Bokrapport: Start av Jon Acuff

En av de menneskene jeg beundrer mest i verden er det søskenbarnet mitt. Siden han ble konfirmert og han fikk seg Keyboard av tantene og onklene på den ene siden av slekten, har han sagt han ønsker å bli musikkprodusent. Han har laget og delt låt etter låt, selv med lunken respons, med rett og slett mobbing fordi han tørr å si at han drømmer om å bli noe stort, (Janteloven vet dere). Allikevel har han fortsatt. Jeg må innrømme at jeg ikke likte de første sangene han kom ut med. Og at jeg smilte nedlatende til han, når han snakket om dette. Fordi JEG hadde enda aldri klart å holde med noe lenge nok til å bli skikkelig god til det. JEG har enda ikke helt turt å stå frem å si at jeg blogger hver dag. Men til tross, så har han holdt på. I 5 år har han laget musikk, og nå har han begynte å tjene litt penger på det også! Den siste låta jeg hørte var faktisk sinnsykt bra. Søskenbarnet mitt trenger ikke å lese denne boken. Men jeg trengte det for å forstå han og for å forstå min egen drøm bedre.

Det er takket være denne forfatteren at jeg har hatt flest “Aha” øyeblikk om meg selv og drømmene mine. Det er andre forfattere som har inspirert meg og fått meg til å tenke, men det er Jon Acuff sine to bøker: Quiter og Start (Link til Amazon, affiliated) hvor jeg etter jeg er ferdig med å lytte, vil sitte for eksempel på bussen og plutselig ha et lyspære-øyeblikk. Jeg gleder meg altså til jeg er ferdig med den nyeste boken jeg hører på “Start with Why” (Ikke Acuff) slik at jeg kan høre på Do Over (Acuff). (Igjen, Linker til Amazon. Affiliate linker)

Det jeg likte aller best med denne boken var hvordan den omdefinere ekstra-ordinær. Eller rettere sagt, tenke på, ha en definisjon og et mål på ekstra-ordinær. Ekstra ordinær er mitt ord for Awsome. Ordinær er Average. Det fjernet mye press av meg selv, når jeg innså hva som faktisk lå i ordet Ekstraordinær. For selv om man ønsker å være ekstra-ordinær, så ser det annerledes ut for hver enkelt. Å være ekstra-ordinær er en opplevelse du selv har, når du er trygg på hvem du er, hvor du er og hva du gjør. Man er ikke ekstra-ordinær bare fordi man er kjent for eksempel, man kan være like ekstraordinær om man er sauebonde som bor på fjellet og  bare har kontakt med de på butikken, slakteren, naboen og ingen andre. Eller med å jobbe på et teknisk kundesenter som Acuff har som eksempel.

For alle pleide å være ekstra ordinær. Jeg pleide å kunne skape verdensfred. Jeg viste jeg kunne gjøre det når jeg var liten. Forfatterens yngste datter viste at hun og Roald Dahl hadde like god fantasi. Hun sammenlignet forfatteren bak Matilda og Charlie og Sjokoladefabrikken med seg selv og konkluderte med at han var like god som henne, og det betydde at han var virkelig god. Niesen min skal vinne Melodi Grand Prix junior når hun blir stor. Vi smiler, ler og lar hjerte varmes når vi hører et lite barn som ikke har skjønt at livet begrenser deg, eller ruller litt med øynene når man treffer ungdommer som søskenbarnet mitt, som både fra slekten (meg selv) og klassekamerater har fått janteloven i mot seg. For vi vet bedre: Enkelte drømmer ikke går i oppfyllelse.

Men tinger er: Den gjør det. For noen.

Hva er det som gjør at noen klarer å bli ekstra-ordinær, mens de fleste er ordinære? Det er her undertittelen til Start kommer inn. “Punch fear in the face” og som var mitt aha øyeblikk med denne boka.

Den forrige boka, Quitter, bokrapport her, fikk meg til å innse hva drømmejobben var. Sant nok var det et år etter jeg hadde hørt på den første gangen, men første gang hadde jeg ikke like mye erfaring med hva jeg liker å gjøre. Denne boka fikk meg til å innse hvor redd jeg har vært. På alle ting og alle områder i livet.

Boka går igjennom de fem stadiene, eller livsfasene, som leder til ekspertise (og ekstraordinær om man er heldig). Det er læring, redigering, mestring, høsting og veiledning. Vist nok stemte det ganske godt overens med tiår, og jeg syns det var en lærerikt bilde for å forstå hva Acuff mener.

20 årene er for å lære. Man tester ut ting og prøver masse forskjellig. Man vil utforske verden og hva det betyr for seg selv som person.

30 årene er for å redigere. Da finner man ut ting hvilken ting som er viktigst, hvilken ting som er mindre viktig, hva vi ønsker å fokusere på, og hva som funker best for oss selv.

40 årene er for å mestre. Her blir vi virkelig gode i det vi har valgt å gjøre. Man er begynt å bli trygg på seg selv, og man får som regel ansvar og lede andre i det man har valgt å gjøre.

50 årene er for å høste. Man har jobbet og satt opp livet slik at man nå kan høste det arbeidet man har lagt inn til å bli ekspert i det feltet man har valgt å jobbe med.

60 årene er for å veilede. Om man ikke har pensjonert seg, så nærmer man seg. Nå skal man kunne veilede de yngre generasjonene med den kunnskapen man har lært seg opp igjennom et langt liv.

Dette har vært normen, men det har vært de som eskalerer farten, med å være bevist om prosessen. Og man kan starte den når som helst. Om man faktisk er i 20 årene, om man er i 50 årene eller som meg, i 30 årene. Dersom du ikke helt vet hva du ønsker å gjøre, som jeg ikke har gjort, så må man bare begynne å lære. Man eksperimenterer og oppdager ting om seg selv og om det man gjør. Etterhvert som du finner ut hva du liker og hva du ikke liker, beveger du allerede på neste stadie. Det er flytende linjer.

Det som var litt kult når jeg leste denne boka, er at mye av det forfatteren tar opp er ting jeg allerede har begynt på. Ting som jeg allerede har følt har fungert og som jeg er stolt over at jeg ‘tørr’ å gjøre. Boken, med sine eksempler på eksempler, betrygger meg med at jeg kanskje er på rett spor, samtidig som den tar et stort press av meg også. Jeg har innsett at jeg ønsker per dags dato å være ekstra-ordinær med denne bloggen, men selv om jeg aldri får mange lesere, slik som toppbloggerne gjør, så kan jeg være ekstra-ordinær for meg selv, med mine få lesere, til og med med ingen lesere kan jeg være ektra-ordinær! Jeg har enda mye å lære, så etterhvert som jeg blir bedre og lærer av andre, så kommer jeg meg kanskje opp til å bli en ekspert på blogging om privatøkonomi. Vi får se, det kan hende jeg finner ut at blogging ikke er noe for meg. Her må jeg bare fortsette å prøve og feile.

Så får jeg håpe at om fire år, så vil noen kunne si om meg, som jeg kan si til søskenbarnet mitt: “Hun har stått på, hun har holdt ut, hun har holdt gløden, interessen og gleden, og hun har blitt bedre!”

(Og ja, jeg anbefaler boken til en hver som fortsatt drømmer, om det ikke var tydelig. Rapporten her dekker ikke et kapittel en gang!)

#bokrapport #Start #JonAcuff #frykt #drømme #jobb #ordinær #ekstraordinær #livsfase #lære #redigere #mestre #høste #veilede

2 kommentarer
    1. Høres ut som en bok jeg absolutt har lyst til å lese!
      En må aldri slutte å drømme og jobbe hardt for å komme dit en ønsker (selv om det noen ganger er vanskelig å bli klok på seg selv og hva en egentlig drømmer om…). Du inspirerer i alle fall meg med bloggen din, så jeg håper du bare fortsetter og ikke slutter med den 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg