Hva er gjeldsgrad i personlig økonomi? Kort og god

Gjeldsgrad i personlig økonomi er sammenhengen mellom gjeld og brutto årsinntekt, oftest, og er spesielt aktuelt når vi kjøper egen bolig.

Jeg skriver oftest, fordi enkelte steder også nevner egenkapital og eiendeler men de oppgir ingen formler for hvordan beregne dette.

Banken har flere retningslinjer når de skal gi en kunde boliglån og et av de er å passe på at vi som søker ikke har eller får en gjeldsgrad på over 5. Det vil si, summen av alle våre lån kan ikke være mer enn 5 ganger vår brutto inntekt (inntekt før skatt). De må derfor se på mengden gjeld du har fra før av og ja, dette er inkludert studielånet. Har du studielån, kredittkortlån eller noen andre former for lån får du mindre i boliglån.

Hvordan regne ut gjeldsgrad?

Du regner ut gjeldsgraden din med å ta ‘Total gjeld’ / ‘Brutto årsinntekt’ = Gjeldsgrad. Brutto årsinntekt er inntekt før skatt.

En ekspert anbefaler en gjeldsgrad mellom 2,5 – 3,5. Hvorfor 5 hos bankene?

Dette blir synsing men det er nok fordi det er vanskelig å få nok penger til å kjøpe bolig dersom du bare kan ha 3,5 prosent gjeldsgrad. Så for å gi førstegangskjøpere mulighet til å komme inn på markedet, må vi som regel ha et større lån.

Banker er eksperter og opererer med gjeldsgrad på 5, hvorfor anbefaler andre mellom 2,5 – 3,5?

Igjen synsing fra min side men dette er nok fordi banker er eksperter på å låne ut penger mens andre eksperter ser på helheten. Har du en gjeldsgrad på 5, går inntekten din til to ting: å betale gjeld og til å leve, måned for måned. Det er vanskeligere å investere til kortsiktige ting (oppussing, ny bil, generell vedlikehold) og langsiktige ting (pensjon, ny bolig i fremtiden) mens du samtidig betaler gjeld og lever et liv. Fordi både studielån og boliglån er lån man har 20-25 år å betale, vil den eneste måten du klarer å få en bedre levestandard på, raskere, være å få høyere lønn. Eller noen å dele inntekten med.


Har du et spørsmål om personlig økonomi? Eller var noe utydelig i svaret over? Legg det igjen i kommentarfeltet, så kommer jeg til det.

Begynn å lær mer, med å se nedenfor.

Dette innlegget ble først publisert i september 2018. Det er nå småjustert og oppdatert i desember 2019. 

#personligøkonomi #gjeldsgrad #gjeld #lån #boliglån

Sparetips 8: Bli kvitt bilen

Bil er koster mye. Mellom 40.000 – 60.000 kr mellom 2011 og 2017. I dag med flere bommer, vil det være enda dyrere.

I slutten av 2010 kjøpte jeg meg min første bil. Den kostet 20.000 kr og jeg måtte ut med 11.000 raskt etter for å få den EU-godkjent. Det er de første kostnadene jeg hadde med bilen.

Bilen holdt til januar 2014 og jeg gikk for fristelsen og leaset en bil. Det var en dyr lærepenge. Leasing har sine fordeler men økonomisk lurt i lengden er det ikke. Spesielt siden jeg til slutt endte med å kvitte meg med den for å kjøpe meg en leilighet. Dere finner en kostnadstabel nedenfor.

Før vi går videre, la meg bare legge vekt på at jeg er fullt klar over at enkelte folk, enkelte yrker og enkelte plasser i landet gjør det vanskelig å klare seg uten bil. Må du ha bil, må du ha bil. Slik er det bare. Nedenfor går jeg igjennom 6 ting som gjør det lettere for meg å klare meg uten. Jeg er allikevel overbevisst om at ganske mange flere kunne klart seg med kollektiv-transport og heller leid en bil ved behov, om de hadde prøvd. Jeg er overbevisst om dette, fordi det var det som var tilfellet for meg. Basert på svært lite erfaring med kollektivtransporten på Nord-Jæren, dømte jeg systemet nedenom og hjem. Så undersøkte jeg litt, og oppdaget at bussen som stoppet på busstoppet 500 meter hjemmefra, brukte 40 min på å kjøre til arbeidsplassen min. Jeg kunne bruke 500 kr i måneden på å ta buss til jobb, i stedet for å kjøre på 20 min og betale fire ganger så mye i måneden.

Uansett, tilbake til kostnadene med bil.

Jeg valgte å kvitte meg med bilen for å kunne få boliglån, en avgjørelse jeg ikke angrer på. Jeg kjenner allikevel til tider, spesielt på vinterhalvåret når jeg skal komme meg frem på elsykkelen min, at det hadde vært godt med en bil også. Da hjelper det å skrive innlegg som dette. For dette demonstrerer hvor dyrt bil faktisk er.

Nedenfor ser du en tabell over utgiftene mine for bil, som jeg har hentet ut fra nettbanken. Forsikringen har til tider vært bakt inn i andre forsikringer, så jeg har brukt en gjennomsnittlig pris. Jeg har sett på prisen de gangene jeg hadde bare bilforsikring og ganget det opp for et år. Dette beløpet har jeg satt til hvert år. Du ser forsikringen som en grå skrift.

 

Bare en liten sidenote, om leased vs. kjøpt bil. Jeg har ofte hørt at folk ønsker å lease bil for å hindre verkstedskostnader. Det skal, i deres hoder, være billigere. Men ser dere på mine tall, forskjellen på de tre første årene, med en bil som var over 15 år gammel, med hva jeg totalt betalte for en leaset bil, er prisen ganske slående. I 2013, det året den gamle bilen min var dyrest, kjøpte jeg en ny dynamo og helt nye vinterdekk. Ja, der finnes dyrere reparasjoner og jeg valgte å ikke reparere den når drivakselen røyk men det billigste leasede året er enda 10.000 kr dyrere enn det dyreste året med den gamle bilen.

Uansett hvor du stiller deg med leased bil eller kjøpt bil, er begge deler dyrt. Hadde jeg hatt bil i dag ville jeg ikke hatt råd til noe som helst annen fleksibilitet i livet mitt. Og jeg er glad i den fleksibiliteten.

Mitt 8.ende sparetips er derfor å bli kvitt bilen, hvis dere er en familie med to biler, vurder å bli kvitt den ene. Som allerede nevnt: dette passer ikke for alle men prøv å summer opp hvor mye bilen faktisk koster dere hvert år, og spør: Trenger vi egentlig bil nummer 2 / bilen? Kunne de pengene bli brukt til noe annet? og Vi kan leie en bil ganske mange helger for det beløpet.

Før jeg avslutter, må jeg også avsløre hva det er som gjør dette lettere for meg å ikke ha bil enn for en del andre. For mens jeg skriver dette innlegget, står søsteren min sin bil på parkeringsplassen utenfor og jeg skal kjøre til jobb i dag. De skulle ikke bruke bilen en stund, så da får jeg låne den.

  1. Jeg investerte i en god el-sykkel når jeg bestemte meg for å kvitte meg med bilen. Jeg brukte 26.000 kr på å kjøpe sykkel og utstyr. Siden jeg kjøpte meg elsykkel for tre år siden, har jeg syklet 14.000 km, og mosjonen gjør meg godt etter en travel arbeidsdag. Gjennomsnittig har jeg brukt mellom 9000 og 10.000 hvert år (det ENESTE jeg gjør selv er å smøre kjede når det knirker), på erstatning av utstyr, bytte av dekk og service på sykkelen hvert år. Bare en ting som sykkelregnbukse som jeg bruker så og si hver dag og jeg trenger, for å å ikke skli på sete når det regner, koster gjerne 1000 kr og holder i ett år.
  2. Jeg har ingen barn. Ingen skal hentes i barnehage. Hadde nok ikke trengt å kjøre til noen aktiviteter etter skolen uansett, da det er svømmehall, treningshall, fotball og mye annet rett i nærheten.
  3. Både foreldrene mine og søsteren med familie bor i nærheten. De plukker meg opp når det er familie-selskaper o.l. Og foreldrene mine låner meg ofte den ene bilen når de er bortreist. Da betaler jeg driftskostnadene.
  4. Jeg har gode venner i nærheten som kan plukke meg opp når vi skal på venne-ting. Slik jeg plukket de opp, den gangen jeg hadde bil. (Jeg drikker lite og de delte bil med partneren sin, så da ble det ofte slik at jeg kjørte)
  5. Jeg bor sentralt til. Butikker og kjøpesenter går jeg til på 10 min i sakte gange, og det er langs et fire-veis busslinje. Dvs det er fire ulike, ofte brukt, buss-ruter som går i alt mellom 50 m til 1000 m fra døra mi. Det er lett for meg å ta bussen og den som går rett utenfor, går hele døgnet.
  6. Jeg trives best hjemme.

Som sagt, dette gjelder ikke alle, men noen av dere kan spare mye dersom dere skulle klare dere uten. ELLER utsetter å kjøpe bil.

Dette innlegget er totalt omskrevet, med oppdatert erfaringer, fra et innlegg jeg skrev i 2017. Den gang hadde jeg bare gått tre måneder uten bil, nå har jeg gått tre år.

#Sparepenger #sparing #økonomi #bil #dyrt #leasing #kollektiv #transport #buss #tog

6 ting jeg skal gjøre for et optimalt 2020

For et optimalt 2020 har jeg 6 ting jeg fremdeles må gjøre. Disse går å surrer litt i hodet mitt hele tiden, så jeg må bare få de ned på papir. Men siden jeg har fri i romjula, har jeg masse tid på meg.

De 6 tingene er oppsummert:

  1. Refleksjon: Hva har jeg lært i 2019
  2. Refleksjon: Hva er jeg takknemlig for og stolt over i 2019
  3. Hva er mine smarte mål?
  4. Hva vil disse målene koste?
  5. Er det noe spesielt som skjer i 2020 som kommer til å koste penger?
  6. Lag et årsbudsjett der de tre over får plass.

Jeg planlegger å ta ferie i jula og bloggen her kommer til å få noen tilbakeblikk av innlegg. Siden det er 850 innlegg å ta i fra, vil det være en god variasjon. 🙂

#smartmål #smartemål #nyttårsforsett #forberedelse #2020 #refleksjon #årsrefleksjon

Lag gode mål, lag smart(e) mål

Nyttårsforsett er et fy-ord for meg, for nyttårsforsett er til for å brytes. Mål er derimot svært viktig, for uten mål kan ikke oppnå noe særlig. En særlig bra bivirkning for meg personlig, var at det å sette mål, det å få til endringer i livet mitt, bygget også opp selvtilliten min. Noe jeg er evig stolt over.

Før vi begynner vil jeg også si at det ikke er nødvendig å begynne målene dine 1. januar. Skulle du lese dette 5. mai, 20. oktober eller 15. november, kan du FINT begynne nå. Faktisk, jeg vil anbefale at du begynner nå. Ikke vent til en spesifikk dato for å gjøre endringer i livet ditt. Da leter du etter unnskyldninger på å utsette og du har allerede funnet en. Jeg setter mindre, årslange mål og da er det lettere for meg å huske 1. januar, enn om jeg begynte 7. juni, (eller var det 13?).

Jeg vil også anbefale at du skriver ned alle målene dine. Det kan hende det finnes en person der ute som klarer å ha alle målene sine i hodet og ikke skrive de ned, men jeg er ikke der. Et mentalt mål kan etterhvert endres uten at vi selv er klar over det. Et skriftlig mål kan bare endres med viskelær, tabbelakk eller retur-knappen på tastaturet. For eksempel, et av mine første mål etter studiene, da jeg bandt studielån-renta i tre år, var at jeg skulle spare opp ved siden av og betale en ekstra stor sum når de tre årene var omme. Dette kom jeg på fem og et halvt år senere. Uten at noe var spart.

For å gjøre det lettere å oppnå et mål, er det blitt laget en veiledning på hvordan sette opp gode mål. Jeg har hatt ganske god suksess med dette, uten at jeg skal late som at jeg har klart alle de smarte målene jeg har satt meg de siste tre årene. Men jeg har klart flere enn noen gang tidligere. Det går ut på at det er SMART.

Spesifikk

Målene må være så konkret som over hodet mulig, med en plan for gjennomførelse. Ikke si; Jeg skal lære meg fransk. Si heller: Jeg skal lære meg fransk ved å studere 1 time på mandagen. Ikke si: Jeg skal spare mer penger, Si heller: Jeg skal spare 2000 kr med å kutte ned på lommepenger og antall bøker jeg kjøper. Da vet du hva du skal gjøre.

Målbar

Hvordan kan du vite at du har nådd målet ditt? Et mål som ikke er konkret, kan jukses med. “Jeg skal spare penger”, Da er det fullt lovlig å tenke, når du finner noe du ønsker å kjøpe: “Denne [jakka] er SÅ fin! Jeg har jo spart 1000 kr allerede, og jeg har jobbet hardt, OG jeg fortjener det!”. Er målet å spare 1000 kr, så ja, flott, da er det helt greit å bruke noe ekstra på å kjøpe deg noe fint. Men var målet egentlig å spare mer enn 1000, kunne det hende at denne jakka kanskje ikke var helt verdt det allikevel. (Legg merke til at jeg går ut ifra at du faktisk ikke trenger en ny jakke, eller noe annet. Er det et reelt behov, er det noe annet.

Ambisiøst

På engelsk står A-en for Achieveble men jeg liker det norske versjonen litt bedre; Ambisiøst. Sett deg et fantastisk mål. Noe du nesten ikke tror du kan klare! Målet må være hakket under drømmende, helst med et formål. Spar ikke ekstra penger, bare for å ha det. Spar ekstra i måneden for å kunne klatre Kilimanjaro, for å kjøpe leilighet, for å pensjonere seg tidlig. Hva hadde det vært helt FANTASTISK om du klarte å gjennomføre det? Jeg vil dette året betale ned 100 000 av gjelden min. Kanskje til og med spare 50.000 kr i tillegg til å pusse opp badet om 4-5 år.

Realistisk?

Mens A ber deg om å drømme, vil R-en be deg se på stegene du må ta for å gjennomføre dette, og spør om dette er gjennomførbart. Skal jeg oppnå mine gjeldsmål og sparemål, bør jeg betale 10.900 kr på gjelden min hver måned (da inkluderer jeg rentene) og spare 4200 kr hver måned i tillegg. Da har jeg under 10.000 kr igjen å leve for og spare til andre ting, så det er kanskje å bite over for mye. Målet blir fremdeles stående, for jeg kan få ekstra utbetalt andre steder, men jeg har en realistisk forventning på målene om å spare 50.000 kr i tillegg til å betale ned 100.000 på gjelden.

Tidsbestemt

Når jeg setter opp et mål, så må jeg passe på at jeg også sier når dette målet skal være gjennomført. Hvis ikke er det en fare for at det blir et livslangt prosjekt. Planlegg hvordan målene skal oppnås igjennom uka, måneden og året. Og når skal det være oppnådd? Jeg har for eksempel et langsiktig (og uspesifikk) mål om å betale ned boliglånet og bli gjeldsfri, men for å oppnå det må jeg 1. ikke ta opp mer gjeld og 2. dele opp målet i mindre, tidsoverkommelige mål. Som å betale ned 100.000 kr på lånene mine i 2020.


Trenger du hjelp med å begynne å finne målene dine? Les dette innlegget som tar deg igjennom spørsmål for å finne ut hvor du vil være om ett år, fem år eller 10 år. 


Så nå må du spør deg selv: Hva drømmer du om? Er det en ferie du ønsker å dra på? Vil du ha nytt bad i boligen din? Ønsker du å starte for deg selv eller finne en ny jobb? Begynn og drøm, finn ut hva du trenger for å oppnå den drømmen, hvor mye penger må du ha, hva må du lære deg? Når vil du gjøre dette? Og siden denne bloggen fokuserer på økonomi, hvor mye må du spare over hvor lang tid for å oppnå drømmen?

Drømmer er til for å realiseres.

#SMART #Mål #Veiledning #økonomi #livsstil #drømmer #klartvikan

Eksperiment: Boliglån i 2020

Hva kan vi gjøre for å endre på boliglånet vårt? Vi er ingen sentralbanksjef som kan øke eller redusere styringsrenta, men vi har noe makt over våre egne lån. I løpet av 2020 kommer jeg til å utforske disse mulighetene i serien Eksperiment: boliglån.

Først og fremst skal jeg forsøke å redusere renta med å betale ekstra på boliglånet. Jeg kommer til å overvåke den månedlige regningen, renteutviklingen, både prosent og beløpet og hvordan lånet fremtid endrer seg med noen ekstra betalinger.

Dette er et års langt prosjekt og ekstra betalinger er bare det ene aspektet. Jeg kommer også til å utforske andre måter vi selv kan påvirke boliglånet vårt.

Har du noen tips til hva jeg kan prøve, legg det igjen i kommentarfeltet under, setter svært stor pris på tipsene.

 

#Eksperimentboliglån #boliglån #rente #lån #gjeld

5 tips før du laget budsjettet ditt

Budsjett er en vane og det tar tid å komme inn i alle nye vaner. Det er også greit, syns jeg, å lære litt om temaet, før jeg begynner. Den gang jeg begynte å budsjettere, i 2016, hadde jeg sett på flere youtube-videoer om budsjettering. Det ga meg et bedre utgangspunkt enn det jeg hadde hatt tidligere år.

Tidligere har jeg skrevet om 5 grunner til at budsjettet ditt kanskje ikke fungerer. Så jeg tenkte jeg skulle gi dere 5 tips når du skal lage ditt første budsjett.

1. Gjør litt research, og baser budsjettet på det du faktisk bruker.

Gå inn på nettbanken din, skriv ut kontoutskriften for forrige måned (dersom du vil være nøye gå flere måneder tilbake i tid) og marker de ulike utgiftene du hadde. Del de først inn i faste utgifter og varierende utgifter.

Faste utgifter er utgifter som du vet kommer hver måned og beløpet er fastsatt. Leie, strøm, forsikring, mobil, m.fl. Skriv disse opp på et ark.

Varierende utgifter er utgifter du har delvis mulighet å kontrollere. Mat, lommepenger, bensin/diesel, underholdning, m.fl. Sorter utgiftene til de kategoriene (heller færre enn flere) og skriv disse opp på samme arket.

Du kan runde tallene opp (eller ned om du må) for å gjøre det lettere å jobb med, men når du trekker dette fra inntekten din, (med mindre du er i minus) la dette være budsjettet ditt for måneden. Fokuser heller på å føre opp alle kjøp i stedet for å kutte ned på forbruket ditt.

2. Ha en oversikt over de kostnadene som er spesielt for denne måneden

Dette er noe jeg absolutt bør bli bedre på. Etterhvert som du kommer på spesielle utgifter for neste måned, skriv de ned. Når det er på tide å lage neste måneds budsjett har du allerede en liste over ting du vet du må ta hensyn til. Dersom du vet om en spesiell stor utgift som kommer om noen måneder, så er det ingenting i veien av du sparer opp deler av summen i månedene før.

3. Forvent at ting skjærer seg

Ingen klarer å lage et helt perfekt budsjett. Da må de være klarsynt. Spesielt de tre første månedene, mens man venner seg til budsjetteringen, må man forvente at det er vanskelig å finne rett nivå. Hold ut, selv når en kategori har et overforbruk. Finn ut hvilken kategori du ikke trenger å bruke mer penger på, og hent penger fra denne.

4. Ha heller færre kategorier enn mer detaljert i begynnelsen.

Når du setter opp kategoriene du ønsker å ha i budsjettet ditt må de logisk høre sammen (Leie og strøm for eksempel), men det må også være lett å skille de fra hverandre. Jeg syns for eksempel ikke det å skille mat og snacks er fornuftig. Da må man enten dele opp kvitteringer når man har kjøpt noe, eller betale det hver for seg. Dette blir unødvendig mye arbeid for min del. I begynnelsen, ha større og færre kategorier og etterhvert kan du gå mer i detaljene når du ser behovet. Her vil folk også ha forskjellige behov. Noen må ha flere detaljer enn andre, og  er du en av de detaljorienterte menneskene, så finner du raskt ut at du ønsker å være litt mer spesifikk med kategoriene dine.

5. Budsjetter ALLE Kronene, slik at budsjettet ditt går i null på papir. Ønsker du fleksibilitet for å korrigere feil, sett heller inntekten din litt lavere. 

Da har du mentalt brukt opp alle pengene dine, og det som kommer over, vil kunne brukes til å korrigere budsjettet der det måtte bli feil. MEN pass på at du ikke regner med de ekstra kronene, mentalt. “Jeg kan jo gå over, for jeg har 1000 kr” Går du over med 200 kr på flere poster, fordi du “har pengene”, så er du plutselig i minus. Anbefaler også at du lager en prioriteringsliste for å forhåndsbestemme hva overskuddet skal gå til. Da vil det ikke friste så mye å kjøpe det nyeste Pondus-bladet.

*************

Jeg vet det finnes flere tips, men jeg håper at med feilene (som også henger sammen med disse) vil gi en god pekepinne dersom du ønsker å sette opp et eget budsjett.

Har jeg glemt noe kjempe viktig?!? Skriv det nedenfor! Har du noen spørsmål? Skriv det nedenfor! 😀

#økonomi #budsjett #voksentips #penger #tips

Hva er renters rente, Kort og godt

Renters rente er det 8ende vidunderet, den sterkeste kraft i verden. Den som forstår den, tjener den. Den som ikke gjør det, betaler den.

Albert Einstein har visst nok sagt dette og han var en nokså lur mann. Personlig er jeg usikker på om Einstein FAKTISK sa dette, men uansett; utsagnet er helt, 100 % sant.

Renters rente eller Compounding interesst, som det heter på engelsk, er når et beløps renter også tjener renter.

La oss si at du har 1000 kr investert og du tjener 10 % renter på disse*. Det første året tjener du 100 kr. År 2 tjener du 10 % renter, ikke bare på de 1000 kr du opprinnelig investerte men også de 100 kronene du fikk i rente året før. Dvs du vil få, i år 2, 100 kr fra de 1000 kr, og 10 kr fra de 100 kr. Med en total inntjening på 110 kr. Tabellen ser slik ut:

År Investert Rente på investering Renter tjent frem til nå Renter tjent på renter Renter totalt til nå
År 1 1000 kr 100 kr 100 kr totalt
År 2 1000 kr 100 kr 100 kr 10 kr 210 kr totalt
År 3 1000 kr 100 kr 210 kr 21 kr 331 kr totalt
År 4 1000 kr 100 kr 331 kr 30,10 kr 464,10 kr totalt
År 5 1000 kr 100 kr 464,10 kr 46,41 kr 601,51 kr totalt

 

*Husk at investering aldri gir en bestemt avkastning som i eksemplet over, det kan være mer enn 10 % men du kan også tape penger på investering. 

I løpet av år 8 kan du da, med uendret rentenivå, ha doblet investeringen din på 1000 kr, uten å gjøre noe annet enn å la tiden gå. Forstår du dette, kan du tjene på renters rente.

Men hva mentes med ‘Den som ikke [forstår renters rente], betaler det’? Det nettopp slik at lån også tjener rentes rente. Skulle vi si at du skylder 1000 kr og det er 10 % rente på lånet, vil du i løpet av år 8, ha doblet hvor mye du skylder, dersom du ikke betaler noe underveis.

Dette er en forenklet versjon. I eksemplene over, legges rentene til på slutten av året. Dette er den eneste måten jeg har hørt om at både lån og investeringer gjøres. Men det er også teoretisk mulig at rente-regning legges til kvartalvis, månedlig eller daglig. Dette vil påvirke rentebeløpet. Jo, oftere renten legges til beløpet, jo høyere blir renten. Som sagt, dette har jeg aldri sett, det er nok derfor høyst uvanlig.

Ser vi tilbake til sitatet fra Einstein: Hun som forstår renters rente vil tjene den, hun som ikke forstår, betaler den.

Den som ikke forstår hvordan rentes rente påvirker lån, vil oftere ta lån og betale rente, mens den som forstår dette, vil oftere investere i stedet, og dermed tjene renter.

Hvis du vil lære mer om hvordan renter fungerer, anbefaler jeg at du ser nedenfor, blant anbefalte innlegg. Der er det et eget om hvordan renter fungerer.

Lyst å sjekke ut en rentekalkulator? Jeg har brukt denne for å se litt på hvordan lån og investeringer påvirkes av rentene: https://www.thecalculatorsite.com/finance/calculators/compoundinterestcalculator.php

#rente #rentersrente #investere #investering #lån #gjeld

11 måter mental helse kan påvirke økonomien

Alle har lavpunkter i vår mentale velvære. Vi er menneskelig, det følger med. Det er helt greit å ha et slikt lavpunkt, det er helt greit å være lei seg en periode. Det blir et problem derimot, dersom dette påvirker vår økonomiske velvære eller utvikler seg til psykiske sykdom. Og pengeproblemer kan ikke bare gjøre mentale helseproblemer mye verre. De er også med på å skape mentale helseproblemer. Se linker i bunn for mer informasjon og kilder.

Det er svært mange måter vår mentale velværenivå påvirker økonomien vår, og i dag vil jeg gå igjennom 11 av disse, i håp om at du kanskje kan kjenne igjen en negativ spiral, skulle du være i en. Noen av disse er selverfart, noen har jeg sett hos andre og noen har jeg lest om. Og det er basert på egen erfaring at jeg sier det ikke er lett å innse av seg selv at du har et problem. Vi er flinke til å ignorere eller nedtone problemer hos oss selv, og siden økonomi er så hemmelig hos andre, er det vanskelig å se økonomiske problemer hos de.

De første fem årene jeg var i arbeid, var en nedgangstid for meg. Og lengden av perioden, fem år, gjør at jeg vil definere det som en lett depresjon. Dette har påvirket min økonomi hovedsakelig tre måter.

  1. Det påvirket hvilke stillinger jeg søkte på. Jeg hadde fryktelig dårlig selvbildet – så hvem ville ansette meg, når jeg ikke fikk til noe særlig uansett.
  2. Det påvirket hvilken lønn jeg ba om. Det vil si – jeg aksepterte den lønnen jeg be tilbudt, ikke noe mer.
  3. Det påvirket shoppingvanene mine. For shopping therapy er ikke en myte. Mens vi er vant til å høre om folk som går crazy og kjøper massevis av klær, brukte jeg pengene på bøker. Bøker jeg kunne drømme meg bort i, som gjorde at jeg glemte min realitet og heller kunne fokusere på karakterer jeg visste ville få en lykkelig slutt. Og hvor mye brukte jeg? Det første året (!) jeg hadde Kindle, brukte jeg 2000 kr hver måned på bøker. År 2 var det nede til nesten 1000. Nå bruker jeg under 200 kr i måneden, men det er fremdeles hver måned. Jeg får være glad for at bøkene er digitale, ellers hadde jeg vært kandidat for «The hoarders». (Se videoen for å se når jeg innså hvor mye 2000 kr i måneden var i året).

Dette er måtene min lette depresjon over mitt skuffende liv, påvirket meg. Men det er folk som opplever SVÆRT mye mer brutale hendelser eller har en faktisk psykisk sykdom. Det er også flere måter ditt mentale velvære kan påvirke økonomien din.

  1. Du kan ha vanskeligheter for å jobbe i det hele tatt. Eller aldri ha kommet deg ut i jobb. Dette betyr ingen lønn, utover uføretrygden. Og dette er kun det man klarer seg med, man vil aldri ha et overskudd.
  2. Du kan ha flere utgifter direkte forbundet med sykdommen. Medisiner og behandlinger koster penger, spesielt siden en del skjulte sykdommer ikke blir dekket av helseNorge, da de er mye mer defuse. Mange finner også at alternative behandlinger fungerer flott for de, og disse er ikke dekket.
  3. Mange finner seg i masse gjeld etter dårlige perioder, hvor, avhengig av hva som har vært galt, de kanskje ikke har handlet rasjonelt eller helt utav karakter når du har en god periode. Dette øker også presset på deg, når du har gode perioder og kan tjene ekstra penger. Ikke bare skal du betale for deg selv i dag, du skal betale penger du skylder og rentene lånene har samlet opp. Dette gjør det vanskelig å spare opp til fremtiden, om det er buffer eller bare til neste dårlige periode.
  4. Du kan ha vansker for å ta gode beslutninger. Det kan være vanskelig å se langt nok frem i tid, til å sette pris på å spare opp til noe.
  5. Dersom du har vært syk en periode, kan du også ha dårlig samvittighet overfor barn, familie eller venner. Det er da lett å prøve å kjøpe gaver til de, for å få de til å tilgi deg.
  6. Og en forlengelse av dette, du kan være i en såpass dårlig plass mentalt, at du ønsker bare å kjøpe deg kjærlighet. Du prøver å kjøpe vennskap.
  7. Den 10. måten din mentale helse kan påvirke din økonomi, er at du velger å bruke penger på enkle løsninger, som du kanskje ikke har råd til. Det er dyrt å kjøpe take away hver dag, men det kan være du rett og slett ikke har energi til å lage maten.
  8. og den 11. måten din mentale helse kan påvirke din økonomi, er at du føler såpass mye skam, at du ikke ber om hjelp tidsnok. Jeg ba aldri om hjelp, jeg innså ikke at jeg hadde hatt et mentalt problem før det siste året. Og dette kan koste deg mye. Ikke bare økonomisk…

Skulle du etter denne listen, innse at du har behov for hjelp, vil jeg anbefale at du tar kontakt med fastlegen din for helsebiten, og NAV for økonomi-biten. Jeg vil også legge ved en lenke til en side Røde Kors blant annet har jobbet med; gjeldsarbeid.no Den er opprinnelig laget i Nettverk etter soning for tidligere straffedømte som sliter med gjeld, men informasjonen er nyttig for alle.

Mer informasjon:

Fakta tall fra USA. https://www.moneyandmentalhealth.org/money-and-mental-health-facts/

Søk hjelp når gjelden tynger: https://psykiskhelse.no/nyheter/s%C3%B8k-hjelp-n%C3%A5r-gjelden-tynger

Når dårlig økonomi gir helseplager: https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/nar-darlig-okonomi-gir-helseplager/

Dårlig økonomi gir dårlig helse: https://forskning.no/nova-partner-samfunnsmedisin/darlig-okonomi-gir-darlig-helse/697326

Dårlig privatøkonomi påvirker hele samfunnet. https://forskning.no/norges-handelshoyskole-okonomi-partner/darlig-privat–okonomi-pavirker-hele-samfunnet/533658

Hvordan blir jeg rik? Kort og godt.

Hvordan kan jeg bli rik? Å være rik er et definisjonsspørsmål om man tenker økonomisk eller livskvalitet. Husk: Penger erstatter aldri venner og familie men det fjerner økonomisk stress.

Å bli rik er ikke vanskelig, alle kan klare det men det krever jevn og trutt arbeid, over tid. Det er Skilpadden vinner i eventyret, ikke Haren. Her er noen prinsipper / leveregler / greit å tenkte på. Noen er obligatorisk, noen kan du ta med en klype salt.

Det vil ta tid. 

Ingenting skjer over nattet, med mindre du vinner i lotto. Vi må ta tiden til hjelp og jobbe oss frem til en bedre og bedre situasjon.

Lev på mindre enn du tjener. Obligatorisk

Uansett hvor mye eller lite du tjener, hvis du bruker mer enn du tjener, vil du aldri bli rik. En som tjener 300.000 i året og har et overskudd hvert år på ca 20.000 vil bli rikere enn den som tjener en million og alltid bruker 1,1 millioner.

Betal ned gjeld. Ganske obligatorisk

Det er svært få som blir rik fordi de har tatt opp lån. Lån = risiko. Her er det jo ulike typer og noen lån er greiere enn andre. Unngå forbrukslån helt, unngå kredittkort helt, (eller betal de ned så fort som mulig) og betal ned resten av gjelden. Det er sikrere gevinst enn investering.

Bygg opp en solid buffer som står på en vanlig bankkonto/høyrentekonto. Obligatorisk

Før du begynner å investere (som vi kommer til), spar opp en solid buffer. Dette vil sikre deg mot å måtte ta opp lån på mindre saker, og at du skal slippe å hente ut penger fra investeringer på et dårlig tidspunkt. Hvis du mister jobben for eksempel, er det høyere sannsynlighet for at markedet også ikke har det så bra, så må du ta ut investerte penger, kan du tape stort.

Lag årlig sparemål. Obligatorisk

Mål kan justeres i løpet av året men lager du et mål for året, har du noe å strekke deg mot og vil hjelpe motivasjonen din. Husk at målet må være en balanse: Nesten umulig å nå, men enda mulig. De siste tre årene har jeg hatt som mål å betale ned over 100.000 på lånene mine (en form for sparing = mindre renter). Det gikk de to første årene, men ikke dette året. Setter det allikevel som mål neste år. Andre måter å spare på er kortsiktig i høyrentekonto og langsiktig sparing i investeringer. Ha gjerne spesifikke mål her også.

Spar kortsiktig. Obligatorisk

I løpet av de neste fem årene er det ganske mye kjekt du kan gjøre og det er viktig å spare opp til dette også. Det kan være ny(-for-deg) bil, det kan være en fantastisk ferie. Husk at du må spare kortsiktig og langsiktig samtidig, og ting som skjer innenfor fem år er kortsiktig. Sett pengene i en høyrentekonto.

Spar langsiktig, jevnt. Obligatorisk

Invester i fond, jevnt og trutt, om det er gode eller dårlige tider i markedet. Det er lurt å ha pengene fordelt på noen ulike fond siden de kan bevege seg ulikt hverandre. Fond med navn som inneholder Index/indeks er som regel billigere og følger markedet. Svært få styrte fond slår indeksfondene over tid, spesielt med tanke på kostnaden.

Del med andre, underveis også. Burde være obligatorisk

Alltid ha et fokus på å gi til andre, selv før du betegner deg som ‘rik’. Begrepet er flytende og faren er at du alltid har lyst til å være ‘litt rikere’ før du ‘kan’ gi til andre. Da vil du mest sannsynlig aldri gi og havner i den gruppen som er mindre empatiske…

De fleste i Norge har evnen til å gi noe, om det er 10 kr eller noen minutter av sin tid. Å gi til andre gir en helt fantastisk følelse, som man ikke kan få av å si ‘skatten betaler min støtte til bistand’. Poenget er å kunne se konkrete ting pengene dine eller tiden din brukes til og kjenne gleden av det. Kjøp og pakk inn gaver og gå å legg det under juletreet til Frelsesarmeen for eksempel!

Det er jo også faktisk forsket på, at folk som er rike, har en tendens til å få mindre empati, MED MINDRE de minner seg på hvordan verden er tøff og vanskelig for mange. Trykk her for å lære mer (tidligere innlegg).

Eventyret om haren og skilpadden er høyst aktuell når du ønske å bygge opp rikdom. Det er ikke gjort fort, så motivasjon og utholdenhet er mye viktigere enn hvor mye renter du tjener på investeringene dine. Så jobb med det du kan styre, din egen holdning, og hold ut!

Dette innlegget ble først publisert i september 2018. Er delvis justert.

#rik #rikdom #økonomi #personligøkonomi #kortoggod

Oppussing, en oppdatering (for kjøkkenet)

Spoilers: Jeg er ikke ferdig med oppussing av kjøkkenet. Mangel på fremgang har vært en grunn til at jeg ikke har oppdatert noe særlig om hvordan oppussingen går, til dere som har spurt meg. Men nå føler jeg at jeg har kommet litt på vei, det er i hvert fall skjedd synlige endringer, og da er det ok igjen.

Og dette er ikke samme oppdatering som kom ut på instagram på lørdag. Denne går litt grundigere inn på hva som er gjort og hvordan jeg har begynt å sette ting inn i skuffer og skap.

Kjøkkenet mitt virker. Det er det viktigste. Jeg kan lage middag, jeg har begynt å sette ting inn i noen skap, noen skuffer. Jeg har også kjøpt et spisebord, det var salg, da slo jeg til. Bordet ligger hos mamma og pappa, til jeg har litt mer ordning hjemme. For helt ærlig? Det er fremdeles en byggeplass.

Den største overraskelsen har vært hvor vanskelig det er å venne seg til at jeg faktisk har en oppvaskmaskin nå. Det var min store motivasjon for å pusse opp, for å få plass til en oppvaskmaskin. Men etter to år uten en, og i en mentalitet av at ‘skitne kopper og kar utsetter jeg å gjøre noe med’, har det vært en overgang å komme på å tømme oppvaskmaskinen når den er ren og sette inn skitne ting, as I go. Denne helgen, masselaget jeg lasagne som bursdagsgave til noen venner av meg. Da merket jeg virkelig konsekvensen av dette rotet til å begynne med og hvor mye lettere det var på slutten, når jeg hadde fått bort alt sammen. Jeg prøvde nemlig noe nytt: Å rydde vekk, mens jeg holdt på!

*Mind blown!* 🤣

Rekorden for å holde kjøkkenet rent er enda ikke nådd (tror jeg har klart tre uker i fjor), men etter fire dager (hvorav 1 så langt har vært på reise), er jeg ganske fornøyd med begynnelsen.

Håper dere liker oppdateringen,

#oppussing #oppdatering #kjøkken #