Hvordan får jeg kontroll på økonomien? Trinn 2

Budsjett Trinn 2

Regnskap vil fortelle deg hva pengene dine har funnet på den siste måneden mens et budsjett forteller pengene dine hva du ønsker de skal gjøre. Det første lages etter måneden er slutt, mens den siste lages før måneden begynner. For å ta styringen med din egen økonomiske situasjon, må du se hva du har å jobbe med utenom faste kostnader.  Dette er spesielt viktig hvis du fant ut på Trinn 1 at du har mye gjeld eller har ubetalte regninger. 

Trinn 1 fant du ut tallene som har vært tidligere, altså tallene for regnskapet. Det er disse tallene vi ønsker å bygge budsjettet opp med, det er ikke til noens interesse å prøve å gjøre så mye som mulig på en gang. Her vil du se at jeg har to vidt forskjellige råd, avhengig av hvilke situasjon du befinner deg i. Dersom du har nok penger og har litt penger til overs, anbefaler jeg å begynne å budsjettere med de tallene du allerede har. Ikke prøv umiddelbart å endre forbruksvanen din, når du allerede skal innføre en ny vane som heter “budsjettering”. Hvis du derimot er en som ikke klarer å betale alle fakturaene du mottar i løpet av en måned, er du nødt til å ta umiddelbare grep. Du må rett og slett hoppe i den kalde sjøen. Ingen tilvenning for deg! 

La oss sette opp et budsjett basert på tallene du fant på Trinn 1. Her trenger du enten Excel eller så bruker du bare papir og kalkulator. Opp til deg. Budsjettet vi setter opp er et nullbasert budsjett. Dette betyr at alle kronene som kommer inn til deg skal være øremerket. Selv om det kan være øremerket ‘sparing’. Legg merke til at dette ikke betyr at bankkontoen din trenger å gå i null hver måned. Så lenge du mentalt vet at du ikke har 50 kr ekstra som du kan gjøre hva du vil med, så bruker du heller ikke de 50 kr tre ganger løpet av måneden (altså 150 kr fordi du glemte at du allerede hadde brukt de). 

1. Sett opp inntekten din øverst. 

Dette er det du antar at du kommer til å tjene den kommende måneden. Dersom du har en uregelmessig inntekt og derfor er usikker, rund tallet ned. Det er bedre med; “Åh, wow, jeg har 1000 kr mer å bruke” enn “Å, wow. Jeg må finne ut hvor jeg skal hente 1000 kr fra…”

2. Sett opp de faste utgiftene dine.

Faste utgifter er de utgiftene du hver måned vet hva er. Disse endrer seg ikke fra måned til måned. Legg merke til at faste utgifter ikke nødvendigvis betyr viktige utgifter. Dersom du ser at du ikke har nok penger til alt, kan det hende at netflix abonnementet/andre streaming tjenester må kanselleres en periode til du har bedre kontroll på utgiftene dine. Du kan skrive opp lån her også, dersom du har månedlige betalinger men jeg liker personlig å ha de utenom, fordi jeg ønsker å betale ekstra på de. 

3. Hva har du igjen til variable utgifter, sparing og gjeld?

Regn raskt sammen og skriv med parantes hvor mye penger du har igjen av inntekten din til variable utgifter. Dette vil hjelpe deg når vi ser på de utgiftene som er ‘lettere’ for deg å justere på. Dvs de utgiftene du må kontrollere deg selv med. 

4. Sett opp de variable utgiftene dine

Dette er utgifter som kan variere fra måned til måned. Mat, diverse kjøp ute, klær, transport, osv. Du ser det når du ser utgiftene. Variable utgifter er på en måte lettere å justere på, fordi det handler om selvkontroll. Samtidig er det ganske vanskelig med selvkontroll når man ikke er vant til det! Fram til vi vet at vi ikke klarer å betale regningene våre, trenger vi heller ikke justere her. 

5. Hva har du igjen til sparing og gjeld? 

Regn sammen hvor mye du har igjen til sparing og gjeld. 

6. Skriv opp hvor mye du pleier å spare hver måned. 

Her er det både kortsiktig og langsiktig sparing som skal inn men dette kan vi jobbe oss opp til, allikevel ganske raskt. Kortsiktig sparing er når du sparer i minibuffere til spesifikke ting. Det kan være at du setter til sides 500 kr hver måned for å spare til jul eller til service på bilen. Langsiktig sparing er enten investeringer eller til noe stort, som for eksempel et hus. Dersom du ikke har spart noe som helst før nå, begynn nå med 500 kr i måneden. Vi må trene opp sparemuskelen din! 

7. Regn sammen hvor mye du har å bruke på gjeld. Fakturaer som ikke er betalt, er også gjeld. 

Det er her du finner ut hvor mye penger du har til å gjøre de store endringene i livet ditt. Jo mer penger du har å bruke her, jo fortere vil de endringene skje. 

8. Sett inn gjelden din. 

Det er her rådene mine skiller seg for de som har nok penger til å betale på alle lån/ikke henger etter på noen av regningene sine og de som ikke har nok.

For dere som har nok, sett inn all betaling for gjeld, dobbelsjekk at budsjettet ikke ligger på minus og det som er i pluss, er det du har å leke med. Hva du gjør videre kommer i senere trinn!

For dere som ikke har nok: Sett inn den obligatoriske gjelden din. Dette er de med fast beløp hver måned, hvor det blir svært alvorlige konsekvenser hvis du ikke betaler. Her regner jeg boliglån og eventuelt den gjelden du har gjort en avtale med en kreditor på å betale. 

Skriv nå opp all annen gjeld du har, inkludert studielånet og regninger du ikke har betalt. Regninger er viktigere å få betalt enn gjelden, bare for å ha sagt det. Hvor mye mangler du?

For å ta igjen all betaling, eventuelt å kunne betale ned på gjelden din, må du nå gå igjennom budsjettet ditt på nytt og kutte utgifter. Målet er å finne ut hvor mye penger du kan skrape sammen hver måned, for å kunne legge en plan for tilbakebetaling. Akkurat hvordan dette vil foregå, går vi igjennom i senere trinn. Nå må vi bare få skrapt bunnen av pengebøtta, for å ha mest mulig å jobbe med. Det første du gjør er å kutte ut alle abonnement, lån magasin fra venner eller biblioteket, spør venner om du kan dele streaming abonnement med de. Så kutter du på de variable utgiftene dine. I tre måneder, kan du la være å kjøpe noe annet enn mat og andre obligatoriske, livsnødvendige varer? Et kjempe tips jeg har, er å bruke kontanter på mat og småkjøp i butikken. Da vet du alltid hvor mye penger du har igjen å bruke for resten av måneden (du ser nemlig hvor tomt det blir i lommeboka). I tillegg har forskning vist at det å betale med kontanter trigger et smertesenter i hjernen, som gjør at du føler hvert kjøp, i motsetning til når du betaler med kort. Du verger deg altså mer fra å kjøpe noe når du bruker kontanter enn når du bruker kort. 

Gå igjennom budsjettet ditt, flere ganger, til du har klart å skrape sammen alt du kan. Det du nå har, må du fordele på gjelden og regningene som står ubetalt. Se Trinn 3 for å vite hvordan du håndterer dette. 


Det var alt for Trinn 2. Vi har laget et budsjett som du skal følge den neste måneden. Skulle du oppdage, etterhvert som måneden går, at det ikke stemmer med ditt reelle forbruk, må enten budsjettet eller forbruket justeres. Dette tar kan du også lese om i senere trinn. Følg med videre. 

#budsjett #økonomi #gjeld #utgifter #inntekter #variableutgifter #fasteutgifter #lån #regninger 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg