Økonomisk frihet

carefree family plays and sings
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Hvorfor jobber du egentlig? Hva er hovedgrunnen til at du står opp hver dag for å gå på jobb? For min del er den største grunnen pengene. Selvfølgelig er det kjekt å kunne bidra til samfunnet, men jeg kunne gjort det på andre måter som ikke krevde at jeg måtte stå opp tidlig hver dag. (Men for å være ærlig, hadde jeg nok ikke vært like effektiv om jeg ikke sto opp tidlig). Men en jobb gir deg penger til å betale regningene, for å betale for å bo en plass og for tingene man kjøper. Mange  drømmer om mer fritid og å kunne jobbe mindre, men dersom dette gjelder deg, har du tenkt på at det du kjøper gjør at du må jobbe mere? For min egen del for eksempel. Jeg kjøpte i august en lenestol og en sofa. Det kostet ca 8000 kr. Dette er penger jeg tjente med å være på Ekstra jobb #2 kl 0640 hver morgen i en måned, til ca kl 0740, samt 7-8 ettermiddager, med 1-2 timers økter. Var det verdt det? I dette tilfellet ja. Hadde det vært de idiotiske leksikonene jeg kjøpte på avbetaling mens jeg var student, ville jeg sagt nei. (Innlegget jeg linker til heter The Good, The bad and the ugly, og det er nok det vanskeligste innlegget jeg noen gang har skrevet, for det dessverre fokuserer på The bad og The ugly.)

Dette er ikke en beskrivelse av økonomisk frihet eller økonomisk uavhengighet, men heller en kommentar eller tillegg til følgende innlegg og artikkel. For et par uker siden skrev Sam fra Balanse et flott innlegg som heter Frihet og økonomisk uavhengighet, som går igjennom ideen og gjennomføring for mange som har dette ønsket. Jeg syns også det er greit å påpeke det som står i de siste avsnittene, at dette ikke er en enten/eller ting. Sam og jeg har til felles at vi har ganske mye spart opp, slik at vi kan klare oss en god del måneder som arbeidssøkende uten at det blir krise. Slik er vi mer uavhengig enn mange andre hvor det vil være krise bare at lønnen blir utbetalt en dag for sent. 

I forrige uke ble det lagt ut, via Dagbladet, en KK artikkel om et svensk ektepar som pensjonerte seg som 40 åringer. Her har de først et intervju med ekteparet om hvordan de har klart det. Neste del er fra en høyskolelektor som spesialiserer seg i personlig økonomi, som forklarer at dette er en økende trend i USA men at han håper dette ikke vil bli en trend i Norge, da vi rett og slett ikke har menneskelig kapital til at folk pensjonerer seg som 40 åringer. Og det er ikke så rart; det er nemlig når man er i 40-50 årene man begynner å mestre faget sitt og fra 50-60 årene er så og si ekspertene i sitt felt. Pensjonerer mange seg som 40 åringer, så mister man ekspertene. 

Det var når jeg leste dette at jeg begynte å tenke litt mer over temaet. Jeg påpekte i min liksom-samtale med høyskolelektoren at økonomisk frihet ikke nødvendigvis betyr pensjonering eller at man slutter å være samfunnsnyttige borgere. Det er nok bare de mest ekstreme som ønsker å pensjonere seg helt, veldig mange av de som jobber for økonomisk frihet (av de jeg har lest og fulgt i USA), gjør det for at konen i familien skal kunne slutte å jobbe for å være hjemme med barna. Det er selvfølgelig to unntak til regelen, det er et par der Far i familien allerede er hjemmeværende med familiens baby, mens det andre ekteparet har tenåringer som de ønsker å følge opp. Siden hun har bedre betalt, bedre fordeler (helseforsikring og slik) og en sikrere jobb, snakker de om å la mannen være hjemme og heller ha ekstra jobb på siden. 

Jeg kom litt fra tema.

Jeg er nok en del feminist hvor jeg syns det er kjempe kult at mannen i familien er hjemme, og irriterer meg hver gang det er ‘naturlig’ og ‘antatt’ at kvinnen skal være hjemme. Kvinner er lønnstapere fra før av, med gjennomsnittlig lavere lønn enn sine mannlige motparter. Mammapermisjon øker disse forskjellene, spesielt når fedrene kanskje får ordnet spesialordninger for å kunne jobbe hjemmeifra mens de er på pappapermisjon. Dette er blodig urettferdig i mine øyne, samtidig som jeg vet fra erfaring med mine venninner at flere skulle ønske de kunne være mer hjemme med barna. Jeg kan ikke stå utenfor, barnløs og uprøvd, å si “Det er ikke lurt, du taper lønn og pensjon!” for jeg antar at det å ikke måtte stresse med barna, barnehage, henting, levering og middag kanskje veier litt mer akkurat i dag og vil veie mer de neste 18 årene også, enn en pensjon om 30-40 år. 

Jeg skal ikke gå inn på skilsmisseratene, alle har vel lest de artiklene, men jeg vil påpeke at med litt økonomisk planlegging og forberedelse, så kan man faktisk spare seg opp til å kunne kjøpe seg med fritid, eller gå ned i prosent på jobb, for å kunne være hjemme med barna. Dersom dette er et ønske du/dere har, gjør det til et mål og les dere opp på emne. Dere må kanskje kutte kostnadene, spare opp penger, betale ned alle lån, skaffe ekstra inntekter og øke den ene partnerens inntekt for å kunne gjennomføre dette. Det sies at det ikke er mange i Norge som klarer seg på en lønning, men så har jeg ikke inntrykket at mange budsjetterer heller.  

Det jeg vil anbefale at dere leser dere opp på er: 

  • Sparing til pensjon
  • Budsjettering 
  • Måter par har løst økonomien mellom de når en av partene går av lønnsstigen og mister dermed inntekt og samme økning i lønn som en heltidsansatt har. 
  • Les også om hvor viktig det er å snakke om økonomien i et forhold, for det er vist nok et av de store punktene par krangler om og som avslutter et forhold. 

Og til slut: Det er helt fantastisk hvor mye man klarer å få gjort, dersom man er bevist på pengene og i en kort periode av livet vil jobbe ekstra for å oppnå en drøm man har. Til helgen har jeg min siste helgevakt på ekstrajobb 1, og med det går jeg en roligere periode i møte. Dette vil jo reflekteres i lønnen min, men seks måneder med masse ekstrajobber, har gitt meg muligheten til å betale tilbake 100 000 kr av lånene mine, et hårete mål som jeg dypt, helt inderst ikke trodde jeg skulle (men håpet jeg ville) klare. Dette har ført til at den månedlige innbetalingen som er obligatorisk, er 300 kr mindre enn når jeg begynte.

Setter et par seg inn for det, og jobber intensivt i ett år, vil de klare å betale ganske mye ekstra på gitte lån, som gjør behovet for inntekt lavere. Dette krever jo også at man ofrer en god del ting dette året. Spørsmålet er, er dere villig til å ofre nå, for en større gode senere? 

#økonomi #spare #planlegge #budsjett #budsjettering #økonomiskfrihet #lønn #gjeld #lån #inverstering #arbeid #familie #barn

2 kommentarer
    1. Mange interessante tema du tar opp! Noe av det viktigste av det du skriver for min del er at en ikke bør dømme andres valg. Fra deres ståsted er gjerne det de gjør naturlig og kanskje det de vurderer til å være den beste løsningen. Men det betyr ikke at en ikke kan utfordre folk på valgene de tar. For det er ikke sikkert alt er like gjennomtenkt, og kanskje kan de ha glede av å reflektere over hvorfor de har tatt de valgene de har. På samme måte som en bør utfordre seg selv f.eks på hvorfor en går på jobb hver dag, som du skriver i starten.
      Takk for hyggelig omtale av innlegget jeg skrev for litt siden:-)

    2. Sam: Jeg syns du gjorde det enkelt og forklarte det bedre enn jeg kunne gjort, så da utnyttet jeg deg litt altså. 🙂

      Ideen til innlegget kom vel etter å igjen ha hørt fra venninner at de skulle gjerne likt å være mer hjemme med barna, samtidig som de syns sitt eget pengehåndteringssystem fungerer helt fint. Og som ingeniører og diverse andre mastergrader, så har de jo ganske godt betalte jobber, så inntrykket mitt (og det trenger ikke være slik, the Joneses are broke) er at de har det ganske romslig økonomisk. Da er det litt vaskeligere å motivere seg selv antar jeg. Men de får gjøre det de vil, jeg kan ikke og bør ikke forsøke å kontrollere de.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg