Vet du, jeg lever faktisk nå!

YOLO concept.
Licensed from: 72soul / yayimages.com

Det er ikke å dytte under en stol at jeg har jobbet hardt denne sommeren, med fire jobber har jeg hatt lange dager og travle helger. Siden mai har jeg hatt fem frihelger, hvorav tre var pga Røde Kors greier og en var fordi jeg reiste på 10 års jubileum for studiestart i Sverige. Jeg har dessverre ikke hatt tid til venner eller familie, og når jeg har hatt fri, så har jeg sovet, på bussen, på sofaen og i sengen. I helgen som kommer nå har jeg min siste helgejobb, og fra og med 1. november har jobben min flyttet, så jeg kan ikke gjøre ekstra jobb 2 lengre på morgenen før den vanlige jobben min (de er i samme bygg, og den består at assisterende oppgaver for dagen). Så jeg nærmer meg slutten. 

Når jeg har snakket med mine kjære, spesielt familien min (mest i fjor) og slekten min (i år), så har jeg stadig blitt advart at jeg må passe på å ikke bare jobbe. Å ikke leve livet. Og jeg skjønner at de kan være urolig når de har sett meg sliten, de har lov til det, det er jo det familie skal gjøre for hverandre. Være ærlige og bry seg om hverandre. Men jeg skulle ønske at de også såg at jeg faktisk gjør det for å kunne leve livet nå. 

Bare en liten disclaimer; flertallet støtter meg akkurat slik jeg ønsker, men dere vet jo hvordan mennesker er, man får 99 støtteerklæringer og 1 motstand, så fokuserer man på den 1, ikke de 99 som støtter deg. Så jeg har støtten til de fleste venner og de fleste i slekten min, men de tre i år som har bed meg passe på å ikke jobbe for mye, dette er et svar til de. 

For hvor mye liv har man, når man konstant er urolig for å få betalt regningene? Eller velger å la være å gjøre noe fordi man ikke har råd. La meg klargjøre akkurat det punktet, for det er forskjell på hvordan man føler seg, når man ikke KAN gjøre noe og når man VELGER å ikke gjøre noe. Arrangerer venner noe som jeg ikke har råd til å delta på, kan jeg garantere at jeg kjenner tapet mer enn om jeg velger å bruke de pengene jeg har på andre ting. 

I helgen skal jeg ut å handle har jeg tenkt. Og det er dyre ting jeg skal kjøpe. Jeg trenger en ny skalljakke, og den ene jeg har sett på koster over 5000 kr. Jeg må også kjøpe meg ny sykkel-regnbukse. Sist gang jeg kjøpte det, kostet det 800 kr. Dette er for at det skal være komfortable for meg når jeg velger å dra på søk og når jeg skal sykle til jobben. Hadde jeg ikke jobbet med økonomien min det siste året, hadde dette vært svært stressende, men for meg er det i orden for jeg har spart og satt til sides midler for det. Jeg kan betale uten å la det påvirke mitt daglige liv annet enn å faktisk ta tiden til å gjøre innkjøpene. 

Det samme er det med innboet i leiligheten min. Når jeg skulle kjøpe sofa til å ha i stuen, fant jeg også ut at jeg endelig skulle kjøpe den kule, gule stolen jeg lenge hadde ønsket meg. Jeg gjorde litt rask research på nettet, spurte om mamma ville være med på Ikea, og gjorde innkjøpene der og da. Det eneste måten det påvirket livet mitt var den tiden det tok på Ikea og at jeg måtte vente noen dager ekstra på å få det levert til meg på døren.

Jeg kan kjøpe meg de tingene jeg faktisk trenger, med en gang om det skulle være behov. Fram til neste sommer håper jeg å få pusset opp kjøkkenet og ta meg en god ferie til USA, og fordi jeg har kontroll på økonomien min, så er jeg ganske sikker på at det skal gå greit. I løpet av de neste 9 månedene bør jeg absolutt ha klart å spare 30 000 kr. Og med mindre noen veldig store overraskelser skjer, så vil jeg også kunne håndtere enhver økonomisk utfordring som kommer min vei. Det gjør at jeg kan leve livet mitt i dag, med helt senkede skuldre. 

Jeg skulle ønske de som ber meg om å ikke ‘jobbe meg i hjel’ kunne kjent på hvor mer avslappet jeg er i forhold til fremtiden min, ikke bare langsiktig med nedbetaling av lån, men også kortsiktig. Ja, jeg har jobbet hardt og ja, jeg har måttet ofre, men i retur har jeg fått en indre fred som jeg nyter i dag og som jeg forventer jeg kommer til å nyte tusen ganger mer når jeg er pensjonist.

Har du gjort noe ekstremt en kortere periode, for å kunne nyte tilværelsen litt mer senere? Hvor lenge var den ekstreme perioden, og hvor langt frem i tid var den gode tilværelsen? 

#levelivet #livet #økonomi #handle #kjøpe #urolig #ikea #sofa #skalljakke #spare #budsjett #kontroll #planlegge #målsparing #fremtid #pensjon #reise

3 kommentarer
    1. Har du sjekket Finn.no om akkurat den skalljakken eller sykkelbuksen ligger der? Kan være nytt der også til en lavere pris en butikken tar. Noen som har kjøpet feil str, må selge unna for å få inn penger osv. Lønner seg å ta ett kjapt søk der før man kjøper i butikk 🙂

    2. Gnierfru: Jeg må sjekke det ut. Eneste er at jeg bruker jo i hvert fall jakken ganske mye, og det er greit å ha garantien på fem år på glidelåser og sømmer. Den mister jeg nok når jeg kjøper brukt med mindre kvitteringen følger med. I tillegg, blir noe at utstyret mitt ødelagt mens jeg er på søk, så får jeg det erstattet, men da må kvittering legges ved. Men det kan jo hende jeg kan finne en jakke som har kvitteringen med seg!
      Sykkelregnbuksen er det ikke så farlig med. Det skal jeg absolutt sjekke ut!
      Takk for tipset!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg