Stop keeping up with the Joneses, they’re broke!

Stop keeping up with the Joneses, they’re broke! Dette er ett av favorittsitatene mine fra Dave Ramsey. Det andre har jeg allerede brukt i bokrapporten min om The total Money Makeover. Folk bruker penger de ikke har, for å kjøpe ting de ikke trenger, for å imponere folk de ikke egentlig liker.

Keeping up with the Joneses er et amerikansk uttrykk som man kan spore tilbake til tittelen på en tegneserie som først ble publisert i 1913 og ble trykket i aviser til 1940-tallet. Der følger man familien McGinis, som hele tiden sammenligner seg og prøver å gjøre det samme som nabofamilien, The Joneses. Joneses familien hører man bare om, man ser de aldri, så det er opp til leseren å se for seg den perfekte familien, som fikser alt, opplever alt og har alt. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det flere som skrev om nabofamilien, the Joneses, så det kan virke som om det på den tiden, var det navnet man brukte “på naboen” i dikt og fortellinger, mye slik “Olsen” har blitt brukt i Norge. De av dere som har sett og husker filmen Mona Lisa Smile som kom ut ca 2004 (hvis jeg husker rett), så er det også en teori om at uttrykket kommer fra forfatter Edith Whartons (nee Jones) familie. Hun skrev humorøse tekster om overklassen på begynnelsen av 1900-tallet, og diverse familiemedlemmer av henne var kjente for å bygge store, spesielle hus, som påvirket hvilke bygg som ble bygget rundt de etterpå.

The Joneses  er den familien som ser perfekt ut. De lever det livet alle sammen ønsker å leve. De har det nyeste og dyreste utstyret, drar på de beste og mest eksotiske feriene, det spiser den sunneste og beste maten, og rett og slett nyter livet. Selv om det ikke finnes en familie som har alt dette, kjenner vi alle noen som har et eller to av disse trekkene. En har alltid en ny og fin bil. Noen andre som alltid går med designklær, vennen som alltid må vise noe kult på den nyeste, mest avanserte og dyreste mobilen, kollegaen som har flere vesker til over 1000 kr eller stadig drar på spennende ferier eller dyre konserter. Og det hjelper ikke at hjernen vår har en tendens til å ‘forenkle’ fakta, med å slå sammen dette og ignorere det vi ikke legger like mye merke til. Som at vennen med den dyre telefonen, kjører en 15 år gammel bil for eksempel.

Jeg tror det er i menneskets natur å ikke være helt fornøyd og hele tiden ønske mer. Jeg antar at dette stammer fra et overlevelsesinstinkt der man hele tiden frykter at det skal bli tomt for noe. Nå mener jeg ikke at alle ønsker å ha den nyeste bilen, vesken eller feriene men jeg tror alle har et svakt punkt der de lettere misunner andre. Og i dag, med Facebook, Instagram, Pinterest og Snapchat er det lettere å dele de sidene av livet som funker bra, men ikke vise de skitne gulvene, rotete kjøkkenet, eller viktigere: de tomme bankkontoene.

Jeg har selv, for noen år siden, erfart dette, på en sjokkerende måte. En bekjent av meg er den mest gavmilde personen jeg kjenner. Han hadde stadig med seg kaker, godter og Flaxlodd som han har gitt til vennene sine, som takk for at de er så fantastiske. Det har ikke nyttet å si nei for gaven og som regel har det vare vært noen kroner her og noen kroner der. En gang kom han på en fest og delte ut et flaxlodd til alle under underholdningsbiten. Vi var vel 20 stykk, så totalprisen ble nok 500 kr. Jeg har vært imponert over hvor mye han gir til andre og ønsket at jeg kunne gi like mye.

Hadde jeg spart mer, ikke brukt pengene på andre, dumme ting, så kunne jeg ha gjort det. Hadde jeg tjent mer penger, slik venninnen min, skulle jeg gjerne ha gitt mer.

Jeg følte meg dum som hadde slike dumme unnskyldninger, men mitt eget selvbilde er at jeg er snill og gavmild. Og her var det en som var enda mer gavmild. Så kom sannheten frem. Denne bekjente hadde brukt kredittkort til å kjøpe alt sammen. Han har gjeld opp til ørene og hadde egentlig planlagt selvmord. Det ble heldigvis oppdaget og nå har han fått hjelp. I ettertid har jeg lurt på hvorfor jeg, i stedet for å stusse over hvordan han fikk råd til alt sammen, var misunnelig fordi han hadde så god råd og det hadde ikke jeg.

The Joneses er ikke en ekte familie men en samling av det ‘beste’ vi ser av andre. Det vi misunner mest og ingenting av det familiene ofrer. Uttrykket som Ramsey har brukt, viser til noe vi alle egentlig vet men ikke alltid tenker på. Ingen familie er perfekt. Og familien Jones, med alle tingene, alle turene og beste maten, må enten tjene mer enn de fleste, prioritere bort mye, eller så har de kanskje tomme bankkontoer. Det syns jeg er noe å tenke over.

Dette innlegget ble først publisert i mars 2017. Det er nå oppdatert og litt omskrevet, for å bli publisert på nytt igjen i juli 2019

#økonomi #fattig #blakk #misunnelse #overforbruk #personligøkonomi

12 budsjetteringsfeil jeg pleide å gjøre

Etter mislykkede budsjetteringsforsøk i tenårene og 20-årene var det først i 30 årene jeg klarte å budsjettere skikkelig. Heldigvis lærte jeg og dette er feilene jeg pleide å gjøre:

1. For detaljerte budsjett
2. Ikke reelle tall
3. Ingen sløsepenger/lommepenger
4. Fulgte ikke opp budsjettet
5. Planla budsjett med overskudd
6. Brukte ikke kontanter der det var hensiktsmessig
7. Brukte ikke mini-buffere
8. Ingen mål med budsjettet
9. Samme budsjett hver måned
10. Komplisert regneark med budsjett
11. For mange endringer på en gang
12. Ville ikke lære av andre

Det er fullt mulig å gjøre noen av disse feilene, kanskje det til og med ikke er feil for deg! Men summen av det hele gjorde at budsjettene mine ikke fungerte, jeg ble frustrert og lei, til slutt ga jeg opp. I hvert fall i ett år til.

Her er videoen som går litt nærmere inn på det!

#budsjett #budsjettfeil #personligøkonomi #økonomi #budsjetteringsfeil

Investering: Har jeg et frukttre eller ei bjørk?

Investering tar tid, det er viktig å huske det, med utålmodighet og tilbakefall. (Uansett hva man investerer i. En aksje, i helsen, i et vennskap) Da hjelper det meg å tenke på frukttrær. Det tar noen år før de faktisk frukter. Første sesong med frukt er som regel ikke stor, kanskje ikke andre sesong heller. Men plutselig, når treet er modent nok, PANG! Så mye frukt du i det hele tatt kunne ønske deg! Det gjelder bare å ha tålmodighet.

Allikevel, når vi gjør endringer i livet eller når vi bestemmer oss for å investere i noe, er det ikke alltid vi VET at det er et frukttre vi har foran oss. Av og til frykter jeg at det er et bjørketre jeg har, i stedet for et frukttre! Det kan til og med være et frukttre men som har noe feil i seg, så det gir bare dårlige frukter. Hvordan kan du (eller jeg) vite om det er et godt frukttre eller ikke?

Dette er noe jeg stadig spør meg selv om og er jeg ærlig, er noe av det bare satsning og gjetning. Men ikke helt.

Hvordan vet du at det er et frukttre? Også kalt – Hva er andres erfaringer? 

Lær av andre. Med internet og sosiale media, er det så og si ingen informasjon man ikke finner. Husk bare å vær litt kildekritisk: Du kan for eksempel finne masse informasjon og fakta på nettet om hvordan jorden er flat og at vaksiner er mer skadelig enn å faktisk få polio og meslinger.

Jeg benytter meg uansett uhemmet av mulighetene jeg har av å lære av andre. Facebook-grupper jeg bruker er: Sparekollektivet, Moneypenny Norge, og DN kvinner. På Youtube er det alt for mange til å telle, men de beste videoene legger jeg inn på en egen spilleliste: (Trykk på bilde)

Sist, men ikke minst: Kom deg inn på Instagram og se hva som legges ut der. Søk etter #personligøkonomi #investering #økonomi, så finner du utrolig mye. Noen bruker hashtagene bare av og til, men du vil raskt finne mange som er rettet direkte til deg. Noen jeg helt nylig oppdaget (som også lager videoer, på instagram) er happy_penger. Det er SÅ UFATTELIG mange mer, men jeg syns det er gøy med film-media, så nå er det hun som får spotlightet sitt på seg i dag.

Bør jeg kjøpe et tre? eller – Hva er risikoen? 

Det er selvfølgelig ikke helt rett frem å vite hva risikoen for noe er, FØR man begynner. Vi kan allikevel gjøre en viss vurdering. Husk også at all ‘risiko’ ikke nødvendigvis betyr at man taper penger. Det kan rett og slett være at man ikke tjener penger. Det er også en risiko.

For eksempel med denne bloggen og Youtube-kanalen min. Jeg elsker å dele informasjon og mine egne erfaringer om penge-eventyret jeg er på og det hadde vært innmari kult å tjene penger på det. Det er mange, spesielt i USA, som har blitt rik på det! Og nå har faktisk Lisa fra Pengesnakk FAKTISK satset fulltid på bloggen, Hvor kult er ikke det? Det viser at det går i lille Norge også. Men det er jo ikke akkurat lett, er det? Og det tar tid. Dere har sikkert sett, når dere leser dette her, reklameinnleggene som Blogg.no har lagt til mellom og rundt innleggene. Disse tjener jeg faktisk bittelitt på. Med karrierehøydepunkt i forrige måned på 100 kr! (Takket være en mention av Lisa i Pengesnakk). Jeg har fremdeles, etter to og et halvt år, ikke kommet opp til grensen hvor jeg får noe utbetalt men gi meg noen måneder, til halvt år, så kan jeg kanskje få utbetalt de 500 kr! (HAHA) Skulle jeg gjort dette for penger, hadde jeg satset feil. En helgejobb, hvor jeg kun jobber en dag i måneden, hadde gitt mer utbetalt enn dette.

Hvilket tre bør jeg satse på? Eventuelt: Hva er målet og er dette den optimale vei? 

Underveis er det viktig å vurdere målet ditt og om du fremdeles er på den optimale veien for å nå det. Mål og drømmer endres hele tiden og målet du hadde for ett år siden, er kanskje ikke målet ditt i dag. Det kan ha endret seg helt, som er lett å oppdage, eller så har det justert seg bare litt. Du vil også lære mer, både om veien, om deg selv og om målet, etterhvert. Det du trodde var den optimale vei for 6 måneder siden, er kanskje ikke den beste veien. Da gjelder det å justere.

Følg med hvordan ‘treet vokser’. Altså – følg med på dataen

Jeg har et regneark som detaljert viser hvor mye gjeld jeg har og hvordan dette har blitt redusert de siste to årene. Dette hjelper meg med å spore ‘veksten’ og ser hvordan utviklingen har gått. Det holder motivasjonen min oppe, de dagene jeg føler veksten går sakte. Jeg kan minne meg selv på hvor jeg begynte.

Helt til sist:

Gjenta

Man lærer aldri for mye og man er aldri smartere enn alle andre. Det kommer stadig nye trær på markedet, prisene forandrer seg, klimaet endres. Hva man ønsker å oppnå vil bli annerledes etterhvert som vi lærer mer, etterhvert som vi blir eldre, ok dataen? Dataen er garantert til forandre seg. Så gjenta helle prosessen, hele tiden. Det er det vi lærer mest av.

Jeg nærmer meg, sakte men sikkert, der hvor jeg ønsker å prøve investering i enkelt-aksjer, for eksempel. Det kan fremdeles ta noen måneder, kanskje et år, men det er nærmere enn noen gang før. Med å lære av andre, vurdere risikoene, forstå markedet og sjekke historikken, vil jeg kanskje komme til det punktet hvor jeg ønsker å investere i noe spesifikt. Vi må bare se.

Spørsmål til deg: 

Hva er dine mål og er det noen risikoer forbundet med de? Og hvis du hadde/har pengene: hvilket område ville/har du ha investert i?

#investering #risiko #mål #personligøkonomi

Hvorfor det er viktig å gi til andre (Av egoistiske grunner)

Det jeg beundrer mest med alle verdensreligionene, er hvor viktig det å gi til andre er i ideologiene. Jeg kan ikke se at det er spesifikke tall i Hinduismen og Buddhismen, men Islam, Jødedommen og Kristendommen har alle 1/10, eller ‘tiende’ av inntekten som en del av sine religiøse tekster. Er jeg helt ærlig, er det ikke rett frem 1/10, det er unntak og hvis og når, men på alle tre, står det en eller annen plass 1/10-del. Denne delen av inntekten skal gå til kirken/moskeen/synagogen og de programmene som støttes her i fra. Mens jeg aldri har vokst opp i et religiøst hjem, av noen slag form, beundrer jeg fremdeles systemer hvor det å gi er en så viktig del av ideologien deres. Om det følges eller ei.

Jeg drømte å om å kunne gi så mye av inntekten min, en gang i fremtiden også. Og det var alltid planen min, jeg måtte bare begynne å tjene litt mer. Kjenner du igjen setningen? Veldig lik den veldig mange av oss sier til oss selv om sparing også, ikke sant?

Etterhvert som kunnskapen om personlig økonomi økte, lærte jeg også mer om effekten penger har på mennesker. Det er lett å si at penger bare gjør deg mer av det du er. Eller, du blir mer tydelig i hva du er: Er du egoistisk, gjør det at du ikke deler overskuddet ditt, mer synlig egoistisk. Er du gavmild, blir du mer synlig gavmild fordi du gir mer. Men hva om man er en utsetter? En som utsetter å gi til andre? Blir man mer utsetter? Dette, og hvor lik tanken var til “Jeg sparer senere”, var trøblete tanker for meg. Jeg har alltid sett på meg selv som en givende person og mens jeg alltid har gitt av tiden min, ønsket jeg også å være en som ga av pengene mine også.

Men penger har en større effekt en dette. Forskere har faktisk undersøkt hva penger gjør med deg, det er ganske interessant. Det ene eksperimentet gikk ut på to som spilte monopol, men med andre regler. Den ene begynte med dobbelt så mye penger, trillet 2 terninger, i stedet for en, og hver gang vedkommende passerte start, fikk han eller hun det dobbelte enn den andre.

Ganske urettferdige regler, ikke sant? Det interessante var når de intervjuet vinneren etterpå. Mens noen helt sikkert nevnte denne ulikheten, var det også mange som sa de rett og slett var FLINKERE enn motstanderen til å spille Monopol. De hadde kjøpt bedre tomter som ga de mer penger.

Andre undersøkelser forskere har gjort, har vært å observere et gangfelt. Forskere observerte hvilke biler som stoppet for de gående og hvilke biler som ikke stoppet. Hvordan tror du de dyre bilene kjørte? Bare gjett…

Og hvem er mest gavmild? Vel, du kan se

Uansett: Det jeg syns var mest interessant derimot, var hvordan man kan unngå å bli selvsentrert med penger: Det er å alltid huske å gi. Begynne å gi litt og heller øk det, etterhvert som du har mer å gi. Det er det jeg har bestemt å gjøre.

Og det gjør ikke noe at det gir et lite skattelette… ;-p Ja, jeg sier det: jeg er gir til andre, fordi jeg tenker på meg selv…

Jeg har to videoer til deg: som forklarer dette grundigere. Den første er Ted-talken jeg delt i vinter. Den andre er en kanal jeg virkelig anbefaler dere å følge! Two Cents, er en underholdene og lærerik kanal om penger. Noen går selvfølgelig på det amerikanske systemet, men mye handler om hvordan man mentalt håndterer penger.

Hvis du syns jeg finner interessante videoer, har jeg en spilleliste på Youtube, hvor jeg legger inn alle videoene jeg selv syns er interessant og som jeg anbefaler til andre. Du finner den spillelisten her:

Minibuffere i Everydollar. Spørsmål besvart

Minibufferene i Everydollar er en av de store fordelene med programmet, det er enkelt og gir en god oversikt. Det har allikevel kommet noen spørsmål de siste månedene, spørsmål jeg har klart å gi skriftlige svar på, men siden spørsmålene kom er det greit å ha en video som viser de enkel løsningene.

Blogginnlegget her vil nå dele seg i to: Dersom du vet hva minibuffer er og heller lurer på hvordan du kan bruke de i Everydollar: Hopp ned til videoen. Nå skal jeg forklare minibuffere for de som ikke har hørt om de før.

Teksten nedenfor er hentet fra Kort og godt serien: Spørsmål og svar på 5 min, om minibuffere.

En minibuffer, Sinking fund på engelsk, er en liten sum penger som er øremerket et spesielt formål. Minibufferene kan være for utgifter som du forventer men som kommer uregelmessig. Når det kommer, er det vanskelig å dekke kostnaden uten at det sterkt påvirker månedsbudsjettet. Les: Du oppdager du ikke har nok penger til å dekke kostnaden.

“Men Ingrid, jeg har jo sparepenger, jeg kan jo bare betale med pengene jeg sparer hver måned. Hvorfor må det være en “minibuffer” og ikke bare betale det fra sparekontoen? Pengene er jo på sparekontoen uansett?”

Det er to grunner til dette, og begge handler om hvordan du tenker om disse pengene.

Det første er at det er lett å gjøre det en vane å ‘ta ut av sparekontoen’. Dette er noe vi må passe på, den dagen det er normalt å hente penger ut i fra sparekontoen, har sparingen mistet noe av verdien og glansen sin. Vi ønsker derfor å gjøre det et mentalt HINDER å ta penger ut i fra det du tenker på som “Sparepenger”. Dersom du har tatt ut litt og litt penger, normaliserer du å ta ut pengene. Det er da lettere å ta ut penger når du finner en ny bukse som du ‘trenger’, når du må kjøpe en ny gryte til leiligheten eller du skal stelle i stand til en fest. Plutselig begynner kontoen å minker i stedet for å vokse. Derfor er jeg også i mot å sette penger inn og ut, inn og ut av sparekonto. Når jeg setter penger inn på sparekontoen, er det fordi jeg vet de skal være der en stund.

Den andre grunnen er at når pengene øremerkes av deg, er de ikke tilgjengelig for å brukes på impulskjøp. La oss si at du vet du har 2000 kr til overs på slutten av måneden men 1400 kr er i minibufferen for bilen din. Dette er penger som skal dekke service, nye dekk, bompenger, osv. Så blir steikepannen ødelagt, den har en kjempe-ripe i seg. Du må kjøpe ny. Mens du er på butikken, finner du en skikkelig fin, skikkelig kvalitets-steikepanne, med lokk som du har lyst til å kjøpe. Foreldrene og søskene dine har slike og den virker praktisk til alt fra sauser, gryter, biff osv. Den er til og med på tilbud til 1000 kr. Hva gjør du? Dette tankeeksperimentet kan gå begge veier, du kan velge å kjøpe eller velge å finne noe annet. Ingenting er feil. MEN du har blitt tvunget til å stoppe opp, tenke igjennom en ekstra gang og gjøre en bevisst prioritering av hva du kjøper.

Hvor mange minibuffere bør jeg ha?

Det er helt opp til deg, dette er en balansegang og du må prøve deg frem. Jeg har sakte men sikkert økt mitt antall men det er også mini-buffere jeg har prøvd, som siden er slått sammen med noen andre.

Hvordan gjør jeg det praktisk med mini-buffere?

Det er tre løsninger: Det ene er å ha en egen bankkonto til hver minibuffer. Da kan du ikke ta feil av hvor mye penger du har på hver konto, men det krever en del ‘fysiske’ handlinger, med å gå inn i nettbanken for å flytte pengene mellom kontoene. Den andre løsningen er å ha alle minibufferene på en konto. Her kan du ha et fysisk ark, eller et excel-ark som inneholder oversikt over alle pengene på konto og hva som er øremerket til hva. Sier vi at du har en konto med 20.489 kr så går 8000 kr til ny pc/mobil, 4000 kr til service på bilen, 3489 kr til innkjøp til leilighet, 1500 kr spart opp til feire neste år, 3500 kr er til gaver. Fordelen er at du fysisk slipper å flytte på pengene, det negative er at du må ha stålkontroll på arket. Den siste løsningen er å ha et detaljert budsjett, enten selv i excel, eller i Everydollar som jeg har. Det er enkelt og du utnytter pengene dine best, men da må du også gå inn for å ha et budsjett.


#minibuffer #everydollar #personligøkonomi #budsjett #økonomi

Sparetips nr 1: Kontanter og lommepenger

Det enkleste sparetipset jeg bruker, som jeg anbefaler til alle, er å begynne å bruke kontanter der det er hensiktsmessig – for det du kjøper i butikken. Det vil si for mathandling og lommepenger. Å bruke kontanter gjør budsjettet ditt visuelt, det er enkelt å se hvor mye du har brukt og hvor mye du har igjen og forskere har funnet ut at å hjernen reagerer mer negativt på å bruke kontanter enn å bruke kort. Det betyr det er en større sannsynlighet for at vi bruker mindre penger, når vi betaler med kontanter enn når vi betaler med kort.

Jeg begynte med kontanter samtidig som jeg begynte med budsjettet mitt og da ga jeg meg selv i kontanter, det samme beløpet jeg hadde brukt på diverse i butikker. På slutten av måneden hadde jeg 2000 kr igjen. Uten at jeg hadde gjort noe spesielt. Først tenkte jeg dette bare var et resultat fordi jeg aktivt jobbet med budsjettet, så jeg ga meg selv det samme beløpet neste måned. Igjen hadde jeg 2000 kr tilbake når måneden var slutt. Det samme ville skjedd den tredje måneden, hadde det ikke vært for jul, romjul og ikke minst nyttårsaften. Jeg hadde 2000 kr igjen når juleaften kom, men i løpet av romjula forsvant de pengene. Poenget er uansett: Jeg sparte 2000 kr uten å tenke på det, når jeg begynte med kontanter.

Ønsker du å ta kontanter ett steg videre, kan du gjøre som jeg gjorde under Eksperiment: Ufør. Dette er også noe Gnierfru har skrevet mye om. Det er å gi deg selv et fast daglig beløp og det du ikke bruker, ruller over til neste dag. Det betyr at du neste dag kan bruke mer penger enn det daglige beløpet men bruker du ikke alt, vil det igjen rulle over til den tredje dagen. Nedenfor ser du et eksempel der jeg bruker 50 kr som eksemplet for hva du kan bruke daglig.

Hvis jeg kan anbefale en ting til andre for å spare penger, noe som har funket fantastisk for meg selv, så er det å gi seg selv et fast daglig beløp i kontanter. Måten jeg gjør det på, er at jeg tar ut hele det forhåndsbestemte månedsbeløpet og fordeler det mentalt på antall dager i måneden. Hver dag flytter jeg dette beløpet fra ‘på vent’ til ‘forbruks’ lommen i pengboka mi. Dette er fysiske lommer i lommeboka. For hver dag jeg ikke bruker hele beløpet, ruller jeg beløpet over til neste dag. Jeg gir meg selv 50 kr hver dag og det kan se slik ut:

Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7
Fra før 0 30 55 75 70 100 150
Dagens beløp 50 50 50 50 50 50 50
Totalt jeg kan bruke denne dagen 50 80 105 125 120 150 200
Brukt 20 25 30 55 20 0 150
Igjen til neste dag 30 55 75 70 100 150 50

Som dere ser, så kan man veldig enkelt, veldig raskt spare seg opp penger for å bruke til noe ekstraordinært.

Hvor mye penger gir jeg meg selv hver måned? Det har variert. De tre månedene hvor jeg hadde 2000 kr igjen på slutten av måneden? Da hadde jeg 3000 kr i lommepenger! Og maten kom ved siden av. Jupp. Mye penger, men det var det jeg hadde brukt på diverse butikkhandling månedene før jeg begynte å budsjettere…

Når jeg reduserte, halverte jeg beløpet. Det var da jeg hadde 50 kr dagen. Mat utenom. Etter jeg prøvde meg på Eksperiment: Studielån, reduserte jeg igjen lommepengene til 500 kr. Og mens jeg hadde Eksperiment: Ufør, var jeg nede på 300 kr. Med Eksperiment: Ufør måtte jeg til slutt slå sammen lommepenger og matpenger. Nå er jeg tilbake til 500 kr og jeg er ikke like detaljert som på tabellen over. Det hjalp meg uansett utrolig når jeg begynte.

Nå har jeg gitt en del argumenter FOR å bruke kontanter, det er også noen argumenter mot kontanter. Dette er ting jeg har hørt og som jeg har kommet på selv. Jeg skriver min innstilling til argumentet under. Du kan være enig med meg eller ikke.

  1. Kontanter forsvinner fortere fordi det kjennes ikke som skikkelige penger:
    • Dette argumentet har jeg hørt fra søsteren min og en kollega og jeg skjønner den ikke helt. Penger er penger, og det å ha kontantene i hånden og måtte gi de ifra seg kjennes mer enn å trykke koden på bankkortet. Men går man inn med innstillingen at man bare kan ta ut mer kontanter når det går tomt eller begynne å trekke kortet i stedet for, kan jeg skjønne at man føler at pengene bare forsvinner. Spesielt om man ikke har tatt vare på kvitteringene. Med å bruke bankkortet kan du gå inn i banken å se hvor pengene har gått, som man ikke kan gjøre med kontanter. Allikevel, vet man at man IKKE skal gå å ta ut mer penger senere, så tror jeg dette ikke er et problem.
  2. Tyver kan stjele pengene
    • Tyver har ikke røntgen syn, de kan ikke se at du går rundt med kontanter i lommeboka, men naboen bare har kort. Med mindre du åpner den opp og viser det til alle. Ja, mister du lommeboka er kontantene borte, det er sant. Men for min egen del, så har jeg spart 2000 kr, ubevisst og automatisk, i måneden på å bruke kontanter i stedet for kort. I året er det 24 000 kr. Jeg er villig til å risikere å miste 2000 kr for å ikke bruke 24 000.
  3. Det koster å ta ut penger
    • Jeg byttet bank eller du kan velge å ta pengene ut i butikken
  4. Det er mer arbeid å ta ut penger
    • Forsåvidt sant, men det er mulig å ta pengene ut når du er i butikken.
    • Dessuten er litt av poenget med kontanter å gjøre det vanskeligere å bruke. Forskning viser at med å gjøre det lettere å bruke penger, bruker folk mer penger. Det er derfor “One-click-buy” er så populært blant nettbutikker.
  5. Man mister oversikt over hva man bruker penger på
    • Dette faktisk en av argumentene mine for å bruke kontanter. Jeg ORKER ikke notere ned alle DUMME kjøp jeg gjør og de kjøp jeg anser som mer uviktig. Men fordi jeg har et begrenset beløp å bruke, som jeg mentalt bruker opp hver måned, gjør det ikke noe skade.

Har du flere argumenter for eller imot å bruke kontanter? Jeg vil gjerne høre de og se om det påvirker mitt standpunkt. Så kom med de, og jeg legger de til her på bloggen, selv om jeg ikke kan komme på et motsvar. Og har du noen egne erfaringer, kom med de!

I vinter laget jeg en video om fordeler med kontanter:

En versjon av dette innlegget ble først publisert i mars 2017. Det er omskrevet og publisert på nytt igjen, i juli 2019

#Økonomi #Lommepenger #Budsjett  #sparing #kontroll #tips #triks #regnskap #personligøkonomi #kontanter

Nødbuffer: Hvor mye har jeg og hva bør du tenke på?

Nødbuffer: Noe alle MÅ ha, i en eller annen form. Og jeg nevner det ikke i videoen, men NEI – Kredittkort holder ikke. Er du i en økonomisk krise, bør du i hvert fall ikke øke gjelden din!

I Sparekollektivet (en gruppe på Facebook) har de denne sommeren en utfordring: Buff en buffer. Det er veldig gøy å se alle måtene folk klarer å samle sammen litt og litt penger for å bygge opp bufferen sin. Du kan søke de opp og joine, det er ikke for sent!

Har du en buffer og hvor mye syns du er nødvendig å ha?

#personligøkonomi #buffer #nødbuffer #krisekonto #økonomi

Sparetips 6: Spar penger på Trening, tren med Youtube

Sparer meg: 500-700 kr måneden

Støttemedlem… Det er det jeg alltid endte opp med å være på alle treningssentrene jeg noen gang har vært hos. Som et barn av lagspill, har det alltid vært vanskelig for meg å dra å trene, bare for min egen del. Det å ha et lag som ventet på meg, var motivasjonen jeg trengte. På treningssenter får jeg ikke den følelsen, og dermed har mønsteret mitt alltid vært: Super aktiv den første måneden, så et år uten å gjøre noe som helst, før jeg til slutt kansellerer abonnementet.

I mange år var problemet at jeg hadde et bilde av hvordan man var ‘kul’ voksen, og den ville jeg være. Vi har sett henne og venninnene hennes på TV og filmer: De som går med stramme tights i flotte farger, til Yogastudioene, Pilates eller treningssentrene. De drikker smoothies og annen drikke fra fargerike beholdere og de er vakre når de svetter også. Jeg ville være henne men det ble aldri helt slikt.

Venninner er faktisk en god ide. I to år var jeg og bestevenninnen min å trente en gang i uka og det er det nærmeste jeg har kommet fast trening siden jeg sluttet håndballen for 18 år siden…

Jeg oppdaget også gleden med Yoga for noen år siden. Da gikk jeg på et introduksjonskurs (fast time) og fikk et klippekort fra foreldrene mine som måtte brukes opp i løpet av 6 måneder. Jeg gikk på 9 av 10 klipp før tiden gikk ut. Hadde jeg gått for et abonnement, ville det kostet 725 kr da, jeg går ut i fra at prisen har økt.

Dessuten har det alltid for meg vært en ulempe at det tar så mye tid å trene. Ikke bare selve treningen, men tiden man bruker før og etter. Man må komme seg ut av huset (som er mitt største problem – Den dørstokkmila dere!), og når man er ferdig, må man hjem også! Allikevel…..

Det er viktig å investere i vår egen helse: Vi trenger kanskje ikke investere penger men vi må investere tid. 

For meg som aldri helt klarer å holde det gående, har jeg funnet ut at jeg bare må gjøre ting på egenhånd, og ikke tape masse penger på å betale for noe senter. Og teknologien hjelper meg.

Det finnes utallige instruktører på You-tube som kan motivere og blir vi lei av en treningsform, kan vi bare bytte til noe annet. Mens jeg ikke presser meg selv like mye med You-tube, har jeg personlig funnet ut at det ekstra presset ikke er verdt å betale 700 kr for.

På you-tube har jeg funnet masse Yogatimer som jeg syns er spennende (Jeg liker godt Sarah Beth Yoga) pluss det er mye for spesifikke deler av kroppen. Ønsker du å få danse litt, er det mange dansevideoer som lover at du brenner fett i ufattelig rate, med å danse med dem. ;-p

Jeg holder nå på å oppdager nye teknologier: Nemlig apper.

Når jeg fikk en ny mobil i vår, fulgte det med en treningsapp. Jeg har bare brukt jogge-delen av den en gang, men den fikk meg på joggetur for første gang på 8 år! Det fulgte med gangsperre de neste 5 dagene men jeg var faktisk på en 30 min joggetur!

Mange apper må man betale for, så her har jeg ingen anbefalinger. Jeg håper kanskje dere kan anbefale noe til meg?

****

I dag trener jeg ikke jevnlig med you-tube eller apper men jeg får inn noen økter innimellom. Siden jeg kvittet meg med bilen sykler jeg med el-sykkelen over alt. Det er 14 km mellom meg og jobb, og jeg sykler det så og si daglig, året rundt. Det er ikke trening men det er mosjon. Og siden april har jeg oftere valgt den vanlige sykkelen min, som absolutt er trening.

Til slutt:

Dersom du er en som faktisk følger opp og går å trenger på treningssenter, som ikke er et støttemedlem men får utnyttet senteret: Godt jobbet! Med mindre du går i økonomisk minus hver måned, så kan du absolutt fortsette.

Jeg skal heller ikke si at jeg aldri kommer til å bli medlem på noe treningssenter noen gang igjen. Eller at jeg aldri kommer til å betale penger for å komme meg i bedre form. Jeg er faktisk litt nysgjerrig på crossfit, for eksempel, men jeg må finne en måte som gjør at jeg får ‘lagfølelsen’ tilbake igjen i treningen. Hadde jeg hatt råd til det, er drømmen å kunne ha en personlig trener. Noen jeg har en avtale med som presset meg til å løfte litt til, til å løpe litt lengre, men jeg er ikke der helt enda.

Og helt sist: Hvis du kjenner til noen bra treningsapper: tips meg og andre om de! Jeg er imponert over hva den lille, enkle appen som fulgte med på mobilen fikk meg til å gjøre. Jeg er nysgjerrig på hva andre, mer avanserte apper kan gjøre for meg.

Denne ideen til innlegg ble først publisert i april 2017, men er omskrevet og publisert i juli 2019.

#tips #sparetips #trening #youtube #app #gratis #personligøkonomi #økonomi

Nytt budsjett og oppdatering for juli

Helt ekte budsjett, med helt ekte tall, helt åpent, ingen skjulte hemmeligheter. Det er ikke mange som åpner seg opp slik, i hvert fall ikke i Norge. Men jeg tror på åpenhet i økonomi, for å kunne lære av andre, for å gjøre personlig økonomi mindre mystisk, for å skape interesse.

Budsjettoppdatering er vel den perfekte begynnelsen på en morgen, er det ikke? Vel, jeg var litt trøtt i dag tidlig når jeg filmet denne videoen men det får nå så være!

Vi er en uke inn i juli og fordi jeg ikke fikk publisert budsjettet mitt for juli før, slår jeg to fluer i en smekk og publiserer begge i samme video.

Så her får dere se de helt sanne tallene mine.

#personligøkonomi #budsjett #økonomi