De ulike nedbetalingsmodellene (for raskere nedbetaling)

Jeg har av en eller annen grunn trodd at dersom du dør, så betales studielånet tilbake i den grad den døde hadde et overskudd, men tydeligvis stemmer ikke dette. 

Nå går jeg ikke å planlegger å dø, men dessverre sier erfaringen at man ikke kan planlegge slik. =,(

Skulle noe skje med meg, ønsker jeg at foreldrene mine i størst grad får betalt tilbake det jeg skylder de, og at tantebarna mine får overskuddet satt på en konto for de. Da gjelder det å tenke litt lurt på nedbetaling. Men først vil jeg gå igjennom de ulike modellene for nedbetaling, men hva jeg anser som fordel og ulemper med de. 

Snøballmetoden

Dave Ramsey anbefaler Snøball metoden. Denne går ut på at du sorterer lånene på hvor mye du skylder de, betaler det minste på alle lån, bortsett fra det minste. Her betaler du alt ekstra som du klarer. Når dette lånet er nedbetalt, vil det beløpet du pleide å legge på det minste lånet legges til det du betaler på det nye minste lånet + alt ekstra som du klarer. 

Fordi du ruller med det du betalte på det mindre lånet over i dette nye minste lånet, vil hurtigheten på nedbetalingen øke. Man fokuserer også på det minste lånet for å få dragkraft, og lette vinn i begynnelsen som øker motivasjonen. Når billånet er ferdig, vil det bli satt inn minimum 6750 kr på studielånet i måneden, ikke bare 2000 kr. 

Motargument: Matematisk er det mer logisk å betale enten det høyeste lånet først, eller det med høyeste rente først. Dette vil spare deg renter og du betaler mindre i lengden. Dette tar heller ikke hensyn til for eksempel hva som kan være lurest i forhold til arv eller om noe er et personlig lån. 

Argument for: Motivasjonen vil være lettere å holde oppe, når man i begynnelsen får oftere og flere seiere. Man kan argumentere med at ja, matematisk er det lurere å betale ned de andre først, men dersom man mister motivasjonen underveis har man ikke bare tapt det man ville ha spart med å gjøre det en annen metode, men man taper også det man hadde spart på renter med å betale ned lånet. 

Skredmetoden

Skredmetoden har jeg sett to ulike alternativer til. Det ene er at du setter opp alle lånene, størst til minst, og så betaler du ekstra på det største. Dette er som regel det lånet hvor du betaler mest i renter og med å betale dette ned raskere sparer du masse i renter. Det vil ta lengre tid før du merker at det blir bevegelse, men når det først begynner så raser det raskt ned. Det andre alternativet er å sortere lånene etter hvor mye man betaler i renter hver måned. Enkelte regner dette ut, men du kan også finne ut av det med å se på lånene der du har de. Det skal stå hvor mye av betalingen din er renter, hvor mye er nedbetaling/avdrag og eventuelt om det er noen gebyrer. 

PS: Jeg ser nå at disse tallene fungerer dårlig. Kredittkortgjenden kunne absolutt være høyere, for å bedre vise metoden

Her er de to ulike metodene sortert etter enten størrelse eller renter per dag.. Det hadde ikke overrasket meg om privatlånet var tilbakebetalt innen man kom til den, men sånn er det nå. Minimumsbetalingen på kredittkortene dekker renten opprundet til nærmeste 50, så den går nok ikke så mange steder. Men innen studielånet er tilbakebetalt, så vil i hvert fall privatlånet være betalt tilbake, og med de pengene som blir til overs, så regner jeg med at kredittkortene vil være tilbakebetalt de to påfølgende månedene. 

Motargument: Motivasjon kan være et problem. Det å motivere seg selv i 40 måneder før du betaler tilbake noe du egentlig kan bli ferdig med i løpet av et par måneder, tror jeg kan være litt vanskelig. 

Argument for: Klarer du å holde motivasjonen oppe og ser på det store bildet, så sparer du renter på denne metoden. 

***********************

Hva jeg kommer til å gjøre

Jeg har heldigvis ikke kredittkortgjeld, men jeg har et studielån på omtrent 275 000 kr, jeg har et privatlån på 300 000 kr, og boliglånet mitt er på 990 000 kr.  Ingen av disse vil gi en rask vinn. Og så er de to små beløpene såpass like at snøballmetoden uansett blir vanskelig å følge.

Jeg hadde tenkt å betale en ekstra 1000 på studielånet, da jeg for hver ekstra 1000 lapp la på, sparte 6 kr i rente (per måned). Mens på boliglånet sparte jeg 3 kr i rente (per måned). Så skulle jeg betale alt ekstra på privatlånet. 

Argumentene mine hadde derfor grader av skredmetoden OG snøball metoden inni seg, men fordi dette også handler om følelser, og 30 000 kr ikke er så mye, ønsket jeg å fokusere på privatlånet mitt. 

Nå, siden jeg har funnet ut at studielånet bare forsvinner om jeg dør, så velger jeg å ikke tenke så mye på hvor mye renter jeg sparer eller ikke sparer, og heller fokusere på det som vil påvirke mine relasjoner. Altså mine foreldre og søsken. Mine søsken er, sant nok, ikke direkte påvirket av pengene jeg har lånt, men jeg er vokst opp i en familie som har vært ekstremt opptatt av rettferdighet og at vi søsken bli behandlet likt basert på hvilket nivå av ansvars vi har vist. Jeg føler derfor at jeg har fått noe mine søsken ikke har fått, og det er ikke en god følelse. 

Jeg kommer derfor til å fokusere på privat lånet, og betale fast sum på studielånet og boliglånet fremover. Hele motivasjonsgreien er jo som jeg skriver over vanskelig argumentere for her, ingen raske vinn, jeg må derfor bare finne andre motivatorer for meg selv. 

#lån #økonomi #gjeld #betaling #tilbakebetaling #snøballmetode #skredmetode #renter 

2 kommentarer
    1. Fin oversikt! Har heldigvis ikke kredittkortgjeld eller forbrukslån. Av samme grunner som deg, bekymrer jeg meg heller ikke over studielånet og betaler kun det som kreves. Dermed er det boliglånet jeg fokuserer på. Når det er sagt, i disse lavrentetiden betaler vi ikke ned noe ekstra på det. Da renta var høyere, derimot, fokuserte vi mye på ekstra innbetalinger. Derfor har vi klart å kutte 3 år av nedbetalingstida:-)

    2. Sam: Hei, Jeg tenker at i disse lavrente-tidene så er det i hvertfall viktig å betale ekstra. Mindre penger går til renter, mer går til selve lånet. 🙂
      Folk har argumentert at jeg heller bør spare i Fond/høyrente, men høyrentene jeg har sett på er omtrent som lånet, og i Fond er det greit å ha pengene der i lengre tid for å få avkastningen til å bli bra. Så jeg tenker at jeg kan betale 1000 kr ekstra nå og la (NB: Oppfunnet tall) 200 kr gå til rente, eller jeg kan betale 1000 kr ekstra når rentene går opp og la 400 kr gå til rente. (Igjen oppdiktet tall som rente for å få frem poenget mitt)

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg