Studentøkonomi, kort og godt

Studentøkonomien består av studielånet, stipend og eventuell inntekt fra ekstra jobb. I fjor viste statistikk at 1 av 3 jobbet ved siden av studiene. Studielånet blir betalt ut hver måned, med en større sum betalt den første betalingen hver semester. I året 2017-2018 var første utbetaling over 21.000 kr, mens den vanlige, månedlige utbetalingen var rett under 8000 kr. De som velger å jobbe ved siden av studiene, har selvfølgelig mer enn dette.

Hvordan bør en student håndtere pengene sine og hva bør de tenke på? 

– Unngå å bruke kredittkort, med mindre du har pengene på sparekonto. Marginalene hver måned er såpass små at det er vanskelig å betale tilbake før en eventuell sommerjobb. Det er dumt å la rentene gå frem til det!

– Bygg opp en buffer til å håndtere nødsituasjoner du ikke kan forvente deg: En plutselig tur hjem pga sykdom i familien, at pc-en krasjer i oppløpet til eksamen, noe skjer i hybelen og du må midlertidig flytte ut, osv. Målet bør være minst 10.000 kr og kan bygges opp litt og litt hver semester med den store, første utbetalingen eller gjennom semesteret dersom du har jobb ved siden av studiene.

– Ha en minibuffer for å håndtere ting som skjer i løpet av semesteret. Den månedlige utbetalingen har ingen marginer, så denne har vanskelig for å dekke nødvendig kleskjøp, turen hjem til jul/sommer, en jul/sommer-avslutning med studievennene, m.m. Beløpet må du finner frem til selv. Returnerer du til studentlivet, gå gjerne igjennom fjorårets kontoutskrifter å se hva sånne utenom vanlige kostnader ble i løpet av semesteret. For noen holder kanskje 2000 kr, andre må muligens ha 5000 kr, noen må kanskje ha mer?

– Finn ut hvor mye de faste utgiftene i måneden blir. Husleie, mobil, treningssenter, strøm, transport, forsikring, m.fl. Hvor mye penger har du til overs hver måned til mat og moro?

– Prøv en måned å ta ut kontanter til mat og moro, vel vitende om at dette er alle pengene du har å bruke denne måneden. Fordel det gjerne utover ukene, så kan du la det som er for neste uke(ne), ligge hjemme. Å bruke kontanter gjør hjernen mer bevisst om pengebruk og forbruket går ned. Ideen er at når du står i butikken og vurderer om du skal bruke en 50-lapp ekstra på å kjøpe Pondus (ev. sjokolade) eller la den 50-lappen ligge til neste kjøp, er det større sannsynlighet for at du lar 50-lappen ligge til neste gang.

– Bruker du mer penger enn du får inn hver måned på dagligdagse utgifter må du enten øke inntektene eller kutte kostnadene. Se på alle kostnader og prioriter. Bor du for sentralt slik at hybelen er for dyr for deg? Må du flytte? Hvor mye bruker du på treningssenteret? Hvor mye bruker du på ute på byen eller på studentsamfunnet? Hvor mye bruker du på mat? Har du bil og hvor mye bruker du på den hver måned? Har du forsikring rettet mot studenter, og er det den til best pris? Må du strukturere deg bedre for å kunne jobbe litt ekstra?

– Du må alltid ha litt penger til moro, men ikke all moro. Her må du prioritere beinhardt! Moro er ikke like viktig som å ha tak over hodet og mat i magen men dersom du syns treningssenteret er din moro, så betyr det også at andre moro-ting må nedprioriteres.


En svært kort innføring i studentøkonomi og tips du bør implementere i livet ditt dersom du er i denne fasen.

Har du andre tips du vil gi til studenter, legg de igjen i kommentarfeltet.

Dette innlegget ble først publisert i september 2018 men er oppdatert. 

#kortoggodt #studenøkonomi #økonomi #tips

Den nest beste tiden å gjøre noe, er i dag.

Ingenting endres i anger, du vet ikke hva som skjer i morgen. Det eneste du kan gjøre noe med er i dag.

Sitatet i bildet hørte jeg for første gang for to år siden, vel egentlig hørte jeg dette:

Den beste tiden for en plan var for 10 år siden, den nest beste tiden er å gjøre det i dag.

Det var så bra sagt at jeg måtte søke det opp og lærte da original-uttrykket, som jeg liker bedre. Det dekker ikke bare planer men kan brukes generelt som for trening, utdannelse (offisiell eller egen) og selvfølgelig økonomi.

Og uttrykket traff blink hos meg. For jeg har ofte vært plaget med anger. Spesielt etter jeg begynte mitt økonomiske eventyr. Jeg skulle ønske jeg hadde begynt så mye tidligere. Jeg skulle ønske jeg hadde forstått, jeg skulle ønske jeg hadde sett effekten… Vel, mye ønsket, lite gjort. For eksempel, første gang jeg snakket om å spare i Fond var jeg 19 år. Det tok meg bare 12 år før jeg faktisk fikk fingere ut av bowlingkula og opprettet en aksjesparekonto. Poenget med dette innlegget er ingen anger!

Eller rettere sagt:

Sitatet aksepterer anger, det finnes og selvfølgelig hadde det vært bedre å gjort noe før. Men fortiden kan ikke endres, vi må ikke la oss selv bli paralysert av ‘burde-ha’. Vi må bare begynne. Og jeg må bli flinkere til å huske det.

For det å bli paralysert av ‘burde-ha’, skjer relativt ofte for meg. Ikke nødvendigvis økonomisk, lengre, men for eksempel i hjemmet: Jeg burde ha ryddet for en uke siden, det hadde vært så mye enklere nå. Og nå orker jeg ikke. Eller “Jeg skulle ha ringt til den reperatøren, det har gått for lenge, jeg klarer det, det er flaut, jeg venter.”  Ikke alt er like logisk. Men anger er ikke logisk. Tenker jeg tanken ut, er det lettere for meg å innse det, og derfor (kanskje) ikke utsette mer. La oss krysse fingrene for det.

I dag skal jeg ringe til et service selskap og avtale nytt møte. Jeg skal prøve kalenderblokking og når jeg kommer hjem: vaske klær slik at jeg er klar til neste ukes jobbtur.

Hva skal du gjøre i dag?

Jeg vil avslutte dette innlegget med et annet sitat som også oppmuntrer.

Dette er meg. Bakgrunnsprogrammer kjører og sluker batteri Går du tom for viljestyrke eller er det en ‘god’ unnskyldning?
Har du (hatt) denne vanen om pengebruk? Hvordan kan vi se problemer og samtidig holde oss positiv? Hvorfor jeg deler økonomien min så åpent.

#Inspirasjon #Ordtak #Kinesisk #ikkeforsent #plan #mentalt #voksen #

Nytt, helt ekte budsjett for desember

Budsjett er er buen som sender pilen, dvs pengene, til midten av målskiven. Og når det er desember, med flere utgifter enn vanlig, er det greit å være realistisk med mitt eget forbruk. Jeg har derfor doblet mat budsjettet for meg selv (2000 kr til 4000 kr), og slått på stortromma og økt lommepengene fra 500 til ….. Trommevirvel please…. 600 kr! Jeg vil nemlig på kino og se Frozen i romjula! 🙂

Dere skulle sett sangen jeg laget til tanteungene mine, for å høre om de ville gå med meg. Den skal synges til “Do you wanna build a snowman?”

[navn], [navn] og [navn]

Vil dere være med å se?

Frost 2 går på kino snart,

I Jula snart

Kom da, pliz bli meeeee!

Jeg gleder meg så veldig,

Dere vet ikke!

Jeg ser den til og med på NOOOOORSK!

Hvis dere blir med meg på kino

Please, bli med meg på kino

Ok, hadet!

Jupp, men det var en liten digresjon.

Andre ting som skjer i desember, er at jeg har nå nok til å kjøpe nye briller og jeg har satt til sides penger for å kunne reise på en langhelg med noen venner. Vi reserverte plasser denne uken, og slik jeg har forstått det, skal vi betale et depositum snart. Jeg er usikker på hvor mye det blir, men totalt blir turen, med overnatting og mat: 8000 kr. Pluss reise opp og ned.

Ok, la oss bare rulle film, for å se hvordan budsjettet ser ut, før månedens begynnelse.

#personligøkonomi #budsjett #økonomi #desember

Gjeld og nettorapport etter november

Eksperiment: boliglån går igang om en måned, dvs i 2020, fordi, som jeg nevnte ved forrige gjeld og netto-rapport; ekstra betaling = en rente som sakte men sikkert blir redusert. Og skulle prosenten på renta øke igjen, vil det jeg betaler i renter, øke mindre enn om jeg ikke betalte ekstra. Det kommer siden en nøyere gjennomgang av Eksperiment: boliglån før nyttår.

Jeg så resultat i oktober, på å betale ekstra men i november økte prosenten på rentene igjen, som gjør at jeg ikke ser at tallet er blitt lavere. Dessverre. Det er derfor jeg har bestemt meg for å holde et nærmere blikk på utviklingen i boliglånet, med ekstra betalinger.

Dersom du er nysgjerrig på betalingsplanen jeg har bestemt meg for, kan du finne den her: Ny betalingsplan for gjeld

*****************

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg begynte med økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere, og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko.

Det er derfor deler jeg mine tall ganske åpent. Jeg håper at med å gi en innsikt i alle tallene jeg har å jobbe med, hvilke dårlige uvaner jeg har for daglig bruk av pengene, vil dere bli mer bevisst på hva som bør påvirke avgjørelsene du tar for din økonomi. Personlig økonomi er personlig.

La oss derfor se på de faktiske tallene fra november.

Jeg fortsetter som jeg gjorde i oktober, å betale 1000 kr ekstra på boliglånet. Dette kommer jeg til å fortsette med. Det jeg også legger merke til, med denne tabellen, er hvordan rentene på studielånet også har endret seg. For ett år siden, betalte jeg ca 60 kr mindre i rente hver måned, både i renter og beløp. Det er kjedelig at det er blitt mer nå, med renteøkningen. Det har også fått meg til å lure på hvor høyt en studielånrente kan gå. Det eneste jeg har hørt, er at det vil være lavere enn annen rente, men hva vil det si? Et raskt google søk svarer: …. Aj, Det var 6 % i 2003… Det er ganske mye det! Vi får håpe den slutter å stige snart!

Jeg var klar over at jeg ville betale mindre på lånene mine i år enn tidligere år, og selv om jeg sitter å ser på et helt nydelig, ikke helt ferdig, kjøkken, skulle jeg allikevel ønske jeg hadde kunne betalt 40.000 mer på lånene mine enn jeg har gjort i år. Men dessverre, den gang ei. Jeg får ha som mål neste år, å betale 100.000 kr på lånene mine, totalt.

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor endret jeg oversikten over nettoen min. Denne spesifiserer investeringene bedre. Det som er gøy å se er at i løpet av de siste 5 månedene, som betyr jeg har investert 2500 kr, har investeringene mine økt med nesten 5000 kr. Dvs en dobling av investeringene. Baksiden av medaljen er at jeg vet vi har en høy oppgang, og etter en oppgang, kommer nedgangen. Jeg vet ikke når det vil skje, men i min erfaring, de siste 18 månedene, er det to i året små korreksjoner i markedet i året. Og fordi dette er en stor oppgang, vil nedgangen virke like ille. Jeg må bare stå ut, og huske at jeg nå kjøper fond-andeler dyrt, men når markedet synker, vil jeg kjøpe de på salg.

Jo, og som alltid, inkluderer jeg ikke verdien på boligen min i nettoen. Den burde være det, men jeg tenker: jeg må jo bo en plass. Mens jeg kan selge leiligheten for å få mine egne penger igjen, er det ikke noe jeg planlegger å gjøre, før jeg eventuelt får en ny plass å bo.

Oppgangen av nettoen min siden forrige gang fortsetter, og glad er jeg for det. Faktisk er det 13.000 kr mer i netto denne måneden enn forrige måned. Jeg er fremdeles ikke på netto-nivå før oppussing men det kommer seg.

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt. Skulle du lure, kjøpte jeg leiligheten min for ca 1.570.000 kr. Leiligheten nedenfor meg, ble nylig solgt for 1.590.000 kr.

 

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter november.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

Dette er meg. Gjeld og nettorapport for oktober. Hvorfor betale fortere ned på lån? 4 grunner

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

November budsjettet ferdigstilles

Ny måned = nytt budsjett men først ferdigstilling av novemberbudsjettet.

Måneden gikk ganske bra, jeg endelig rumpa i gir og levert inn kvitteringene for å få refundert noe penger. Som betyr at jeg fikk over 4000 kr tilbake, som er strålende. En helt klar vinn for somlekoppen Ingrid. Og med det, klarer jeg i desember å endelig kjøpe meg nye briller. Og før du syns synd på meg har jeg valgt å ikke bruke penger fra nødbufferen for å kjøpe meg nye briller tidligere.

Penger til julegavene er i boks, som alltid, og jeg har betalt ekstra på boliglånet denne måneden. Som forrige.

Det mest negative? Jeg har brukt for mye på ‘mat’, som vil si, jeg har brukt for mye på brus. Når 1 halvliter koster 25 kr, og man kjøper brus tre dager etter hverandre, to i uken etter og kanskje 1 uken før, går hundrelappene fort! 😐 Ikke bra!

Budsjettet hjelper meg i hvert fall innse realiteten i avhengigheten min. Dette koster for mye! (Se innlegg om lommepenger og andre økonomiske uvaner, linket under videoen.).

La oss bare rulle film dere!

Kort og godt Økonomi: Hva er et budsjett?

Et budsjett er den mest effektive måten å spare penger og hindre overforbruk. Det er en plan for pengene dine i en bestemt periode.  Planen skal være bestemt før perioden begynner men kan justeres underveis. Perioden kan være for en uke, 2 uker, 1 måned, lønning til lønning og til og med for 1 år. (Les her om en familie som har femårsbudsjett)

Et budsjett er veldig enkelt: FØR måneden begynner tar du de forventede inntektene dine og trekker i fra de forventede utgiftene dine. Er du usikker på noen av tallene, runder du ned inntektene og runder opp utgiftene. Husk å inkluder sparing som en utgift! Hva sitter du igjen med når du har tatt inntekt minus utgifter?

Resultatet av budsjettet bør ALDRI være minus. Da har du brukt mer penger enn du tjener og mens det kanskje går en måned, vil det raskt føre til at sparebørsa er tom.

Tallet bør heller ikke være pluss. Da kan du øke det du setter til sparing (er bufferen din ferdig utfylt eller sparer du til noe spesielt?), vurder om det er noen ting du trenger å kjøpe (klær, utstyr til hjemmet, etc) eller øke diverse kontoen din.

Tallet bør være null. Da er det et nullbasert budsjett. Legg merke til at kontoen din trenger ikke være null for at du skal ha et nullbasert budsjett. Det betyr bare at du har en plan for alle pengene som kommer inn. Da sløses ikke en krone uten at du har bestemt den skal sløses.

Noen spørsmål? Skriv i kommentarfeltet, så svarer jeg deg så snart det lar seg gjøre.

Lyst å lese mer i denne serien? Dette er bare innlegg to så langt men gå på kategoriene å finn “Kort og godt personlig økonomi” blant de.

Lyst å lære mer? Her er flere innlegg som kan hjelpe deg videre

#økonomi #budsjett #personligøkonomi #privatøkonomi #adverdoverkunnskap #kortoggodt