen som har dette prinsippet, både Jødedommen, Islam, Sikhisme og sikkert flere som Wikipedia ikke nevner. Nå skal ikke jeg påstå at jeg tilhører noen religioner, men poenget med å minne oss selv på at vi er en del av et fellesskap anser jeg som helt nødvendig! Det er gjennom felles arbeid, dugnad arbeid, at sosial tillit bygges opp, og uten sosial tillit fungere samfunnet dårlig.

Jeg er en Røde Korser og en Hjelpekorpser. Dette er ord jeg og mine frivillige kollegaer bruker om oss selv, og vi er så stolt over det. Jeg kjenner alt slags mennesker via Røde Kors, som bidrar på den måten de selv klare. Vi har medlemmer som støtter økonomisk, vi har medlemmer som er med noen timer i året, når det er noe spesielt som skjer. Vi har medlemmer som nesten skulle hatt en hybel på Røde Kors husene sine, fordi de bruker så mye tid der. Og jeg skal være ærlig, enkelte dager har jeg også jeg ønsket at det var senger på huset etter sene kvelder. Men felles for alle er at de ser et behov i samfunnet, og ønsker å bidra på den måten de selv har mulighet. For noen er det økonomisk, for andre er det med tiden. Jeg er en av de sistnevnte, selv om jeg ikke kan påstå at det er gratis å være med i Hjelpekorpset. Så vidt jeg vet må alle medlemmene i frivillige redningsorganisasjoner selv stå for utstyret sitt. Har dere sett prisene på gode fjellklær i det siste? Derfor har jeg en egen synkekonto for turklær. 

Men vet dere hva jeg tror er viktigst med veldedig arbeid? At man faktisk er med å viser at man støtter opp om noe. For det er oppløftende for alle andre. 

Røde Kors avdelingene rundt Trolltunga har fått kjørt seg, heldigvis ikke så mye i år som i fjor, etter det har kommet vakter som går langs løypa for å passe på folk og få de til å snu tilbake dersom de ikke har utstyr til turen

Norsk Folkehjelp Strand og Forsand er stadig ute enten på Preikestolen, eller så kjører de båt inn Lysefjorden for å delta på aksjoner ved Kjerag. De har klart å gjøre arbeidet sitt mer synlig, og det er utrolig gøy å se hvordan innsamlingene som ble drevet i fjor sommer/høst har bidratt til at båt og annet utstyr har blitt forbedret eller erstattet. 

Akkurat som rydding, spesielt på jobb kanskje, hvis det bare er en person som gjør det, blir det raskt surmuling og irritasjon hos vedkommende, brudd på tilliten fordi en uskreven avtale blir brutt og tilslutt blir det hengt opp en litt passiv-aggressivt lapp om at mødrene ikke jobber her. Bidrar alle, går det raskere, det går bedre, og alle er mer fornøyd. 

Fordi jeg er så aktiv i Røde Kors, så ser jeg selvfølgelig mer til denne biten av frivillighet og veldedig arbeid, men det er jo så mye mer. Dugnad for idrettslaget, hvor nabolages unger er å trener hver uke. Suppekjøkken, frivillighetssentraler, TV-aksjonen. Det er så mye som kan gjøres og så lite som egentlig skal til, for at tilliten til hverandre og gleden over å delta sprer seg. 

Jeg vil avslutte med å fortelle om Belgiske arbeidshester og samarbeid. Jeg har ikke testet dette, men jeg velger å tro at det er sant for det om. En belgisk arbeidshest kan dra over 3500 kg helt alene. Hvis man setter to arbeidshester sammen, ville man kanskje tro at de kan sammen dra 7000 kg. Men det stemmer ikke! De kan nemlig dra tre ganger så tungt som en enkel hest, altså mellom 9000 kg til 11 000 kg. Men hvis to hester som kjenner hverandre går sammen, hester som har vokst opp sammen, har trent og jobbet sammen, så kan de trekke 13 500 kg til 14 500 kg!! Det er mer enn en elefant. 

Er ikke det ganske utrolig? Vær med i fellesskapene rundt deg, bidra, bli kjent med folk. Det er så mye lettere å få gjennomført noe, når alle er med på det. 

#Frivilligarbeid #veldedighet #gave #gi #1/10 #Tiende #Folkehjelpen #RødeKors #Hjelpekorps #økonomi #samfunn #sosialtillit #tillit #

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg