Prosjekt: Studentøkonomi – Utgifter

God morgen! 

Da var jeg litt mer uthvilt etter en rolig kveld i går, så nå er jeg klar til å legge frem mer informasjon om studentbudsjettet og hvilken utgifter det er viktig for alle studenter å ha med. 

Tak, varme og mat

De aller første kostnadene som alle må dekke, er tak over hodet, varme og mat. Her skal man ALDRI måtte bruke kreditt for å dekke kostnadene. Husleie og strøm er det ikke lett å gjøre så veldig mye med men mat kan man redusere og enda spise ganske greit. 

Min løsning: Jeg kommer til å bruke Felleskostandene som representant for husleie. Felleskostandene er 4184 kr, og inkluderer internett. Strøm er 500 kr hver måned. Jeg kutter budsjettet mitt for mat til 1500 kr

Kommunikasjon og transport

I dagens samfunn klarer vi oss dårlig uten mobiltelefon, så det skal selvfølgelig være med. MEN, har du ikke penger til mat på slutten av måneden, så bør du vurdere å gå ned til et billigere abonnement. Og har du bil og ikke har råd til mat, bytt ut bil med sykkel. Selv når jeg hadde en bil som var så billig som den kunne bli, så brukte jeg over 30 000 kr i året på den! Man kommer langt med Sykkel og buss, og da slipper du å betale for treningssenteret! 

Min løsning: Mobilen min koster 130 kr i måneden, med mindre jeg ringer noen spesielle nummer. For transport må jeg gjøre litt justeringer fordi jeg faktisk ikke er student. Studentprisen for månedskort på buss er 350 kr, halve prisen for min billett som er 700 kr. 350 kr mer er ganske mye, og jeg løser dette med å legge 350 kr ekstra på studielånet.  

Forsikring

Alle må ha forsikring! Innboforsikring, Reiseforsikring og Ulykkesforsikring er de som jeg ser er mest anbefalt. Innbo er for å erstatte senga, klærne, bøkene, PC-en og alt annet du mister, skulle det for eksempel begynne å brenne i huset. Reiseforsikring pleier å dekke mye, bare du går ut av huset. Blir sykkelen din stjelt mens du er på butikken for eksempel, så er det mange reiseforsikringer som dekker det tapet. Ulykkesforsikring eller Uføreforsikring er nok noen av de mest undervurderte forsikringene som finnes. Men skulle du være utsatt for en ulykke som gjør at du ikke har samme mulighet til å jobbe og tjene penger, er det godt å ha litt støtte til å hjelpe med de største utgiftene. Eier du leilighet sammen med noen eller har barn med en partner, er også Livsforsikring uhyre viktig. Du har ikke lyst til å bli en byrde på familien din. 

Min løsning: Jeg har funnet denne Studentforsikringen som NSO har. Her finner du alle de forsikringene jeg nevnte over. Jeg følger ekspertene som sier de heller anbefaler ulykkeforsikring enn uføreforsikring. Ikke like dekkende, men også ikke like dyr. Prisen er 1446 kr i året. Jeg ville betalt dette med den større summen jeg fikk i august, og så spart 130 kr hver måned for å betale neste års forsikring.

Personlig, IRL, så har jeg også uføreforsikring men ikke livsforsikring. Årsaken for livsforsikringen er at jeg er alene og ingen andre er avhengig av inntekten min. Skulle jeg dø, vil foreldrene mine kunne selge leiligheten for å dekke gjeld og eventuelle kostnader som kommer. MEN er jeg i en ulykke og blir Ufør, ønsker jeg ikke å være en økonomisk belastning til mine foreldre og etterhvert mine søsken. Hvis jeg skulle miste evnen til å gå for eksempel, må jeg selge leiligheten jeg har nå, for å kjøpe en leilighet som er rullestolvennlig.  

Synkekonto

Det er noen kostnader som vil komme uansett, og disse må jeg forberede meg på. Fordi jeg allerede har spart 5000 kr i en nødbuffer. Dette gir meg litt mer handlingsfrihet når det kommer til synkekontoene. Allikevel er det noen kostnader jeg må spare til litt og litt. Her må du rett og slett vurdere basert på hvor mye penger du har ekstra og hva som er viktigst for deg. Eksempler på Synkekonto (også kalt middeltidig sparekonto) Reise, gave, medisin/helse, teknisk utstyr, hobby, klær, etc.

Min løsning: Nå bor jeg i samme by som familien min, men det er uansett greit å spare penger for å kunne reise i løpet av året. Eller så blir du som jeg, som mellom 2003 til 2008 ikke var på en eneste ferie, bortsett fra til mormor og morfar som mamma og pappa betalte for. Jul vil også komme i år, som alle andre år og det er alltid noen som har bursdag. Gaver er derfor også noe jeg sparer for. Jeg må også sette 130 kr til sides for neste års forsikring. Ellers satser jeg på at jeg ikke må handle noe klær før til jul, og jeg går ikke på noen faste medisiner. Fordi jeg har 5000 kr satt til sides i en nødbuffert, sparer jeg heller ingenting annet i løpet av terminen, utenom dette i Synkekontoene. Dette er en form for sparing, så jeg er fornøyd med det. 

Lommepenger/Underholdning

Lommepenger er det minst viktig, men også veldig viktig for å holde motivasjonen oppe. Dersom du ønsker å abonnere på noe streaming-greier, så er det også denne kontoen som pengene bør hentes fra. Men et tips er å dele en konto med en venn. Finn ut hvilken streaming-service som har de programmene du liker best, finn ut hvilken av vennene dine som ønsker å ha denne også og del på kostnadene. Slik halverer du beløpet.

Min løsning: Mens søsteren min studerte hadde jeg Netflix for eksempel, men det var hovedsakelig søsteren min og samboeren som brukte den. Etter noen år fant jeg ut at jeg ikke orket å ha den lengre, så jeg sa opp avtalen. Det siste året har jeg fått låne søsteren min sin Netflix konto, så jeg har fått det tilbake igjen. Allikevel bruker jeg Youtube mest, så jeg kommer ikke til å betale noe for en streaming-tjeneste. 

********************************

Nå må jeg bare leke litt med tallene for å finne ut hvor jeg ønsker å ha de justerbare kostnadene, slik at beløpene er holdbart og levbart de neste månedene. 

Er det noen kostnader jeg har glemt? Noe jeg ikke har nevnt eller tenkt på? Gi lyd, så slipper jeg å finne det ut i løpet av prosjektet! 

Tidligere innlegg i serien: 

Prosjektbeskrivelse, Det første å gjøre med første semesterutbetaling, Hold deg borte fra kredittkort

#økonomi #studentøkonomi #prosjekt:studentøkonomi #budsjett #studentbudsjett #forsikring #leie #strøm #internett #mat #synkekonto #lommepenger #underholdning #forsikring

Travel uke

Denne uken er super travel. Med å komme hjem rundt 22 og reise avgårde igjen før 6, så blir det dessverre lite tid til andre ting enn sove og spise. Som jeg fokuserte på i går kveld. 

Så jeg tenkte jeg skulle dele en video som snakker om muligheter, for av og til må jeg minne meg selv om å ikke lukke stenge dører og vinduer for raskt. Og fortsette å lete etter nye løsninger. Jeg får lett skylapper på når jeg havner i stressende situasjoner, og jeg må øve meg på å kjenne igjen og innse at jeg nå har skylapper på. For før jeg klarer å stoppe meg selv, ta to pust og løfte blikket, så må jeg klare å stoppe meg selv, før avgjørelsene er tatt. 

I videoen så sier Ramsey at man kan kjenne det igjen når man bruker fatalistiske påstander. Kanskje jeg skal prøve å identifisere de først og fremst. 

De av dere som ser på FB siden min, (jeg er ikke så flink til å dele noe der, så det er ikke så mye dere har gått glipp av), dere vil nok allerede ha sett denne videoen. Jeg syns den er viktig å huske på. 

Ha en fin dag!

#Daveramsay #økonomi #muligheter #begrenseseg #begrensing #skylapper #kreativitet #løfteblikket #løsning #fatalistisk 
 

Prosjekt: Studentøkonomi Hvorfor du må holde deg borte fra Kreditt!

I går skrev jeg om nødbuffert og hvorfor det er så viktig, (sett det i lys av å ikke ønske å bruke kredittkortet), og på fredag i forrige uke skrev jeg prosjektbeskrivelsen til dette prosjektet. 

I mai i år kunne jeg lese at 28 % av studentene spurt i en undersøkelse oppga at de var nødt til å ty til kredittkort for å få måneden til å gå rundt. I en oppfølgingsartikkel, hvor et par studenter ble intervjuet, sa den ene at hun måtte jo også få lov til å ha et liv også utenom studiene. Dette er jeg forsåvidt enig i. Man skal ha råd til å være med venner, men jeg ønsker å belyse hvorfor du bør strekke deg LAAAAANGT før du benytter deg av kredittkort.

Det er en utrolig dårlig reklame for kredittlån som går på tv nå. De lover økonomisk frihet, til å gjøre det du ønsker nå. Har du sett den? Ja, du får penger til å gjøre noe nå. Men du fanger din fremtidige selv. 

For å forklar en av farene med lån, ønsker jeg først å forklare et av mine mål, som reklamen reklamerer for; Økonomisk frihet. Jeg tror absolutt at vi alle har en drøm om å ha økonomisk frihet og dette kan være utrolig mye, avhengig av hvem man er. Men hovedlinjene går i disse baner: Man må ikke jobbe en jobb man ikke liker, for å tjene penger man trenger. Har man en elendig sjef, og man ikke er avhengig av lønnen for å betale ens umiddelbare regninger, så kan man slutte uten å ha noe nytt å gå til umiddelbart. Man kan velge å leve svært minimalistisk, slik at man ikke trenger mye penger eller så kan man tjene nok til å håndtere alt som måtte oppstå, uten å være urolig for uforutsette utgifter. Så man trenger egentlig ikke være rik. 

Så kommer problemet med lån. Med en gang du påtar deg et lån, så påtar du også en ny sjef. Denne sjefen tar aldri ferie, den er konstant med deg, og den forlanger mer og mer av deg. Plutselig kan du ikke slutte jobben du hater, du trenger ekstra penger for å betale den nye regningen din. Du får en ekstra kostnad som forlanger å bli betalt den måneden, hvis ikke blir den større. Og for hver gang du lar være å betale denne regningen, eller må bruke lån igjen for å betale noe, så øker den nye sjefen din kontroll over deg. 

Nå la oss si at du begynner å bruke kredittkortene for å få studentøkonomien til å gå rundt.

Jeg har sett litt på et studentbudsjett for meg selv. Og jeg lover dere, det er stramt og krever mye av meg som skal leve etter det. Skulle jeg, i tillegg til vanlige utgifter, også begynt å betale en ekstra regning, så er jeg svært nærme smertegrensen og grensen til at jeg må igjen benytte meg av lån for å få pengene til å strekke til. Det kunne godt ha hendt at jeg ikke ville klare å betale tilbake igjen i løpt av året, og måtte igjen vente på enten den høyere studielånet i begynnelsen av terminen (som skal gå til nødbuffen), jobbe hele sommeren for å betale tilbake beløpet eller håpe at jeg får noe ekstra penger i løpet av semesteret. Hvis ikke vil rentene øke stadig og jeg skylder mer og mer penger. 

La oss tenke litt over hvordan det kan gå for deg etter studiene er ferdig og du har kredittlån som er ubetalt. 

Du har studert i mange år og nå er du klar til å søke jobb. Mest sannsynlig så har du studielån, men den trenger ikke å bli betalt nå med en gang. Men har du kredittlån, og avhengig av størrelsen, så er du mye mer tvungen i jobbsøkeprosessen. Du må ha jobb fort og du må ha en jobb som er godt betalt. Hva du liker å gjøre, hva som interesserer deg, er ikke like viktig lengre. En som jeg kjenner jobber nå i FN. Det var hennes store drøm. MEN for å komme dit har hun måttet jobbe flere jobber som praktikant, en nesten ikke betalt jobb. Hadde hun hatt store gjelder, hadde hun ikke kunne tatt de praktikantstillingene og drømmejobben ville vært knust. Som de to intervjuet i den ene artikkelen jeg delte på toppen sier: Du er en slave for gjelden din.  

Har du brukt kredittkortet ditt i høst, og har du en plan på å betale det tilbake? Til studentene: Er det noe du lurer på om økonomien, og til dere andre, har dere noen tips til studentene? Dersom det er mulig, tar jeg gjerne i mot tips om hva studenter må tenke på og hvordan man kan klare seg med studielånet.

#økonomi #kredittkort #penger #studentøkonomi #student #fare #pengerstrekketil #10sjefer #strengsjef #nødbuff

Prosjekt: Studentøkonomi – Det første du må gjøre med første utbetaling

Les om prosjektbeskrivelsen her: Prosjekt: Studentøkonomi Prosjektbeskrivelse | Dette er bare tredje innlegg, men du kan lese alle innlegg i dette prosjektet her: Prosjekt: Studentøkonomi 

Til vanlig på mandager, så går jeg igjennom det forbruket jeg har hatt den siste uken og jeg pleier å skriver dette på søndagskvelden. Men siden jeg har vært i Sverige i helgen og jeg kom hjem ganske sent, så bestemte jeg meg allerede før avreise at dette viktige innlegget blir prioritert. 

Hvorfor haster dette innlegget? Fordi jeg håper å nå fram til alle studenter før de har brukt opp sine 21 000 kr+ som blir utbetalt første måned. En av de viktigste tingene du må gjøre med disse pengene er å sette en mindre sum til sides i tilfellet en nødsituasjon oppstår i løpet av semesteret. Hva skjer om du får akutt vondt i en tann? Hva skjer om pc-en din krasjer? Det er SUPERVIKTIG å sette til sides en bestemt sum til en slik situasjon. 

Jeg har gått litt nærmere dette temaet i dette innlegget: En Buffer på 10 000 kr, oppnåelig for alle

Før dere går helt bananas på at jeg mener dere skal sette halve utbetalingen til buffer, så sier jeg bare med en gang. Sett av 5000 kr.  Da har dere enda over 16 000 kr igjen for å betale depositum, handle inn masse basisvarer, og kjøpe skolebøkene deres. Etter jul setter dere nye 5000 kr til Nødbufferen, og etter sommeren neste år fyller dere på det som måtte være for å nå opp til 10 000 kr (Jeg antar nemlig at dere kommer til å måtte benytte dere litt av nødbufferen i løpet av året).

Disse kronene MÅ du ha i en annen konto enn sparepengene dine og brukskontoen din. Jeg vil helst anbefale en annen bank. Selv bruker jeg Svea Direkt Norge, som har en litt høyere rente, det er et ubegrenset antall uttak der og det tar en dag før pengene er på konto. Det positive er at jeg ikke ser pengene hver gang jeg går inn i banken. 

Når skal man bruke pengene?

Det er viktig at du er bevist på når du kan og ikke kan bruke pengene. Sett deg ned å tenk på KONKRETE hendelser som kan oppstå, og om dette er en nødsituasjon eller ikke. En god huskeregel er å veie opp det du ønsker å bruke pengene på med det verste som kan skje: Dersom du bruker pengene på noe, og etterpå blir pc-en ødelagt, eller du får akutt vondt i tannen, til den grad at du ikke klarer å spise eller drikke, vil du ha ANGRET på at du brukte nødbufferen på denne tingen først? 

Tenk over disse eksemplene:

  • Favorittjeansen din blir ødelagt. Du har andre jeans, men ingen er like bra som denne.
  • Bestemor/Bestefar/Nær relasjon blir akutt syk og havner på sykehus. Dere er usikre om hun/han kommer til å bli bra igjen
  • TV-en blir ødelagt. 
  • De eneste jeansen du har blir ødelagt. Du har ingen andre vanlige bukser å ha på deg
  • Du skal på en tema-fest. Du har ikke kostyme å ha på deg
  • PC-en din blir ødelagt. Det er dyrere å reparere enn å kjøpe ny
  • Du skal hjem til jul/sommer
  • Du er gått tom for medisinen din
  • Du skal flytte og må betale mer i depositum
  • Du føler deg ikke vel, og ønsker å dra til legen for undersøkelse
  • Du er invitert i en bursdag, og trenger å kjøpe en bursdagsgave
  • ??? 

Det er ikke alle ting som er en nødsituasjon, (en situasjon du ikke kan forberede deg på), så har du andre ting som du vet kommer til å skje. Du vet for eksempel at jul kommer, og at du både skal reise hjem og skal kjøpe julegaver. Sett av litt og litt hver måned for å kunne betale for dette. Når du har fått en nødbuffert på 10 000 kr, om ett år, vil du ha mer penger å rutte med til jul og hjemreise, men nå det første året, vil du måtte kutte ned en god del.  

Tenk igjennom ting som har skjedd med deg, dine venner og andre du har hørt om i det siste. Vær konkret og tenk igjennom hvordan du vil håndtere dette. Hvordan skal du betale for det? 

Med å sette denne nødbufferen vil du i stor grad klare å unngå å gå inn i kredittkortgjeld i løpet av semesteret. Jeg har begynt å se på et studentbudsjett for meg selv, det er ikke mye penger jeg har til overs for å kunne betale en ekstra regning. Det er større sjanse for at jeg havner i enda mer gjeld og den onde sirkelen er i gang.

Lykke til, til oss alle!

#økonomi #student #nødbuffer #nød #spare #penger #sparepenger #studentøkonomi #prosjekt:studentøkonomi #prosjekt 

Prosjekt: Studentøkonomi – Prosjektbeskrivelse

Hvordan vil det gå når en 32 år gammel kvinne, som har vært i jobb i 7 år, går tilbake til å leve på et studielån, 7976 kr, i to måneder, i stedet for sin faste inntekt? Har jeg bitt over for mye?

Dette er nemlig utfordringen jeg har gitt meg selv. Jeg har nå budsjettert i 11 måneder, og planen er å gjøre noe spesielt den 12. måneden. Grunnen til at jeg også slår med den 13., er at jeg antar at første måned kommer til å sprekke, men andre måned vil jeg kunne ta med lærdom og bør kunne klare det da også. 
Hva er så bakgrunnen for dette prosjektet? Jo, i mai kunne jeg lese om hvordan 28 % av studentene spurt har oppgitt at de ikke får endene til å møtes uten å ta i bruk kredittkort. Dette var ille syns jeg, og jeg var absolutt klar til å skrive et innlegg i bloggen på hvorfor dette var helt håpløst. At man ikke kunne leve innenfor den grensen, jeg hadde jo fint klart meg på studielånet i alle årene (hvorav de fleste var i Sverige, hvor det var billigere å bo, men dyrere å reise hjem).  

Men jeg tenkte meg heldigvis om, både to og tre ganger. Jeg var veldig glad for det, ettersom jeg traff en av de intervjuede (en annen artikkel som følge av undersøkelsen som kom ut) i løpet av sommeren. Vi hadde en lang samtale om økonomi, og jeg begynte å se hva som gjorde at hun hadde følt at dette var den eneste løsningen. Jeg fant da ut at jeg jammenmeg måtte prøve å se hvordan det er å leve på studentbudsjettet, før jeg ga råd til hvordan man på en bærekraftig måte kan leve på studielånet. 
(Jeg sier bærekraftig, fordi med studenter som mange studerer til masternivå, så er det umulig å leve i krisemodus i så mange år. Og må man ty til kredittkort så er man i krisemodus.)  

Så i denne perioden skal jeg sette opp et budsjett som jeg skal leve etter, basert på studielånet, med poster som er reelle og som studenter bør ta stilling til. Jeg prøver å komme på alle utgiftene, men dersom jeg har glemt noe, så gi beskjed! 

Jeg må ha med husleie (som felleskostandene mine representerer), strøm, mobil, forsikring, busskort, mat, lommepenger/underholdning og sparing, både kortsiktig og langsiktig. 

Jeg vil også komme med tips om hva man kan gjøre for å sikre seg selv økonomisk og spare penger. 

Helt til slutt så må jeg rapportere hvordan det går å faktisk leve med standarden vi forventer at studentene skal leve med. 

Er dere spent? Det er nemlig jeg! Startskudd? Om en uke, den 1. september!  

#studentøkonomi #prosjektstudent #budsjett #økonomi #utfordring #kuttened #tips #triks #nedtelling
 

Fellesskapets forpliktelser: Respekt for medmennesket

Please respect
Licensed from: Bogdan florin / yayimages.com

Dette er del tre i serien om de forpliktelsene jeg anser alle som er med i samfunnet har overfor hverandre. Del en tok for seg det ansvaret man har for miljøet på jobb, del to tok for seg veldedighet, og den siste handler om den respekten vi skylder hverandre som medmennesker og som bør være en menneskerettighet. 

Denne serien ble til i hodet mitt etter jeg hørte dette innlegget hos Dave Ramsey: 

Videoen er 40 min, men dette inkluderer også innringere som kommer med sine synspunkter. 

Det er flere ting Dave Ramsey tar opp i innslaget. Det er de ulike årsakene til hvorfor fattige er fattige, han tar opp politiske standpunkt, respekt for medmennesker, giver og doneringskulturen som er i USA (mange gir 10 % av inntekten sin til veldeldig arbeid) og han tar et klart standpunkt på hvor han står politisk. 

Jeg har hele tiden ‘beklaget’ når jeg snakker om Dave Ramsey, fordi han er erke-konservativ kristen. Det er mange synspunkter, politiske og religiøse, som jeg ikke er enig i. I videosnutten her tuller han med at han elsker våpen, og han vil til enhver tid være bevæpnet med ett eller annet. Jeg syns ikke noe om den vitsen, og jeg er sterkt for våpenkontroll så jeg reagerte på dette. Jeg var heller ikke den eneste, som en av innringerne påpekte.

Allikevel kan jeg respektere Ramsey for det arbeidet han gjør økonomisk. Han har fornuftige, forsiktige og lett gjennomførbare steg for å håndtere ens personlige økonomi. Jeg trenger ikke være enig i hans synspunkter på at USA er verdens beste land for å sette pris på den økonomiske lærdommen han har.  

Når det kommer til det politiske miljøet i verden i dag, så føler jeg at den er blitt mer polarisert de siste årene. Det kan godt hende det ikke er tilfellet, akkurat som at forrige sommer ikke var SÅ mye bedre enn årets sommer. Men uansett om det er blitt verre, så bør vi være obs på polarisering, forhåndsdømming og bygge opp om stereotyper. 

Et eksempel var i helgen, hvor jeg kom i en diskusjon med en kollega om hva det ville si å være høyre eller venstre orientert. For henne så var det å være høyreorientert det samme som å ikke bare være i mot innvandring, men også å være fremmedfiendlig, stengte grenser,  satsing på internt market og internt arbeidsmarked. Og det å være venstreorientert betydde at man ville satse mer på globalisering, åpne grenser, menneskerettigheter, osv osv. 

Nå skal jeg ikke gå så veldig inn hva mine egne politiske synspunkter er, men jeg ser en fare i at vi får stereotyper om hverandre. Stereotyper splitter oss, det er respektløst å anta en persons alle ståsteder, basert på noen få. Man slutter å lytte til hverandre, og plukker bare opp det som skiller oss. Stereotyper gjør verden lettere å forstå, den deler verden inn i ‘vi’ og ‘dem’ men det gjør også verden mye farligere å være i. Det å ‘stereotypiser’ hverandre må vi slutte med å gjøre. 

Jeg vil avslutte med et eksempel fra Trump og Charlottville-tragedien, og hvordan det å være så imot noen gjør at man ikke hører det de sier. 

Nå skal jeg ikke gå inn i hele saken, for MYE ble håndtert feil der, og jeg er absolutt uenig i det meste. MEN det var en ting jeg bet meg merke til, og hvor jeg var uenig med det media fremla: 

En av tingene Trump fikk kritikk for, var at han sa at både ny-nazistene og anti-nazistene hadde deler av skylden for opptøyene på fredag. Jeg unnlater lørdagen fra dette altså. 

På fredagen hadde demonstranter og mot-demonstranter krasjet inni hverandre og begynt å sloss. Det kreves som regel to sider for å sloss mot hverandre, og det å da si at det bare var ny-nazistene som angrep mot-demonstrantene, blir ukorrekt.

Skal man kommentere på hva som ble sagt og ropt muntlig, så er det helt klart at den ene gruppen var LANGT over grensen på hva som er greit å si. Uansett hvor lite jeg likte ordene som ble ropt ut om jøder og andre minoriteter, uansett hvor aggressivt det hørtes ut, hadde det ikke vært noen som ville slå tilbake igjen, så hadde det stoppet der. Skal man kommentere hendelsesforløpet, så har to sider ropt mot hverandre til hoder blir for varme og noen kaster det første slaget. Så lenge det blir slått tilbake, så er det en skylddeling. 

La oss huske det vi lærte da vi var små, og noen var slemme mot oss. “Det er IKKE lov å slå tilbake”. Vi fikk kjeft selv, fordi vi da økte konflikten. Det samme gjelder her. Når da den ene siden får skyld i sammenstøtene som skjedde på fredagen, så kan ikke det være rettferdig eller korrekt, og de som får ALL skyld vil bare øke sin forakt for samfunnet de er en del av og ønsker å endre. 

Jeg sier ikke at man skal akseptere slike hatefylte utsagn, det kan vi aldri gjøre, men det er også viktig at man i stedet for lukke ørene og øynene, i stedet for å ønske å stenge de ute av samfunnet, så må man høre på hva de har å si: Vi må finne gode argumenter mot synspunktene deres, i stedet for å stikke fingrene i ørene å synge ‘lalalalala’. Og kanskje kan man ikke nå frem til de som sier dette, men man kan nå fram til ungdommen som sitter på gjerdet og ikke helt skjønner hva som skjer i verden. Hører de bare den ene siden fordi den andre nekter å svare, så er det ikke rart at ungdommen velger den hatefulle siden. 

#menneskerettigheter #respekt #stereotyper #ikkelovåslå #polarisering #samfunn #medmenneske #kjærlighet 

Fellesskapets forpliktelse: Veldedighet

Dette er en fortsettelse av del 1, forpliktelser på arbeidsplassen. 

Jeg har lenge ønsket å skrive et innlegg hvor jeg forklarer hvor viktig jeg syns det er at vi alle sammen er bevist og aktive i vårt nærmiljø, for å bidra til at fellesskapet vårt blir det vi ønsker at det skal være. Jeg har faktisk prøvd å skreve dette innlegget to ganger tidligere, men jeg publiserte de ikke. Jeg var absolutt ikke var fornøyd med de, ikke når budskapet var så utrolig viktig. Så hørte jeg dette innlegget hos Dave Ramsey og jeg innså at årsaken til at jeg ikke klarte å bli fornøyd, er fordi det er så mange måter å være med å bidra, på alle de ulike arenaene livene våre finner sted på. Og vi må være bevist på de alle. Dette innlegget kommer til å fokusere på veldedighet. 

Dave Ramsey har i sin økonomiske plan, som en konservativ kristen i en eller annen form, troen på at man skal betale 10 % av inntekten sin, før skatt, til kirken eller om man ikke er religiøs, til en annen veldedighet. Han sier at dette er for å minne oss på at pengene ikke er våre men vi administrerer de for Gud. Kristendommen er ikke den eneste religionen som har dette prinsippet, både Jødedommen, Islam, Sikhisme og sikkert flere som Wikipedia ikke nevner. Nå skal ikke jeg påstå at jeg tilhører noen religioner, men poenget med å minne oss selv på at vi er en del av et fellesskap anser jeg som helt nødvendig! Det er gjennom felles arbeid, dugnad arbeid, at sosial tillit bygges opp, og uten sosial tillit fungere samfunnet dårlig.

Jeg er en Røde Korser og en Hjelpekorpser. Dette er ord jeg og mine frivillige kollegaer bruker om oss selv, og vi er så stolt over det. Jeg kjenner alt slags mennesker via Røde Kors, som bidrar på den måten de selv klare. Vi har medlemmer som støtter økonomisk, vi har medlemmer som er med noen timer i året, når det er noe spesielt som skjer. Vi har medlemmer som nesten skulle hatt en hybel på Røde Kors husene sine, fordi de bruker så mye tid der. Og jeg skal være ærlig, enkelte dager har jeg også jeg ønsket at det var senger på huset etter sene kvelder. Men felles for alle er at de ser et behov i samfunnet, og ønsker å bidra på den måten de selv har mulighet. For noen er det økonomisk, for andre er det med tiden. Jeg er en av de sistnevnte, selv om jeg ikke kan påstå at det er gratis å være med i Hjelpekorpset. Så vidt jeg vet må alle medlemmene i frivillige redningsorganisasjoner selv stå for utstyret sitt. Har dere sett prisene på gode fjellklær i det siste? Derfor har jeg en egen synkekonto for turklær. 

Men vet dere hva jeg tror er viktigst med veldedig arbeid? At man faktisk er med å viser at man støtter opp om noe. For det er oppløftende for alle andre. 

Røde Kors avdelingene rundt Trolltunga har fått kjørt seg, heldigvis ikke så mye i år som i fjor, etter det har kommet vakter som går langs løypa for å passe på folk og få de til å snu tilbake dersom de ikke har utstyr til turen

Norsk Folkehjelp Strand og Forsand er stadig ute enten på Preikestolen, eller så kjører de båt inn Lysefjorden for å delta på aksjoner ved Kjerag. De har klart å gjøre arbeidet sitt mer synlig, og det er utrolig gøy å se hvordan innsamlingene som ble drevet i fjor sommer/høst har bidratt til at båt og annet utstyr har blitt forbedret eller erstattet. 

Akkurat som rydding, spesielt på jobb kanskje, hvis det bare er en person som gjør det, blir det raskt surmuling og irritasjon hos vedkommende, brudd på tilliten fordi en uskreven avtale blir brutt og tilslutt blir det hengt opp en litt passiv-aggressivt lapp om at mødrene ikke jobber her. Bidrar alle, går det raskere, det går bedre, og alle er mer fornøyd. 

Fordi jeg er så aktiv i Røde Kors, så ser jeg selvfølgelig mer til denne biten av frivillighet og veldedig arbeid, men det er jo så mye mer. Dugnad for idrettslaget, hvor nabolages unger er å trener hver uke. Suppekjøkken, frivillighetssentraler, TV-aksjonen. Det er så mye som kan gjøres og så lite som egentlig skal til, for at tilliten til hverandre og gleden over å delta sprer seg. 

Jeg vil avslutte med å fortelle om Belgiske arbeidshester og samarbeid. Jeg har ikke testet dette, men jeg velger å tro at det er sant for det om. En belgisk arbeidshest kan dra over 3500 kg helt alene. Hvis man setter to arbeidshester sammen, ville man kanskje tro at de kan sammen dra 7000 kg. Men det stemmer ikke! De kan nemlig dra tre ganger så tungt som en enkel hest, altså mellom 9000 kg til 11 000 kg. Men hvis to hester som kjenner hverandre går sammen, hester som har vokst opp sammen, har trent og jobbet sammen, så kan de trekke 13 500 kg til 14 500 kg!! Det er mer enn en elefant. 

Er ikke det ganske utrolig? Vær med i fellesskapene rundt deg, bidra, bli kjent med folk. Det er så mye lettere å få gjennomført noe, når alle er med på det. 

#Frivilligarbeid #veldedighet #gave #gi #1/10 #Tiende #Folkehjelpen #RødeKors #Hjelpekorps #økonomi #samfunn #sosialtillit #tillit #

Fellesskapets forpliktelser, på arbeidsplassen

Som medlem av samfunnet vårt, har vi alle en forpliktelse til å bidra for at fellesskapet skal utvikles og fungere slik vi ønsker det. Dette er noe jeg lever etter og som er årsaken til at jeg er så aktiv i Røde Kors. Men tankene ble litt mer… både fokusert og utvidet, etter jeg hørte på dette innslaget fra Dave Ramsey. Egentlig handler det om folks synspunkter på hvorfor folk er fattige, men det var også innom hvordan man velger å presentere informasjonen, hvordan man respekterer folk med andre synspunkter enn deg selv, og hvordan man aktiv tar del i samfunnet. Det er nesten 40 minutter, men det er 40 minutter som gir meg ideer til å skrive tre blogginnlegg. Det er ikke å stikke under en stol at Dave Ramsey er en Republikaner deluxs, som ikke har noe i mot å si sine synspunkter på skatter, sosialisme og rett til å bære våpen. Selv deler jeg ikke disse synspunktene, men det betyr ikke at hans økonomiske program ikke fungerer eller er motivernede. 

Zs8x9t7Zc9E

Etter å ha hørt igjennom hele innslaget, hadde jeg så mange ideer og synspunkter jeg igjen bestemte meg for å ha en tema uke. Denne uken blir temaet Fellesskapet.

Jeg håper ingen av dere har opplevd dette her, men jeg er realistisk nok og antar at dere alle har opplevet det på ett eller annet tidspunkt. Baksnakking og hvordan det ødelegger for miljøet på arbeidsplassen eller skolen. 
Flere plasser har jeg opplevd dette, og i et av tilfellene har jeg vært uvillig til å jobbe videre på avdelingen pga baksnakkingen som foregikk der. Når folk forteller andre om sine irritasjoner, har det så lett for å spre seg. Som How I met Your mother demonstrerer så godt her: (kun 4 min)

wbmW_Z1oPJw
I How I met Your mother, så er heldigvis karakterene glad i hverandre og er venner. Men på jobben er man bare sammen i arbeidstiden, så man får liten mulighet til å bli kjent med folk utover det profesjonelle. Ting man eventuelt kan like om hverandre blir ikke synlig, mens irritasjonen kan øke til det stadiet at man ikke kan jobbe sammen lengre. 
 
Når man da velger å ta dette opp med ANDRE kollegaer, i stedet for 1. den man har et problem med, 2. sin egen sjef eller 3. sjefen til vedkommende, baksnakker man. Man øker arbeidsplassen negative oppfatning for en tredje person, som kan ha en helt annen opplevelse av hva som har skjedd. 
 
Det stedet der jeg ikke ville jobbe lengre, var et godt eksempel på dette. Kollega A hadde en konflikt med kollega B. Det virket som om den var gjensidig, men ettersom Kollega B aldri sa noe til meg (som vedkommende heller ikke skulle gjøre), så kan jeg ikke si det med sikkerhet. Kollega A som begynte å fortelle meg om dette, spurte meg om min oppfatning av Kollega B. Jeg sa som sant var, at kollega B ikke var den letteste å komme innpå, men alle er forskjellig. Det kan være lett å fremstå som arrogant, dersom man ikke er komfortabel med å snakke med andre. Noen minutter senere kom Kollega C inn, og Kollega A kunne informere Kollega C, ganske opprørt, om at jeg også var HELT enig i Kollega As oppfatning. Jeg protesterte med en gang, og jeg lærte noe. Jeg kom ikke til å stole på denne kollegaen noe særlig. 
 
Det hele toppet seg når Kollega D, som jobbet i en helt annen avdeling, kom springende inn ca en måned senere. Kollega B, som var så ‘fæl’ hadde sendt han en mail, og da skrev Kollega B dette og dette, og Kollega B hadde tydeligvis et problem, og at det at Kollega B kunne si dette til andre var helt utrolig! Jeg hadde ikke sagt noe siden sist, men da satte jeg foten ned. Jeg informerte begge om at dette ikke var greit, og de som 30 og 40 åringer burde absolutt skjønne hvor ødeleggende dette var for miljøet vårt. Etter dette visket de rundt meg, men de sa lite mens jeg var i nærheten.  
 
Det var allikevel ikke her jeg lærte min aller største lekse. For som de fleste av oss, viste jeg at man ikke skal baksnakke andre. Den største leksa jeg lærte er jeg ikke særlig stolt over. En person som var innom bedriften regelmessig, sa noe i forbifarten om at hen hadde lagt merke til at det var mye ryktespredning på jobben min. Dere aner ikke hvor lettet jeg ble av denne kommentaren. Det var som en stein hadde rullet av hjertet mitt, og det kunne slå skikkelig igjen. Jeg sa meg raskt enig, og vi begynte å viske om hvor ødeleggende det hele var, vårt inntrykk om personene det gjaldt, og hvordan det kunne ha seg at sjefene ikke satte foten ned. 
 
Ser dere hva som skjedde? Ikke helt? Jeg hadde heller ikke helt lært leksen.
 
Det var så deilig å få forståelse, at jeg gikk hjem og fortalte det til foreldrene mine. Jeg forklarte at dette var årsaken til at jeg hadde lyst til å finne en annen jobb. Så fortalte jeg det til vennene mine, om disse kollegaene mine som bare baksnakket hverandre. Så nevnte jeg det til noen jeg var med på frivillig arbeid med. Og det var da jeg stoppet opp. Først da skjønte jeg hva jeg hadde gjort selv. Og hvor lett det var å falle inn i fellen. En person uttrykte enighet med meg, og plutselig hadde jeg fortalt 15 stk om enkelt personer på jobben min. 
 
Alle sammen ønsker å ha et arbeidssted med godt miljø. God miljø er et av hovedattraksjonene til jobber, for folk flest sier at de kan gjøre ganske kjedelige oppgaver så lenge miljøet er bra. Men for å få et godt miljø, et godt samarbeid, må vi alle sammen bidra. Vi må ta aktive valg som hjelper, ikke ødelegger miljøet. Og vi må gjøre det daglig. For en slip-up kan ødelegge så mye. Kollega A fortsatte jeg å være vennlig med, når hen begynte å snakke til meg vanlig igjen, fortsatte vi som før. Men det hang alltid i bakhodet at dersom jeg sa eller gjorde noe hen ikke var enig i, så ville hele arbeidsplassen høre om hvor inkompetent jeg var. Det gjør det ikke lett å ha et skikkelig vennskap da. 
 
Apropos Dave Ramsey som er helt øverst her. Han har en policy i sin bedrift. Dersom noen baksnakker en annen person, får den en advarsel. Fortsetter de å sladre, så får de sparken. Ganske interessant løsning, ikke sant? 

#jobb #miljø #baksnakking #godtmijø #dårligmiljø #lærdom #samfunn

 

Uke 33, Kjempeinnbetaling på boliglånet. 1 av 3 (forhåpentligvis)

Dette ukentlige innlegget som kommer hver mandag er kanskje litt langt, hvor jeg detaljert går igjennom uken som har vært, hvilken økonomiske valg jeg har tatt og hvordan det har påvirket budsjettet mitt. Men det er derfor det er viktig. Budsjettet skal holdes oppdatert, og for meg, akkurat nå, fungerer det best å gjøre det en gang i uken. Med å lage dette innlegget, er hovedmålet mitt at dere med egne budsjett også kommer på å oppdatere deres egne budsjett! 

 

Denne uken har vært full av overraskelser, inntektsmessig og formuemessig. Jeg hadde mistenkt at jeg hadde mer penger på konto enn budsjettet indikerte, men denne uken som gikk oppdaget jeg at det faktisk var 17 000 kr mer. Om jeg ikke har regnet feil. 

Så kom torsdagskveld, hvor jeg gikk inn på bankappen min, og oppdaget at lønnen fra sommerjobbene mine hadde kommet inn, og dette utgjorde nye 17 000 kr! Jeg tørr ikke satse så høy inntekt på ekstrajobben, så jeg hadde satt opp 5000 kr ekstra. Litt mer altså i realiteten altså…

Jeg var litt rask i avtrekken og bestemte meg for å sette helle beløpet inn på lånet. 17 000 som du ser her, bortsett fra at budsjettet mitt tilsier at noe av inntektene fra ekstra jobbene skulle gå til andre formål. Problemet var at jeg ikke oppdaget det før jeg kom inn på budsjettet. Heldigvis fikk jeg rettet på det. Nedenfor tar jeg dere igjennom hvordan jeg kom frem til det reelle beløpet som jeg nå har satt til boliglånet. 

 

Jeg begynte ganske greit med å oppdatere alle tallene i budsjettet. Dette gjorde jeg ikke forrige uke, som betydde at jeg egentlig jobbet ut i fra planer med kjente feil på seg. Det første jeg gjorte denne gangen, var å korrigere feilene. Uheldigvis betydde det at jeg begynte uken med et lite underskudd. 

Det første jeg gjør er å flytt inn den nye inntekten min. Dette gjør jeg med å trykke og dra postene som ligger ved siden av budsjettet. (Listen hvor ukens transaksjoner står) Allikevel, før jeg endrer “Planned” kolonnen, vil det ikke være registrert korrekt enda. 

Sånn, nå har jeg endret på kolonnen til høyre, og vi ser at overskuddet er 12 167,96 kr. Dette er fordi jeg hadde planlagt med 5000 i ekstra inntekt, 12 167 kr er mellomlegget mellom planlagt inntekt og reel inntekt (minus underskuddet)

Basert på dette, skjønte jeg at 17 000 kr ikke var mulig å sette inn på boliglånet! Jeg må finne ut hva det virkelige beløpet skal være. Jeg lar derfor boliglånet stå igjen, og fokuserer på at budsjettet er helt korrekt før jeg ser hva overskuddet blir.  

