Bufferen din: Hvor mye bør du ha?

Hvor mye bør jeg ha i bufferen min? Aah, et spørsmål med mange svar! Og kan oppsummeres, i første linje, med; Så mye som du klarer. Med et variabelt maksbeløp. Penger er høyst personlig, og buffer er like så. Ikke alle klarer å spare mye penger av gangen og da er det også naturlig at livet skjer før beløpet blir veldig høyt. Og er det en ting vi vet, så er det at livet skjer! Bilen trenger ekstra service, du har blitt litt syk/fått en skade og trenger noe til å hjelpe deg håndtere det bedre (medisiner for kortsiktig sykdom, hjelpemidler for langsiktig). Taket på huset måtte skiftes ut i år og ikke om tre år som du hadde håpet på, og var det ikke skikkelig ubeleilig at lekkasjen på kjøkkenet skjedde akkurat denne måneden?

Hvis du er ny til personlig økonomi, kan jeg først komme med en rask definisjon:

Hva er en buffer og hvor bør den være?

En buffer i personlig økonomi, er penger du har satt til sides for å kunne betale uforutsette utgifter som plutselig kommer, som du MÅ bruke penger på. Uforutsett som i “Hjelp, bilen min har sluttet å virke, den må på service!” og ikke uforutsett som i “Åh, kult, her er det et supersalg på tå-ringer!”. Pengene bør være enkelt tilgjengelig for deg, men ikke for tilgjengelig. Legger du de under madrassen for eksempel, ville jeg i hvert fall hatt SUPER mange sjokolade-kriser. Pengene bør stå i en bankkonto, gjerne en høyrente konto, i din egen eller i en annen bank. Mine penger står i en annen bank som stadig ligger på topp i best rente, har fritt antall uttak og overfører pengene til min brukskonto neste arbeidsdag. Bufferen bør IKKE være investert, da er de ikke lett tilgjengelig, og det er større sjanse at du heller bruker lån for å håndtere den uforutsette utgiften, enn å ta ut penger fra investeringene dine.

Hvor mye bør jeg ha i buffer?

Som sagt, et spørsmål med mange svar. La meg ta svarene i stigende rekkefølge: (Minst først, størst sist). Du finner ut selv hva som passer best for deg, i din situasjon.

10.000 kr – Studenter og lærlinger (+ nybegynnere og de med mye forbrukerlån).

Dette er en ‘fornorsking’ av Dave Ramseys babysteg 1. Det aller første du gjør, når du er på babystegene til Dave Ramsey er å spare opp 1000 dollar i en buffer, 10.000 norske kroner, før du begynner, aggresivt, å betale ned på lånene dine. Dette er altså en baby-buffer! Et første steg. Fordelen med dette beløpet er at det er mye, men ikke så mye. Avhengig av inntekten din, krever det som regel litt, (mer eller mindre) arbeid og ofring for å klare det. Den seier du føler når du har klart å oppnå et økonomisk mål du har hatt, er helt fantastisk, og er du helt ny i personlig økonomi, er rask seier viktig for motivasjonen.

Jeg vil anbefale 10.000 kr til alle studenter og lærlinger der ute. Dere har ikke mye lån (enda), dere eier ikke deres egen bolig, og dere har færre utgifter dere er ansvarlige for. 10.000 kr kan erstatte en ødelagt pc, ta en dyr tannlegeregning, fikse bilen som du bruker til og fra jobb. Og, hvis dere bor et stykke hjemmefra, kan det betale for billetter hjem, om dere må hjem helt plutselig. *Bank i bordet*

Dersom du er helt ny i sparing og nettopp har begynt å få orden på økonomien din, vil jeg også satt 10.000 kr som det FØRSTE målet. Før du gjør så veldig mye annet. Om du aldri har spart opp 10.000 kr før, vil det være en fantastisk rush når du ser de på konto og vet du nå er økonomisk tryggere enn det du har vært noen gang tidligere.

Har du MYE kredittkortgjeld og forbrukerlån, ville jeg også spart opp 10.000 kr før jeg begynte å betale ned den dyre gjelden jeg har.

1 månedslønn – Nylig ansatt

Etterhvert som du begynner å få en fast inntekt og derfor også faste utgifter (!), er det lurt å begynne å spare opp til en månedslønn i buffer. Dette er faktisk noe jeg IKKE har på en egen bufferkonto men i min egen regningskonto, en konto som jeg ikke har et bankkort koblet opp til. Å ha en månedslønn spart opp på denne måten, vet jeg at denne månedens regninger uansett blir betalt, uavhengig hva som skjer med lønnen min denne måneden. Det krever selvfølgelig disiplin å kunne se pengene som er på konto og ikke ville bruke de, men har du først klart å spare opp en månedslønn, har du allerede jobbet mye med disiplinen din!

Fordelen med å ha en månedslønn spart på på denne måten, er for å kunne håndtere eventuelle endringer som skjer i lønnen. Bytter du jobb, eller endrer jobben din utbetalingsdag for lønnen, slik at lønnen kommer senere i måneden, er det greit å ha pengene tilgjengelig for å kunne betale alle regningene dine.

Så kan du kanskje spøre: Hvor ofte endrer en arbeidsgiver lønningsdag? Vel, jeg har opplevd det 2 ganger i mine 9 år i arbeidslivet. Så ikke så veldig ofte, meennn… Det å gå fra å ha lønn den 8, til den 15, eller fra den 15 til den 25, er ikke så ille om man har kontroll på pengene. Men hvis du blir ganske tom for penger umiddelbart etter lønning pga alle fakturaene du må betale? Jo, det blir en liten krise.

Er du godt etablert med en trygg jobb og MYE forbrukerlån, kan du spare opp en månedslønn før du begynner å aggressiv betale ned på gjelden din. Har du familie og barn, er 10.000 kr ikke helt nok for å kunne kjøpe vinterklær til ungene om de plutselig alle vokser ut av de gamle samtidig.

2 månedslønner / 3 måneders utgifter – de fleste

2 månedslønner er hva vi hører mest om i Norge. Det er Dave Ramsey som jeg har hørt 3 måneders utgifter fra. Når jeg ser på mine egne tall, konkluderer jeg med at 2 månedslønner ca dekker tre måneders utgifter, så jeg slår disse sammen.

Etterhvert som vi etablerer oss, innser vi at utgiftene vi KAN få, er blitt mye større enn når vi var studenter. Dessuten skjer uhell sjeldent alene. Biler kan kreve en større reparasjon, og vi er sjeldent villig til å kjøpe en ‘ny’ bruktbil i stedet for det beløpet. Som studenter og lærlinger var det gjerne lettere å kjøpe en ‘ny’ bruktbil til 20.000 kr enn å bruke 20.000 kr for å få bilen til å gå igjen. Det er vi sjeldent villig til å gjøre, som etablerte voksne, gjerne med barn og barnevogner i bilene. En stor lekkasje på kjøkkenet, hvor kjøkkenet må erstattes med hjelp av en forsikring, kan også benyttes som en mulighet til å oppgradere litt (nøkkelord her er LITT).

Husk at dette er et ganske stort beløp og jeg ville ikke prioritert et slikt stort beløp over å betale ned dyr forbrukerlån og kredittkortgjeld. Uansett hvor mange unger dere har. Bruk heller tiden og spar sakte og sikkert opp til dette.

6 måneders utgifter – De som ønsker ekstrem trygghet, har en sterkt variabel og usikker jobb, og single med mange økonomiske forpliktelser

Her er jeg, nesten, tror jeg. Jeg må sammenligne bankkontoene mine og budsjettet i slutten av måneden.

Jeg ønsker ekstrem økonomisk trygghet, jeg er singel og har mange utgifter siden jeg eier min egen leilighet. Jeg har tatt et privatlån hos mine foreldre for å kunne ha råd til det. Fordi jeg har vært igjennom en lang periode med usikkerhet i arbeid, (6 måneder hvor jeg visste jeg snart ville miste jobben, 6 måneder med 50 % arbeid, og 1,5 år hvor kontrakten min ble forlenget med 3-4 måneder av gangen), vet jeg hvor enkelt det er å havne i en situasjon hvor DU selv ikke har gjort noe for å få redusert lønn men situasjonen har bare oppstått.

Dersom du er en del av et par, er det langt mindre sjanse for at du vil havne i en situasjon hvor dere, som et par, ikke har noen inntekt. Dere kan derfor velge å ha en langt mindre beløp. Husk allikevel alltid å sikre deg selv i et parforhold. Ikke la sparingen være skjevt fordelt, hvor dere som et par sparer den andres penger og bruker dine. Blir det brudd, og dere ikke har de rette avtalene på plass, kan det hende den ene kan ta med seg sparepengene og du sitter igjen med utgiftene fremdeles. Jeg kan ikke reglene på dette (som singel), så sett deg inn i det!

Det å ha penger for 6 måneders utgifter, stående i banken, betyr egentlig at du taper penger på det, men jeg har regnet litt på det. En forsikring som mange kjøpte før oljekrisen her på Nord-Jæren slo til, var arbeidsledighetsforsikring. Det folk betalte for å kunne få 100.000 kr utbetalt dersom de mistet jobber, var årlig MYE mer enn det jeg tapte i renter og inflasjon, med å ha pengene på en høyrentekonto. Jeg sier derfor at det jeg taper, det er min forsikringssum.

***************

Hvor er du på denne skalaen? Og hvor ønsker du å være?

#økonomi #personligøkonomi #buffer

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg