Hva gjør jeg med overskuddet?

Overskudd – ganske fantastisk om du er en av de heldige som har det hver måned. Og i disse dager er det nok ganske mange som oppdager at de plutselig har et overskudd! Med alle studenter som går fra å leve på studielån til å fast lønn og lærlinger fra lærlingerlønn til vanlig lønn. Men vet alle å utnytte overskuddet?

Selv var jeg skoleeksemplet på uttrykket: Failing to plan means planning to fail. Studiene mine var ferdig når jeg var 25 år – og i løpet av de neste 5 årene – forsvant det meste av overskuddet mitt til luft og fanteri. I løpet av de fem årene klarte jeg å spare til to ting: En buffer og en ferie til Cuba. Og med tanke på at jeg ikke hadde boligutgifter i to av disse årene – er det ganske tragisk.

Jeg har heldigvis lært leksen min – og i dag har jeg mange planer. Jeg vil også hjelpe deg i denne videoen med å finne ut hva du skal bruke overskuddet ditt til.

Så her er mine forslag – legg merke til forslag. Personlig økonomi er personlig – du må derfor kontrollere mitt forslag med dine egne økonomiske mål. Det kan hende det ikke matcher med målene dine!

Det aller første forslaget mitt er allikevel noe jeg ikke anser som et forslag – men en nødvendighet for alle sammen: Du gjettet det! Buffer!

Sett gjerne milepæler underveis for å hjelpe deg holde motivasjonen. Jeg vil også foreslå en gradert hastverk på dette målet – Dersom du ikke har noe til buffer fra før – SPAR så fort du kan 10.000 kr eksklusivt! Det betyr å ikke gjøre noe som helst annet med pengene dine – før du har 10.000 kr på en egen separat konto. Etter du har nådd 10.000 kr, kan du velge å inkludere andre sparemål i tillegg til å fortsette med buffer-sparing, HVIS DU ØNSKER! Eksempler på milepæl kan være 10.000 kr, 20.000 kr, en månedslønn – 2 månedslønner – osv.

Etter bufferen på minimum 10.000 er spart opp – kan du nå begynne å fokusere på andre ting. Mitt neste forslag er – om du har – å kvitte deg med alt av forbrukslån. Slutt å betal renter for diverse småting du har kjøpt – så får du heller mer penger å spare.

Etter bufferen er spart opp og forbrukslånet er betalt ned – må du begynne å vurdere hvilke økonomiske mål du har for deg selv – både kortsiktig og langsiktig. Hvordan du nå heretter velger å prioritere disse sparemålene er avhengig av hva målene dine er og hvor fort det haster å oppnå de. Bare husk at langsiktige mål alltid må ha en prioritet – nettopp fordi de er så lett å glemme blant alle kjekke og spennende kortsiktige mål du vi har… Jeg mener – hvordan kan pensjon egentlig måle seg med en ferie til, eh- Cuba for eksempel? (Ikke basert på egne erfaringer – i det hele tatt!)

Og mens vi snakker om langsiktige mål – la oss bare ta det mest langsiktige av de alle – pensjon. Skikkelig ‘ikke hastende’ for de aller fleste av oss – men samtidig veldig enkelt å begynne med.

Du kan velge å spare i IPS – individuel pensjonsparing – som ofte kalles for BSU-en for pensjon. Eller du kan spare i fond. Dersom du er usikker på hva du ønsker – begynn med fond, det er mulig å flytte pengene på et senere tidspunkt. En spareavtale til fond er enkelt å sette opp – og du kan investere så lite som 100 kr. 100 kr i måneden er en flott begynnelse – og sparer du innenfor en Aksjesparekonto kan du enkelt flytte på pengene, uten å måtte betale skatt på gevinst, etter hvert som du blir mer selvsikker og kanskje ønsker å ta flere av dine egne valg.

Er du en av de som drømmer om å bli økonomisk fri – er investering absolutt noe du må begynne med for å kunne slå inflasjonsraten.

Langsiktige mål må spares til jevnt og trutt men når det kommer til kortsiktige mål – opplever jeg at det går mye fortere og er mye mer motiverende om jeg fokuserer på ett mål av gangen. Da kan jeg sette alt overskudd til dette målet – ikke bare min månedlige faste sum.

Et mål som for meg hadde godt av fokuset var boligsparing. Fordi jeg IKKE var fokusert – brukte jeg 7 år på å spare opp egenkaptial – og allikevel måtte jeg ta opp et personlig lån for å ha nok. Jeg brukte 5 år på å spare opp den første halvdelen av egenkapitalen min, og med fokus klarte jeg å spare opp den andre halvdelen på 2 år. Bare for å gi dere et eksempel om fokus.

Dersom du er under 33 år – er BSU et godt alternativ for deg. Ikke bare får du skattefradrag opp til 5000 kr – pengene er låst til boligformålet. De fleste jeg har hørt og sett snakke om BSU anbefaler folk å vente med å spare i BSU til de begynner å betale skatt – for å utnytte skattefradraget du får. Selv syns jeg godt du kan begynne å spare penger i BSU før du eventuelt kan utnytte deg av skattefradragene – spesielt dersom du har en lei uvane å hente ut sparte penger – slik jeg pleide å gjøre. Dersom jeg ikke hadde hatt BSU pengene mine låst på konto – hadde de ikke vært der den dagen jeg skulle kjøpe meg en leilighet. Her må du rett og slett se ann hvilken type du er med penger.

Et supert tips for deg som når sparegrensen for BSUen tidlig, er å fortsette å spare til bolig – bare på en vanlig sparekonto. 1. januar går du inn i banken og overfører de pengene fra sparekonto til BSU. Da får pengene dine mer tid til å tjene renter.

Vanlige kortsiktige sparemål er mål du ønsker å oppnå innenfor 3 år. Disse pengene setter du på en høyrentekonto og har du en tendens til å la deg friste til uttak – sett høyrentekontoen i en annen bank. Kortsiktige sparemål er som sagt; lettere å spare til. Formålet med pengene pleier å være kjekkere, I tillegg oppnår du resultater mye fortere, som øker motivasjonen. Pass derfor på at du ikke glemmer langsiktige mål.

Kortsiktige sparemål kan være for en spesiell ferie – oppussing av bolig – bilkjøp, bare for å nevne noen.. Personlig liker jeg også å ha en del spart opp til tilfeldig utskiftning av ting her hjemme – som kan koste litt: Mobil – pc – kamera – og fordi jeg ikke har bil – sykkel. Jeg kaller disse tingene minibuffere. Det er ikke spesifikke sparemål – men ting jeg setter litt og litt penger til hver måned.

****

Hva er dine sparemål? Og har du noen tips til meg og andre lesere for hva vi kan bruke overskuddet vårt til? Jeg hører gjerne fra deg i kommentarfeltet!

 

#personligøkonomi #IPS #pensjon #BSU #boligsparing #sparing #overskudd #penger #økonomi

Innlegg kommer – men ikke i dag

Bare en rask beskjed! Helgen min har vært strålende! Fantastisk! Givende! og selvfølgelig UTMATTENDE! 5 voksne og 5 barn – tre dager og to netter i Dyreparken/Abra havn vil gjøre det. Alle 10 – fra 45 åringen til 1 åringen har koset seg masse – sett masse – opplevd masse – gått masse (18.000 skritt i går – 13.000 skritt i dag).

En julegave vi sent vil glemme altså – takk til de som ga og 1000 takker til Dyreparken som på en så trygg måte som det går ann – arrangerer uforglemmelige erfaringer for familier i hele Norge.

Jeg kommer tilbake med innlegg når jeg har fått sovet ut!

#Dyreparken #Kristiansanddyrepark #langhelg #ferie

Kort og godt: Hva er en minibuffer/Sinking fund?

En minibuffer, Sinking fund på engelsk, er en liten sum penger som er øremerket et spesielt formål. Mini-bufferene kan enten være for utgifter som du forventer men som kommer uregelmessig (gaver eller klær for eksempel) eller for ting som er ganske dyr og du må spare opp til – for eksempel vedlikehold av bolig/bil. Når det kommer, er det vanskelig å dekke kostnaden uten at det sterkt påvirker ditt daglige forbruk. Les: Du oppdager du ikke har nok penger til å dekke kostnaden.

“Men Ingrid, jeg har jo sparepenger, jeg kan jo bare betale med pengene jeg sparer hver måned. Hvorfor må det være en “mini-buffer” og ikke bare betale det fra sparekontoen? Pengene er jo på sparekontoen uansett?”

Det er to grunner til at jeg anbefaler minibuffer i stedet for vanlige sparepenger på en enkel sparekonto. Begge handler om hvordan du tenker om disse pengene.

Det første handler om vanen for å ta penger ut av sparekonto og er noe jeg måtte gjøre en mental skift for å håndtere. Før jeg fikk en bevisst holdning til kortsiktig sparing (minibuffer) og langsiktig sparing, var alt sparing. Og med å tillate å hente ut penger fra sparekonto for å dekke utgifter som klær, gaver, vedlikehold, tannlege, bompenger, ble det også en vane. Sparepengene var ikke spart – de var bare på vent. ALLE pengene var på vent. Så lenge det er normalt å hente ut penger fra sparekonto – er ingen mental hinder for å bruke de unødvendig. Sparekontoen begynner å minke – i stedet for å vokse.

Å ha minibuffere vil hjelpe med å spesifisere for deg hva som er kortsiktig sparing og hva som er langsiktig sparing. Du kan forsikre deg om at du tar penger ut av sparing for de målene du har – i stedet for alt du kommer på.

*

Den andre grunnen er at når pengene øremerkes av deg, er de ikke tilgjengelig for å brukes på impulskjøp. La oss si at du vet du har 2000 kr til overs på slutten av måneden men 1400 kr er spart i en minibufferen for bilen din. Dette er penger som i fremtiden skal dekke service, nye dekk, bompenger, osv. Så blir steikepannen ødelagt, den har en kjempe-ripe i seg. Du må kjøpe ny. Mens du er på butikken, finner du en skikkelig fin, skikkelig kvalitets-steikepanne, med lokk som du har lyst til å kjøpe. Foreldrene og søskene dine har slike og den virker praktisk til alt fra sauser, gryter, biff osv. Den er til og med på tilbud til 1000 kr. Hva gjør du?

Dette tankeeksperimentet kan gå begge veier, du kan velge å kjøpe eller velge å finne noe annet. Ingenting er feil. MEN du har blitt tvunget til å stoppe opp, tenke igjennom en ekstra gang og gjøre en bevisst prioritering av hva du kjøper. Jeg kan i hvert fall ikke havne i min gamle penge-felle “Jeg har pengene på konto – derfor har jeg råd”.

Hvor mange mini-buffere bør jeg ha?

Det er helt opp til deg, dette er en balansegang og du må prøve deg frem. Jeg har sakte men sikkert økt mitt antall men det er også mini-buffere jeg har prøvd, som siden er slått sammen med noen andre.

Hvordan gjør jeg det praktisk med mini-buffere?

Det er tre løsninger: Egne kontoer for hver minibuffer, en enkel konto med et oversiktsark for hva som hører til hvor eller har det detaljert i budsjettet ditt.

Har du en en egen bankkonto til hver minibuffer kan du ikke ta feil av hvor mye penger du har på hver konto, men det krever en del ‘fysiske’ handlinger, med å gå inn i nettbanken for å flytte pengene mellom kontoene.

Har du alle pengene på en konto, med en skriftlig (digital eller fysisk) oversikt over hva som hører til hvor vil du alltid se hvor mye penger du har totalt – du vil enkelt kunne kontrollere beløpene – men det krever også vedlikehold.

Å ha minibufferene i budsjettet gjør det enkelt å registrere utgiftene og inntektene, spesielt om du bruker et program som Everydollar, men det er ikke like enkelt å kontrollere at tallene du har i budsjettet også stemmer med hva du har på konto.


Se en video hvor jeg forklarer hvordan du kan beholde oversikten over minibufferene dine


Håper dette var nyttig. Dersom du har et økonomispørsmål du ønsker svar på, legg igjen et spørmål i kommentarfeltet. Du kan velge å være annonym, dersom du ikke vil signere navnet ditt. Jeg har en del spørsmål liggende, men skal forsøke å prioritere ditt spørsmål.

Nedenfor skal jeg lime inn en widget fra Pinterest, for å gi deg en oversikt over tidligere stilte spørsmål. Men frem til det er klart, finner du de også under “Bloggserier” og “Kort og godt økonomi”

#økonomi #kortoggodt #mini-buffer #sinkingfund #sparepenger

Demonstrasjon. Hvor mye vil ny rente si for lånebeløper til boliglån?

For halvannen uke siden ble styringsrenta satt ned til 0 – og nå begynner folk å få vite hva deres nye boliglånsrente blir. Selv oppdager jeg min nyre rente i helgen og kunne fortelle dette til søsteren min, med glede. Hun svarte/spurte; ‘Så fint! Men hva betyr det – egentlig? Hva betyr det for oss?’

Det fikk meg til å tenke at det sikkert er mange der ute som vet at en redusering av boliglånsrente betyr en lavere betaling – men ikke hva det betyr konkret og hvorfor det er viktig at de passer på en så lav boliglånsrente som mulig. Det skal jeg vise dere i dag og forklare hvordan dere kan finne deres egne tall. Dette er en ny ‘episode’ i Eksperiment: boliglån – et årslangt prosjek for å redusere boliglånet så mye som mulig – på en trygg måte.

En av mine mest sette videoer på youtubekanalen er videoen “Hvordan fungerer renter på lån”. I denne videoen viser jeg hvordan en ulik prosent rente gjør utslag på et lavere beløp. Linken tar deg først til bloggen – hvor du kan se videoen i fra.

I dag skal jeg derimot se på mye større beløper og jeg skal bruke mine egne rente-satser som jeg har hatt så langt dette året!

Først – veldig enkelt om renter på lån. Rentene forteller hvor mye du skal betale i året. Så…

1.000.000 kr med 1 % rente – koster 10.000 kr i året. Men husk, det er for 1 % rentene! I februar var renta for meg, ca 3 %. Det betyr at 1 million kostet 30.000 kr i året. Og jeg forventet egentlig at rentene skulle fortsette å øke. Jeg hadde aldri trodd at Covid-19 skulle ha dette resultatet som det nå har hatt! De siste 2 månedene, har rentene blitt redusert tre ganger. Jeg kommer til å sammenligne hva jeg ca hadde opprinnelig, hva jeg har akkurat nå (for de nye rentene kommer ikke i effekt før den 25 mai) og hva jeg vil få etter den 25. mai.

Det vil si, jeg sammenligner 3 %, 2,15 % og 1,76 % Dersom du skal gjøre denne utregningen med dine egne tall, må du vite hva lånet ditt er på og hvilke renter du skal sammenligne. Husk at renter betyr ‘Av 100’, så 3 % er det samme som 0,03 og 1,76 % er det samme som 0,0176.

Med den nye renten, og et lån på 1. million, ville jeg ha betalt 12.400 kr mindre hvert år i renter.

Månedskostanden er en gjennomsnittlig, ca pris. Jeg tok en liten snarvei og ignorerte at månedene våre har alt i fra 28 til 31 dager i seg. Dette påvirker hvor mye du betaler i renter den måneden. Jo flere dager, jo mer rente å samle opp renter. For å gjøre det lettere, deler jeg årsbeløpet på 12 for å finne gjennomsnittlig kostnad i året, om du ikke betaler ned på lånet.

Forskjellen fra 3 % renter til den nye 1,76 % renter er en redusering av rentekostnader på 1033 kr per måned.

Og dette er hva som skjer med et lite boliglån, på 1. million. SVÆR mange har et mye større boliglån. La oss se på tallene for 2. millioner, hvor jeg bare sammenligner det høyeste og det laveste boliglånsrenten:

Litt over 2000 kr i forskjell for en måned – 24.800 kr for et helt år.

Hva med 3.000.000 kr ?

Forskjellen mellom begynnelsen av året og slutten av året er størst her: For 1 måned er forskjellen 3100 kr og for hele året 44.800 kr!

Hva kan vi lære av disse utregningene? Jo høyere lån du har – jo større utslag vil en redusering av boliglånet utgjør for deg. Pass derfor på at du får med deg en så god rente som overhodet mulig. Jeg skjønner absolutt at det er vanskelig å bytte bank – jeg har ikke klart å gjøre det selv – men husk at banker ofte tjener mer på de kundene som er loyale mot de, mens loyale kunder ofte taper penger på å være nettopp loyale. Du må derfor selv passe på deg og dine penger – for ingen andre vil gjøre det for deg.

Hva kan du gjøre?

1 – Undersøk om det er noen fordelsprogrammer og medlemskap du kan utnytte. Jeg er for eksempel medlem av BATE – noe tilsvarende OBOS – som har en fordelsaktig rente hos DNB. Dersom du er med i en forening som LO, KLP, Tekna – Akademikerene m.fl, kan du undersøke hvilken fordeler du kan få for boliglånet ditt gjennom disse medlemsskapene. Her kan det lønne seg å betale litt for medlemsskap hvis du har mulighet til det. Det trenger ikke nødvendigvis lønne seg men BATE medlemskapet gjør det for meg.

Ta derfor en uformell samtale med ulike banker (du kan godt sende mail – om det får deg til å føle deg mer komfortabel) og be om et tilbud på lån, da du vurderer refinansiering. Her ville jeg oppgitt ca hvor mye boligen din er verdt og hvor mye av dette er lån hos en annen bank. Dersom renta er bedre – utfordre banken din til å matche lånet – hvis de ikke kan – bytt bank. Den nye banken vil hjelpe deg med dette.


Hva er din boliglånsrente og hvilken bank har du? Jeg har en kombinasjon av DNB og BATE som gir meg 1,76 % rente.

Dersom du har noen spørsmål, enten om dette temaet eller et emne du ønske jeg skal svare på i en fremtidig Q&A – ta gjerne å legg det igjen i kommentarfeltet nedenfor.

#boliglån #renter #personligøkonomi #økonomi

 

Fordeler og ulemper med babystegene for økonomisk frihet

Fordeler og ulemper med Dave Ramseys babysteg.

Har du ikke hørt om Dave Ramsey? Vel, for å være ærlig, det hadde ikke jeg heller de første 30 årene av mitt liv, men POFF, plutselig kom han inn i livet mitt og gjorde en utrolig stor forskjell! Det var nemlig Dave Ramsey som fikk meg til å tro at jeg kunne endre min økonomiske situasjon. Det er han som mange ganger har gitt meg motivasjon og det er takket være han jeg forstår meg selv mye bedre i dag, enn for fire år siden. Hans setning ‘Personlig økonomi er 80 % adferd og 20 % kunnskap’ har løftet meg opp flere ganger enn jeg kan telle.

Mens jeg er en fan, følger jeg ikke planen hans. Det er noen svakheter hvor jeg er nødt til å bedømme selv hva som passer for meg og det er den diskusjonen jeg skal ta i dag – fordeler og ulemper med Dave Ramseys babysteg.

Og ja, jeg ser litt … Ironien av denne videoen: Dave Ramsey har hjulpet millioner, i motsetning til meg selv. Han har 1,68 millioner følgere på sin youtube kanal. Jeg har 163. Det er litt tåpelig av meg, egentlig, å prøve å kritisere Mr. Ramsey så alt for mye. Resultatet taler for han, ikke for meg. Men på denne kanalen prøver jeg alltid å være ærlig om hva jeg gjør, hvorfor jeg gjør det og hvordan det påvirker økonomien min. Dessuten mener jeg fullt og helt at Personlig økonomi er personlig.

På mandag la jeg ut en video hvor jeg forklarte litt hvem Dave Ramsey er og hva de 7 babystegene er for noe. Se opp i hjørnet eller linken nedenfor for å lære mer om de. Men oppsummert er de 7 stegene:

1: Spar opp en liten – midlertidig buffer på 1000 dollar / 10.000 NOK

2: Betal ned all gjeld, bortsett fra boliglånet. Følg snøballmetoden.

3: Spar opp en full krisebuffer, nok til å dekke 3-6 måneder med utgifter.

3b: Spar opp egenkapital til å kjøpe en bolig, om du ønsker å kjøpe en bolig.

4: Invester 15 % av lønnen din til pensjon

5: Spar til barnas utdannelse

6: Betal ned boliglånet tidlig

7: Live and give like no one else.

Ganske enkel – ikke sant?  Det er det enkle som er så genialt og en av de store fordelene. Her har du en enkel oppskrift, som den overveldete enkelt kan følge. Stegene er svært logiske, og er grunnet i ganske sunn fornuft. Det er ganske logisk at du må ha en buffer før du begynner å betale ned på lånene dine for eksempel. Hvis du ikke kan noe som helst om økonomi fra før av, vil Dave Ramseys strenge instruksjoner være en god og stram livslinje som du kan begynne å hale deg i land med. Du trenger ingen forkunnskaper! 80 % adferd, 20 % kunnskap

Og innen du kommer til de tre stegene som kanskje er litt mer komplisert hvor du gjør tre ting av gangen, har du hatt tid til å gjøre de adferdsendringene du trenger OG økt din kunnskap! Tre ting på en gang? Ingen problem!

Du spør deg selv kanskje nå, hvis det er så fantastisk – hvorfor følger jeg det ikke selv?

Det er et par – tre ting som gjør det vanskelig for meg og 1 ting som gjør det ‘umulig’ for meg.

Det som er umulig er begynnerbufferen. Jeg er singel – jeg eier min egen leilighet – alene. Jeg har lånt penger av mamma og pappa for å få egenkapital nok til denne leiligheten. Det å bare ha 10.000 kr i en begynner-buffer er alt for stressende for meg. Jeg trenger en større sikkerhet. Jeg har derfor spart opp den vanlige standardbufferen på 3-6 måneder. Det betyr også at jeg ikke har ilden under føttene slik Dave Ramsey påpeker er en fantastisk motivator for å betale ned gjelden. Men personlig ønsker jeg trygghet over motivasjon for å betale ned gjeld.

Snøballsmetoden for å bli kvitt gjeld kan være både positivt og negativ. Dave Ramsey her 100 % for snøballsmetoden. Det er den beste metoden og alle bør bruke den! Han sier at all erfaring (og han har de siste årene fått støtte av forskning) tilsier at de som bruker snøballsmetoden for å betale ned gjeld – betaler ned gjelden fortere enn de som bruker den mer matematiske lønnsomme metoden, og bruker skredmetoden i stedet for. I snøballmetoden – sorterer du lånene fra minst til størst og du betaler ekstra på det minste lånet for å bli kvitt det først. Uavhengig av renter og mottaker. Med å fokusere på det minste lånet først – vil du få en Quick win – som øker motivasjonen og holder deg gående! Den andre – vanlige nedbetalingsmetoden er skred-metoden. Her sorterer du lånene basert på rentesatsen du betaler på lånene. I teorien – vil lånene som betales ned med skredmetoden, betale ned lånet fortere og billigere enn den som betaler med snøballmetoden. Problemer er at vi mennesker ikke alltid agerer i hva som er matematisk og teoretisk best for oss selv. Det er en større sannsynlighet for å gi opp nedbetaling av gjeld, når du bruker andre metoder enn snøballmetoden.

Og er det en ting som er sikkert: Den som blir kvitt gjelden sin – sparer mer enn den som ikke blir det.

Hvis du er innom bloggen min av og til og leser gjeld og nettorapportene mine der – vil du se at jeg IKKE bruker snøballmetoden – tross den fantastiske reklamen jeg hadde for den her oppe. Jeg mener selv – personlig, at snøballmetoden fungerer utmerket – dersom du har flere mindre lån. Men når jeg har tre store – alle over 200.000 kr – vil jeg ikke klare å få en ‘quick win’ uansett. Jeg må holde motivasjonen min på en annen måte – som jeg gjør med månedlige gjeld og nettorapporter. Derfor bytter jeg litt på hvor jeg fokuserer betalingen min. Kanskje ikke mest effektiv – men det holder motivasjonen. Akkurat nå fokuserer jeg på boliglånet – for å få det redusert så mye som mulig. Dette er Eksperiment: boliglån.

Investering er et annet punkt som jeg ikke følger Dave Ramsey på. Dave lærer bort at du ikke skal begynne å investere før du er gjeldsfri (bortsett fra boliglån) og har spart opp bufferen din. Og dette er inkludert pensjonssparing. Unntaket sier han, er om det tar deg 4 år eller mer på å bli kvitt gjelden. Nå vil det ta mer enn 4 år før jeg er gjeldsfri (Inkluder bolig) så jeg har begynt å investere i fond allerede. En siste ting jeg vil si om investering er hva Dave Ramsey sier man kan forvente å få i avkastning. Han sier han får gjennomsnittelig 12 % i retur på sine fond – som er gjennomsnittet. Noen år mer, noen år mindre. Jeg skal linke en video nedenfor fra en engelsktalene Youtuber som undersøker hvordan Dave Ramsey kan påstå dette, når alle andre sier 8 %. Han kommer faktisk frem til et svar!

Enkelheten – som er en fordel, er også en svakhet. Personlig økonomi er personlig og med et lite fleksibelt system – noe som er perfekt for noen, er ikke perfekt for andre. Dessuten har du de som faktisk ønsker og har evner til å kontrollere sin egen økonomi. De ønsker å lære, de ønsker å teste ut og å finne ut hva som passer de best.

For å oppsummere er altså Dave Ramseys babysteg

+ Enkelt å forstå

+ Enkel oppskrift å følge

+ Fornuftige steg som bygger på hverandre og gir mer motivasjon

+ En god introduksjon for den overveldete

+ En god begynnelse for de aller fleste

+ Trenger ingen forkunnskaper

+/- Snøball-metoden vs skred-metoden

– Lite fleksibelt

– Kompromissløs

– 1000 dollar /10.000 NOK er for lite for alle som har jobb

– Ingen investering (inkludert pensjon) før du er gjeldsfri (utenom boliglån)

– urealistisk retur av investeringen?

Hva er dine tanker om Dave Ramsey og følger du eller noen du kjenner planen hans helt ut? Og hva er ditt favorittsitat fra Dave Ramsey, dersom du lytter til radioprogrammet hans? Jeg har allerede nevn: Personlig økonomi er 80 % adferd og 20 % kunnskap, men jeg liker også hans slagord: Live like no one else, so that later, you can live and give like no one else.

#Daveramsey #babystegene #personligøkonomi #økonomi

Dave Ramseys babysteg for økonomisk frihet – på norsk

Hvis jeg kan peke på en person som har gjort mest for min økonomiske vekkelse, så er det en radiovert i USA som heter Dave Ramsey. Da er det ganske sinnsykt at jeg ikke har laget en eneste video om systemet hans i løpet av min 1,5 år lange historie her på Youtube! (Jeg har skrevet om han på bloggen derimot. Link nedenfor)

For å begynne med åpne kort, informerer jeg dere alle om at jeg selv IKKE følger de følgende babystegene men jeg vil alltid være evig takknemlig for den lærdommen jeg har fått og fortsetter å få fra Mr. Ramsey.

I dag skal jeg ikke gå nærmere inn på min egen personlige vurdering av babystegene – fordelene og ulempene, den videoen kommer på torsdag, i dag skal jeg bare forklare hva babystegene er og hvordan du kan fornorske de. Hvis jeg skulle tatt begge aspektene i dag, hadde videoen blitt alt for lang. Så la oss bare begynne.

Hvem er Dave Ramsey?

Dave Ramsey er en radiovert som i over 25 år har gitt økonomiske råd og hjulpet millionersvis droppe gjelden og bygge opp en velstand. Hans prinsipper er basert – som han selv sier; bestemors sunne fornuft og Guds ord i bibelen. For han er en svært religiøs og svært republikansk, sånn at jeg får litt avsmak av og til. Men i bunnen av det hele – rådene er svært fornuftig og enkle å forstå. Han (og jeg selv) er enig i at folk kan være venner og ønske hverandre vel – til tross for andre politiske og religiøse synspunkter.

I tillegg til sitt radio show, selger også Dave Ramsey bøker og kurs for å ta kontroll på økonomien din. Han har laget noe som han kalller de 7 babystegene og det er det vi skal ta for oss i dag. Ideen er at med å fokusere på små – og få handliger av gangen, vil det overveldene problemet som manges økonomi faktisk er, bli lettere å håndtere. Det er babysteg – litt av gangen.

Babysteg 1:

Babysteg 1 handler om å spare opp til en liten- midlertidig buffer på 1000 dollar, eller 10.000 norske kroner. Stopp all annen investering og ekstrabetalinger til gjeld. Her handler det om å så raskt som mulig – spare opp for å ha litt i bakhånd – skulle du få noen uventede problemer underveis. Dersom du har MER enn 10.000 kr i buffer flytter alt over 10.000 kr over for å betale ned gjelden din.

Babysteg 2:  

Babysteg 2 handler om å bli kvitt all gjeld bortsett fra boliglånet. Du betaler gjelden med snøballmetoden, hvor du sorterer gjelden fra minste beløp til største beløp. Her handler det om å gi oss selv så mange tidlige vinn-er som mulig – for å øke motivasjon for å fullføre. Betal minimumsbeløpet på alle lånene du har – bortsett fra det minste beløpet. Her hiver du på alt som er til overs i måneden. Snøballmetoden er ikke matematisk den raskeste/billigste metoden – men forskning viser at det er den metoden hvor flest faktisk gjennomfører nedbetalingen. Så du kan prøve å være matematisk lur – eller du kan øke sannsynligheten for å bli gjeldsfri.

Babysteg 3:

På babysteg 3 går vi tilbake til bufferen vår. Nå skal vi ikke ha en liten og midlertidig buffer. Vi skal ha den fulle bufferen. Spar opp en stor nok buffer for å dekke månedsutgiftene dine i 3 – 6 måneder.

Babysteg 3b:

Det er også her babysteg 3b ligger. Dave Ramsey er HELT i mot all form for gjeld men han aksepterer at boliglån er nødvendig for de fleste. Han har allikevel noen standarder – for å sikre fremtidig økonomiske suksess. På babysteg 3b, som gjelder de som ikke eier sin egen bolig men nå ønsker å kjøpe (ikke kjøp mens du har annen gjeld altså) sparer du opp egenkapitalen du trenger for å kjøpe bolig. I USA må du ha 25 % av egenkapitalen for å unngå en spesial (og dyr) forsikring som banken forlanger. Dave Ramsey sier også at lånet ikke må vare mer enn 15 år, og den totale månedlige kostanden kan ikke overstige 25 % av inntekten din. Bruker du mer på bolig – vil det være umulig å bygge velstand utover å betale ned boliglånet.

Babysteg 4:

Babysteg 4 ,5 og 6 gjør du samtidig. Nå har du hatt ganske lang tid på lære om personlig økonomi og lære deg selv selvkontroll. Det er derfor vanskeligere å føle seg overveldet når du nå skal jobbe med 3 steg samtidig.

Babysteg 4 handler om å spare til pensjon. Invester / spar 15 % av inntekten din for å betale for pensjonstilværelsen din. Ikke mer – ikke mindre. Det er også viktig å fokusere på deg selv på dette punktet i stedet for å hjelpe barna – da du kan velge å hjelpe deg selv nå og slippe å be om hjelp av barna – eller hjelpe barna nå og være avhengig av at de hjelper deg som pensjonist.

Babysteg 5

Det er på babysteg 5 du kan fokusere på barna. I USA er det å spare til høyere utdannelse – for å unngå studielån. Mens jeg gjerne skulle vært foruten studielånet – tror jeg de fleste her i Norge heller kunne tenke seg å få hjelp av foreldrene for å skaffe nok egenkapital for boligkjøp. Du kan velge, mener nå jeg.

Babysteg 6

Babysteg 6 handler om å betale ned huset tidlig. Den gjennomsnittelige Dollar-millionæren i USA har ikke boliglån – de bruker pengene sine der på prosjekter som kan gi penger i lomma og ikke til banken for et hus du allikevel må bo i.

Babysteg 7:

Babysteg 7 er «Live and give like noone else» Lev og gi som ingen andre kan. Du har ingen gjeld, du fortsetter å investere 15 %, barna har nok for å studere, du eier ditt eget hus, helt fullt ut. Nå har du råd til å gjøre det beste du kan gjøre med penger – å gi det vekk. Du har kommet til det punktet hvor du uansett klarer deg – nå kan du hjelpe andre.

Det var de 7 babystegene, veldig kjapt forklart.

Som sagt vil det denne uken komme ut en video på torsdag hvor jeg gir dere mine synspunkter på fordeler og ulemper med disse babystegene.

Spørsmål jeg har til dere i dag er:

  • Hadde dere hørt om Dave Ramsey på forhånd og syns dere han er underholderne å se på?
  • Er det andre som har påvirket og hjulpet deg begynne å få kontroll på din personlige økonomi?

Tidligere skrevet:

 

 

#daveramsey #babystegene #personligøkonomi #økonomi

Gjeld og netto rapport etter april

Gjeld og netto-rapport fra meg nå som vi er i mai!

Det du følger med på, vil gro, eller kanskje mer presist: Det du følger med på vil du lettere følge med på endringer og du vil fortsette å være fokusert på dette. Og en annen ting jeg ikke har tenkt på tidligere, i hvert fall i forhold til netto og gjeld rapporten – vil holde meg realistisk når ‘verden går under’.

Vi er fremdeles i korona-pandemi perioden men personlig for meg, har ting roet seg ned ganske kraftig. Fremdeles har jeg hjemmekontor men nå begynner jeg å bli vant til det. Aksjemarkedet har kommet tilbake til der det var for to-tre måneder siden, rentene på boliglånet og studielånet er redusert og fordi jeg fikk refundert for langhelgen jeg skulle hatt i pinsen i år, har jeg fått betalt ekstra på boliglånet.

For jeg fortsetter med Eksperiment – Boliglån. Noe av det jeg skulle prøve i år, var å få redusert boliglånet mitt gjennom enkelte grep, som å få redusert rentene. Men banken og medlemskapet mitt hos BATE og banken min, gjorde det selv. Og jeg er svært takknemlig for at jeg nå skal betale 600 kr mindre renter i måneden enn det som var forutsett i begynnelsen av året. Det betyr 600 kr mer går til å redusere lånet.

Det har seg nemlig slik at med Eksperiment – Boliglån, skal jeg betale 6000 kr på boliglånet mitt hver måned, uansett hva selve terminbeløpet er. Nå som rentene har sunket, har også terminbeløpet blitt redusert med 600 kr. Jeg vil derfor betale 600 kr ekstra hver måned. Sånn ca.


Eksperiment: boliglåns prosjektbeskrivelse 

Eksperiment: boliglåns excel ark for å demonstrere hvordan lånet endres ved grep.

Eksperiment: Boliglån – Hvordan redusering av renter har endret betalingsplanen min (dette er i fra før siste renteendring)

Du finner alle innlegg (eksisterende og fremtidige, når de kommer) på denne siden.


Før jeg går videre vil jeg komme med en liten Obs, obs, advarsel som jeg skriver i hvert innlegg:

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg ble bevisst om min personlige økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd generelt, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko. Hadde jeg ikke betalt ekstra på lånene mine frem til rentene begynte å øke, ville enda mer av lønnen min gått til å betjene lånene og hadde jeg investert og ikke tatt ut pengene, ville jeg nå ha tapt penger, i stedet for å ligge rundt 0, som jeg gjør nå. Akkurat den beregningen gjør jeg, for i stedet for å begynne å investere når markedet var lavt (som jeg gjorde), hadde jeg begynt tidligere, mens markedet var bra. Fordi jeg virkelig begynte i en dump, er det ikke så farlig med en ny dump.

Mitt håp er at disse rapportene gir en innsikt i hva jeg har å jobbe med, som påvirker de avgjørelsene jeg tar i min privatøkonomi. Det betyr ikke at du trenger å gjøre det samme, da du kanskje har ulikt utgangspunkt. Personlig økonomi kalles personlig økonomi av en grunn.


Les mer om hvorfor jeg deler jeg mine tall åpent


La oss derfor se på de faktiske tallene fra april

Legger dere merke til noe uvanlig her? Kanskje at boliglånet er mye høyere enn normalt? Det er ikke så rart for jeg bestemte meg i april, når det ble klart at jeg skulle få refundert pengene jeg hadde betalt for en ferie, å sette dette på boliglånet. Det ble 7250 kr ekstra på boliglånet og det var gøy! Ellers runder jeg opp studielånet fra 2077 kr til 2100 kr, i et forsøk på å stoppe den sakte – men sikkert – økningen som har pågått på studielånet det siste året. Jeg oppdaget nemlig at selv om ‘studielånet er det beste lånet du kan ha’, så kan rentene her bli ganske høye. I 2003 var rentene 6 %! Jeg er ikke interessert i renter på den størrelsen!


Les og se hvordan jeg bestemmer meg hvordan ekstrapenger skal brukes for å fremme målene mine i innlegget: Hvordan jeg håndterer uventet og ekstra penger


Å se utviklingen av gjelden min, samt totalsummene, er ganske gøy. Jeg er allerede halvveis i forhold til hva jeg betalte totalt i fjor, så målet mitt med å redusere lånene med 100.000 kr ligger godt an. Det er også svært gøy å se hvordan rentene reduseres. Jeg kommer til å beholde de radene hvor renten er på sitt laveste og sitt høyeste. Og hvis du lurer på hvorfor den daglige rentekostnaden kan være lavere når månedskostnaden er høyere, handler det om hvor mange dager det har gått mellom dagene jeg betalte lånet. Av og til havner dagen lånet skal betales på i helgen og den faktiske dagen lånet trekkes på, blir forskjøvet. Det betyr flere dager å dele renten på. Eventuelt færre dager å fordele renten. Uansett vil det være en større og mer markant forskjell når jeg registrerer mai her inne. For renteendringen har virkelig slått inn nå. Hurra!

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor tydeliggjør jeg dette i oversikten over nettoen. Og i denne tabellen ser du videre hva som har skjedd siden Korona (og så oljen) slo inn ut i verden. Jeg må si meg ganske fornøyd. Med tanke på hvor store overskriftene var i løpet av februar og mars, er jeg egentlig litt overrasket over at jeg allerede nå er tilbake til hvor jeg var før nedgangen begynte. Selvfølgelig er det inkludert en 1000 kr mer investert enn det jeg hadde investert for 2 måneder siden (jeg investerer 500 kr hver måned).


Dersom du er interessert i investering, har det kommet en ny norsk Youtuber som lager videoer om investering. Han gikk nettopp igjennom hvor mye han har tjent på investering og han investerer ikke bare i fond slik jeg gjør. Sjekk ut Alt om investering på Youtube (og si gjerne at det var jeg som sendte dere til han) 😉


Denne perioden er en perfekt eksempel på hvorfor jeg har valgt å faktisk vise hvordan investeringene mine faktisk gjør det. Totalt har jeg investert 24 500 kr i løpet av snart 3 år, så 4000 kr gevinst, så langt, er det ganske greit.

Jeg minner om hva Beate Engelschiøn (Link til hennes hjemmeside) som drifter Money Penny Norge på Facebook (link til fb siden), og hun ca sa på et treff hun arrangerte for oss kvinner på Nordjæren:

En av de største feilene du kan gjøre er å ikke investere. Men det vanskeligste er å forbli investert!

Derfor: Forbli investert!

En siste ting å si om skjemaet over, når det kommer til nettoen min: Jeg inkluderer ikke boligen min i denne summen. Av et par årsaker: Jeg er usikker på hva jeg skal sette her. Skal jeg skrive hva jeg betalte for den, skal jeg skrive hva naboen solgte sin leilighet for nå nylig eller skal jeg skrive et ca tall? En annen årsak er at mens bolig er en del av nettoen min, må jeg jo bo en plass. Bare vit at med leiligheten ville nettoen vært litt på pluss-siden. Som ikke helt var tilfellet når jeg først kjøpte leiligheten.

For første gang siden oppussingen av kjøkkenet begynte i august i fjor, er nettoen min ikke bare tilbake men forbi det den var da! I fjor hadde jeg en høy netto fordi jeg hadde så mye penger oppspart for å nettopp pusse opp kjøkkenet, men denne gangen er det en kombinasjon av ekstra betalingen på boliglånet samt forbedringen av fondene som har dyttet meg forbi. Og de ekstrapengene har også gjort at både den blå gjeldsgrafen og den oransje nettografen, denne måneden, blir litt brattere enn den er til vanlig. Det er allikevel bare et enkelttilfelle, da jeg i de neste månedene, mest sannsynlig bare betaler som vanlig.

Det som er gøy for meg med denne grafen, er minnene hver enkel spesielle endring i linjen bringer tilbake. For eksempel utjevningen som var i februar/mars 2018 på netto – det var fordi jeg hadde spart opp og så reiste på ferie til USA i 2 uker. Som var veldig gøy! Den store nedgangen i fjor er oppussingen av kjøkkenet, som har og er utfordrende, gøy og ganske fantastisk egentlig. På  gjeldsgrafen er det en stor økning helt i begynnelsen, og det var når jeg fikk ekstra mye lønn utbetalt en måned (pga flere jobber) og jeg kunne betale 40.000 kr ekstra på boliglånet bare på 1 måned! Dette er dermed en graf ikke bare for pengene mine men også for minnene mine!

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt.

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter mai.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Nytt budsjett for skjønne MAI! 2020

Nytt budsjett for ny måned! Det er mai, ny måned med nye aktiviteter og… ikke utfordringer men i hvert fall noen uvanlige ting å tenke på økonomisk.

Muligens den eneste ‘ferien’ (hvor jeg ‘reiser) i år. Avhengig av hva søskene mine bestemmer. (Helgetur til Dyreparken, hvis situasjonen tillater det) Jeg henger meg på.

En annen ting er et lite ønske om å kjøpe meg selv en hengekøye med stativ. Det er ikke noe som er VELDIG viktig men nå som sommeren nærmer seg, vet jeg også det kommer noen varme dager. Leiligheten min blir veldig opphetet av solen, og den varmen forblir i flere dager. Når de dagene kommer, håper jeg å ha en hengekøye klar, slik at jeg kan sove ute på balkongen. Det er ikke godt å sove, når det er 29 grader i leiligheten.

Ellers har mai en god del fridager. Fridager = dager hvor jeg har litt ekstra tid til kjenne på søt og saltsuget! Det betyr ekstra fristelser og ekstra tid til å gjøre noe med det!

Og mens jeg skriver dette, kommer jeg på noe jeg har GLEMT! Helt! Jeg er med på å starte en parsellhage i nærområdet og den åpner på lørdag! Det betyr medlemsskap og frø, minimum, og muligens flere utgifter dersom vi som en forening ikke klarer å få sponset en felles startpakke for hele hagelaget. Dette er ikke med i budsjettet, jeg må derfor allerede nå gjøre noen endringer. Dere får uansett se hvordan det ser ut så langt!

#Budsjett #personligøkonomi #økonomi