 

Mobilregningen ble heldigvis ikke mer enn forventet, tross telefonsamtalen til brannvesenet. Jeg kunne korrigere dette beløpet.

 

Sånn, da er mobil planlagt til de reelle 132 kr, mens de 18 kr jeg hadde i overskudd er flyttet opp til fellespotten. 

 

Jeg har ikke brukt bilen til foreldrene mine noe særlig, i så fall i forbindelse med kjøring av andre. Men jeg måtte kjøre noe på jobb, og fikk da kjøregodtgjørelse fra forrige måned. Det ble 290 kr i kjøregodtgjørelse som jeg ga foreldrene mine. Men da har jeg 10 kr igjen. 

Planned er nå korrigert, og overskuddet mitt er 10 kr mer enn det var. Dersom jeg ikke bruker mer på transport denne måneden, så vil jeg også endre på Buss&transport posten

Her er årsaken til at jeg fikk underskudd i det hele tatt. Jeg klarer enda ikke å angre på det jeg gjorde. Jeg protesterte rett og slett mot mitt eget budsjett. 

Bøker og Audible utfyller hverandre. Jeg setter av 250 kr hver måned, hvorav det som blir til overs for Audible går til vanlige bøker. Fordi dette er en amerikansk side, og valutaen endrer seg kan jeg ikke helt forvente hvor mye dette blir i kroner. Jeg tar en avrundet gjetting, og ser på bankutskriften for å se hva det ble for noe. Ellers så har Divere blitt 400 kr mindre, da jeg betalte for jubileumsmiddagen for Røde Kors som er om to uker.

Der, sånn er pengene flyttet fra overskudd i Audible til overskudd hos bøker. 

Så er det på tide og finne ut hvor mye jeg kan sette over til boliglånet. 

Det første jeg gjør er å endre Planned til å bli det jeg faktisk har betalt, ikke hva jeg planlegger å betale. Dette gjør at jeg ser det reelle tallet jeg har til overs. Dette fungerer bare fordi alle andre poster er oppdatert og OK. Jeg ser at jeg har 15 195,96 kr. Jeg som liker avrundede tall, og jeg ikke kan finne fem kr ekstra, bestemmer meg derfor for å runde ned tallet. 

Jeg endrer transaksjonen fra 17 000 kr til 15 000 kr. 

Først flytter jeg transaksjonen over til budsjettet (Se hvordan “Paid Off” sier 17 728,30 kr?). Nå må jeg bare oppdatere “Planned”

Det er viktig å huske at renter ligger utenom. Renter er ikke en del av det som er “Paid off”, men ligger som en inntekt, ikke utgift. Jeg kommer frem til Planned beløpet med å legge på rentene til 17 728,30 kr. Dette blir da 19 606,30 kr.

Siden jeg liker avrundete tall, og setter inn 15 000 kr, blir det et lite overskudd. 

Overskuddet flytter jeg til “Justeringsposten” i tillfelle jeg får et underskudd i løpet av de siste 11 dagene. Dersom det ikke blir brukt til noe, setter jeg pengen på Synkekontoen Boliginnkjøps posten.  

#Budsjett #Økonomi #overskudd #boliglån #ekstrainnbetalt #ekstraavdrag #budsjettjustering #endringer #sommerjobb #ekstrajobb #overraskelser 

Ekstra innlegg og ekstrapengene!

Uken som var har heldigvis hatt færre utgifter enn forrige, men hvis dere leste innlegget fra forrige tirsdag, så har dere fått med dere at jeg har denne uken hatt det beste problemet man kan ha i økonomi. Jeg har regnet feil en eller annen gang i budsjetteringsprosessen det siste halve året, og resultatet er at jeg har ca 17 000 kr mer enn jeg trodde. Disse 17 000 kr må jeg gjøre noe med. Jeg ba om hjelp fra dere og Kjersti fra Kjersti Gulli foreslo å belønne meg selv litt, og så gjøre fornuftige ting med det som er igjen. I forhold til de største behovene mine. Gnierfruen er inne i en spareperiode, og hun foreslo å spare alt sammen. 

Det viste seg at jeg tydeligvis ikke kan regne i det hele tatt, for omtrent samtidig som jeg oppdaget at regnestykket på hvor mye penger jeg hadde på konto ikke stemte, så stemte heller ikke gjeldsrapporten min. Find the mistake please: 

Jeg hadde egentlig gitt opp målet mitt om å betale ned 100 000 kr på lånene mine år. Når jeg var kommet til august, og bare hadde betalt ned 17 500 kr ville det være SVÆRT vanskelig å betale opp mot 20 000 kr i måneden. Helt umulig. Helt til jeg så feilen… Slik er rapporten egentlig:

Det er 20 000 kr forskjell der. Med å legge inn ekstrapengene på lånet mitt er jeg plutselig mye nærmere å kunne nå målet! Spesielt når jeg ser at inntekten min fra ekstrajobbene er 17 000 kr, ikke 5000 kr. Hvis jeg denne måneden setter inn opp mot 30 000 kr, og jeg neste måned setter inn nye 15 000 kr er jeg plutselig i en posisjon til å kunne klare å nå målet! 

Vet dere, jeg tenkte ikke over at fordi jeg anså det som helt umulig å nå nedbetaltingsmålet så ga jeg helt opp? Hvor blind går det ikke ann å bli? Det er dette jeg nå har brukt to innlegg denne uken på advare mot! Selv om budsjettet sprekker, fortsett! Ikke gi opp! Og hva tenkte jeg å gjøre? Gi opp! 

Uansett, dette gjør at det ikke er særlig vanskelig å bestemme meg over hvor pengene skal gå til. 100 000 nedbetalt frem til 1. januar? Det er i boks! Men jeg gjør som Kjersti foreslo. Jeg beholder 1000 kr, og på et eller annet tidspunkt i høst så får jeg invitere til åpent hus for innflytning og bursdagsfeiring. Etter sofaen er kommet. 

#økonomi #penger #budsjett #mål #gjeld #ekstrapenger #regnefeil #matematikk #matte #budsjettbom