Jeg lærte ikke av lille Rødhette, jeg BLE Rødhette

Eventyret om lille Rødhette er nok et av de første eventyrene jeg noen gang ble fortalt. Det har alltid vært et kjedelig eventyr, spesielt siden hovedpersonen er så teit. Det jeg tok med meg ut ifra eventyret var “Ikke gå bort i fra stien, du blir spist av en ulv”. og “Ikke snakk med fremmede”

Lille Rødhette var arrogant i å tro at morens advarsel om å holde seg til stien, om å ikke snakke med fremmede, ikke gjaldt henne. Hun sa sikkert til seg selv “Jeg ser jo hele tiden stien, mamma tror ikke jeg er stor nok til å finne frem.” Eller “Det var ikke i dette partiet mamma mente jeg måtte holde meg til stien. Her er det jo flatt og trygt. At ikke mamma stoler på at jeg vil huske hvor jeg kan forlate stien”. Til slutt “Hva er så farlig med fremmede?” 

Dumme, lille Rødhette, som ikke hører på moren. Jeg så det ikke før nå i vår. Jeg kunne like så gjerne sagt Dumme, lille Ingrid. 

For den forteste måten å få meg til å IKKE gjøre noe, er å si “Dette må du gjøre!” Helst med entusiasme! Da får jeg svært liten lyst til å gjøre det. Her er noen eksempler:

– En venninne holdt frem en bok til meg i 1998 og sa “Denne boken MÅ du lese Ingrid. Det er bok 2, og du kan låne bok 1 også! Det er en fantastisk bok om en trollmannskole, hekser og trollmenn. Det er en gutt som heter Harry, han er foreldreløs og må gå opp i mot verdens verste trollmann!” Det ville gå to år før jeg plukket opp bøkene, på flyplassen i Amsterdam og jeg var fortapt. Min favorittserie, uten tvil! 

– I 2005 kom filmen Stolthet og Fordom ut. Vennene mine ELSKET den. Igjen, det tok halvannet år før jeg så den. I rask rekkefølge kjøpte jeg filmen, BBC serien, og alle Jane Austen bøkene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest Jane Austens bøker, men det er svært mange ganger. 

Det er ikke bare i litteraturen og filmverden jeg har gått imot det jeg har blitt anbefalt. Jeg har fått råd som jeg har gått imot, som både kunne ha endt mitt liv og som muligens har påvirket hele min karriere: 

– Den sommeren jeg ble 8 år, leide familien min og bestevennene til mamma og pappa en seilbåt på østlandet og så seilet vi langs Vest-Sverige. Jeg elsket å balansere på tauet når jeg gikk i land, som en linedanser, og jeg ble etterhvert kjempe flink til det! Jeg hadde jo øvd i hvert fall en uke! Men mamma og pappa nektet å la meg prøve uten å holde noen i hånden. En dag lå vi med bauen mot et svalberg, blant mange andre båter, og var bunnet til land med en stram og god line fra bauen. Etter lunsj klarte jeg å snike meg fra kabinrommet bak i båten og frem til bauen, uten redningsvest. Jeg skulle vise de at jeg fikk det til! Jeg klatret over rekkverket, tråkket på tauet og slapp meg. I det jeg falt, kastet jeg meg rundt og tok tak i båten. Beina dinglet i vannet. Mens jeg forsøkte å finne en løsning der jeg kom meg opp uten å havne i vannet (jeg kunne ikke svømme) og IKKE gi beskjed til mamma og pappa om hva som hadde skjedd, ga heldigvis nabobåten beskjed til de. “Der falt hun!” utbrøt de. Jeg vet ikke om jeg til slutt ville ropt på hjelp. Jeg husker skammen over at jeg hadde gått imot mamma og pappa og ville ikke havne i trøbbel. Og det skremmer meg i dag! Jeg skjønner hvorfor barn som leker med fyrstikker hjemme og setter fyr på ting, gjemmer seg. 

Det siste av MANGE mulige eksempler:

– Bestekompisen til pappa sa til meg siste året på videregående: “Ingrid, du er jo flink i matte og realfagene. Du bør virkelig vurdere å studere til ingeniør. Det er en trygg og godt betalt jobb”. Jeg har vært innom mange fag, men ingeniørfag er ikke blant de! Sant og si lente jeg allerede bort i fra realfagene på dette tidspunktet: Jeg skulle redde verden, men kanskje jeg hadde vurdert det mer om jeg ikke hadde hatt det som et absolutt nei i hodet mitt på forhånd.

Alt i alt har min standard reaksjon, når noen anbefaler ting til meg, vært en automatisk ‘nei, ellers takk’. Det jeg har innsett er at det hele stamme fra en kombinasjon av arroganse men også en usikkerhet. I mitt hode, når noen har kommet med et råd om hva jeg burde gjøre, gjør de det fordi de ikke stoler på at jeg vil ta det rette valget. Tankegangen min er da som følgende: Hvis jeg følger hva folk råde meg til, betyr det at jeg er enig i at jeg ikke kan stole på mine egne avgjørelser. Ikke helt logisk, men det har vært en av mine hemmelige regel! (Innser jeg akkurat NÅ. Les om hva en hemmelig regel er med å følge denne linken her, det er et innlegg fra tidligere i uka). 

Som dere sikkert kan skjønne, er jeg svært glad for at jeg har oppdaget denne hemmelige regelen. Jeg kan ikke love at jeg ikke vil fortsette å være skeptisk umiddelbart etter at noen gir meg et tips, råd eller anbefaling. Det jeg kan si er at siden jeg ble klar over mitt reaksjonsmønster og bakgrunnen for det, har jeg tenkt meg om litt ekstra før jeg tar en avgjørelse. Det er jo en fremgang. Jeg kan slutte å finne opp hjulet på nytt igjen. Det jeg nå må jobbe med, er å ikke uttrykke min umiddelbare skepsis når jeg jobber sammen med noen. Jeg må lære meg selv å tenke igjennom deres forslag, før jeg avviser eller aksepterer det. 

Det er godt at vi enda kan lære av eventyr. 


Er det noen eventyr du har hatt en sen, men velkommen Aha opplevelse med?  

Jeg har forresten skrevet om eventyret om de tre små grisene. Du kan lese om den Første Lille Grisen her, den Andre Lille Grisen her, og den Tredje Lille Grisen her.   

#økonomi #eventyr #lærdom #visdom #råd #anbefale #taimotråd #åpen #ulven #LilleRødhette #DeTreSmåGrisene 

4 kommentarer
    1. Dette var jo ganske interessant å lese! Jeg har vel i grunnen alltid vært litt motsatt av deg, snar til å gjøre slik jeg ble bedt om/rådet til/anbefalt av familie, slekt og venner. Det har sine fallgruver, det også. Mamma var helt bestemt på at jeg skulle gå det som den gang het handel og kontor i stedet for vanlig allmennfaglig videregående skole, til tross for at jeg var skoleflink og spesielt god i språk. Jeg angrer vel ikke direkte, men tenker av og til hvilke andre jobbmuligheter jeg kunne hatt hvis jeg hadde satset på språkevnene mine.

    2. Budsjettbloggen: Det er en balanse som du sier. Er det for sent å lære språk nå? Det åpner jo noen jobbmuligheter om man kan snakke andre språk enn norsk og engelsk. Nå jeg jo jeg litt hengt opp i turisme, men det er en flott ekstra inntektskilde!

    3. Budsjettbloggen: Ren tilfeldig tror jeg. Det bare var der når jeg byttet bloggutseene. Men jeg ser helt nederst på “Tilpass Design” så står det Kommentar farge eller noe slikt. Innloggede folk som kommenterer får en farge, anonyme får en annen og jeg får en tredje farge…

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg