YOLO 😢

Livet skjer og vi endrer oss med den informasjonen og erfaringen vi har. Dagens video filmet jeg for noen uker siden og handler om de vise ordene jeg fikk i jula, av en bekjent som nylig døde.

I videoen stiller jeg spørsmål om jeg kommer til å endre hvordan jeg møter livet, og svaret er ja. Den siste måneden har jeg brukt mindre tid på nettet og på sosiale medier, og mer tid IRL, med venner og familie. Og jeg prøver andre hobbier.

Vi må jobbe med de erfaringene vi har, vi må tilpasse oss. Til syvende og sist, står vi bare ansvarlig ovenfor oss selv, og da er det viktig å finne ut hva som gir deg/meg glede. Jeg jobber daglig med det, og håper denne videoen kan hjelpe deg komme på hva som virkelig er viktig.

Jeg håper dere har en strålende og uperfekt dag.

#RIP #YOLO #glede

 

Kort og Godt Økonomi: Hva er renter på lån? Enkel utregning av renter på lån.

De fleste lån vi alle har, betaler vi renter på. Renten er på en måte leien vi betaler for å låne pengene. Vi hører ofte om effektiv og normativ rente. Det er den effektive renten som betyr noe, for denne inkluderer avgifter og andre kostnader som kommer ekstra.

Når du betaler på lånene dine, vil terminbeløpet (altså det du betaler) først betale de rentene som har samlet seg opp siden forrige betaling, før det som er igjen går til selve lånet. Det betyr at med ingen betaling vil rentene bli lagt til hva du har lånt og dermed øke beløpet. I disse Covid-19 dagene, er det flere som har arrangert ‘avdragsfrihet‘ på for eksempel boliglånene sine. Dette vil si at de bare betaler rentene på boliglånet, og ikke noe mer. Lånet står derfor stilt, det øker eller minker ikke. Lønnsomt er det bare for banken og for de som, pga permisjon eller en midlertidig tapt inntekt, akkurat nå ikke klarer å betale boliglånet.

Det er også mulig å gå motsatt vei (som jeg gjør under Eksperiment: boliglån) å betale ekstra. Med å betale ekstra, vil beløpet du skylder bli redusert enda mer, som igjen fører til at fremtidig renteberegning blir redusert.

Rentene forteller hvor mye du må betale i løpet av et år og beregnes alltid i fra hva du skylder. Hver gang du reduserer hvor mye du skylder, vil rentene reduseres.

Hvordan regnes rentene?

La oss ta et eksempel. Si du har lånt 12.000 kr, til 12 % rente. Det betyr at i løpet av et år, om du ikke betaler noe som helst på lånet, må betale 1440 kr for å låne de pengene.

Legg merke til at 12 % er for ett år. Skal du betale et avdrag hver måned, betyr det at du skal betale 1 % hver måned (12/12=1)

 Hvis vi nå ser for oss at du kan betale 1000 kr i måneden, la oss undersøke hvordan nedbetalingen vil gå. Husk! Hadde du ikke hatt renter, ville lånet vært nedbetalt på 12 måneder.

12.000 kr, med 12 prosent rente og 1000 kr betalt hver måned, koster 848 kr i renter og tar 13 måneder å bli tilbakebetalt.

Det er jo ikke så farlig. Det skumle er når rentene er mer. På Luksusfellen hørte jeg om en som tok opp et lån med 1619 % (Les saken her). La oss se hva denne renten gjør med lånet han tok opp på 4000 kr.

1619 % er 135 % hver måned. Man kan også regne det daglig: 4,4 % hver dag!

På en måned må man betale 5400 kr, bare for å holde lånet der det er. Betaler du ingenting på lånet i løpet av ett år, har rentene samlet seg til å bli 64.800 kr. Totalt, med lånet på 4000 kr, skylder du nå 68.800 kr! For å låne 4000 kr!

La oss si at du har vært uheldig og tatt opp dette lånet. Men nå kan du betale 6000 kr hver måned for å bli kvitt det. Da ser det slik ut:

Dersom du kunne betale 6000 kr hver måned for lånet, måtte du ut de neste tre månedene med 16.676,5 kr for å betale tilbake 4000 kr. ALLTID les hvor mye renter det er på det du låner!

Til slutt, la oss ta et mer realistisk og vanlig lån. 10.000 kr, til 20 % rente. 20 % rente er ganske vanlig på kredittkort. 20 % er 1,67 % i måneden.

 Igjen kan du betale 1000 kr i måneden. Det tar deg 12 måneder å betale dette tilbake igjen, med en total kostnad på 11.030,45 kr


Håper dette var forståelig om renter på lån, bare still oppfølgingsspørsmål dersom du har det. Og husk: ALLTID, ALLTID les hvor mye den effektive renten er.

Er det noe som var uklart eller har du et spørsmål om privatøkonomi som du ønsker svar på? Legg igjen en kommentar eller send en privatmelding. 🙂

(Dette innlegget ble først publisert juli 2018, det er nå oppdatert med ekstra informasjon om avdragsfrihet i forbindelse med Covid-19)

#økonomi #personligøkonomi #privatøkonomi #lån #renter #gjeld

Hvorfor jeg tok grep om økonomien, først når jeg ble 30.

Hvorfor tok jeg ikke grep om økonomien min før jeg ble 30?

Jeg ser på meg selv som en ‘midt-på-treet’ bloomer, eller kanskje midt-på treet – til nesten litt sen bloomer, som betyr at jeg var litt sent ute med å ta grep om økonomien min. Som regel er føler jeg meg helt ok med det, men av og til, når jeg ser folk på sosiale medier som har kommet «Så mye lengre enn meg», eller snakker med venner som ligger mye bedre ann enn meg, økonomisk, må jeg kjempe i mot et lite grønt monster. Spesielt nå når jeg har fått følge med to nye, norske youtubere som snakker om investering. Loma har jeg allerede fortalt dere om men jeg oppdaget en ny en her denne uka, en som heter Simen. Jeg linker begge kanalene. Ikke bare har de fått til mye mer enn meg med investering, de er også i midten av 20 årene! Super imponerende!

Når det grønne monsteret kommer opp, må jeg minne meg selv om at jeg IKKE skal sammenligne meg selv med andre, jeg må sammenligne meg selv med hvem jeg var. Og i dag tenkte jeg å gå igjennom mine 20 -år og forteller dere om hvem jeg var. Og hvorfor ønsker jeg å gjøre dette? Vel, jeg tenkte at det kanskje er noen andre der ute som har sine egne monstre og med å fortelle om hva som hindret meg i å ta kontroll tidligere, kan det kanskje, på et eller annet vis, hjelpe dere. I hvert fall gi et lite håp.

Så først: Hvordan vil jeg beskrive meg selv om ung.

Vel – jeg var en ‘flink pike’. Jeg er enda en flink pike men jeg var en flinkere pike som gjorde det jeg skulle og egentlig aldri møte så veldig mye motstand. Det verste som hendt meg i barndommen, var det første året vi bodde i Malaysia. Jeg ikke klarte å snakke med noen av klassekameratene mine og ikke fikk noen venner. Jeg var super ensom og savnet Norge kjempe masse. Heldigvis lærte jeg meg Engelsk i løpet av det året og neste år, når jeg begynte på Middle School, fikk jeg en flott vennegjeng.

Poenget er at bortsett fra den ene gangen, fikk jeg det meste til uten så veldig store problemer. Og det fortsatte igjennom ungdomsskolen i Norge, Videregående og så begynte jeg på studiene. Jeg ANTE ikke hva jeg ønsket å gjøre, så jeg bare begynte å studere. Jeg hoppet litt mellom ulike fagområder – historie – statsvitenskap – samfunnsfag, før jeg begynte på bachelorgrad i Sverige. Det var mens jeg skrev bachelor oppgaven at jeg gikk på veggen. Jeg var ikke fornøyd med hva jeg skrev, jeg hadde ikke kontroll, jeg skjønte ikke hvordan oppgaven skulle ordnes og jeg fikk panikkangst hver gang jeg tenkte på oppgaven. Faktisk kjenner jeg på tungpusten når jeg tenker på den oppgaven i dag.

Den ble ikke helt godkjent og jeg klarte aldri å plukke den opp igjen. Noe jeg angrer på svært mye i dag selvfølgelig!

Men der sto jeg – 25 år, og hadde aldri feilet skikkelig i mitt liv. Jeg ANTE ikke hvordan jeg skulle håndtere det, og dessverre – med en selvtillit som aldri hadde vært særlig bra – ble dette dråpen som fylte min kopp.

I ettertid kan jeg se at jeg nok var i en slags depresjon, ikke diagnosert av en lege selvfølgelig.. Jeg fikk meg en enkel jobb som ikke krevde noe – den utfordret ikke, den betalte ikke særlig godt – men det var det jeg fortjente. Dere som har vært i depresjoner eller har slitt med dårlig selvtillit vil nok kjenne dere igjen.

Det ble en ond spiral – jobben krevde ingen ting – jeg mestret derfor ingenting – og jeg orket derfor mindre og mindre.

Og oppi dette skulle jeg liksom håndtere økonomien min. Vel – en som ikke får til noe – vil det heller ikke være vits i å prøve på noe. Det er 2 ting som reddet meg i denne perioden.

Det ene er leveregelen jeg alltid har hatt om pengene mine – på godt og vondt. Pengeregelen jeg hadde var «Har jeg penger på konto, har jeg råd». Dette betyr at jeg ikke klarte å spare så veldig mye. Men jeg sparte litt.

For den 2. tingen som reddet meg er hvor mye jeg vektlegger min familie og venners opplevelser av meg. Jeg visste at jeg burde spare, og derfor sparte jeg ‘det jeg hadde råd til’. Og jeg passet på å sette det i en annen bank som jeg ikke kunne se. For å stoppe leve-regel 1 til å forstyrre. Det er ikke en sunn årsak til å gjøre noe, men det fikk meg i hvert fall til å spare likt. Jeg var kjempe fornøyd med meg selv, da. I dag – når jeg har bedre kontroll og forståelse, ser jeg at jeg kunne ha gjort mer, men det var noe jeg var fornøyd med – og det er bra.

Jeg sparte litt – og litt, men jeg hadde ingen håp om at det ville gjøre en forskjell. Og det er det som er viktig å huske. Personlig økonomi er personlig, ikke bare er den påvirket av hvem vi er som personer, men enda mer – den er påvirket av hvordan vi føler oss.

Jeg hadde en helt ødelagt selvtillit, jeg hadde ingen tro på at jeg selv skulle klare å gjøre noe som helst som var verdt noe. Det var ikke vits i å forsøke en gang.

Hvis du jobber og jobber (kanskje flere jobber) for å få hjulene til å gå rundt, når skal du få tid til å sette deg inn i din egen økonomi, for å lære om investering, for å planlegge fremtiden?

Hvis du er syk, og må bruke det du har for å håndtere den sykdommen, hvordan skal du finne overskudd for sette opp et budsjett – for å finne de billigste varene – for å planlegge månden?

Vi må ha håp for å gidde å lære, og vi må ha energi for å gjennomføre – og jeg manglet begge.

Det skulle et sjokk for å få meg ut av det, og det sjokket kom i 2015. Året jeg ble 30, og 9 måneder etter oljekrisen først kom til Rogaland.

Jeg fikk beskjed om at min jobb ville forsvinne, og jeg ble tvunget til å ta grep. Jeg måtte bli lett på tærne, jeg måtte akseptere at jeg var utslitt, jeg måtte være kreativ og finne andre løsninger. Og løsningene fungerte. Jeg fikk bevis på at jeg fikk til ting. Selvtilliten steg. De neste to årene av ikke lette, men det er de beste 2 årene som har skjedd meg. For det snudde livet rundt for meg.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg følte det var viktig for meg å dele denne historien i dag, jeg er ikke sikker på om det kan hjelpe andre som er i den situasjonen er var i. Kanskje det kan gi et lite håp? Da det var på det verste, prøvde folk å hjelpe meg. Foreldrene mine, søskene mine, bestevenninnen min. Alle forsøkte å nå frem til meg men de kom ikke igjennom. Jeg var nødt å gjøre endringene selv. Jeg er 100 % overbevisst om at Personlig økonomi er 80 % adferd og 20 % kunnskap, for det var når holdningene mine endret seg, at alt endret seg for meg.

Men skulle du befinne deg i et mørke, slik det jeg var i og skulle du ønske hjelp til å komme ut av det, kan du forsøke de følgende tingene: Snakk med fastlegen din. Hadde jeg innsett at jeg burde hatt noen profesjonelle som kunne hjulpet meg å pusle brikkene sammen til et bilde, som kunne bare vært der for meg – og jeg ikke måtte være der for dem, er jeg sikker på jeg hadde kommet meg på bena igjen tidligere. Jeg vet ikke hvordan man går frem for å komme i kontakt med noen som kan lytte til deg, men fastlegen er i hvert fall første stopp.

Jeg tror jeg skal avslutte innlegget for i dag. Hvis du føler for å dele, hvis du kjenner deg litt igjen, fortell meg gjerne hva det var som har hindret deg i å ta grep om økonomien din, eller kanskje var det noe som gjorde at du mistet grepet?

Jeg hører gjerne fra dere alle.

Hvis du liker denne videoen og har lyst å støtte kanalen min, gi den gjerne en tommel opp og abonner for å følge med på fremtidige videoer.

Vi sees til neste innlegg, og frem til det, håper jeg du har en strålende flott og uperfekt dag!

#personligøkonomi #økonomi #selvtillit #mentalstyrke

Gjeld og nettorapport, etter mai.

Gjeld og netto-rapport er interessant, for å ser på skjelettet til økonomien min. Et skjelett ikke forteller alt om kroppen, helsen og lykken vi selv opplever men det er skjelettet som holder kroppen oppe og gir stryke til den. Slik er det også med en Gjeld og netto rapport. Det forteller langt i fra alt om vår økonomiske situasjon men det forteller det viktigste. Og med å følge med på utviklingen, måned for måned, kan jeg lettere gjøre vurderinger om jeg er på rett vei i forhold til målene mine eller ikke.

Det du følger med på, vil gro, eller kanskje mer presist: Det du følger med på vil du lettere følge med på endringer og du vil fortsette å være fokusert på dette. Og en annen ting jeg ikke har tenkt på tidligere, i hvert fall i forhold til netto og gjeld rapporten – netto rapporten har vært en realitetssjekk for meg, når jeg kjenner anelsene av panikk pga situasjonen i verden i dag.

Vi er fremdeles i korona-pandemi perioden men personlig for meg, er ting ganske mye tilbake til normalen. Jeg har vært på kontoret i snart en måned og aksjemarkedet har kommet tilbake til der det var i mars. Kanskje jeg ikke skulle sagt normalen, men heller den nye normalen. Rentene på boliglånet ble redusert en gang til i midten av mai og studielånets rente blir på nytt kuttet neste måned. Kombinert betyr det at lånene mine vil bli redusert med ytterlige 1000 kr per måned, fordi jeg betaler en selv-valgt og ikke obligatorisk fast pris på både boliglånet og studielånet. Jeg betaler hver måned minst 6000 kr på boliglånet og studielånet har jeg rundet opp til 2100 kr. Ikke mye ekstra men noe.

Det å betale ekstra er en del av Eksperiment; Boliglån hvor jeg forsøker å redusere boliglånet så mye som mulig. Formålet er å gjøre månedskostanden lavere, slik at 45 % av inntekten min ikke går til å betale lån.

Du kan lese mer om Eksperiment; Boliglån nedenfor.


Eksperiment: boliglåns prosjektbeskrivelse 

Eksperiment: boliglåns excel ark for å demonstrere hvordan lånet endres ved grep.

Eksperiment: Boliglån – Hvordan redusering av renter har endret betalingsplanen min (dette er i fra før siste renteendring)

Du finner alle innlegg (eksisterende og fremtidige, når de kommer) på denne siden.


Før jeg går videre vil jeg komme med en liten Obs, obs, advarsel som jeg skriver i hvert innlegg:

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg ble bevisst om min personlige økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd generelt, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko. Hadde jeg ikke betalt ekstra på lånene mine frem til rentene begynte å øke, ville enda mer av lønnen min gått til å betjene lånene og hadde jeg investert og ikke tatt ut pengene, ville jeg nå ha tapt penger, i stedet for å ligge rundt 0, som jeg gjør nå. Akkurat den beregningen gjør jeg, for i stedet for å begynne å investere når markedet var lavt (som jeg gjorde), hadde jeg begynt tidligere, mens markedet var bra. Fordi jeg virkelig begynte i en dump, er det ikke så farlig med en ny dump.

Mitt håp er at disse rapportene gir en innsikt i hva jeg har å jobbe med, som påvirker de avgjørelsene jeg tar i min privatøkonomi. Det betyr ikke at du trenger å gjøre det samme, da du kanskje har ulikt utgangspunkt. Personlig økonomi kalles personlig økonomi av en grunn.


Les mer om hvorfor jeg deler jeg mine tall åpent


La oss derfor se på de faktiske tallene fra mai

Dette er første måneden hvor jeg virkelig legger merke til at rentene er betydelig lavere. Dette er mest synlig på Daglig rente (som dere vil se tydeligere på neste tabell). Daglig rente er bare en indikasjon på hva jeg betaler hver dag i renter og ikke et eksakt beløp. Måten jeg regner ut daglig rente er å dele opp hvor mye renter jeg har betalt den måneden med antall dager i forrige måned. For eksempel er det 30 dager mellom 16 april og 16 mai. Da deler jeg beløpet på 30. Denne måneden er det 31 dager mellom 16. mai og 16. juni, derfor vil jeg neste gang dele beløpet på 31 dager.


Les og se hvordan jeg bestemmer meg hvordan ekstrapenger skal brukes for å fremme målene mine i innlegget: Hvordan jeg håndterer uventet og ekstra penger


Å se utviklingen av gjelden min, samt totalsummene, er alltid gøy, spesielt nå som jeg virkelig ser hvor stort utslag rente-nedgangen har å si for avdragene mine. Jeg har, som allerede nevnt, satt et eget, privat og selvbestemt fast innbetalingsbeløp for boliglån og studielån. De siste månedene har terminbeløpene for disse egentlig blitt redusert men fordi jeg betaler dette faste beløpet, går mer av det jeg betaler til å redusere lånene. Bare sammenlign Mai og februar på planen over. Begge månedene har jeg betalt inn 10.100 kr, men i februar gikk da 7.383,80 kr til å redusere lånet, i mai ikk 8.917,71 kr. Og mer redusert skal det bli!

Nytt i tabellen, er markeringen av oktober 2018 og februar 2020. Disse markerer tidligere laveste rente og høyeste rente. Jeg går ut i fra at hva jeg betaler i renter vil svinge, og med synliggjøre de minste og de høyeste prisene, vil jeg se denne svingningen. Oktober 2018 vil derfor i fremtiden være markert, selv om rentene i nærmeste fremtid blir lavere.

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor tydeliggjør jeg dette i oversikten over nettoen. Men det jeg har innsett, er at det jeg har spart til pensjon, ikke er med. Og det er en ganske viktig sum! Jeg har vært inne på https://minpensjon.no / og ser at totalt, etter 10 år i arbeid, har pensjonen min blitt 100.000 kr. Og det uten å helt være klar over det. Det må jo selvfølgelig bli ganske mye større innen jeg pensjonerer meg, jeg blir nødt til å spare selv, men jeg ser en mulighet.

Jeg teller altså på knappene hvorvidt jeg bare skal legge til utgiftene og fortsette som før, og godta en 100.000 hop i nettoen, om jeg skal lage et nytt skjema og ikke se utviklingen som har vært i de siste tre årene eller om jeg bare skal la det gå… Hva tror du?

Denne perioden er en perfekt eksempel på hvorfor jeg har valgt å faktisk vise hvordan investeringene mine faktisk gjør det. Totalt har jeg investert 25 000 kr i løpet av snart 3 år, så 4000 kr gevinst, så langt, er det ganske greit.

Jeg minner om hva Beate Engelschiøn (Link til hennes hjemmeside) som drifter Money Penny Norge på Facebook (link til fb siden), og hun ca sa på et treff hun arrangerte for oss kvinner på Nordjæren:

En av de største feilene du kan gjøre er å ikke investere. Men det vanskeligste er å forbli investert!

Derfor: Forbli investert!

En siste ting å si om skjemaet over, når det kommer til nettoen min: Jeg inkluderer ikke boligen min i denne summen. Av et par årsaker: Jeg er usikker på hva jeg skal sette her. Skal jeg skrive hva jeg betalte for den, skal jeg skrive hva naboen solgte sin leilighet for nå nylig eller skal jeg skrive et ca tall? En annen årsak er at mens bolig er en del av nettoen min, må jeg jo bo en plass. Bare vit at med leiligheten ville nettoen vært litt på pluss-siden. Som ikke helt var tilfellet når jeg først kjøpte leiligheten.

Som sagt over, er ikke nettoen korrekt her. Sånn egentlig. Den inneholder ikke verdien av leiligheten og enda mer alvorlig; den inneholder ikke pensjonen min. Hvis jeg kan finne en måte å hente pensjonstallene mine fra 2017 til i dag, vil det ikke være et problem å legge det til. Men jeg vet ikke helt hvor jeg kan lete. Har du noen tips?

 

Og hvis du lurer hva nedganene i nettoen har vært, er det påminnere om ting som har skjedd i livet. Den første, i begynnelsen av 2018, var ferieturen til USA som jeg hadde spart opp til. Den kostet ca 30.000 kr. Den store nedgangen i fjor er oppussingen av kjøkkenet, som jeg også hadde spart opp til. Fordi jeg sparte opp, økte nettoen mer og mer i månedene som førte opp til sommeren 2019. Og i de påfølgende månedene gikk 120.000 kr fort ut av konto. På gjeldsgrafen kan du se en stor økning helt i begynnelsen, og det var når jeg fikk ekstra mye lønn utbetalt en måned (pga flere jobber) og jeg kunne betale 40.000 kr ekstra på boliglånet bare på 1 måned! Når jeg ser den husker jeg ikke bare hvor gøy det var å kunne sette så mye penger inn på konto men også hvor utmattet jeg var, pga 3 jobber! (Jeg hadde 3 jobber, 2 var sesongbetonet og den siste var en jobb hvor jeg var innleid, 3-4 måneder av gangen. Dette har nå blitt min faste jobb.)

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter mai.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Junibudsjettet

Budsjett – hvorfor er det så viktig for meg?

Budsjett gir meg kontroll og en liten forutsigbarhet i løpet av måneden. Det er sant – ingen måneder er like hverandre, men de fleste er ikke så veldig ulik. Med å i hvert fall ha kontroll på hvilken utgifter jeg vet kommer og hvordan jeg ønsker å bruke pengene mine den kommende måneden, vil jeg lettere kunne bedømme noe uforunsett og se hvordan dette passer inn i mitt økonomiske liv.

Budsjett gjør det lettere og raskere å oppnå mine økonomiske mål også. Ikke bare kan jeg prioritere hvilket mål jeg ønsker å jobbe i mot i begynnelsen av måneden, på slutten av måneden kan jeg også samle sammen alle småsummene (som blir en ganske grei sum totalt) og hive dette på målet mitt også. Tidligere, før jeg begynte med nullbasert budsjett, ville disse pengene forsvunnet i det store sluket (uten å gi meg ekstra glede) men i dag får jeg utnyttet de. Og erfaringsmessig er blir disse summene rundt 1000 kr hver måned. Ikke shapy…

Når jeg ikke har en plan blir ikke pengene utnyttet til det som gir meg mest glede. Jeg har ikke uendelig med penger, det er en begrenset ressurs og jeg har STORE mål som krever at jeg fokuserer og prioriterer.

Mitt store, årlige mål, er å betale ned 100.000 kr på lånene mine. Jeg bruker nemlig en større andel av inntekten min på terminbeløper på lånene mine. Faktisk, så mye som 45% av den utbetalte lønnen min, går til lån (og det er uten ekstrabetalingene). Før rentene sank, lå jeg an til å bruke over 34.000 kr i renter for lånene mine. Dette er 10.000 kr mer enn jeg får utbetalt på en måned. Det vil si, jeg kunne ikke hatt lån og hatt 1 måneds ulønnet permisjon hvert år, og allikevel hatt det samme beløpet tilgjengelig for min bruk. Med lavere renter, har situasjonen heldigvis endret seg – men jeg ønsker fremdeles å redusere lånene så godt det lar seg gjøre. For på et eller annet tidspunkt vil rentene stige igjen og da vil jeg ha så lite lån som mulig. Jeg må få mer penger til variabel bruk og for å få det til må jeg redusere mine faste utgifter.

Hva er spesielt denne måneden:

Det var overraskende vanskelig å planlegge denne måneden. Feriepengene kommer inn denne måneden og jeg skal ha ferie, hjemmeferie selvfølgelig. Både i fjor og i forifjor jeg hatt ett spesifikt mål som jeg ønsket å bruke feriepengene mine på: Kjøkkenoppussingen. Selv om jeg ikke er helt ferdig (lister, tapetsering og maling av vegg), er det egentlig finansiert ferdig. Jeg trenger ikke betale noe ekstra på boliglånet for å oppnå årets mål for nedbetaling, så da er jeg litt lost. Når jeg satte målene mine for dette året, forventet jeg at boliglånsrentene skulle fortsette å øke og dermed gjøre det vanskelig for meg å i hele tatt nå det målet. Med disse kraftig reduserte rentene – ferie kansellert (og penger returnert), ble det plutselig ikke så veldig vanskelig allikevel… Jeg må nok sette meg ned å se på mine langsiktige mål og finne ut hvilken veier jeg ønsker å gå.

Heldigvis er budsjett helt mulig å endre på, hvis jeg skulle ønske det.

Snurr film for å se det!

#budsjett #personligøkonomi #everydollar #økonomi

Eksperiment: Boliglån – en oppdatering

Eksperiment: boliglån handler om å få boliglånet til å bli redusert så mye som mulig. Bakgrunnen for eksperimentet var å hindre den stadig økende (både eksisterende og forventet fremtidig økende) renten til å gjøre boliglånebetalingen ukomfortabel for meg. Planen min var å betale en fast sum hver måned – som var høyere enn terminbeløpet. Formålet med dette var å se hvordan et lite forholdsvis lavt beløp kunne eksponentielt påvirke hvor mye jeg betalte ekstra hver måned. Ideen er at med å betale et fast beløp, vil det du betale ekstra øke for hver måned – når terminbeløpet ble redusert av ekstrabetalingene dine.

Jeg ønsket også å se på hvordan en reforhandling og så en ny rente kunne påvirke boliglånet – noe jeg var litt redd for å gjøre. Jeg er nemlig litt konfliktsky.

Som vi alle vet, har året være ganske annerledes enn hva jeg hadde sett for meg når jeg planla eksperimentet i desember. Renten har, i stedet for å fortsette å øke, aldri vært lavere. En fordel for meg – så lenge jeg er en av de som ikke er permittert. Mine 6000 kr betalt hver måned, har gått fra å betale 1200 kr ekstra til å bli 1800 kr ekstra hver måned. Som betyr at i løpet av året, vil jeg ha redusert lånet mitt med 3600 kr ekstra – ikke fordi jeg betaler noe mer men fordi mindre av det jeg betaler går til renter. Det er ganske sinnsykt. Det er ganske spesielt å se på forskjellene i betalingsplanene jeg hadde i begynnelsen av året – til nå. Se bare på terminbeløpet! Terminbeløpet er hva jeg betaler hver måned og består av avdrag, renter og gebyrer.

Innen desember vil terminbeløpet fra november (når jeg begynte å holde oversikt) til den reelle desember, mest sannsynlig blitt redusert med 700 kr. Hvor den største endringen er pga reduseringen av rentene i tre omganger. Jeg er selvfølgelig glad for denne kraftige reduseringen (glad for reduseringen, ikke for årsaken), men jeg må også finne en måte å undersøke hvor mye penger jeg faktisk har spart i løpet av et år, med denne ekstrabetalingen. Tallene dere ser i tabellen etter “Spart siden forrige måned” er den potensielle sparingen for HELE betalingsplanen. Altså, skulle rentene forbli på det nivået det er nå frem til siste innbetaling. Fordi det ikke er sjanse for at det vil inntreffe, tar jeg dette tallet med en klype salt.

Denne oversikten nedenfor er egentlig ‘bare til pynt’. Det betyr at tallene her kommer til å endre på seg – og med en gang rentene øker igjen, vil også disse tallene øke. Jeg kan allikevel trøste meg med at selv om renten kommer opp til 3,05 %, vil verken rentene eller terminbeløpet komme opp til det nivået det var på ved årsskifte.

 

Mens terminbeløpet kan skjule mange ulumskligheter, som uspesifiserte gebyrer, vil rentene alltid gi en reell informasjon om hvordan pengene dine jobber for (eller imot) deg. Rentene er kun rentene, og sammenligner du rentene du har betalt nå – med det rentene var forventet å  være i desember, innser du raskt hvor mye ting har forandret seg. Det eneste som kunne vært klarere, var hvilken endring som stammet fra Covid – 19 tiltak – som redusering av renten, og hvilke som stammer fra ren ekstra betaling. Jeg håper å sette sammen det regnestykket når eksperimentet er over.

Selv om disse endringene på den langsiktige planen, mest sannsynlig, 99 % sikker, ikke får stå uten en renteøkning, er det bare å konstantere at forskjellen mellom 2022 under 3,05 & renter og det jeg betaler i dag, med 1,73 % renter, ikke vil vedvare. Rentene kommer til å øke – men da håper jeg at jeg kan ha betalt såpass mye på boliglånet, at rentene ikke øker til det nivået det var.

Andre tall jeg holder oversikt over, er hvordan avdraget har blitt redusert og en oppsamling av overblikket. Dette er kjekt å ha, men det er ikke alltid de gir like relevant informasjon.

Hvordan går det med ditt boliglån? Har rentene blitt redusert mye og prøver du deg på et eget eksperiment boliglån? Hører fra deg nedenfor.

#boliglån #lån #gjeldsfri #personligøkonomi #økonomi

Mai-budsjettet er klart!

Budsjettet for mai er nå ferdig, jeg var urolig men det gikk overraskende bra. Til og med litt ekstra igjen for å flytte til boliglånet!

Budsjettet er mye lettere å vise på film, derfor snurrer vi!

Tutorial for å få din egne Everydollar budsjett: https://youtu.be/jOwDAd0L034

Spillelist for tips og triks om budsjettering: https://www.youtube.com/playlist?list=PLtoBkAelFNFdnKL9qq7LZalsuLHzTtkG9

 

#budsjett #personligøkonomi #økonomi