Har du (hatt) denne vanen om pengebruk?

Vanen, eller tankemønstret, vi har om penger, kan være skumle, om vi ikke er klar over det eller skjønner hvor det kommer fra. Og det er det som er det største problemet. Vi er som regel ikke klar over de! Vaner er basert på hvordan (vi har oppfattet) at verden fungerer. Det er basert på ‘sannheten’ av hvordan verden er og derfor sjeldent noe vi setter spørsmål med. Dette er positivt, for vi kan ta avgjørelser fort, det er en trygghet, en stabilitet vi trenger. Det forteller oss hva som er lurt å gjøre og hva som er dumt/farlig. Men hva om noe av ‘sannheten’ er feil? Min sannhet var i mange år feil om min egen verdi, for eksempel. Som kostet meg mye selvtillit. Vanen min var å minimere all skryt, alt godt som ble sagt om meg. Min ‘sannhet’ sa også at penger er komplisert. Jeg var kjempe redd for å gjøre en stor økonomisk feil og havne i økonomisk uføre. Og vanen jeg hadde for å bestemme meg om jeg hadde råd til noe, var enkel som en konsekvens.

Det er med å fortsette å lære nye ting, med å sette spørsmål om det vi lærer og å sette spørsmål til det vi allerede kan, at vi kan oppdage våre skjulte sannheter. Det betyr ikke det er lett! Eller at det kommer til deg umiddelbart. For min egen del, oppdager jeg disse sannhetene helt plutselig. Det skjer som regel som dette: Jeg lærer nye ting, og begynner å danne meg en ny forståelse for verden og dermed begynner SANNHETEN å endre seg. Men fordi det er såpass nytt ligger den nye SANNHETEN bare i hjernen, ikke i ryggmargen hvor reaksjonene, vanene, mine kommer fra. Så skjer noe og jeg må reagere, ta en rask avgjørelse. Avgjørelsen fra ryggmargen stemmer ikke med det hjernen vet, og hjernen reagerer. Da oppdager jeg både hvordan SANNHETEN har vært, hvordan den har endret seg, og hvilken vane jeg har.

La meg ta et eksempel som skjedde 6 måneder etter jeg hadde begynt å budsjettert.

Det er to år siden nå, at en stor, ny butikk skulle åpnes og siden de skulle ha tilbud, satte alle butikkene i samme område, som solgte tilsvarende ting, ned prisene sine. Jeg trengte en støvsuger. Drømmen var en robotstøvsuger men det var ikke planen for denne dagen. Jeg dro til butikken, begynte å se på støvsugere, og så begynte jeg å tenke på prisen. Hvor mye kunne jeg bruke på støvsugeren. Fram kom mobilen og mobilappen til banken. Jeg åpnet opp for å se hvor mye penger jeg hadde på konto. Og stoppet.

Hvor mye kunne jeg bruke? Burde ikke spørmålet være: Hvor mye skal/skulle jeg bruke? Og bestemme meg basert på hvor mye penger jeg hadde på konto? Slik fungerer det ikke med budsjett. Det er sant, det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, men det betyr ikke at det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse!

En lyspære gikk på for meg da. Det har vært den STORE feilen jeg har gjort i alle år. Jeg har sett på bankkontoen min og har jeg penger til det på konto, så har jeg tenkt at jeg har råd til å kjøpe denne tingen. Da har jeg sjeldent tenkt på utgifter som kommer i fremtiden, bare at jeg har penger på konto NÅ. Årsavgift på bil i slutten av måneden? Nope! Flybillett til reise? Nope! Bursdag? Nope! Penger på konto var penger jeg kunne bruke.

Hadde jeg ikke hatt denne endringen i tankegangen, ville bankappen vært ganske farlig for meg. Hver gang jeg var usikker om jeg hadde råd til en ting, hadde jeg gått inn å sjekket om jeg hadde penger på konto. Penger jeg nå, pga budsjettet, vet hva jeg skal bruke de til men uten budsjettet? Null oversikt. Jeg hadde plutselig fått en regning, vært på en reise, ute for å kjøpe noe jeg hadde spart opp til, bare for å komme på at de pengene var allerede brukt på noe ikke-planlagt. Eller på en ting jeg i butikken, fant ut jeg skulle bruke mer penger på. For eksempel en støvsuger som skulle kjøpes billig, fordi jeg ikke støvsuger mye. Hvor jeg kunne velge mellom en billig, stygg en, eller en stillig, dyr en. Pga budsjettet, vet jeg at pengene, selv om det sitter på konto, allerede er øremerket noe annet (uten at jeg kan si med sikkerhet hva det er på stående fot), og derfor holder jeg meg til budsjettet. Så mens jeg var fristet til å kjøpe støvsugere til over 2000 kr, holdt det med den jeg kjøpte til 400 kr. Jeg skal bare støvsuge ute i vinterhagen, all jord som søles der, det er ikke store områdene. Den billigste modellen holder.

Det har nå blitt en vane for meg å tenke på budsjettet før jeg kjøper noe stort, selv om jeg har noen bommerter på småpenger innimellom (som juli viser). Jeg er allikevel klar over at jeg sikkert, fremdeles har noen skjulte pengevaner og SANNHETER jeg ikke helt er bevisst på. Det er også de jeg er bevisst på, men som jeg ikke har klart å endre på helt enda. Blant annet fordi jeg ikke er helt sikker på om jeg bør endre det. Blant annet med investering..

Hvilke tankemønster har du når du skal bruke penger? Hvordan vet du hva som er for dyrt og hva som er akkurat passe beløp å bruke? Har du gjort det same som jeg har gjort tidligere? Det kan være lurt å prøve å bli bevist, for å hindre at du går på en smell.

Ideen til dette innlegget ble først publisert i mai 2017 men er nå såpass omskrevet, at jeg nesten sier det er helt nytt. 🙂 Jeg er tross utviklet min ‘SANNHET’ siden den gang. 

#økonomi #tankemønster #støvsuger #innkjøp  #Råd #varsellampe #bankapp

Ryddevlog – Før og etter gjestene kommer

Rydding, en av mine store svakheter. Jeg må ha folk på besøk for å få startet ryddingen hos meg, og det skjedde i helga. Folk kom for å spise kake og jeg måtte få leiligheten opp til en viss standard.

For å hindre prokastinering, utsettelser og lange pauser, må jeg ha en detaljert liste over hva jeg skal gjøre. Enten i minutter eller i oppgaver. En annen fordel er at jeg kan stryke ut ting etterhvert som de er gjort. Og slik håndterte jeg ryddingen.

Ettervideoen måtte filmes neste dag, da bena mine hovnet opp og var smertefulle etter 7 timer med gåing på sanitetsvakt, 4-5 timer med rydding og to timer med gjester hvor jeg både sto og gikk, i kombinasjon med varmen. Andre som har hatt det problemet? Det er fryktelig ubehagelig men heldigvis har jeg bare opplevd det en gang tidligere, på 30 års dagen min.

Er du en av de som klarer å rydde litt og litt hver dag eller utsetter du til skippertakene som jeg må ta? Har du noen tips til meg, vil jeg gjerne høre de!

Snurr film!

#Ryddevlog #rydde #før #etter

Kort og godt: Tante, er du rik?

“Er du rik Tante?” var spørsmålet den ene tanteungen min spurte meg i helga. Hele familien var på besøk for å feire bursdagen og vi diskuterte hvordan kjøkkenet mitt skal bli når jeg pusser det opp om en måned. Svaret mitt innså jeg etterpå, kan ikke ha vært godt nok for en liten en til å forstå. Jeg svarte: “Jeg har brukt to år på å spare opp til å pusse opp, uten å ta et lån, (snur meg til moren), jeg er kjempe stolt over å ha spart til å pusse opp og ikke tar opp lån”. Det var først på kvelden, lenge etter alle hadde dratt hjem, jeg innså at det ikke svarte spørsmålet i det hele tatt. Så jeg prøver igjen, i ett blogginnlegg tanteungen min ikke kan lese. Bokstaveligtalt. 😉

“Hva tenker du er rik vennen? I forhold til alle menneskene i verden, er alle i Norge blant de rikeste. Vi har nok mat, vi kan gå til legen når vi trenger det. Vi kan være syk og vi trenger ikke jobbe hele tiden for å ha råd til ting. Ser vi bare innenfor Norge, er det dessverre ganske mange som kan betegnes som fattig. Det som er viktig å huske, er at hvis du bruker mindre enn du tjener, så har du muligheten til å bli rik. Men da må du prioritere. Det betyr at du må velge hva som er viktigst for deg å bruke penger på, og du må synes at det er viktigere å spare penger enn å bruke alle pengene dine på en leke eller godteri. Du vet hvordan du har spart opp penger til [sett inn leke her], hver gang du valgte å ikke kjøpe godteri eller en billigere leke, prioriterte du leken du skulle kjøpe, i stedet for leken du kunne kjøpe nå.

Det er det jeg har gjort og gjør. Jeg har prioritert. Du vet jo at jeg ikke har bil. Bil er kjempe dyrt og siden jeg bor her, rett med busstoppen og ikke så langt fra bestemor og bestefar som jeg kan låne bil av om jeg trenger det, har jeg valgt å ikke eie bil. Og det sparer meg masse penger. Jeg velger også ofte å ikke reise på ferie, for å bruke de pengene på noe annet. Siden du ble født, har jeg vært på to ferier: Den ene sammen med alle dere til Kroatia og i fjor når jeg reiste til USA.

Når jeg tar dere mer i Kongeparken, så er det også en prioritering. Jeg har valgt at vi, du og jeg, skal prioritere en tur i Kongeparken i stedet for å få en gave til jul og i bursdagen. Nå i vinter, så skal [tanteunge] heller ikke få en julegave, for han er gammel nok til å bli med i Kongeparken neste år.

Det å prioritere er ikke alltid lett, spesielt ikke når man skal spare til noe som ikke skal skje før om noen år men det er det vi som voksne må gjøre. Mamma og pappa kan ikke alltid bruke penger på noe du eller søsknene dine ønsker dere, fordi de må prioritere noe som kommer til å skje i fremtiden. Og det er som regel noe som er mye bedre enn det dere vil ha akkurat nå.

Det som er bra, er at du også allerede nå øver deg på å prioritere, når du velger å spare penger til en stor ting du ønsker deg. Og sparer du penger, i stedet for å bruke de, er du også rik.

******

Det er det jeg skulle ønske jeg hadde sagt. Og det kan veldig godt hende jeg kommer til å ta det opp med tantungen min når jeg treffer de neste gang. Vi har tross alt allerede diskutert hvordan penger fungerer og hvordan folk skaffer seg penger, så det er tydeligvis en periode hvor mysteriet penger skal oppdages. Jeg er bare håper jeg kan formidle skikkelig, at penger ikke er en glede i seg selv men er viktig i forhold til hva vi bruker de til.

#kortoggodt #rik #erdurik #personligøkonomi #økonomi

Kort og godt økonomi: Hva er personlig økonomi?

Hva er personlig økonomi og hvorfor er det så viktig å legge vekt på det personlige i det? Alle har et forhold til penger. Vi må det. Penger er et verktøy og en ressurs som kan brukes på alle deler av livene våre men det er også en begrenset ressurs. For de fleste av oss.

Vi får penger i det daglige via lønn, studielån, ukelønn eller fra et kredittkort (ikke å anbefale). Vi må selv bestemme hvordan vi vil prioritere de pengene. Og det er her det personlige kommer inn.

Hvordan vi prioriterer pengene vil være forskjellig. For tross det mange tror, tross mange ideologiers meninger: vi mennesker er ikke styrt kun av logikk. Du vil aldri prioritere dine penger helt likt det jeg vil. Du og jeg syns ulike ting er viktig, du og jeg mener forskjellig om hva som er uviktig. Det betyr at ting som jeg ikke bør bruke penger på, kan være helt rett for deg å bruke penger på. Så lenge vi er bevisst og klar over hva vi velger bort.

Det er det jeg ønsker å få frem med bloggen min hovedsakelig. Ikke hva jeg prioriterer men at jeg prioriterer. Vi kan ikke ha råd til alt, og da må vår personlighet bestemme hva som er viktigst og hva som er mindre viktig.

Tidligere har jeg skrev et innlegg om utgifter jeg trodde jeg måte bruke penger på når jeg ble voksen. Dette er ting som du kanskje ønsker å bruke penger på men det er feil for meg. Akkurat som at jeg syns det er utrolig viktig å bruke litt penger på bøker hver måned. Det er kanskje feil prioritering for deg.

Så lenge du betaler det du skylder, lever på mindre enn du tjener (slik at du kan spare litt), har forsikringer som beskytter deg og dine og spare til pensjonsalder, la personligheten din få siste ord i dine prioriteter. Ikke hva jeg skriver, ikke hva andre sier, til og meg ikke hva du mente selv som yngre!

Det er personlig!

Innlegget ble først publisert i juli 2018, det er revidert og republisert i juli 2019

#KortOgGodtØkonomi #økonomi #personligøkonomi #lønn #prioritering #forsikring #BrukMindreEnnDuTjener

9 teite ting jeg har brukt mine penger på

Har du ikke råd til noe, er det teit å bruke penger på det. Er det andre ting du bør bruke pengene på, er det teit å bruke penger på det. Kjøper du det fordi du tror du ‘bør’ ha, er det teit å bruke penger på det. Dette er 9 ting jeg enten ikke har hatt råd til, hvor jeg har prioritert feil, har kjøpt fordi jeg hadde et bilde av hvordan jeg skulle være når jeg var voksen, og 1 teit ting som alle syns er teite. Gjett hvilken!

Hvilke teite ting har du brukt penger på og hvorfor var de teit for deg akkurat da? Eller er de teite hele tiden?

Jeg avslører de 9 tingene nå, men du må se videoen for å få forklaring på hver enkelt:

1. Månedlige ansikts-behandling
2. Leksikon
3. Purregebyr
4. 2000 kr på bøker i måneden
5. 2000 kr i måneden på ???
6. Leasing av bil
7. Sko, så mange sko
8. Øredobber, så mange øredobber
9. Sparesykkel med vanlig størrelse på fremhjulet.

Snurr film! (PS: Nå skal jeg gå å forberede kaken jeg har laget: Jeg har nemlig bursdag i dag!)

#personligøkonomi #forbruk #økonomi #leasing #øredobber #sko #ansiktsbehandling #purregebyr #leksikon #bøker #crap #sparkesykkel

Når har vi nok penger? Nok suksess? Nok muskler? Gått ned nok i vekt? Nok ting?

Når er nok nok? (og ikke som en del av bompengedebatten) Når har du gått ned nok i vekt, når har du spart nok penger, når har du gjort nok endringer? En av de første advarslene jeg fikk på bloggen, var at jeg måtte passe på at jeg ikke alltid jaget et bedre meg, men også satte pris på hvem jeg selv er.

Dette er også et element som ble introdusert meg gjennom boken Quiter: Closing the gap between your day job and dream job, en bok som sier at den beste måten å få drømmejobben, er å bli værende på gamlejobben. Les bokrapporten her

Faren mange er urolig for, er at man skal gå ned i vekt, men i stedet for å være fornøyd et plass, utvikle en vekt-forstyrrelse. Eller spare opp en buffer, og konstant ønske å øke dette beløpet i stedet for å begynne å investere (dette er veldig lett for meg). Jon Acuff er oppmerksom på denne fella og anbefaler derfor å notere ned hva som er nok, til alle mål vi setter oss. Og ikke noter mentalt, men noter på et ark. Dessuten, jo mer du spesifisere målet ditt, jo lettere er det å nå det.

Et godt eksempel på hvordan det går når man ikke har tenkt over ‘nok’-et på forhånd, er bufferen min. Den har stadig økt. Først, når jeg begynte å sparte på buffert for 6-7 år siden, var jeg fornøyd med ca 1 månedslønn. Men når jeg kom dit, så var det liksom ikke så mye allikevel. Så jeg økte det til to månedslønner. Og bare fortsatte. Når den var blitt tre månedslønner oppdaget jeg at det ville dekke lånene mine i 6 måneder. Du ser disse pengene i budsjettet mitt. Det er de jeg kaller ‘nødbuffer’.

Så var det mini-bufferene. Jeg regnet sammen hva jeg ønsket å ha på hver enkelt og rundet det ned 30 000 kr. Litt under det jeg hadde ønsket på hver av de men hva er sjansen for at jeg må ta en rotfylling, samtidig som alle turklærne mine blir ødelagt, sykkelen trenger et nytt batteri, mobil og pc blir ødelagt og jeg skal på ferie? For skjer alle de tingene samtidig, så nei, da har jeg ikke råd til det. Det jeg har oppdaget, etter to og et halvt år med minibufferene, er at selv om rotfylling, ødelagte sykkel og turklær, samt mobil, ikke skjer samtidig, er det allikevel vanskelig å spare opp innimellom hver hendelse. I hvert fall når jeg også har spart opp til kjøkken oppussingen. Legg bare merke til at jeg har utsatt å kjøpe nye briller, fordi jeg kjøpte ny pc og mobil i vår.

Jeg hater følelsen av å ikke ha nok, så jeg kommer til å gjøre noen endringer. HELST ville jeg økt nødbufferen min til 96.000 kr (la oss bare runde det opp til 100.000. Bare fordi det er det uføretrygda mi x 6. Men den rasjonelle biten av hjernen skjønner at dette kanskje er i det meste laget. Jeg har derfor satt en ny nok på nødbufferen, som jeg skal begynne på til høsten. Jeg skal øke den til å faktisk representere tre månedslønner i dag, ikke månedslønner fra 2014…

Og da var jeg fornøyd. Det var nok, en stund. Jeg vet at det lille urolige dyret inni meg, ganske sikkert vil føle seg usikker igjen ganske snart. Da må jeg bare gå tilbake til dette innlegget og si til meg selv: Jo, nok er nok!

Dermed BASTA!

Dette innlegget ble først publisert i mars 2017 men er kraftig omskrevet og republisert i juli 2019.

#økonomi #mental #tilfreds #fornøyd #planlegg #budsjett #personligøkonomi #minibuffer #buffer

Hvordan JEG velger hva jeg skal bruke pengene på.

Ekstra penger, hva gjør jeg med de? Jeg har fått spørsmål fra flere om hvordan jeg velger hva jeg skal bruke pengene mine på: Enten det er et budsjettoverskudd eller mer i inntekt enn jeg forventet. I dag skal jeg prøve å forklare prosessen.

Jeg har til enhver tid flere økonomiske mål og jeg har oppdaget at jeg oppnår mer, jeg oppnår ting fortere, jeg holder motivasjonen og gleden lengre når jeg kan fokusere på noen få mål av gangen. Når jeg får ekstra penger i en måned, går disse pengene til det målet/få målene som er i fokus akkurat nå. Og la meg bare si med en gang: En minibuffer er ikke nødvendigvis et økonomisk mål.

Hele avgjøringsprosessen min er bygget på en grunnmur av prinsipper, sannheter, teoretisk grunnlag. Disse kan både gå i mot hverandre eller støtte hverandre. Oppå dette har jeg en del spørsmål/steg jeg stiller meg selv, som hjelper meg få en klarhet i det hele.

Grunnprinsippet er som følger:

En god økonomisk avgjørelse er det som er best i det lange løpet, ikke i dag.

Alt annet jeg sier i denne videoen hviler oppå dette prinsippet, og det er til slutt her jeg faller tilbake.

Ut over dette har jeg to andre sannheter.

  1. Alle har ulike verdier og jeg kan egentlig ikke si til deg (og du kan ikke si til meg) at det vi velger å bruke penger på, er sløsing. Velger vi å bruke penger på noe, så er det fordi det har en verdi for oss. (For eksempel treningssenterene)
  2. Det betyr ikke at vi ikke gjør dumme ting med pengene. Vi må også prioritere og noen utgifter er viktigere enn andre. Det er viktigere å ha mat enn å drikke øl. Det er viktigere å betale strømmen enn å ha 10 gig på mobilen.

Når jeg skal bestemme meg for hva jeg ønsker å bruke pengene på, gjør jeg følgende:

  1. Skriver ned ALLE mine økonomiske mål. Kortsiktige og langsiktige. Jeg stiller meg selv spørsmålet: Hvor vil jeg være om ett år, om 5 år, om 10 år og om 20 år.
  2. Jeg stiller meg selv spørsmål hva som skal til for å kunne oppnå disse målene, og når de skal være oppnådd. Noen må man begynne med umiddelbart, for å kunne nå det ‘innen rimelig tid’.
  3. Har noen av målene et ‘topplokk’. Et beløp hvor jeg sier «nå er jeg fornøyd, for denne gang». Toppnivået kan selvfølgelig endre seg: Toppnivået på kjøkkenoppussingen har helt klart gjort det!
  4. Dersom noen av disse målene (eller flere av disse målene) kan oppnås umiddelbart og raskt. Kanskje med den neste lønningen til og med, vil jeg STERKT vurdere å bare gjøre målet ferdig, her og nå. Check, Check er alltid motiverende.
  5. Hvilke mål haster mest? For eksempel trenger jeg nå nye briller. Men kjøkkenet skal pusses opp nå i august, så det hastet litt mer med å spare opp bufferen til dette, enn til nye briller. Men med en gang kjøkkenet er ferdig, vil brillene bli den nye prioriteringen.
  6. Hva gir meg mest verdi? Altså hva er alternativ kostnaden? à Se video fra forrige uke, for en forklaring på dette.
  7. Hva er konsekvensen av å ikke oppnå det ene eller andre målet raskt?
  8. Hva gir mest motivasjon? Her tenker jeg mye med hjerte og følelsene, og mindre med det rasjonelle.

Jeg er veldig tilhenger av å skrive ned alt sammen. Dette gjør at tankene ikke flyver rundt og rundt i hodet men kan sorteres og ‘stables’, for å vise hva som veier tyngst her og nå. Slik får jeg en prioritert rekkefølge på målene. Det kan selvfølgelig være ting som skjer nærmeste fremtid som gjør at jeg må rokere om på denne listen. Man må egentlig bare forvente at det kommer til å skje.

Men den store fordelen for meg, med å ha denne listen, er at jeg alltid er forberedt når jeg får ekstra penger. Med overskudd og ekstra inntekt, vet jeg akkurat hvor jeg skal putte pengene. Det betyr at det er en redusert sjanse at jeg bruker pengene på noe jeg akutt får lyst på, i stedet for på målene mine.

Det er nesten magisk hvor fort målene blir oppnådd, når du er forberedt for det!

Vi sees ved neste video og frem til det håper jeg dere har en strålende flott og uperfekt dag!

#personligøkonomi #økonomi #penger #budsjett #inntekt

Del 2. Ti spørsmål å stille deg selv, før du gjør store innkjøp. Spørsmål 6-10

Store innkjøp kan gjøres billigere, hvis du tenker deg om og stiller deg selv (og verden/internett) noen spørsmål. Forrige innlegg gikk igjennom de 5 første spørsmål å stille seg selv før man gjør bruker mye penger på en ting. Listen er hentet fra Lydia Senn sin video (jeg linker den i bunn). Her har du Del 2, med spørsmål 6-10. Bare for en rask oppsummering tar jeg først de fem første spørsmålene:

1. Har jeg penger på konto for å betale for denne dyre tingen?

2. Får jeg mest for pengene mine? Ikke nødvendigvis den billigste, men den som gir meg mest verdi

3. Hvor lenge må jeg jobbe for å få tjene opp dette beløpet? Er tingen verdt den arbeidstiden?

4. Er de noen løpende kostnader på dette? Får jeg med en service-avtale, eller må jeg betale ekstra for dette?

5. Kan jeg bruke pengene på noe annet?

Så de siste fem spørsmålene:

6. Kan jeg sove på det? Tenker man ikke igjennom det, blir det ikke et godt valg.

Dette punktet plukke opp fra punkt 2. Ta deg tid til å tenke igjennom kjøpet. Dersom selger presser deg på kjøpet, insisterer og sier at tilbudet varer bare så-så lenge, så er det større sannsynlighet for at du impulskjøper og angrer senere. Jeg impulskjøpte en sparkesykkel, jeg hadde tenkt på å kjøpe en sparkesykkel sånn at jeg kunne enklere ta meg mellom busse og jobb, men så så jeg den STILLIGSTE sparkesykkelen noen gang, og den kostet 1500 kr. Den hadde store, komfortable hjul, og var rett og slett råstilig. Den var også for stor til å ta på bussen uten å måtte betale for den, men jeg tenkte ikke på det før etter jeg hadde kjøpt den. Den er nå rustet i stykker og jeg brukte den kanskje 10 ganger før jeg lot den stå. IKKE verdt det.

 

Et eksempel på hvor jeg sov på det og valgte å ikke kjøpe noe, er robotstøvsugeren jeg planla å kjøpe på Black Friday. Planen min før Black Friday, i over en måned, var å kjøpe en robot-støvsuger på Black Friday. Jeg vurderte først Robotstøvsuger vs Kamerautstyr.

Så vurderte jeg robotstøvsuger vs. klær. Dette ble en video. Etterhvert som jeg sov flere netter på det, valgte jeg heller å prioritere nye klær enn støvsugeren. Trykk på bildet for å se den.

7. Kan jeg låne i fra noen? 

Det er ikke alt man trenger å kjøpe selv. Eksemplene Lydia kommer med i videoen sin er gressklippere og sånne ting men jeg tenkte mer på praktiske ting for meg selv. Netflix for eksempel. Søsteren og svogeren min har det, og jeg har det ikke. To ganger har jeg lånt deres abonnement for å se noe som kom ut, akkurat som de lånte min i flere år. Hvis jeg noen gang begynner å bruke det mer, så kan det godt hende jeg foreslår til søsknene mine at vi kan dele på kostnadene, for bror og svigerinnen min abonnerer på noe annet.

8. Kan jeg kjøpe dette brukt?

Jeg har allerede nevnt babyklær men barneklær, sofaer og andre møbler kjøpes billig på nettet. Masse annet rart også. Mannen til en venninne av meg ‘kjøpte’ et nedhogget tre for en svært billig penge (gratis mot henting). De hadde ved i lang tid.

9. Hvor skal jeg oppbevare det?

Dette er et viktig punkt for meg, jeg er på grensen til en Hoarder! Jeg ELSKER  å ha ting rundt meg og jeg er ikke flink til å rydde etter meg. Derfor må jeg passe på at alt har SIN plass og dette er jeg svært bevist på, nå når jeg flytter inn i ny leilighet. Jeg må finne oppbevaring for de tingene jeg ønsker å beholde, det må være smart og det må være pent. Ikke rart at det meste av tingene mine fortsatt er i bokser…

10. Er dette noe jeg trenger?

Man skulle ikke tro at dette var et spørsmål man trengte å stille seg selv når det kommer til dyre innkjøp men det er lett å la seg rive med (som med sparkesykkelen). Det er også derfor dette er spørsmål 10, og det siste spørsmålet på listen. For når du har vurdert alle de 9 punktene over, har kanskje entusiasmen fått en litt mer realistisk fremtoning. Absolutt noe jeg skulle hatt når jeg kjøpte den sparkesykkelen som jeg brukt 10 ganger. Ta deg tid, svar på alle spørsmålene over og når du kommer til spørsmålet: Er dette noe jeg trenger? Så vil du, forhåpentligvis med hjernen og ikke hjerte, rasjonelt svare ‘Ja’ eller ‘Nei’.

******

Konklusjon:

Det er alltid flere sider av et forbruk, og spesielt ved store kjøp, er det viktig å se på alle sidene. Husk at selv om hjerte ønsker noe, betyr ikke det at det er irrasjonelt og dumt å bruke penger på det. Det er kanskje ikke det som lønner seg mest i pengeverdi men glede har en verdi i seg selv.

Bunnlinjen må uansett alltid være om du har råd til det. Se på livet ditt, se på regningene dine, og se på fremtiden din. Er det noe som skjer eller kommer til å skje, som du heller bør bruke pengene på? Hvis taket ditt trenger å bli erstattet, så trenger du  kanskje ikke kjøpe en ny bil også? Med å være bevist på kjøpene du gjør, har du også mer kontroll over pengene du tjener, om det er mye eller lite. For målet er at vi, som mennesker, skal kontrollere pengene våre, vi skal ikke bli kontrollert av de.

Håper dette ga dere litt å tenke på, og at dere har en strålende fin dag!

Innholdet i dette innlegget ble først publisert i mai 2017. Det er hentet frem, redigert, oppdatert og polert, og republiseres i juli 2019.

#økonomi #penger #spare #brukepenger #kontroll #tips #kjøp #dyrt #storkjøp #tips #personligøkonomi

Del 1. Ti spørsmål å stille deg selv, før du gjør store innkjøp. Spørsmål 1-5

Med alle store innkjøp er det økonomisk forsvarlig å stille seg selv noen spørsmål, for å være sikker på at du kjøper de rette tingene. Og hvis du er i situasjonen jeg er i nå: Rett før jeg skal begynne å pusse opp kjøkkenet, er det ekstra viktig å være forsiktig. Det er SÅ lett å tenke: “Hva betyr vel 5000 kr ekstra, når jeg allerede bruker over 100.000?”.

For eksempel skal jeg lage en fokusvegg, hvor malingen/beisen skal se slitt ut. I ‘oppskriften’ står det at de bruker 4 eller 5 ulike farger, og pappa spurte meg i går om jeg virkelig trengte alle fargene… Det ble jo en ekstra kostnad på hver enkelt farge, og jeg ville ikke bruke de opp en gang….

Etter å ha skrevet blogg daglig i snart 2,5 år, har jeg skrevet om mye forskjellig, kunnskapen min har økt, og skriveevnene mine er blitt bedre. Jeg har derfor brukt sommeren på å gå tilbake til gamle innlegg, lese de på nytt og eventuelt korrigere på de, før jeg re-publiserer de på bloggen min. En ekstra fordel med tilbakeblikkene, er hvordan jeg faktisk lærer mer, med tilbakeblikkene. Og jeg kommer på ting jeg har glemt! Som denne fantastiske listen som jeg fant fra Lydia Senn

Hun har en video (du finner den i bunn) med 10 spørsmål du må stille deg selv, før du gjør noen større innkjøp. Dette er på grensen til plagiat, for spørsmålene jeg har nedenfor er HENNES. Men kommentarene er mine. Jeg er også blitt nødt til å dele innlegget i 2, fordi jeg hadde så mange kommentarer! Jeg republiserer del 2 på mandag.   🙂 Her kommer Del 1, med de fem første spørsmålene du må stille deg før du gjør store innkjøp

1. Har jeg penger på konto for å betale for denne dyre tingen?

Med mindre det gjelder eiendom eller utdanning, så bør man være j* forsiktig med å ta opp lån for å kjøpe noe. Og ja, til og med billån er jeg skeptisk til. For meg er det veldig viktig at fordelene med det man kjøper, må være verdt de rentene vi betaler. Og når jeg sier verdt det, så mener jeg kroneverdien. Ikke lykkeverdien eller noe slikt. La oss sammenligne et boliglån mot en ferie betalt med kreditt og en sofa kjøpt på kreditt. Bortsett fra den store forskjellen i summen, så vil boligen MEST sannsynlig øke i verdi, men gjør den ikke det, er nedbetalingen også med på å gi deg penger til slutt. Rentene er som husleien når man leier, resten beholder man selv. En dyr ferie, mens den gir oss en pause fra hverdagen og energi til å fortsette jobben, gir lite i sammenligning. Jeg kan se for meg at det å betale regning på regning etter ferien er ferdig også kan ødelegge for de gode minnene og gleden med turen. Man kan også finne billigere måter å få en pause fra hverdagen, som ikke vil ta hele høsten på å betale tilbake igjen. Sofaen kjøpt på kreditt er nesten verre enn ferien. For møbler er noe man trenger, men de mister verdien sin fort. Du får ikke solgt en brukt sofa for så veldig mye, gjør man? Og selv om man kjøper en god sofa, som holder i over 10 år, så er ikke rentene jeg eventuelt må betale for å ha lånt pengene, verdt det. Sofaen er dyr nok i seg selv og jeg betaler for komforen, men skal jeg betale renter, så skal jeg tjene noe på det også.

Et eksempel: Når jeg kjøpte og flyttet inn i denne leiligheten, så fikk jeg tilbud om å kjøpe noe av møblene. Møblene var veldig fine og passet godt inn. Sofaen var en god størrelse for rommet. Men når jeg fikk beskjed om hva eier ville ha for den, så var det over det dobbelte av hva jeg var villig til å betale og som jeg kunne ha funnet på Finn.no. For selv om hun hadde brukt 13 000 kr på å kjøpe sofaen og den var 4 år gammel, var jeg enda ikke villig til å betale mer enn 4000 kr for den. Jeg kom klar til å forhandle ned prisen men etter å ha sittet i sofaen fant jeg ut at jeg ikke orket å forhandle noe som helst. Sofaen var ikke så komfortable, man måtte ligge i den, ikke sitte skikkelig. Å halvere et beløp ville aldri gjøre selger fornøyd og noe høyere ville jeg aldri være fornøyd med. Det verste? Selger måtte ødelegge sofaen for å få den ut av leiligheten og den endte  opp på søppelfyllingen! Jeg håper virkelig den ikke var kjøpt med kreditt.

2. Får jeg mest for pengene mine? Ikke nødvendigvis den billigste men den som gir meg mest verdi

Her gjelder det å tenke smart og se helheten i situasjonen. Hva skal det du kjøper brukes til? Hvordan er kvaliteten? Hvor lenge vil dette vare, og hvor lenge trenger jeg det til å vare? Babyklær for eksempel, trenger man ikke så lenge, for babyer vokser fort. SKAL man virkelig kjøpe dyre, vakre klær til en baby som kommer til å passe den i en måned? Her kan man fint kjøpe brukt og billig, ikke nytt og dyrt, (med god kvalitet selvfølgelig). Når jeg skulle kjøpe en ny seng, er dette noe jeg håper varer i flere år og jeg ville at den skulle ha oppbevaring tilgjengelig under. Jeg var derfor villig til å gå opp i pris, men samtidig hadde jeg en toppris jeg ikke ville overstige. Mens jeg ventet på overtagelsesdatoen, var svigerinnen min og jeg på Ikea og så på ulike løsninger for meg. Jeg noterte ned priser og varer. Når det kom til innflytting, var jeg klar, jeg visste akkurat hva jeg trengte. Da hadde jeg sjekket ulike kvaliteter, sett litt på nettet og valgt hva jeg trengte umiddelbart. Så sjekk litt rundt, se på nettet, og legg planer. Har du det travelt, så blir det dyrere for deg.

3. Hvor lenge må jeg jobbe for å få tjene opp dette beløpet? Er tingen verdt den arbeidstiden?

Her er det greit å vite hvor mye du tjener i timen og dagen eller om det er virkelig stort så holder månedslønnen din. Regn ut hvor lenge du må jobbe for å tjene dette beløpet. Så vurderer du det du skal kjøpe. Er det verdt den tiden? Her har jeg et tips som jeg hørte fra noen andre på Youtube. Vurder hvor mye det koster hver gang du bruker den. Er du en ivrig jogger for eksempel, som jogger hver dag, så er det kanskje verdt å kjøpe joggesko som koster  3000 kr. Bare etter en måned, er “pris-per-gang” gått ned til 100 kr. Etter to måneder så er det 50 kr og etter tre måneder er det 33 kr per gang. MEN hvis du forventer å bare bruke skoene i to måneder, så må du kanskje vurdere prisen.

Selve kjøkkenet mitt er rett under tre månedslønner, og oppussingen totalt blir rett under 6 månedslønner. Det er ganske mye det… Og er jeg ærlig, har jeg ikke stilt opp tallene slik før… Allikevel, det er verdt det. Verdien i leiligheten øker (ikke det samme jeg investerer), og jeg får et mye bedre kjøkken med oppvaskmaskin. Det betyr at leiligheten også blir lettere å selge, når jeg skal selge den i fremtiden.

4. Er de noen løpende kostnader på dette? Får jeg med en service-avtale, eller må jeg betale ekstra for dette?

Enkelte varer trenger vedlikehold, og her er det greit å ha en vis formening om hvor mye dette kan komme til å koste. Noen steder kan man kjøpe med en service-avtale, og som regel har jeg funnet ut at dette ikke er verdt det. Det er en forsikring jeg aldri har brukt, for (som regel gjelder det elektronikk) det jeg har kjøpt blir ofte for gammelt for å kunne gjøre noe med det. Kjøper du noe brukt, kan du forvente en høyere vedlikeholdskostnad. Den første reparasjonen på den første bilen min ble 11 000 kr, for eksempel. Allikevel opplevde jeg at totalen for det året med å ha bil var lavere enn når jeg leaset en bil. Derfor er det greit å ha en oversikt over de kostnadene du kan forvente med å gjøre dette innkjøpet.

5. Kan jeg bruke pengene på noe annet?

Dette er et veldig lurt spørsmål å stille seg selv. Jeg tror vi har levd så lenge i en overflod, at vi rett og slett har mistet evnen til å prioritere. Vi kan få pose og sekk, for vi har pengene til det. (Jeg har meditert litt på at dette også kanskje er grunnen til at så mange er stresset og brenner seg ut. De klarer ikke å prioritere TIDEN sin, fordi man ikke er vant til å prioritere i det hele tatt. Så vi skal gjøre alt, selv om tiden virkelig ikke er noe vi kan kjøpe mer av).

Vi stopper der, da dette innlegget ble lengre enn jeg hadde sett for meg først, men jeg innså at jeg hadde en del ting å si om det. Neste innlegg kommer i morgen hvor jeg går igjennom de fem siste spørsmålene å stille seg selv før store innkjøp.

De siste fem spørsmålene kommer jeg til å gå igjennom i morgen, men de lyder som følgende:

6. Kan jeg sove på det? 

7. Kan jeg låne i fra noen? 

8. Kan jeg kjøpe dette brukt?

9. Hvor skal jeg oppbevare det?

10. Er dette noe jeg trenger?

Innholdet i dette innlegget ble først publisert i mai 2017. Det er hentet frem, redigert, oppdatert og polert, og republiseres i juli 2019.

#økonomi #penger #spare #brukepenger #kontroll #tips #kjøp #dyrt #storkjøp #tips #bloggmag.no #blogg.no

Hva skal jeg bruke pengene mine på? Alternativkostnader

Hva skal jeg gjøre med pengene mine? Hvis det er et spørsmål du har stilt deg, er alternativkostnad noe du bør tenke om.

Fordelen med penger er at de kan brukes på alt mulig rart. Men det gir oss også et utallige valgmuligheter og vi vet at flere valgmuligheter ofte bare fører til beslutningsvegring. Er valget mellom å spise eller å sulte, er svaret lett. Er det mellom å reparere skrapen på bilen, kjøpe en ny bukse eller investere, er svaret litt vanskeligere.

Da er det greit å kjenne til alternativkostnadene. Altså: Hvor mye kan du tjene eller tape, på å bruke penger på den ene eller det andre alternativet. Du trenger ikke ha et konkret tall, men jo mer konkret, jo lettere å velge.

Skrapen i bilen: Ser det bare stygt ut, eller er det såpass dypt at bilen kommer til å ruste om du ikke håndterer det nå?

Buksen: Har du 9 andre i skapet og ønsker bare den 10. buksen, eller er dette den eneste buksa du har, den synger på siste verset, og kjøper du ikke ny nå, blir du snart bukseløs?

Kan du virkelig investere pengene de neste 30 årene, eller må du hente ut pengene om 1 år, fordi bilen er rustet i stykker?

I videoen nedenfor har jeg et annet eksempel, hentet fra mitt eget liv, om å pusse opp kjøkkenet eller ikke. Du kan derfor få et annet eksempel med å se den videoen.

Håper dere har en strålende flott, og uperfekt dag!

#alternativkostnad #alternativkostnaden #personligøkonomi #penger #økonomi #hvaskaljeggjøre #økonomiskplan