Sparetips 7: Sykle til jobben


Sparer meg: 2000 kr måneden: (bare det å sykle til jobb)

Legg merke til at dette er hvor mye det sparer MEG. Dette handler litt om hvor langt og hvilke kostnader du kjører igjennom til jobb. Jeg må igjennom en bom til og fra jobb, som øker kostnadene mye. Jeg beregner derfor at det ville kostet meg 100 kr hver dag, til og fra jobb. Dette dekker slitasje, drivstoff og bom. 100 kr er kanskje litt lavt til og med….

Greien er den at jeg har ikke bil, så jeg kan ikke si kosten med sikkerhet. Jeg tar utgangspunktet i utregningen jeg gjorde i 2011, hvor jeg fant ut at jeg sparte 60 kr hver gang jeg syklet til jobb. Siden den gang har det kommet flere bommer, med økte kostnader og drivstoffprisen har økt med ca 5 kr. Jeg pleide å måtte betale bom bare en vei, nå er det begge. Bommen koster 37 kr – 20 % <=> 30 kr per passering, utenom rushtiden. Har man bil, må man selvfølgelig fremdeles betale de faste kostnadene som forsikring og eventuelle lån/leasinger.

Hvordan finne ut hvor mye. ca, bilkjøringen koster deg. Finn frem følgende:

  • Hvor mye bruker du på drivstoff i måneden?
  • Hvor mye koster eventuelle bompasseringer, husk du kjører kanskje i rush-perioden. Da er kostnadene høyere.
  • Hvor ofte kjører du andre steder enn til jobb? – et ca antall holder.
  • Del hvor mye du bruker i drivstoff, med antall turer du tar hjemmeifra (går ut i fra at alle turene er ca like lange). = Drivstoff per tur
  • Legg til bomkostnadene til og fra jobb.

= ca daglig kostnad for bil til og fra jobb.

Andre fordeler med å sykle til jobben:

  • Det blåser all stress fra hodet ditt. 10 min på sykkelen etter en stressfull dag, har gjort at alle negative tanker er blitt lagt igjen langs veikanten.
  • Du får frisk luft før og etter jobb
  • Jeg som sykler over 14 km en vei, blir varm i trøya, selv med Elsykkel
  • Blodomløpet får fart i seg
  • Har mindre dårlig samvittighet fordi jeg mosjonerer litt hver dag (ikke trener)
  • Godt for miljøet

Alt i alt, en god start på dagen.

 

#økonomi #trening #sykletiljobben #sykkelløftet #kollektiv #miljø

5 steg for å stoppe økonomiske uvaner

Økonomiske uvaner, vi har de alle. Og noen er det helt i orden at vi har. Andre derimot…? Vel de kan være vanskelige å bryte. Fordi det er en uvane. En uvane, som en vane, er en automatisk reaksjon til en hendelse eller stimuli. For eksempel (for en vane): Når jeg sykler hjem etter jobb er jeg uthullet av sult. Jeg må spise UMIDDELBART når jeg kommer hjem, har bokstavlig talt vondt i magen av sult. Men sykler jeg noen andre plasser, for eksempel til et møte etter jobb, en annen aktivitet (enn Røde Kors), er jeg ikke sulten. Fordi jeg har ikke som vane å spise umiddelbart. Jeg syns dette er et ganske godt eksempel, for man skulle tro at sult er sult og bare påvirket av kroppens behov. Men, neida!

Når du følger stegene nedenfor er det derfor viktig at du er ærlig med deg selv. Selv om det kanskje får deg til å føle deg ukomfortabel. Tror du det er kjekt for meg å innse at jeg har virkelig blitt avhengig av Cola igjen? Nope! (Se video nedenfor)

  1. Lag en liste over alle uvanene dine som koster deg penger. Skriv ned både de som du ønsker å slutte med, og for moro skyld, de du ikke helt vil håndtere enda. Det er ikke meningen at du skal slutte med alle umiddelbart (kan vi si umulig?) men vi må være ærlig med oss selv. Slik kan vi se hva som kanskje er et problem og nå vet vi hva vi har å jobbe med i fremtiden. Sjekk bankutskriften din for tidligere måned, vurder med minnet ditt om dette er unormalt høyt/lavt eller akkurat som vanlig. Gang opp for å få måneds, eller enda bedre; årskostnader.
  2. Lag en liste nummer 2 med alt du ønsker å gjøre i fremtiden som koster penger. Alt som kan skje fortere om du hadde spart mer!
  3. Se på liste nr 1 om uvaner. Velg en (eller to) som du ønsker å fokusere på nå. Denne/disse er med på å gjøre drømmen din litt vanskeligere, at drømmene tar litt lengre tid og DU kan gjøre noe med det i dag!
  4. Når du handler eller er fristet til å bruke penger på uvanen din, spør deg selv: Er denne tingen verdt mer for meg i dag, enn drømmen min for i morgen er?
  5. Aksepter at av og til er svaret JA. Og fortsett i morgen. Er svaret ALLTID ja, finn en annen uvane du vil bryte.

Både uvaner og drømmer er utrolig vanskelig å dele med omverden, jeg vil allikevel oppmuntre deg til å fortelle noen om det. De kan hjelpe deg følge opp og være en ‘accountability partner’ eller forpliktelsespartner.

Ha en strålende flott og uperfekt dag!

#personligøkonomi #økonomi #lommepenger #penger #uvane #spare #mål

Tørr å spør; hvor du er om 1 år? Om 5?

Hvor er du om ett år? Om fem år? Eller om 10 år? Vi kan jo egentlig ikke vite det men vi kan hjelpe oss selv på veien, for å komme litt nærmere i hvert fall. Det å legge noen planer er aldri galt, så lenge man også er fleksible til å endre planene underveis. Ingenting er hugget i stein, det er i hvert fall sikkert! Det ser jeg helt klart, når jeg ser tilbake på et tilsvarende innlegg jeg skrev i mars, 2017. 2,5 år siden altså.

Det tok meg 32 år før jeg turte å stille meg selv de følgende spørsmålene og det har igjen gått over 2 år før jeg tørr å stille de til meg selv igjen. For mye av det jeg drømte om for 2,5 år siden, har enda ikke skjedd. Og skal jeg være ærlig, kjenner jeg på den biologiske klokka! *Duhm, Duhm Duhm!* Allikevel. Jeg vil ikke gå tilbake til det som var.

Frem til jeg ble 31 år, handlet alle drømmene mine om en eller annet fantasy-verden jeg enten leste om eller så filmer om. Jeg mener, hvor spennende hadde det ikke vært å vært med Merry og Pippin igjennom Ente-skogen i Middle Earth? Dette var en psykisk selvforsvars mekanisme jeg hadde, for jeg innser nå; jeg var nok en del deprimert. Mye kjekkere å ignorere problemene som fantes og heller tenke på løsbare historier med lykkelige slutt. Dette var også trygge drømmer, det var umulige drømmer og jeg kunne derfor aldri være skuffet om de ikke ble virkelig. Slik er det ikke i dag.

Mens jeg i dag også kan drømme meg bort litt, i min egen fantasi-verden, har jeg i hvert fall flere realistiske drømmer, enn fantasi-drømmer. Og jeg har akseptert at ikke alle realistiske drømmer blir virkelig, det er en risiko jeg tar. Det er med endring de gode tingene skjer. Jeg velger derfor å fortsette! Jeg stiller spørsmålene på nytt (om litt omformulert)

1. Hvor ser du deg selv om et år? Hvor ser du deg selv om fem år?

Kan du være i et bedre sted; fysisk eller mentalt? Tenk jobb, forhold (familiært og romantisk) og penger. Begynn å se ett år frem i tid, Det er lettere å være realistisk og dermed mer motiverende. Så ser du 5 år fremover. Jeg oppmuntrer deg til å skrive det ned selv. 

Eksempel: 

Om 1 år vil jeg ha betalt ned nye 100.000 kr av gjelden min (totalt), jeg deiter en flott mann og er ferdig med oppussingen av leiligheten. Blogg og Youtube har tatt enda mer av (litt defust beskrevet dette her) og det gir meg en grei ekstra inntekt.

Om 5 år vil jeg ha begynt å få unger og bor mest sannsynlig ikke i denne leiligheten lengre. I så fall er vi på vei ut av den. Lånet jeg har hos foreldrene mine er tilbakebetalt og bloggen/youtube kanalen har ført til en god og jevn ekstra inntekt.

2. Hvordan kan jeg få en god start på å oppnå målene?

Det er vist nok lurt å ha en tydelig “NÅ starter jeg” og ha noen lette vinn når man begynner på måloppnåelse. Begynn med noe enkelt og raskt, som gir motivasjon til å fortsette. Her trengs det litt akselerasjon for å komme opp de tyngste bakkene, så la oss ikke begynne med det vanskeligste. Igjen, skriv det ned selv!

Eksempel: 

Jeg er mye sikrere på økonomisiden enn jobbsiden av drømmen min, og er igjen mer sikker på jobbsiden enn mannesiden av samme drøm. Derfor jeg fortsetter jeg med økonomien. Jeg ønsker også å fortsette å forbedre blogg og youtube-kanalen, her planlegger jeg å ta noen kurs. Skal bare spare opp til det, så er jeg klar til våren.

Så var det dette med mann… Jeg har faktisk deitet litt de siste årene men ikke særlig vellykket. Er det mengde det går i kanskje? Hvis dere kjenner (eller er) en ålreit mann i 30 årene, som bor på Nord-Jæren, ta å send meg en melding, eller hva? 😀 Jeg må bare advare: Jeg er håpløs til flørting!

3. Hva er hindrene mine? Hva har tidligere gjort at jeg ikke har oppnådd målet?

Dette er lurt å tenke igjennom, for da vet du hva du må overkomme, hva som kan stoppe deg og hva du må gjøre for å hindre at du snubler i de. 

Eksempel: 

Det største hinderet mitt er hvordan jeg kan forholde meg til en mann; jeg får rett og slett litt panikk av å tenke på å stole på noen så mye. Jeg burde kanskje gjøre noe sjelesøkning og få litt hjelp til dette.

Etter tre år med budsjettering og uttallige økkonomiske seiere, føler jeg meg ganske sikker på den økonomiske biten. Det eneste som kan felle meg, er hvor lang tid det tar å komme seg ‘ovenpå’. Altså, hvor lenge må jeg gå før jeg får råd til ting jevnlig igjen. Her er det ikke bare snakk om å spare opp til det, men øke det månedlige budsjettet mitt til å for eksempel inkludere en bil (Se innlegget: har jeg råd til bil?). Jeg kan spare opp til å kjøpe en bil, men det følger også med månedlige utgifter. Det har jeg ikke råd til.

Det største hinderet jeg har for blogg og youtube-kanalen er min egen tilltt og tro på hva jeg kan gjøre med det. Jeg vet jeg må pushe på, vise meg frem, men det er en liten stemme i hodet mitt som alltid visker “hvem bryr seg?”. Dette må jeg jo bare ignorere, for de siste ukene har jeg hatt mellom 50 og 100 lesere hver dag jeg legger ut et nytt innlegg. Ingen tvinger dere til å være her, eller hva?

Uansett: Jeg må bare fortsette å gjøre meg selv ukomfortabel. Det er da jeg vokser.

******************************

Hvorfor stille spørsmålene?

Med å stille disse spørsmålene gir jeg meg selv motivasjon og et klart bilde å sikte mot. Og faktisk, det har vært litt terapeutisk. Med å stille spørsmålene bestemmer vi oss for hvordan vi skal begynne, vi vet nå hva som kan prøve å slå bena under oss og vi kan derfor lettere hoppe over hinderet.

Hva er ditt klare bilde for fremtiden? Og hvis du tørr: Skriv i kommentarfeltet ditt største, mest umulige, mest hemmelige drøm. Den du nesten ikke tørr å tenke på. Her kan du velge å være annonym, men du har tatt ett steg nærmere den.

Hvor er du om ett år? #Ometår

#boligeier #Mål #inspirasjon #motivasjon #jobb #mann #gjeld #nedbetaling #økonomi #selvutvikling  #drømmejobb #personligøkonomi

Velsignet eller forberedt?

Når uforutsette, gode ting skjer, er man velsignet eller forberedt? Siden jeg begynte å budsjettere har gode ting stadig skjedd med meg. Av en eller annen ‘uforklarelig’ grunn, har jeg oppnådd mine økonomiske mål MANGE MÅNEDER før forventet. Etter jeg kjøpte leiligheten, hadde jeg som mål å betale boliglånet ned 100.000 kr i løpet av det første året. Det gikk på 9 måneder. Når jeg skulle spare opp for å reise på en dyr ferie til USA, forventet jeg at jeg ville spare frem til avreise i februar. Men allerede i desember var sparemålet nådd. Og nå når jeg har spart penger til kjøkkenoppussingen har jeg nådd to mål, helt uventet. Først i januar, når jeg plutselig hadde ekstra penger og jeg da nådde målet med 100.000 kr, fire måneder før forventningene. Men også nå i sommer, når jeg oppdaget at jeg allikevel trengte mer i en buffer. BOOM! Feriepenger og skattepenger!

Når jeg begynte å lære mer om personlig økonomi, hentet jeg mye inspirasjon, motivasjon og kunnskap fra amerikanske youtubere. Og jeg vet ikke om du vet dette…. men de er en god del MER religiøs enn det jeg er. Ganske mye mer. Uansett, flere av de jeg hørte på, snakket om hvordan Gud velsignet de med uventet penger, når de begynte å budsjettere. Dette fnøs jeg selvfølgelig litt av men etter mine egne opplevelser, begynte jeg å lure litt…

Nå, bortsett fra januar-pengene i år, var ingen av disse pengene egentlig uventet. Det var bare mye mer enn jeg forventet. Min forklaring utelukker ikke velsignelsen, for dere som er troende, jeg har allikevel påstå at det har en mindre guddommelig forklaring. Nemlig forberedelsen.

Jeg har en økonomisk plan, jeg vet hva mine neste steg er, jeg har mål jeg ønsker å oppnå og når gode ting skjer: For det skjer stadig gode ting, kan jeg nå utnytte de tingene umiddelbart, i stedet for å sløse de bort. For jeg kan absolutt sløse bort. For bare 4 år siden (ett halvt år før stillingen min ble redusert til 50 % og ett år før jeg begynte på min fantastiske økonomiske eventyr) klarte jeg å bruke 20.000 kr ekstra en sommer, uten at jeg i det hele tatt vet hva de gikk til. Jeg la merke til at de var på konto en dag, og to måneder etter, var kontoen like tom som tidligere.

Dette er mitt hoved argument til hvorfor planer, budsjetter og mål er viktig, for det får oss ikke bare til å fokusere tankene våre, men alle gode ting som kommer til oss, kan også bli fokusert til dit vi ønsker de å gå.

Nå vil jeg høre fra deg, når målene dine plutselig fikk drahjelp og hvordan du opplevde å oppnå mål, mye tidligere enn forventet.
Og frem til neste video: ha en strålende flott, og uperfekt dag!

 

5 årsaker til at budsjettet ditt kanskje ikke fungerer

Dette er i hvert fall forslag til årsaker etter at mine budsjett ikke har fungert tidligere. 🙂

Jeg har nemlig litt erfaring av å ha ikke-fungerende budsjett. Jeg begynte mitt første budsjett når jeg hadde om økonomi på videregående. Men jeg fant ut at siden jeg egentlig IKKE hadde en inntekt (hadde jo det men jeg fikk penger av mamma og pappa til det jeg trengte, så det var liksom ikke så viktig med budsjett). Og i løpet av studietiden min forsøkte jeg vel å budsjettere to-tre ganger, men det funket ikke helt. Nå som jeg har budsjettert i 10 måneder, har jeg oppdaget (og delvis unngått) en del feilsteg, så jeg budsjetterer enda.

Her kommer fem årsaker til at budsjettet ditt kanskje ikke fungerer, og hvordan/hvorfor du bør gjøre det annerledes.

1. For detaljert

De første budsjettene mine ble ALT for detaljert. Jeg skulle sette så-så mye på klær, mat, så mye på godis, noe på leie, busskort, mobil, strøm, sminke&div, aktiviteter med vennene mine, osv, osv. For det første, når man bare har et studielånet som skal fordeles på disse postene, blir det ikke SÅ mye penger på hver post. “Liksom, hvor mange ganger kan man gå ut på byen med 100 kr liksom?” For det andre skal man være ekstremt økonominerd om man vil sitte å sortere på kvitteringene alle kjøp man har gjort inn i de ulike postene.

Jeg har nå gjort det enklere. Alle fakturaer er lett å ha i ulike poster, disse står fint og greit på nettbanken min. Vanlig forbruksutgifter har blitt delt inn i færre og større kategorier hvor jeg ikke trenger å dele opp kvitteringene på. Dette taper jeg nok litt penger på, jeg hadde i hvert fall ikke oppdaget kronene jeg muligens blir snytt for, slik Ill Jill gjorde. Jeg har en Lommepenge kategori, hvor jeg gir meg selv 500 kr hver måned som jeg kan bruke til hva som helst og dette skal jeg ikke følge med i budsjettet, annet enn at pengene går ut. Du kan lese om det her.

2. Sjekker og oppdaterer ikke budsjettet jevnlig

Mine første forsøk på budsjett gikk som følger: Først satte jeg opp et budsjett, så gikk måneden og på slutten åpnet jeg nettbanken og begynte å fylle inn alle postene. Jeg ble overveldet av alle kjøpene, jeg viste ikke alltid hvilken kategori utgiften skulle på, noen kjøp husket jeg ikke hva var for noe, og når første kategori ble sprengt (surprise, surprise) var hele budsjettet ødelagt, jeg kastet det og ga opp.

Siden jeg begynte på nytt igjen, er jeg ofte innom budsjettet mitt for å holde et øye med det. I begynnelsen var jeg innom hver dag jeg hadde gjort et innkjøp, men etter et par måneder og frem til i dag, sjekker og oppdaterer jeg budsjettet en gang i uka. Som regel sjekker jeg summene flere ganger i uken, det er det som er greit med internettprogrammet Everydollar.com (Instruksjonsinnlegg) er at jeg kan gå inn på hvilken som helst pc for å sjekke hvordan det ligger ann.

3. Består av ønskesummer, ikke reelle summer

Det var mye synsing i mine første budsjetter. Jeg ville sette opp total inntekt, sette inn de utgiftene som var faste (leie, mobil, strøm, transport) og fordele det som var igjen på det jeg ønsket å bruke, ikke hva jeg faktisk pleide å bruke. Jeg ville prøve å gå fra å bruke 2000 kr i mat til 1000 kr, inkludert all snacks. Det er dømt til å mislykkes. Jeg tvang meg selv til en selvpålagt følelse av mangel. Ikke bare mislyktes jeg, jeg gikk lei og ga opp hele budsjettet.

Når jeg satte opp budsjettet mitt første gangen i 2016, skrev jeg ut den forrige månedens kontoutskrifter, sorterte beløpene og satte opp et budsjett basert på hva jeg faktisk hadde brukt måneden før. Jeg prøvde ikke å kutte i noen kategorier. Så lenge man ikke går i minus, så er dette absolutt veien å gå. Går du i minus hver måned, må du dessverre kutte i noen kategorier. Jeg anbefaler at du prøver å bruke kontanter i problemområdene dine, om det lar seg gjøre.

4. Prøver å følge en standard mal, uten å spesifisere kategoriene til mitt eget forbruk

Jeg prøvde lenge å bruke ‘standard’ kategorier/poster, og enkelte poster funker. Strøm, leie, internett og mobil havner lett under kategorien Husholdning, men hva med kafe-besøk? Er det mat, eller sosialt? Er godteri lommepenger eller mat? Eller som jeg har selv opplevd på nettbanken min sin automatiske regnskap, er kurvstativ fra Elfa møbler eller oppussing?

Når jeg gikk igjennom kontoutskriften fra september i fjor, så laget jeg meg også en plan for hvilken utgifter som passet sammen, hva kategorien skulle hete, og hvilken fremtidige utgifter som kunne komme innom der. I mitt eget budsjett for eksempel, er det ingen forvirring over Elfa Kurvsystem, for det havner under oppgradering og innkjøp til leiligheten. Samme som sofaen jeg kjøpte når jeg flyttet inn i leiligheten min.

5. Har et lite fleksibelt budsjett

Når jeg er helt ærlig, har jeg aldri trivdes med motgang. Det er da jeg har hatt en tendens til å gi opp. Når budsjettet ikke fungerte, ga jeg opp. I stedet for å justere på tallene, vise hvordan jeg hentet inn penger fra sparekonto for å dekke den store uforutsette utgiften, eller utsatte å gjøre noe, gjorde jeg det bare uten å ha en skriftlig plan for det. Og så brukte jeg det som en unnskyldning for hvorfor budsjett ikke fungerte.

Siden jeg begynte å budsjettere igjen, har jeg en gang måttet gjøre helt om på budsjettet mitt, fordi jeg glemte noen store utgifter men ellers har jeg blitt reddet av overskudd på andre kategorier enn der jeg kanskje bruker for mye. Og nå har jeg en plan med det eventuelle overskuddet. Her er det en balansegang, for er dette ubrukte beløpet for stort, er det da fristene å bruke bare litt av det til noe annet jeg har lyst på.

****************

Hvorfor har dine gamle budsjetter ikke fungert? Ga du opp, eller fikset du problemet?

Dette innlegget skrev jeg først i 2017, siden har jeg lært mer og begynt en Youtube kanal. Det finnes derfor en video som heter 12 feil jeg pleide å gjøre med budsjettet mitt. Se nedenfor for å komme til det innlegget. 

#økonomi #Budsjett #5feil #giopp #holdeut #seier #penger #lommepenger #everydollar #fleksibelt #mal #ønskebeløp #Detaljer #vedlikeholdebudsjett

Hvordan lage ditt første budsjett

Budsjettering er en vane og det krever øvelse. Det samme når du skal finne den budsjetteringsstilen som passer deg. Du må øve og prøve deg frem. Noen liker å budsjettere på papir, noen liker excel, noen bruker YNAB (You need a budget) eller noe annet budsjetteringsprogram som koster penger. Selv bruker jeg gratissiden på internett: Everydollar.

Budsjettering er en av mine store lidenskaper og det har kommet MANGE innlegg om budsjettering i løpet av mine snart tre år med blogging. 12 budsjetteringsfeil jeg pleide å gjøre og 5 tips å huske når du skal lage budsjettet er bare noen av eksemplene! Se nedenfor for flere eksempler.

Jeg trives best med Everydollar men er mange som bruker både Excel eller pen og papir.. Jeg vil anbefale at du bruker papir når du begynner å finne pengene på de ulike kategoriene. Det blir en slags kladd slik.

Jeg har to tabeller med i dette innlegget. Et som demonstrere hvordan et budsjett kan se ut og et som viser hvordan det kan se ut når det er fylt ut på slutten av måneden.

Budsjett er den planlagte bruken, regnskap er den reelle bruken. Det første jeg gjør er å skrive ned hvilken inntekt jeg forventer å ha, så skriver jeg ned hvilken utgifter jeg forventer. Jeg liker å runde utgiftstallene opp og inntektstallene ned, (dersom jeg har mulighet), for å ha noen kroner å bevege meg på, skulle jeg nærme meg et underskudd. Husk at postene/kriteriene/kontoene som er skrevet på tabellene er det som er hensiktsmessig for meg. Du må se på dine utgifter og se hva som passer for deg selv.

De første utgiftene som MÅ betales er mat, husleie & strøm. Du må ha mat og du må ha en plass å bo. Heldigvis kan man som regel påvirke prisen på to av disse utgiftene. Strøm i en liten grad, mat ganske mye.

Etterhvert som du bruker penger i løpet av måneden, sjekker du inn og oppdaterer regnskapsbiten på budsjettet ditt. Det er viktig at du gjør dette ofte. Dette er for å beholde oversikten og forbli bevisst på forbruket ditt. Selv bruker jeg kontanter til lommepenger og mat, det skal derfor mye til for meg å gå over på disse kategoriene. Da har jeg gjort en brøler.

I mitt eksempel over, ser dere hvordan totale utgiftene er høyere enn planlagt, men fordi jeg også har rundet opp og ned på tallene i budsjettet, så fungerer det akkurat. Det ble brukt for mye penger på transport, så selv om jeg hadde beregnet for mye på mobil og lån, så dekket ikke dette det underskuddet. Redningen ble da at inntekten var litt høyere.

Det ser ikke så komplisert ut, gjør det?

Dette innlegget ble først skrevet i 2017 men det er nå oppdatert. Jeg har oppdaget at bildene jeg brukte i de opprinnelige innleggene (når det var Blogg.no som drev plattformen) er forsvunnet. Det er derfor en fin blanding av nye og eldre innlegg med oppdateringer og forbedringer i disse dager. 

#økonomi #budsjett #enkeltbudsjett #kontroll #penger #inntekt #utgift #

Q&A Jeg svarer en seer om budsjettet mitt.

Det kom en mail med spørsmål om budsjettet mitt fra en seer i forrige uke, og jeg ble SUPER glad! Av flere grunner: Noen er nysgjerrig og vil lære mer. Noen tenker kritisk over hva jeg bruker vs hva de vil bruke. Og siste: De er derfor mest sannsynlig flink med sin egen økonomi!

Og det er ekstra bra når spørsmålene faktisk er helt korrekte! Matematisk er dette lurere enn hva jeg gjør. Men jeg velger fremdeles å budsjettere slik jeg gjør det. Fordi…

Personlig økonomi er personlig. Lær det du kan av andre; men husk alltid at det er DU som gjennomfører, ikke alle andre.

Jeg har svart seeren på mail og fått tillatelse til å svare de på Youtube også. Videoen ligger derfor nedenfor. La meg svare det skriftlig også: (Jeg har forresten redigert litt på spørsmålene, for å gjøre de klarere og mer konsis)

 

Jeg sitter av nysgjerrighet og ser på dine budsjetter etter tips men fant 2 ting i budsjettet som ved andre innfallsvinkler fikk meg til å tenke annerledes på hvordan man fordelere eller bruker penger. Jeg ser at du donerer ca 500 kr i måneden, (sikkert en bra sak, jeg har ikke satt meg inn i hva): dersom du heller bruker det på den dyreste gjelden, sparer du rentene av 500 per måned, eller med andre ord 500 kr+ renten er det egentlige årsregnskapet. Tror du ser hva jeg mener.

  • Å gi opp til 50.000 kr til godkjente frivillige eller religiøse organisasjoner eller samfunn gir et skattefradag. Jeg er usikker på akkurat prosenten av det jeg gir, som er et fradrag, men antar det er mellom 20 og 25 %. Liste av godkjente organisasjoner og trossamfunn finne du her, på skatteetatens sider.: Det er lurt å sjekke ganske regelmessig, da listen oppdateres.
  • Jeg følger ingen religioner, men det jeg beundrer mest med verdensreligionene, er reglene de har om å gi en 10-ende del av inntekten til veldedige formål. En tiende vet vi eksisterte i Babylon, dette var skatten som ble betalt. I dag er det en del av både Kristendom, Islam og Jødedommen, å gi en del av inntekten sin til veldedige formål (via kirken for eksempel).
  • Å gi til andre som en vane
  • Den siste grunnen handler om det mentale i meg selv. Forskning viser at rikdom kan gjør folk mer egoistisk og selvsentrert, og jeg som faktisk har en youtube-kanal og blogg om økonomi, tenker mer på økonomi enn de fleste av oss. Et av tingene forskningen viser, er at det å aktivt gi til andre, er med på å motvirke trenden av å bli mer egoistisk. Det er sant, det er bare to-tre undersøkelser jeg har hørt om, som har studert dette. Jeg tenker allikevel, bedre å være ‘safe than sorry’. Ted-talken som snakket om dette kan du finne her: Does money make you mean?  Taleren forteller om noen ganske fantastiske hendelser i forsøkene de har gjort.

Det samme gjelder forbruk, vs nedbetaling av gjeld. [Å reise på en billigere ferie og heller betale ekstra på gjelden, eller spare mindre på buffere og heller betale mer på gjelden] gir mere avkasting ved årsslutt da det har kuttet renteutgiften på de 10.000 i gjeld. Dette vil gi mere handlekraft året etter. 

  • Kutte forbruk er alltid bra, men du vil alltid kunne bruke det argumentet neste år også. Jeg vet, jeg brukte ferieargumentet i fire år, og brukte det i år også. En staycation sparer deg mye penger, og du kan bruke pengene på å betale ned på gjelden.
  • Det er viktig å huske at vi ikke sparer oss til fant også. Og her tenker jeg ikke BARE på å ikke bruke penger på vedlikehold, men også at vi ikke ødelegger oss selv mentalt også.

2) ser du har et nødsparing og det er meget bra, men hva med om du heller har et oppussingslån i banken uten å bruke det, med ca 60.000 med pant i boligen. 

Du vil ikke bruke det, med mindre du er i nød. 

Da er det klart, men blir det ikke benyttet/ Brukt, slipper du renter. Du vil da ha sikkerheten i behold og ha penger tilgjengelig i egen boligkapital. [Nødbufferen blir da brukt til å betale ekstra på boliglånet]

  • Oppussingslån tror jeg er det samme som fleksilån. Dette er ikke noe alle har tilgang til og skal du ha det, får du bare ha det slik at totallånet er opp til 60 % av boligens verdi. Jeg tror dette inkluderer fellesgjeld, som jeg har og jeg skylder da mer enn 60 % av leilighetens verdi. Jeg kan derfor ikke få et fleksilån av banken.
  • Men selv om det skulle vært tilgjengelig for meg, hadde dette ikke vært et godt alternativ for meg. Et fleksilån har i dag, november 2019, ca 3,5 % rente, omtrent 1 Prosentpoeng mer enn boliglånet, og skulle jeg noen gang bruke pengene, er det sure renter å betale.
  • Ja du kan argumentere med at jeg i dag, for det første: betaler mer rente fordi jeg har et høyere boliglån enn jeg trenger, og for det andre: taper penger på å ha de i banken pga inflasjon, men det å legge opp til å måtte ta ekstra lån for å håndtere en utgift, syns jeg personlig er ukomfortabel. Og personlig økonomi er ikke bare logisk. Det er personlig og dermed ulogisk.
  • Siste grunnen er, som mange opplever med kredittkort, at de venner seg til at de har disse pengene tilgjengelig. De går fra å være lånte penger, til å være deres fremtidige penger, til å være deres penger, punktum. Og det er kanskje det skumleste.

I oppfølgingsmailene mellom meg og seeren, kom det frem at han faktisk er VELDIG flink med pengene sine. Han brukte to timer på å se igjennom tallene sine, og tok spesielt tre grep som sparer han 50.000 kr i året. Det er snakk om billige mobiler og mobilabonnement, dele internettregningen med naboen, og han har kjøpt brødbakemaskin. Dette har ikke bare kuttet i matbudsjettet på hva han spiser hjemme, han bruker den også til å lage ting som pizzadeiger og kaker: som betyr ingen pizza på byen og kakene regner jeg med at han inviterer folk hjem til seg i stedet for å gå ut.

Kjempe bra jobbet!

Over ser du det skriftlige svaret, her har du videoen:

Dette er meg.  Link Link til Youtube-video
9 grunner til at du kanskje er dårlig til å spare Hvor stor bør bufferen være? Hvorfor jeg deler økonomien min åpent

#budsjett #gjeld #lån #tilbakebetaling #forbruk #personligøkonomi #økonomi

Etter den store aksjekvelden!

På mandag var jeg på den store aksjekvelden, og boy, lærte jeg mye! Absolutt til å anbefale neste år, for Stavanger var siste stopp for i år.

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på alle spørsmålene jeg hadde forberedt men jeg har kommet meg nærmere! Jeg har i hvert fall skjønt en god del mer!

La meg bare raskt begynne:

Hvorfor et aksjeselskap?

Å være et aksjeselskap handler om å spre risikoen, selv om selskapet er gjeldsfritt. For man er da flere som er med på å betale for det selskapet kjøper. La oss for eksempel si at en bedrift investerer sine egne og aksje-eierenes penger i en maskin som skal forbedre driften. Dersom denne maskinen ikke fungerer og de må kjøpe noe annet, har alle delt på å kjøpe den, ikke bare bedriften.

Det å være et aksjeselskap betyr også at de som driver selskapet, beskytter seg selv litt mer enn om det er en privat person eller enkeltmannsforetak. Skulle selskapet gå konkurs, trenger ikke dette å gjøre den som driver selskapet konkurs også.

Hva gjør en aksjemegler?

En aksjemegler er litt som en boligmegler (at jeg ikke har gjort denne koblingen før!). På den ene siden har du folk eller bedrifter som er villig til å investere penger, på den andre siden har du bedrifter som ønsker å bli investert i. Aksjemegleren er leddet i mellom. Akkurat som en boligmegler går igjennom en bolig og vurderer dens verdi, vil en aksjemegler se på selskapenes struktur, ledelse, kultur, og vurdere dens verdi i dag og i fremtiden. Kan de tjene mer penger hvis de får penger av investorer? Vil markedet fortsette å trenge denne tjenesten som selskapet tilbyr eller er det en trend som kommer til å forsvinne snart?  En aksjemegler må derfor ikke bare kunne regne med penger (som jeg har trodd), de må kjenne til markeder, de må skjønne ledelse, de må skjønne mye om bedriftene, for å kunne være relativ sikre, for å investere penger i selskapene.

Hva er fordelen av å kjøpe enkeltaksjer?

Helt ærlig er jeg ikke overbevisst men du kan tjene ganske mye mer penger på enkeltaksjer enn med fond. Nøkkelord her er kan, For å investere i enkeltaksjer må du (eller en aksjemegler du stoler på) ha dypere kunnskap og tillit til både selskapet du investerer i og markedet fremover. Personlig er ikke jeg der nå og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å være der. Det er allikevel en ganske stor fordel med å investere i enkeltaksjer, OM du investerer nok i et selskap: Du kan være med å påvirke hvordan de håndterer ulike ting. Nordea (Et fond sant nok, men prinsippet gjelder) snakket mye om det på mandag: de er med å påvirker sektorer de har investert i, i å være mer miljøvennlig. For eksempel er de investert i flere legemiddelprodusenter i India. I stedet for å trekke seg ut når det visste seg at fabrikken forurenset vannet med spillvann fra fabrikkene, la de press på de for å lære opp sine ansatte, kjøpe nødvendig utstyr, og startet felles nettverk for legemiddelprodusentene.

Du må IKKE være enkeltaksjeeier for å sitte i styrene til selskaper, slik jeg har trodd.

Hva er fordelen av å kjøpe fond?

Sikkerhet er et nøkkelord her. Du investerer litt i flere selskaper og får litt i retur, når det går godt. Og skulle selskapet tape? Vel såpass lite er investert i hvert selskap og andre selskap vil nok gjøre det bedre, at risikoen for at DU taper, er lavere. Her trengs det ingen til lite forkunnskaper eller oppfølging fra deg, bortsett fra å sjekke om fondet investerer i sektorer og selskaper du kan stå bak. Jeg vet for eksempel ikke med deg men jeg er ikke særlig komfortabel om fondet jeg investerer i, for eksempel produserer våpen til krigsføring…

Husk det finnes ulike fond: Indeksfond er automatisk styrt og investerer i de største bedriftene på markedet, og aktivt styrte fond som er dyrere, men du (AKA fondet) kan i større grad, påvirke bedrifters håndtering av ulike saker. Les eksempelet fra Nordea over.

Å ‘time’ markedet… “To time the marked”

Skal man ‘time’ markedet, er det viktig å huske at du skal faktisk treffe rett, ikke bare en gang men to. Eller faktisk, tre…. Du må vite når du skal investere, du må vite når du skal cashe ut, og du må vite når du skal investere igjen. Dette fikk jeg delvis i fra mandagkveld men også fra en podcast jeg hørte på, samme dag. I podcasten snakker en dame om dumme ting smarte folk gjør med pengene sine og forteller da at hun selv, som en investor, ble hyllet fordi hun advarte andre og trakk sine egne penger ut av investeringene før ‘Dott-com’ boblen sprakk. Folk var super imponert over henne, for mange gikk på store tap. Men den dumme tingen hun gjorde, var å ikke gå inn i markedet igjen. Hun kjøpte ikke noe før markedet var nesten på topp og fikk derfor ikke med seg veksten hun kunne hatt.

Følelsene kontrollerer (mer enn vi tror)

I investering er det viktig å ikke la følelsene kontrollere det som er logisk. Men det er vanskelig å la vær. Forskere sier vi tar 35.000 avgjørelser i løpet av en dag, og mye av avgjørelsene tas med refleks, vaner og ‘instinkt’. Instinkt og magefølelse = følelse. Vi er bare sinnsykt gode til å gi rasjonell forklaring på hvorfor følelsene våre vil at vi skal gjøre ulike ting. For eksempel: Jeg vil ha sjokolade, for jeg var flink og ikke spiste sjokolade i går. Jeg ville kjøpe i går, men gjorde ikke det. Derfor fortjener jeg å ha en i dag. Dessuten er det kaldt, jeg tar bussen og går derfor 1 time totalt, hver dag jeg tar bussen…

Og når markedet går dårlig og vi blir redd for å miste alle pengene våre, vil følelsen frykt prøve å overbevise oss om at vi må hente ut investeringene våre. Eller vi kan være følelsesmessig investert i et selskap/sektor og nekte å selge når vi burde. Og dermed miste pengene våre, skulle selskapet gå konk. Dette er min frykt, skulle jeg investert i enkeltaksjer i et spesifikt selskap.

Å kjøpe en bolig er også å investere

Men det sees ikke som det. Allikevel investerer vi MASSE penger i boligen vår, som vi ikke nødvendigvis vil få igjen. Bare fordi “vi må jo bo en plass”.

Hva er obligasjoner? 

Jeg ante ikke hva dette var, før kvelden begynte, men fikk en forenklet forståelse under aksjekvelden. Jeg sier en forenklet versjon, for jeg skjønner ikke hvorfor du ikke finner en enkel forklaring på nettet!

En bedrift som trenger kontanter kan gjøre dette på to måter: De kan ta inn investorer og dele av overskuddet sitt med de. Eller de kan låne penger av investorer (investorhus eller fond) og betale tilbake en forhåndsbestemt prosent av pengene lånt. Dette lånet betales ikke tilbake litt etter litt, som studielån og boliglån. Men betales tilbake som en lumpsum, til et forhåndsbestemt tid.. Prosenten de betaler tilbake på lånet er lavere enn det gode fond betaler ut i dag, så selskapet sitter igjen med mer av kaka, skulle de lykkes. Til gjengjeld, skulle selskapet ikke lykkes og gå konkurs, tross lånet, vil en vanlig investor tape mer penger mens den som har obligasjoner kan få litt av pengene igjen når verdiene til selskapet selges. Det er derfor sikrere gevinst for deg som har investert i obligasjoner.

Mange flytter pengene sine fra aksjefond til obligasjoner etterhvert som de nærmer seg pensjonsalder og skal ta ut pengene igjen. Da minker de risikoen for at svinginger i markedet skal påvirke pengene deres akkurat når de skal pensjonere seg.

Small caps investering

Det kom en kar på scenen og begynte å snakke om et fond han holdt på å starte, et nordisk small caps selskap. Men han forklarte aldri hva small caps var. Heldigvis finnes nettet og jeg kan søke meg frem til svaret. Small caps er et lite, børsnotert selskap. Uten at jeg helt vet når et selskap går fra å være small caps til et large caps…

Uansett, small caps ser ut som å gjør det bedre generelt over tid enn andre investeringer. Men det kan være en litt større risiko, uten at det helt ser sånn ut. Ja, forstå det den som kan. Det er det som står hos Nordnet.

*********************

Det var de punktene jeg fikk tid til å skrive om i dag og jeg kommer til å gjøre dette til “Kort og godt” spørsmål, med litt mer research og kilder, så dere kan lese mer om det da.

Ha en strålende dag!

Aksjekveld i kveld: spørsmål å stille?

#investering #aksje #fond #personligøkonomi #økonomi #aksjekvelden

Budsjett check-in, midtpunktet i måneden

Så langt i november har jeg gjort ett stort kjøp, av to ting, som ikke var planlagt i det hele tatt. Jeg har brukt over 1200 kr på å kjøpe to kåper: en boblekåpe og en allværskåpe. Og jeg angrer ikke. I det hele. Skulle bare ønske det var mer planlagt. Brillefondet er nå 1200 kr mindre enn det var, opprinnelig, men jeg fryser ikke. Og det er ganske deilig skal jeg si dere!

Hvordan blir budsjettet da? Vel, dere kan se videoen nedenfor, så få dere en ide. Jeg har lagt inn de fleste utgiftene fra uke 1 i november, MEN har holdt kåpene tilbake, for å legge de på plass i denne videoen!

Dette er meg.  Link Link til Youtube-video
9 grunner til at du kanskje er dårlig til å spare Hvor stor bør bufferen være? Hvorfor jeg deler økonomien min åpent

 

#budsjett #personligøkonomi #økonomi

Aksjekveld i kveld: spørsmål å stille?

AksjeNorge inviterer på den store aksjekvelding i Savanger i kveld, og jeg gleder meg. Arrangementet er gratis, dere kan melde dere på. Det er selvfølgelig et maks antall, som jeg ikke vet hva er, men prøv! Linken er nedenfor!

Programmet ser SUPER spennendes ut, med mange utstillere. Det jeg spesielt liker er at mellom 17.00 og 17.30, når programmet begynner, har alle samarbeidspartnerene utstillinger hvor vi kan gå rundt å stille spørsmål. Helt perfekt, for jeg har ikke funnet svar på alle de spørsmålene jeg stilte for 6 måneder siden om aksjeinvestering. Vil du se videoen, kan du se den nederst i dette innlegget.

Og jeg har en del spørsmål om investering, mest om enkeltaksjer, som jeg ikke skjønner i det hele tatt og litt om aktiv vs indeks fond. Du har kanskje noen spørsmål du også, som jeg kan ta med meg i dag!

Jeg samlet sammen en hel del spørsmål for 6 måneder siden, som jeg har fått litt mer klarhet i siden, men ikke helt… Det jeg ønsker å stille spørsmål om i morgen er:

  1. Hva vil det si å være et aksjeselskap, og hvorfor ønsket er selskap å være det?
  2. Er alle selskap som har AS bak seg, et aksjeselskap og kan hvem som helst kjøpe seg inn?
  3. Hvordan deles et selskap opp i aksjer? Er det et fast beløp, eller flere?
  4. Hva er fordelene med å investere i enkeltaksjer, over å investere i fond?
  5. Har jeg noe rett på et selskap som har gått konkurs og startet opp igjen med samme folk, samme navn og samme kunder?
  6. Hvordan kjøpe og selge enkelt aksjer?
  7. Hvor mye koster en aksje? Finnes det et minimumsbeløp?
  8. Hvor fort må man selge/kjøpe aksjer? Jeg ser for meg flere scener fra min favorittfilm når jeg var 12: Jungle to Jungle med Tim Allen. Han er aksjemegler og er i et rom hvor alle står å roper og snakker i mobiler samtidig. Helt kaos.

I videoen nedenfor avslutter jeg med en urohet som jeg har, det er ikke nødvendigvis noe du trenger å uroe deg for. Men jeg blir lett sentimental og gir abstrakte ting en ‘personlighet’. En av grunnene til at jeg ikke kaster tingene mine. Jeg er i hvert fall urolig for at jeg ikke vil selge aksjer som jeg har kjøpt, både fordi de har ‘gitt meg så mye’, men det er også faktiske mennesker som jobber i disse bedriftene. Jeg er redd jeg vil la være å selge min del av en bedrift som går dårlig, av respekt for de som jobber der. HELT urasjonelt, jeg vet, allikevel noe jeg ser for meg kan skje!

Hvis du ikke kan komme i kveld, og allikevel har noen spørsmål, legg de igjen i kommentarfeltet før kl 15, så skal jeg se om jeg finner ut av det for deg!

#aksjekvelden #investering #fond #aksje #personligøkonomi #økonomi