Denne uken er jeg takknemlig for bestevenninner

Takknemlig for gode venninner

Det er et uttrykk som sier at man blir en gjennomsnitt av de fem personene man tilbringer mest tid sammen med og for min del at min beste venninne vært med på å løfte meg opp, spesielt i skolesammenheng. Bestevenninnen min har vært min bestevenninne siden vi var 3 år gamle. Vel, nesten 4. Så nå til våren vil vi feire 30 år sammen som svært viktige personer i livene til hverandre. Strengt tatt er vi vel mer som familie enn bare venner. Vi vet at vi vil alltid være der for hverandre. Vi er ganske forskjellige, med ulike interesser, ulike mål, ulike personligheter og jeg mistenker at hadde vi ikke hatt så mye historie sammen, med en tillit til at vi stiller opp for hverandre, vet jeg ikke hvor godt vi hadde kommet overens. Heldigvis har vi den tilliten.

Grunnen til at jeg denne uken ønsker å legge vekt på hvor takknemlig jeg er for bestevenninner, er at vi forrige helg var på konserthuset i Stavanger å så på Love, actually in consert. Det betyr at symfoni orkestret spilte musikken som var på filmen. Utrolig kjekt å se og høre på. Jeg pleier aldri å få med meg slike ting men på et eller annet vis klarer venninna mi å få med alt slikt! Så når hun i høst spurte om vi skulle gjøre dette som julegaver til hverandre, var jeg ikke i tvil! De fleste gangene jeg har vært på konserthuset på en forestilling, er det med initiativ av bestevenninnen min. Jeg setter svært stor pris på at jeg har noen som hjelper meg med å utvikle mitt kulturelle liv.

Da kommer vi tilbake til at man blir en gjennomsnitt av de fem personene man tilbringer mest tid sammen med. For oppigjennom hele barndommen, var vi ganske useperatbar. Vi bodde i samme gate, vi gikk i samme barnehage, vi gikk i samme klasse på barneskolen, vi har vært på ferie sammen, osv osv. Nå var jeg ganske heldig, for mens jeg har skrive og lesedyksleksi, en ulempe som øker sjansen for skoletrøtthet og dårlige karakterer, er bestevenninnen min så og si nesten et geni. Greit nok så kommer jeg i fra en familie som verdsetter skole og kunnskap for kunnskapens skyld, men hadde det ikke vært for bestevenninnen min som alltid hadde en bok hun leste, som hadde en lekserutine som jeg ble med på, så hadde jeg nok ikke vært blant de med høyere karakter på skolen.

La oss ta noen eksempler:

Vi går tilbake til tredje klasse (tror jeg, ellers så var det fjerde), og klassen holder på å ta sertifikatet i gangetabellen. Husker dere det? At man fikk en lapp som sa at man hadde bestått den lille og store gangetabellen? Vi hadde fått en prøve og 100 % av disse måtte være korrekt for å kunne få den godkjent. Når vi var ferdig og læreren hadde rettet, fikk de som hadde alt rett beskjed, mens vi andre skulle få prøve oss på nytt med en gang. Læreren spurte oss, en etter en, de matteproblemene vi hadde tatt feil på. Husk, vi hadde pugget gangetabellen, poenget var at vi skulle kunne den i hodet! Svarte vi feil, fikk vi beskjed om å tenke oss litt om, og så skulle hun komme tilbake til oss igjen etterpå. Jeg hadde feil på et spørsmål. Hva er 8 gange 8? Nå satt bestevenninnen min skrått framfor meg. Når hun hørte jeg hadde svart feil på 8 x 8, og hvordan jeg uhmm-et og æhmet, hev hun seg rundt, så på meg og med svært overtydelige lepper, mimte “SEKSTI-FIRE”, om og om igjen til jeg sa det høyt. Litt juks, men til gjengjeld er det den eneste av gangetabellen så høy oppe som jeg kan helt uten å tenke meg om.

Et annet eksempel, er når vi var på seiltur den sommeren vi ble 16, sammen med mamma og pappa. Jeg ble faktisk 16 på den turen. Mamma og pappa var så super imponert av bestevenninnen min, som hadde med seg Ringenes herre som hun leste på. Bestevenninnen min har alltid lest masse og når hun gikk hjemme var det alltid en bok i handa. Så med en gang hun våknet begynte hun å lese, hun leste frem til frokosten ble servert, og ellers når det ikke var noe spesielt vi gjorde, kom boka fram. På denne turen, fordi den varte i en uke, hadde hun med seg en større bok. Selv hadde jeg aldri hørt om Ringenes herre, men bestevenninnen min informerte om at denne hadde hun lest mange ganger før, første gang når vi var 12 år. Jeg begynte ikke å finne gleden med bøker før året etter, 13 år, når jeg oppdaget en serie som heter “Animorphs” og som 15 åring hadde jeg oppdaget Harry Potter. Ringenes herre var fremdeles litt for ukjent. Det skulle bare vare 6 måneder, for den vinteren kom den første filmen ut, Ringens brorskap.

*Jeg bryter inn i innlegget med en rask beskjed*: Jeg ble tydeligvis flyttet fra den gamle til den nye plattformen MENS jeg skrev dette i går, så store deler av innlegget måtte skrives på nytt igjen. Tilbake til innlegget ;-p

Alt i alt er jeg kjempe heldig som har ikke bare min bestevenninne men også andre venner som har løftet meg opp igjennom årene. Men ingen så mye som [ navn ]. Så med dette innlegget håper jeg at du også tenker over de gode vennene du har, de som har stilt opp det de kan, de som stiller opp og er seg selv. Jeg har i hvert fall reflektert en del over det denne uken!

Ønsker du å lese det første innlegget om takknemlighet, finner du det her.

Ha en strålende dag!

#venn #bestevenn #takknemlig #glede #barndom #skole #bedre

2 kommentarer
      1. Hei Henriette.
        Tusen takk for det! Det er så sant at det man er takknemlig for lett blir glemt, selv i disse dager hvor det er så fokus på det. 🙂 Jeg ønsker å fokusere på det fremover, så vi får se hva som skjer videre som gjør at jeg tenker på hvor heldig jeg er!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg