Helt ærlig tilståelse: Drøm, frykt, sjalusi og økonomi

En sann tilståelse om hva som motiverer for økonomisk forandring

Drømmer blir ofte nevnt når jeg snakker om hvorfor personlig økonomi er så viktig for meg men jeg nevner aldri frykten eller sjalusien. Hvorfor er personlig økonomi så utrolig viktig? I to år har jeg jobbet hardt med økonomien min og jeg har skrevet blogg om temaet i halvannet år. Hvorfor er det så viktig? 

Det har mye med drømmene å gjøre, drømmene jeg hadde som barn. Drømmene om hvordan livet mitt som voksen ville være. Drømmer som jeg ikke har sjanse til å oppnå, slik jeg har det nå. Så jeg er litt sjalu når jeg ser venner som har ‘klart’ det. Selvfølgelig er jeg glad på deres vegne, selvfølgelig unner jeg det dem. Det gir meg så mye glede å kunne være sammen med de, i det de oppnår! Jeg skulle bare ønske jeg også kunne få det. Og det skaper også frykt. Frykt for at jeg aldri vil oppleve det, frykt for at jeg som singel, med en singel inntekt, med en singel, rett-under-normal lønn, aldri vil kunne oppnå. 

Det er kjempe skummelt å tenke på. 

Du skjønner, de fleste drømmene mine krever to. To stykk til å stå på, to stykk til å bestemme, to stykk til å bidra. To lønninger, to til å holde hverandre motiverte, rett og slett bare to. Og jeg er bare en. 

Lenge ventet jeg på nummer to for å begynne på noe. Jeg utsatte, det var ikke vits i å begynne, ikke før jeg ble en av to. Det ville være for vanskelig å gjøre det som bare en. Det angrer jeg på i dag, spesielt når jeg ser hvordan selvtilliten min har forbedret seg med å oppleve kontrollen.  

For man kan ikke bestemme når man blir to eller man kan delvis bestemme, med å åpne hjertet sitt, men maner aldri sikker. Det er alltid usikkerhetsmomentet i den andre. Men man kan bestemme over seg selv. Du kan bestemme over hvordan du reagerer, hvordan du håndterer og hvordan du lever. Du kan flyte med strømmen eller du kan sette målet og gå mot det, uansett hvordan strømmen flyter. Og det var det jeg begynte med for to år siden. 

Hva er mine aller største drømmer? Å ha en familie. Å ha en mann og barn. Å bygge et hus, skaffe en karriere, ha frihet i hverdagen og et eventyr med opplevelser. En jobb kom av seg selv, om det var en karrieren… Vel det var en jobb. Og jeg valgte for flere år siden å ikke begynne resten før jeg fikk mann. Hvorfor spare til bolig når det er så vanskelig for en som er enslig å få det til? Så jeg sparte en symbolsk sum hver måned og tenkte “Når jeg blir en del av to, ville det gå fortere”. 

via GIPHY

Så ble jeg 30. Og frykten begynte virkelig å komme. Hva om jeg ikke fant en mann? Hva da med barna? Hva da med huset? Hva med eventyret av opplevelser? Hva om jeg alltid forblir en? Skal jeg virkelig ikke oppnå noe fordi jeg ikke finner den mannen? Kombinert denne frykten med oljekrisen og realiteten av hvor sårbar ens inntekt og dermed fremtid er, kom jeg raskt til konklusjon om at jeg selv måtte gjøre noe. JEG måtte ta kontroll. JEG måtte gjøre noe. Jeg måtte slutte å vente. En skikkelig Bridget Jones øyeblikk altså!

via GIPHY

Jeg kan ikke tvinge en mann inn i livet mitt. Å velge å ha barn alene, på det stadiet jeg er på nå, syns jeg ikke er rettferdig for barnet men jeg kan jobbe med resten. Jeg kan bedre min situasjon, jeg oppnå drømmer alene. Jeg har valgt å gjøre noe med frykten, og kanskje, om ikke så lenge, vil mannen som får hjerte til å dunke litt ekstra, komme forbi meg. Hvis ikke, har jeg allerede begynt for å kunne klare det det meste helt selv. Allikevel håper jeg at jeg ikke må. 

Vi får se. 

Det var i hvert fall innrømmelsen. Min største frykt. Og en stor motivasjon bak hvorfor jeg begynte å ta kontroll over min egen situasjon og økonomi. For å gi meg selv en sjanse. Siden de har lagt en hel film om teamet, skal jeg ikke tro jeg er den eneste som kjenner på dette, men det er også kjipt å innrømme det. 

Hva med deg? Har du en ‘skjult’ grunn til å ta kontroll på livet ditt? Du trenger ikke gå i detaljer, men en liten ‘ja!’ hadde vært kjekt å få med! Så vet vi at vi ikke er alene.

#ensomhet #alene #frykt #motivasjon #tilståelse #singel #drøm #økonomi #personligøkonomi 

4 kommentarer
    1. Ja!
      Jeg var veldig flink med penger helt til jeg møtte min nåværende eks. Han var av den oppfatningen at penger var til for å brukes.
      Hadde man litt ekstra penger til overs en helg, vel da ble det kjøpt inn ekstra snop og brus. Eller vi dro på kino (billetter, snop og brus på kinoen – jeg prøvde alltid å dra han med meg på kiwien ved siden av, parkering, drivstoff, bompenger, slitasje på bilen).
      Jeg var fulltids-student på denne tiden og hadde på det meste 3 jobber for å prøve å opprettholde levestandarden vår. Og selv da måtte jeg regne på pengene i ukedagene og var fornøyd jo mindre jeg brukte. Jeg ble veldig kreativ etterhvert, men noe begrenset når siden andre parten var ganske kresen.
      Han jobbet ikke og fikk lite penger inn, men sparte flittig på bsu hver måned mens jeg slet med å få det til å gå rundt. Moren styrte hans økonomi og jeg fikk aldri full innsikt.
      Glemte å nevne mitt studielån som også gikk til forbruk. Jeg får den dag i dag fremdeles høre fra familien at han burde ha betalt halvparten studielånet som jeg nå sitter med…
      Først nå, mange år etter bruddet, har jeg begynt å få orden på økonomien min igjen og jeg har mer på konto enn noen gang 🙂

    2. Anonym: Så godt å høre at du har fått orden, selv om du sitter med studielån enda. Det er så dumt at vi blir litt blind i kjærligheten, spesielt når vi er ung, uerfaren og mangler en del konsekvensforståelse. Det kommer dessverre ikke før et godt stykke opp i 20-års alderen, (basert på min lange erfaring med meg selv)!
      Men er det ikke deiligt når du tenker over hvor du var etter ditt forhold med ex-en og hvor langt du har kommet nå?
      Stå på!
      Og takk for at du kommenterte forresten! 🙂

    3. Jeg har lenge gått med en drøm om et småbruk, men det er ikke før i det siste jeg har turt å si det høyt. Noe av grunnen til at jeg ikke turte å si det før var fordi jeg aldri trodde det ville være mulig så lenge jeg var singel; nå er jeg kommet til punktet hvor jeg sier: hvorfor ikke? 🙂

    4. Kjersti: Ja, hvorfor ikke? Jeg husker du har nevnt det før. Jeg har vært redd for å bli ‘tatt i en drøm jeg ikke klarer å oppnå’. Som om alle andre vil le av meg, dersom jeg deler en drøm som ikke går i oppfyllelse.

      Akkurat nå fikk jeg en assosiasjon til noe litt annerledes. Mange forteller jo ikke at de er gravid før i tredje måned. Fordi det er en høyere sjanse for spontanabort og de vil ikke dele glede og så sorg. Jeg har aldri skjønt den biten. Jeg har tenkt jeg ville hatt den trøsten jeg kunne fått, dersom det hadde skjedd med meg. Kan det ikke sammenlignes, å bære på en liten drøm, og å bære på et lite barn?.. Drar jeg det for langt?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg