Mars Utfordring: Matbudsjett på 1000 kr.

Matbudsjettet mitt har sakte men sikkert krøpet opp i beløp de siste tre – fire månedene. Matbudsjett er den kategorien som oftest har et overforbruk og som enklest kan reduseres, med litt planlegging og viljekraft.

Det skal jeg prøve denne måneden, en perfekt måned for å ‘redusere’ hvor mye jeg bruker på mat. Og det bør gå fint, av en enkle grunn: Etter planen skal jeg være vekkreist med jobb i to uker, hvor jeg legger ut for maten og den betales tilbake til meg av jobb.

De to utfordringene: 

Jeg oppdaget sist jeg var på jobbreise, at forbruket mitt egentlig ikke gikk ned tross gode og store måltider. Fordi jeg var på reise med kollegaer, stoppet vi i baren før vi dro å spiste, for å være sosial. Jeg kjøpte også varer på hotellet, når jeg ikke nådde å stikke innom butikken på andre siden av gata. Skal jeg klare meg med 1000 kr for hele måneden, må dette kuttes.

Utfordring 2 er at prosjektet jeg jobber med har hatt en del siste minuttet endringer, så skulle reiseplanene endre seg, vil mest sannsynlig det bli avgjort en uke før avreise. Det vil si at jeg må planlegge med å være hjemme hele måneden, for å ikke bruke opp alle pengene i begynnelsen av måneden.

Tidligere erfaring: 

Sommeren 2019 kjørte jeg Eksperiment: Ufør, hvor jeg i en måned forsøkte å leve med hva min uføretrygd ville blitt, dersom jeg skulle bli ufør uten uføreforsikring. Denne måneden var også matbudsjettet mitt på 1000 kr og jeg hadde MASSE mat igjen. (Bildene nedenfor tar deg med til Youtube-videoen om temaet)



Hva er strategien?

Jeg liker ikke å planlegge måltid, når det bare er jeg som spiser. Årsaken er at jeg ofte gjør om på planene mine i løpet av dagen, slik at middagen hjemme kanskje må slukes fordi jeg skal ut på noe, jeg blir kanskje invitert hjem til noen eller jeg kommer hjem kl 21, skrubsulten og bare en time til sengetid. I tillegg er det forstår jeg det ikke og syns derfor det er DØDSKJEDELIG!

Løsningen for meg er:

  • Handle inn proteinene jeg skal ha i meg og fryse disse ned posjonsvis. Frukt og grønt og andre varer som ikke kan fryses, handler jeg på en ukesbasis.
  • Jeg må også gå detaljert igjennom kjøleskap og frys, hva har jeg? Jeg vet blant annet at jeg har 800 g kjøttdeig.
  • Jeg er glad i Grandis men jeg trenger strengt tatt ikke spise en halv pizza til måltidet. Hvis jeg deler pizzaen i tre eller fire, kan jeg koke opp for eks. brokkoli og ha som en starter for å fylle ut måltidet, gjøre det sunnere og billigere. Dette kan jeg gjøre med flere ting (Sjokoladeboller som dessert for eksempel).
  • I sommer handlet vi inn til 32 måltider og jeg hadde ikke spist halvparten når måneden var over. Jeg kommer derfor til å handle til 10 måltider og prøve å holde dette til 250 kr.
  • De første to ukene, skal tilbehør handles for 250 kr. Halve matbudsjettet skal være igjen den 15. mars. På dette tidspunktet bør jeg ha en garantert oversikt over resten av måneden, hvorvidt jeg skal noe mer på jobbreise eller ikke.
  • Colaen må kuttes.

Balansen mellom hva er realistisk og hva jeg kan tvinge meg til å holde ut, ‘fordi det bare er en måned’ må holdes. Hvis ikke går det skjeis og det er en større sannsynlighet for at jeg gir opp. Jeg må derfor ha en gulrot for de 500 kr jeg sparer. Og den må være god. Kanskje jeg burde ha flere formål, for ikke alle trenger å være like motiverende, alltid.

  • 500 kr ekstra på boliglånet, for Eksperiment: boliglån. Bør redusere den månedlige kostnaden med 2 kroner.
  • 500 kr ekstra på studielånet. Vet dette skal være det siste lånet man betaler ekstra på, men jeg liker ikke hvordan rentene øker på dette lånet også. For ett år siden var det jeg betalte 2024 kr, nå er det 2080. 500 kr bør redusere det månedlige beløpet med 4 kr, og gjøre en liten opprunding av betalingen (til 2100 kr) mer utslagsgivende. Motivasjonen om at studielånte hadde en 6 % rente i 2003, er kraftig!
  • 500 kr for å kjøpe noe klær.
  • 500 kr for å invitere venner hjem.

Det bør være motivasjon for alle humørene jeg kan være i. Og da er det bare å begynne å planlegge. To dager igjen til utfordringen begynner!

Hva tenker du? Har du prøvd å kutte matbudsjettet ditt en måned?

#budsjett #personligøkonomi #matbudsjett #mathaul #månedsutfordring

11 grep for den som er økonomisk overveldet

Det er lett å bli overveldet av økonomi og mange av oss kjenner stress bare med tanken på ‘alt som må og bør gjøres’. Ta det med ro, jeg har lært de siste 10 årene, at ikke alt må gjøres med en gang! Faktisk, alt bør ikke gjøres med en gang. Multitasking fører nemlig til dårlig gjennomført arbeid, over hele linja.

Jeg har samlet sammen 11 ting jeg har gjort de siste 10 årene som har hjulpet meg senke skuldrene og få en bedre oversikt og overskudd i min egen økonomi. Nedenfor i teksten, ser du notatene jeg laget til videoen nederst, i videoen får du eksempler fra mitt eget liv.

  1. Kontanter: Se i kontoutskriften din fra en vanlig måned. Marker alle plassene du handler mat eller kjøper andre ting på en butikk. Regn sammen hvor mye dette er og ta ut halvparten i kontanter. Disse skal vare deg halve måneden MINST! Tips: Finn ut dagsbeløpet du har, med å dele det beløpet du har tatt ut på 15. Dag 1 får du ikke gå over dette beløpet. Dag 2 kan du bruke dette beløpet pluss det som ble til overs etter dag 1.
  2. Continue reading “11 grep for den som er økonomisk overveldet”

Gjeld og nettorapport, etter januar

Jeg drømmer om å bli gjeldsfri. Jeg drømmer om den dagen hvor 11 % av inntekten min ikke går til å betale renter for hva jeg har gjort i fortiden men betaler for fremtiden. Jeg vil investere i stedet for å betale renter, for blant annet å gi meg selv en bedre pensjon. En pensjon som forhåpentligvis starter i begynnelsen av 60-årene og ikke i slutten som er spådd.

For å holde meg selv i nakken og fokusert på dette målet, lager jeg disse gjeld og netto-rapportene. Da ser jeg utviklingen. Jeg vil sterkt anbefale at du også gjør det, selv om du ikke deler de med hele Norge og noen til.

Rapporten inneholder flere viktige tall, som alle til tider trengs, for å gi meg motivasjon og håp. Av og til må jeg se hvordan rentene har utviklet seg. Siden slutten av 2018 har rentene på både boliglån og studielån økt, litt etter litt. Og det gjør meg irritert! Irritert nok til å ville endre situasjonen min! Av og til må jeg se hvordan nettoen min har økt de siste tre årene, hvordan bevisste valg har gjort en jevn endring for meg igjennom perioden. Av og til må jeg se utgangspunktet, å se hvor jeg kom i fra og kjenne på hvor langt jeg har kommet.

I disse dager får jeg mye motivasjon med å se hva ekstrabetalingene på boliglån og studielån påvirker fremtidig betalinger. Jeg kjører Eksperiment: Boliglån i 2020, som blant annet betyr at jeg runder det jeg betaler til banken opp til 6000 kr, som neste måned betyr jeg betaler 1200 kr ekstra. Jeg kommer til å dokumentere endringene på boliglånet og jeg kaller serien “Eksperiment: Boliglån”


Eksperiment: boliglåns prosjektbeskrivelse 

Eksperiment: boliglåns excel ark for å demonstrere hvordan lånet endres ved grep.

Du finner alle innlegg (eksisterende og fremtidige, når de kommer) på denne siden.


Før jeg går videre vil jeg komme med en liten Obs, obs, advarsel:

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg begynte med økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko.

Jeg håper at med å gi en innsikt i alle tallene jeg har å jobbe med, hvilke dårlige uvaner jeg har for daglig bruk av pengene, vil dere bli mer bevisst på hva som bør påvirke avgjørelsene du tar for din økonomi. Personlig økonomi er personlig.


Les mer om hvorfor jeg deler jeg mine tall åpent


La oss derfor se på de faktiske tallene fra januar.

Dette er første måned jeg rundet tallet opp til 6000 kr. Og som dere kanskje så på videoen for en stund tilbake på Eksperiment: boliglån januar resultat, ser dere hvordan det har litt å si. Litt. Her håper jeg det er litt som sandkornet som tipper haugen. Det er alltid det siste som avgjør. Dessverre glemte jeg å betale lånet til mamma og pappa i januar 🤦‍♀️ men nå har jeg satt dette på autobetaling. Det skal derfor ikke være et problem i fremtiden.

I tillegg til at boliglånsrenten har økt, har også renten på studielånet økt. Jeg har aldri vært særlig urolig for dette, da ‘alle’ sier studielånrenta alltid er lav og det er det beste lånet man kan ha. Og den har vært ‘historisk lav’ helt siden jeg var ferdig med studiene selv. MEN nå jeg har sett litt på rentehistorikken, da oppdaget jeg at den var 6 % i 2003! Det er ganske mye det! Derfor har jeg bestemt meg for å runde dette tallet opp til 2100 kr. Som ble gjort i februar. Det var jo bare 25 kr ekstra. En enkel flaske brus. Og jeg har sett at rentene har økt igjen, og i mars blir det bare 20 kr ekstra.

Et nytt år betyr en helt ny rad, for å holde oversikt over det nye året. Målet er å redusere lånet med 100.000 kr, tross høyere renter. Fra 2018 til 2019 har jeg betalt mer enn 3000 kr ekstra på renter, mens 2017 ikke er helt representativ, boliglånet ble inngått i slutten av mars. I år går jeg ut i fra at jeg kommer til å betale over 30.000 kr i renter, så det haster med å redusere beløpene.

Nytt, kortsiktig mål som vet jeg vil klare: I april vil jeg være under 1.355.656 kr. Da har jeg i hvert fall redusert lånene med 300.000 fra jeg fikk boliglånet til i dag.

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor tydeliggjør jeg dette i oversikten over nettoen. Det som er gøy å se er at i løpet av de siste 5 månedene, hvor jeg har investert 500 kr hver måned, har investeringene mine økt med over 5000 kr. Dvs en dobling av investeringene i denne perioden. Baksiden av medaljen er at jeg vet vi er i en oppgangsperiode og ting som går opp, kommer også ned igjen.

Jeg var på foredrag med Beate Engelschiøn (Link til hennes hjemmeside), som drifter Money Penny Norge på Facebook (link til fb siden), og hun sa ca det følgende:

En av de største feilene du kan gjøre er å ikke investere. Men det vanskeligste er å forbli investert!

Med dette mente hun at det er ganske enkelt å begynne å investere i oppgangstider men det å fortsette når det er nedgangstider, det er ikke lett. Selv dro hun frem et eget eksempel fra når hun først investerte i enkeltaksjer: Hun kjøpte de på 30 per aksje, hun solgte de på 20. Dvs med tap. Selskapet gikk ikke under og i dag koster de 180.

En siste ting å si om skjemaet over, når det kommer til nettoen min: Jeg inkluderer ikke boligen min i denne summen. Av et par årsaker: Jeg er usikker på hva jeg skal sette her. Skal jeg skrive hva jeg betalte for den, skal jeg skrive hva naboen solgte sin leilighet for nå nylig eller skal jeg skrive et ca tall? En annen årsak er at mens bolig er en del av nettoen min, må jeg jo bo en plass. Bare vit at med leiligheten ville nettoen vært litt på pluss-siden. Som ikke helt var tilfellet når jeg først kjøpte leiligheten.

Oppgangen av nettoen (Oransje linje) fortsetter, og snart er jeg på -før oppussings nivået. Hurra! Dette er ikke fordi jeg har spart opp over 100.000 som jeg brukte på oppussingen, men fordi jeg har spart litt og betalt ned mye på gjelden. Gjelden (blå linje) fortsetter å reduseres jevnt og trutt. Hvis dere ser i begynnelsen av gjeldslinja, er det et bratt hopp i oktober/november 2017. Dette var måneden jeg betalte inn 40.000 kr ekstra på boliglånet. Det utgjorde en stor forskjell på gjeldsnivået og hvordan rentene ble etterpå. Jeg kommer nok ikke til å klare å betale 40.000 kr ekstra dette året (med mindre jeg vinner noe lotto) men det er gøy å se tilbake og huske den dagen jeg gjorde de overføringene.

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt.

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter januar.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Bekjennelser og budsjett

For en blogg og Youtubekanal som dreier seg mye om fordelene med budsjett, har ikke februar vært noe bra. For jeg ordnet ikke budsjettet før i går kveld. Og da (spoiler) har store deler av matbudsjettet gått med. Helt uten at jeg var klar over det, som dere kanskje kan se i første del av videoen. Jeg har ikke peiling på hvor mye jeg har brukt på mat, eller hvor ofte jeg har vært å handlet, så langt denne måneden! 🤦‍♀️

Men da blir denne måneden et forsøk/bevis på at vi kan budsjettere, selv om vi kommer sent igang eller faller av lasset litt.

Budsjettet mitt for februar 2020 ser slik ut:

#budsjett #personligøkonomi #økonomi

Hva er en årsoppgave, hva gjør den og hvorfor mottar vi de?

Hva er en årsoppgave, hvorfor mottar vi årsoppgaver og hva skal vi gjøre med de?

Årsoppgavene har poppet inn i mailen, i postkassen, på digipost og i banken siden begynnelsen av januar. Men hva er en årsoppgave og hvorfor mottar vi de?

En årsoppgave er en rapport om de økonomiske bevegelsene du har hatt mot en annen part, i løpet av fjoråret. Denne rapporten blir også sendt til skatteetaten og blir registrert i skattemeldingen. Det er derfor viktig at du kontrollerer tallene du mottar, for å oppdage feil tidlig.

Hvorfor er det viktig å oppdage feil tidlig? 

I løpet av våren skal skattetaten sjekke om du har betalt for mye eller for lite skatt. Eller kanskje akkurat det du skal betale. Kontrollerer du tallene nå, før etaten konkluderer noe, vil ikke dette føre til noen forsinkelser med eventuelle tilbakebetalinger eller redusering av en eventuell skattesmell. Og hvorfor ikke sjekke tallene nå umiddelbart, når du allikevel må sjekke tallene på ett eller annet tidspunkt. Oppdager du feil på skattemeldingen, er det mer komplisert å korrigere det. Da må du selv korrigere skattemeldingen og du må be de som har sendt feilen til skatteetaten, sende en korrigering. Det er derfor mye enklere å korrigere før.

Hvem sender årsoppgaver til oss? 

Alle som rapporterer lønn eller betaler penger til oss i en ‘offisiell kapasitet’, som betaler oss renter eller som vi betaler renter til, og de som på ett eller annet vis kan gi oss skattelette, skal sende årsoppgaver til oss og skatteetaten. Det vil si at jeg har mottatt årsoppgave fra arbeidsgivere, banker jeg har kontoer i, for investeringene mine, for lånene mine, fra borettslaget (fellesgjeld og fellesformue) og for donasjonene jeg har gitt til godkjente veldedige organisasjoner.

Tenk igjennom hvem som har pleid å sende årsoppgaver til deg, hvem som burde sende årsoppgaver og se om du har mottatt fra disse. Jo mer erfaring du har, jo lettere er det å huske hvem som burde sende.

Hva skal vi gjøre med årsoppgavene?

Sjekk det du har mottatt, hvorvidt det er korrekt eller ikke. Dersom det er noe som ikke helt stemmer, ta kontakt med de som har sendt deg årsoppgaven og forklar hva du mener er feil. De som har sendt deg årsoppgaven vil da undersøke og så sende eventuelle endringer til skattetaten.

For min egen del, mangler jeg en årsoppgave fra en veldedig organisasjon jeg gir penger til, som jeg vet jeg får skattelette fra. Jeg må derfor sjekke om de har fødselsnummeret mitt registrert korrekt, undersøke om årsoppgaven kanskje er sendt feil, og hvis de mangler fødselsnummeret, får jeg det registrert og ber de sende informasjonen til skatteetaten.


Lurer du på om din donasjon til nasjonal eller internasjonal veldedig organisasjon eller trossamfunn gir skattefradrag? Sjekk ut lista her. (Link til skatteetaten).


Hvordan korrigere feil?

Som jeg skrev over, ta kontakt med de som har sendt informasjonen til deg og til skatteetaten. Å få det korrigert før skatteetaten konkluderer med noe, sparer dere alle for tid.

Må jeg ta vare på årsoppgavene?

Ja og nei. Er jeg helt ærlig, har jeg aldri tatt skikkelig vare på årsoppgavene jeg har mottatt på brev, etter jeg har sjekket hva som står på de. Ulempen med dette, er at det ikke er like lett å huske hvem som skal sende årsoppgaver til meg i fjor og det er mer tungvindt å sjekke hva tallene var tidligere år. Alle tallene du finner på årsoppgaven skal også stå på skattemeldingen din, så skulle du lure, kan du gå til tidligere skattemeldinger for å finne de. Det er bare litt mer komplisert. Jeg ser for eksempel at jeg skulle tatt vare på meldingene fra borettslaget, da disse inneholder en god del informasjon om mine penger som jeg ikke har kontroll på selv. Det hadde vært interessant å lett kunne sammenligne fellesgjelden og fellesformuen, spesielt siden dette er noe jeg ikke har noe kontroll over selv.

********

Årsoppgavene er noe jeg i åresvis har ignorert, som jeg brant meg litt på i fjor. Jeg hadde merket at jeg manglet en årsoppgave fra en frivillig organisasjon som jeg donerer til, men tenkte det ikke var så farlig. Helt til jeg leste skattemeldingen min. Fordi jeg da tok kontakt med organisasjonen i en travel tid, tok det en god stund før jeg fikk bekreftelse på at de nå hadde informasjonen min og de hadde sendt korrigeringer til skatteetaten. Dette var unødvendig stress og jeg har ingen planer om å gjenta dette i år.

Har du tenkt på hvem som burde sende deg årsoppgave og kanskje har glemt det? Og hva er den største feilen du har opplevd på skattemeldingene? Legg det igjen i kommentarfeltet nedenfor.

#skatteetaten #årsoppgave #skattemelding #skatt #kortoggodt

Hvor mye koster deltid?

 

Hvor mye koster deltidsarbeid og hvordan regne ut hva du taper i lønn og pensjon? Selve matten for å regne ut hva du taper i dag er ganske enkel men som jeg påpekte i forrige ukes video vil deltidsarbeid også påvirke din lønnsutvikling i fremtiden. Dette er en alternativkostnad som er vanskelig til umulig å regne ut. Så har vi det faktum at det vi taper i pensjon også er penger som skulle vært investert i X antall år og derfor tjent X antall kroner i renter.

Disse innleggene er ikke skrevet for å fraråde folk fra å jobbe deltid, jeg hadde ikke hatt noe i mot å jobbe redusert selv, men vi må gjøre bevisste valg. Vi må vite hva vi faktisk taper på å jobbe redusert og hvordan det påvirker vår karriere og pensjon.


Dersom du lurer på hva du må tenke på, skulle du ønske å jobbe deltid, kan du lese/se forrige ukes video/innlegg: Hvordan deltidsstillinger koster deg


Det er nyttig å regne ut hvor mye du taper i pensjon, for å gi deg en indikasjon på hva du minimum bør investere selv i året eller, hvis du jobber deltid for å hjelpe familien din få tid til alt; hva partneren din bør betale deg for at du skal investere det til pensjonen din.

For å regne ut pensjonstapet trenger du følgende:

  • Årlig inntekt, før skatt.
  • Hva arbeidsgiver betaler i pensjon. Snakk med HR/lønnsavdelingen. Det skal være mellom 2 % – 7 %
  • Hva du ønsker å redusere stillingen din til.
  • Folketrygden er 18,1 % av inntekten din.

Videoen nedenfor viser hvordan du regner ut hva du taper, selve utregningen begynner etter 01:17.

Eksemplet jeg har satt opp er følgende:

  • 400.000 kr i årsinntekt
  • 4,5 % pensjon fra arbeidsgiver
  • 80 % stilling
  • Folketrygden er 18,1 %
400 000 x 0,2 (hva jeg ikke jobber)  = 80 000 kr
80 000 x 0,181  = 14 480 kr
80 000 x 0,045  = 3 600 kr
Tapt i pensjon, på ett år:   = 18 080 kr

 

Det er enkelt å tenke regne ut hvorvidt vi eller familien vår, klarer seg på den reduserte inntekten en (i dette eksemplet) 80 % stilling vil gi. Men det er også langvarige kostnader, hvor dette regnestykket kan brukes for den ene av de.

Som jeg skriver over, disse innleggene er ikke skrevet for å direkte fraråde fra å jobbe deltid, men du må ta avgjørelsen med åpne øyner. Jeg vil anbefale at du og partneren din diskuterer dette sammen, finner en rettferdig løsning, og har en plan for den reduserte inntekten familien deres kommer til å bli vant til. Under videoen vil dere finne kilder jeg har brukt for å lage denne videoen og forrige ukes video.

Lykke til med avgjørelsen.

 

Kilder:

Hvordan gjøre utregningen: 

https://www.dinside.no/okonomi/velger-du-a-jobbe-deltid-sa-mye-koster-det-deg-faktisk/60974436

Alternativer for deltid:

https://www.eivindberg.no/blogg/jobbe-mindre-eller-kjope-fritid

https://www.dinside.no/okonomi/jobber-kvinnen-i-familien-deltid-bor-mannen-kompensere-for-tapet/69589752

https://www.pengesnakk.no/blog/hvordan-bli-okonomisk-uavhengig

***********

Andre kilder:

https://www.dinside.no/jobb/feriepengeguiden/62259956

https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling

#personligøkonomi #deltidsstilling #deltidsjobb #arbeid #jobb #økonomi

‘Venne’tips: selvutvikling, motivasjon og inspirasjon

Vi er gjennomsnittet av de menneskene vi omgir oss med men må vi virkelig droppe venner vi har hatt siden barndommen eller tilbringe mindre tid med familien dersom de ikke kan føre oss dit vi ønsker å komme? Vel, nei. Du må ikke det, selvfølgelig. Jeg har noen andre ideer til hva du kan gjøre i stedet for.

Teorien bak utsagnet «Du er gjennomsnittet av de 5 menneskene du tilbringer mest tid med», er at tilbringer man mest tid med de som bruker dagene sine på å være misfornøyd på jobb, fritiden sin til å se på tv og drømmer men ikke gjør, vil dette også være det vi selv bryr oss om. Men tilbringer vi tid med de som ofte er ute å trener, som stadig ønsker å komme seg videre i karrieren, har planer for fremtiden og jobber aktivt med å oppnå drømmene sine, vil vi også ha lettere for å gjøre akkurat det samme.

Jeg skal være glad for at vi ikke nødvendigvis dropper venner som passer den første beskrivelsen, for jeg hadde ikke hatt mange venner igjen. Det er nemlig en litt ekstrem versjon av meg selv for seks-syv år siden. Men vennene mine holdt ut med meg, og jeg håper du også kan være tålmodig med dine venner. For det finnes alternativer til hvordan du kan utvide din omgangskrets, for å hente inspirasjon fra den, alternativer som gjør at du fremdeles beholder dine venner i dag.

Få flere venner

Avhengig av hva du ønsker å oppnå, kan du oppsøke nye venner som kan hjelpe deg med akkurat dette. Dersom du ønsker å bli bedre trent, bli kjent med noen på treningssenteret eller i en treningsklubb som kan være din oppfølgingspartner, som du kan møte og hjelpe med å holde motivasjonen. Ønsker du å komme deg videre i din karriere eller begynne med en ny, bli med i faggrupper i det faget, og gjør litt nettworking – rett og slett. Ønsker du å bli bedre med økonomi, meld deg på de samlingene bankene og pensjonsselskapene arrangerer i nærheten der du bor og snakk med de andre som møter opp på dette.

Og hvis du er i Stavanger, er kvinne og interessert i å lære mer om investering: Moneypenny Norge har et arrangement neste onsdag (19.feb) ved Tvedt senteret. (Link til arrangement på facebook)

Endre status quo

Det er noe jeg selv oppdaget, når jeg begynte å interessere meg for økonomi. Jeg oppdaget nemlig at vennene mine også egentlig var interessert i å sikre seg selv økonomisk. Det kan hende de snakket om økonomi sammen, når jeg ikke var der men det var aldri et tema mens jeg var sammen med de. Helt til jeg begynte å snakke om det. Da endret jeg hva jeg snakker med vennene mine om. Det at jeg begynte å åpne opp for temaet, har i hvert fall gjort at alle vennene mine nå er komfortabel med å snakke med meg om økonomi. Og de fleste foreningskveldene mine består i hvert fall av 30 minutter hvor vi diskuterer og tipser hverandre om ting vi selv gjør.

Endre status quo handler derfor om å utfordre deg selv og vennene dine til endre på vennskap deres og hva dere snakker om til vanlig.

Finn rollemodeller i bøker og i media.

Vi trenger ikke fysisk være sammen med de vi ønsker å hente inspirasjon i fra. I dag har vi alle slags rollemodeller tilgjengelig, bare vi søker etter de. Og jeg har de siste dagene funnet to nye, bare ved hjelp av Youtube. Little Women har nemlig kommet på kino nå og selv om jeg ikke har sett filmen enda, kommer det masse promo-materiell på Youtube, hvor skuespillere og regissør/manusforfatter diskuterer filmen. Og jeg har sett det meste. Jeg er super fascinert av forfatteren til boka, Louisa May Alcott, om livet hennes og karakterene hun har skrevet om. Louisa May Alcott var et arbeidjern, med en så sterk drøm om å være forfatter, at hun lærte å skrive med venstre hånd, slik at hun kunne jobbe som syerske på dagtid for å tjene penger til familien, (hun sydde med høyre hånd), og jobbet med forfatterdrømmen på kvelden og natten. Skrivende med venstre hånd, da høyre hånd fikk kramper. Og det er manusforfatter og regissør Greta Gerwig som har gjort meg oppmerksom på forfatteren. Nå skal jeg ikke si at jeg er kjempe fan av alt Greta Gerwig har gjort, men det at hun har gjort det! Det er imponerende!

Du kan finne noen som har gjort noe med det du ønsker å fokusere på, om det er en musiker, idrettsutøver, forfatter eller hva som helst. Eller du kan gjøre som meg: Jeg lar meg inspirere av de som har fulgt drømmen sin, som har jobbet natt og dag for å oppnå det, som har overkommet hinder mye større enn mine, uavhengig av hvilket felt de kommer fra. Hver gang jeg blir nysgjerrig om en person, leser jeg meg opp på vedkommende. Veldig mange er ‘bare’ interessante å lese om, men av og til finner jeg en ny inspirasjon, en ny flamme som setter fyr i fantasien min og får meg til å tro at også jeg kan klare det.

Bli med i grupper på sosiale medier

Jeg har venner på sosiale medier som jeg aldri har truffet IRL. Det finnes de jeg har snakket med, diskutert med og lært av, som jeg regner meg jeg aldri kommer til å treffe på ekte. Undersøk hva som finnes på Instagram, på facebook, på youtube og i bloggverden. Jeg kan garantere at det finnes noen der ute, som snakker om det du trenger å snakke om, som kan inspirere deg og som du kan inspirere tilbake. Bare for personlig økonomi finnes det uttallige grupper på Facebook nå: Sparekollektivet, Pengesnakkerne, DN kvinner (for kvinner), Moneypenny Norge (investering for kvinner), Leve godt for lite penger og Gjerrigknarken (en side, ikke en gruppe) er bare noen som jeg har funnet. Den som leter, den finner og skulle du ikke finne: Start noe selv; jeg garanterer du er ikke alene i din interesse!

****************

I løpet av de siste tre årene, hvor jeg har blogget, blitt aktiv på instagram og på youtube, har jeg lært en ting. Jeg er ikke unik. Jeg er ikke den eneste med mine tanker, ideer eller interessert. Hvis jeg syns noe er nyttig, vil det alltid være noen andre som også syns det. Og det betyr at jeg kan komme i kontakt med de og vi kan samme bli bedre. Så det er min oppfordring til deg: Finn de som inspirerer deg, lær mer om de og la de inspirere deg til å lage planer og gjennomføre ting i livet ditt. Og tips meg gjerne i kommentarfeltet: Jeg vil finne flere inspirerende personer.

#inspirasjon #motivasjon #selvutvikling #endring #personligøkonomi #økonomi

Hvordan DELTIDSARBEID koster deg

Å jobbe deltid er en drøm for mange. Om det bare er for å kunne drive med egne ting mer, som meg, om det litt mer alvorlig: at man har en psykisk eller fysisk utmattende jobb, og man trenger tid til å komme seg igjen, eller som jeg tror mange opplever: Tidsklemma, med å følge barna på aktiviteter, lage gode og sunne måltid og bare være der for partneren og ungene, det å kunne jobbe deltid ville vært løsningen for mange. Men det koster å jobbe deltid, eller rettere sagt, vi taper, på å jobbe deltid.

Nå kunne jeg dratt frem mye statistikk om menn vs kvinner, en gjennomsnittslønn som er 170.000 kr forskjell, at 36,4 % kvinner jobber deltid mot 14,9 % menn, og hvordan i dag 9 av 10 minstepensjonister er kvinner, men la oss se bort i fra kjønn og bare konkludere med dette: Det er mer lønnsomt for en familie om den med lavest lønn går ned i stillingsprosent, for å få kabalen til å gå opp. Problemet er at mens familien kanskje får litt mindre inntekt, vil den som går ned til deltid tape veldig mye mer.

For det å jobbe deltid betyr mer enn en redusert inntekt, og det er dette vi skal gå igjennom i denne videoen. Jeg kommer til å legge kildene mine nederst i blogg-innlegget og hvis du planlegger å redusere stillingen din, vil jeg anbefale at du setter deg inn i dette materialet og en god del ting mer, før du hopper i det.

Å jobbe deltid påvirker mer enn inntekten din, det påvirker også pensjonen vår, på 2, kanskje 3 måter.

  1. Det påvirker innskuddspensjonen vår. Dette er hva arbeidsgiveren vår setter inn i pensjonen vår, og det er en prosent av inntekten vår. Redusert inntekt = redusert innskuddspensjon
  2. Det påvirker pensjonspoengene våre. Vi må i dag jobbe 30 år i fulltidsstilling for å få full uttelling av pensjonspoengene våre.
  3. Vi må i dag selv spare til pensjon, og med redusert inntekt, kan det også hende at vi ikke klarer å spare like mye som om vi hadde full lønn.

Jeg kommer til å lage en egen video hvor jeg viser hvordan du regner ut hvor mye du taper i pensjon men hvis du vil regne det ut selv kan du lese denne artikkelen fra Din side.

Å jobbe deltid vil også påvirke våre muligheter i arbeidsmarkedet, da det reduserer både våre muligheter for forfremmelser og dermed høyere lønn, samt det påvirker oss i lønnsforhandlinger. Er vi ikke tilstede hele tiden, er det lettere å bli oversett når det kommer til forhandlinger.

Husk at lavere lønn også betyr mindre feriepenger selvfølgelig, (Feriepenger er mellom 10-12 % av lønna) og har jeg forstått kildene rett: selv om vi fremdeles vil ha rett til samme antall feriedager, er ikke feriedager nødvendigvis dager du er på jobb. Hvis du jobber to dager i uka, og tar en uke ferie, bruker du fem feriedager, ikke to. Hvis du vet at dette er feil, vennligst korriger meg nedenfor, og dere andre, sjekk kommentarfeltet.

Det siste punktet jeg vil ta opp er like alvorlig som pensjonen. Nemlig hva skjer om man blir uføretrygdet. Skulle du bli uføretrygdet, vil du få 66 % årslønna di. Og de ser på de tre beste av de fem siste årene. Opp til 6G lønn, som i 2019 var 593.136 kr i året. Uansett hvor mye mer over dette du tjener, vil du uansett bare få 66 % av 593.136 kr. Jobber du deltid, og får en inntekt lavere enn dette, vil du også risikere å få mindre i uføretrygd, skulle du bli ufør. Selvfølgelig, dersom du jobber deltid og fremdeles tjener mer enn 593.136 kr, vil ikke dette påvirke deg.

Hva er alternativene?

  • Kjøp deg fri. Ansett noen til å vaske hjemme hos dere, utføre hagearbeid, kjøp en sånn matboks som kommer hjem til dere med oppskrift, og bruk tiden dere nå sparer til å være med partneren og ungene.
  • Hvis en av dere går ned en stilling, la den andre betale den hjemme for det de taper. Spar dette til pensjonen. Dette sikrer dere også, skulle det bli samlivsbrudd. Se artikkel nedenfor, for å regne ut hvor mye pensjon du taper.
  • Spar ekstra mye nå til å begynne med, invester, betal ned gjeld, for å gi deg selv den økonomiske friheten du trenger for å jobbe redusert i fremtiden.

 


Kilder:

Alternativer for deltid:

https://www.eivindberg.no/blogg/jobbe-mindre-eller-kjope-fritid

https://www.dinside.no/okonomi/jobber-kvinnen-i-familien-deltid-bor-mannen-kompensere-for-tapet/69589752

https://www.pengesnakk.no/blog/hvordan-bli-okonomisk-uavhengig

***********

Andre kilder:

https://www.dinside.no/jobb/feriepengeguiden/62259956

https://www.dinside.no/okonomi/velger-du-a-jobbe-deltid-sa-mye-koster-det-deg-faktisk/60974436

https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling

#personligøkonomi #deltidsstilling #deltidsjobb #arbeid #jobb #økonomi