Prøver noe nytt: Rydd med meg

Ingen liv er perfekt, ingen person er perfekt men det uperfekte er ganske flott det også. Det er det jeg ønsker å minne folk om når jeg prøver å avslutte alle videoene mine med “Ha en strålende flott og uperfekt dag”. Mens jeg føler jeg er ganske flink med pengene mine, er det også ganske mye jeg ikke er flink til… Det er å rydde. Og å holde det ryddig. Rot bryr meg midt i —— faktisk. For å være helt ærlig, det er som om øynene mine ikke registrerer ting som ikke er på ‘plassen sin’. For eksempel på jobb her om dagen. En kollega og meg var på kjøkkenet for å hente kaffe for han, kakao for meg. På vei ut bøyer han seg ned og plukker opp noe papir på bakken. Jeg blir litt satt ut fordi 1. jeg har sett papiret. 2. jeg har registrert at det ikke skulle være på gulvet. 3. det har ikke slått meg en gang at den burde kastes. Selv om søpla er 2 meter unna.

Min rekord i å holde det ryddig i hjemmet er tre uker.

Uansett. Når jeg skal ha venner over, må jeg da ta skippertak for å få det til. Jeg har laget en video om det. Jeg syns det er mediterende å se andres ‘rydd med meg’ videoer, og det inspirerer meg nesten til å begynne å rydde selv. Så kanskje jeg burde se flere av de? 🙂

Snurr film!

#rydde #rydding #rot #skippertak

Hva er du takknemlig for?

Forskning viser at den som i løpet av dagen kommer på å være takknemlig får redusert stress, motvirker depresjon og opplever en større følelse av lykke og tilfredshet. [Link til KK artikkel, link til tidligere innlegg med Tedtalk.] Problemet er bare å komme på og ta seg tid til å tenke over hva man er takknemlig for.

For å hjelpe meg selv med dette har jeg valgt å i hvert fall fokusere onsdagens innlegg på å tenke over hva jeg er lykkelig for (mer om det nedenfor), men jeg prøver også å finne stoppskilt, eller påminnere i hverdagen. En av de har jeg i budsjettet mitt. Hver måned donerer jeg noe penger, fordi jeg har mulighet men også for å minne meg selv på at jeg er heldig som kan det. Hver gang jeg ser på budsjettet mitt og ser den posten, minner jeg på meg selv at jeg er takknemlig for at jeg har lært meg å budsjettere, takknemlig for at jeg har såpass kontroll på pengene, takknemlig for en fast jobb som gir meg fast lønn, takknemlig for at jeg, tross mye lån, er i den økonomiske situasjonen jeg er i med egen bolig.

Nå ønsker jeg å se om jeg kan få flere ‘stoppskilt’ hver dag, som gjør at jeg tar meg noen minutter å kjenner på hva jeg er takknemlig for. Først og fremst vil jeg kanskje benytte lunsjen til å være mer takknemlig. Vi har etter jul fått en ny kantine og maten der i fra er NYDELIG. Så jeg er allerede takknemlig for maten hver gang jeg går å spiser. Men jeg kan være takknemlig for mer enn maten. Nå fikk jeg et mentalt bilde av en familie som ber over maten men det er vel det man faktisk gjorde (gjør). Man er ikke bare takknemlig for maten men også alt annet. Nå har jeg ingen planer om å gjøre noe religiøst ut av dette, men med tanke på at enkelte kanskje bruker lunsjen til å klage over hva som ikke er bra, så kan jeg kanskje bli flinkere til å bruke disse minuttene til å ignorere klagingen og heller tenke over hva jeg er takknemlig for.

Så har du noen stoppskilt i hverdagen som gjør at du tenker over hva du er takknemlig for? Alina skrev for noen uker siden at hun var takknemlig for kattene sine. Det er et supert stoppskilt, for jeg antar at hun koser med de kattene ganske ofte!

Til slutt vil jeg bare nevne at det jeg er spesielt takknemlig for denne uken er familien. Siden forrige onsdag har vi nemlig fått et nytt familiemedlem og jeg er blitt tante til en ny, spesielt vakker gutt. Han blir en del av en spesielt vakker tanteunge-gjeng, og jeg gleder meg til å finne på mye gøy sammen med han. Spesielt etter han har sluttet med bleiene og er mer selvstendig fra foreldrene sine. ;-p

Håper dere har en flott, strålende og uperfekt dag!

#lykke #takknemlig #lykkelig #mentalhelse

27 sparetips som ville gjort Skrue McDuck stolt.

Det er morsomt å lese eller høre om sparetips som er litt ekstreme. Da kan man være fornøyd både om man følger de eller om man ikke følger de. Pluss-pluss!

Jeg har i hvert fall hatt det gøy mens jeg samlet sammen disse sparetipsene. Noen har jeg hentet inspirasjon i fra film/TV, mange har jeg fått hjelp med fra Sparekollektivet på Facebook og noen er slike ting jeg selv gjør. Dersom du kommer på noen Skrue-verdige sparetips som jeg ikke nevner, legg de gjerne igjen i kommentarfeltet.

Så er det bare å snurre film!

#spare #sparing #penger #pengetips #sparetips #gnien #gjerrig

Se andre gjør det, for å tro at du kan følge drømmen.

View this post on Instagram

Comebacks > setbacks.

A post shared by BOSSBABE ™ (@bossbabe.inc) on

I går kom jeg over bildet over på Instagram og det slo meg plutselig: Det er lett for oss å forvente at barn aldri gir opp når det skal lære å snakke, gå, sosiale normer, samfunnets kultur og mer. De har så mange folk rundt seg som kan det, at det er naturlig å tro at dette er noe ‘alle’ kan.

Men hva med når vi er voksne og har lyst til å gjøre ting litt annerledes? Hva med gründeren? Forfatteren? Skuespilleren? Kunstneren? (Legg gjerne til yrker selv). Hvordan skal de som ønsker å gjøre noe litt annerledes enn A4 jobben klare å fortsette å reise seg når de faller ned. Når man ikke har folk rundt seg som viser at det er naturlig å klare det? Eller ser andre reise seg igjen etter det 50-ende fallet?

Det jeg konkluderer med, er at det er derfor vi bør søke etter mentorer. Og jeg mener ikke at vi trenger noen som setter seg ned med oss å forklarer hvordan ting skal gjøres. Det er ikke som om vi setter barn ned og forklarer at de må ta en fot foran den andre for å gå. Men med å finne folk rundt oss eller i verden der ute, som vi kan ‘studere’, se hva de gjør som vi syns er ekstra bra, hva det er med de, som taler til oss, så vil vi se at det er mulig å oppnå andre ting enn det vi ser i det daglige.

Og jeg mener andre ting, ikke større ting. Det er noe jeg syns ofte blir fremstilt feil, spesielt av instagram-kontoene som den jeg viser over bare er en av mange av. Der snakker de om ‘greater things’ enn A4-jobbene. Men er det virkelig viktigere jobber enn det å jobbe på sykehuset og ta seg av de som trenger hjelp der? Eller på sykehjemmene hvor mange gamle tilbringer sine siste år? På skolene hvor barn lærere å lære, bygge nettverk og trår sine første steg ut i fra familiens trygge sfære? Hva med de som holder veiene ved like- som gjør at vi kommer oss trygt til jobb hver dag eller de som gjør at vi slipper å grave ned søpla vår i hagen (eller kjøre den til søppelhaugen selv). Nei, det er mange viktigere jobber der ute enn det å være gründer eller å følge egne drømmer. Men det er skumlere å gjøre det, fordi det er færre som går denne veien.

Så i dag skal jeg tenke litt over hvilke folk jeg har rundt meg, både IRL og på nettet, som jeg kan se på som mine mentorer. Som har gått litt egne veier, turt å være litt skremt, men fortsatt allikevel. Hva med deg?

#mentor #inspirasjon #drøm #drømmen

Budsjettoppdatering uke 4

Denne uka har snack og småspising ødelagt budsjettet mitt og det var en kort periode jeg måtte jobbe med meg selv for å bry meg.  Jeg hadde en liten periode lyst til å bare glemme budsjettet og kjøpe alt og akkurat det jeg ønsket på butikken uten å ha noen begrensninger. Jeg sa til meg selv: jeg har ikke nok mat til resten av måneden, når jeg har både ost, brød og kjøtt i frysen.  Så jeg må bare klare meg.

Her er budsjettoppdateringen for uke 4

#personligøkonomi #budsjett

Når de viktige nyttårsforsettene blir vanskelig

Noen nyttårsforsett er viktigere enn andre; er man svært overvektig er det litt viktigere å gå ned i vekt enn å ha det ryddig i leiligheten, og har man låst seg inne i en boble av travelhet i mange år og nå håper å åpne seg opp til å treffe en mann, er det viktig å faktisk gå ut å treffe folk. Problemet for meg er at jeg er superflink til å treffe random mennesker, jeg er ikke flink til å treffe nye venner. Fordi jeg ikke har noen problemer med å stille meg opp på foran mange mennesker og ta ordet, er det ikke så mange som tror meg når jeg sier at jeg er introvert men jeg ser på det som ‘test’ (uten at jeg faktisk tester) om folk kjenner meg eller ikke. For når jeg ganske opprørt sa hjemme for et år siden; “den og den tror meg ikke når jeg sa jeg er introvert, men jeg er det!” fikk jeg denne responsen fra pappa, IKKE sagt sarkastisk: “hehe. Det er ikke en overraskelse [at du er introvert] Ingrid”.

Hva er poenget med dette: Jo, det ene målet mitt for 2019 er å ha minst en aktivitet i måneden, hvor jeg treffer nye mennesker. Det andre målet mitt er å gjøre noe som skremmer meg hver måned og fordi det å treffe nye potensielle venner er kjempeskremmende for meg, vil disse to tingene ofte være en og samme aktivitet.

Aktiviteten jeg skulle gjøre i januar for å treffe nye mennesker, var å være med på en brettspillkveld som arrangeres på biblioteket i Stavanger. Før jul møttes de på søndager (sto det), i år er det på torsdager. Det var første grunn for angst (småangst, ikke får-ikke-puste-angst). Når jeg la planen for hva jeg skulle gjøre i januar såg jeg for meg at jeg skulle gjøre dette på en søndag. En rolig søndag uten andre aktiviteter. Planen ble feil!

Det begynner klokken 17 og varer til 21. Begge klokkeslettene OG kombinasjonen ble an kilde for uro. Kl 17 er rett etter jobb. Jeg måtte dra direkte fra jobb uten å forberede meg. Og hva om jeg kom for tidlig? Hva om jeg og en annen person bare satt i en halvtime å ventet på at noen andre skulle komme. Hva om jeg kom for sent og alle hadde begynt å spille noe? Det varer i fire timer?Så lenge? Det er lenge å sitte å snakke med folk man ikke kjenner. Og ferdig så sent som 21? Når det er i Stavanger betyr det at jeg ikke kommer hjem før kl 22. Jeg liker å legge meg før dette, helst. Som dere ser, begynte jeg allerede når jeg oppdaget dagendringen å finne opp mulige unnskyldninger for å ikke gå.

Så i begynnelsen av uka måtte jeg innse at dersom jeg skulle prøve brettspillkveld, så måtte det bli denne uken. For neste uke er det siste torsdag i januar, og da skal foreningen treffes. Det var nødt til å bli denne torsdagen. Og en liten bit av meg håpet at noe ville skje som ville gjøre det upraktisk å gå denne torsdagen. Hva skal jeg spise? Hvor spiser jeg? Hvor mye vil det koste? Når må jeg dra fra jobb? Hvordan gjør jeg det med klær? Skifter jeg fra turklærne når jeg kommer frem (jeg har på turklær/treningsklær siden jeg er aktiv til og fra jobb), eller biter jeg tennene sammen og har på vanlige klær under regntøyet og fryser litt? Blir jeg for trøtt? I løpet av hele gårdagen gikk jeg frem og tilbake. Skal, skal ikke. Til slutt, i lunsjen, nevnte jeg det til en kollega av meg. Hun er like gammel som meg og vi delte kontor sammen før vi flyttet ut til der vi holder til i dag. Det var hun som fikk meg på Tinder den korte perioden jeg prøvde det og det er hun som vet hvor ukomfortabel jeg er med å treffe nye mennesker. Hun sa til meg:  “Så spennende! Nå har du sagt det til meg og i morgen skal jeg spør deg hvordan det gikk!” Og slik ble jeg låst inn i det. Jeg fikk noen til å følge meg opp og passet på at jeg gjorde det jeg sa jeg skulle.

Så i går gikk jeg akkurat når jeg skulle fra jobb. Jeg tok bussen, jeg var innom butikken å kjøpte noe ‘mat’ (ikke noe sunt), jeg fant ut akkurat hvilket rom i biblioteket det var, og jeg gikk dit. Jeg var nummer fire i rommet. Det var litt angstfylt, spesielt siden jeg ikke så Den forsvunnede Diamant eller Cluedo (min favoritt) noen plass. Det hjalp ikke når de begynte å nevne hvilke spill vi kunne spille, hva som var deres favoritt (ingen av disse kjente jeg igjen) eller det at de syns det var kjempe morsomt når jeg nevnte at mine favoritter var Cluedo og av og til Den forsvunne diamant. Jeg gjorde dette derfor til en vits når flere kom og de spurte meg det samme.

Alt i alt hadde jeg det kjempe gøy i går! Man må ikke være der hele tiden men jeg gikk ikke før 2030. Det er veldig avslappende om når man kommer og når man ikke kan komme, det passer ikke alltid. Jeg satt med de samme tre mennene og spilte to ulike spill. Det ene var kjekkere enn det andre. Jeg var hjemme til 2130, og fikk laget meg skikkelig mat før jeg la meg.

Brettspillkveld skal jeg på igjen!

#sosialangst #introvert #nyttårsforsett #skummet #ekstrovert #nyevenner #venner

Video: Hva minibuffere er og hvordan de redder budsjettet

Minibuffere (Sinking funds) er det som gjør at budsjettene mine fungerer, spesielt når uforutsette-men forutsette ting skjer. Uforutsette-forutsette ting, er ting jeg ikke helt vet når skjer, men jeg vet det vil skje. For eksempel VET jeg at sykkelen min skal inn på service, men jeg vet ikke helt når. Jeg vet at pc-en og mobilen vil bli ødelagt på et tidspunkt men jeg vet ikke når. Når det skjer, er det greit å ha penger sittende klart til å håndtere utgiften.

Det er også være lurt å ha en minibuffere for ting jeg vet skjer og når det skjer, men som er/kan bli dyrt. Vi vet vi skal på ferie. Vi vet jul kommer med alle utgiftene det medfører. Så har man svært store ting, som vil/kan skje om flere år: Har du hus, vet du at du skal male huset en eller en annen gang. Du vet at taket må repareres på et eller annet tidspunkt. Har du bil vet du at bilen vil på et tidspunkt ikke være verdt å fikse mer og det er bedre å kjøpe ny (nyere). Da er det greit å ha midlene klare. På videoen her, snakker jeg om minibuffere det er lurt å ha, som jeg har. Andre buffere som jeg ikke nevner i videoen (jeg tar bare mine egne) kan være for barna dine, eller om du ikke har barn, men dyr: Dyrene dine.

#personligøkonomi #minibuffer #budsjett

Lykke og takknemlighet henger sammen.

Lykke og takknemlighet henger sammen på en måte ingenting annet henger sammen med lykke. Vi vet at penger ikke (nødvendigvis) gjør deg lykkelig, da både rike og fattige kan være svært ulykkelig. Men den som husker å være takknemlig, vil ha en kilde til lykke i livet. Du kan lese mer om dette og se youtube-videoen fra en TED-Talk som går litt nærmere inn på tanken bak med å følge denne linken (tidligere innlegg).

Et av tipsene til den gamle munken i videoen, er å sette opp stoppskilt i livet, for å minne oss på å stoppe opp litt, se oss rundt og sette pris på alt vi har å være takknemlig for, før vi går videre i livene våre. Så jeg har bestemt meg for at onsdagens innlegg, midten av uka, skal være ett av mine stoppskilt. Og da er det et stoppskilt for deg som leser også! Du kan godt lese videre for å se hva jeg er takknemlig for men det viktigste er at du tar deg litt tid og tenker over hva du er takknemlig for selv.

Jeg er takknemlig for varmt vann og varmepumpen som kan varme meg opp når jeg sitter hjemme å fryser. Jeg  er takknemlig for at jeg har overskudd og mulighet til å bidra til at andre får det bedre gjennom frivillig arbeid. Jeg er takknemlig for pilotprosjekt som gjør at jeg kan prøve e-sparkesykkel til jobb og slipper å sykle disse dagene når det er så glatt (Det hadde gått ille dersom jeg hadde prøvd å sykle på mandag). Jeg er takknemlig for tanteungene mine som lyser opp når de ser meg og som ser på meg som en rollemodell. Jeg er takknemlig for venner som er så tålmodig med meg. Jeg er takknemlig fordi jeg har lært meg om mål og har satt mål som skremmer meg litt (i morgen må jeg ut å treffe nye mennesker). Jeg er takknemlig for forfattere som har stått på og ikke gitt opp når de har fulgt drømmen sin og nå lager gode bøker som jeg kan lese. I disse dager er jeg spesielt takknemlig for forfatteren bak min favorittserie som kommer med en ny bok om fire uker. Jeg er takknemlig for internett som gir meg muligheten til å ikke bare skrive disse ordene og publisere det, men er en utømmelig kilde for informasjon, kunnskap og inspirasjon til blant annet trening (skal kjøre en treningsvideo etter disse ordene er skrevet). Jeg er takknemlig for deg som leser disse ordene, Tusen takk!

Jeg er takknemlig for at det største problemet jeg har akkurat nå, er det som ser ut som sølvkre i leiligheten min. Jeg er takknemlig for leiligheten og mine foreldre som hjalp meg med et lån for å få den. Jeg er takknemlig for at jeg har lært så mye om økonomi, at selv med mye lån, har jeg ganske god kontroll på alt som skjer. Jeg er takknemlig for sola og at vi nå er på vei inn til lysere tider. Til slutt er jeg utrolig takknemlig for familien min, som når som helst blir en til, når den nye nevøen min kommer til verden. <3

Håper dere har en strålende flott og uperfekt dag!

#takknemlig #takknemlighet #lykke #glede

50-30-20 regelen: Forslag til fordeling av inntekten

En regel som heller er et forslag, er 50-30-20 regelen for inntekten din. Dette er et forslag for hvordan du passer på at du ikke bruker for mye penger på det du vil bruke penger på og passer på at du har nok penger til det du BØR bruke penger på (altså spare). Jeg går igjennom dette i videoen nedenfor, men dersom du heller ønsker å lese det, kan du lese en oppsummering nedenfor. 🙂

50-30-20 er prosent og representerer hvordan du fordeler hele inntekten din. Vektlegger her kan for jeg bruker ikke denne fordelingen selv.

50 % av inntekten må gå til det du MÅ ha. Tak over hodet, mat, klær (det nødvendige), strøm, forsikring, transport, helsekostnader, osv.

30 % av inntekten går til det du VIL ha. Ferie, fritidsaktivitet, klær (utover det nødvendige), underholdning, spise ute, gaver, velvære, osv.

20 % av inntekten går til det du BØR ha: Buffer, pensjonssparing, betaling av gjeld, oppussing, andre dyre ting du måtte ønske deg, osv.

Som jeg nevnte over, så bruker jeg ikke dette forslaget selv. Helt ærlig, jeg kommer mest sannsynlig aldri bruke dette forslaget for mine penger. Det at 20 % skal gå til sparing og betaling av gjeld er alt for lite for å kunne oppnå de økonomiske målene mine. Studielånet i seg selv er nesten 10 %. Å klare å oppnå målene med 10 % er ikke mulig.

Det var en oppsummering, her er videoen.

#personligøkonomi #inntekt #utgifter #sparing #pensjonssparing #gjeldbetaling #boligkostnader #kostnader

Dave Ramsey: Syv babysteg til Økonomisk frihet

“Live like no one else, so that later, you can live like no one else.”

Det finnes sikkert raskere måter å få økonomisk frihet enn denne metoden, la meg bare si det, men jeg tror ikke det finnes en metode som er lettere å forstå eller med mindre risiko enn Dave Ramseys Syv Babysteg. Ordtaket som Dave Ramsey gjentar gang på gang, i Radio-programmet sitt, under foredragene og i boken: The Total Money Makeover er at veien til økonomisk frihet er 80% disiplinert oppførsel, og 20 % kunnskap. Og vi vet alle at det å endre vår egen måte å være på, om det er å endre kosthold, begynne å trene eller endre våre pengevaner, ikke er så enkelt. Men med å følge disse babystegene, så kan selv den som får fnatt av økonomi, enkelt forstå hva som skjer. Og sånn forresten, personlig følger jeg dette programmet bare sånn delvis. Det vil si at på et av de største punktene har jeg ikke tålmodighet til å gjøre akkurat som stegene skulle tilsi, men jeg justere litt etterhvert som jeg går.

OBS: Jeg oversetter stegene til norsk, med det jeg syns er et fornuftig og avrundet beløper. Jeg nevner også Dollarbeløpet, så du kan justere det selv også. Det er en norsk dame på Instagram som følger baby stegene (sånn cirkum), så du kan søke henne opp å se hvilke beløper hun jobber med. Søk etter Budsjettdama (Link er instagram på internett, ikke selve Instagram).

Babysteg 1: Spar en baby-buffer

Save 1000 dollars in the baby emergency fund. Spar 10 000 kr som en baby krisebuffer. Målet er å betale ned mest mulig gjeld, raskest mulig, og da må man:

1. Ikke få mer gjeld (derav en buffer til når krisen oppstår). For Murphys lov kommer på besøk når man minst trenger det.

2. Kjenne på ubehaget av at bufferen egentlig ikke er så stor, som holder motivasjonen oppe.

“People say; Dave, you need to stay positive. I am positive, IT WILL RAIN!”

Babysteg 2: Betal ned all gjeld, bortsett fra boliglånet

Pay of your debt using the snowball method. Bruk snøballmetoden til å betale ned all gjeld, i motsetning til snøskredsmetoden. Sorter all gjeld, bortsett fra boliglånet, etter beløp, minste til største. Ikke vurder rentenivået. På alle lån betaler du minimumsbeløpet eller det som skal til for å dekke rentene. Betal inn ekstra på det minste lånet. Dette gir en rask seier, og man får i gang et momentum som hjelper med motivasjonen.

Og for å nevne det, Snøskredsmetoden er den jeg har lest mest om her i Norge. Følger man denne metoden, som går ut på å betale det lånet med høyest rente først, kan man spare mer penger i å betale mindre renter. Argumentet som Ramsey kommer med er at ja, snøskredsmetoden koster mindre, når man ser på matten. Men personlig økonomi handler ikke om matte. Hadde matematikk spilt en rolle i personlig økonomi, hadde folk ikke bruk gjeld, leaset bil, osv. Med å bruke snøballmetoden, bygger man opp et momentum og med det; motivasjonen.

Babysteg 3: Full krisebuffer

Save up 3-6 months for an emergency fund. Spar midler til å dekke 3-6 måneders utgifter. Dette skal oppbevares i en vanlig sparekonto, slik at man kan hente den ut, kanskje ikke på dagen men i hvert fall til neste dag. I USA har de dårligere økonomisk støtte til de som sliter, enten at de har mistet jobben eller er blitt sykemeldt/uføretrygdet. Allikevel har olje’krisen’ som har vært her i området de siste årene vist meg at det faktisk er greit å ha oppsparte penger til den dagen det skyer til. Om ikke alle på Nord-Jæren kjenner noen som har havnet i skikkelig trøbbel, så har vi hvert fall bekjente av bekjente som har gått to år uten jobb og er nå ute av NAV sitt system. (Det er to år siden jeg skrev dette første gangen, og fremdeles kjenner jeg flere som ikke har fast jobb etter nedbemanningen som begynte for snart 5 år siden).

Babysteg 3b: Spar 20 % av egenkapital til bolig

Save 20 % for a downpayment of a house. Spar opp minst 20% egenkapital til bolig. Her er det tydelig å se forskjellene mellom USA og Norge. For Dave Ramsey anbefaler at man skal ha 20% egenkapital, den er grei nok, men så skal man ha 15 års nedbetaling i stedet for 30 år. I Norge tror jeg ikke man kan ha 15 år. En siste anbefaling er at man skal kun bruke 25 % av lønnen til boligkostnader. Dette gjelder om man leier eller om man eier og inkluderer felleskostnader. Nå er jeg svært ukjent med boligmarkede i Norge, men jeg tror de færreste, hvert fall enslige, klarer å kjøpe en bolig og bruke 25  % av inntektene til å betale for dette. Da må man enten ha mer enn 20% egenkapital, eller ha en sinnsykt god lønn. Noen erfaringer der ute?

Klarer man å følge rådet derimot, støtter jeg det fullt ut. Jo mindre du bruker på boligkostnader, jo er penger har du å rutte med til andre nødvendige ting: Pensjonssparing, penger til vedlikehold av bolig. For ikke å snakke om penger til morsomme saker: Ferie, omdekorering, tekniske dupeditter. For meg personlig bruker jeg nesten 40 % av inntekten på boligkostnader.

Babysteg 4: Spar 15 % til pensjon, resten av livet

Save 15 % of pre-tax income for retirement. Spar 15 % av lønnen, før skatt, til pensjon. Siden jeg begynte å jobbe har jeg fått beskjed om at jeg må spare til pensjonen. Dette har jeg ikke gjort, tross skjemaet jeg testet meg på sa at jeg måtte spare 2500 kr i måneden fra jeg var 25 år til pensjonistalder for å beholde det inntektsnivået jeg hadde da jeg var 25 år. Jeg har heller valgt å spare til bolig, som er en form for sparing til pensjonistalderen også, da selv gamle folk må ha en plass å bo. Og sånn, by the by, jeg sjekket lønnslippen min og jeg betaler automatisk 2 % til pensjon fra arbeidsgiver. Det er ikke mye, så når jeg kommer meg litt ovenpå med låne(ne) mine, så skal jeg absolutt spare ekstra.

Babysteg 5: Spar til høyere utdannelse til barna

Save for College for your kids. I USA og andre deler av verden koster det dyre dommer å ta høyere utdannelse. Og studielånene i hvert fall i USA har høy rente på seg. Det er ikke så vanlig her til lands å hjelpe studentene SÅÅÅ mye mens de studerer. Det som begynner å bli ganske vanlig, er hjelp til å kjøpe bolig.

Det er verdt å merke seg at dette punktet kommer ETTER å spare til pensjon. Det betyr at det er viktigere å spare til din egen pensjon enn å hjelpe barna med hjelp til studiene/boligen. Årsaken er enkel: Ja, man skal hjelpe familie, MEN; vil barna hjelpe deg økonomisk som pensjonist? Kan de hjelpe deg økonomisk som pensjonist? Tørr du satse på at de kan håndtere økonomien sin godt nok til å betale for seg, sine barn og deg fordi du hjalp de etter de var blitt voksne?

Babysteg 6: Betal ned boliglånet

Pay of your morgage. Denne krever nok kanskje ikke så veldig stor forklaring, jeg kan absolutt skjønne at det er lettere å betale ned ekstra på lånet, når boligkostnadene (boliglån, felleskostnader, strøm og vann) er 25 % av lønnen. For meg personlig er jeg på nesten 40 % av inntekten.

Babysteg 4, 5 og 6 skal gjennomføres samtidig. De er allikevel satt opp i en rekkefølge avhengig av dens viktighet. Jeg vet ikke hvor mange som har ringt inn til Dave Ramseys radioprogram og lagt frem ulike scenario der de ikke trenger å spare til pensjon. Men som Dave passende nok sier, Det er ikke sikkert barna dine kommer til å ta høyere utdannelse, men de aller fleste kommer til å pensjonere seg! (Resten dør før de blir pensjonister).

Det siste steget, Babysteg nr 7. Lev og gi som ingen andre

Live and give like no one else. Nå har man ingen gjeld, og de eneste pengene som er øremerket i lønnen er pensjonssparingen, har man et stort overskudd der man tidligere måtte betale det man skylte andre. Nå har man muligheten til å gi til andre, forbedre andres liv, være med å bidra til samfunnet på en helt annen måte enn man har kunnet gjort tidligere. For dette  legger Dave Ramsey svært mye vekt på: Kan man ikke hjelpe andre med den rikdommen man har tilegnet seg, så er rikdommen bortkastet. Han informerte til og med barna sine at de måte vise at de kunne håndtere penger før de fikk komme på testamentet til han og konen. For (og her kommer det en del Gudesnakk, men jeg tar det med selv om jeg ikke er kristen) pengene er ikke hans penger. Pengene er Guds penger som han, en kort periode, får lov til å håndtere. Hvis barna ikke kan bevise at de kan håndtere de pengene, at det er en fare for at de kommer til å misbruke den gaven de har fått fra Gud, ja da går alle pengene til veldedighet, og ikke barna. Og med tanke på de rikmannsbarna som vokser opp kravstore, bortskjemte og med mange problemer (vi har alle hørt om de), så støtter jeg resultatet av tankegangen om ikke argumentasjonsrekken.

(Dette er et innlegg jeg opprinnelig skrev for to år siden men med mer kunnskap og erfaring har jeg redigert litt på det og publiserer det på nytt igjen).

#DaveRamsey #Babystegene #Økonomiskfrihet #Økonomi #Lån #Gjeld #nedbetaling #frihet #buffer #sparing #nødbuffer