Video: Nyttårsforsett og planen for mars

Når det kommer til nyttårsforsett går månedene fort og med litt planlegging er det lettere å gjennomføre de. Jeg bruker slutten av måneden til å vurdere nyttårsforsettene jeg har satt (det er derfor de skal være skriftlige folkens, for å huske de) og se hva jeg kan gjøre den neste måneden for å gjennomføre de.

For Wilston Churchill sa: (Jeg har gjort litt research siden jeg filmet, så dette er korrekt): “Plans are of little importance, Planning is essential.”

Rull film!:

#målsetting #nyttårforsett #planlegging

Å motstå kjipe og kjedelige dager

Det er dager vi er lykkelige, det er dager vi har det kjipt og så har vi de dagene som bare er ‘mhee’. Mhee dagene er dagene hvor ingenting spesielt skjer, vi går vår vante rutine og to dager senere sliter vi med å huske hva som skjedde denne dagen. For meg er mhee dagene de dagene jeg glemmer å tenke igjennom hva jeg er takknemlig for. Jeg må også være forsiktig med hvordan jeg stiller spørsmålet til meg selv. Hvis jeg spør meg selv “Hva er du lykkelig for?” så hører jeg det litt aggressivt, sarkastisk, Jante-lov aktig. Det er som å bli satt under press og jeg må komme på så-så mye for at det skal telle.

Når jeg spør meg selv “Hva er du takknemlig for?” kommer svarene lettere. Og for hver ting jeg kommer på blir jeg litt og litt gladere. Hvis du lurer på hvordan takknemlighet og lykke henger mer sammen, kan du lese tidligere onsdagsinnlegg: Lykke og takknemlighet henger sammen, Hva er du takknemlig for?,  og Det du søker, det du finner.

Det motsatte skjer når jeg blir frustrert på noe og jeg begynner å lete etter syndebukker. Og jeg har opplevd hvordan følelsen eskalerer når jeg deler følelsen med noen. La oss si at jeg var X frustrert på noe jeg syns var urimelig. Hvis jeg oppdager at noen andre også er frustrert på dette, blir jeg etterpå 4X frustrert på dette. Kommer en tredje og deler sin frustrasjon, føler jeg med enda mer rettferdig i mine følelser, og følelsen blir 16X. Fra å gå til noe som kanskje ikke er en stor ting, til å innse at andre også kjenner på dette, blir frustrasjonsårsaken større og større, ikke fordi problemet er større, men fordi flere kjenner på den.

Dessverre er det ikke lett å motstå dette. Før klarte jeg ikke motstå dette. Jeg hadde ingen verktøy for å endre tankerekken. Men det har jeg nå! Dette gjør jeg:

  1. Prøver å endre samtale-emne. Dette vil variere hvordan dette funker. Jeg har ved et par anledninger gitt beskjed at jeg ikke likte hvordan de baksnakket noen andre, som resulterte i at ingen snakket med meg (skal tro hva de snakket om?). Akkurat dette tar jeg ikke så ille opp, men jeg ble ikke direkte lykkelig der og da av det.
  2. Påpekt at det å klage gjør ting kjipere, og det vil være bedre å ta det opp med rett person (vedkommenes leder) og ikke alle andre. Funker kanskje 5 % av gangene. Andre ganger har jeg blitt fortalt at det å ignorerer problemer ikke gjør det bedre. Og det er sant. Da har jeg spurt hvordan det hjelper å snakke med meg om det.
  3. Innse at jeg ikke kan endre andre men kan endre hvordan jeg reagerer. Hvis jeg er en plass hvor jeg ikke kan gå, pleier jeg å tune samtalen ut, og har (i det siste) begynt å tenke på ting jeg er takknemlig for.

Så det jeg sier er at jeg har et nytt stoppskilt, som minner meg på å tenke på ting jeg er takknemlig for.

Stoppskilt som minner meg på å tenke på hva jeg er takknemlig for:

  1. Å skrive onsdagsinnlegget
  2. Lunsj
  3. Klage-samtaler

Og for å ha sagt det, noen klagesamtaler må vi ha for å kunne få et bedre fungerende liv. MEN hvis man ikke er villig til å bevege seg videre i fra klagingen og over til å finne løsninger, det er da det er et problem.

Oppgaven for deg, de neste fem minuttene etter du har lest dette: Hva er du takknemlig for i dag?

Jeg vil selv legge vekt på familie igjen. I helgen ble niesen min døpt og alle tanteungene mine var der og lekte sammen. Det å høre latter, gledeshyl og barnelek varmer et hjerte altså!

Ha en strålende flott, og uperfekt dag.

#takknemlighet #lykke #glede

Video: En øvelse – Hva er drømmene mine/dine?

Etter det som jeg i ettertid ser kanskje var en liten depresjon, har jeg endelig begynt å drømme om fremtiden min. Før jul fant jeg et tips om å ha en brain-storming på hvilke drømmer man har for fremtiden så jeg valgte å gjøre det! Det du trenger, skulle du ønske å gjøre dette, er en pakke Post-it lapper, en tusj og en vegg å henge lappene på. Sånn at de er synlig og lette å se for deg/dere. Er dere et par, gjør dere dette sammen.

En kjempe gøy øvelse, og for meg, ganske inspirerende.

Kjør film!

#drømmer #fremtid

Sorry! Teknisk feil ga ingen innlegg i dag. Men hva med et tilbakeblikk?

Jeg liker å holde meg til en plan til hvordan og når jeg publiserer. Selv om jeg kunne blitt bedre til å skrive ting inn på forhånd. Det har jeg ikke, så i dag tidlig når jeg bare fikk feilmeldinger når jeg skulle inn på min adminsitrative side, betyr det ingen innlegg. Men jeg ønsker å be om unnskyldning, og håper dere kanskje vil se på dette tilbakeblikket.

Mine høydepunkter på bloggen fra april 2017!

En samling Youtube-videoer

Jeg har en egen spilleliste på Youtube med videoer jeg syns er informative og som får meg til å tenke. Disse kan være om økonomi, selvutvikling, håndtering av voksenlivet osv osv.

Du kan selv abonnere på denne spillelisten med å trykke her: (Jeg har tidligere hatt problemer med å vise spillelister, så beklager dersom det ikke kan spilles her i fra. I så fall kan du trykke på denne linken: https://www.youtube.com/playlist?list=PLtoBkAelFNFfRr4xMrEK3U9eQLmfUNi9D

Hva om jeg ikke hadde lån?

Hva betyr det å være gjeldsfri og ikke skylde penger til noen? Dette er en diskusjon jeg har noen ganger i måneden og det er mange som ikke forstår det. Argumenter som at “Du må betale mer i skatt”, “Hvorfor ofre mer nå, når du kan ofre litt over hele linja” og den deprimerende “Jeg skal ikke ha arvinger, så gjelden dør med meg. Selg leiligheten, så går det opp i opp.” er noen av argumentene jeg har hørt. Så her vil jeg ta opp noen ‘mytene’ og tankene jeg har rundt dette.

Du må betale mer i skatt.

Det stemmer, du må betale mer i skatt. MEN det du betaler mer i skatt er mindre enn du betaler i renter på lånene i dag. Eksempelvis: La oss si at du i dag betaler 1000 kr i skatt og 100 kr i renter. (Jeg bruker lave tall for å gjøre det mer synbart). Er du gjeldsfri betaler du i fremtiden ca 1030 kr men ingenting i renter. Så mens du var i gjeld betalte du 1100 kr, som gjeldsfri betaler du ca 1030 (Jeg husker ikke om vi får 23 eller 28 % av rentene tilbake på skatten, så derfor skriver jeg 1030).

Jeg kommer til å ha SÅ mye bedre råd når jeg ikke lengre har lån!

Vel, ja. I dag betaler jeg ca 9000 kr i måneden på lånene mine. De pengene vil jeg kunne disponere som jeg vil når jeg ikke lengre har noen lån. MEN det er en grunn til at vi har lån i dag. Så de pengene jeg i dag betaler til lån, må/bør jeg spare slik at jeg ikke havner i gjeld i fremtiden. For eksempel har jeg i dag boliglån. Skulle jeg mirakuløst klare å kvitte meg med dette lånet, vet jeg også at denne leiligheten jeg bor i ikke er den siste boligen jeg har. Så det jeg sparer på å ikke betale boliglån, må jeg spare slik at jeg kan ha mer penger på bok når jeg kjøper en større bolig. Det samme er det om har lånt penger for bil, vedlikehold på bolig, kjøp av noe nytt, stort noe. Det er alltid noe man må spare til.

Det eneste jeg vil spare penger på, den dagen jeg er gjeldsfri, er at jeg ikke betaler renter. Bildet nedenfor viser hvor mye jeg har betalt i renter de siste årene. Litt over en månedslønn hvert år eller litt over 2000 kr hver måned.

Hvorfor ofre ekstra mye nå, når du kan fordele ut det du ofrer over lengre tid?

Lån er genialt fordi du får kjøpt noe nå umiddelbart og fordele kostnaden over lengre tid. Dette gjør at vi klarer å kjøpe store, dyre ting, nå når vi har behov for det, nå når det gjør oss en nytte, i stedet for på slutten av livene våre, når det ikke gjør like mye nytte. (La oss bare se bort i fra at folk i dag bruker lån som et verktøy på å ikke utsette å kjøpe noe som helst, om det er klær, data/tv, møbler, osv). Argumentet om å fordele utgiften over lengre tid, går direkte på at jeg ønsker å betale ekstra på lånene, for å bli kvitt de fortere. Jeg vil ofre mer nå, enn å trekke det ut over tid. Det er flere ting som gjør dette viktig for meg.

1. Jeg liker å ta det beste til slutt. Om det er mat eller livet generelt, så liker jeg å få unnagjort det mindre bra tidlig, slik at jeg kan kose meg på slutten. Når jeg spiser ribbe, er svoren det siste jeg spiser. Når jeg spiser pinnekjøtt er det siste bitet en bit av lam med kålerabistappe.

2. Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Ja, det kan hende noe skjer med meg som gjør at jeg ikke får nytt slutten like mye som jeg ser for meg. Men en ting er sikkert, statistikkmessig er det STOR sannsynlighet for at jeg blir gammel. Og skulle jeg bli gammel, vil jeg nyte livet så mye jeg kan. Jeg har ikke lyst til å fryse i et gammelt hus, fordi jeg levde livet når jeg kunne. En ting jeg lærte når jeg trodde alt det gøye i livet ville slutte etter russetiden: Hver alderstrinn har sine gleder og jeg vil ha en fantastisk alderdom. En alderdom som kan vare i over 30 år.

“Jeg skal ikke ha arvinger. Gjelden dør med meg, da kan de selge bolig og det betaler lånene. “

Dette var det en kollega som sa til meg og han var veldig klar på at dette var det som var argumentet hans, for han selv og han skjønte absolutt at det ikke ville gjelde meg. Jeg har ikke barn selv (enda?), men jeg anser enda at jeg har arvinger. Jeg har nieser og nevøer og skulle jeg ikke få barn selv, skal de arve av meg. En annen ting med dette, er at man vet aldri om fremtiden, ting endrer seg. Det er dumt å være… uforsiktig. Det er en grunn vi sier “for å være på den sikre siden”. Skulle kollegaen min havne i en situasjon hvor han allikevel har noen han vil etterlate penger til, er det kjedelig å aldri ha muligheten.

Er det noen argumenter du har hørt/tenker, når det kommer til å ha gjeld/tenker på gjeldsfrihet? Legg de gjerne igjen i kommentarfeltet!

Ha en strålende flott og uperfekt dag!

#personligøkonomi #gjeldsfri #lån #gjeld #økonomiskfrihet

Video: Å re opp en dobbeltdyne

For den som ikke har en dobbeltdyne er vanskeligheten med å re opp senga et ukjent fenomen. Med en dobbelts så stor dyne til dobbelt vekt, er det vondt å få på dyna, det er vondt å riste den ut, det er vondt å alt til å ligge ‘der det skal’. Et raskt søk på nettet ga meg heldigvis løsningen og nå har familien min begynt å bruke metoden også. Før måtte mamma alltid ha hjelp til å riste ut dyna (hun har begynnerstadiene på leddgikt) men nå går det kjempe fort sier hun. 🙂 Skal tro om mormor med enkeltdyna si også kanskje kunne lært denne metoden…. Uansett: en video for deg som sliter med å re opp senga når du har dobbeltdyne!

#orden #rydde #tips

Skole til jobb, hvordan det ble et problem

Det er noen ting som blir vanskeligere å gjøre når man begynner å jobbe: Være med venner, få nye venner og læring. Vi skal vist nok lære litt hver dag men det er i hvert fall ikke effektiv og aktiv læring. Det er ikke alltid jeg er bevisst på det heller.

Disse tre tingene kom helt naturlig når jeg gikk på skolen. Vi lekte og hang med vennene våre, vi lærte masse nytt og de fleste vi møtte var i samme ‘båt’ som oss. Vi hadde de samme utfordringene, vi møtte disse utfordringene sammen på skolen og vi ble venner. Etter jeg begynte å jobbe merket jeg fort savnet etter vennene men jeg savnet ikke læringen. Det var ikke det at jeg var glad for å ikke trenge gå på skole lengre, jeg bare tenkte ikke på det. Jeg var på en evig sommerferie, i en fast sommerjobb. Jeg savnet ikke, tenkte ikke på læringen de 7 første årene og jeg utviklet meg minimalt på denne perioden. Samtidig følte jeg meg stadig mer inkompetent og som følger søkte jeg ikke nye utfordringer på jobbsiden heller. Det fjerneste? Jeg skjønte ikke hva som skulle til for å komme videre! Jeg så det ikke.

Så begynte jeg på økonomi-oppdagelseturen i slutten av 2016 og plutselig ble læring en viktig del av denne turen. I 2017 hadde jeg et bevisst mål om å lese informative bøker (2017 mål) og det er blitt en såpass stor vane, at jeg ikke har det som mål lengre. Det går av seg selv. I tillegg har jeg begynt å høre på PodCasts mens jeg er på jobb. Det er ikke alle oppgavene jeg har hvor jeg kan høre på en Podcast samtidig, men noe passer det bra til. Jeg får stadig nye ideer og jeg blir mer spent på fremtiden. Det er ikke før jeg begynte med dette at jeg innså hvilket vakuum jeg hadde levd i. Et vakuum uten inspirasjon, et vakuum uten fremtidsspenning, et vakuum uten de store gledene. Det var godt å komme videre.

Jeg begynte å få troen på meg selv, jeg begynte å se etter mer enn hverdagsglede. Jeg begynte å forvente at jeg kunne bli glad av meg selv og ikke bare på vegne av andre. Jeg ble stolt av meg selv, ikke bare av andre. Hver gang jeg lærte noe nytt, ble jeg mer inspirert. Hver gang jeg oppnådde noe nytt, fikk jeg mer tro på meg selv. Selvtilliten kom snikende. Jeg har fått meg ny jobb, ikke lengre en sommerjobb i fast stilling. (La meg her legge vekt på at det ikke var jobben som var dårlig men jeg klarte ikke å la meg selv bli utfordret i der. Jeg hadde feil innstilling, rett og slett.) Jeg har blitt kursholder! Jeg som faktisk takket nei til mange kurs, fordi det ‘ikke var vits i’, (selvtillit dere), tørr nå å stå å holde kurs.

Det hele begynte med å begynne å lese bøker som var mer enn underholdning. Jeg begynte med Jon Acuff sine bøker, hans humor passer min humor. Podcaster er korte men gode og gratis informasjonskilder. Jeg begynte med Dave Ramseys programmer, jeg tuner ut når han snakker for mye om bibelen (bare et par ganger i løpet av tre timer) og tuner inn igjen når det kommer til pengerådene. Du har også en annen amerikansk podcast. Den heter Afford Anything. Den er litt mindre konkrete og hverdagslige råd, men er mer åpen for andre tolkninger og kanskje en smule mer…. det er litt vanskelig å forklare. La oss heller si at Dave Ramseys podcast er som å begynne i første klasse, og Afford Anything er når du er klar for tredje klasse. Du må ha en viss basiskunnskap for å henge med, men til gjengjeld er den litt mer omfattende. Nå har vi også fått en Pengesnakk podcast, på norsk. Som heter Pengesnakk! Lise fra Pengesnakk startet rett før jul, og de episodene jeg har hørt, er veldig bra. De kommer ikke ut helt jevnlig, men det går greit. Hun er helt i begynnelsen på dette.

Jeg tar gjerne i mot nye tips, og selv om jeg trives med å høre podcaster på egelsk, så hadde det vært gøy med noen norske. Så kom igjen, tips tips!

(innlegget er en omskrevet og oppdatert innlegg fra mars 2017.)

#personligøkonomi #podcast #økonomi