Hvordan får jeg kontroll på økonomien? Trinn 4

Nedbetaling av lån Gjeld

Å betale ned gjeld er den sikreste måten å sikre din egen fremtid. Ja, mange mener også at investeringer er viktigst og med tanke på tidsperspektiv, har de ikke helt feil, spesielt med tanke på pensjonering. Jeg mener at vi skal jo leve litt i mellomtiden også! 

Å betale ned gjeld er å skifte fokus fra å betale for fortiden, til å spare for fremtiden. Hvis 40 % av inntektene dine går til å betale ned på ulik gjeld, hvordan skal du da spare til å pusse opp kjøkkenet, reise på den fantastiske ferien, kjøpe nytt hus, og ja, spare til pensjon? Bortsett fra det siste eksempelet, er løsningen å ta opp mer lån og fortsette å betale for fortiden. Det er uakseptabelt for meg. 

Når vi leser om gjeld, er det ofte snakk om gjeldsgrad. Du kan regne ut din egen gjeldsgrad med å ta mengden lån du har og dele det på din årlige inntekt før skatt (Brutto inntekten). Har du en gjeldsgrad over 3,5 er du i større risiko om og når rentene stiger. 

Det flere metoder og strategier for å angripe gjelden. Det viktigste er å finne det som motiverer deg. Å betale ned lån er en langvarig prosess og det viktigste er ikke hva som er matematisk lurt men det som gir motivasjon. Hvis du skulle ta valg basert på matematikken, ville du ikke tatt opp lån i det hele tatt! Husk: Personlig økonomi er 80 % adferd, kun 20 % logisk kunnskap.

Her vil jeg gå igjennom fordeler og ulemper med de forskjellige metodene og tilbudene som finnes. Husk, du kan kombinere etter hva som motiverer deg. 

Refinansiering:

Dette ser vi reklamer for over alt nå: Du kan refinansiere dyre smålån til et større lån med bedre renter. I utgangspunktet er jeg skeptisk til dette. Med klare unntak! Jeg vil at du skal regne ut hvor mye du faktisk betaler i renter før du blindt refinansierer. Du kan regne ut hvor mye du betaler per i dag med å besøke dette Google regnearket jeg har laget: Trykk HER. Poenget er at dersom du har 10.000 kr i lån, med 16 % rente (som er en vanlig rente) og du klarer bare å betale 1000 kr i måneden, har du betalt tilbake på 11 måneder, og du har betalt 805 kr i renter. Hvis du refinansierer og nå får 8 % renter, har du fremdeles betalt tilbake på 11 måneder, bare med 380 kr i renter. Refinansiering betyr ofte at du betaler et mindre beløp, over lengre tid. Du føler du har gjort noe smart, men du har egentlig bare forlenget hvor lenge du er i gjeld og totalsummen på rentene, fordi det tar lengre tid, blir mye av det samme. Dessuten, mange smålån som du kan i rask rekkefølge betale ned, vil holde motivasjonen oppe, i motsetning til et langt lån som aaallldrrrrrrrrrrrrrrrrrriiiiiiiii tar slutt. 

Når er det lurt å refinansiere? Har du mange smålån, med høy rente og da mener jeg over 20 %, spesielt om du har noen idiotiske lån med over 100 eller 1000 % (Ja, de finnes faktisk!), så bør du se nærmere på refinansiering. Har du noen lån med 100 eller 1000 % rente, gjør det så fort det overhodet er mulig! Selvfølgelig, hvis du har måttet tatt et lån med over 100 % eller 1000 % rente, så har du kanskje ikke mulighet til å få noen andre lån. Er det tilfelle: Selg hva du kan, sett de lånene du kan på pause/til å kun betale rentene, og hiv ALT du kan på å betale ned disse lånene. 

Spørsmål å stille: Når du refinansierer husk å spør hva som skjer dersom du betaler mer enn avtalt. Jeg har hørt om noen steder i USA hvor du må betale et gebyr for å betale ekstra. Det kan hende det ikke er lov i Norge men pass på at du har mulighet til å betale ned fortere enn planlagt. 

Snøskredmetoden

Snøskredmetoden er en nedbetalingsmetode som baserer seg på hva som er matematisk korrekt. Hva som, hvis vi alltid handler logisk, vil spare deg mest penger. Metoden går ut på å sortere alle lånene du har, basert på hva som har høyest rente til lavest rente og så betaler du alt ekstra du har til det lånet med høyest rente. Du må fortsette å betale minimumskravet på alle andre lån, men alt ekstra betaler du til det lånet med høyest rente. Når dette lånet er nedbetalt, begynner du å betale det du tidligere betalte på det lånet med høyest rente OG alt ekstra, på det lånet som hadde det nest-høyeste (nå høyeste) renten. 

Metoden forutsetter tålmodighet, siden det mest sannsynlig vil ta lang tid å betale ned de første, største lånene. Fordelen, spesielt her i Norge, er at studielånene og boliglånene ofte har mye lavere rente enn alle andre lån og det er som regel disse som er seigest og lengstvarende. 

Hvem passer det til? Jeg vil si at denne metoden passer bra til tall-nerden som lar seg motivere av å se endringen i hvor mye mindre renter du betaler (der har du meg). Lar du deg heller motivere at å gjennomføre og stryke av en liste, vil nok en av de andre to metodene passe bedre til deg. 

Snøballmetoden

Snøballmetoden går ut på at du sorterer lånene dine kun basert på størrelse. Du setter det minste lånet øverst og det største lånet nederst. Her skal du ignorere rentene, så matematisk kan det bli dyrere. Du vil i stedet få raskere seiere og motivasjonen vil forbli over hele perioden. Du begynner med å betale minimum på alle lån og hiver alt ekstra på det minste lånet. Når det er nedbetalt og et nytt lån flyttes opp som det minste lånet, vil du begynne å betale det du pleide å betale på det gamle lånet, i tillegg til minimumskravet på det nåværende minste lånet. Dette gjør at det du betaler øker for hvert lån, akkurat som en snøball blir større og større når du ruller det. 

Hvem passer det til? Denne metoden passer til de som blir motivert av å oppnå målene sine fortere. Er du ikke motivert av tall og er ny til å begynne å ta kontroll på økonomien din, er denne metoden absolutt å vurdere!

Tsunamimetoden

Denne metoden hørte jeg faktisk om for første gang nå i forrige uke. Selv om det er den metoden jeg personlig bruker. Denne metoden baserer seg på at du rangerer lånene dine fra hva som veier deg mest ned til minst ned. Metoden er rettet direkte til hvordan lån påvirker deg mentalt, og du får betalt ned det lånet som irriterer og plager deg mest. Som øker motivasjon det også.

Hvem passer det til? Denne metoden passer spesielt godt til deg som har personlige lån, spesielt der dette lånet påvirker din relasjon med vedkommende. Det trenger ikke nødvendigvis være at forholdet deres er anstrengt, men jeg er ganske sikker på at du er stresset fordi du har lånt penger fra en venn eller familie. 


Det var Trinn 4, hvordan du kan håndtere lån. Det vil komme et innlegg senere som går litt dypere inn i den reelle kostnaden av lån. Følg med videre for å se de neste trinnene i å ta kontroll på økonomien din! 

Ta kontroll på økonomien Trinn 1Budsjett Trinn 2 Ta kontroll på økonomien ubetalte faktura ikke betalt

#økonomi #personligøkonomi #fornybegynneren #lån #gjeld #snøballmetode #snøskredmetode #tsunamimetoden 

2 kommentarer
    1. Tsunamimetoden hadde jeg ikke hørt om før, men den har absolutt et godt poeng! For min del er nedbetaling da (tydeligvis) en kombinasjon av snøball og tsunamimetoden. Bortsett fra at jeg ser ann nedbetalingen måned for måned basert på hvilke andre utgifter som også kommer den måneden.

    2. Kjersti: Jeg var bare glad for å finne en metode som stemte med min metode. Det gir meg litt mer selvsikkerhet til å gjøre det akkurat som jeg gjør det nå! Skjønner absolutt du justerer måned til måned. Det er det man skal gjøre! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg