Skal du flytte for deg selv i høst? Ting å vite, ting å fikse før den tid

Et av de første stegene inn i voksenlivet, er når man flytter hjemmefra. Om du skal begynne i lære, begynne å jobbe eller skal studere til høsten, så er det noen få ting du kan forberede allerede nå. Å gå i fra å bo hos foreldre/foresatte som er vant til å ta vare på deg og du er vant til å bli tatt vare på, til å bo og ha ansvar for deg selv er et stort steg som du vokser mye på. Selv om du skal bo sammen med venner i et kollektiv, er du selv ansvarlig for deg. Her er det jeg skulle ønske jeg hadde hatt kontroll på, når jeg skulle flytte for meg selv og generelle tips.

Du er ikke dine foreldre/foresatte, din levestandard vil og bør synke

Dette er såpass viktig, at jeg vil ta det med umiddelbart. Når du flytter for deg selv er du i startfasen av ditt voksenliv. Dine foreldre har brukt 20-30 år på å komme dit de er nå. De har jobbet i mange år for å få den lønnen de har, for å betalt ned de lånene de har, for å spare de pengene de har og lære det det har lært. DU kan ikke forvente å være på samme nivå som de når du nå flytter for deg selv. Du BØR rett og slett ikke kunne ha like fine møbler, være like uforsiktig med mat eller ha like mye og fine klær. Det er urimelig og vil skade deg økonomisk om du forventer å ha det likt som du hadde det mens du bodde hjemme. 

Depositum – 2 til 3 måneders husleie

Depositum er et beløp der du setter inn i banken som både du og utleieren har tilgang til (spesielle krav må være innfridd for å få de ut igjen). Det er der for å sikre utleieren dersom du slutter å betale eller ødelegger noe i leiligheten. Selvfølgelig kommer jo ikke DU til å ødelegge eller ikke betale, men du ser vel risikoen utleieren tar. Er alt er i orden når du flytter ut igjen, får du pengene tilbake. Men HUSK! Ikke bruk de pengene når du får de tilbake! Mest sannsynlig må du bruke de til neste leiebolig. Og fordi vi generelt etterhvert får bedre og større leiligheter, vil depositumet vi trenger også øke. 

Beløpet pleier å være 2 til 3 ganger husleien, det er derfor lurt å begynne å spare det opp med en gang! Gjør noen undersøkelser der du skal flytte. Se på prisene og annonsene. Her pleier det å stå hva utleierene ønsker i depositum. Det er første målet ditt for pengene du tjener i sommer. 

Skal du flytte sammen i et kollektiv, (der flere leier en leilighet sammen, ofte deler de kjøkken og bad), ikke ha en depositumkonto sammen. Opprett hver deres. Har dere konto sammen, må alle signere for å få pengene ut igjen. Det er tungvint å avslutte kontoen og skulle det være folk du ikke kommer overens med eller har blitt uvenner med, er det ekstra dumt å ha den koblingen sammen. 

Buffer – Begynn med 5000, jobb opp til 10 000 kr (mål: 3-6 måneders utgifter)

En buffer er penger som du har spart opp, som du kan bruke i en krisesituasjon. Pengen må du sette i en annen konto enn bruks og regningkontoen din. Jeg anbefaler at du begynner med målet å ha 5000 kr der, jobb opp i mot 10 000 kr og det siste målet er å ha 3 til 6 måneders utgifter (ikke lønn, utgifter) spart opp. Det vil redde deg den dagen noe blir ødelagt og du må erstatte den fort! En PC midt i eksamenstiden, et kjøleskap du selv er ansvarlig for, sykkelen din blir stjålet og du bor ubeleilig til i forhold til buss eller bilen du er virkelig avhengig av, må på verksted (anbefaler ikke bil til studenter som ikke har ekstrajobb). Å ha et kredittkort som buffer er ikke så lurt, da en krisesituasjon er den verste tiden å tilegne seg ekstra (og dyr) gjeld på! Dessuten, hvis du har råd til å betale ned neste måned, har du ikke råd til å sette pengene til sides denne måneden? 

Egentlig vil jeg anbefale å ha bufferen først, men siden du ikke får deg en hybel, leilighet eller bolig før du har et depositum, havner bufferen på et nummer 2 mål for pengene dine i sommer. Dessuten, så lenge du bor hjemme hos foreldrene dine, finner dere nok en løsning på en eventuell krise sammen. 

Spar ekstra for å dekke flyttekostnader, inkludert eventuelle møbler

Det følger alltid med litt ekstra kostnader i forbindelse med flytting. Bensin om ikke annet. Fordi du nå ikke vet hvordan leiligheten/hybelen din er, er det bedre å ha spart opp litt, i tilfelle du ikke flytter inn i en møblert hybel/leilighet. I tillegg oppdager man som regel når man har flyttet inn, at det allikevel er noe som mangler. Husk, du kan finne mye gratis og billig på nettet, som på Finn.no og diverse Facebook grupper.

Minner igjen om at du IKKE må forvente å ha et interiørvakkert leilighet til å begynne med. Foreldrene dine har brukt ÅR på å komme dit de er nå. DU skal bare klare deg. DU har viktigere ting å bruke pengene dine på!

IKKE begynn å kjøp ting nå! Som jeg sa, du vet ikke hva du trenger før du har sett hybelen/leiligheten. Søsteren min og jeg maste oss begge til et oppstartsett fra IKEA når vi var 16 og 18 år. Vi var under troen at det tilbudet aldri skulle komme igjen og det var jo helt klart noe vi trengte. Vi var 50 % korrekt. Tilbudet kommer hver høst, så med det hadde vi feil. MEN det viste seg jo at vi trengte det som var i kassen. Bare jeg trengte det ikke før 14 år senere…. Sant nok, søsteren min trengte sin to år før meg, så hennes eske sto i mamma og pappas kjeller bare 12 år… 

Husk leiekontrakt

Når du skal flytte for deg selv, husk å få på plass en leiekontrakt så fort som mulig. Her vil det stå hvor mye penger du skal betale, når du skal betale det, hvor lang tid i forvei huseier må gi beskjed til deg før han eller henne øker leien, hvor lang oppsigelsestid du og huseier har, hva depositumet er på, og sikkert noe mer som jeg ikke kommer på nå. Dette er til deres begge sikkerhet. Hvis ikke risikerer du å havne hos noen som plutselig informerer deg om at du neste måned må betale 500 kr mer i måneden og fordi du ikke har en kontrakt, kan du ikke nekte for det. 

En siste ting du aldri må gjøre: Aldri sett deg selv i en posisjon hvor du må dekke andres kostnader. Signerer du en kontrakt sammen med en venn eller bekjent, er dere begge ansvarlig for at hele beløpet blir betalt. Sikre deg selv i hvert fall med en kontrakt mellom dere. Slutter den andre personen å betale, risikerer du at du må dekke det som ikke er betalt. Det samme er om den du bor sammen med raserer og ødelegger leiligheten/hybelen. Da står plutselig du også som ansvarlig for kostnaden. 

Få en oversikt over hvor mye maten du spiser koster

Begynn å bli med foreldrene dine i butikken, eller enda bedre: tilby deg å gå å handle for hele familien! Da kan du øve deg på å lage en handleliste og du ser raskt hvor mye mat som går. Greit nok, dette er mat som hele familien spiser, ikke bare du, men du vil begynne å legge merke til hva de ulike matvarene koster. Legg også merke til hva ulike merker koster, av den samme sorten matvarer. 

Skal du være ekstra observant, forsøk å gå til ulike butikkkjeder og se hvordan prisene varierer. Med en generell forståelse på hva matvarer koster vil du ikke få et prissjokk når du flytter for deg selv over hvor dyrt alt sammen er! 

HUSK: Første gangen du handler når du har flyttet for deg selv, vil du av nødvendighet bruke mer penger. Du skal jo fylle opp skapene dine! Spagetti, Ris, bønner, tomatsaus, mel, havregryn, etc. kjøpes inn med en gang, og så fyller du opp etterhvert som det blir tomt. Første handleturen jeg var på når jeg flyttet inn i leiligheten min, brukte jeg 2000 kr på mat. 

Lyst å lære om en billig, sunn og god frokost? Les innlegget om kjøleskapgrøt her

Samle gode og enkle oppskrifter på mat du liker og gidder å lage

Tro det eller ei, men foreldrene dine har faktisk på et eller annet tidspunkt også flyttet hjemme ifra hvor de har levd på budsjett med et lavere matbudsjett enn de har nå. Spør om de kan være med å lage noen typiske, billigere middager sammen med deg. Da får dere litt kvalitetstid sammen og mor/far får hjelp til å lage middag. For noen vil matlaging falle mer naturlig enn andre og det kan hende du har mye erfaring på kjøkkenet allerede.

Spør om spesifikke oppskrifter som foreldrene dine bruke når de var ung. Mamma lærte meg for eksempel en oppskrift hvor jeg kunne bruke gammelt brød og kjøttdeig for å lage en rett, som sparte penger, kunne enkelt fryses og utnyttet noe jeg ellers ville kastet. 

Anbefaler også at du spesifikt ser på matretter som kan frysers/oppbevares slik at du kan lage større mengder og spise over lengre tid. Det sparer tid og penger.

Oversikt over regningene dine

Dette er ikke så vanskelig. Du vet allerede (eller finner raskt ut med å spør foreldrene dine) hvor mye mobilen din koster. Dersom familien din har en familieplan, kan det godt hende de er villig til å betale den videre men ikke alle er like heldig. Sjefen min er veldig ‘streng’ på det å anta ting. Anta på engelsk er assume. Assume består av ASS-U-ME, og betyr Assume makes an Ass of you and me. La foreldrene dine tilby seg å betale, ikke forvent, og da har du noen ekstra kroner hver måned. 

Det som er mer vanskelig å finne ut av er boligkostnadene. For studenter, er det ikke garantert hvor man kommer inn, derfor er det alltid er rush på slutten av juli og i august for å finne seg en bolig. Anbefaler derfor at dere søker på Finn.no og finner ut hvor mye en hybel koster omtrent i de byene du har søkt studieplass.

FOR DERE SOM VET HVOR DERE SKAL BO: Prøv å finn noe før slutten av juli. Det kan godt hende dere finner noe litt billigere og bedre plassert. 

Andre regninger dere må undersøker er internet, strøm, forsikring og transport.

Forsikring

Og mens vi snakker om forsikring er dette noe alle bør ha. Det finnes utrolig mange unødvendige forsikringer, forsikring på telefoner og pc-er er de første jeg tenker på, men det er noen som er helt nødvendig.

Innboforsikring sikrer at alt som er inne i hybelen/leiligheten din er forsikret i tilfellet brann, vannskader, innbrudd, etc. Hva som gjelder varierer, så få hjelp og les deg opp litt. Det er noen som blir dekket av foreldrenes innboforsikring, ta derfor å undersøk hva som skal til for å være dekket her. 

Reiseforsikring kan ofte gjelde med en gang du går hjemmeifra. En sykkkel som blir stjålet mens du er på butikken har jeg hørt kan bli dekket av reiseforsikringen. Ellers er dette en nødvendighet om du skal til utlandet. En ulykke og et sykehusopphold kan raskt ødelegge hele økonomien din og kanskje også familien din som muligens må til med penger for å få transportert deg hjem med spesialtilpasninger. For viste du det finnes fly som kan transportere liggende pasienter? 

Uføreforsikring er en forsikring som svært få tenker på dessverre. I følge statistikk hos NAV mottar 9,7 % av Norges befolkning mellom 18-67 år uføretrygd. Dersom du er i en klasse hvor det er 20 elever vil sannsynligheten tilsi at to stk i klassen vil bli uføretrygdet i løpet av livet. Uføretrygd er dessverre bare slik at du overlever, ikke så mye mer. Med en uføreforsikring vil du få mer, dersom du er 50 til 100 % uføretrygdet. Denne forsikringen blir dyrere og dyrere jo eldre du er, for jo eldre, jo større sjanse er det for å bli uføretrygdet. Hos 55 åringer, er 20 % av kvinnene uføretrygdet, 13 % av mennene. Jeg vet ikke hvor mye dere må betale når dere er i slutten av tenårene/begynnelsen av 20 årene, men min forsikring har økt med 100 kr de siste tre årene. Fra jeg var 29 år til 33. Det kan tyde på at det ikke er så innmari dyrt for dere. 

Ulykkesforsikring er et alternativ som ofte blir nevnt i stedet for uføreforsikring. Mens dette ikke dekker like godt, er det mye billigere enn uføreforsikring. Dersom du er utsatt for en ulykke, (kun da), vil du kunne få utbetalt en sum som hjelper deg håndtere dette. Det er også forskjellige dekningsgrader her. 

For studenter (kanskje lærlinger?): Jeg vet dessverre ikke om dette også gjelder lærlinger, men undersøk! Det er mange studenttilbud for forsikringer. Jeg skrev et innlegg om det i høst. 

Regningkonto

Dersom du er ekstra lur, passer du på å få lønnen/studiestøtten over på en egen regningkonto, en egen konto du ikke har et kort knyttet til. Legg inn alle regninger her, så er du sikker på at du har penger til å dekke kostnaden. Husk å sjekk det ved jevne mellomrom. 

Fordeler:

+ Du har kontroll på hvor mye penger du bruker i variable utgifter, fordi du bevisst setter penger over til kontoen hvor du har kortet ditt

+ Du vet at du har nok penger til å dekke regningene dine

En fuktig tur på byen/en shopping dag/et tilbud vil ikke risikere at du ikke kan betale husleien, fordi kortet ditt er ikke koblet til kontoen hvor du har det meste av pengene dine. 

Dersom du har regninger som kommer hver tredje måned for eksempel, kan du spare 1/3 hver måned på regningkontoen, slik at når regningen kommer, har du pengene satt til sides på konto.

Lag et langtidsbudsjett for halvåret (spesielt for studenter)

Grunnen til at jeg anbefaler dette spesielt for studenter, er fordi det første stipendet er ganske mye mer enn de som kommer de neste månedene, pluss du har også nettopp blitt ferdig med ferien hvor du forhåpentligvis har jobbet og har lønn kommet inn. Men det betyr ikke at du som er lærling IKKE skal gjøre dette. Med å ha et langtidsbudsjett, kan du legge planer for raskere kunne kjøpe en bedre bil, egen leilighet, reise på flotte ferier eller hva du måtte ønske. Her snakker jeg allikevel hovedsakelig om et seksmåneders budsjett. Dersom du vil lese om en familie som har et femårsbudsjett og litt om mitt løse seksårs budsjett, kan du trykke her

Med å lage et budsjett for månedene frem til jul, kan forsikre deg selv om at du har nok penger til julegaver, bursdagsgaver og reisen hjem. Skriv ned inntekten din, trekk fra de obligatoriske kostnadene du forventer først. Ja, du har ikke flyttet hjemmefra enda, og det vil være ting du ikke kjenner til enda, men gjør så godt du kan. Sett deg gjerne ned med foreldrene dine (de kan hjelpe med å komme på utgifter) og trekk fra husleie, internett, mobil, mat, forsikring, og transport. Det kan godt hende jeg har glemt noe, derfor er det greit å spør foreldrene dine om utgifter du kan forvente deg. 

Med å se på hver måned, inntekter minus de obligatoriske utgiftene, vil du sitte igjen med varierende utgifter. Disse utgiftene kan du gjøre mer hva du ønsker med. Du kan og bør spare litt, du må sette noe til sides for å reise hjem, for å kjøpe julegaver, og for uforutsette hendelser. Følgende gjelder spesifikt studenter som har mer den første måneden: Du vil se det er vanskeligere å få råd til at på de vanlige månedene. Det er da du må lage en plan for den store utbetalingen i første måned.  

Ikke bruk kredittkort!

Jeg ble så lei meg for ett år siden når det ble klart at studenter og unge mennesker oftere og i større grad havner i gjeld fordi de bruker kredittkortet sitt for å dekke en utgift. Hvis du ikke har råd til å kjøpe det med penger på konto denne måneden, hvorfor tror du at du har penger til det neste måned? For uhell kommer sjeldent alene og har et uhell skjedd en gang, er grensen for hva som er et uhell neste gang mye lavere. En ny bukse den ene måneden uten ekstra kostnader, er ikke så ille, men har du en gjeld du må betale, vil en ødelagt bukse være en krise. 

Ha denne leveregelen: ALDRI bruk mer på et kredittkort enn du har penger på sparekontoen. Har du spart opp 5000 kr, så kan du ikke bruke mer enn 5000 kr på kredittkortet. Helt personlig ville min leveregel vært: Aldri bruk mer på kredittkortet enn halvparten av det du har på sparekonto. Så har jeg 5000 kr, kan jeg ikke bruke mer enn 2500 kr. Det er aldri lurt å være helt uten en buffer. 


Det er kjempe spennende og kjekt å flytte for seg selv, spesielt om du flytter sammen med venner. Koselige kvelder med film, popkorn og vin sitter i minnet i lang tid. Jeg var nettopp i utdrikningslaget til en venninne jeg delte leilighet med i ett år, og vi mimret spesielt om kvelden når vi EGENTLIG skulle ta oppgjøret med matutgiftene våre, men i stedet ble drikkende vin og se på 22 Jump street og så gikk vi til byen. 

Gled deg, du har mye å se frem i mot! 

(FORRESTEN: Er det noe jeg har glemt å ta med? Kommenter gjerne nedenfor dersom det er noen ting du skulle ønske du hadde visst før du flyttet hjemmefra)

#økonomi #interiør #tipstid #kredittkort #gjeld #lån #leiekontrakt #mat #voksen #flytte #hybel #leilighet #Budsjett #regninger #ansvar #Forsikring #depositum #flytting #møbler #mat #oppskrifter #sparsom #lønnsom 

4 kommentarer
    1. – Ta vare på storstipendet!! Dødsviktig. Jeg satt hele storstipendet på en konto og fordelte det utover månedene.
      Ellers er jo punkt 1 veldig greit. Selv vil jeg legge til at det ikke er farlig å være litt sulten før du spiser, og det er ikke en livsrett å spise mat ute eller ha god middag hver dag uten å jobbe for det 😀 Før jeg fikk meg deltidsjobb hadde jeg ikke engang middag hver dag, men for en så kort periode er det faktisk ikke så farlig. Det er en veldig sunn og god erfaring.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg