Studielånutfordring!

Godt nytt år!! Håper alle har hatt en fin jul og nyttårsfeiring i kveld blir fin, (og at formen er god i morgen) 

Selv har jeg vært syk! Og ikke bare med en sykdom. Omgangssyke første juledag, ble fulgt opp med halsbetennelse tredje juledag (mandlene stakk inn i munnen, og det var det jeg trodde var deig på de. Det var ikke deig). Når fornemmelsen av å bli lettere kvalt slapp taket, tok hosten over. Natt til fredag bø ikke på mye søvn, og jeg gråt nesten når jeg våknet kl 0750 på fredag, etter å ha sett på klokken sist kl 0515. Mindre enn tre timer søvn altså. Men med en ny tur til legen og hostemedisin med meg hjem har jeg klart å sove litt bedre i hvert fall. 

Så alt jeg skulle gjøre i romjula er altså gått i vasken, men jeg får i hvert fall skrevet dette viktige innlegget!

Kjersti fra Kjersti Gulli og jeg snakket for litt over en uke siden (tror jeg, dagene er gått litt hulter til bulter) om at vi skulle prøve en studielån – nedbetalingsutfordring: Hvor lite ekstra kan man betale hver måned på studielånet og enda påvirke ‘resultatet’?. Resultatet et flere ting: Det er hvor mye man MÅ betale hver måned. Det er hvor mye renter man sparer og hvordan det påvirker nedbetalingen fremover. Den første og den siste her er egentlig det samme, men det er en del morsomme indikatorer som jeg vil vurdere dette ut i fra. 

Utfordringen er at vi runder opp det vi betaler hver måned til en sum vi er komfortabel med. Mitt månedlige beløp er 2040 kr, og jeg runder det opp til 2100 kr. Altså 60 kr ekstra. I løpet av et år er det 720 kr. Selvfølgelig, skulle mitt månedlige beløp minke noe, så vil dette bli større. 

Spørsmålet er hvorvidt dette lille beløpet påvirker sluttresultatet noe særlig. 

Dagens status: 

Betalingsplanen min stemmer ikke helt ser jeg. Her har de allerede trukket i fra betalingen den 15. januar, men det får nå gå. Betaler jeg som er planen, bør totalt å betale om et år være:  283 573,66. Hvis jeg har forstått “Totalt å betale”. Jeg håper den vil være mer enn 720 kr mindre enn dette. Da går jeg ut i fra at RENTEN ikke endrer seg. 

Jeg inkluderer hvordan renten er akkurat nå. Denne vil jeg ikke kunne påvirke på noe som helst vis men skulle renten øke, så vil også det månedlige beløpet mitt øke, og det jeg betaler ekstra vil være en mindre del. 

Første innsjekk blir 1. juli i sommer. Da har jeg betalt inn for juni, og vil derfor kunne sammenligne forventet betalt den 15.06.18 mot faktisk betalt 15.06.18. 

Siste innsjekk blir om ett år. Da skal 452,15 kr av innbetalingen være renter, men vi kan jo håpe at det er litt mindre enn det! 

Dette bildet viser det som skal være de to siste årene hvor jeg betaler studielån. Det er egentlig her jeg syns det er mest spennende. Vil det at jeg betaler 60 kr ekstra hver måned i ett år, påvirke hvor mye jeg må betale hvert år, og hvor mye vil det påvirke det siste året? Dersom beløpet i 2030 er mindre enn 15 600,64 kr (som er 16 320.64 – 720), så er dette absolutt en seier! 

Har du lyst til å være med? Bare heng deg på! Noter ned for deg selv eller nedenfor her: Hvor mye betaler du hver måned akkurat nå. Hvor mye ekstra du kunne tenke deg å betale, Hva sier betalingsplanen din at du skal betale i renter om ett år, og hvor mye skal du betale det siste året du skal betale på studielånet? 

Så er spørmålet, vil et lite beløp som 60 kr ekstra i måneden, påvirke sluttbeløpet noe særlig? 

#studielån #utfordring #gjeld #nedbetaling #tilbakebetaling #samarbeid #økonomi 

Dårlig yrketsråd (er syk, så jeg gjør det enkelt)

God jul! Håper dere har hatt en friskere jul enn jeg har hatt!

Jeg hadde svært mange planer om innlegg som skulle komme i romjula, men er dessverre ikke blitt slik. Familien falt en etter en til omgangssyke i jula. Svigerinne og nevø hadde det før vi kom dit på lørdag, men niesen min fikk det på juleaften, pappa på morgenen første juledag, bror og jeg fikk det på kvelden/natten til andre og mamma ble dårlig i går. Selv om jeg er ferdig med omgangssyken, er appetitten ikke tilbake og kraftig hoste har slått meg helt ut. Jeg har ikke vært på jobb i dag, men sov helt til 11! I dag har jeg bare vært på butikken for å kjøpe hostesaft og pantet flasker. Igjen vant jeg 50 kr i pantelotteriet! Jeg håpet selvfølgelig på millionen, men man kan ikke få alt! 😀

Jeg har allikevel funnet denne Youtube videoen som jeg syns var interessant. Det handler om dårlig yrketsråd. 

8H7wruBJM58

#drømmejobb #yrke #youtube #tips

Skattekortet 2018: Endringer måtte til

I helgen fikk vi alle skattekortet, og jeg gjorde som jeg ble oppmuntret til, jeg gikk inn å sjekke. Og det stemte ikke helt. 

Inntekten var feil (Den er blitt høyere), lånet var veldig feil (Inkluderte ikke boliglånet) og dermed var også gjeldsrenten feil. Sist så var forventet bankinnskudd også feil. Her hadde de tydeligvis fått med seg at jeg fikk overført 300 000 kr fra mamma og pappa (lånet for å kjøpe bolig), så det var forventet å få nye 300 000 kr. Eller så tenkte de at det jeg har i dag blir doblet til neste år… Jeg vet ikke helt. 

 Så på onsdag lot jeg meg inspirere av Maria fra Tallsnacks som ganske ærlig skriver at hun ikke skjønner hvorfor folk sutrer over å få baksmell. Vi vet jo alle hva vi tjener, så det er jo bare å endre på skattekortet vårt. Og sant er det. Jeg gikk inn for å endre på mitt skattekort, og fordi jeg aldri har gjort dette, valgte jeg å ringe til skatteetaten. 

Det er absolutt ikke skummelt. Det var 10 minutter kø, men heldigvis har de en sånn ‘ringer tilbake’ tjeneste som er super. Mindre enn 10 minutter senere så ringte telefonen min! Og jeg fikk super hjelp. De ønsker nok at flere kan mer om skattene de betaler, så han jeg snakket med var både tålmodig og kunne forklare ting på ulike måter for å være sikker på at jeg forsto det. 

Før du ringer inn anbefaler jeg at du sjekker følgende: 

  1. Hva har årsinntekten din vært i år? Den følgende siden er ganske kul, her kan du få hjelp til å regne ut årslønnen din. Skriv inn timeslønnen din dersom du er i full arbeid, eller månedslønnen din dersom du jobber deltid. (Jobber du ved siden av skole, husk at du vil nok tjene mer, siden du i sommer vil kunne jobbe fullt). https://www.dinside.no/jobb/hvor-mye-tjener-du-i-timen/62046738 Den regner TIL OG MED minutt OG sekundlønnen din! 
  2. Hvor mye lån har du nå i desember? Hvor mye forventer du å betale ned i løpet av 2018? (Dersom du tar opp mer lån i løpet av året, bør man sikkert gå inn å endre på skattekortet da, og nei, jeg gjorde ikke det i år).
  3. Hvor mye betalte du i renter på lånene nå i desember? Gang dette med 12, og rund ned til et tall du er komfortabel med. (Mer om dette under) 
  4. Hvor mye penger har du på kontoene dine i dag? Kommer dette til å øke eller minke? 
  5. Hvor mye renter har du tjent i år? Dette vil øke eller minke avhengig av om pengene du har på konto vil øke eller minke. 
  6. Sjekk følgende side: http://www.skatteetaten.no/no/Person/Skattekort-og-forskuddsskatt/skatteberegning/, det er dette skjemaet du til slutt skal fylle ut når du endrer på skatten. MEN når du finner skjemaet via dine egne, private sider, vil deler være forhåndsutfylt. Er det noe mer her som gjelder deg? Det kan veldig godt hende, men JEG kan ikke hjelpe med dette. Men, skulle du for eksempel ha barn, så er det jo greit å vite hvor mye du må betale for barnehagen i løpet av et år?

Jeg fikk beskjed om at som regel, for vanlige folk, så er det ikke gjeldsnivået (hva du forventer gjelden din skal være å være 31. desember 2018) som er viktig å få registrert, MEN man bør få rett nivå på gjeldsrentene. Det er dette som gir et skattelette. Det samme gjelder bankinnskuddet. Her er det rentene tjent som bør være så korrekt som mulig. 

For å finne ut hvor mye gjeldsrente du antar du vil betale, gå inn der du har lånt penger og se på den siste innbetalingen din. Hvor mye av det var renter? Jeg som har boliglån og studielån betalte nå i desember 2254 kr i renter. Jeg ganget dette med 12, og fordi renten vil minke etterhvert som jeg betaler på lånene mine, så reduserte jeg dette beløpet (27 048) til 25 000 kr. Her er det bedre å reduser slik at du er sikker. Det er dumt å gi deg selv for mye skattelette. 

Når det kommer til bankinnskudd, så er dette det beløpet du forventer å ha på konto den 31.12.18. Jeg sparer i fond, men det øker bare med 6000 kr i året (+ renter), og ellers så er det nødbufferen og småbufferene som jeg har på konto. Fordi jeg ønsker å fokusere på nedbetaling av lån, antar jeg at jeg ikke kommer til å ha noe mer enn jeg har nå. For din egen del, sparer du intensivt, eller setter du et bestemt beløp til sides hver måned som du ikke planlegger å bruke? Ja, da inkluderer dette i regnestykket. Uansett, slik jeg forsto det, med mindre du er sinnsyk rik, så er ikke dette posten som trenger å være veldig nøyaktig. Vær heller mer nøye med innskuddsrentene. Mitt tips er å gå å se hvor mye du tjener på de diverse kontoene dine nå, (se på detaljene på de ulike kontoene du har) og legg dette sammen. Dersom du planlegger å spare ganske mye mer enn du har i banken i dag, øk slik du forventer at beløpet skal økes. Forventer du å ha spart det dobbelte av det du har spart i år, ja da dobler du rentene også. 

Det siste punktet jeg hadde spørsmål om til Skatteetaten var Bolig og eiendom. Denne posten har aldri vært utfylt for meg tidligere, og nå var den det. Beløpet var ganske mye mindre enn jeg betalte når jeg kjøpte leiligheten, og det stemte. Marketspris og reell pris for det man har kjøpt er ganske forskjellig. Jeg antar at siden denne ikke har vært fylt ut tidligere, så har det blitt gjort en kalkulasjon på leiligheten min, så denne lot jeg stå.  

Skulle du bestemme deg for å endre, gjør du det ganske enkelt. Du finner skattekortet på dine sider hos skatteetaten.no. Midt på siden til høyre, står det: Logg inn i min meldingsboks. Logg på og da kommer du inn i meldingsboksen. Her ligger “Melding: Skattetrekksmelding – informasjon om skattekortet 2018”. Denne åpner du. I meldingen har du et vedlegg du kan åpne, og skulle du ønske å gjøre endringer står det i meldingen: “Du kan enkelt endre skattetrekket ditt” (og da trykker du på “endre skattetrekket ditt”). 

Lykke til! 

#skatt #endre #skattekort #gjeld #renter #inntekt #formue #boligverdi #bolig #økonomi

Desperasjon og drama gjør dumme valg

Desperation Word Indicates Desperate Desolate And Distraught
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Når jeg har vært presset til å gjøre en avgjørelse NÅ, så har det sjeldent gått helt bra. Ja, jeg har som regel valgt det beste av alternativ A og alternativ B, men når jeg får tid til å summe meg, kommer jeg som regel på de bedre alternativene C og D. Forhåpentligvis har jeg da mulighet til å endre på avgjørelsen, men ikke alltid. Det er når man er i en sånn situasjon, hvor man ikke ser så mange andre løsninger, at man skal snakke med noen som ikke er så nærme problemet. De kan kanskje se flere og bedre veier ut. 

Dave Ramsey har flere ganger funnet disse løsningene for folk som ringer inn med to dårlige alternativer. Han sier alltid: Dersom du må velge mellom dårlig alternativ A og dårlig alternativ B, så gå ut å finn alternativ C! 

Det ringer stadig folk inn til han med to alternativer, det ene alternativet handler om noe svært viktig (familie som regel) det andre noe som er skadelig for din økonomi. 

En dame sendte inn et spørsmål for noen uker siden. Hun hadde planlagt og spart opp nok penger for å reise hjem til jul. Nå hadde hun nettopp fått beskjed om at familien pusser opp rommet hennes, så hun kunne ikke bo der og måtte derfor bo på hotell i stedet for! Det hadde hun ikke penger til. Hva skulle hun gjøre? IKKE reise hjem til jul?!? Skulle hun virkelig velge penger over familie i juletiden? Dave Ramsey spurte om hun ikke kunne sove på gulvet? Var familien ikke verdt å sove på gulvet enten hos familien eller noen venner? 

Så var det mannen som hadde en 12 år gammel sønn som bodde 30 min unna der han bodde nå. Han ønsket å bo nærmere sønnen, spesielt nå, når det bare var 6 år igjen før sønnen skulle ut å studere. Men da måtte de selge huset sitt som hadde veldig mye gjeld, og de ville ikke ha råd til å kjøpe et hus med 20 % av eiendommens verdi. I USA må man kjøpe en dyr forsikring dersom man ikke har 20 % av eiendommens verdi ved kjøp. Skulle han virkelig velge bort sønnen sin, i stedet for å betale den forsikringen? Dave spurte hvorfor de ikke leide et hus de neste 6 årene, og heller sparte opp penger for å kjøpe noe når sønnen flyttet for å studere. Og om 30 min virkelig var en umulig avstand å holde kontakt med sønnen sin. 30 min er jo ikke så lenge å kjøre… 

Det er litt morsomt når Dave stiller disse spørsmålene, for du kan høre hvordan vinden blir tatt ut av seilene deres. Jeg kunne høre hvordan mannen absolutt IKKE ønsket å leie noe som helst, nesten slik at sønnen ikke var verdt det ‘tapet’. Boliger stiger jo i verdi vet dere.  

Så er det denne damen, som vurderer å slå familien konkurs, fordi de ikke klarer å betale regningene sine og må ha en dyr bil fordi de har 7 barn og billige biler er farlig: 

9cL9qFVlZ2M

Nå er jeg ikke helt enig i Dave Ramsey med hans argument om at han overlevde med å ikke ha bilbelte og sov i bakruta. De som ikke overlevde er ikke her for å fortelle om det, men poenget er uansett det samme. Men jeg er helt enig i at det er skummelt at de ikke har råd til helseforsikring, men tar seg råd til en dyr bil.  Når man blir desperat får man skylapper på, og man ser ikke lengre løsningene. 

Til slutt: Her har du en Dave-Rant om desperasjon og dumhet: 

sUJe_CrEZac

#økonomi #desperasjon #dumhet #dum #valg #alternativA #alternativB #skylapper 

“Sånn er det bare” på godt og vondt

Vi har alle gode og dårlige ting som vi bare gjør. Og nå tenker jeg spesifikt på ting som koster oss penger. Jeg har personlig vært veldig misunnelig på mine venner som gjør ting så lett, uten å tenke over det, men så legger jeg ikke merke til de gode tingene jeg selv gjør, bare fordi jeg alltid gjør det slik. Det slo meg her for en ukes tid siden. 

Jeg sykler el-sykkelen til jobb. Det er ikke nødvendig, jeg kan gå 10 min for å ta bussen som tar 40 min, og så gå 20 min (hvis ingen plukker meg opp på veien ned til jobb, det er en laaaang strekke). Eller, hvis jeg ikke har avtalt det på forhånd og tar sjansen, kan jeg høre med en kollega om jeg kan sitte på med han, gå 10 min bort til hans hus og kjøre til jobb. Det er det enkleste, men jeg er avhengig av at han ikke skal noe spesielt den dagen, i så fall kommer jeg meg ikke på jobb før kl 9 + jeg får ikke min ‘rolige tid’ som sykkel og buss gir meg. 

For litt over en uke siden kom det snø til Nord-Jæren. Og fordi jeg har piggdekk på sykkelen, var det naturlig for meg å bare sette meg på sykkelen. Det var utfordrende og hjemveien var ikke kjekk, så jeg syklet ikke dagen etterpå. Men jeg er enda ganske fornøyd, fordi min første reaksjon var at ‘selvfølgelig skal jeg sykle’. På onsdagen hadde det smeltet litt mer, så da var det igjen naturlig for meg å bare sette meg på sykkelen. Til og med torsdag, uten å sjekke været, kledde jeg på meg for å sykle. Men i det jeg skulle gå la jeg merke til at det dalte ned masse snø, så jeg gikk til bussen i stedet for. Allikevel har jeg fått bevist for meg selv, at det nå er naturlig for meg å sykle til jobb.

Andre ting som jeg har blitt bedre på, er å pakke med meg mat, både frokost og noe å spise før jeg sykler hjem. Tidligere, når vi hadde kontor i sentrum av Stavanger, kunne jeg bare ta en fem minutter lang luftetur, frem og tilbake, til butikken i nabobygget for å kjøpe meg noe. Nå kan jeg ikke det. De siste par ukene er det å fikse noe frokost blitt noe jeg bare gjør (på morgenen sant nok, ikke på kvelden som ønskelig). 

Og det er ikke nødvendig for dere å påpeke at disse to vanene kanskje er lettere å holde fordi det nå er vanskeligere å gjøre noe alternativt. Jeg er fullt klar over det. Jeg har rett og slett “spart” mye penger på at jobben nå ikke er i nærheten av en matbutikk, at det ikke er lett å ta bussen dit, og at det ikke er noen som helst butikker i nærheten egentlig. Jeg skriver “spart” for pengene har ikke havnet på sparekonto, men forrige måned betalte de for Black Friday, denne måneden får vi si om jeg sitter med noe igjen etter nyttårsfeiringen. Tidligere handlet jeg gjerne på veien hjem fra jobb, jeg syklet forbi en matbutikk rett før jeg kommer hjem. Nå, når det er vinter, kaldt og surt, sykler jeg ikke lengre for å handle noe søtt/salt eller andre ting jeg faktisk trenger. Nå går jeg tom for melk og havregryn, uten at jeg kommer meg på butikken, men jeg får tømt frysen i hvert fall for middagsrester. 

Helt utenom at jeg ikke holder til i sentrum lengre, så er det ikke vanlig for meg å gå i butikken for ‘å bare se’, det er ikke naturlig for meg å ønske å gå ut å spise, verken skikkelig mat eller kafé-besøk. Det er naturlig for meg å lage litt for mye mat, slik at jeg har rester, og jeg ser alltid på prisen på det jeg kjøper. Jeg velger kanskje ikke noe billigere, men jeg ser i hvert fall på prisen. 

Det siste året har jeg naturlig fått det inn å tenke på hvordan et innkjøp passer i budsjettet mitt. Jeg vurderer automatisk det jeg har foran meg mot det jeg kan kjøpe i fremtiden. Og med mindre det er sjokolade eller Cola, så er det en god sjanse for at jeg legger det fra meg igjen! Jeg har prøvd 10 kjoler og ikke kjøpt en eneste! Jeg har til og med gått rundt i matbutikken for å legge mat tilbake igjen, fordi jeg innså at jeg ikke kom til å gjøre noe med restene! 

Så ja, jeg kjøper alltid cola når jeg er i butikken og jeg klarer ikke å si nei til Stratos, Freia melkesjokolade eller Kinderegg sjokolade med mindre jeg aktivt lar vær å se mot det området i butikken. Jeg er ikke god på matplanlegging, eller å lage skikkelig middag til meg selv. Jeg kjøpte en hel kylling på tilbud, og spiste et av lårene. Resten måtte jeg kaste fordi jeg lot den ligge i halvannen uke i kjøleskapet. I går varmet jeg opp to taco-horn i panna, og det var det. Og hadde det vært en butikk rett utenfor jobben min nå, så hadde jeg nok vært dens mest trofaste kunde (som ikke brukte så mye av gangen). Men alt i alt, jeg sparer, jeg har kontroll og nå når jeg nesten har nok til å starte oppussingen av kjøkkenet, skal jeg på nytt få fart i gjeldsbetalingen igjen! 

Hvilke gode vaner har du? Hva er du flink til å gjøre, gjerne uten å tenke over det, som sparer penger/kan bruke pengene på andre, viktigere ting? Gi meg tips, kanskje jeg også kan begynne å spare mer ubevist?

#sparing #spare #vaner #elsykkel #handle #godis #økonomi #flink #dårlig #planlegging #mathandel #handle 

Et liv i tjeneste (?) = et godt liv

Bellhop Set
Licensed from: illustratorCZ / yayimages.com

Jeg holder på å jobber med min egen Hvorfor. Les bokrapporten her. Etter jeg leste denne boken, kjøpte jeg neste bok i ‘serien’: Find your why. (Linken går til hjemmesiden for organisasjonen Simon Sinek startet). Uheldigvis viste det seg at de anbefaler at man er to personen, og jeg er ganske sikker på at resultatet mitt hadde blitt bedre om jeg hadde turt å spør noen ‘ikke for nært meg’ om å gjøre disse øvelsene med meg.

Så jeg har meditert litt for meg selv, og i går hadde jeg et lite gjennombrudd, av et slag. 

Det jeg har fundert litt over, er hvordan de ber oss om å formulere vår hvorfor. Alle hvorfor ‘bør’ formuleres slik: “To _[Do something]_____ so that _[result]____” Eller på norsk: “Å _[gjøre noe]____ slik at _[resultat]____” Og den siste delen handler om hvordan det du gjør påvirker de rundt deg. Fordi et av grunnprinsippene, en sannhet som alle bare vet, er at et godt liv, et liv med mening og verdi, handler om å hjelpe de rundt deg. På engelsk har man uttrykket “A life of servitude”, som både kan være at man har en jobb som tjener, eller at man har dedikert livet sitt til å hjelpe andre. Jeg vet ikke om jeg kan uttrykke dette på norsk god nok måte. 

Det kan hende dere har en annen oppfatning enn meg, og hvis dere også har et bedre uttrykk, så vær så snill: Kom med det! Men jeg kommer bare på to uttrykk på norsk som kan dekke “A life of servitude”. Jeg forsøker, som dere ser i tittelen, med den direkte oversettelsen, men på norsk mangler man dobbeltbetydningen som de har på engelsk. Jeg kan ikke si at jeg syns det høres positivt å ha “et liv i tjeneste”. Da tenker jeg enten på at vi er i gamle dager og man jobber som tjener. Eller så er man super religiøs, misjonær og har viet sitt liv til Gud. Ikke at det nødvendigvis er negativt, hvis du føler for det, men det passer ikke for meg og den jeg er. 

Da er “Å vie livet sitt til å hjelpe andre” er litt bedre, men igjen (kanskje det bare er meg), så slår det meg som motsettende å ‘vie livet sitt til å hjelpe andre’ og til å ha et yrke som handler om å tjene penger og faktisk bli rik selv. Og jeg ønsker å være, ikke nødvendigvis rik, men ha det jeg trenger for fremtiden. For den som har god økonomi, har større muligheter til å hjelpe andre. Man hjelper ikke andre med å sulte seg selv vet du. Gjør deg selv selvstendig, slik at du kan gi som du ikke hadde kunne gjøre tidligere. 

Det vi har i Norge, som man ikke har på engelsk, er ordet “Dugnad”. I Norge har vi en sterk dugnadsånd, jeg var på en forelesning med Svein Mollekleiv (tidligere General Sekretær i Norges Røde Kors) i 2014 og da kom han med disse tallene: “I Norge har vi 13 millioner frivillige, fordelt på 5 millioner mennesker”. Er ikke det litt kult? Bare tenk på alle du kjenner som er idrettstrener på barnas idrettslag og er med i FAU på skolene. De har MINST to frivillighetsroller. Det å være frivillig og delta på dugnader handler om å gjøre noe for andre og for fellesskapet, men vil de si at de lever et liv i tjeneste? Ja, absolutt. 

For min egen del har jeg alltid ønsket å bidra til å gjøre verden rundt meg bedre. Jeg har allerede delt hvordan jeg drømte om å lage verdensfred som 4 åring, og jeg var med i Blekkulf klubben som 7-åring. Nå er jeg ganske aktiv i Røde Kors, både som Hjelpekorpser og Leksehjelper. I tillegg er jeg med i et par utvalg på distriktnivået, for å passe på egne frivillige og for å hjelpe lokalforeninger dele informasjon om det arbeidet de gjør.

Uansett så har jeg blitt mer bevist om hva jeg gjør i livet mitt som har målet å påvirker andre på en god måte. Denne bloggen håper jeg er med å inspirerer andre til å ta tak i sin økonomi for å øke sine egne muligheter i livet og for å gi folk motivasjon til å finne og oppnå drømmen sin. Dette spesifikke innlegget håper jeg kan få alle til å være bevist om det dere gjør for å hjelpe de rundt dere, og være stolt over alle de store og små tingene dere gjør. 

For alle har valget om å bygge opp eller bryte ned de rundt deg. De aller fleste velger å bygge folk opp. Og noen få velger dessverre å bryte folk ned. Gjør det din oppgave å gjør de små tingene som er samfunnets byggesteiner, gi et kompliment til noen du ikke pleier å gi det til. Fortell de rundt deg hva de gjør som du syns er beundringsverdig. Si en ærlig takk til alle som gjør noe for deg i dag. Fortell han eller hun i kassen på butikken hva de gjør spesielt godt i dag. Gi en stor takk til de som gir deg tilbakemelding om hva du kunne gjort annerledes. Det er de som kommer til å gjøre deg bedre. Og vit, helt inn til sjelen, at du har gjort noen andre sin dag ekstra bra, i hvert fall i dag. 

#takknemlig #frivillig #byggopp #positiv #samfunn #dugnad #vielivettilandre #tjeneste #gjørforandre #rik #økonomi #selvstendig 

Uke 50: Surt vær = bare betalt studielån = hvordan sjekke renta på studielånet

For en uke siden kom snøen til Rogaland. Og den har ligget! Selvfølgelig har det regnet litt, sluddet litt og slik innimellom, som gjør at flere steder er det nå borte, men utenfor her er det speilblank is. Det, i kombinasjon av at alle julegavene er handlet inn, gjorde at jeg har holdt meg hjemme stort sett. Jeg hadde en snartur til Kvadrat i forbindelse med Ugly Christmas sweater, men jeg glemte å kjøpe melk, så i dag er jeg tom for melk til frokosten. En essensiell ingrediens i havregryn med melk. Det er ikke helt det samme; Havregryn med vann. :-/

I forrige uke syklet jeg bare to dager til jobb; mandag og onsdag, hvor fredag var halvveis planlagt slik. Men siden jeg har månedbillett og en kollega som bor på andre siden av skogen her, så kostet det ikke noe ekstra, om jeg tok buss eller satt på. 

Denne uken har jeg bare hatt en utgift, for julegenseren kjøpte jeg med kontanter. 

Studielånet blir trukket den 15. hver måned. Fordi lønnen nå skal bli utbetalt den 15, i stedet for den 8, har jeg flyttet på når jeg betaler boliglånet. Det er alltid et tips. Store utgifter som man betaler hver måned, bør man sette opp til en dato rett etter lønnen kommer på konto. Ikke samme dag, i tilfelle noe skulle skje slik at lønnen ikke kommer på konto. Da må du ha tid til å flytte midler fra sparekontoen over regningskontoen din. Jeg har det til to dager etter lønnen kommer inn. Den blir trukket fra konto i dag, siden den 17 var i går på en søndag. 

Beløpet man betaler inn er både for renter for lånet, det jeg betaler for å ha lånt penger, og nedbetalingen. Det er dette som gjør at det er forskjell mellom “Planned” og “Paid off”. Rentene legger jeg inn som en inntekt, bare fordi det er det motsatte av innbetalingen, en utgift. 

Vet du hvordan du sjekker hvor mye du betaler i renter på studielånet ditt? 

Jeg bare betalte i mange år, da hadde jeg fast renten, (så jeg kunne ikke gjøre noe ekstra uansett), men det var først for et år siden jeg gikk inn for å se hvor mye renter jeg faktisk betalte. For meg gir det ekstra motivasjon for å jobbe med nedbetalingen. 

Gå inn på lanekassen.no. Trykk Logg inn (I den grønne boksen)

Du må kunne identifisere seg med en av disse metodene. Dette er jo samme måte som når du logger inn på nettbanken. 

Du får denne forsiden opp, og jeg syns det er utrolig bra at de allerede på første side har lagt vekt på avtalegiro, og hjelp til noen som kanskje har problemer med å betale lånet sitt. For skulle du bli arbeidsledig, langtidssykemeldt eller noe slik, så mener jeg du kan søke om utsettelse, slik at du bare betaler renter. Jeg er litt usikker. Når jeg leser meg litt opp ser jeg at man kan ha fritak for renter dersom man er arbeidsledig, lav inntekt, sykdom, er i ny utdanning, førstegangstjeneste eller har omsorg for barn. Absolutt verdt å lese seg opp på dersom man har trang økonomi. 

Uansett hva du gjør: Anbefaler sterkt at du setter studielånet på autogiro som alle andre faste utgifter. 

I dag skal du trykke på “Din gjeld”

Denne siden har jeg limt inn to ganger, en for å vise det første du ser, og hva som ligger lengre ned på siden. Her står det hvilken rente man har på lånet. Jeg har flytende for det betyr, ja renta kan økes men jeg kan også betale ekstra. Har man satt fastrente (som gjør at renta blir satt opp litt) kan man ikke betale noe ekstra på lånet. Det eneste argumentet jeg har for at man skal sette fast rente, er at den månedlige innbetalingen ikke kan øke noe mer. Jeg har forsøkt å finne ut hvor høy studielån renten har vært på det høyeste, men jeg finner ikke informasjon om det. Jeg velger uansett å ha den flytende, slik jeg kan betale ned ekstra. 

Gå helt ned på siden, her finner du informasjon om renter og betaling. Du vil se kontobevegelsene dine. 

Den første som kommer opp er dette. Du kan velge om du vil se bare innbetalingene eller bare renter når du sorterer etter hendelser. Jeg liker å gjøre dette når jeg vil se hvordan rentene har sunket over tid. Da går jeg på å se KUN innbetalinger. 

Med å se på detaljene for den siste innbetalingen ser jeg at jeg har betalt 2040 kr, som dekker 1554,42 kr for lånet, og 485,58 som er renter. Når jeg betaler inn til lånet, blir rente’bøtta’ tømt. Men for hver dag jeg ikke betaler noe, legges det igjen nye renter oppi bøtta. Det daglige beløpet at basert på hva rentenivået er akkurat nå og hvor mye penger jeg skylder akkurat nå. Så jo mindre penger jeg skylder, jo mindre renter skal jeg betale. Fordi månedene ikke har like mange dager, betyr det at mellom hver gang jeg betaler så er det flere eller færre dager for å samle opp renter. For eksempel i mars, fordi februar bare har 28 dager, vil rentene være lavere og det som går for å betale lånet blir mer. Denne måneden, fordi det ikke finnes en 31. november, er rentene lavere enn i forrige måned, selv om beløpet jeg betaler renter for, er lavere. 

#budsjett #regnskap #økonomi #studielån #lånekassen #renter #innbetaling #lån #betale #ektraavdrag #rentefritak #

Å være fantastisk og å leve drømmen

(Beklager, dette innlegget er gammelt, men jeg oppdaget en feil jeg ville rette på, det var ikke meningen å legge det ut på nytt igjen. Men kanskje du ikke hadde lest det fra før?)

Jeg nærmer meg å være overbevist om at alle kan være fantastisk, ekstra-ordinær og leve en bit av drømmen. Det handler bare om å definere drømmen bedre enn man gjør i dag. For vi er alle forskjellige, alle trives med å gjøre ulike ting. Og ved å se til denne ulikheten, så tror jeg samfunnet vil fungere bedre.

Det var en veldig lang tid hvor jeg trodde det fantes “Den rette” (The ONE) i alt. “Den rette mannen”, “Den rette boligen” og “Den rette jobben”. Jeg har innsett at det ikke finnes! I over 10 år, hele 20-årene, gikk jeg å ventet på at “Den rette (alle tre over)” bare skulle falle i fanget mitt. Jeg skulle bare snuble over “Drømmemannen”, Jeg ville bare ramle inn i “drømmejobben”. Og med å vinne lotto (uten å kjøpe noen kuponger) så skulle jeg kunne kjøpe “Drømmeboligen”. Jeg var passiv og gjorde lite selv. Det var feil! 

Med å se på hvilken verdier man prioriterer i livet (ikke bare syns er viktig, men er viktigere enn andre) og hvilken situasjoner man er mest komfortabel med, er man litt på veien til å finne ut hvilken type jobber man kan tenke seg å ha. La meg sammenligne fire ulike jobber og vurdere det ut i fra fantastisk og å leve drømmen, for min egen del: Programmerer, Søppeltømmer, Sykepleier, Lærer. 

Dette er alle yrker jeg ikke har prøvd, som alle er viktig for samfunnet vårt i dag, og som jeg nok kunne klart å lære meg, skulle jeg så ønske. 

Først la meg gå igjennom det som gjør meg komfortabel og interessert i det jeg driver med. Jeg liker kreativt arbeid, hvor jeg kan være med å lage/utvikle/forbedre noe. Jeg liker å lære fra meg og sette opp systemer. Jeg elsker å treffe nye mennesker men fordi jeg er en introvert, blir jeg fort sliten dersom jeg må forholde meg til for mange på en gang over lengre tid. Over lengre tid er et nøkkelord her. 

Fordeler jeg ser for min del. (Dette er forskjellig fra person til person):

Programmerer: Dette er kreativt og har man vært med en stund kan man får prosjekt og lederansvar.

Søppeltømming: En av de viktigste jobbene i samfunnet vårt i dag, som gir yrketsstolthet og er utrolig givende. Kan begynne å jobbe tidlig på morgenen, og dermed også ferdig tidligere i dagen. Bidrar til bedre miljø både globalt og i nærområdet. Fysisk arbeid. 

Sykepleier: Å være livsnødvendig for pasienter, treffe nye folk og være en støttende person når noen opplever en krise gir yrketsstolthet og er utrolig givende. Er essensiell for pleie av syke og eldre. Bidrar til at folk får det bedre. Kan få lederansvar. Fysisk arbeid.

Lærer: Være med på å forme og skape de nye generasjonene. Å spre gleden av å lære nye ting, og utfordringen med å la unge lære på sin måte. Er kreativt, utfordrende og givende. Fysisk arbeid.

Ulemper jeg ser for min del: 

Programmerer: Sitter mye forran PC-en og jeg mistenker (men er ikke sikker) at det er lite kontakt med nye folk. 

Søppeltømming: Er usikker på hvor lett det er å ‘stige’ i gradene og få mer ansvar. Tror heller ikke det er mye prosjektarbeid, kortsiktig arbeid hvor man utvikler noe, eller særlig kreativt. Treffer heller ikke mye folk. 

Sykepleier: Jobber skift, jobber på natten, som A-menneske meg ikke er god til. Emosjonelt arbeid, mye folk som jeg må gi mye av meg selv for. 

Lærer: Bortsett fra når man får en ny klasse, er det ikke så mange nye mennesker. Man må dele av seg selv på en helt annen måte, med mange mennesker. 

Basert på dette tror jeg at jeg må sette Programmerer og Sykepleier på mitt minst foretrukne arbeidssted. Søppeltømming og lærer er å foretrekke. Så da må jeg bare vurdere kreativitet mot folkemengde. 

#yrke #drømmejobb #utvikling #jobb #definer #passerformeg #Detfunkerformeg

Min største frykt: min økonomi-motivasjon

Funnet hos disse Etsy folkene

Dette blir et ganske kort innlegg, men det forklarer hvorfor jeg mener det er så utrolig viktig å jobbe med min personlige økonomi. 

Min økonomiske tankesett har gjort en 180 de siste fire årene vil jeg si. 

Jeg gikk i fra å tro (ubevist) at for å være økonomisk sikker, så måtte man være to. Man måtte være to for å kjøpe bolig, man måtte være to for å ha råd til fantastiske ting. Og jeg ventet på at jeg skulle bli en av to. Nei, jeg har ikke gitt opp på å finne en mann ;-p, men jeg innså i fjor at dette var passivt, dette var feigt, og det satte meg i en fare for å bli avhengig av mine foreldre og etterhvert, mine søsken. For jeg hadde ingen plan B dersom noe skulle skje med meg. En ulykke, en alvorlig sykdom, og så er jeg uføretrygdet. En ny dipp i jobbmarkede, og jeg er uten jobb (eller 50 % som jeg hadde i 6 måneder). Fordi jeg kjenner familien min, fordi jeg selv hadde gjort dette, så hadde familien betalt for meg når det var noe de ønsket at alle skulle være med på. Det er ikke et fremtidig scenario for meg. 

Så jeg begynte å jobbe med økonomien. Jeg innså at jeg nærmet meg å ha råd til egen leilighet, spesielt når mamma og pappa sa de ville støtte med et privatlån. Jeg har siden jobbet hardt med å minke lånene. Boliglån og studielån har dette året minket med 100 000 kr. Og den månedlige beløpet jeg må betale har sunket med omtrent 300 kr. Dette er fordi jeg har betalt ekstra men ikke kortet ned betalingstiden.

Jeg passer også på at jeg er godt forsikret og ser etter muligheter for å leve billigere og enklere. Jeg sier ikke nei til overtid og vurderer en ny sesong med helgearbeid neste turistsesong. Selv om jeg begrenser det til annenhver helg, vil det enda kunne gi en god ekstra sum for lånene. 

Jeg velger å leve annerledes nå, slik at jeg i fremtiden kan leve annerledes (Live like no one else now, so that in the future, you can live like no one else – Dave Ramsey). Jeg gir avkall på ting, jeg jobber hardere nå, slik at morgendagen kan bli bedre og sikrere. Jeg er alt om beredskap. 

#økonomi #plan #planB #budsjett #fremtid #annerledes #selvstendig #uavhengig #personligøkonomi #økonomisktankegang #frykt #beredskap #forberedt

Jeg bruker kontanter til sløsepenger og matpenger.

Bildet med sitat er hentet her

Jeg kan takke to spesifikke tiltak for at jeg i det hele tatt har budsjettert i over ett år. Tidligere denne uken skrev jeg om småbufferene, i dag skal jeg skrive om kontantene. 

Jeg har forsøkt å budsjettere flere ganger tidligere, men det funket aldri. Jeg satte av ALT for lite penger til ‘sløs’, og når jeg da skulle registrere hver enkelt av disse små utgiftene som var sjokolade, brus, kafebesøk, tur på byen, ble jeg for det første lei av å legge inn hvert bidige kjøp (bare tenk på alle gangene man er innom en kiosk, butikken en snartur, for å bare kjøpe noe smått), og for det andre fikk jeg så dårlig samvittighet fordi jeg bruke mer enn jeg hadde avtalt med meg selv på forhånd. 

Det første jeg gjorde for å få budsjetteringen til å fungere, var å sette opp et budsjett basert på det jeg faktisk brukte. Jeg så på utgiftene mine de to-tre siste månedene, og satte budsjettet opp etter det. Inkludert alle småkjøp. Så fjernet jeg nødvendigheten med å registrere alle disse småkjøpene. Jeg tok nemlig ut kontanter på de budsjettkategoriene det passet seg. 

Jeg gir meg selv hver måned en kontantbeholdning som jeg bruker for mat og som lommepenger. De første 10 månedene var jeg ganske streng på å holde disse separat. Jeg regnet også ut hvor mye penger jeg hadde til ‘overs’, som var fritt for meg å bruke. De siste tre månedene jeg stoler mer på meg selv og nå har jeg forsiktig gått bort i fra det. De to siste månedene har jeg i stedet for tatt ut halvparten av pengene i begynnelsen av måneden, og planlagt å ta ut resten midt i måneden. I november holdt halvparten av pengene hele måneden, det gjør det ikke nå i desember. 

I budsjettet mitt registrerer jeg bare at jeg har tatt ut kontantene, jeg registrerer ikke de gangene jeg bruker pengene. Allikevel har jeg god kontroll fordi jeg ser hvor mye penger jeg har igjen i lommeboka. De første tre månedene opplevde jeg at jeg hadde ALT for mye penger igjen på slutten, ettersom jeg brukte mye mindre penger når de var i kontant enn når jeg betalte med kortet. Det kjennes nemlig annerledes ut når du skal betale noe med kontanter, hvor du gir bort fysiske penger du frem til kjøpet har hatt i lommeboka og får tilbake for denne tingen du kjøper. Hver ting man kjøper får høyere verdi fordi man har gitt bort noe for å få tingen tilbake. Har dette noen gang skjedd med deg: Du kommer hjem etter en dag på kjøpesenteret eller i byen, og så blir du overrasket når du går inn i nettbanken fordi du har brukt SÅ mye? Ja, du vet du har handlet en del, men beløpet man har brukt er overraskende høyt? Vel, med kontanter blir mann minnet på hvor ‘lite’ man har igjen, hver gang man henter noe ut av lommeboka. 

Den første måneden, i oktober 2016, var jeg sikker på det var mitt nye iver som gjorde at jeg satt igjen med 2000 kr på slutten av måneden. Så jeg valgte å beholde samme beløp til november, og igjen hadde jeg 2000 kr til overs når måneden var slutt. Jeg prøvde en siste gang i desember med samme beløp, og hadde det ikke vært for at jeg valgte betale for en nyttårsfeiring, leide en kostyme, ta taxi til og fra og bruke en god del penger i baren, så hadde jeg hatt 2000 kr igjen denne måneden også. 

Siden jeg er ganske åpen med mine venner og kollegaer om at jeg bruker kontanter til hverdagslige utgifter, så har folk kommentert eller spurt om jeg ikke er redd for å miste lommeboka eller at den blir frastjålet. Vel, en tyv har ikke røntgensyn som kan plukke ut de med kontanter og de uten, så jeg har samme risiko som tidligere for å bli frastjålet lommeboka. Da er det større sannsynlighet for at jeg bare mister den. Og ja, pengene er nok borte da. Men på den andre siden, jeg har spart minst 26 000 kr fram til 1. desember på å bruke kontanter. Skulle jeg på det verste miste 4000 kr, så har jeg allikevel spart mer enn jeg har mistet. Men det betyr ikke at jeg ikke hadde vært sur for det! 

Mine tips for bruk av kontanter: 

  • Dette fungerer bare dersom du VET at dette beløpet er satt. Du kan ikke hente ut mer fra minibanken før neste periode. Blir det tomt for kontanter i lommeboka, ja da har du ikke mer penger for denne perioden. Så ved hvert innkjøp må du da stille deg selv dette spørsmålet: Er denne tingen til 50 kr verdt det jeg kan bruke 50 kr for på slutten av perioden? Jeg har nesten ikke kjøpt Pondus på et år pga dette. Jeg tror jeg må få meg et abonnement. 
  • Gi deg selv et beløp å bruke hver dag eller om du klarer det, hver uke. Bruker du mindre enn dette, ruller du beløpet over til neste dag/uke, og du kan da kjøpe noe ekstra godt, eller rulle beløpet over til neste dag/uke igjen. På slutten av måneden vil du da, mest sannsynlig, ha en fin ekstra sum du kan kjøre noe spesielt med. Jeg anbefaler at du faktisk gir deg selv en belønning. Har du et stort beløp igjen, som 2000 kr som var i mitt tilfelle, så ikke bruk HELE beløpet, men har du latt være å kjøpe Pondus for eksempel, så kjøp bladet. 
  • Du kan velge å ta ut alle pengene med en gang og gi deg selv et viss beløp hver dag, eller så kan du ta ut kontantene i flere omganger. Jeg har selv nå valgt å ta ut kontanter to ganger i måneden og det beløpet jeg tar ut i begynnelsen av måneden MÅ holde til minst den 15. I november oppdaget jeg at jeg ikke hadde tatt ut pengene og da var det allerede den 27. Fordi jeg gikk på en Black Friday smell, fant jeg ut at jeg IKKE skulle ta ut pengen for andre del av måneden. Denne måneden, med all julehandling, så har jeg ikke vært like flink til å passe på pengene. Denne helgen måtte jeg faktisk stoppe meg selv, fordi det var enda 5 dager igjen til jeg kunne ta ut mer kontanter, og det kunne hende jeg måtte kjøpe noe mat før uken var omme. 
  • IKKE bruk kontanter på alle kategorier. Det er ikke nødvendig å ha kontanter til alle kategorier du bruker, det er ikke praktisk og kan rett og slett være fordyrende. For eksempel kollektivtransport. Jeg betaler med en app som er koblet til den ene bankkontoen min. Skulle jeg betalt bussbilletten med kontanter, hadde det blitt 20 kr ekstra for hver billett. Jeg skjønner absolutt at bussjåførene ikke ønsker å håndtere kontanter, de er utsatt for ran når de kjører på mindre befolkede sletter, så jeg støtter opp om ordningen. Tenk igjennom hvilken budsjettkategori som du bruker ofte, som du må begrense deg på, og hvor det er praktisk mulig å bruke kontanter. Jeg brukte litt mye penger på mat, og jeg brukte ALT for mye penger på småkjøp som ikke betydde noe. Disse er nå kontrollert med at jeg tar ut kontanter. 
  • Andre poster kan være klær, sminke, bøker (dersom du får i fysisk bokhandel) eller, om du skal på en shoppingdag med venner, så kan du ta ut det beløpet du skal bruke denne dagen UANSETT, og så kan du gjøre hva du vil med disse pengene.  

Bruker du kontanter? Eller har du er erfaring som tilsier at det ikke passer for deg? Og da mener jeg etter et reelt, ærlig forsøk. Det er flere som har sagt til meg at dette ikke hadde fungert for de, UTEN at de har forsøkt. Jeg er ikke så interessert i å høre hva du tror fungerer eller ikke, men har du reel erfaring med det så er jeg veldig interessert i å høre hva det var som gjorde at det ikke fungerte. Kommentarfeltet er nedenfor! 

#kontanter #økonomi #budsjett #regnskap #cashisking