Å være fornøyd: Ikke la små grønne monstre stjele lykken din (det kan bli dyrt)

Å være sjalu på andre og ønske det livet andre har, kan bli en dyr affære. Det vil også være nyttesløs, for jeg mener vi er skapt til å ønske mer. Så med en gang vi har kommet dit de vi er sjalu på, vil vi med en gang ha mer. Hva “mer” er, er opp til dine egne verdier. Mer tid til å være med familie, mer ting, større hus, mer penger, mer balanse. Det er det som gir oss motivasjon i hverdagen og gir oss noe å jobbe mot. Å la sjalusi komme inn å påvirke hva “mer” vi ønsker oss, flytter fokus fra å jobbe mot det, sakte men sikkert, til å ønske det NÅ! JEG VIL HA NÅ! Vi har alle vært og sett barnet som roper det til foreldrene sine!  

På søndag kom jeg hjem fra en hel helg i et utdrikningslag. Det var kjempe kjekt, det var også godt å komme hjem. Jeg var svært sliten men jeg måtte også jobbe med meg selv etter helgen. Jeg hadde nemlig flere grønne monstre på skuldrene mine. For mens man kan være kjempe fornøyd med hvor man er i livet, når man ser jevnaldrende som allerede er der man håper å være om noen år, er det vanskelig å holde motet oppe. 

På mange måter er jeg fornøyd med å være singel. Jeg liker ikke prosessen med å bli kjent med noen ny og så stole på han. Hadde jeg kunne bare hoppet over hele den greie og bare hatt en mann ved siden av meg som jeg er tiltrukket til og som jeg stolte på OG kjenner, så hadde jeg hatt det fint. Det å være to gjør de neste tingene jeg er misunnelig på, litt lettere. Over halvparten av damene der var enten gravid eller hadde babyene sine med seg (de var under 1 år gamle). De aller fleste ventet nr to eller tre, som jeg syns er ganske skummet, vi er altså så gamle! Og så til det som jeg faktisk ser for meg at jeg kan oppnå i fremtiden: De vi var hos hadde nettopp flyttet inn i et HELT nytt hus. De flyttet faktisk inn to uker før de inviterte huset fullt. Fliser på badet, med regndusjhodet. Flere terrasser, tre etasjer, mange soverom, vaskerom innenfor kjøkkenet, stue som rommet et bord med plass til minst 12 stk. Huset var nydelig og praktisk. Ikke sånn med bare vindu der du ikke kunne ha noen hyller eller slikt på veggen, men skikkelig praktisk. Lysene i trappen hadde bevegelsesensorer på seg og badene justerte temperatur og lufting automatisk basert på fuktighet i lufta. Kjøkkenet var fresh og praktisk. Eneste jeg manglet var å kunne spenne båsskuffen slik at den åpnet seg automatisk. Fortsetter jeg alene slik jeg er nå, vil jeg mest sannsynligvis aldri kunne kunne kjøpe meg et slik hus, som virkelig deprimerte meg. 

Det var altså flere grunner til å kjenne at motet forsvant litt når jeg kom hjem til min svært rotete leilighet, med tomt kjøleskap, full fryser (hvor alt selvfølgelig var dypfryst = tar tid å tine = en god stund til jeg kan spise det), og ingenting søtt å trøste seg med.

Jeg, med tanke på hva jeg var misunnelig på, var egentlig ganske heldig. Det ikke går ann å få tak i verken en mann, en baby eller et hus sånn med en gang, derfor risikerte jeg ikke min egen økonomi akkurat i dag eller denne uken. Men hadde det vært noe annet som representerte det livet jeg ønsker meg; noen klær, interiør, vesker, etc, ville jeg være i fare til å bare “måtte kjøpe det” for min egen lykke” og “fordi jeg fortjener det”. Og det er her poenget mitt kommer inn: Når man ser noe andre har, som man selv ønsker så inderlig mye, må vi virkelig gå inn i oss selv og spør: 

  • Ønsker jeg tingen de har, eller representerer den tingen det livet jeg ønsker meg? 
  • Vet jeg hva de har gitt opp for å få tak i den tingen? Er jeg villig til å ofre det? 
  • Vet jeg hvor lenge de har jobbet for å få kjøpe den tingen, og vet jeg når de satte dette som et mål for seg selv?

Alle tre av disse spørsmålene er kjempe viktig å svare på. Det første spørsmålet er der for å sette spørsmål med ønsket vårt. De to neste er for å få en realitetssjekk. Fordi vi ofte ikke ser livene til andre, bare resultatet (med å se tingene deres), vet vi ikke hva de har gjort eller hvordan de har levd for å få til det vi ønsker oss. For mens de kanskje er både jevngamle eller til og med yngre, kan det godt hende vi ser resultatet av 10 år med hardt, motivert og målrettet arbeid, mens vi selv kanskje bare er på første året med denne drømmen. Er det rettferdig å sammenligne oss selv med noen som på mange måter ligger 9 år foran oss med det målrettede arbeidet?

Slik som dette huset paret vi var hos hadde. I samtale med kona, viste det seg at dette var hennes tredje hjem som hun eide. Hun hadde hatt to leiligheter tidligere. Det betyr at hun hadde råd til å kjøpe seg en leilighet mye tidligere enn jeg, som også betyr å eie en leilighet var et mål for henne lenge før jeg gjorde drømmen om til et mål. Hun og mannen hadde ikke bodd sammen før de giftet seg, som betyr han han mest sannsynlig OGSÅ hadde en leilighet. Salget av to leiligheter gir deg raskt råd til å kjøpe et slikt hus. 

Det tok noen dager før jeg klarte å komme til dette punktet. Det siste jeg gjorde, for å igjen kjenne ro inni meg selv var å gjøre følgende: 

  • Ramse opp alt jeg er takknemlig for.
  • Se på dataen på hvor jeg var og hvor jeg er nå.

Det å se hvor mye jeg har klart å gjøre, gi meg alltid en god følelse. For jeg er bare halvannet år inn i prosessen og det går dobbelt så raskt fremover enn om jeg hadde fulgt en ‘vanlig’ plan. Jeg må bare holde motet og motivasjonen oppe. 

Det er en bok jeg lenge har hørt om, men egentlig ikke har sett poenget med å lese/høre på. Den er av Rachel Cruze og heter “Love your life, not their: 7 money habits to live the life you want”. I lys av mine nylige oppdagelser, tror jeg dette skal være den neste boka jeg leser/hører på.   

Jeg håper dere har en god dag og en god helg! Jeg skal til en venninne i morgen og se på Eurovision. Jeg har heldigvis mye drikke igjen etter utdrikningslaget (når bare tre stk drikker av de 12-14 stk som er på utdrikningslaget, går det ikke så mye drikke), så alt er klart til helgen. Kos dere!

#økonomi #mentalhelse #sjalu #misfornøyd #fornøyd #husfeber #Babyfeber # 

7 kommentarer
    1. Vi begynner virkelig å bli voksne. Takk og pris, så har jeg aldri vært på misunnelige på hva andre har. Det er ikke greit å være misunnelig, men heller innfinne seg i det man selv har. Nå har jeg jo både samboer, barn, dyr, hus og bil. Men jeg var heller ikke misunnelig før jeg fikk dette. Jeg ønsket meg mann, barn, dyr, hus og bil, selvfølgelig. Men aldri misunnelige på de som allerede hadde dette 🙂

    2. poesimylife: Så fint for deg! Det er godt at du klarer å være tilstede akkurat der du er hele tiden! Det er ikke så kjekt når man går fra å være fornøyd til å ikke være fornøyd og så fornøyd igjen! Da må jeg stille meg spørsmål om jeg virkelig er fornøyd… 🙂

    3. Hei! Bra innlegg! Sånne grønne sjalusimonstre tenker jeg de fleste opplever innimellom, uansett hva det gjelder.
      Jeg kan være misunnelig på de som har fullført høyere utdannelse og nå er i en godt betalt jobb. Andre kan være misunnelig på meg fordi jeg har startet på nytt igjen, ny livssituasjon, nytt bosted, ny mann.
      Men det er jo fasaden. Alle de som er gravide nå, hvor mange av de sliter med diverse plager, hvem måtte ha hjelp fra en fertilitetsklinikk, og hvem får et barn med en funksjonshemming?
      Hvem sliter i parforholdet, hvem har nettopp blitt permittert fra jobb? Hvem har en alkoholisert forelder? Hvem sliter med søvnen? Hvem har ettervirkninger etter et tidligere traume?
      Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Poenget er, skap det livet du ønsker for deg selv, for andres liv vet du ingenting om, selv om det ser perfekt ut på overflaten 🙂

    4. Marianne: Hei Marianne! Takk for at du leser bloggen min! Spesielt kjekt, siden du var med! Det jeg beundrer (og ønsker for meg selv) hos deg, er motet ditt! Det kan vel også kalles sjalusi, men det å gå videre å begynne på nytt. Å stole på seg selv og være så sikker (fremstår du i hvert fall som). Det beundrer jeg.
      Men du har jo helt rett. Alle har fått til noe som ingen andre har. Og vi setter sikkert ikke like mye pris på det, fordi det er ‘enkelt’ for oss.
      Akkurat som hår (kjent fra vi var små). De med stritt hår vil ha krøller og de med krøller vil ha stritt hår. 😀
      Ha en fin dag!

    5. Hei, da fikk jeg surra meg inn på bloggen din igjen! Du skriver om mye relevant, budsjett og økonomi er jo noe alle må forholde seg til uansett. Grønne monstre likeså 😆
      Jeg vet ikke om jeg er så modig, men du er ikke den første som har sagt det. Så er det vel kanskje sånn jeg fremstår utad men innvendig er som regel fullt kaos! Tvil om jeg har valgt riktig, anger, usikkerhet. Skyldfølelse, skam. Har opplevd mange (mange!) nederlag i livet, og så ofte har man bare lyst til å gi opp. Legge seg ned, slukke lyset. Men så er det den stålviljen jeg har arva fra mamma da. DET er vel gjerne motet du ser.
      Kan gi deg et tips når du står overfor en tøff avgjørelse. Si til deg selv- hva er det verste som kan skje? Kommer du til å dø av det? Og så hopper du 😎

    6. Marianne: Tusen takk for tips! Ja, du har vilje, absolutt sant det! Og jeg tror det krever mot for å stå på viljen sin. Jeg har i hvert fall vanskelig for å se for meg noen en sta person uten mot.
      Takk for at du kom tilbake til bloggen, og takk for de fine ordene!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg