2018 lærdom og opplevelser

Første dag i California og jeg ser (og står i) Stillehavet for første gang. Det var ikke varmt.

Som et ledd i mine forberedelser til  2019, har jeg nå laget mål for det nye året og jeg har tenkt på hva som skal til økonomisk for de målene. Neste ting jeg ønsket å se på, var året som nå går mot slutten og hvordan alt har gått. I fjor laget jeg ikke noen særlig med konkrete mål, bare tre stykk. Jeg skulle på ferie til USA, jeg skulle pusse opp kjøkkenet og jeg skulle betale ned 120.000 kr i gjeld. Jeg var på tur til USA, jeg utsatte å pusse opp kjøkkenet for å spare litt mer og fordi pengene har gått til å spare til kjøkken,  har jeg heller ikke nådd 120.000 kr i nedbetalt gjeld. I dag krysset jeg 100.000 kr tilbakebetalt. Året har allikevel vært innholdsrik med erfaringer og opplevelser,  aha-øyeblikk og bare koselige minner. (Hvis du har lyst til å se videoen til dette innlegget, sjekk det her)

Deetjen’s Big Sur Inn langs Highway 1 i California

La meg begynne med USA turen: Den dyreste ferien jeg noen gang har betalt for selv. Siste uken i februar og første uken i mars reiste jeg til California og en snartur til Seattle. Første uken tilbrakte jeg med en familievenn som studerte der i ett år. Tiden gikk mye til å klype meg selv i armen for å innse at jeg faktisk var på motsatt side av USA. Det at jeg på under ett døgn, kunne ta den turen som en gang tok mange måneder, hvor folk gikk hele veien, var ganske sært. Fordi jeg gikk på en amerikansk skole i noen år, har jeg hørt litt mer om amerikansk historie enn de fleste nordmenn og jeg er ganske fascinert av reisen fra øst til vest, som også mange Nordmenn gjorde.  På bilturen fra San DIego til San Fransisco som jeg tok alene over tre-fire dager, kom jeg overfor et overnattingssted i nasjonalparken “The Big Sur”, langs Highway 1.

Jeg hadde truffet noen lokale på den ene fjellturen jeg var på, og de hadde tipset meg om dette stedet. De sa at arkitekturen vist nok skulle være norsk. Og jammen meg! Når jeg så på husene, var det som en høyere versjon av ‘oldemor-stu’ som sto på gården til mormor og morfar. Oldemor som hadde oldemor stu, er faktisk min tippoldemor, så dere vet den er gammel. Det var også en farmor-stu, hvor morfar vokste opp, men den hadde ikke denne stilen.

Deetjen var en nordmann som tok med seg stilen av norske bygg, og startet Deetjen’s Big Sur Inn i California

Jeg hadde en helt fantastisk kjøretur mellom San Diego og San Francisco. Det var deilig å være alene, å kunne stoppe når jeg så noe jeg ville se på. Kunne gå i en av nasjonalparkene når jeg ville strekke på bena, lytte på lydbøker og bare la tankene gå.

I San Francisco leverte jeg bilen og fløy direkte til Seattle. Dette var ganske spennende. For femten år siden, når bestevenninnen min og jeg var på interrail, hadde vi noen dager i Paris. På samme hostel traff vi to amerikanske gutter som vi kom kjempe godt overens med. De var rett og slett de mannlige versjonene av oss. Lik humor, lik historikk, det var ganske spesielt. Vi hang vel sammen bare tre dager kanskje, men i årene som fulgte holdt vi kontakten via e-post. Sånn ganske sporadisk. Så kom Facebook fire år etter, og igjen kunne vi følge hverandre nærmere. I 2008, når de igjen skulle til Europa, fløy venninnen min og jeg til Berlin og møtte de der. Vi leide en leilighet sammen, og i tre dager sprang vi rundt i byen og koste oss. Vi tullet med at om fem år, i 2013, måtte vi komme til USA. Slik ble det ikke, men fem år etter det igjen kom jeg til Seattle, hvor begge to hadde slått seg ned og jobber nå for Microsoft. Jeg fikk bo hos han ene, og det å besøke noen jeg på en måte har kjent i femten år, men bare har vært i samme by i seks hele dager før denne turen, er ganske spesielt. Jeg hadde ikke trengt å uroe meg. På et eller annet vis har humoren deres og min utviklet seg likt. Vi kunne fremdeles sitte å tulle, sitere de samme filmene, og ha det moro på hverandres bekostning.

Det jeg lærte på turen, var hvor deilig det er å være alene, å reise alene. Jeg lærte også hvor gøy og kjekt det er å treffe gamle venner. Venner som bare er der, som man kanskje ikke ser ofte, men de finnes.

Jobb

Jobb har utviklet seg til å bli noe helt annet enn jeg noen gang har opplevd tidligere. På en god måte. Jeg blir utfordret ikke bare med nye oppgaver, men også arbeidsmetode og metodikk. Det er flere prosjekter som har overlappet og vil overlappe fremover, som gir meg utfordringer og mulighet til å utvikle meg videre. Det at jeg stadig hentes inn til disse prosjektene er svært kjekt også. Det viser at de setter pris på hva jeg bidrar med og hvordan jeg klarer å tilpasse meg. Samtidig er jeg stolt over at jeg ofte kommer med helt ferske øyne og ikke er redd for å stille ‘dumme spørsmål’. Jeg har oppdaget at de ‘dumme spørsmålene’ ofte har ledet til en bedre prosess og et bedre resultat.

Ren glede

I sommer var jeg to turer til Kongeparken med hvert av mine eldste tanteunger. De er fortsatt for ung til å stå å vente på hverandre, og alderen er såpass at de ønsker å ta ulike ting. Derfor blir det hver sin tur. Fordelen er hvor nært jeg kommer begge. Nevøen min er og har alltid vært litt tilbakeholdent men bortsett fra foreldrene, er jeg favoritten. Det liker jeg. Dessuten er det skikkelig kjekt å ha gode samtaler med de, hvor de får fortelle om sine synspunkter på verden og hvordan ting fungerer. Ting som kanskje ikke nødvendigvis er helt korrekt, men har jeg rett oppfatning selv? I tillegg har jeg hatt to dater med de to – toåringene i sommer, til nydelig vær og morsomme ting å se på, mens minstedamen ble født midt inni det hele. Hun har jeg endelig fått tilbrakt såpass mye tid med nå, at hun ikke reagerer når jeg plukker henne opp fra fanget til mor.

Alt i alt: Gi barna tiden din, så får du hjertet deres!

 

To turer til Kongeparken sommeren 2018.

Kåkånomics

Kåkånomics er en økonomifestival med vekt på både økonomi og festival. Utrolig kjekt. Grunnen til at den er med på lister, er at en setning under denne festivalen har fått meg til å re-evaluere hele livet mitt. “Hvorfor er det status å være travel hele tiden?” Dette vil dere se mer av i tiden fremover.

Til slutt vil jeg nevne Youtube-kanalen min

Når jeg begynte å lære om personlig økonomi, var det via youtube. Jeg ble kjempe inspirert og ønsket å lage noe for et norsk publikum, på norsk. Men hvordan formulere meg? Hvordan vite hva jeg skulle snakke om? Da var det bedre å begynne å skrive, hvor jeg kunne redigere og gi meg selv tid til å komme på hva jeg skulle si. Etter halvannet år, var det usikkert om jeg noen gang skulle begynne på Youtube. Jeg vet ikke hva som fikk meg til å satse, men noe var det. For i midten av oktober begynte jeg å filme. Siden har jeg fortsatt. Det er mye å lære, det er mye å gjøre, men jeg føler jeg er på vei i hvert fall. For er det en sikker ting her i livet, så er det at endringer ikke kommer av seg selv. Du må ta første steget.

#forberedelse2019 #tilbakeblikk #2018 #ferie #jobb #kåkånomics #familie

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg