Oljekrisen er det beste som noen sinne har hendt meg.

Oljekrisen begynte sitt inntog på Nordjæren i 2014 men det var først året etter at den påvirket meg direkte, når arbeidsledighet begynte å true meg direkte. Kontraktene der jeg hadde vært innleid ble sagt opp. Jeg var en innleid resepsjonist og selskapet jeg var ansatt hos hadde mistet kontrakt på kontrakt etterhvert som oljeselskapene kuttet ut bemannede resepsjoner for å spare penger. Det var derfor ingen 100% stillinger de kunne flytte meg til. Jeg tenkte at dette kunne være en flott mulighet til å prøve nye ting, mens jeg samtidig hadde en viss inntekt. Jeg spurte derfor om de hadde en redusert stilling for meg, som de hadde. Jeg fikk en 50 % stilling.

Dette ble starten på ganske mange selvoppdagelser. Det første handlet om hva jeg ikke ville gjøre. Og dette ble en overraskelse.

På denne tiden leste jeg svært mye om jordbruk og permakultur, min store drøm var et småbruk. Denne perioden med 50% stilling skulle jeg utnytte for å lære mer, prøve mer praktisk og få en fot innenfor. Slik ble det ikke, ikke fordi jeg ikke fikk prøvd meg men jeg oppdaget at det er veldig kjekt å se og lese om primærnæringen, det er noe helt annet å jobbe i det.  Det andre livet jeg hadde brukt tre år på drømme om, skulle ikke være mitt. I ettertid ser jeg at disse drømmene egentlig alltid var urealistisk, like urealistiske som drømmen min om å snuble over den ekte Hogwarts/Galtvort mens jeg var å gikk fjelltur i Skottland (som jeg heller aldri har gjort).

Den andre oppdagelsen jeg gjorde var at jeg kan jobbe masse med overtid og lange dager. Jeg har lært hvordan jeg kan håndtere dette over tre-fire måneder. Jeg ble kanskje svimmel av og til, måtte sette meg ned før jeg falt, men jeg har lært mer om å spise rett og sove når jeg har mulighet av dette.

For etter 6 måneder med slakke dager og 50 % stillinger, sto jeg i fare for å bli helt arbeidsledig. Jeg gikk i overdrive og fikk en sesongjobb som bare var halve dager, ikke hver dag. Noen dager etter fikk jeg spørsmål om å fortsette i noen måneder til i en annen stilling der jeg hadde vært. Jeg klarte å kombinere disse jobbene og jobbet sommeren 2016 godt over 100 %. Hver gang jeg satte meg på bussen måtte jeg sette på vekkerklokka, så jeg ikke sov forbi busstoppen min.

Den tredje oppdagelsen jeg gjorde, var at penger var gøy.

For etter en periode med MYE arbeid og liten tid til å bruke pengene, hadde jeg plutselig veldig mye mer ekstra penger på bok. Jeg måtte være lur med hvordan jeg håndterte disse, siden kontraktene mine bare ble forlenget med tre måneder av gangen. Høsten 2016 begynte jeg å budsjettere.

Det fjerde jeg oppdaget var at selvhjelpsbøker faktisk hjalp.

Etter drømmen om småbruk gikk i vasken, måtte jeg finne ut hva annet jeg kunne gjøre. Jeg begynte med en selvhjelpsbok, før jeg flyttet over til andre. Jeg har tidligere fnyst av selvhjelpsbøker, for jeg kan ikke skjønne hvorfor folk vil la andre fortelle de hva de skal gjøre. Det jeg ikke var klar over, var at selvhjelpsbøker ikke forteller deg hvordan du skal leve, de gir deg ulike perspektiver å se på ting, og du selv tilpasser det som inspirerer deg inn i ditt liv. Den første selvhjelpsboka kjøpte jeg i 2015, og det har blitt en del siden den gang.

Den femte og siste tingen jeg oppdaget, var nye drømmer.

Hadde det ikke vært for oljenedgangen, ville jeg nok ikke sittet her i denne leiligheten med den økonomien jeg har i dag. Jeg hadde nok ikke skrevet disse ordene eller turt meg ut på Youtube.  Mens jeg pleide å drømme om ting som var umulige for meg, småbruk er ganske umulig når man ikke har råd til å bo for seg selv en gang, har drømmene mine i dag en vis realitet til seg. Det vil ta år å kunne oppnå noen av de, men det er mulig. Det er så utrolig givende å sette seg mål og se hvordan man kan oppnå disse, og det vet jeg ikke om jeg noen gang hadde opplevd uten å gå igjennom usikkerheten med jobb og frykten for å ikke ha penger til å klare meg selv.

Jeg har fått tro på meg selv, jeg har begynt å utfordre meg selv, jeg kjenner meg selv bedre og i stedet for å la livet skje med meg, former jeg livet til det jeg trenger det å være. Jeg har gått fra å være passasjer i livet mitt til å bli sjåføren, og det er takket være oljekrisen.

Har du reflektert over hvordan motstand har gjort deg bedre? Hva og hvordan ble du endret? Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor!

#selvutvikling #utvikling #kjenndegselv #selvtillit #oljekrise #selvoppdagelse

Avsluttning budsjett januar og nytt budsjett februar

I dag la jeg ut to videoer, både avslutningen for januar og nytt budsjett for februar. Dette er videoer jeg pleier å filme samtidig og fordi jeg prøver å finne ut av hvordan jeg kan gjøre ting på Youtube, prøver jeg i dag begge to med to timers mellomrom. Du finner de på Youtube kanalen min.

Januar ble en uvanlig måned. Med inntekt nesten dobbelt så stor som jeg pleier å få, klarte jeg plutselig å oppnå målet med sparing for kjøkkenoppussing fire måneder før forventet. Alt som ble ekstra denne måneden måtte plasseres en annen plass enn det jeg hadde trodd!

Februar påvirkes av at målene jeg hadde sett for meg i begynnelsen av året ble oppnådd mye fortere enn forventet. Heldigvis har jeg et årsbudsjett som har hjulpet meg med å planlegge videre.

Her får dere videoen for avsluttningen av januarbudsjettet og det nye februar budsjettet

#personligøkonomi #budsjett

Alle ‘de andre’ har… ser det ut som.

Med sosiale medier er det så lett å henge seg opp i hva alle andre har, som jeg ikke har, spesielt når det kommer til det jeg er mer usikker om. Vi vet alle at sosiale medier viser glansbildene av hva folk har, høydepunktene som gleder de og som de vil dele med oss andre. Hverdagslivet er mer hverdagslig og ingen av oss dokumenterer vanlige ting som skjer hver dag. Vi deler ikke det ekte “nettopp stått opp, hoven under øynene og håret i en stor floke” bildet. Det er så normalt.

Det er allikevel vanskelig til tider å huske at alle andre er akkurat som meg. At alle andre ikke deler de hverdagslige aktivitetene heller. At akkurat som meg, ønsker folk å dele det de er ekstra glad for. Som den nye sofaen eller den helt nye bilen. Eller at de er på en fantastisk ferie. Jeg som sitter å ser dette på sosiale medier kan velge å motta det som sosiale medier gir meg på to ulike måter. Jeg kan se innover eller utover. Jeg kan sammenligne med meg selv og si ‘hvordan kan det ha seg Ingrid, at dere er like gamle, og her reiser de på den fantastiske ferien og du har ikke råd til å pusse opp kjøkkenet og dra på ferie samme år. Eller jeg kan tenke; “Wow, så fantastisk. Det at de klarer å gjøre dette nå, når vi er så-så gammel, betyr at de sikkert har jobbet hardt og prioritert bort mye for å få råd til dette nå.” Jeg kan til og med legge til en “skulle ønske jeg hadde begynt å prioritere bort ting tidligere”

Tingen er dette: Vi lar ofte det andre gjør og klarer påvirke hvordan vi ser oss selv, men vi sammenligner kun en liten bit av andre, ofte deres høydepunkter, ikke mot våre høydepunkter men våre lavpunkter. Det sier i realiteten at for at vi skal være fornøyd med oss selv, så må HELE oss være bedre enn de vi sammenligner oss med. Det er en ganske skrudd måte å se på det, ikke sant?

Det er et faktisk problem når vi dømmer andre og oss selv basert på den lille biten vi ser også. Vi kan som regel ikke vite hva som ligger bak den fantastiske ferien, som er blitt eksempelet i dag. Vi ser at de reiser på en fabelaktik ferie, men vi vet ikke hvilket arbeid eller hvilke konsekvenser ferien vil ha. Vi vet ikke om de betaler for alt med kredittkort og at de vil være nødt til å spise nudler når de kommer hjem for å betale for ferien. Det kan hende de har spart i fem år for å få råd til å reise på den ferien. Det kan hende de brukte HELE 20-årene til å spare og betale ned gjelden sin, sånn at de i dag har en nesten betalt for bolig, ingen annen gjeld og derfor kan bruke mesteparten av lønnen sin til å kjøpe seg det de ønsker nå.

Jeg har selv to eksempler på ganger jeg har sammenlignet meg selv med andre, som jeg nå vil dele som skrekk og advarsel. Den ene tar jeg veldig raskt, den andre går jeg litt dypere inn på.

Dette skjedde for noen år siden nå, i den perioden jeg levde med en veldig usikker jobbsituasjon. Dette var i oljenedgangens verste dager og det hadde nå begynt å påvirke min jobbsikkerhet. Jeg måtte begynne, for første gang, å spare penger i tilfelle jeg ble helt uten jobb. En venn av meg var ikke i den situasjonen. Ved spesielle anledninger ville hen (han/henne) komme med gaver til gjengen. Et skrapelodd til hver, ekstra god sjokolade som ble delt ut, alltid småting men når man legger det sammen, ble kostende god del penger. Vedkommende hadde ikke bare en sikker jobb, hen fikk ganske godt betalt også. Så jeg tenkte ikke noe over det. Men jeg var misunnelig. For JEG hadde ikke mulighet til å glede andre på samme måte. Jeg hadde ikke RÅD til å kjøpe små gaver. Så kom sannheten fram. Vedkommenes økonomiske situasjon ble kjent når hen holdt på å gå personlig konkurs. Gavene hadde vært en avledningsmanøver, ikke for oss men for vedkommende selv. En måte å leve i nuet og motta umiddelbar takknemlighet og dermed føle seg bedre om sin egen situasjon. Jeg hadde latt meg påvirke av å se høydepunktene men jeg så ikke det som lå bak.

Et mer positivt eksempel, som jeg kjenner ofte på, er min lille misunnelse på Lise fra Pengesnakk. Hun klarer å spare SINNSYKT mye. Har dere lest om det? Jeg husker ikke hvor stor del av inntekten sin hun sparer men hun har som mål i år å spare nesten like mye penger som jeg tjener i året, før skatt. Tingen er at Lise har delt på bloggen sin hvordan hun har klart å komme dit hun er. (I motsetning til tilfeldige mennesker på sosiale medier) Jeg vet at hun begynte å spare penger til bolig rundt konfirmasjonsalder (minst), kunne kjøpe bolig mens hun studerte og har vært bevisst om økonomien sin siden hun var en tween. Jeg på den andre siden, begynte å spare på liksom mens jeg studerte, og så-som så når jeg begynte å jobbe. Jeg har jobbet aktivt med økonomien min i snart to og et halvt år. At jeg da sammenligner meg selv i dag, med Lise i dag, vet jeg er helt blåst. Her er det snakk om 2 og et halvt år, vs 15-16-17 år. Det er verre enn om en første klassing sammenligner seg selv med hva en som går  ut av videregående kan.

Allikevel er det i meg å sammenligne meg selv med andre. I dette tilfellet med Lise. Det er ikke det Lise vil. Hun deler sin historie av samme grunn jeg deler min (går jeg ut i fra). Den ene årsaken er å komme i kontakt med folk som har samme interesse som oss men jeg tror også at vi begge ønsker å vise hva som er mulig å få til, når man bare setter økonomiske mål og jobber aktivt med å oppnå de. Lise viser hva man kan få til når man har jobbet aktivt i 15 år, jeg hvis man har jobbet i to år.

Som regel klarer jeg å se på alt Lise oppnår som inspirasjon til hvor jeg håper jeg er om 13 år, men av og til må jeg kjempe mot mitt lille grønne monster som lurer på hvorfor i all verden jeg holder på med det jeg gjør, når jeg tydeligvis ikke er god til det. Jeg knuser det monsteret hver gang med å minne meg selv om hva som ligger bak. Det håper jeg dere også klarer, når dere ser høydepunktene fra andres liv. Husk det ligger mye bak som dere ikke ser. Hardt arbeid eller gjeld. Det betyr egentlig ikke noe hvilket av de det er. Så lenge du ikke lar deg selv snuble og falle av dine små grønne monstre.

Kommer du på en gang du lot ditt lille innsyn påvirke hvordan du følte om deg selv? Vil du dele det med meg?

Håper du har en strålende flott og uperfekt dag!

#misunnelse #sosialemedier #høydepunkt #selvtillit #personligøkonomi #pengesnakk