Vendepunktet: Når strikken nesten røk.

September 2016 var jeg ved et vendepunkt. Jeg var utslitt. I korte perioder svimlet jeg, fikk tunnelsyn og måtte holde meg fast i noe så jeg ikke falt over ende. I ettertid skjønner jeg at dette var fordi jeg de siste 5 måneder enten hadde var på jobb, (sov på bussen) på vei til eller fra jobb eller var hjemme å sov. Hvorfor jobbet jeg så mye? Tre ord kan forklare så mye: Olje’krisen’ i Stavanger.

I halvannet år hadde jobbsikkerheten min vært ikke-eksisterende, med korte kontrakter som ble forlenget med tre-fire måneder av gangen. 5 måneder hadde vært med 50 % arbeid (til sammen, på to ulike arbeidsplasser) som også betydde 50 % lønn. September 2016 var også den måneden jeg var mest overbevisst om at jeg snart ble 100 % arbeidsledig.

Et halvt år tidligere hadde begge faste jobbene jeg hadde, igjen; som til sammen utgjorde 50 %, blitt avsluttet fra og med sommeren av. Men jeg fant en middlertidig løsning: En sesongjobb innenfor konsernet jeg jobbet i. Så ble jobben i konsernet utvidet, kortsiktig. Ut august i stedet for i slutten av juni. Fordi alt var innenfor et konsern, (og fordi de ville beholde meg og slippe å lære opp noen andre), var det greit at jeg jobbet begge stedene.

Sommeren var hektisk, jeg hadde flere dager hvor jeg jobbet 12 timer på de forskjellige jobbene og fordi sesongjobben også inkluderte helg, var det en tre ukes periode i juli jeg jobbet hver dag. Dette merket jeg fysiske med korte perioder med svimmelhet, og det at jeg sovnet med en gang jeg satt i ro mer enn 15 min. Vekkerklokken ble aktivt brukt hver gang jeg tok bussen.

Siden den ene jobben skulle være ferdig i august, den andre i september, holdt jeg ut. Hvem visste hvor lenge jeg ville gå uten arbeid etter september?

Jobben som skulle slutte i august gjorde det men noe nytt dukket opp to dager etter; et prosjekt som skulle vare ut oktober. Selvfølgelig sa jeg ja! Perioden med over 100 % arbeid fortsatte i noen måneder til. Og det var i denne perioden jeg befant meg, for tre år siden.

Jeg hadde en måned igjen med 100 % + arbeid men hva ville skje etterpå? Med mindre noe annet dukket opp (og jobbmarkedet var ikke bra), ville jeg være helt arbeidsledig i oktober!

En dag satt jeg på Youtube og jeg fant en video om kostnadsbesparende ting man kunne gjøre i hjemme og det førte videre til noen videoer hvor privatpersoner delte 10 ting de hadde kjøpt som hadde spart de penger… Jeg hadde funnet en ukjent nisje på Youtube: Youtuberene som snakket om personlig økonomi og det å kutte ned gjeld! De neste ukene gikk med til å oppdage den ene Youtuberen etter den andre. Den siste uken i september bestemte jeg meg for at jeg igjen ville prøve denne budsjetteringstingen de alle anbefalte. I løpet av uken hentet jeg tallene fra august og september og laget et budsjett for oktober. Det ble en åpenbaring!

Budsjettering har ført til både direkte og indirekte forbedringer i livet mitt.

Direkte

Med budsjettering har forbruket mitt gått radikalt ned og sparerate/gjeldsbetaling radikalt opp. Jeg kan kalle meg boligeier og budsjettet mitt matcher mine økonomiske mål. I år 1 klarte jeg å kjøpe min egen leilighet (med hjelp av et privatlån hos mine foreldre i tillegg til lån av banken), betale ned 100.000 kr på boliglånet i banken og kjøpe det jeg trengte til boligen. I år hadde jeg fast jobb, tok meg min første store ferie på tre år (en tur til USA), jeg begynte å spare opp til å pusse opp kjøkkenet og betalte ned ytterlige 100.000 kr på alle lånene mine. I år 3 har doblet jeg hvor mye jeg hadde spart til oppussingen, jeg holder nå på å pusser opp, ikke bare kjøkkenet, men også stua og gangen!

Det aller beste er at jeg ser hvordan jeg kan oppnå mine økonomiske mål fremover. Jeg vet hvor jeg skal og jeg har kartet og kompasset for å komme dit.

Indirekte

Det å begynne å budsjettere var bare ett av stegene på min vei til å forbedre min egen livssituasjon. I mange år har jeg vært stuck i en fase av livet, som mange andre milleniumsbarn men det å begynne og oppleve suksess med budsjettering, har gitt meg viljen og troen på at jeg kan komme meg videre andre deler av livet også. Året etter jeg begynte å budsjettere, fikk jeg meg fast jobb  men den største endringen har skjedd inni meg. Jeg har funnet gleden med livet igjen. I stedet for å vente på at ting skjer med meg, har jeg begynt å gjøre bevisste endringer. Jeg har endelig innsett at det er galskap å gjøre det samme som jeg alltid har gjort og forvente ulik resultat.

I stedet for å dagdrømme om andre verdener, dagdrømmer jeg om mitt eget liv. Ting som faktisk kan skje. I stedet for å kun lese fantasi-og urealistiske bøker, leser jeg i tillegg bøker som inspirerer tankene, drømmene og selvfølelsen min (jeg har ikke sluttet å lese uralistiske og fantasibøker enda, men seleksjonen har utvidet seg).

I stedet for å vente på at verden skal oppdage meg og gjøre mitt liv fantastisk, (ja, jeg har faktisk hatt den oppfattelsen), har jeg tatt tøylene selv. Hvordan Rapunsel noen gang fant en prins, skjønner jeg ikke. Jeg har mål, mål om å komme meg ut av tårnet, mål om ting jeg selv ønsker å oppnå. Og det kjennes ganske fantastisk ut!

Og det hele begynte med å ta kontroll på økonomien..

Så hurra for meg! Jeg ble kanskje født for 34 år siden, men gjennombruddet jeg begynte med mitt første budsjett 2016, vil alltid være et høydepunkt i livet.

Jeg har tatt deler av teksten som feiret to års jubileet, men inkludert alt som har skjedd det siste året også. 

Dette er meg. Link Link

#økonomi #utvikling #selvutvikling #budsjett #veiilivet #kontroll #mål

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg