Hvorfor er lån så ille? Seks grunner

Er lån så ille? 6 grunner

Lån blir brukt til å kunne kjøpe seg ting umiddelbart i stedet for å spare opp. Tanken er for mange at dette er penger man skal bruke uansett og om jeg sparer eller betaler lån vil pengene være spart opp/betalt tilbake ca samtidig uansett, så hvorfor vente? Mitt standpunkt er at gjeld er en byrde du bør kvitte deg med så raskt som mulig. Her har du et kort sammendrag av hvorfor du bør kvitte deg med gjeld. 

Lån og å spare opp gir ikke samme tidsramme

Den første argumentet for lån, at man blir ferdig å betale som når man sparer opp, er i bunn og grunn falsk. Dersom du sparer opp penger til noe du virkelig ønsker deg, er motivasjonen til stedet for å ofre litt nå. Det tar derfor kortere tid å spare opp penger enn å betale ned på lånene. Selv om du skulle aktivt og så fort som mulig betale ned på lånet, hva skjer når får lyst til noe nytt? Skal du begynne å spare opp? Skal du vente til du har betalt ned på lånet? Eller tar du et lån til? Dessuten, etter et par måneder med sparing, begynner jeg som regel å tenke meg om. Ganske ofte konkluderer jeg med at jeg egentlig ikke trengte den tingen allikevel. Da er det penger spart! I hvert fall frem til jeg finner noe annet å bruke pengene på.  

Lån koster. 

Har du observert, kanskje til og med deltatt i det kaoset som oppstår når det er gode salgstilbud i butikkene? Jeg må si jeg syns det er rart at folk går av skaftet for å spare noen hundrelapper når det er salg men er allikevel villig til å betale renter for ting de kunne vente med å kjøpe og dermed ikke betalt renter? Å kjøpe noe med gjeld, er som å kjøpe noe på fullpris i stedet for å vente til det er på salg. Det er helt sant, hus og studier kommer ikke for salg men det gjelder for andre ting. Hvor mange kjenner dere som har kjøpt masse ting, fordi det er på tilbud? Og så betaler de kanskje renter de neste månedene, og gevinsten går opp i røyk. 

Lån betyr at lønnen ikke er din.

Så lenge du har lån, er du ikke i full kontroll på dine egne penger. Du kan ikke avgjøre hvordan pengene dine best kan jobbe for deg, fordi deler av inntekten din går til å betale lånene dine. Og for min egen del, med boliglån og studielån; lånene vil vare i EVIGHETER, så her er det snakk om mange år med manglende kontroll på hva pengene skal gå til. 

Lån koster mer i renter enn det sparer deg i skatt

Følgende argument har jeg hørt fra flere: Hvorfor ønsker du å betale ned på lånene dine, du sparer jo skatt! Det du og jeg sparer i skatt er 23 % av det vi betaler i renter. Så, la oss si at du betaler 20.000 kr i renter, sparer du 4600 kr. Dersom du absolutt ønsker å få de pengene: Betal ned all lån, så kan jeg gi deg 4600 kr, med en gang du betaler meg 20.000 kr. 

Lån holder deg i fortiden

I stedet for å kunne bruke pengene dine for fremtiden, må du fortsette å betale for fortiden. Enkelte lån hjelper deg i fremtiden, huslån i hvert fall, studielån, ikke for alle men for mange, kanskje de fleste. Men all kredittkort, alle billån, alle forbrukslån pleier vanligvis ikke å gi verdier i fremtiden. Selv ikke et forbrukslån for å pusse opp huset. De dyreste rommene, hvor det er størst sannsynlig for å trenge lån for å pusse opp er kjøkken og bad. Men det du investere inn i disse rommene, vises sjeldent på verdiøkningen av boligen. Billån er inkludert som et dårlig lån, fordi biler er den dyrest tingen du noen gang kjøper som går ned så mye i verdi. Det er en høy risiko at du på et eller annet tidspunkt skylder mer penger for bilen, enn den er verdt. En gammel bil har mindre sjanse for dette, en ny bil svært stor sjanse. Det er i hvert fall et godt eksempel på at du lever og betaler for fortiden. Alternativet er å spare for fremtiden. Så når du skal pusse opp, kan du hente pengene ut av banken. Når du skal kjøpe bil, så gjør du det. Enkelt, greit. 

Lån hindrer forberedelse til og forbedring i fremtiden

Litt det samme som over men her vil jeg legge mer vekt på mengden lån. For over nevner jeg at studielån og boliglån i hvert fall hjelper deg i fremtiden. Og det er sant. MEN hvis du har for mye lån, vil du ikke kunne spare for fremtiden uansett. Du havner lettere i situasjoner hvor du føler du ta opp lån. Når en stor del av inntekten din går til å betale lånene, hvordan skal du spare til det nødvendige vedlikeholdet? Hvordan skal du spare til oppussingen? Hvordan skal du spare til den ny-for-deg bilen? For ja, når du betaler boliglån, så betaler du til deg selv i motsetning til noen andre. Men mange er fristet til å ta litt større boliglån og betale inn litt mer i månedlige avdrag, fordi ‘det går jo til meg selv’. Problemet er at de pengene ser du ikke igjen før du selger. Hva skal du gjøre i mellomtiden? Skal du fortsette leve med akkurat nok, og aldri få spart opp noe ekstra? Skal du jobbe ekstra for å tjene det lille ekstra? Skal du ta opp lån for å fikse det du trenger? Den onde sirkelen fortsetter. 


Det er skrevet en liten serie om å ta kontroll på økonomien din fra scratch. Du kan finne 9 trinn her nedenfor:

Ta kontroll på økonomien Trinn 1Budsjett Trinn 2 Ta kontroll på økonomien ubetalte faktura ikke betaltNedbetaling av lån Gjeld Ta kontroll på økonomien Bygg en bufferTa kontroll på økonomien å leve med et budsjettTa kontroll på budsjettsprekken Uforutsette utgifterTa kontroll på minibufferen MinibufferTa kontroll på sparing og investering

 

#økonomi #lån #gjeld #takontroll 

Hvordan får jeg kontroll på økonomien? Trinn 9

Ta kontroll på sparing og investering

Sparing og investering for fremtiden er super viktig, slik at alt det harde arbeidet du legger ned nå, når du tar kontroll, faktisk fører til mer frihet i fremtiden. Dessverre er det alt for få som syns sparing og investering er alt for vanskelig. Jeg er ingen ekspert, men jeg vet at du bare må begynne. Ikke vent til du har forstått alt, da kommer du aldri til å lære. For du ventet vel ikke med å se i tegneseriene til du kunne lese? 

Siden dette punktet også heter “Sparing” vil jeg ta denne biten først 

SPARING:

Sparing begynner du med umiddelbart. Dette er for både minibuffere og buffere og langsiktige mål. Legg merke til at jeg skiller mellom investering og langsiktige mål. Investering bør være for ting som vil ta mer enn fem år, mens langsiktige mål kan være for ting du tenker å kjøpe eller bruke innen fem år. For eksempel, om du bestemmer deg for å pusse opp noe i huset eller kjøpe ny bil. Akkurat som investering er det ikke nødvendig å begynne å spare til langsiktige mål når du har dyr gjeld, men på den andre siden; disse pengene er mye lettere tilgjengelig enn investerte penger. Blir det krise, er det lettere å hente ut disse pengene.

Det finnes utallige ulike sparekontoer hos ulike banker og du trenger absolutt ikke ha sparepengene dine hos den banken du bruker til daglig. Jeg anbefaler at du gjør et søk på internett for “Høyrentekontoer”. Her vil du finne kåringer og tips for gode bankkontoer som har høyere renter enn vanlig, mot at det er litt mer tungvindt å ta ut pengene når du trenger de. Dvs du får de dagen etterpå, i stedet for samme dag. Det er faktisk en fordel å ha de i en annen bank enn din dagligdagse bank, for du ser de ikke og blir ikke fristet når du ser de.  

INVESTERING:

Når du har kontroll på lånene, de dyre lånene med urimelig rente er alle nedbetalt, du har spart opp en god buffer og har et jevnt overskudd i budsjettet ditt, kan du begynne å investere. Å investere så tidlig som mulig er utrolig bra fordi du kan tjene så mye på renters rente. Hva er renters rente spør du? Renters rente, eller på engelsk om du leser noe der: Compound interest, er det som gjør at pengene du har investert kan vokse mer og mer for hvert år. Det som skjer er at rentene du tjener ett år blir lagt til summen du har investert/spart som gir deg mer renter å tjene neste år. Den nye økt rentesummen blir igjen lagt til det du har investert/spart og det tredje året du investerer, tjener du enda mer renter. Les en Sparehistorie for å se hvordan tidlig investering slår senere investering til høyere summer! Bare husk! Ikke invester før du har betalt ned alle de dyre lånene dine!

Hvorfor kan jeg ikke begynne å investere med en gang Ingrid? Når du sier det er så viktig for fremtiden min? Det er et veldig godt spørsmål, Ingrid i hodet mitt! 

For det første, det matematiske: Renters rente er også aktuell på lån, bare denne gangen til vår ulempe og de vi har lånt fra sin fordel. Har du et lån som koster deg 10 % eller mer, vil investerte penger med ganske grei sannsynlighet, IKKE gi deg bedre rente. Du tjener altså mer på å betale ned lånene enn å spare penger.  

For det andre, risikomessig: Du er alltid tryggere økonomisk, med å betale ned på lån enn å investere. Å betale ned lån vil alltid føre til mindre utgifter for deg, ikke bare i dag men også i fremtiden, mens investering aldri er sikker gevinst, kortsiktig. 

For det tredje, motivasjonsmessig: Når du betaler ned lån, føler du deg lettere til sinns. Du har mindre risiko, du har mer kontroll over hva dine penger skal gå til, du skylder mindre penger. Du er derfor mer motivert til å fortsette. Dette er spesielt viktig i begynnelsen, der investering kan gå både opp og ned. Hele det første året jeg investerte, tapte jeg penger. Ved årsslutt viste det seg at jeg faktisk ville tjent bedre med å ha pengene på en sparekonto i stedet for å ha de investert. Du får ikke mye motivasjon av slik. 

For det fjerde, en ren tommelfingerregel: Aldri invester penger du må muligens hente ut igjen! Poenget med investerte penger, er at du på et eller annet tidspunkt kan se store summer i rentene og renters renter. Hvis du tar ut de pengene igjen, vil dette aldri skje og du vil muligens tape penger på å ta ut pengene på feil tidspunkt. Hvis du har dyre lån, som du muligens må betale umiddelbart, er det dumt om du har havnet der fordi du investerte samtidig. 

Hvordan investere?

Selv liker jeg å holde meg og pengene mine på trygg grunn med liten risiko og jeg ønsker ikke å gjøre noe komplisert. Jeg er ingen ekspert, langt der i fra, så mine råd er ganske konservative. Ønsker du å lære mer finnes det utallige norske blogger du kan følge for å lære mer. Trykk her for å komme til en blogg som heter Aksjebloggen. Jeg har linket spesifikk til en side hvor han anbefaler andre bloggere også. 

Jeg ønsker selv som sagt å ikke gjøre noe komplisert, derfor har jeg laget en veiledning som jeg føler meg trygg med. Den er enkel nok og det gir meg mindre risiko. Husk, investering er alltid en vis risiko, hvert fall kortsiktig. Dersom du har spørsmål når du skal investere, ta kontakt med banken din. De har eksperter. Husk en god ekspert vil være en som lærer deg om investering, ikke en som bare forteller deg hva du skal gjøre. Pengene er dine, det er du som er ansvarlig for å sette de en god plass, så du må forstå hvor du setter de før du gjør det. Sitter du igjen med en dårlig følelse etter å ha snakket med den ene eksperten, ta kontakt med en ny. 

Her er min veiledende liste for å investere:

1. Ingen individuelle aksjer. Kun aksjefond. Mye tryggere, da et selskap kan gå konkurs uten at jeg mister alt jeg har investert. 

2. Sjekk historikken til de ulike fondene, helst tilbake fem år om ikke mer. Hvordan har fondene steget og sunket de siste årene? 

3. Alle fond har ulik fokus og de jeg har sett oppgir også hvilke idealer de investerer etter. Alle mine har høy etisk standard men dette betyr også at fondet kan være dyrere eller gevinsten lavere. 

4. Ikke sats alt på ett fond. Svært mange fond tillater lave innskudd (mange har minimum 100 kr), så fordel gjerne mellom ulike fond. Da er du sikret at selv om et fond går dårlig, vil andre fond gå bedre. 

5. Alle fond som har Indeks i navnet følger markedet og prøver ikke å gjøre det mye bedre. Disse er rett og slett mer automatiske. Dette gjør også at de er billigere. Dersom du ønsker det, bland gjerne mellom indeksfond og andre fond. Andre fond har gjerne over 1 % kostnad, mens indeks har under 0,5 (i min bank). Det har vist seg over tid, at indeksfond gir deg mer avkastning, fordi de kanskje ikke har like høy gevinst alltid men fordi de koster mindre blir den overordnede inntekten din bedre. Du kan lese mer om det hos Dine Penger.

6. Fortsett å invester om det er gode eller dårlige tider i markedet. Du blir ikke rik fort på denne måten, men du blir rik trygt

7. Invester via ASK. ASK betyr at du lettere kan bytte fond og du slipper å betale renter på fortjenesten din om du ønsker å flytte investeringene fra et fond til et annet. Ta derfor å spør om hjelp i banken din, om du er usikker på hvordan du etablerer ASK hos deg. 

Alt i alt, har du betalt ned nok gjeld og har et jevnt overskudd, er det bare å begynne å investere med et lite beløp. Det er dørstokkmilen som er tyngst, men når du har begynt kan du ta deg litt mer tid til å lære om hva du driver med. En dråpe her og en dråpe der kan gi store gevinster, både i penger og kunnskap


Som nevnt over, jeg er ingen ekspert og relativ ny i investeringsgamet. Mine råd er derfor konservative og vil mest sannsynlig ikke gi fort øknig i din rikdom. De er også ganske trygge. Rask rikdom er heller ikke mitt formål med å investere. Jeg investerer til alderdommen, ikke morgendagen. Jeg håper allikevel dette var en grei innføring i investering og håper det vil gi deg mot til å bare ta det første steget. Det er slett ikke vanskelig! Begynn med 100 kr i måneden, så kan du heller øke etterhvert som du forstår mer. 

Lykke til! 

Ta kontroll på økonomien Trinn 1Budsjett Trinn 2 Ta kontroll på økonomien ubetalte faktura ikke betaltNedbetaling av lån Gjeld Ta kontroll på økonomien Bygg en bufferTa kontroll på økonomien å leve med et budsjettTa kontroll på budsjettsprekken Uforutsette utgifterTa kontroll på minibufferen Minibuffer

#sparing #investering #takontroll #pensjon #penger #økonomi 

Hvordan få kontroll på økonomien? Trinn 8

Ta kontroll på minibufferen Minibuffer
En minibuffer, Sinking fund på engelsk, er en liten sum penger som er øremerket et spesielt formål. Mini-bufferene kan være for utgifter som du forventer men som kommer uregelmessig. Når det kommer, er det vanskelig å dekke kostnaden uten at det sterkt påvirker ditt daglige forbruk. Les: Du oppdager du ikke har nok penger til å dekke kostnaden. “Men Ingrid, jeg har jo sparepenger, jeg kan jo bare betale med pengene jeg sparer hver måned. Hvorfor må det være en “mini-buffer” og ikke bare betale det fra sparekontoen? Pengene er jo på sparekontoen uansett?” 

“Men Ingrid, jeg har jo sparepenger, jeg kan jo bare betale med pengene jeg sparer hver måned. Hvorfor må det være en “mini-buffer” og ikke bare betale det fra sparekontoen? Pengene er jo på sparekontoen uansett?” 

Det er to grunner til dette, og begge handler om hvordan du tenker om disse pengene.

Det første er at det er lett å gjøre det en vane å ‘ta ut av sparekontoen’. Dette er noe vi må passe på, den dagen det er normalt å hente penger ut i fra sparekontoen, har sparingen mistet noe av verdien og glansen sin. Vi ønsker å gjøre det et mentalt HINDER å ta penger ut i fra det du tenker på som “Sparepenger”. Dersom du har tatt ut litt og litt penger, (for eksempel til bilreparasjonen, bombrikke, tannlegen, ny pc, osv) normaliserer du å ta ut pengene. Det er da lettere å ta ut penger når du finner en ny bukse som du ‘trenger’, når du må kjøpe en ny gryte til leiligheten, eller du skal stelle i stand til en fest. Plutselig begynner kontoen å minker i stedet for å vokse. Derfor er jeg også i mot å sette penger inn og ut, inn og ut av sparekonto. Når jeg setter penger inn på sparekontoen, er det fordi jeg vet de skal være der en stund. 

Den andre grunnen er at når pengene øremerkes av deg, er de ikke tilgjengelig for å brukes på impulskjøp. La oss si at du vet du har 2000 kr til overs på slutten av måneden men 1400 kr er i minibufferen for bilen din. Dette er penger som skal dekke service, nye dekk, bompenger, osv. Så blir steikepannen ødelagt, den har en kjempe-ripe i seg. Du må kjøpe ny. Mens du er på butikken, finner du en skikkelig fin, skikkelig kvalitets-steikepanne, med lokk som du har lyst til å kjøpe. Foreldrene og søskene dine har slike og den virker praktisk til alt fra sauser, gryter, biff osv. Den er til og med på tilbud til 1000 kr. Hva gjør du? Dette tankeeksperimentet kan gå begge veier, du kan velge å kjøpe eller velge å finne noe annet. Ingenting er feil. MEN du har blitt tvunget til å stoppe opp, tenke igjennom en ekstra gang og gjøre en bevisst prioritering av hva du kjøper. 

Hvor mange mini-buffere bør jeg ha?

Det er helt opp til deg, dette er en balansegang og du må prøve deg frem. Jeg har sakte men sikkert økt mitt antall men det er også mini-buffere jeg har prøvd, som siden er slått sammen med noen andre. 

Hvordan gjør jeg det praktisk med mini-buffere?

Det er tre løsninger: Det ene er å ha en egen bankkonto til hver minibuffer. Da kan du ikke ta feil av hvor mye penger du har på hver konto, men det krever en del ‘fysiske’ handlinger, med å gå inn i nettbanken for å flytte pengene mellom kontoene. Den andre løsningen er å ha alle minibufferene på en konto. Her kan du ha et fysisk ark, eller et excel-ark som inneholder oversikt over alle pengene på konto og hva som er øremerket til hva. Sier vi at du har en konto med 20.489 kr så går 8000 kr til ny pc/mobil, 4000 kr til service på bilen, 3489 kr til innkjøp til leilighet, 1500 kr spart opp til feire neste år, 3500 kr er til gaver. Fordelen er at du fysisk slipper å flytte på pengene, det negative er at du må ha stålkontroll på arket. Den siste løsningen er å ha et detaljert budsjett, enten selv i excel, eller i Everydollar som jeg har. Det er enkelt og du utnytter pengene dine best, men da må du også gå inn for å ha et budsjett.   


Håper dette var nyttig. Dersom du har et økonomispørsmål du ønsker svar på, legg igjen et spørmål i kommentarfeltet. Du kan velge å være annonym, dersom du ikke vil signere navnet ditt. Jeg har en del spørsmål liggende, men skal forsøke å prioritere ditt spørsmål. 

Ta kontroll på økonomien Trinn 1Budsjett Trinn 2 Ta kontroll på økonomien ubetalte faktura ikke betaltNedbetaling av lån Gjeld Ta kontroll på økonomien Bygg en bufferTa kontroll på økonomien å leve med et budsjettTa kontroll på budsjettsprekken Uforutsette utgifter

#økonomi #mini-buffer #sinkingfund #sparepenger #minibuffer #sparing #takontroll

Hvordan får jeg kontroll på økonomien? Trinn 7

Ta kontroll på budsjettsprekken Uforutsette utgifter

Budsjettsprekk kan være kjempe ødeleggende for motivasjonen din, akkurat som en vektoppgang kan være ødeleggende for ditt trenings-og spise-program. Du ser, mens den første vanskelige dagen er den dagen du bestemmer deg for å gjøre dette, er den andre vanskelige dagen, dagen etter det skar seg for første gang. Dagen etter det perfekte resultatet ditt ikke lengre er perfekt. 

Nå er det forskjellige type sprekker. Du har den sakte-gående sprekken. Jeg nevnte den i trinn 6, om å leve med budsjett. Et budsjett er aldri 100 % korrekt og du må justere det etterhvert. Ser du i uke 1 eller 2 at det er litt lite i en kategori, kan du enten endre på beløpene med en gang eller du kan legge planer om hva du kan endre på, dersom du ikke skulle klare å holde deg til den kategorien som er er. Det viktige er ikke å leve med budsjettet slik det så ut i begynnelsen av månden. Det viktigste er at budsjettet går i null: Du bruker ikke mer enn du har i inntekt eller av det du har spart opp. Husk, sparepenger er en del av budsjettet det også. 

Så har du den plutselige sprekken. Den store sprekken, den der hele budsjettet er ødelagt. Avhengig av hvor du er i planen, vil det være ulike løsninger på dette. 

Det første spørsmålet du må stille deg selv er: Kan jeg unngå denne utgiften, denne måneden? Grunnen til at jeg spør, er at av og til finner vi ut at vi trenger noe og vi trenger det ‘nå’. Selv om det ødelegger budsjettet vårt. Jeg hadde nesten 2000 kr ekstra denne måneden, som jeg ikke hadde planlagt, som det ikke var pass til og som jeg ikke hadde forberedt. Dette var en uventet utgift, jeg var ikke klar over at den var så stor, og jeg kunne EGENTLIG ha ventet til neste måned med det. Men jeg ble utålmodig og måtte dermed ‘stjele’ penger fra en annen minibuffer. En stor ‘fy-fy’!

Det neste spørsmålet du må stille deg selv, dersom du ikke kan utsette kjøpet/kostnaden: Hva kan jeg kutte av de andre kostnadspostene? Dette er det som er vanskeligst men burde være enklest. Kutt så mye du kan, så mange steder du kan. Jo mer du kutter, jo mindre må du finne andre løsninger til. Betaler du ekstra på lånene? Nei, ikke denne måneden. Sparer du noe? Nope, ikke denne måneden. Hadde du tenkt å kjøpe bytte ut noe klær? Med mindre det er krise: nei-nei-nei.  

Tredje spørsmål du må stille deg selv, om du fremdeles ikke har dekket den uforutsette utgiften: Kan jeg hente pengene fra sparekonto og hvilket minibuffer må jeg hente dette fra? Må jeg hente ut investerte penger? Du kan velge å hente litt fra alle, eller ta alt i fra det fondet du tror du vil trenge minst de neste månedene. Minibuffer blir dekket i et annet trinn, don’t you worry, men kort fortalt er det penger du har øremerket til et spesifikt formål. 

Det siste spørsmålet du må stille deg selv, og dette er det ABSOLUTT siste. dersom du ikke har sparepenger nok: Må jeg virkelig ta opp et lån, hvor kan jeg få det lånet og hva skal jeg gjøre for å ALDRI havne her igjen? For det er det vi må ta i fra dette. Man er ganske utsatt dersom den eneste måten man kan komme seg ut av en krise, er med å ta opp et lån. Av og til er det der man er. Da må man ta med seg den følelsen du nå sitter med, det stresset og den panikken og bruke det som drivkraft når du bestemmer deg for at du ALDRI skal være i denne situasjonen igjen! Så lenge du husker den følelsen, er det lettere å prioritere sparing. For du vet at sparing vil i fremtiden hindre at du noen gang føler deg slik du gjorde når du måtte ta opp et lån for å holde hodet over vann.


Det er alltid lurt å planlegge på forhånd, hvilke kostnadskontoer kan justeres ned og hvilke som må være der de er. Det gjør at du kan handle umiddelbart når du havner i en slik situasjon. Jeg vet for eksempel at jeg ikke kan justere ned matbudsjettet mitt noe mer enn det allerede er, men jeg kan hente penger fra det jeg betaler ekstra på lån, jeg kan hente ekstra på bloggen, jeg kan hente ekstra fra transport. Det gjør det lettere for meg å faktisk gjennomføre endringen. Jeg vet hva som skjer og hvordan jeg skal gå fremover i måneden med mindre på disse postene.  

Det er fremdeles noen trinn og tips igjen for deg som er nybegynner, så det er bare å følge med videre! 

Ta kontroll på økonomien Trinn 1Budsjett Trinn 2 Ta kontroll på økonomien ubetalte faktura ikke betaltNedbetaling av lån Gjeld Ta kontroll på økonomien Bygg en bufferTa kontroll på økonomien å leve med et budsjett

#budsjett #økonomi #budsjettsprekk #penger #uforutsetteutgift #utgifter #investering #spare #sparepenger #buffer #minibuffer #lån

Hvordan får jeg kontroll på økonomien? Trinn 6

Ta kontroll på økonomien å leve med et budsjett

Å leve med et budsjett er en vane, akkurat som det er en vane å ta med mobilen og lommeboka når du skal ut, at du låser døra når du går, at du pusser tennene når du legger deg. Når du er på butikken, vil du automatisk vurdere prisen på det du skal kjøpe mot det du har i budsjettet og det du kan gjøre med disse pengene om du IKKE kjøper denne tingen. Du kan da velge å kjøpe den, med visshet om at dette er noe du virkelig vil prioritere eller du lar vær å kjøpe, fordi du vil bruke pengene på noe annet. 

Til å begynne med vil det ikke være så lett å huske det, å være bevisst om budsjettet mens du er i butikken å handler. Det er derfor til å anbefale at du i begynnelsen, oppdaterer budsjettet på slutten av dagen, de dagene du har trukket kortet. Med en gang du kommer hjem, setter fra deg varene, så åpner du budsjettet, enten på pc eller på arket du har og legger inn kjøpet du nå har gjort. Belønningen du får etterpå kommer fordi du vet du har kontroll: på at alle regninger blir betalt og at du kan spare mer enn vanlig. Dersom du ønsker å lese mer om vaner, anbefaler jeg ett innlegg som Kjersti Gulli har skrevet om å bygge seg vaner. Du kan lese det her. Anbefaler boka hun har lest forresten. Den forandrer liv!

Etterhvert som budsjettmentaliteten blir en vane, kan du begynne å oppdatere budsjettet en gang i uka. Dette er en del av søndagsrutinen, eventuelt mandagsmorgen-rutinen min. Poenget er å relativt ofte sjekke inn i budsjettet, sånn at tallene på hva du har å bruke, er oppdatert. Skal du på shopping for eksempel, er det ingenting i veien om å sjekke budsjettet en siste gang før du drar, for å minne deg på hvordan tallene er på de ulike kategoriene. Eventuelt ta et bilde av budsjettet ditt før du går ut! 

Når du tar budsjettoppdateringen er det to ting du skal gjøre: Du skal legge inn de beløpene du har brukt sisten siste oppdatering, du skal også vurdere og eventuelt justere budsjettet ditt etter behov. For selv om du har bestemt på forhånd hvordan budsjettet skal se ut, er det ingenting i veien for å endre på det. Det eneste du må alltid passe på, er at resultatet, dvs forskjellen mellom inntekt og utgift, alltid går i null. La oss si at du oppdager at du tjente mer enn forventet! Da må du finne ut hvor de ekstra kronene skal gå til. La oss si at du oppdager at du allerede i uke 1 har brukt mer enn forventet matbudsjettet ditt. Nesten halvparten (slik jeg gjorde i juli). Da må du begynne å vurdere hvilke andre kategorier du skal bruke mindre penger på, for å kunne øke budsjettet for maten. Budsjettet skal alltid gå i null. 

En siste ting som virkelig gjorde susen for meg, var å begynne å bruke kontanter på ting som jeg kjøper i butikken jevnlig. Dette er da mat og diverse småting. Jeg pleide å skille disse men nå flyter de litt inn i hverandre. Det betyr at diverse av og til får mindre penger enn planlagt (hvis jeg bruker mye penger på mat en måned), men også at de av og til får mer penger, de månedene jeg bruker mindre til mat.

Fordelen med å bruke kontanter er flere. Den tydeligste er at man hele tiden ser hvor mye/lite penger man har igjen til slutten av måneden. Dette gjør at man er litt mer oppmerksom på mengden som er igjen. En annen fordel er at jeg slipper å skrive inn masse småbeløper i budsjettet hver uke. 10 kr på tyggegummi her, 50 kr på butikken der, 149 kr på kino, pluss 100 kr i snacks, osv. osv. Bruker jeg kontanter, legger jeg inn i budsjettet at jeg tar ut X for mat og Y for lommepenger, hva jeg gjør videre med de er opp til meg.  Å bruke kontanter er også en måte å aktiverer følelsene og underbevisstheten vår når vi bruker kontanter. Har du tenkt over hvordan vår underbevissthet oppfatter disse to ulike scenarioene? Du skal kjøpe en is. Du gir fra deg noe penger og får isen i retur. VS Du skal kjøpe en is, du betaler med kortet ditt. Du tar kortet og legger det i lommeboka og så får du isen. Det er en ganske vesentlig forskjell der. Forskning har funnet ut at det å bruke kontanter aktiverer en smertesensor i hodet som ikke blir aktivert når vi bruker bankkort. Det betyr at vi KJENNER det når vi bruker kontanter, mens kort ikke kjennes på kroppen. For å lese forskningsrapporten, trykk HER: Alt dette er med på å bidra at du bruker mindre penger og dermed sparer mer. 

NB: Viktig poeng om du skal bruke kontanter! Du kan velge å dele beløpet opp og ta ut et beløp to ganger i uka, eller ett beløp hver uke. Det er opp til deg. Men vær alltid obs på at de pengene du tar ut er det du skal klare deg med denne perioden! Går du tom, er du tom til neste periode! Slik funker det. Og skulle du være redd for at en tyv kom å stjal lommeboka de fordi du har kontanter i den: Hvordan vet lommetyven at du  har masse kontanter i lommeboka di? Jeg er villig til å risikere det, fordi jeg har de siste, nesten to årene, brukt 2000 kr mindre i måneden pga kontanter. Jeg kan godt miste et par tusenlapper, når jeg i helheten har spart over 40.000 kr!. 


Det er ikke vanskelig å leve med et budsjett men det kan være uvant å komme inn i rutinen med den! Hvis du begynner å følge bloggen min, vil du se at jeg legger som regel ut en påminner til alle sammen på søndager. 

Følg med i morgen, når vi går igjennom det neste trinnet for å ta kontroll på økonomien! 

Ta kontroll på økonomien Trinn 1Budsjett Trinn 2 Ta kontroll på økonomien ubetalte faktura ikke betaltNedbetaling av lån Gjeld Ta kontroll på økonomien Bygg en buffer

#budsjett #takontroll #vane #vaner #penger #økonomi #

Hvordan får jeg kontroll på økonomien? Trinn 5

Ta kontroll på økonomien Bygg en buffer

En buffer er en av de første tingene du må ordne deg, når du er oppdatert på alle fakturaer, alle regninger. Før du i det hele tatt begynner å betale noe ekstra på gjelden din, MÅ du være sikker på at du ikke tar opp ny, dum og dyr gjeld neste gang noe uforutsett skjer. Dette sikrer du deg med en buffer. 

En buffer er en kollisjonspute du skaffer deg, for å hindre at når bilen som er livet ditt krasjer litt, altså noe uforutsett skjer, så lander du mykere enn om du ikke hadde hatt bufferen. For en ting er sikkert i livet: Ingenting er sikkert. Du kan velge å kjøpe forsikring på forsikring for å hindre at disse tingene skal påvirke deg så mye eller du kan spare opp litt ekstra. 

En buffer bør minimum være 10.000 kr. Dette er for deg som er helt nybegynner og for deg som ikke tjener så mye og dermed ikke eier så mye. De fleste studenter og lærlinger havner i denne kategorien. 10.000 kr vil kunne kjøpe deg en ny pc til studiene, det vil kunne ta å fikse de fleste hull hos tannlegen og du kan kjøpe et fint kjøleskap/fryseskap for 10.000 kr. Det vil også håndtere mange av de vanligste bilreparasjonene. 

Når du første begynner å ta kontroll på økonomien er derfor min første anbefaling å aktivt, fokusert og raskt sparer opp 10.000 kr. Når du har de stående i en separat bankkonto, kan du begynne med andre ting, som å betale ned gjeld. Jeg vil sterkt anbefale deg å fortsette å sette litt til sides til bufferen din men du trenger ikke lenger være like intensiv på det. 

Hvor mye du sparer i bufferen vil til syvende og sist handler om hvor sikker din inntekt er, om dere er to eller om du er en, og hva du selv føler deg trygg med. Bufferen skal nemlig gi deg trygghet. Anbefalingene jeg hører mange plasser sier det bør være nok til å dekke 3 til 6 måneder med utgifter. Ikke hvor mye du tjener på 3-6 måneder men nok til å dekke utgiftene dine disse månedene. Det syns jeg er høyst fornuftig. Som en Rogalending som har bodd her siden oljenedgangen startet, vet jeg om flere som har gått over to år uten å finne seg noe nytt. De har ikke hatt mulighet til å flytte, da resten av familien har jobb her. Man vet aldri når sykdom eller en nedgang i arbeidsmarkedet vil påvirke jobben din. 

Det er mange som argumenterer mot meg på denne store bufferen, jeg vil nå gå igjennom de mest vanlige argumentene, forklare deres argument og så forklare hvorfor jeg ikke syns de er aktuelle. 

“Så mye penger på en vanlig sparekonto? Du vet du taper penger? Inflasjonsraten er høyere enn renten på en vanlig bankkonto.”

Dette stemmer. Inflasjonsraten er gjennomsnittelig 3 %. Inflasjonsraten er hvor mye mindre du får kjøpt for pengene hvert år. La oss si at du kjøpte en ting for 100 kr i år. Neste år vil denne tingen koste 103 kr. Slik taper du penger på å ha pengene på en sparekonto: 100 kr på en sparekonto som har 1 % rente, tjener 1 kr i året, vil være 101 kr, mens den burde vært 103 for å være verdt like mye som året før. Man taper altså 2 % hvert år man har pengene sine på en vanlig sparekonto. 

Samtidig er ikke formålet med en buffer å tjene penger. De er der for å gi deg trygghet. Dessuten, mange kjøper i stedet forsikringer for å føle seg tryggere. Det man bruker når man kjøper forsikring er mye dyrere enn det man taper med å ha bufferen på en vanlig sparekonto. 

“Du bør heller investere, da kan du få 8-12 % i renter!”

Dette nevnes litt over men jeg gjentar det gjerne. Formålet med en buffer er ikke å tjene penger. De er der for å gi trygghet. Investering er dessuten ikke en trygg, kortsiktig plass å ha pengene sine. Du må tenke langsiktig når det kommer til investering og du kan også være sikker på at dersom du mister jobben fordi markedet blir dårligere, vil du tape penger når du må ta ut pengene fra investering for å betale regningene dine. Det var dette som skjedde med mange av de som mistet oljejobbene sine. 

“Tre til seks måneder er jo vel mye”

Det er mye, men samtidig vet jeg om mange gode folk som har gått arbeidsledig i to år nå. En rapport fra NAV fra 2016 (Trykk HER for å lese den), viser at mellom 2011 til 2016 brukte 30 % av de som registrerte seg hos NAV ha ny jobb etter en måned. 70 % av de under 30 ville ha seg ny jobb etter 3 måneder. I gruppen som var over 60, var 70 % enda søkende etter fem måneder (de brukte altså mer enn fem måneder på å finne ny jobb). Det betyr at for gruppen under 30 år, vil de fleste få seg jobb innen tre måneder, gruppen mellom 30-60 vil bruke mer enn tre måneder og for de over 60, vil det ta enda lengre tid. Da er ikke tre til seks måneder så lenge allikevel, er det?  

“Jeg har en lånekonto som har god lånerente, som jeg kan hente ut til hva jeg vil. Da kan jeg heller investere det jeg tjener og når jeg trenger ekstra henter jeg bare fra lånekontoen”

Dette er et tilbud mange banker tilbyr de som eier over en viss prosent av boligen sin. Og ja, det er absolutt en mulighet. Som regel går det greit. Men det er en grunn til at man sier “En ulykke kommer sjeldent alene”. Når du først er i gjeld, er du mer mottakelig for nye uhell. Eller rettere sagt, ting som ikke hadde vært et problem, kan plutselig bli et problem, fordi du har ikke de pengene tilgjengelig som du burde ha. Et siste argument jeg har mot dette er egentlig et spørsmål. Vil du virkelig låne penger for å investere det? For det er jo egentlig det du gjør, med sikkerhet i huset. La oss si at du kunne refinansiere huset ditt. Ville du tatt ut 500.000 kr ekstra i refinansieringen for å investere det? Fordi du betaler 3 % renter i boliglånet og investering gir som regel 8-12 % avkastning. Dette regnestykket tar ikke hensyn til risiko, for det er det. Du kan tape masse penger, markedet kan krasje, slik det gjorde i 2008, og det kan ta 7-8 år før det vokser seg tilbake der det var. Da er det innmari kjipt om du må ta ut de pengene investert fordi en krise skjer i hjemmet…. 


Dette er på ingen måte et angrep på investering. Einstein er sitert med følgende: “Renters rente er den største kraften i verden”. Det er den beste måten å spare penger på over lengre tid og hvis du ønsker å bli mer økonomisk selvstendig, er det investering som vil hjelpe deg å bli det. Men det vil ta tid. Ikke stol på det for å løse kortsiktige problem, da er du i større risiko enn nødvendig. 

Jeg bruker også et begrep som heter “Minibuffer” men det kommer jeg tilbake til på et annet trinn! 

Håper du har en uperfekt, flott dag!

Ta kontroll på økonomien Trinn 1Budsjett Trinn 2 Ta kontroll på økonomien ubetalte faktura ikke betaltNedbetaling av lån Gjeld

#økonomi #buffer #penger #krise #uhell #arbeidsledig #langtidssyk #arbeidsledighetsforsikring #forsikring 

Søndagsrutine! Husk å oppdater budsjettet og bli klar for den siste uka i august!

Nå som det er siste uke i måneden skal du ikke bare passe på at alle kostnadspostene blir som planlagt eller mindre, du må også bestemme deg hvor eventuelle overskudd skal og du må begynne å planlegge for septembers budsjett. 

Vurder hvordan måneden gikk, stemte kostnadspostene? Er det noe du kunne tenke deg å endre på til neste måned?

Så må du gå igjennom kalenderen din. Er det noe spesielt som skjer? Skal du treffe venner ute? Har du det du trenger av høst og vinterklær? Må du erstatte noe? 
Alt dette må inn i budsjettet. 

Selv skal jeg på oppstartstreff med en frivillig aktivitet jeg er med på og jeg skal prøve å få feiret bursdagen min med å dra på Escape room. Det er slike ting som skal være med. Tenk over ting den neste uken, så er du klar til å lage nytt budsjett i slutten av uken!  

Budsjettoppdatering økonomi søndagsrutine rutine vane

#Budsjett #søndagsrutine #Økonomi #nymåned #vane #selvstendighet #økonomiskfrihet

 

Hvordan får jeg kontroll på økonomien? Trinn 4

Nedbetaling av lån Gjeld

Å betale ned gjeld er den sikreste måten å sikre din egen fremtid. Ja, mange mener også at investeringer er viktigst og med tanke på tidsperspektiv, har de ikke helt feil, spesielt med tanke på pensjonering. Jeg mener at vi skal jo leve litt i mellomtiden også! 

Å betale ned gjeld er å skifte fokus fra å betale for fortiden, til å spare for fremtiden. Hvis 40 % av inntektene dine går til å betale ned på ulik gjeld, hvordan skal du da spare til å pusse opp kjøkkenet, reise på den fantastiske ferien, kjøpe nytt hus, og ja, spare til pensjon? Bortsett fra det siste eksempelet, er løsningen å ta opp mer lån og fortsette å betale for fortiden. Det er uakseptabelt for meg. 

Når vi leser om gjeld, er det ofte snakk om gjeldsgrad. Du kan regne ut din egen gjeldsgrad med å ta mengden lån du har og dele det på din årlige inntekt før skatt (Brutto inntekten). Har du en gjeldsgrad over 3,5 er du i større risiko om og når rentene stiger. 

Det flere metoder og strategier for å angripe gjelden. Det viktigste er å finne det som motiverer deg. Å betale ned lån er en langvarig prosess og det viktigste er ikke hva som er matematisk lurt men det som gir motivasjon. Hvis du skulle ta valg basert på matematikken, ville du ikke tatt opp lån i det hele tatt! Husk: Personlig økonomi er 80 % adferd, kun 20 % logisk kunnskap.

Her vil jeg gå igjennom fordeler og ulemper med de forskjellige metodene og tilbudene som finnes. Husk, du kan kombinere etter hva som motiverer deg. 

Refinansiering:

Dette ser vi reklamer for over alt nå: Du kan refinansiere dyre smålån til et større lån med bedre renter. I utgangspunktet er jeg skeptisk til dette. Med klare unntak! Jeg vil at du skal regne ut hvor mye du faktisk betaler i renter før du blindt refinansierer. Du kan regne ut hvor mye du betaler per i dag med å besøke dette Google regnearket jeg har laget: Trykk HER. Poenget er at dersom du har 10.000 kr i lån, med 16 % rente (som er en vanlig rente) og du klarer bare å betale 1000 kr i måneden, har du betalt tilbake på 11 måneder, og du har betalt 805 kr i renter. Hvis du refinansierer og nå får 8 % renter, har du fremdeles betalt tilbake på 11 måneder, bare med 380 kr i renter. Refinansiering betyr ofte at du betaler et mindre beløp, over lengre tid. Du føler du har gjort noe smart, men du har egentlig bare forlenget hvor lenge du er i gjeld og totalsummen på rentene, fordi det tar lengre tid, blir mye av det samme. Dessuten, mange smålån som du kan i rask rekkefølge betale ned, vil holde motivasjonen oppe, i motsetning til et langt lån som aaallldrrrrrrrrrrrrrrrrrriiiiiiiii tar slutt. 

Når er det lurt å refinansiere? Har du mange smålån, med høy rente og da mener jeg over 20 %, spesielt om du har noen idiotiske lån med over 100 eller 1000 % (Ja, de finnes faktisk!), så bør du se nærmere på refinansiering. Har du noen lån med 100 eller 1000 % rente, gjør det så fort det overhodet er mulig! Selvfølgelig, hvis du har måttet tatt et lån med over 100 % eller 1000 % rente, så har du kanskje ikke mulighet til å få noen andre lån. Er det tilfelle: Selg hva du kan, sett de lånene du kan på pause/til å kun betale rentene, og hiv ALT du kan på å betale ned disse lånene. 

Spørsmål å stille: Når du refinansierer husk å spør hva som skjer dersom du betaler mer enn avtalt. Jeg har hørt om noen steder i USA hvor du må betale et gebyr for å betale ekstra. Det kan hende det ikke er lov i Norge men pass på at du har mulighet til å betale ned fortere enn planlagt. 

Snøskredmetoden

Snøskredmetoden er en nedbetalingsmetode som baserer seg på hva som er matematisk korrekt. Hva som, hvis vi alltid handler logisk, vil spare deg mest penger. Metoden går ut på å sortere alle lånene du har, basert på hva som har høyest rente til lavest rente og så betaler du alt ekstra du har til det lånet med høyest rente. Du må fortsette å betale minimumskravet på alle andre lån, men alt ekstra betaler du til det lånet med høyest rente. Når dette lånet er nedbetalt, begynner du å betale det du tidligere betalte på det lånet med høyest rente OG alt ekstra, på det lånet som hadde det nest-høyeste (nå høyeste) renten. 

Metoden forutsetter tålmodighet, siden det mest sannsynlig vil ta lang tid å betale ned de første, største lånene. Fordelen, spesielt her i Norge, er at studielånene og boliglånene ofte har mye lavere rente enn alle andre lån og det er som regel disse som er seigest og lengstvarende. 

Hvem passer det til? Jeg vil si at denne metoden passer bra til tall-nerden som lar seg motivere av å se endringen i hvor mye mindre renter du betaler (der har du meg). Lar du deg heller motivere at å gjennomføre og stryke av en liste, vil nok en av de andre to metodene passe bedre til deg. 

Snøballmetoden

Snøballmetoden går ut på at du sorterer lånene dine kun basert på størrelse. Du setter det minste lånet øverst og det største lånet nederst. Her skal du ignorere rentene, så matematisk kan det bli dyrere. Du vil i stedet få raskere seiere og motivasjonen vil forbli over hele perioden. Du begynner med å betale minimum på alle lån og hiver alt ekstra på det minste lånet. Når det er nedbetalt og et nytt lån flyttes opp som det minste lånet, vil du begynne å betale det du pleide å betale på det gamle lånet, i tillegg til minimumskravet på det nåværende minste lånet. Dette gjør at det du betaler øker for hvert lån, akkurat som en snøball blir større og større når du ruller det. 

Hvem passer det til? Denne metoden passer til de som blir motivert av å oppnå målene sine fortere. Er du ikke motivert av tall og er ny til å begynne å ta kontroll på økonomien din, er denne metoden absolutt å vurdere!

Tsunamimetoden

Denne metoden hørte jeg faktisk om for første gang nå i forrige uke. Selv om det er den metoden jeg personlig bruker. Denne metoden baserer seg på at du rangerer lånene dine fra hva som veier deg mest ned til minst ned. Metoden er rettet direkte til hvordan lån påvirker deg mentalt, og du får betalt ned det lånet som irriterer og plager deg mest. Som øker motivasjon det også.

Hvem passer det til? Denne metoden passer spesielt godt til deg som har personlige lån, spesielt der dette lånet påvirker din relasjon med vedkommende. Det trenger ikke nødvendigvis være at forholdet deres er anstrengt, men jeg er ganske sikker på at du er stresset fordi du har lånt penger fra en venn eller familie. 


Det var Trinn 4, hvordan du kan håndtere lån. Det vil komme et innlegg senere som går litt dypere inn i den reelle kostnaden av lån. Følg med videre for å se de neste trinnene i å ta kontroll på økonomien din! 

Ta kontroll på økonomien Trinn 1Budsjett Trinn 2 Ta kontroll på økonomien ubetalte faktura ikke betalt

#økonomi #personligøkonomi #fornybegynneren #lån #gjeld #snøballmetode #snøskredmetode #tsunamimetoden 

Hvordan får jeg kontroll på økonomien? Trinn 3

Ta kontroll på økonomien ubetalte faktura ikke betalt

Hva gjør du om du ikke har hatt nok penger til å betale alle fakturaene dine? Det er problemet vi skal løse i Trinn 3. Her har jeg ikke alle svar men jeg har noen råd. Ønsker du mer veiledning, anbefaler jeg å kontakte NAV, de har profesjonelle som jobber med dette daglig. 

Under Trinn 1 fant du ut hvor mye og hvilke fakturaer som sto ubetalt fra tidligere måneder. I går under Trinn 2, laget du et budsjett og fant ut hvor mye penger du har til overs for å betale ekstra på utgiftene dine. 

Her vil jeg klargjøre noen få ting. Det er noen kostnader du ALLTID må passe på at du betaler. Dette er de kostnadene som er livsnødvendige.

1. Du skal alltid ha penger til mat. Her kan du spare mye med å planlegge turene i matbutikken og ha en plan for hva dere lager. De fleste bruker i dag mer enn de trenger. Selv bruker jeg, som en enslig kvinne i 30-årene, under 2000 kr i mat hver måned. Det uten å planlegge men jeg spiser ikke så mye spennende heller.  

2. Du må betale for boende. Sliter du virkelig med å betale dette, må du vurdere å flytte til noe billigere. Uansett: du må uansett alltid ha tak over hodet. 

3. Du må betale for kostnader relatert til boligen. Her mener jeg strøm og eventuelle kommunale kostnader. Internett og tv er ikke blant de livsnødvendige utgiftene og brenner det på dass er dette kanskje noe du kan kutte ut en kort periode. Da mener jeg kort

4. Du må ha penger til transport til og fra jobb. Drar du ikke på jobb, får du ikke lønn. 

5. Du må ha klær. Her er det selvfølgelig snakk om noe helt annet enn en ny kjole fordi den gamle kjolen er blitt så kjedelig. Her er det snakk om barna har vokst ut av klærne, de må ha nytt som passer. Allikevel, du er dessverre begrenset her også. 

Når du i går gikk igjennom budsjettet ditt og kuttet brutalt, fant du forhåpentligvis en del penger ekstra. Det neste du må gjør er å prøve å ta kontakt med de plassene du har lån hos. Da tenker jeg spesielt om du har studielån eller boliglån. Her er det lavere rente, og det ‘koster’ mindre å om du får en kortere periode redusert disse kostnadene. Legg merke til: Dette gjelder en kort periode og bare til du har tatt igjen på regningene som står ubetalt. Å redusere på disse lånene vil bety at du betaler kun rentene for lånet, ingenting på selve lånet.  

Dersom du sliter med å betale noe er det alltid en fordel for deg å ta kontakt med de du skal betale og snakke med de. De kan utsette betalingen men vær klar og følg opp med betaling når dere er blitt enig om å betale. Ingen er tjent på at du mister troverdigheten. 

Til slutt vil jeg, som jeg nevner øverst, sterkt anbefale å ta kontakt med NAV. De har en egen gjeldsavdeling som kan hjelpe deg med det som er ditt tilfelle. Her kan du spør spesifikke spørsmål, du vil få mulighet til å snakke med noen som har hjulpet andre med akkurat dette. Det kan til og med være at du har rett på noe støtte. 

Lykke til! 


Det neste trinnet vil ta for seg hvordan du håndterer gjeld når du ikke lengre henger etter med regningene dine! Velkommen tilbake! 

Ta kontroll på økonomien Trinn 1Budsjett Trinn 2

#regning #økonomi #privatøkonomi #gjeld #lån #penger #NAV 

Hvordan får jeg kontroll på økonomien? Trinn 2

Budsjett Trinn 2

Regnskap vil fortelle deg hva pengene dine har funnet på den siste måneden mens et budsjett forteller pengene dine hva du ønsker de skal gjøre. Det første lages etter måneden er slutt, mens den siste lages før måneden begynner. For å ta styringen med din egen økonomiske situasjon, må du se hva du har å jobbe med utenom faste kostnader.  Dette er spesielt viktig hvis du fant ut på Trinn 1 at du har mye gjeld eller har ubetalte regninger. 

Trinn 1 fant du ut tallene som har vært tidligere, altså tallene for regnskapet. Det er disse tallene vi ønsker å bygge budsjettet opp med, det er ikke til noens interesse å prøve å gjøre så mye som mulig på en gang. Her vil du se at jeg har to vidt forskjellige råd, avhengig av hvilke situasjon du befinner deg i. Dersom du har nok penger og har litt penger til overs, anbefaler jeg å begynne å budsjettere med de tallene du allerede har. Ikke prøv umiddelbart å endre forbruksvanen din, når du allerede skal innføre en ny vane som heter “budsjettering”. Hvis du derimot er en som ikke klarer å betale alle fakturaene du mottar i løpet av en måned, er du nødt til å ta umiddelbare grep. Du må rett og slett hoppe i den kalde sjøen. Ingen tilvenning for deg! 

La oss sette opp et budsjett basert på tallene du fant på Trinn 1. Her trenger du enten Excel eller så bruker du bare papir og kalkulator. Opp til deg. Budsjettet vi setter opp er et nullbasert budsjett. Dette betyr at alle kronene som kommer inn til deg skal være øremerket. Selv om det kan være øremerket ‘sparing’. Legg merke til at dette ikke betyr at bankkontoen din trenger å gå i null hver måned. Så lenge du mentalt vet at du ikke har 50 kr ekstra som du kan gjøre hva du vil med, så bruker du heller ikke de 50 kr tre ganger løpet av måneden (altså 150 kr fordi du glemte at du allerede hadde brukt de). 

1. Sett opp inntekten din øverst. 

Dette er det du antar at du kommer til å tjene den kommende måneden. Dersom du har en uregelmessig inntekt og derfor er usikker, rund tallet ned. Det er bedre med; “Åh, wow, jeg har 1000 kr mer å bruke” enn “Å, wow. Jeg må finne ut hvor jeg skal hente 1000 kr fra…”

2. Sett opp de faste utgiftene dine.

Faste utgifter er de utgiftene du hver måned vet hva er. Disse endrer seg ikke fra måned til måned. Legg merke til at faste utgifter ikke nødvendigvis betyr viktige utgifter. Dersom du ser at du ikke har nok penger til alt, kan det hende at netflix abonnementet/andre streaming tjenester må kanselleres en periode til du har bedre kontroll på utgiftene dine. Du kan skrive opp lån her også, dersom du har månedlige betalinger men jeg liker personlig å ha de utenom, fordi jeg ønsker å betale ekstra på de. 

3. Hva har du igjen til variable utgifter, sparing og gjeld?

Regn raskt sammen og skriv med parantes hvor mye penger du har igjen av inntekten din til variable utgifter. Dette vil hjelpe deg når vi ser på de utgiftene som er ‘lettere’ for deg å justere på. Dvs de utgiftene du må kontrollere deg selv med. 

4. Sett opp de variable utgiftene dine

Dette er utgifter som kan variere fra måned til måned. Mat, diverse kjøp ute, klær, transport, osv. Du ser det når du ser utgiftene. Variable utgifter er på en måte lettere å justere på, fordi det handler om selvkontroll. Samtidig er det ganske vanskelig med selvkontroll når man ikke er vant til det! Fram til vi vet at vi ikke klarer å betale regningene våre, trenger vi heller ikke justere her. 

5. Hva har du igjen til sparing og gjeld? 

Regn sammen hvor mye du har igjen til sparing og gjeld. 

6. Skriv opp hvor mye du pleier å spare hver måned. 

Her er det både kortsiktig og langsiktig sparing som skal inn men dette kan vi jobbe oss opp til, allikevel ganske raskt. Kortsiktig sparing er når du sparer i minibuffere til spesifikke ting. Det kan være at du setter til sides 500 kr hver måned for å spare til jul eller til service på bilen. Langsiktig sparing er enten investeringer eller til noe stort, som for eksempel et hus. Dersom du ikke har spart noe som helst før nå, begynn nå med 500 kr i måneden. Vi må trene opp sparemuskelen din! 

7. Regn sammen hvor mye du har å bruke på gjeld. Fakturaer som ikke er betalt, er også gjeld. 

Det er her du finner ut hvor mye penger du har til å gjøre de store endringene i livet ditt. Jo mer penger du har å bruke her, jo fortere vil de endringene skje. 

8. Sett inn gjelden din. 

Det er her rådene mine skiller seg for de som har nok penger til å betale på alle lån/ikke henger etter på noen av regningene sine og de som ikke har nok.

For dere som har nok, sett inn all betaling for gjeld, dobbelsjekk at budsjettet ikke ligger på minus og det som er i pluss, er det du har å leke med. Hva du gjør videre kommer i senere trinn!

For dere som ikke har nok: Sett inn den obligatoriske gjelden din. Dette er de med fast beløp hver måned, hvor det blir svært alvorlige konsekvenser hvis du ikke betaler. Her regner jeg boliglån og eventuelt den gjelden du har gjort en avtale med en kreditor på å betale. 

Skriv nå opp all annen gjeld du har, inkludert studielånet og regninger du ikke har betalt. Regninger er viktigere å få betalt enn gjelden, bare for å ha sagt det. Hvor mye mangler du?

For å ta igjen all betaling, eventuelt å kunne betale ned på gjelden din, må du nå gå igjennom budsjettet ditt på nytt og kutte utgifter. Målet er å finne ut hvor mye penger du kan skrape sammen hver måned, for å kunne legge en plan for tilbakebetaling. Akkurat hvordan dette vil foregå, går vi igjennom i senere trinn. Nå må vi bare få skrapt bunnen av pengebøtta, for å ha mest mulig å jobbe med. Det første du gjør er å kutte ut alle abonnement, lån magasin fra venner eller biblioteket, spør venner om du kan dele streaming abonnement med de. Så kutter du på de variable utgiftene dine. I tre måneder, kan du la være å kjøpe noe annet enn mat og andre obligatoriske, livsnødvendige varer? Et kjempe tips jeg har, er å bruke kontanter på mat og småkjøp i butikken. Da vet du alltid hvor mye penger du har igjen å bruke for resten av måneden (du ser nemlig hvor tomt det blir i lommeboka). I tillegg har forskning vist at det å betale med kontanter trigger et smertesenter i hjernen, som gjør at du føler hvert kjøp, i motsetning til når du betaler med kort. Du verger deg altså mer fra å kjøpe noe når du bruker kontanter enn når du bruker kort. 

Gå igjennom budsjettet ditt, flere ganger, til du har klart å skrape sammen alt du kan. Det du nå har, må du fordele på gjelden og regningene som står ubetalt. Se Trinn 3 for å vite hvordan du håndterer dette. 


Det var alt for Trinn 2. Vi har laget et budsjett som du skal følge den neste måneden. Skulle du oppdage, etterhvert som måneden går, at det ikke stemmer med ditt reelle forbruk, må enten budsjettet eller forbruket justeres. Dette tar kan du også lese om i senere trinn. Følg med videre. 

#budsjett #økonomi #gjeld #utgifter #inntekter #variableutgifter #fasteutgifter #lån #regninger