Den ene tingen jeg ønsker alle som kjøper bolig skal vurdere.

Nå er det mange som gjør seg ferdig med å studere og som skal ut i arbeidslivet. Det neste steget, etter fast arbeid, er kanskje boligdrømmen? For mange, spesielt single, kan være langt unna, som det var for min del. Andre har vært flink å spare fra de var unge og er nå nesten klar for til å gå på visning. 

Selv brukte jeg syv år på å spare opp nok penger. Jeg kunne absolutt vært mer effektiv men etterpå-klokskap er en bitch vet dere. Det hadde kanskje vært mulig å kjøpe bolig tidligere, om jeg hadde shoppet litt blant bankene, undersøkt og presset mer. Jeg er allikevel glad for at jeg fikk nei den første gangen jeg spurte etter boliglån.

Dette er livsvisdommen min som ettårig boligeier: Det er forskjell på hva dere klarer å betale og det dere bør betale. Første gang jeg var å spurte etter boliglån, demonstrerte jeg hvordan jeg klarte å betjene lånet (det gikk akkurat). Jeg hadde så-så mye penger, jeg brukte ca så mye på andre ting enn boende og hadde så mye igjen som jeg kunne bruke på å betale boliglånet. Når jeg brukte boligkalkulatoren så jeg at jeg hadde nok til et boliglån. Jeg tok selvfølgelig ikke hensyn til renteøkning, som var grunnen til at banken sa nei, men det er et annet problemet jeg vil diskutere.

Det jeg vil gjøre dere klar over, er hvordan det er å inngå i et slikt lån, der du akkurat klarer å betjene lånet. Hvor du ikke har noen justeringsmuligheter i kostnadene dine og du hver måned bare overlever. Du har knapt råd til å kjøpe nye klær. Du har ikke mulighet til å erstatte noe dersom det blir ødelagt, av ditt personlige utstyr eller i leiligheten. Du har ikke penger til å gå ut på kino eller ut på byen. Skal du gjøre det, må du bruke kredittkortet og det gjør de neste månedene umulige. Du er i en desperat situasjon! Du er låst! Du er ikke fri til å gjøre noe som helst! Det verste er at dette er din realitet i flere år. Eller frem til du får nye jobber og MYE høyere lønn. Jeg har til og med regnet på det med høyere lønn: Visste du at 100.000 kr ekstra i året, kun gir deg ca 6250 kr ekstra utbetalt hver måned? Hva er sjansen for at du plutselig hopper 100.000 kr i lønn sånn uten videre? Ganske små! Selv 50.000 kr er muligens mye (avhengig av hvilken jobb du har og hvilken jobb du får). 

Så før du kjøper en bolig som du akkurat har råd til eller en bolig som er akkurat like dyr som banken er villig til å låne deg: Er du forberedt på at det du sitter igjen med hver måned, skal være det du sitter igjen med HVER måned i flere år? For selv om lånet går ned, vil betalingen være det samme. Med mindre renten går opp som de har lovet. Da må du betale mer hver måned. Så har du dårlig råd den første måneden, vil du ha dårlig råd den femte, 12. og 17. måneden. Det er lenge å bare klare seg! Du kan forvente små lønnsøkninger, men noe radikalt må  skje med lønnen din, for at du ikke skal ha dårlig råd det femte året også.

Jeg holder på å ta innover meg at jeg faktisk kan være bunnet til et lån de neste 24 årene. Frem til jeg er 57 år! Forhåpentligvis har jeg betalt det ned før den tid, jeg forventer i hvert fall at jeg har en annen bolig, men jeg har en kostnad jeg kommer til å ha som en fast utgift meste parten av livet mitt. Jeg kan velge å la det ta helt kontroll, eller jeg kan ta kontroll selv. Per dags dato bruke jeg mye penger på lånene mine (som budsjettrapportene viser), ca halvparten av lønnen min, men jeg vet også at privatlånet kan settes på vent, skulle det være et spesielt behov. Det er det som gjør min situasjon tålelig. Å tenke på at jeg egentlig kunne ha lånt 200.000 kr til, som nesten ville ha økt mine månedlige lånbetaling med 1000 kr, er ganske utenkelig. Jeg er så glad for at jeg er i denne situasjonen, hvor jeg VELGER å bruke så mye av lønnen min på lån, ikke at jeg MÅ. Jeg kan ta en pause når det er behov. Jeg kan roe ned tempoet.


Planlegger du å kjøpe bolig? Da anbefaler jeg at du aller først ser på utgiftene dine de siste månedene. Ser hva du har brukt penger på slik at du kan vurdere hva du ikke kan gjøre lengre, når du får deg boliglån. Om du må kutte på kostnadene.

Så vil jeg gratulere Frk. Frontend som overtar sin selvkjøpte leilighet i morgen! Les hvordan hun og samboeren systematisk og med en plan fikk et boliglån for å kunne kjøpe drømmeleiligheten. Det er med kontroll på tallene man må gå frem!

#økonomi #gjeld #boliglån #penger #nedbetaling #budsjett 

8 kommentarer
    1. Den etterpå-klokskapen ja! Er 27 år og har 30.000 på BSU. Mye jeg angrer på og mye jeg burde ha gjort ift økonomi og sparing. Skal sies at jeg i mange år jobbet meg i hjel mens jeg studerte, for å brødfø min eks og meg selv, mens han sparte på BSU. Først nå har jeg sluttet å leve fra lønning til lønning. Jeg har en hobby som krever sitt av lommeboken, men den gir meg så mye glede! Redd jeg kommer til å angre når jeg ikke lengre er så frisk og rask, så derfor følger jeg drømmen min mens jeg enda kan. Når de grunnleggende tingene er på plass kan jeg fokusere mer på boligsparing, og det er absolutt min plan. Men hva jeg ikke hadde gitt for å ha egenkapitalen på konto nå…

    2. Anonym: Nå vet jeg ikke hvilken hobby du har, og jeg skjønner absolutt at det er kjekt å følge en drøm mens du enda kan. Men to spørsmål: Er det virkelig en hobby du bare kan følge nå? Og har du vurdert og regnet på hvor mye du kan spare opp med bare 1 års pause? Jeg hadde 80 000 kr på BSU når jeg var 27 år og i løpet av to år jobbet jeg flere jobber og mye ekstra og klarte å spare opp 200.000 kr ekstra (det meste på en høyrentekonto).
      Det handler jo om prioriteringer, og så lenge du er bevisst på at du velger den ene eller andre tingen, så har du tatt det valget.

      Og btw: Innmari kjipt med eksen din da! Jeg var i et forhold som heldigvis bare varte i tre måneder, med en som ‘ventet på studielånet’. Jeg dekket mye mat og reisen i høstferien. Etter vi gjorde det slutt, hadde jeg tre netter hvor jeg drømte jeg var i diverse problemer og eksen kom å betalte alt for meg. Eneste han gjorde. Kom å trakk kortet, så var han borte igjen.

    3. Hundekjøring på noe midt i mellom hobby og konkurranse nivå. Gode rutinerte hunder er vanskelig å få tak i, da jeg kjører renraset spann. Har 5 stk pr nå, største utgiften i sommer er definitivt ny slede(skal lete etter brukt) og bygge ny hundegård + løpegård. Når dette er på plass vil de største kostnadene være mat (kjøper store kvantum for et halvt år av gangen og får det billig) og dyrlege (har forsikring med 25% egenandel – lønner seg i lengden når man har så “få”).
      Nå fikk du et lite innblikk. Har lært hva jeg ikke ønsket hos ny kjæreste hvert fall 🙂
      Planen er småbruk med nåværende samboer, han har minst 1 million i EK i huset han har arvet etter faren. Det er en stor sprik mellom oss der. Men jeg har tenkt at jeg eventuelt kan ha en lavere eierandel i starten, og kjøpe meg inn mer etter hvert. Har du noen tanker om det er lurt eller en ok ide?
      Jeg synes du er kjempeflink og leser bloggen din daglig!

    4. Anonym: Tusen takk for de hyggelige ordene! Det gir meg inspirasjon til å fortsette å skrive!

      Nei, hundekjøring er det vanskelig å ta en pause i fra! Det er jo ikke som om du kan la være å fø hundene i løpet av det året! Og er de ikke i god helse, kan du ikke delta på løp! Eneste sparemuligheten er om du ikke deltar i konkurranser, som koster litt men det er ikke den største kostnaden! Dessuten er det jo tidskrevende, så ikke så mye tid til å jobbe ekstra! Onkelen min og søskenbarnet mitt i Harstad kjører hundesleder og onkelen min deltok i Finnmarksløpet i vinter. Det var kjempe kjekt å følge han!

      Når det kommer til spørsmålet ditt: For det første vil jeg legge vekt på at jeg er singel, har alltid vært singel, og har derfor aldri kjøpt eller vurdert å kjøpe en bolig sammen med noen, utover å tenke “Det hadde vært enklere å kjøpe om jeg hadde vært sammen med noen”

      Å kjøpe sammen med noen andre kan by på vanskelige avgjørelser, med flere løsninger. Du har jo et alternativ selv, la meg bare ramse opp de andre måtene jeg har hørt folk gjør dette på:

      Noen skaffer hver sitt lån, og deler boligens kostnader 50/50. Dette kan føre til at den ene i forholdet sliter med sin personlige økonomi mer enn den andre, men det er lettere å dele opp dersom det blir slutt.

      En kollega av meg bestemte med sin tidligere samboer at de begge skulle betale en prosent av sin lønn og fortsatt dele boligen 50 %. Der kom hun bedre ut av når de gjorde det slutt, siden hun tjente mindre enn han. Den biten kjenner jeg litt på, jeg er opptatt av at det skal være like mye brus i alle glassene, selv om det tar fem min å sjenke opp til alle. ;-p (Alle som har søsken kjenner seg nok igjen på den, jeg kan faktisk fylle opp to glass helt likt, på gefylen)

      Et alternativ jeg ikke har hørt så mye om, er å akseptere at man eier eiendommen skjevt. La oss si at et par kjøper en bolig sammen, hvor den ene stiller med 80 % av egenkapitalen og den andre stiller med 20 %. Hvis de deler beløpet som skal betales 50/50, vil den skjevheten forbli det samme. Og skulle det bli slutt mellom partene og boligen selges, ville den ene fortsatt få 80 % og den andre 20 % av salget. Sjekk matematikken, men jeg tror jeg har regnet korrekt.

      En siste alternativ (bortsett fra ditt), er at den ene kjøper boligen og står for de kostnadene som gjør at eiendommen blir mer og mer dens. Altså betaler boliglånet. Den andre deler på alle driftskostander og kan også kanskje betale en liten (og da mener jeg svært liten) leie. I stedet sparer denne personen opp så mye penger man kan utenom, slik at når man eventuelt har spart opp nok, kjøper en ny leilighet eller blir gift, kan investere på nærmere lik linje som partneren.

      Det alternativet du har tenkt på vil også kunne fungere. Det er i hvert fall rettferdig ved første øyekast, som jeg syns er utrolig viktig! Men før dere gjør noe vil jeg at du skal vurdere disse to tingene: Hvordan skal dere regne ut den økende delen du eier? Og hvor mye penger vil du ha å bruke ellers? Hvis du bruker det meste av pengene dine på å betale lånet for å få større andel av boligen og for hundekjøringen, men samboeren din betaler all mat, all reise, og diverse andre kostnader på ting han vil gjøre og han spanderer på deg for at du skal få råd, er du i den samme situasjonen som du var med eksen din, bare motsatt.

      Og alltid, ALLTID skriv en kontrakt som klargjør hvordan dere skal håndtere salg av bolig om dere skulle gå i fra hverandre. Jeg tror også det vil være en fordel å endre på denne dersom det kommer barn med i bildet, men er ikke så kjent med dette aspektet.

    5. Tusen takk for utfyllende svar, der ga du meg litt mer å tenke på!
      De lange løpene i Norge er uten tvil i mine drømmer. Men ting tar tid.
      Jeg er også opptatt av at det skal være rettferdig og ser at eier-prosenten og beregningen kan by på utfordringer etter hvert. Men det jeg tenkte var å ikke betale ekstra hver måned kanskje, men slenge inn store summer når jeg har fått spart opp litt. Hver sitt lån kan kanskje bli aktuelt, da vi ikke har fellesøkonomi (enda?). Takk for tipset.
      Jeg holder på med videreutdanning (ferdig sommer 2019) og satser på mer lønn når jeg eventuelt bytter til en nærmere jobb (pendler en time med bil, faste utgifter bil ca 9500 i mnd…huff). Den dagen jeg omtrent kan sykle (ganske sannsynlig) til jobb og få mer lønn blir en gledens dag!
      Jeg fører regnskap for min økonomi og har god oversikt over hvor pengene går nå. Hadde jeg bare gjort dette litt tidligere, etterpå-klokskapen…

    6. Anonym: Wow, Ikke bare mer lønn, men når du har nesten 10.000 ekstra kr hver måned, kan du jo raskt spare de til 120.000 kr i året! Det blir bra!
      Etterpåklokskapen, hvis vi bare hadde vært forpåklok! ;-p Da hadde livet nok vært mye kjedeligere!
      Husk at uansett hva dere velger, så må dere begge være 100 % klar på at dette er den løsningen som passer dere. Jeg kom på et siste alternativ, som kan brukes ved flere av de andre løsningene. For problemet er jo hva som skal skje dersom dere går fra hverandre.
      Hva om dere i utgangspunkt får tilbake det dere har betalt inn og så deler overskuddet/underskuddet 50/50 og begge får dermed forhåpentligvis en del av kaka. Med mindre det er et underskudd.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg