Er jeg på FIRE?

FIRE, Financial Independence, Retire Early, er et relativt nytt ord i Norge, men ideen er ikke ny. Spørsmålet er; følger jeg FIRE?

Hva er FIRE?

Økonomisk selvstendig, pensjoneres tidlig, handler om å spare opp nok penger, slik at investeringene dine tjener nok, eller nesten nok, til at du ikke er avhengig av en daglig jobb, med daglig lønn, for å klare deg. Mange, de fleste kanskje, som pensjonerer seg tidlig på denne måten, I hvert fall av de jeg har hørt om, slutter ikke å tjene penger. MEN de tjener mindre penger, mens de driver med hobbyer, noe de ikke kunne satset på, dersom de fremdeles var avhengig av en full inntekt.

Hvor mye må du ha investert for å leve trygt av rentene? Tallene varierer litt, men det som nevnes oftest er 25 ganger det du trenger å leve på. Dersom du ikke trenger så mye penger og/eller planlegger å tjene litt mindre mens du er ‘pensjonert’ fra en fulltidsjobb, holder det med et mindre beløp. Dersom du ønsker å benytte ‘pensjonisttilværelsen’ på å reise verden rundt, med god standard, mens du beholder bolig i Norge, trenger du ganske mye mer.

Hvordan fungerer investeringene?

Aksjemarkedet går opp og ned. Dette har vi alle fått med oss. Stort sett, over flere år, ser vi at det går bedre, men det kan være noen år hvor det ikke går bra i det hele tatt. Dette er den generelle svingningen. Så er det svingning innenfor samme periode, men i  ulike marked. Det er derfor du bør investere i ulike marked. Selv har jeg fire ulike fond jeg investerer i, og dette er et perfekt eksempel på denne svingningen: De varierer mellom +17 %, +15 %, +7 % og -1 %. Så jeg har tapt penger på det ene fondet, tjent på tre av de, og allikevel fortsetter jeg å investere noen hundrelapper i hver av de, hver måned.

Folk er også uenig i hva man kan regne er gjennomsnittet for returen. Variasjonen kommer at at man kan aldri spå fremtiden, så man kan aldri være 100 % sikker på at det som har vært tilfellet de siste 80 årene, vil være tilfellet de neste 80 årene. Noen jobber med de tallene de har sett de siste 80 årene, som om det alltid vil fortsette, andre er mer konservativ, i ulik grad.

Den som fortsetter med de tallene man har i fra de siste 80 årene, Dave Ramsey er mest kjent av disse, vil si at man kan gjennomsnittlig få 12 % retur. Noen år er det verre, mange år er det bedre. SVÆRT mange protesterer mot tallene, men det som er viktig å huske her, er at når Dave Ramsey sier 12 %, så er det med “Dollar Cost Averaging”. Dvs det er med å investere det samme beløpet i oppgangstider som i nedgangstider. Det å ha et fast beløp hver måned, i stedet for å investere en stor sum umiddelbart, reduserer risiko for tap, og du vil i lengden, tjene mer på det. Jeg så en Youtube-video hvor noen sjekket om det faktisk stemte med 12 %, historisk, og ja – Med Dollar Cost Average, stemte det. (Next Level Life – Is it possible to earn 12 % in the stock marked?)

Legg allikevel merke til at historiske tall ikke betyr at det er fremtidige tall. Derfor er det mange som nevner en gevinst på alt mellom 5% – 8%. Dette er langt mer konservativ, og det er kanskje greit, ettersom tanken er at vi skal slutte å investere og heller leve av investeringene, når vi pensjonerer oss…

Noen år vil investeringene gi mer enn 5% – 8%, andre år vil det gi mindre. Men har du investert 25 ganger mer enn du trenger i løpet av et år, kan du ta ut 4 % hvert år, som er mindre enn det vi, gjennomsnittlig, tjener.

Er det så enkelt?

Nei, det er også en god del andre ting som spiller en rolle i dette, (for eksempel, hva om man pensjonerer seg akkurat når markedet er på vei ned?) og det er ikke bare-bare å spare opp 25 ganger det du kommer til å bruke i løpet av et år. Hvis du er interessert i å lære mer om FIRE, søk det opp. Jeg er ingen ekspert. Jeg kan anbefale Next level Life som har mange gode og svært informative videoer: Min favoritt, når det kommer til FIRE, er 10 Levels of Financial Independence And Early Retirement | How to Retire Early

Så om jeg følger FIRE: Både ja og nei.

Jeg har i dag konkrete planer om å pensjonere meg tidlig og tidlig akkurat nå, er i begynnelsen av 60-årene. Siden det er forventet at alle på min alder må jobbe til de blir 67 år, er begynnelsen av 60 årene derfor tidlig.

Har jeg mulighet til å redusere dette tallet, til 50-årene, hadde jeg ikke sagt nei til det men det krever at jeg de neste 20 årene jobber målrettet og effektivt. Jeg må bli kvitt noe gjeld, jeg må investere mye mer enn de 500 kr jeg investerer i dag, men med 20 år å jobbe med, så bør det gå greit, tror dere ikke?

#økonomi #økonomiskselvstendighet #selvstendig #personligøkonomi #pensjonering

Hvordan sette opp et enkelt personlig budsjett

Å sette opp et budsjett som fungerer, er som å få en lønnsøkning. Jeg hadde hørt det, jeg trodde det ikke, men det stemte for meg. Plutselig hadde jeg et par 1000 kr ekstra hver måned. Når du setter opp et budsjett forteller du pengene dine hvor de skal gå, i stedet for å lure på hvor de ble av. Ja, det er et oversatt uttrykk; Tell your money where to go, instead of wondering where it went. Og ikke kom her å si at et budsjett begrenser deg! Fordi det er du, (eller for meg; jeg,) som bestemmer, kan vi unngå å ‘sulte’ oss selv på en kategori så lenge vi har nok penger til det, kan vi sette hvor mye vi vil på kategorien. ‘Sulter’ vi en plass er det enten fordi vi har for lite penger og har før vi budsjetterte, brukt mer penger enn vi hadde. Eller så har VI prioritert pengene enn annen plass, som VI egentlig ikke er enig med. Da må VI snakke med oss selv, og endre budsjettet.

Jeg har forsøkt å bruke budsjett flere ganger, men det er først nå det har fungert. Hemmeligheten for meg var å være akkurat passe detaljert. Keep it simple, Stupid. Eller: Det enkle er ofte det beste.

Først en rask definisjon: Det er to ord som man bruker i denne sammenhengen. Det er Budsjett og Regnskap. Budsjett er planen. Det er dette man forventer å bruke og dette settes opp FØR en periode. Regnskap er det man HAR brukt og dette fylles ut etterhvert som perioden går. Med å sammenligne budsjettet og regnskapet, kan man se hvor reelt forventningene var og om man må gjøre endringer på neste budsjett, for å gjøre den til å bli stemme. Fordi vi ikke er klarsynt, vil aldri regnskapet være helt likt det man budsjetterte med i begynnelsen. Men endringene gjør du der og da, når problemet oppstår. Ikke to uker senere.

Et budsjett er i bunn og grunn ganske enkelt:

Som nevnt over, har jeg forsøkt å budsjettere flere ganger i livet. Først, når jeg lærte om det på videregående. Også under studietiden. Faktisk tror jeg de fleste september-e hvert år, mens jeg studerte, var en budsjettmåned. Du vet, nytt skoleår, nye vaner? Etter jeg begynte å jobbe, hadde jeg mer enn nok penger, “da hadde jeg ikke behovet for det”.

Jeg satte opp budsjettene men det å sjekke innom det i løpet av måneden ble så mye ork, jeg aldri fullførte en måned. Det hjalp heller ikke at jeg forsøkte å legge inn alle transaksjoner lenge etter det faktiske kjøpet. For når hadde jeg kjøpt mat, og når hadde jeg kjøpt godteri? Var dette innkjøpet klær eller var det sminke? Jeg har nå sett at jeg gjorde to store feil.

  1. Jeg var for detaljert i postene mine.
  2. Jeg tenkte ikke på budsjettet i løpet av måneden, Jeg var dermed ikke bevisst på hva jeg hadde brukt og hvor mye jeg hadde igjen å bruke, OG når jeg skulle legge alt inn, husket jeg ikke hva det var for noe.

Nedenfor ser du en enkel modell av hvordan et budsjett skal være. Jeg bruker selvfølgelig Everydollar i dag, men når jeg begynte, skrev jeg det i en Excel-fil med tilsvarende kategorier nedenfor. (Linken tar det til et tidligere innlegg, hvor det er en video om hvordan du kan bruke Everydollar. Det er ikke reklame, jeg får ikke betalt, jeg bare anbefaler).

Neste måned er det tre år siden jeg begynte å budsjettere, det å sette opp et nytt budsjett bruker jeg ikke lang tid på. Men første gang jeg budsjetterte, brukte jeg noen kvelder på å se på utgiftene mine de forrige månedene, og satte opp et realistisk budsjett basert på de faktiske tallene mine. Når du har begynt å budsjettere, tar du utgangspunkt i tallene i regnskapet denne måneden, for å planlegge neste måned. Det tar dermed mye mindre tid enn det første budsjettet. Husk å sjekk etter spesielle utgifter for den nye måneden og fremtidige måneder: Er det noen bursdager, feiringer, er det noe som må spares opp til? Når du har samlet sammen tallene, sjekket at det er et nullbasert budsjett (Inntekt – Utgift = 0) er det nye budsjettet klart, før månedens begynnelse.

Enkelte liker å ha en liten buffer i differansen, det liker ikke jeg. Jeg setter denne differansen heller på en spesifikk kategori, og skulle jeg gå over på noen andre plasser, henter jeg pengene ut igjen fra denne kategorien.

Jeg begynte å budsjettere med færre kategorier og har utvider den etterhvert. Kategoriene er de områdene vi bruker penger/setter penger på; Bolig, strøm, mat, lønn, osv. Jeg har prøvd meg frem og funnet de kategoriene som passer best for meg. I ditt eget budsjett finner du kanskje ut at det er hensiktsmessig å ha en egen post på for eksempel klær, frisør, bøker, spill, underholdning, restaurant. Alt det som er spesielt viktig for deg å prioritere, men som man kanskje kan bruke for mye penger på. Jeg, for eksempel, er veldig glad i å lese, så jeg har en egen post for bøker. Jeg kjøper sjeldent klær, så dette er en del av lommepengene mine.

Lønn er som regel ganske forutsigbar. Selv de som får timebetalt eller får bonuser basert på prestasjon, kan estimere hvor mye de har tjent måneden før. Jeg anbefaler å heller forvente mindre enn mer. For eksempel: Når jeg begynte å budsjettere, hadde jeg timebetalt og lønnen jeg fikk, kunne variere med opp til 2000 kr. Jeg tok derfor utgangspunkt i det laveste lønnen min har vært og alt jeg får inn over er ekstra sparepenger.

Husleien, forsikring, mobil og lån skal være ganske forutsigbar. Strømmen kan variere og her vil jeg anbefale å gjøre det motsatte av lønnen, å heller over-estimere hvor mye det kommer til å være.

Mat, Sparing og Lommepenger er de postene vi på en enkel måte kan påvirke selv. Det er også dette som kanskje er vanskeligst av alt.

Selv om det kan være enkelt å prioritere bort sparing i budsjettet, må du for all del ikke gjøre det! Med mindre det er en krise. Man kan ikke spå fremtiden, MEN vi vet det vil komme en krise. Ingen er fritatt Murphys lov. Da er det godt å ha en Murphy-buffer. Ved å spare et beløp hver måned kan man håndtere de ekstra ordinære utgiftene som kommer en gang i blant.

Når jeg skulle se hva jeg brukte på mat og ellers (jeg valgte å gjøre det så enkelt som det), gikk jeg inn på nettbanken og hentet frem de siste måneds kontoutskrift. Jeg markerte noe som mat, og resten som annet. Da fikk jeg at jeg hadde brukt ca 2000 kr på matbutikker, og 2000-3000 kr i andre utgifter. Så jeg valgte den første måneden, fordi budsjettet tillot meg det, å sette av 2000 kr til mat, og 3000 kr i lommepenger.

De første månedene prøvde jeg IKKE å minke mitt eget forbruk. Det er vanskelig nok å lære seg vanen med å oppdatere budsjettet, om jeg ikke også skulle redusere forbruket mitt samtidig. Det var viktig for meg å ikke bite over for mye med en gang. Allikevel kom det en velkommen endring. Fordi jeg var oftere innom budsjettet mitt, gikk også forbruket mitt ned dramatisk. Av de 3000 kr jeg hadde gitt meg selv i lommepenger, var over 1500 kr igjen på slutten av måneden! Dette gjentok seg i november og desember. Først i januar begynte jeg å ender på kategoriene. Vanen med å oppdatere budsjettet satt dypere, og jeg hadde redusert forbruket mitt permanent over de tre månedene.

Kontrollpunkter for deg, med ditt nye budsjett:

Til slutt, skulle du ønske å sette opp ditt eget budsjett, er det noen viktige punkter du må kontrollere før du sier deg fornøyd med budsjettet.

  1. Inntekter – Utgifter = 0
  2. Er det et underskudd (summen er negativt), må du kutte noen utgifter til summen blir 0.
  3. Er det et overskudd (summen er positiv) øker du sparingen dine til summen blir 0.
  4. Du har ikke redusert sparepengene dine for å få det til å bli null
    •  med mindre du har en ekstraordinær utgift denne måneden. For eksempel reparasjon av bil, innkjøp av nye briller, kjøp av sykkel.
  5. Du har ikke lånt penger fra kredittkortet ditt for å få det til å gå i null.

Lykke til!

(Dette innlegget ble opprinnelig publisert i februar 2017. Det er skrevet litt om, og nå republiseres)

#budsjett #enkelt #nullbasertbudsjett #sparing #spare #personligøkonomi #regnskap #murphyslov

Oppussingen: Hva jeg har lært, hva jeg ville gjort annerledes – Ikea kjøkken

Den eneste tidlige erfaringen jeg hadde for oppussing, var sommeren søsteren min og jeg bestemte oss for å overraske mamma og pappa med å male gangen. De var borte i tre uker og hadde det ikke vært for svogeren min som kom inn å hjalp oss, hadde vi ikke blitt ferdig før de kom tilbake… Det var ikke en veldig oppløftende opplevelse. Derfor var jeg naturlig nok litt engstelig for hvordan det ville gå når jeg faktisk begynte å pusse opp hos meg selv.

Så langt, før jeg er ferdig, trives jeg med det. Jeg bor fremdeles, fem uker inn i prosjektet, i en byggeplass, men kjøkkenet er fungerende. Det var det viktigste. Nå må vi bare få lagt ferdig gulvet og jeg må få tapetsert og malt veggene.

Lærekurven har vært veldig bratt og i stedet for å være oppgitt, begynner jeg allerede å tenke på fremtidige prosjekt (soverommet med nytt gulv, ny garderobeskap og nye vegger). Det er oppløftene, akkurat nå, at jeg fremdeles har driv til å gjøre ting med leiligheten.

  1. Skjønt monteringspapirene som IKEA sendte meg. Tegning og listen over varene
  2. Begynn med gulvet. Da kan alt sammen legges FØR jeg begynner med resten.
  3. Ta vare på papirene og sjekk igjennom alt sammen. Det kan (og er) andre, viktige papirer innimellom bruksanvisning.
  4. Ha en micro stående i leiligheten for å lage mer mat hjemme, tross manglende kjøkken.
  5. Ting er ikke ferdig før pappen er ute av hus.
  6. Ha godt arbeidslys.
  7. Be om hjelp
  8. Ikke vær redd for å ta et tak selv, selv om du har INGEN erfaring. Det hadde ikke jeg. Har blitt lært mye underveis
  9. Ta vare på alle kvitteringene. Ikke åpne noe før du faktisk trenger det.
  10. Se videoer på Youtube som viser hvordan man gjør det og stegene videre. Det er greit å vite hvorfor du gjør ting i steg 2, når resultatet kommer i steg 20.

Jeg går litt mer detaljert om hvert punkt i videoen nedenfor.

#oppussing #ikeakjøkken

 

Hvorfor jeg deler økonomien min så åpent.

Åpenhet i økonomi er noe jeg mener er nødvendig, om man skal drive sånn som jeg gjør. Faktisk, det er også viktig når man snakker med venner, mener jeg. Mennesker kan ikke noe for at vi sammenligner oss med andre, men det å sammenligne oss selv når det kommer til personlig økonomi, er ofte å sammenligne med manglende informasjon. Det kan derfor også være farlig å ta i mot råd, om man ikke er var av at vi mangler mye informasjon. Du har et ansvar overfor deg selv å huske dette. Spesielt når det kommer til personlig økonomi, for det kan påvirke din økonomiske sikkerhet.

To eksempel fra mitt liv, fra de siste ukene.

Historien fra foreningen.

Jeg var på forening, som består av mine barndomsvenninner, venninner i fra barneskolen, ungdomsskolen og videregående. VI har altså kjent hverandre lenge. Og i det siste året er det nesten som om vi har en diskusjon om personlig økonomi, hver gang vi møtes. Jeg elsker det! Det er spesielt en venninne som nettopp har begynt å interessere seg for personlig økonomi, som gjerne spør om råd. Denne gangen om lån og sparing.

Her kom det frem at en av venninnen min, som har en veldig godt betalt jobb og mannen som har en litt bedre betalt jobb, nå har investert like mye som de har i lån! 🎉 Dette er det paret som var de første i gjengen til å kjøpe seg bolig og de har alltid diskutert økonomi med oss andre, før vi andre var interessert. Jeg var i hvert fall ikke interessert, det kan hende at mine syn påvirket hvordan jeg oppfattet at andre tok det. I dag syns jeg det er gøy at noe de har brukt 10 år på, nå har gitt de resultater. Uansett, når jeg begynner å snakke om viktigheten av å spare, minnet denne venninnen oss på at vi ikke måtte spare oss ihjel for en fremtid vi kanskje ikke ville oppleve. ‘La oss ikke glemme å leve i nuet’. Og det er sant. Jeg måtte allikevel påpeke at hun, som er i en duo, som tjener såpass bra og som hadde spart så mye allerede, var i en ganske annerledes situasjon enn single meg, med min lønn, eller et annet par som begge jobber i Helse-Norge. De betaler det dobbelte på boliglånet, hver måned, det har jeg ikke sjanse til. Hun har mulighet til å begynne å snakke om å jobbe redusert, for å være der mer for ungene. Det er ganske uaktuelt for resten av oss.

Dette var viktig for meg å si, for at venninnen som har begynt å lære seg mer om personlig økonomi, skal huske det når hun bestemmer hva hun selv vil gjøre.

Historien fra jobben.

Fordi jeg skriver denne bloggen og lager video om temaet – som de på jobb vet om – opplever jeg stadig at jeg havner i flere samtaler om temaet. Igjen, kanskje det mer er at jeg er nå interessert i å delta på disse samtalene, men det kan jeg ikke si med 100 % sikkerhet.

Uansett: Moderselskapet vårt skal ta over mer av de administrative oppgavene på jobb, deriblant lønnsbetalingen og det er snakk om å flytte utbetalingsdagen fra den 15, til den 25. For meg er ikke dette en veldig big deal, ikke i dag, MEN hadde det vært for 7 år siden, ville det vært en annen sak. Pengene skal vare 10 dager lengre? Det kan bli et problem for enkelte.

Så begynte vi faktisk å diskutere de ulike økonomiske situasjonene man kan finne seg i. En kollega fortalte om venninnene til kona, hvor flere ikke har muligheten til å spare 500 kr i måneden, for en årlig jentetur (som han gjør med sine kompiser). En annen fortalte om en bekjent, hvor hun jobber fulltid i barnehage, mannen er arbeidsledig og de sammen har tre barn. Ikke så lett å spare da.

Jeg fortalte at jeg har ca 100.000 kr spart i en buffer, som helt klart er veldig mye, hvor en annen kollega mente det holdt å kunne bruke kredittkortet. Det ville uansett bli betalt tilbake i løpet at 1 eller 2, i verste fall, 3 måneder. Igjen påpekte jeg, at hans situasjon, som en leder i selskapet (derfor høyere lønn) og som en del av en duo, har en backup for å betale regningene. Jeg som singel og med de samme regningene (bare ikke like mye på de), ikke har den tryggheten. Derfor er kredittkort ikke en akseptabel buffer for meg. Helt ærlig tror jeg ikke det noen gang vil være en akseptabel buffer for meg, men det er en annen sak.

Så hva er poenget med disse to fortellingene?

Vel i begge to har venner av meg gitt økonomiske råd som jeg mener kan være risikofylt, med mindre man allerede er i en god økonomisk situasjon. Skulle jeg, i en mer utsatt økonomisk situasjon, følge det rådet de har gitt, vil jeg utsette meg selv for høyere risiko. Det er jeg ikke interessert i.

Og dette er grunnen til at jeg prøver å spille med åpne kort. Jeg vil at dere skal vite hvor mye jeg får utbetalt hver måned, og hvor mye gjeld jeg har, slik at når jeg gjør ting med min økonomi, er det lettere for dere å forstå bakgrunnen og derfor lettere vurdere om det er trygt for dere å gjøre dette.

Jeg hadde for eksempel, aldri begynt å pusse opp kjøkkenet eller utvidet det slik jeg gjorde, uten at jeg hadde en solid, sikker, personlig buffer. På ingen tidspunkt skulle jeg, med å pusse opp, sette meg selv i høyere risiko, bare fordi jeg ønsket meg en oppvaskmaskin. Med å dele hvor mye penger jeg har spart, håper jeg at dere ser dette.

Mitt råd til deg. 

Lær av andre, ta i mot råd i fra de som kan mer og har fått bedre resultat enn det du har. Det er den beste måten å lære på. Man trenger ikke finne opp hjulet på nytt igjen. Men vær ærlig med deg selv om hvorfor de har fått bedre resultat. Det kan godt hende at den eneste grunne til at de har fått det til, er at de har hatt mer av lønnen sin å leke med. Husk å vurder deres situasjon mot din egen og vit at det er du som tar risikoen, det er du som tar konsekvensen. Så vær heller konservativ og så kan du heller ta flere risikoer, når du lærer deg mer.

Dagens deling: 

Hvis du har noen flere eksempler, hvor du har mottatt råd som ikke passet deg pga ulike situasjoner, del de gjerne nedenfor. Det er godt å lære av det og å minne hverandre på at alle appelsiner ikke er like.

#personligøkonomi #økonomi #sammenligning #rådgivning

Budsjettet for september – Helt ekte.

Dette er et helt ekte budsjett, ikke noe ønsketenkning, ikke noe polering. Dette er hvordan jeg har bestemt at pengene mine i september skal fordeles. Fordi jeg ikke er klarsynt, kan jeg ikke love at det er slik budsjettet kommer til å se ut på slutten av måneden men det får vi ta etterhvert.

Budsjett er på ingen måte nødvendig men det er den mest effektive måten du kan prioritere dine store økonomiske mål. Det tar det litt lengre enn å ‘bare’ automatisk trekke et sparebeløp fra lønnen når den kommer. Dette er også bra men med et budsjett kan du enkelt ta det overskuddet du har i slutten av måneden og sette det til de samme målene!

Det å sammenligne budsjett med en kalender gjør det ganske klart. Dersom du ikke har det travelt, så er ikke en kalender veldig viktig. MEN har du mange ting du skal oppnå, mye å gjøre og føler du aldri har ‘tid til deg selv’, kan det være lurt å effektivisere hvordan du gjør ting med en kalender. Dette er å ta det et steg lengre enn bare en “to-do” liste men faktisk sette inn i kalenderen akkurat når du skal gjøre noe.

Klokken 9 – ring alle du skal ringe: Tannlege – reperatør – leverandør og kunde.

Klokken 10: Gå igjennom alle mail, håndter, prioriter og sett på arbeidslisten når resten skal gjøres.

Jeg skriver mer om dette i forrige ukes innlegg: Hvorfor sette opp et skikkelig budsjett.

Uansett:

Her er dagens video, med budsjettet for september.

#budsjett #personligøkonomi #økonomi

Veien videre: økonomiske #mål

Penger får hjulene til å gå rundt, det også i livene våre. Nå som jeg er, ikke ferdig med oppussingen men ganske/nesten ferdig med å spare til den, er det på tide å begynne å se på hvilke økonomiske prioriteter jeg skal ha de neste månedene. Her er det både for lang og kort sikt. Jeg liker å fokusere på noen få mål av gangen; det gir raskere utslag og raskere oppnåelse. Da føler jeg en større seier som er veldig motiverende. Siden jeg har flere økonomiske mål som da ikke får så mye fokus, er det opp til meg å bestemme meg for hva jeg ønsker å fokusere på først.

Dette er en ganske viktig liste, jeg vil selv bruke noen dager til både å samle sammen alt jeg ønsker å oppnå og ikke minst; prioritere hva jeg ønsker å oppnå først. Listen nedenfor er bare en begynnelse.

Briller – Prioritet: høy – Prislapp: 7000-9000 kr (ja jeg vet det finnes billigere, se nedenfor)

Jeg trenger nye briller. Mine glass 2,5 år gammel nå, tror jeg, rammene snart 3,5 og jeg er ganske sikker på at synet har endret seg. Mine brun/svarte rammer har også ganske mange hvite flekker på seg, så det er på tide å skifte ut. Jeg bruker briller hver dag, så det er viktig for meg at det er god kvalitet på både glass og rammer, samt looken er viktig også. Jeg må føle meg vel i de. Det er nok det som øker prisen mest. 😉 Synet er viktig,derfor er også dette en høy prioritet

Ferdigstille oppussing av kjøkken, stue og gang – Prioritet: Høy – Prislapp: 5000 – 10.000 ? – 

Denne oppussingen har økt i skala, fra å bare være kjøkkenet, til å også være stue og gang. Men siden jeg endrer noe i alle tre rommene, var det lett å tenke at jeg bare gjorde alt ferdig, alt jeg ville gjøre, sånn med en gang. Jeg vet ikke om jeg må spare så veldig mye mer, det kommer ann på elektriker regningen jeg forhåpentligvis får i løpet av uka.

Ferie 2020 – Prioritet ? – Prislapp: 20.000

Neste år planlegger jeg to korte ferier, langhelger mer. Noen venner av meg har spurt om jeg vil være med å seile Statsraad Lehmkuhl på Pinsetokt, så det hadde vært veldig gøy å få til. En gjeng kollegaer reiste i fjor til Italia på en langhelg og vil arrangere en ny tur neste høst. Så det vil jeg også gjerne være med på. Det hadde vært gøy å kunne gjøre begge turene, uten å måtte tenke på å velge billigere løsninger.

Nedbetaling av lån – Prioritet ? – Prislapp: Å, så mye jeg skylder

Rentene økes stadig på boliglån og studielån, det hadde vært gøy om jeg kunne betalt såpass mye på begge to, at rentene ble synlig mindre. Det vil spare meg mer også, når rentene fortsetter å øke.

Bygge opp buffer igjen – Prioritet ? – Prislapp: 20.000 kr?

Jeg har innsett, nå som jeg har redusert bufferen for oppussing såpass mye, at det ikke helt stemmer det jeg har i budsjettet og det jeg har på konto. Jeg må derfor, med månedsskiftet september/oktober, ta en skikkelig gjennomgang av kontoene og se hvor mye som mangler mellom budsjett og konto. Og gjøre de justeringene jeg må i forhold til de. Og spare opp det jeg vet jeg mangler.

Pusse opp soverommet, med garderobe – Prioritet: lav – Prislapp: 50.000

Her er det tapet, ny garderobe, male vegger og skifte gulv. Alt som vil være med på å gi en helhetlig look i leiligheten, men som ikke er så viktig med det første.

Skifte ut sikringsboksen – Prioritet: Medium – Prislapp: 20.000

Vennen min, som er elektriker, anbefalte meg egentlig å skifte ut sikringsboksen, om ikke så lenge. Han mente det ikke var noe som hastet, men det var ganske gammelt det som var inni. Siden en oppdatert sikringsboks er ganske positivt i en kjøpers øyne, tenker jeg at dette gir mye verdi for leiligheten, når jeg eventuelt selger. Summen på 20.000 er det vennen min antok det ville koste.

Robotstøvsuger – Prioritet: ? – Prislapp: 5000

Nå som jeg får et sammenhengende gulv mellom gang og stue, har ønsket mitt om en robotstøvsuger økt. Delvis fordi jeg har en enda større mistanke for diverse kre i leiligheten. Kan jeg sette på robotstøvsugeren om natten, kan den gå rundt å samle sammen eventuelle smådyr som beveger seg over gulvet. Dessuten tror jeg absolutt det vil hjelpe med støv og skit som jeg sjeldent fjerner ellers.

Oppdatering av klærne – Prioritet: Medium – Prislapp: 5000

Klær er sjeldent veldig viktig for meg, som reflekteres i at en stor del av klærne jeg bruker til daglig, er over 10 år gamle. Det er litt rart å se bilder fra studietiden og innse at den toppen brukte jeg også i forrige uke… Det er derfor kjekt å kunne få et klesskap som reflekterer at jeg er i midten av 30 årene, ikke en student i midten av 20 årene. I fjor hadde jeg det super kjekt på Black Friday, når søsteren min og jeg gikk rundt å storhandlet for meg. Søsteren min er en som liker å handle for andre og vet hva som ser bra ut på de, hvor jeg er helt lost i slike ting. Det var derfor en Match made in heaven. Det hadde vært gøy å gjort noe tilsvarende i år, bare i stedet for en gravid og sykemeldt søster som må gi seg etter to og en halv time, har jeg kanskje med meg en småbarnsmamma og min skjønne nevø, som sikkert må gi seg etter en time. Hvorav 30 min var på ammestasjonen. 😉HAHA

****************

Det er det jeg kommer på nå, sånn umiddelbart. I løpet av de neste dagene kommer jeg nok på flere ting, og så er det opp til meg å prioritere de. Sånn umiddelbart er det to ting som står høyt. Å gjøre ferdig oppussingen og å kjøpe nye briller. Jeg kommer til å sette meg ned å lage en langsiktig betalingsplan i løpet av september, slik at jeg i oktober kan begynne å sette pengene til sides.

Hva er dine økonomiske mål videre?

#økonomi #personligøkonomi #mål

 

Hvorfor sette opp et skikkelig budsjett

Det kan hende du ikke har et behov for et busjett, dersom du er fornøyd med det sparetempoet du har nå. Men hvis du har noe du kunne tenkt deg å bruke litt penger på; ferie, oppussing, nedbetaling av gjeld, kjøpe en ny sofa eller redusere hvor mye du jobber, er jeg ganske sikker på at dersom du gir deg selv 6 måneder på å prøve å leve med et budsjett, vil du oppdage at du faktisk klarer å spare mer penger og oppnå sparemålet ditt enda raskere.

Mange mener at den enkleste måten å holde et ‘budsjett’ på, er å overføre et viss beløp fra lønnskonto til sparekonto med en gang du får lønn. Eneste problemet jeg har med det utsagnet er at det IKKE er et budsjett. Det er en måte å spare penger på. Du forsikrer alltid at du bruker mindre enn du sparer og jeg kan absolutt anbefale det. Men jeg vil anbefale et budsjett mer.

Et budsjett i bunn og grunn en plan for fremtiden. Det kan være den neste uken, neste måneden eller neste året. Det er å vite hvilke penger du tjener og på forhånd fortelle de pengene hva de skal brukes til. Jeg vet ikke med deg men på forhånd impulskjøper jeg ikke like mye som jeg kan gjøre i løpet av måneden, og på forhånd kan jeg da passer på at alle regninger blir betalt og at gjeld blir betalt ned.

I 7 år benyttet jeg meg av metoden jeg beskrev øverst, et viss beløp satt til sides når jeg fikk lønn. Det var enkelt og jeg følte meg vel med metoden. Jeg ønsket selvfølgelig å kunne spare mer MEN da måtte jeg ha mer lønn. Trodde jeg. Jeg følge forbruket mitt var magert nok, og det var ingen mulighet for meg å spare mer frem til lønnen min eventuelt økte.

Så begynte jeg å budsjettere. De to første månedene prøvde jeg ikke å redusere forbruket mitt en gang. Her skulle jeg bare venne meg til å budsjettere. Det eneste jeg gjorde annerledes, var å ta ut kontanter til mat og kontanter som lommepenger. Og forskjellen av de to tingene gjorde for meg, var forbløffende.

Det jeg på forhånd hadde hørt og ikke helt trodde på, var at folk følte de hadde fått en lønnsøkning, men det stemte! Jeg hadde plutselig mye mer penger enn jeg trodde. Uten å være bevisst på det, reduserte jeg forbruket mitt til halvparten av måneden før. En måned jeg ikke hadde hatt tid til å bruke særlig med penger heller! Jeg hadde nærmere 2000 kr til overs, som jeg kunne bruke på HVA jeg ville. Og fordi jeg hadde på forhånd planlagt å bruke de pengene, hadde jeg INGEN dårlig samvittighet for å gjøre det jeg ville med dem. På en måned gikk jeg fra å føle jeg hadde akkurat nok til at jeg hadde MER enn nok. Og tallene var basert på gamle forbruksmønster.

Det er min personlige bakgrunn til hvorfor jeg vil anbefale budsjettering. Dersom du ønsker et annet argument, har jeg følgende:

Budsjett gjør deg mer effektiv med penger, akkurat som å bruke en kalender gjør deg mer effektiv med tiden og passer på at du får gjort alt du skal gjøre. Akkurat som at de finnes flere måter å budsjettere på, finnes det flere måter å planlegge tiden din.

  1. Du kan la være å planlegge og bare være reaksjonsbasert. Gjøre det du må gjøre der og da. Ikke forhåndsplanlegge noe.
  2. Du kan ha noen faste ting du gjør i uka, og la resten være reaksjonsbasert.
  3. Du kan lage en ‘to-do’ liste, med en siste frist for å gjøre alt. (Jeg pleier da å utsette til siste minuttet, være sinnsykt travel det minuttet og la alt jeg ikke rakk å gjøre da, bare gå.)
  4. Du kan gjøre noe som heter kalenderblokking, hvor du planlegger akkurat når på dagen du skal gjøre hver enkelt ting. Dette er gjerne det som er mest effektiv men krever at du er bevisst på hva du skal gjøre og når du skal gjøre. Dette er noe jeg gjør på jobben når jeg føler jeg har for mye å gjøre. Da pleier jeg å overkomme alt jeg har liggende på vent i løpet av en eller to dager.

Det jeg gjorde tidligere, å spare automatisk hver måned, er tilsvarende punkt 2 på kalenderen over. Vi har noe fast, resten er reaksjonsbasert økonomi.

Så hvis du ønsker en mer kontrollert økonomi, her kommer mine tips til å lage ditt første budsjett.

  1. Skriv ned hva du tjener i en måned. Hvis du ikke har en fast månedsinntekt, skriv ned hva det lavest har vært det siste året
  2. Skriv ned de faste utgiftene du har i løpet av måneden. Hold all gjeld, (bortsett fra eventuelle boliglån) utenfor. Her er det snakk om de utgiftene som du må betale, for å kunne holde hjemmet og deg selv sikker. De såkalte fire veggene. Strøm, Internett, Leie/boliglån, TV, Mobil, Forsikringer, Bil og transport. Dersom disse kostnadene varierer litt, rund heller opp enn ned.
  3. Så ta du for deg den gjelden du har. Her kommer studielån, kredittkort, bil og andre utgifter forbundet med lånet. Sorter de etter hvilken du ønsker å betale ned først. Her er det flere metoder å sortere de på. Jeg har tidligere snakket om Snøball metoden og Snøskredmetoden. mens jeg fortalte om Dave Ramsey, (Er forsåvidt også støttet av forskning av Harvard Business Review). Men det viktigste er at det må være motiverende for deg og da er det lurt å fokusere på det ene lånet først). Skriv så opp hva du MÅ betale på hver enkelt av de. Alt som blir til overs når du er ferdig med budsjettet, setter du som ekstra betaling på den gjelden du ønsker å fokusere på.
  4. Vær realistisk på hva du bruker i mat i løpet av en måned. Med mindre du går med underskudd, altså bruker mer penger enn du tjener, ikke prøv å kutt ned på kostnadene nå i begynnelsen. Det å oppdage at du har nok, er utrolig motiverende, og det å sprekke budsjettet demotiverende. Gi deg selv nok penger til å handle mat for, men planlegg gjerne måltidene og innkjøpene på forhånd i et ledd på å kontrollere forbruket. Dersom det er plass til det, rund heller opp på denne budsjettposten enn ned. Jeg har hørt at det er lurt, i begynnelsen, å øke det du tror du skal bruke på mat med 20 %, for heller å ha en seier, enn et tap. Klarer du å bruke mindre, FLOTT! Penger til å putte andre steder, holde du deg innenfor, FLOTT! Du har holdt budsjettet!
  5. Ikke sult deg selv, verken i matveien eller i underholdningsveien. Gi deg selv noe å ha det gøy med. Jeg gir meg selv en god del lommepenger som jeg kan bruke akkurat som jeg vil. Da føler jeg ikke at jeg nekter meg selv noe og at jeg mangler noe. Her er det ikke snakk om å gi meg selv MYE ekstra lommepenger, men en måte å kontrollere det frie forbruket mitt.
  6. I budsjettet, fordel pengene du tjener på de ulike postene slik at du sitter igjen med 0 kr på slutten av måneden. Dette betyr ikke at det skal være 0 kr igjen på bankkontoene dine! Bare 0 på papiret.
  7. Sprekker noen av postene i budsjettet, flytt midler fra andre poster som har mer penger igjen i seg, slik at du igjen går i 0 i slutten av måneden.
  8. Husk at hver måned er forskjellig og budsjettet må reflektere det. Ikke ha som mål å finne ‘det perfekte budsjettet’ som passer året rundt. Tenk igjennom hvilke utgifter som kommer, se på bankutskriften fra den kommende måneden i fjor, let igjennom hukommelsen. Er det noe ekstra som skjer denne måneden? I så fall, skriv det ned med de andre varierende utgiftene.
  9. Budsjett er et levende dokument. Vi kan ikke vite hva måneden vil bringe, alltid. Så det må endres igjennom måneden, og det er HELT ok. Det er også helt OK at ting ikke går etter planen. Da må du bare endre den.
  10. Å budsjettere er en vane og den kommer ikke automatisk. Det vil ta ca 3 måneder å venne seg til å tenke budsjett.

Lykke til!

#Budsjett #økonomi #spare #penger #snøballmetoden #snøskredmetoden #gjeld #Ikkebudsjett #hvorforbudsjett #nedbetaling #tilbakebetaling

Video: 8 ting som hjalp meg sparte 143.000 kr til kjøkkenoppussing.

Å pusse opp et kjøkken uten å bruke lån krever at du har tid og motivasjon. I dagens video snakker jeg om de 8 tingene som gjorde at jeg klarte å spare opp 143.000 kr til kjøkkenoppussingen. Jeg er litt mer detaljert i videoen men oppsummert er det:

  1. Har bestemt meg for å aldri ta opp lån jeg ikke trenger.
  2. Tok tiden til hjelp.
  3. Drømte om kjøkkenet i HD
  4. Oppvasken holdt meg motivert
  5. Tok ikke ferie i år, og brukte feriepengene
  6. Fikk penger tilbake på skatten
  7. Reduserte hvor mye jeg betalte mamma og pappa tilbake igjen
  8. Fast trekk hver måned + alt overskuddet på slutten av måneden.

Så er spørmålet: Sparer du opp til noe stort? Og i så fall: hva?

#oppussing #sparetips #personligøkonomi #økonomi

Gjeld og nettorapport, etter august

Dagen jeg har gruet meg til… Når jeg ser hvordan oppussingen har påvirket nettoen min. Men netto er bare en del. Gjeld er jeg også interessert i å se på. Årsaken er selvfølgelig hvordan dette er en sikrere, kortsiktig sparingsplan. Det å betale ned gjeld, betyr mindre renter, og dermed penger spart. 100 % garantert!

Frem til august, har jeg ikke betalt noe til mamma og pappa, da jeg har fokusert på å spare opp nok til kjøkkenoppussingen. Men nå som det er i gang, og de store utgiftene (snart) betalt, kan jeg igjen begynne å betale de tilbake igjen. Jeg ønsker også å begynne å betale ekstra på boliglånet og studielånet. Jeg liker ikke hvordan rentene øker og hver ekstra betaling, reduserer rentene. Samtidig reduseres beløpet jeg må betale for alle de restrerende betalingene. Hver gang rentene økes, økes også dette beløpet og ekstra betalinger kan redusere det. Studielånet er for eksempel på samme nivå som det var før Studielån-utfordringen Kjersti Gulli og jeg hadde i 2018.

Utviklingen av rentene ser man spesielt tydelig nedenfor. I oktober i fjor betalte jeg bare litt over 2000 kr i renter hver måned, mens det nå er 500 kr mer per måned. Det er 6000 kr per år ekstra. Og rentene kan fortsette å øke (selv om de gikk litt ned i august, men øker igjen nå i september). Hvor mye er dere boliglån-rente forresten? Min nominelle rente er nå 2,8 %.

Selv om å betale ned gjeld er en sikker investering, er det ikke en langsiktig investering. For på et eller annet tidspunkt er du gjeldsfri og da er det greit å ha noe annet å stå på. Så Netto spiller en rolle også. Sparing inkluderer investering og jeg tror jeg kommer til å lage en mer detaljert beskrivelse i fremtiden. Da kan jeg også ‘glemme’ hvordan nettoen har blitt særdeles redusert nå med oppussingen. Den økte jo ganske mye de siste to årene, fordi jeg sparte opp for oppussingen, så det er kanskje ikke så veldig rart. Som alltid er ikke dette en sann netto. Jeg har ikke inkludert verdien av boligen min, for eksempel, som hadde bragt meg til en positiv netto. På ca 700.000 kr.

Og grafen som viser veien fra mest i gjeld og minst i netto, til i dag, som siden mai, har blitt redusert. Av naturlige årsaker. Faktisk, når jeg sitter her og ser på det uferdige kjøkkenet mitt, kjenner jeg at det ikke gjør så mye. Jeg har fått mye verdi av det jeg har brukt.

Ha en strålende dag!

#netto #gjeld #oppussing #personligøkonomi