De største utfordringene når man begynner å jobbe.

I disse dager er det en hel del nyutdannede unge mennesker, om det er fra studiene eller fra fagskolene, som skal ut i arbeidslivet. Og i den forbindelse ønske jeg å komme med noen advarsler og råd. (Det kan hende dere andre som har jobbet en stund opplevde andre utfordringer? Da håper jeg du tar deg tid til å skrive om de i kommentarfeltet!)

Mens man går på skole og studerer, er det to ting som kommer automatisk: Man henger med venner, som er i cirka samme livsfase som deg og man blir utfordret mentalt til å lære nye ting og utvikle synspunktene sine. 

Når man begynner å jobbe, er man plutselig med flere generasjoner som er i ulike livsfaser. Du har de i etableringsfasen som begynner å få barn, du har de med tenåringer og barn på vei ut av redet, og så har du de som har begynt å få barnebarn. Og mens man lærer av å plutselig forholde seg i mye større grad til flere generasjoner som likestilte kollegaer, vil dette avta etter en stund. 

Det er ikke uten grunn at det er i perioden når man begynner å jobbe at foreninger og klubber dukker opp. Man innser plutselig at skal man henge med venner, må man organisere det, og det krever mer av deg. Ikke bare må du planlegge det, du må gjøre det etter arbeidstid. En periode jeg i hvert fall, liker å ta det med ro. Og, fordi du skal på jobb neste dag og de på jobb faktisk forventer og er avhengig av at du produserer noe, kan du ikke komme på jobb trøtt i trynet og legge hodet på pulten for å sove litt til. 

Savnet etter å henge med vennene merkes ganske raskt. Det at man ikke lærer så mye nytt, kommer snikende. For når du begynner den nye jobben, må du jo lære kjempe masse. Det første halve året, om ikke lengre, går med til å lære oppgavene dine, jobbkultur, nye rutiner, forhåpentligvis hvordan du best utnytter den nye og høyere LØNNEN din. Det er mye nytt som må inn. Men etterhvert, sakte men sikkert, får du kontroll på dette også. Og du kan begynne å slappe litt mer av. Kveldene begynner kanskje ikke å med at du sovner på sofaen, utslitt mentalt. Du har mer energi til å henge med venner. Du merker ikke hvordan lærekurven har sunket. Man lærer jo litt hver dag, men hvilke butikk som har best utvalg for ditt behov eller hvordan man kan blande expresso og kakao til en nydelig blanding på jobbens kaffemaskinen er ikke så stimulerende for hjernen.

Det er ikke vanskelig å ikke ta til seg informasjon. Vi kan si mye om tv-seriene på tv, og streaming sidene, men det meste er ikke akkurat kunnskapsgivende. Ikke slik jeg brukte det i hvert fall. Jeg brukte tv og filmer som bedøvelse til hjernen. Jeg hadde landet på en myk sakkosekk jeg ikke var helt fornøyd med, men det ville kreve så mye å reise seg opp igjen. I stedet for å prøve, bedøvde jeg hjernen med den ene tv-serien etter de andre. Og jeg mener virkelig bedøvde. De fikk meg ikke til å drømme om min egen fremtid. De utvidet ikke horisontene mine. De økte ikke verdien av min egen kunnskap. De gjorde meg tilfreds med det livet jeg hadde. Fanget i en myk sakkosekk. Jeg hadde i ca et år, en timeplan for hver kveld. Det var minst to tv-program som kom ut hver dag i uka og i helgene så jeg filmer. Det eneste som fikk meg ut av leiligheten var Røde Kors aktiviteter, forenings kvelder og når jeg skulle treffe familien. Forsåvidt er det ikke så mye annet som får meg ut av leiligheten akkurat nå, men nå lærer jeg meg i hvert fall ting mens jeg er inne. Jeg har mål annet enn å ikke havne ‘bakpå’ på tv-seriene mine. 

Det var advarslene. Nå til tipsene: 

Først, har du flyttet til et sted hvor du ikke kjenner så mange mennesker eller du bor samme sted som alltid, men vennene har flyttet vekk: Meld deg inn i noe. En tur-gruppe, en hobby-gruppe, vin og ølsmaking klubb, treningsklubb, en religiøs gruppe, noe som helst. Gå dit jevnt og trutt og inviter folk med ut på andre ting enn akkurat det dere gjør der. Du finner alltid venner der dere deler interesser og verdier. 

Dersom vennene dine fortsatt er på samme sted som deg, hør med de om dere ikke skal sette av en dag i måneden til å finne på noe nytt sammen. Det kan være nye turområder, det kan være en aktivitet som koster noe, det kan egentlig være hva som helst. Bare reserver en dag i måneden og ha en brainstorm. Her kan dere også tenke på at nye ting er med på å utvide horisontene deres! Vær modig å prøv nye ting! 

Når det kommer til din egen utvikling og din egen lærdom, anbefaler jeg på det sterkeste noen selvhjelpsbøker. Det finnes utallige der ute, så det du kan gjøre er å gå på Youtube og søk der på ‘motivational speaker’ og et tema du er interessert i å bli bedre på eller interesserer deg. De fleste forfatterene holder også foredrag, så finner du noen som du liker, se om de ikke har en bok.

I tillegg: svært mange idrettstjerner og vellykkede personer har bøker og foredrag hvor de snakker om hvordan de har fått det de kan til. Finn den du vil lære av og se om de har noen bøker. 

Har du virkelig lyst til å utfordre deg selv, meld deg inn som frivillig i en eller annen organisasjon. Helst en plass hvor du også kan gå kurs for å bli bedre i noe. Da er du ikke bare med på å skape et varmere samfunn, men du kan kurse deg selv, for en billig penge. Selv er jeg aktiv i Røde Kors og har fått gått på minst 10 kurs de siste syv årene, både innenfor Hjelpekorpset og omsorg. Det finnes jo selvfølgelig andre organisasjoner, så her må du se hvor interessen din tar deg. Bare husk å undersøk hvilke utviklingsmuligheter du har der.  


For lærlingen/studenten: Var dette noe du hadde tenkt på som en utfordring på forhånd? Eller så du for deg noen andre utfordringer? Legg igjen en kommentar!

For de allerede i jobb: Opplevde du noe annet utfordrende når du begynte å jobbe? Har du noen tips til hvordan unngå det? Legg igjen en kommentar!

#tipstid #studenter #lærlinger #arbeid #jobb #overgang #arbeidserfaring #venner #forening #klubber #frivillig #frivilligaktivitet #lære #utvikling #selvutvikling #selvopplæring #opplæring  

Til alle bloggere: Invitasjon til felles emne. #UnødvendigeKostnader. Den 4. juli

Å ha felles emneknagger er kjempe kjekt og er en fin måte å introdusere nye lesere til hverandre. Jeg syns også det er super interessant å se hva forskjellige folk skriver om det samme emne. Det viser variasjonen i våre enkelte behov og kan inspirere andre til å følge det som passer de best. Dette emne er ekstra spennende for uansett hva man driver med, finnes det ting man ikke trenger å kjøpe for å gjøre den tingen. Her er din mulighet som blogger å spare lesernes penger! 

TITTEL: “X unødvendige kostnader jeg trodde hørte til XXXXX” 

DATO: 4. juli eller senere

FORMÅL MED INNLEGG: Hjelpe leserene unngå å kjøpte unødvendige ting og dermed spare de penger. Dette kan være det du har lært om hobbyen din, det du skriver om, ellers lært i livet. 

Den første X- en er antall kostnader du skriver om. De siste XXX-ene er den situasjonen du har lært om. 

Det kan være kostnader i forbindelse med mamma/pappa tilværelsen, om du blogger om mat, finnes det sikkert mye kjøkkenutstyr man ikke trenger, har du en sminkeblogg, finnes det sikkert sminke eller redskaper du ikke trenger. Pusser du opp huset eller har kjøpt deg bolig, finnes det sikkert noe her du har oppdaget du ikke trenger. Student-livet, treningsutstyr, maling, osv. osv…. 

“X unødvendige kostnader jeg trodde hørte til mamma/pappa-tilværelsen”, om unødvendig ting du har kjøpt, eller trodde du måtte kjøpe før underet deres kom til verden. 

Andre muligheter er: “X unødvendige kostnader jeg trodde hørte boligeiere til”. “X unødvendige kostnader jeg trodde hørte til studentlivet” “X unødvendige kostnader jeg trodde hørte til kunstnerlivet” “X unødvendige kostnader jeg trodde hørte bileiere til”, “X unødvendige kostnader jeg trodde jeg trengte på kjøkkenet”  osv osv.

Du kan også justere dette men for å gjøre det lettere å finne, husk #Unødvendigekostnader. 

La fantasien og inspirasjonen hente deg. 

Hvilken retningslinjer har jeg til deg?

  • Det er vanskelig å få med seg alle som skriver om et felles tema. Jeg liker å linke alle til innlegget mitt, som gjør at mine lesere kan gå videre å lese deres innlegg. Men det krever at man er oppmerksom på alle andre. Så, for å være sikker på at lesere og vi selv klarer å finne hverandre, ber jeg alle ha en HASHTAG i innlegget: #UnødvendigeKostnader 
  • Vennligst ikke publiser før 4. juli, men etter går fint.
  • Nevn at dette er en fellesemne og flere skriver lignende innlegg. Lagret under hashtag #Unødvendigekostnader 
  • Inviter andre bloggere til å skrive om emne. 
  • Vil du delta, legg igjen en kommentar på bloggen min, i mailboksen min her (er begrenset til folk jeg følger) eller finn meg på Facebook under Voksen, til slutt. Jeg har ikke laget en egen mailboks til bloggen enda, og vil ikke dele ut min vanlige mail-adresse til alle og en hver.  
  • Blogger du utenfor blogg.no plattformen? Vær så snill å legg igjen en beskjed til meg! Da vil jeg i hvert fall linke dere til mitt innlegg, slik at det er lettere å finne dere! 

Legg igjen en kommentar om du er interessert i å lese dette eller skrive om det. Jeg synd et er et supert tema, og gleder meg til å skrive om det! 

#FellesEmne #FellesEmnetag #Bloggere #forfattere #økonomi #penger #sparepenger #mat #hobby #trening #mamma #pappa #baby #babyutstyr #tingjegharlært #mammablogger “pappablogger #treningsblogger #matblogger 

Motto: Gjør ting lettere for andre

Det er ikke ting du nødvendigvis gjør for å bli lagt merke til. Men det er trening for å se et helhetlig bilde. Det er personlig utvikling, du lærer å være bevist på andre. Det fremmer god arbeidskultur, det gjør livene lettere for andre. Jeg håper også at det er god trening på bli en bedre leder. 

Spørsmålet poppet inn i hodet mitt på vei hjem fra en sanitetsvakt for to uker siden. Vi hadde hatt en hendelse og samarbeidet med de andre på laget hadde vært litt rotete. Jeg som den mest erfarne, tar ansvar for det. Så det slo det meg, på vei hjem fra sanitetsvakten, at det er et spørsmål jeg vil stille ved flere sanitetsvakter, når ting skjer. Ikke bare til meg selv men også til andre. 

Det er nemlig et spørsmål som krever svært mye av oss, men det setter fokus på det aller viktigste: Hva er det behov for og hvordan kan jeg bistå med det? 

“Hva kan jeg gjøre bedre?” er et oftere spurt spørsmål og jeg har erfart at svarene ofte er urealistisk. “Jeg burde ha kommet på og skjønt at det og det var en mulig årsak”… For eksempel. Vel: vi er begrenset, vi kan ikke ha alle tankene i hodet, og ting glemmes. Denne gangen ble XXXXX glemt. Men ‘hva vi kan gjøre for andre’ på den andre siden, betyr at vi må øve oss på å se andres behov, se en situasjon som den er og hele tiden huske at vi er en del av et team. Å ha en oppsummering på slutten av dagen, med å stille det spørsmålet, kan vi få bekreftelse fra andre at de så oss. Vi kan lære av hva andre så, vi kan avslutte med en god lagfølelse.

Også når jeg er alene gjelder det. På vei til eller fra jobb, hvis det ligger noe i veien som andre syklister kan sykle på; så stopper jeg å plukker det bort. Ingen andre ser at jeg gjør det men den syklisten som var litt uoppmerksom og syklet rett på de steinene, store nok til å være et problem, små nok til å ikke bli lagt merke til, vil lure på hvor mange som syklet forbi uten å gjøre noe med de. Å plukke opp søppel betyr kanskje ikke så mye for de som aldri så det. Dyrene og naturen vil sette pris på at du ikke bare tar med egen søppel men også plukker med deg ting som andre har mistet (jeg velger å si mistet).

Det er nok på jobb jeg har brukt ideen mest. Det har hjulpet mye med min motivasjon. Ikke lengre er jeg en som rydder opp i feil, på excel eller med fakturaer. Som den eneste som gjør det. Uten meg, utsettes prosjekt. De som jobber med prosjektet, kan ikke jobbe videre uten min data. Uten meg, vil feilene med noen fakturaer gjøre at de på regnskap må lete og vasse igjennom rot for å gjøre sin egen jobb. Jeg prøver en gang om dagen å stoppe innom kjøkkenet for å sette inn i oppvaskmaskinen, er den full setter jeg den på. Folk blir gretne om de ikke får kaffen sin. 

Mottoet krever at må jeg se de andre på jobb. Jeg må høre etter på hva som plager de. Jeg må vurdere hvilke småting jeg kan gjøre. Ting som ikke hindrer meg fra å gjøre det viktigste: Oppgavene mine. Men sjefer er ikke allvitende og det kan hende det er noen små steg utover oppgavene som vil gjøre ting lettere for andre. Du vil de se, du vil komme på det. Du kan gjøre endringer, du kan foreslå.


Hvorfor tar jeg det opp her på bloggen? Jeg liker nemlig ikke å skrive innlegg som KUN handler om meg. Jeg prøver å skrive om ting jeg tror også vil gjøre andre godt. Og det mener jeg selvfølgelig at dette innlegget gjør. Det har gjort meg mer bevisst, det har gjort at jeg, som ofte drømmer meg bort til fremtiden, klarer å holde meg mer i nuet. Jeg er overbevisst om at det også vil berike andres liv. Kanskje til og med ditt? 

Så, nå er jeg klar til å motta litt motivasjon i fra dere, og stiller et vanskelig spørsmål: Har du et motto eller livsfilosofi som veileder deg? 

#livsmotto #motto #livsfilosofi #livsregel #etikk #jobbkultur #samfunnskultur #samfunnsvaner #vaner #seandre #SeRundtDeg #VærOppmerksom #Gledandre #gjørlivetenklereforandre  

Nye vaner: Vi har et signal, vi har et resultat. Vi kan endre det i midten.

Jeg har ordnet en bibliotek-app til biblioteket i Stavanger. Og her har jeg fått lånt boka “The power of habits”. Den er kjempe bra! Og gratis for meg å høre på! Dobbelt bra! Boken viser hvordan vaner ikke bare styrer oss mennesker men også bedrifter og kulturer har vaner. Noen vaner er gode, andre er dårlige. Jeg vil for eksempel si at vi som et samfunn kanskje har fått en vane som handler om å bli fornærmet. Først blir vi fornærmet, så går vi til sosiale medier, så forlange en unnskyld fra en som kanskje eller kanskje ikke mente å fornærme. Men det er litt på siden av hva dette innlegget handler om.  

Hovedpoenget, som jeg har fått med meg så langt, er at vaner består av tre ting. Det er et signal som sier at ‘nå skal vi gjøre dette’, det er selve vanen og et resultat og belønningen som tilfredsstiller oss. 

For eksempel når man kjører enten til jobb eller hjem. I hvert fall en plass man kjører til ofte. Når vi gjør noe ofte, blir vi vant til det og etterhvert kan hjernen slappe av mens man gjør dette. Vi har nok alle gått eller kjørt en plass, kommer frem og innser at vi ikke husker så mye av turen. Det å ta seg til arbeidsplassen er altså en vane. Signalet er, for eksempel at vi setter oss i bilen og begynner med å svinge mot jobb. Dette signaliserer til hjernen hva vi skal gjøre og nå kan hjernen slappe litt av. Når vi parkere og går inn på jobb, har vi fått resultatet vårt. Vi er fremme og klar til arbeid. 

Sjefen min er et godt eksempel på hvordan dette kan slå feil. I høst flyttet vi til nye lokaler i nabokommunen. Ikke lenge etter kom sjefen på jobb litt sent. Han hadde kjørt til den gamle arbeidsplassen. Problemet er at veien dit begynner på samme måte. Han kjører hjemmeifra og svinger først de samme veiene. MEN i stedet for å svinge av motorveien, kjørte han videre til han plutselig innså at nå var han på vide veier! Vanen på å kjøre til jobb måtte endre seg. Nå har han samme signal, han har samme resultat, men det som skjedde innimellom der, vanen å kjøre til jobb, har endret seg. Dette skal vist nok være enklere. 

Jeg holder på å tester denne teorien nå for to ting. Det første er når jeg pusser tennene. 

Som alle andre, har tannlegen min gang på gang minnet meg på å bruke tanntråd. Og fordi jeg i fjor slet med ising i tennene, ble jeg også anbefalt munnskyld. Men både tanntråd og munnskyld stående og liggende i skuffene, ubrukt. Legg merke til hvor lite som er tatt av munnskyldet! Det er 10 måneder siden jeg kjøpte den! Jeg ønsker å gjøre dette til en del av vanen min når jeg pusser tennene. Jeg utnytter derfor signalet mitt om å pusse tennene. 

Signalet mitt for å pusse tennene er når jeg ser tannkremen. Tidligere pleide jeg å oppbevare tanntråden og munnskyldet i skuffene jeg har satt opp på badet. Ikke umiddelbart synlig i det jeg pusser tennene altså. Det har jeg endret på. Nå har jeg satt tanntråden foran tannkremen, og munnskyldet bak. Jeg velter faktisk tanntråden, dersom jeg tar tannkremen først. Jeg er spent på hvilken påvirkning det vil ha på vanen min. Nå vil jeg bli påminnet hver dag om tanntråd og munnskyld. 

Den andre vanen jeg prøver å få satt på plass, er som jeg alltid sliter med. Det å rydde. Jeg pleier som regel å ha skippertak i ryddingen og da ender jeg alltid opp med en slags uniform. 

Sandaler på bena (ikke sko, det blir for varm), to lag på overkroppen, for temperaturregulering, shorts og av en eller annen grunn; noe på hodet. En hatt eller hårbånd. Alltid når jeg rydder, ender jeg opp med noe på hodet, i går fant jeg barer frem noe umiddelbart. 

Nå er dette litt mye å finne frem hver gang jeg skal rydde litt men jeg tenkte at jeg i hvert fall skal bruke sandalene som et signal. Kanskje jeg burde finne noen som jeg ikke også bruker ute på fine dager… Vi får se hva jeg har. 

Jeg må også jobbe med det resultatet og belønningen jeg får av å rydde. For mens godfølelsen av å ha et ryddig hjem er vel og bra, har det ikke vært helt nok. Det må være noe jeg kan ordne lett på hverdagene, men også såpass spesielt at jeg ikke bare gir meg selv belønningen når som helst. Jeg vurderte nemlig en liten stund sjokolade men jeg kommer til å spise opp alt sammen neste gang jeg er sukkersyk og sulten. Jeg har ikke en vane av å spare på sjokoladen! 😀 haha! 


Så tenk litt over hvilke vaner du har og hva slag signaler som setter i gang vanen og hvilket resultat og belønning du får av de. Det er ganske interessant tankevei å gå! 

Forresten, jeg er på instagram! (bildene over ble delt på søndag). Så gå inn og søk meg opp! Jeg har ikke som vane å dele på instagram, men har allerede ganske mange ideer om hva som kan være der. Så vi sees der!

#vaner #ThePowerOfHabits #tannpleie #ryddevane #rydde #uniform #signal #belønning 

Uke 24. Budsjettet: Plutselig ekstra penger som løste et problem og mer til!

Det jeg setter mest pris på med budsjett, er når man oppdager at lønnen er høyere enn forventet, er man ikke bare glad. Man vet umiddelbart hvor mye godt de ekstra pengene kan gjøre, og akkurat hvor de skal hen. For et par år siden ville 8000 kr ekstra i måneden raskt forsvunnet i uviktige og forglemmelige innkjøp. Men ikke meg, ikke nå. Det slår meg også at jeg ofte har mer lønn enn forventet, som gjør at månedene går lettere enn forventet, og lånene ned mer enn jeg håpet på. Bare vent til dere ser det jeg har kunne betale til mamma og pappa igår!

Jeg har en plan og et mål for pengene mine og nå øyner jeg et mål om å ikke bare nå 70.000 kr betalt tilbake til mamma og pappa i år. Jeg klarer kanskje 80.000. Det hadde vært fantastisk!!  Per nå, har jeg betalt tilbake litt over 38.000 kr. Jeg ELSKER det! 

Det som er ekstra kjekt med høyere inntekt denne måneden, er at jeg har ekstra utgifter i forbindelse med ny forsikring! Det betyr at den skal betales denne måneden, ikke neste. Så dobbelt betaling denne måneden, forhåpentligvis ingen betaling neste. Ny forsikring sparer meg ca 300 kr i måneden. Og den er inkludert sykkelforsikring, selv i sportsboden. 

Jeg har kunne doble det jeg ville betale til mamma og pappa denne måneden! DOBLE! Det kjennes utrolig, spesielt siden jeg vet mamma og pappa nærmer seg pensjonsalder og det er greit å ha pengene sine en plass de selv kan kontrollere de. Det hadde vært utrolig om jeg kunne være ferdig nedbetalt om tre år. 

I går var jeg på en sanitetsvakt og spanderte på meg selv et pizzastykke. De hadde et tilbud med to stykker og en brus, så da tok vi den og makkeren betalte meg tilbake. 

Sykelen lot jeg stå på jobb på torsdag, pga vinden, og fikk skyss hjem. Så på fredag, tok jeg bussen til jobb. 

Studielånet ble trukket på fredag også, men er ikke registrert inne hos Lånekasse, så jeg vet ikke rentene enda. Det finner jeg vel ut i løpet av dagen. 

De to siste tingene er en bok jeg kjøpte i begynnelsen av forrige uke og jeg var sjåfør i en 40 års fest i begynnelsen av måneden som jeg glemte å registrere forrige uke. 

Som jeg nevnte over, har ikke studielånet blitt registrert hos Lånekassen enda, så jeg kunne ikke bekrefte rentene. I følge betalingsplanen er det på ca 424 kr, men vi får vente å se. Når dette er klart vil jeg også kunne sammenligne for første gang, skikkelig, hvilke effekter det å runde opp studielånet til 2100 kr, har gjort. Det er ikke eksakt, siden rentene ble endret, men vi får se. 

Etter jeg hadde økt avdraget på lånet til mamma og pappa, samt lagt til sides 1000 kr som en ekstra forsikringkostnad, hadde jeg litt under 500 kr igjen å legge en plan for. Jeg valgte å runde opp det jeg har satt til sides for innkjøp til leiligheten. Nå er det 1000 kr akkurat som står der. Jeg liker veldig godt runde og fine tall! 

Når minibufferen for innkjøp til leilighet var rundet opp, hadde jeg 311,55 kr igjen å plassere. Mitt langsiktige fokus, etter å betale alt jeg kan til mamma og pappa, er å sette småkronene til alt som har med sykkel. Jeg trenger fremdeles ny sykkelregnbukse og jeg vil skifte bremsene på sykkelen igjen om ikke så lenge.

Fordi de 45 kr jeg fikk tilbake, ble sendt med Vipps, må jeg inkludere det i budsjettet. 

Litt av pengene satt til sides for å kjøpe bøker er gått. Her er et veldig godt eksempel på hvorfor budsjett sparer enn penger. Mens jeg har penger satt til sides og teknisk sett kan kjøpe flere bøker, er det vanskelig å huske og legge merke til hvor mange bøker jeg kjøper. Fordi jeg fører budsjett, blir jeg påminnet om at jeg kjøpte en bok på mandag (som jeg hadde glemt) og derfor ikke trenger å kjøpe en ny bok nå. Det hjelper meg veldig siden jeg var veldig fristet til å kjøpe nye bøker på lørdag og i går, 

Jeg satte til sides 1000 kr, som jeg vet vil dekke beløpet jeg skal betale. Jeg fikk fakturaen på fredag, men betalingsfrist er litt lengre frem i tid og jeg kan dermed sette en automatisk overføring på den datoen, og tjene omtrent 10 øre i mellomtiden i renter. 

 

På bloggen har jeg også en del penger igjen som jeg kan bruke om jeg ønsker. Eller jeg kan spare de til en annen måned. De er uansett greit å ha pengene tilgjengelig om jeg skulle komme over noe. 


Det var denne uken, og nå er jeg klart for neste. Nevøen min har bursdag i morgen og jeg venter på en ny niese i løpet av den neste uka. Hun har det litt travelt, så vi håper hun så lenge som mulig, i hvert fall noen dager etter storebrors bursdag. Jeg har allerede gave til nevøen. Vi skal til Kongeparken, men vesla skulle ikke komme før i slutten av sommeren, så der har jeg ikke tenkt på noe enda. Hun er litt for liten til å dra til Kongeparken, det er sikkert! 

Er du klar for sommeren, sommerferie og skjønne dager? 

Dersom du liker de ulike grafikkene jeg har laget, kan du følge meg på Pinterest, hvor jeg legger de ut fortløpende, (med mindre de er nødt til å kobles sammen med et blogginnlegg for å være meningfullt. Trykk HER for å komme til Pinteresten min. Jeg har også ordnet en Instagram-konto for bloggen! Søk etter Voksentilslutt, så finner du meg. 

Nedenfor legger jeg noen linker til innlegg som har med budsjettering, om budsjettappen jeg bruker og diverse annen nytting informasjon, skulle du ha flere spørsmål om budsjett. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#budsjett #penger #plan #økonomi #livsstil  #pengeressurser #BalansereBudsjett #regnskap #personligøkonomi #feriepenger #ekstralønn

Youtube: Daglige tips om hvordan jobbe med selvbildet og selvtilliten

Jeg fortsatte å se videoene til Evan Carmichael i dag og kom over dette tilbudet: 

Jeg fant ut at dette ville jeg prøve. Jeg kommer mest sannsynlig til å motta masse mail også,MEN jeg likte veldig godt den første videoen! Jeg skal begynne å tenke “Jeg har kontroll”, “Jeg er verdt å lytte til”, “Jeg er vakker og uimotsåelig”, “Jeg er trives godt med masse mennesker jeg kjenner halvveis”. Ja, dere får se videoen nedenfor, så skjønner dere det!  Og skulle dere ønske å skrive dere på listen, kan dere finne siden her: http://evancarmichael.com/believe/action-plan.html

1a1tcb-jE_8

#254videoer #YoutubeInspirasjon #Selvbilde #Selvtillit #JegEr
 

Youtube: 10 egenskaper som er vanskelig å lære, men vil lønne seg for alltid!

Evan Carmichaels filosofi handler om å la seg inspirere av andre og lære av hva de gjør. Han har utrolig mange kjekke lister på sin Youtube kanal. Mange av videoene tar for seg en bestemt person og trekker frem deler av intervjuer de har gjort, hvor de forklarer en av ideene deres. Så har du samlevideoer som den nedenfor her. Jeg anbefaler at dere går inn å ser på alt det inspirerende han har å by på, om dere ikke allerede er kjent der inne. Det er nesten slik at jeg vil kjøpe boken hans snart.

Vær obs på at noen av videoene er litt lange. Denne videoen er på 20 min men jeg var sjokkert når jeg så det nå nettopp. Den er så interessant at det går fort som bare det! Hvordan mannen kan publisere en video om dagen skjønner jeg ikke, i går publiserte han til og med to! Noe funker for han, og jeg anbefaler han på det sterkeste! 

2wPeC4CLkLU

#youtubeinspirasjon #youtube #inspirasjon #livsvisdom #10egenskaper #10ting #LønnerSeg 

 

Jeg lærte ikke av lille Rødhette, jeg BLE Rødhette

Eventyret om lille Rødhette er nok et av de første eventyrene jeg noen gang ble fortalt. Det har alltid vært et kjedelig eventyr, spesielt siden hovedpersonen er så teit. Det jeg tok med meg ut ifra eventyret var “Ikke gå bort i fra stien, du blir spist av en ulv”. og “Ikke snakk med fremmede”

Lille Rødhette var arrogant i å tro at morens advarsel om å holde seg til stien, om å ikke snakke med fremmede, ikke gjaldt henne. Hun sa sikkert til seg selv “Jeg ser jo hele tiden stien, mamma tror ikke jeg er stor nok til å finne frem.” Eller “Det var ikke i dette partiet mamma mente jeg måtte holde meg til stien. Her er det jo flatt og trygt. At ikke mamma stoler på at jeg vil huske hvor jeg kan forlate stien”. Til slutt “Hva er så farlig med fremmede?” 

Dumme, lille Rødhette, som ikke hører på moren. Jeg så det ikke før nå i vår. Jeg kunne like så gjerne sagt Dumme, lille Ingrid. 

For den forteste måten å få meg til å IKKE gjøre noe, er å si “Dette må du gjøre!” Helst med entusiasme! Da får jeg svært liten lyst til å gjøre det. Her er noen eksempler:

– En venninne holdt frem en bok til meg i 1998 og sa “Denne boken MÅ du lese Ingrid. Det er bok 2, og du kan låne bok 1 også! Det er en fantastisk bok om en trollmannskole, hekser og trollmenn. Det er en gutt som heter Harry, han er foreldreløs og må gå opp i mot verdens verste trollmann!” Det ville gå to år før jeg plukket opp bøkene, på flyplassen i Amsterdam og jeg var fortapt. Min favorittserie, uten tvil! 

– I 2005 kom filmen Stolthet og Fordom ut. Vennene mine ELSKET den. Igjen, det tok halvannet år før jeg så den. I rask rekkefølge kjøpte jeg filmen, BBC serien, og alle Jane Austen bøkene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest Jane Austens bøker, men det er svært mange ganger. 

Det er ikke bare i litteraturen og filmverden jeg har gått imot det jeg har blitt anbefalt. Jeg har fått råd som jeg har gått imot, som både kunne ha endt mitt liv og som muligens har påvirket hele min karriere: 

– Den sommeren jeg ble 8 år, leide familien min og bestevennene til mamma og pappa en seilbåt på østlandet og så seilet vi langs Vest-Sverige. Jeg elsket å balansere på tauet når jeg gikk i land, som en linedanser, og jeg ble etterhvert kjempe flink til det! Jeg hadde jo øvd i hvert fall en uke! Men mamma og pappa nektet å la meg prøve uten å holde noen i hånden. En dag lå vi med bauen mot et svalberg, blant mange andre båter, og var bunnet til land med en stram og god line fra bauen. Etter lunsj klarte jeg å snike meg fra kabinrommet bak i båten og frem til bauen, uten redningsvest. Jeg skulle vise de at jeg fikk det til! Jeg klatret over rekkverket, tråkket på tauet og slapp meg. I det jeg falt, kastet jeg meg rundt og tok tak i båten. Beina dinglet i vannet. Mens jeg forsøkte å finne en løsning der jeg kom meg opp uten å havne i vannet (jeg kunne ikke svømme) og IKKE gi beskjed til mamma og pappa om hva som hadde skjedd, ga heldigvis nabobåten beskjed til de. “Der falt hun!” utbrøt de. Jeg vet ikke om jeg til slutt ville ropt på hjelp. Jeg husker skammen over at jeg hadde gått imot mamma og pappa og ville ikke havne i trøbbel. Og det skremmer meg i dag! Jeg skjønner hvorfor barn som leker med fyrstikker hjemme og setter fyr på ting, gjemmer seg. 

Det siste av MANGE mulige eksempler:

– Bestekompisen til pappa sa til meg siste året på videregående: “Ingrid, du er jo flink i matte og realfagene. Du bør virkelig vurdere å studere til ingeniør. Det er en trygg og godt betalt jobb”. Jeg har vært innom mange fag, men ingeniørfag er ikke blant de! Sant og si lente jeg allerede bort i fra realfagene på dette tidspunktet: Jeg skulle redde verden, men kanskje jeg hadde vurdert det mer om jeg ikke hadde hatt det som et absolutt nei i hodet mitt på forhånd.

Alt i alt har min standard reaksjon, når noen anbefaler ting til meg, vært en automatisk ‘nei, ellers takk’. Det jeg har innsett er at det hele stamme fra en kombinasjon av arroganse men også en usikkerhet. I mitt hode, når noen har kommet med et råd om hva jeg burde gjøre, gjør de det fordi de ikke stoler på at jeg vil ta det rette valget. Tankegangen min er da som følgende: Hvis jeg følger hva folk råde meg til, betyr det at jeg er enig i at jeg ikke kan stole på mine egne avgjørelser. Ikke helt logisk, men det har vært en av mine hemmelige regel! (Innser jeg akkurat NÅ. Les om hva en hemmelig regel er med å følge denne linken her, det er et innlegg fra tidligere i uka). 

Som dere sikkert kan skjønne, er jeg svært glad for at jeg har oppdaget denne hemmelige regelen. Jeg kan ikke love at jeg ikke vil fortsette å være skeptisk umiddelbart etter at noen gir meg et tips, råd eller anbefaling. Det jeg kan si er at siden jeg ble klar over mitt reaksjonsmønster og bakgrunnen for det, har jeg tenkt meg om litt ekstra før jeg tar en avgjørelse. Det er jo en fremgang. Jeg kan slutte å finne opp hjulet på nytt igjen. Det jeg nå må jobbe med, er å ikke uttrykke min umiddelbare skepsis når jeg jobber sammen med noen. Jeg må lære meg selv å tenke igjennom deres forslag, før jeg avviser eller aksepterer det. 

Det er godt at vi enda kan lære av eventyr. 


Er det noen eventyr du har hatt en sen, men velkommen Aha opplevelse med?  

Jeg har forresten skrevet om eventyret om de tre små grisene. Du kan lese om den Første Lille Grisen her, den Andre Lille Grisen her, og den Tredje Lille Grisen her.   

#økonomi #eventyr #lærdom #visdom #råd #anbefale #taimotråd #åpen #ulven #LilleRødhette #DeTreSmåGrisene 

Den ene tingen jeg ønsker alle som kjøper bolig skal vurdere.

Nå er det mange som gjør seg ferdig med å studere og som skal ut i arbeidslivet. Det neste steget, etter fast arbeid, er kanskje boligdrømmen? For mange, spesielt single, kan være langt unna, som det var for min del. Andre har vært flink å spare fra de var unge og er nå nesten klar for til å gå på visning. 

Selv brukte jeg syv år på å spare opp nok penger. Jeg kunne absolutt vært mer effektiv men etterpå-klokskap er en bitch vet dere. Det hadde kanskje vært mulig å kjøpe bolig tidligere, om jeg hadde shoppet litt blant bankene, undersøkt og presset mer. Jeg er allikevel glad for at jeg fikk nei den første gangen jeg spurte etter boliglån.

Dette er livsvisdommen min som ettårig boligeier: Det er forskjell på hva dere klarer å betale og det dere bør betale. Første gang jeg var å spurte etter boliglån, demonstrerte jeg hvordan jeg klarte å betjene lånet (det gikk akkurat). Jeg hadde så-så mye penger, jeg brukte ca så mye på andre ting enn boende og hadde så mye igjen som jeg kunne bruke på å betale boliglånet. Når jeg brukte boligkalkulatoren så jeg at jeg hadde nok til et boliglån. Jeg tok selvfølgelig ikke hensyn til renteøkning, som var grunnen til at banken sa nei, men det er et annet problemet jeg vil diskutere.

Det jeg vil gjøre dere klar over, er hvordan det er å inngå i et slikt lån, der du akkurat klarer å betjene lånet. Hvor du ikke har noen justeringsmuligheter i kostnadene dine og du hver måned bare overlever. Du har knapt råd til å kjøpe nye klær. Du har ikke mulighet til å erstatte noe dersom det blir ødelagt, av ditt personlige utstyr eller i leiligheten. Du har ikke penger til å gå ut på kino eller ut på byen. Skal du gjøre det, må du bruke kredittkortet og det gjør de neste månedene umulige. Du er i en desperat situasjon! Du er låst! Du er ikke fri til å gjøre noe som helst! Det verste er at dette er din realitet i flere år. Eller frem til du får nye jobber og MYE høyere lønn. Jeg har til og med regnet på det med høyere lønn: Visste du at 100.000 kr ekstra i året, kun gir deg ca 6250 kr ekstra utbetalt hver måned? Hva er sjansen for at du plutselig hopper 100.000 kr i lønn sånn uten videre? Ganske små! Selv 50.000 kr er muligens mye (avhengig av hvilken jobb du har og hvilken jobb du får). 

Så før du kjøper en bolig som du akkurat har råd til eller en bolig som er akkurat like dyr som banken er villig til å låne deg: Er du forberedt på at det du sitter igjen med hver måned, skal være det du sitter igjen med HVER måned i flere år? For selv om lånet går ned, vil betalingen være det samme. Med mindre renten går opp som de har lovet. Da må du betale mer hver måned. Så har du dårlig råd den første måneden, vil du ha dårlig råd den femte, 12. og 17. måneden. Det er lenge å bare klare seg! Du kan forvente små lønnsøkninger, men noe radikalt må  skje med lønnen din, for at du ikke skal ha dårlig råd det femte året også.

Jeg holder på å ta innover meg at jeg faktisk kan være bunnet til et lån de neste 24 årene. Frem til jeg er 57 år! Forhåpentligvis har jeg betalt det ned før den tid, jeg forventer i hvert fall at jeg har en annen bolig, men jeg har en kostnad jeg kommer til å ha som en fast utgift meste parten av livet mitt. Jeg kan velge å la det ta helt kontroll, eller jeg kan ta kontroll selv. Per dags dato bruke jeg mye penger på lånene mine (som budsjettrapportene viser), ca halvparten av lønnen min, men jeg vet også at privatlånet kan settes på vent, skulle det være et spesielt behov. Det er det som gjør min situasjon tålelig. Å tenke på at jeg egentlig kunne ha lånt 200.000 kr til, som nesten ville ha økt mine månedlige lånbetaling med 1000 kr, er ganske utenkelig. Jeg er så glad for at jeg er i denne situasjonen, hvor jeg VELGER å bruke så mye av lønnen min på lån, ikke at jeg MÅ. Jeg kan ta en pause når det er behov. Jeg kan roe ned tempoet.


Planlegger du å kjøpe bolig? Da anbefaler jeg at du aller først ser på utgiftene dine de siste månedene. Ser hva du har brukt penger på slik at du kan vurdere hva du ikke kan gjøre lengre, når du får deg boliglån. Om du må kutte på kostnadene.

Så vil jeg gratulere Frk. Frontend som overtar sin selvkjøpte leilighet i morgen! Les hvordan hun og samboeren systematisk og med en plan fikk et boliglån for å kunne kjøpe drømmeleiligheten. Det er med kontroll på tallene man må gå frem!

#økonomi #gjeld #boliglån #penger #nedbetaling #budsjett