Hvorfor det er viktig å gi til andre (Av egoistiske grunner)

Det jeg beundrer mest med alle verdensreligionene, er hvor viktig det å gi til andre er i ideologiene. Jeg kan ikke se at det er spesifikke tall i Hinduismen og Buddhismen, men Islam, Jødedommen og Kristendommen har alle 1/10, eller ‘tiende’ av inntekten som en del av sine religiøse tekster. Er jeg helt ærlig, er det ikke rett frem 1/10, det er unntak og hvis og når, men på alle tre, står det en eller annen plass 1/10-del. Denne delen av inntekten skal gå til kirken/moskeen/synagogen og de programmene som støttes her i fra. Mens jeg aldri har vokst opp i et religiøst hjem, av noen slag form, beundrer jeg fremdeles systemer hvor det å gi er en så viktig del av ideologien deres. Om det følges eller ei.

Jeg drømte å om å kunne gi så mye av inntekten min, en gang i fremtiden også. Og det var alltid planen min, jeg måtte bare begynne å tjene litt mer. Kjenner du igjen setningen? Veldig lik den veldig mange av oss sier til oss selv om sparing også, ikke sant?

Etterhvert som kunnskapen om personlig økonomi økte, lærte jeg også mer om effekten penger har på mennesker. Det er lett å si at penger bare gjør deg mer av det du er. Eller, du blir mer tydelig i hva du er: Er du egoistisk, gjør det at du ikke deler overskuddet ditt, mer synlig egoistisk. Er du gavmild, blir du mer synlig gavmild fordi du gir mer. Men hva om man er en utsetter? En som utsetter å gi til andre? Blir man mer utsetter? Dette, og hvor lik tanken var til “Jeg sparer senere”, var trøblete tanker for meg. Jeg har alltid sett på meg selv som en givende person og mens jeg alltid har gitt av tiden min, ønsket jeg også å være en som ga av pengene mine også.

Men penger har en større effekt en dette. Forskere har faktisk undersøkt hva penger gjør med deg, det er ganske interessant. Det ene eksperimentet gikk ut på to som spilte monopol, men med andre regler. Den ene begynte med dobbelt så mye penger, trillet 2 terninger, i stedet for en, og hver gang vedkommende passerte start, fikk han eller hun det dobbelte enn den andre.

Ganske urettferdige regler, ikke sant? Det interessante var når de intervjuet vinneren etterpå. Mens noen helt sikkert nevnte denne ulikheten, var det også mange som sa de rett og slett var FLINKERE enn motstanderen til å spille Monopol. De hadde kjøpt bedre tomter som ga de mer penger.

Andre undersøkelser forskere har gjort, har vært å observere et gangfelt. Forskere observerte hvilke biler som stoppet for de gående og hvilke biler som ikke stoppet. Hvordan tror du de dyre bilene kjørte? Bare gjett…

Og hvem er mest gavmild? Vel, du kan se

Uansett: Det jeg syns var mest interessant derimot, var hvordan man kan unngå å bli selvsentrert med penger: Det er å alltid huske å gi. Begynne å gi litt og heller øk det, etterhvert som du har mer å gi. Det er det jeg har bestemt å gjøre.

Og det gjør ikke noe at det gir et lite skattelette… ;-p Ja, jeg sier det: jeg er gir til andre, fordi jeg tenker på meg selv…

Jeg har to videoer til deg: som forklarer dette grundigere. Den første er Ted-talken jeg delt i vinter. Den andre er en kanal jeg virkelig anbefaler dere å følge! Two Cents, er en underholdene og lærerik kanal om penger. Noen går selvfølgelig på det amerikanske systemet, men mye handler om hvordan man mentalt håndterer penger.

Hvis du syns jeg finner interessante videoer, har jeg en spilleliste på Youtube, hvor jeg legger inn alle videoene jeg selv syns er interessant og som jeg anbefaler til andre. Du finner den spillelisten her:

BudsjettUfør: Frokost og middag, 1 måned, 1000 kr!

Hvordan kan et budsjett på 1000 kr holde for frokost og middag for 1 person, 1 måned? Jeg prøver under Eksperiment: Ufør, å holde et ekstremt lavt forbruk på mat men jeg trenger hjelp! Inn stepper Benjamin fra Soltoppen gård og hjelper meg med planlegging og forberedelser. Selve varene fra butikken og fordeling kommer neste uke! Det hadde blitt for langt hvis jeg ikke delte det opp!

Jeg liker ikke å lage mat. Det stemmer ikke. Jeg syns det er KJEMPE kjekt å lage mat til en gruppe. Det å lage mat til bare meg selv derimot? Kjedelig som graven. Når jeg var student så bodde jeg alltid sammen med noen, så selv om jeg kanskje laget mat bare til meg selv, var vi flere rundt når vi forberedte maten. Nå som jeg bor alene, er alt alene (Hører dere fiolinene?) Så jeg lager storstsett mat som jeg ikke trenger å gjøre noe mer med enn å sette det på. Sette på pasta, sette på pizza… Steke noe pølser… Som dere ser, super sunt.

Derfor håper jeg at Benjamin ikke bare kan hjelpe meg med å bruke mindre penger på mat, forhåpentligvis kan han også hjelpe meg med å spise sunnere!

I denne videoen ser vi ikke bare på hva jeg har og hva jeg kan bruke videre. Vi diskuterer best før dato, hvordan man må tenke på mat, hvordan blande sammen mat, hvordan man kan gjøre ting billigere og mye mer!

Denne videoen filmet vi for 18 dager siden, og jeg kan avsløre at det går ganske bra så langt. Har hatt noen akutte behov etter søtsaker o.l. men har enda ikke ødelagt budsjettet! Er også super fornøyd med å kunne planlegge hva jeg spiser ut i fra hva jeg har allerede og det som holder på å bli ødelagt. Det er langt bort i fra de gangene jeg for eksempel har kjøpt en halv kilo ost og så to måneder kaster jeg osten uåpnet!

Det var utrolig gøy å filme sammen med Benjamin, og jeg håper virkelig jeg kan samarbeide med han igjen.

#mat #eksperimentufør #ufør #budsjett #uførbudsjett #matplan

La meg introduserer meg selv:

Hei, velkommen til alle nye og gamle lesere! Så utrolig gøy at dere stoppet innom!

Pga en liten mention hos Pengesnakk nå på søndag (et stort høydepunkt for en liten blogger), har antall besøkende til denne bloggen økt betraktelig og jeg tenkte jeg skulle bruke litt tid på å introduserer meg selv skikkelig!

Jeg heter Ingrid og jeg er en av de som deler mitt økonomiske eventyr både på blogg og og den eneste norske (så langt) på You-tube

Jeg kan ikke si at jeg alltid har vært flink med penger, faktisk følte jeg meg ganske maktesløs i hele 20-årene. Hva kunne en singel dame få til uten en mann/partner (om man svinger den veien)? Jeg brukte tiden på drømme meg bort, jeg bedøvet hjernen med tv-serier og satt i et lite tårn i påvente av å bli reddet av en rik, kjekk og snill mann.

Hva mener jeg med å bedøve hjernen min med tv-serier? Selvfølgelig, ikke at alle som ser på tv-serier bedøver hjernen sin, men gjør du det slik jeg gjorde det? Jo, det er å bedøve deg selv: På mandag ville jeg se den serien, tirsdag en annen. Onsdag var ekstra kjekk, for da var det tre tv-serier og torsdag hadde vel to. Fredag hadde en og helgen ble brukt til å se film. Så begynte uka på nytt.

Fra jeg var 25 til 30 jobbet jeg og ventet. Jeg hadde ikke tatt makten over eget liv men ingen andre hadde tatt det heller. Så jeg bare fløt dit strømmen førte meg.

Makten og kraften i meg selv oppdaget jeg når jobben plutselig ble redusert og det var en reell sjanse for å bli en av mange arbeidsledige rogalendinger. Jeg måtte gjøre noen ekstreme tiltak; innkjøpstopp, flere jobber samtidig, konstant overvåkning av økonomien min, et stramt budsjett og den lille fritiden jeg hadde ble brukt til å se på You-tube videoer om hvordan leve billigere, om jeg ikke sovnet av utmattelse. Jeg visste alltid hvor lang tid bussen ville ta hjem, for jeg måtte sette på vekkerklokke.

Etter 6 måneder med ekstreme nødtiltak i påvente av arbeidsledighet, var jobben litt mer sikret (men ikke helt) og jeg hadde 100.000 kr mer i banken. Budsjettet hadde hjulpet meg tatt makten tilbake. Jeg følte meg som en EKTE VOKSEN, en som kontrollerte sitt eget liv, ikke av alt, alle og vinden!

Jeg var ikke lengre maktesløs! Jeg hadde mål, jeg hadde drømmer. Ekte drømmer, om en faktisk fremtid, og jeg hadde planene for å komme dit. Følelsen var euforisk! Blogg (og siden You-Tube kanal) ble startet, for å kunne gjøre hva andre hadde gjort for meg. Å være med å inspirere andre til å gjenerobre makten over eget liv, føle seg som en voksen og ta kontroll over pengene (og livet).

Jeg håper du vil finne inspirasjon og noen gode ideer gjennom å lese bloggen min og se på videoen på you-tube-kanalen min. Begge heter Voksen, til slutt. For å være voksen handler om å ha makten over eget liv.

Jeg fant den makten gjennom pengene (penger er makt), men det kan hende det var noe annet som gjorde utslaget for deg? Del gjerne i kommentarfeltet, det er like mange ulike historier som vi er folk på jorden!

Nedenfor ser du oppsummeringen av reisen min, så langt.

#maktesløs #voksen #kontroll #pengerermakt #personligøkonomi #økonomi #introduksjon

8 ting jeg skulle visst før jeg flyttet hjemmefra

Flytte hjemmefra? De fleste av oss har på ett eller annet tidspunkt gjort det eller skal på ett eller annet tidspunkt gjøre det. Jeg, som er svært hjemmekjær, gråt og gråt mens jeg pakket kofferten for å dra på Folkehøgskole. Jeg gråt og gråt når jeg pakket kofferten for å dra i fra Folkehøgskolen, så året var absolutt en suksess! Livet går i en sirkel og mens jeg som tenåring (som de fleste andre tenåringer) mente at foreldrene mine ikke kunne noe om livet utenfor hjemmet, kom jeg tilbake i 20 årene og ba om mye råd og hjelp. Dette er blant de tingene jeg ringte å spurte om, ting jeg kanskje hadde fått med meg tidligere, om jeg ikke hadde vært overbevist om at foreldrene mine var helt Clueless.

Det jeg var spesielt overrasket over, var hvor mange retter mamma kunne som var billig å lage! Jeg burde ikke ha vært overrasket. Mamma og pappa var 19 og 20 år når storebroren min ble født. Pappa var ikke ferdig med gymnaset. De hadde ikke mye å rutte med, mens pappa var i militæret eller når han studerte til å bli ingeniør. Jeg ble født etter pappa hadde fått seg jobb og mamma kunne være hjemme med meg og lillesøsteren min. De hadde en helt annerledes hverdag før vi ble født, enn vi hadde etter. Mens storebror fikk valget; Donald-blad eller godteri, fikk vi både Bamse-bladet OG godteri.

Der sporet jeg av, poenget mitt er at foreldrene dine har hatt et liv før du ble født, de lærte masse før du ble født og de har levd på ganske mye mindre penger enn de har per i dag. Så de kan gi deg mange tips og råd til hvordan du kan klare deg med mindre penger! Derfor har jeg laget denne listen over ting jeg skulle ønske jeg hadde lært meg før jeg flyttet hjemmefra, for å gi deg noen ideer om hva du kan snakke med foreldrene dine om. Det er de som kjenner deg best og hva du kan/ikke kan enda.

Tidligere innlegg om å flytte hjemmefra: (Blogg artikkel): 11 ting du bør undersøke og fikse før den tid.

 

#flyttehjemmefra #student #lærling #boalene #flytte #hybel

Dagdrømming er farlig?

Å dagdrømme kan være farlig. I hvert fall for meg. Akkurat som sjokolade er så innmari godt, men egentlig bør begrenset, bør jeg også prøve å begrense dagdrømmingen min, hvert fall de jeg selv betegner som ‘trygge’.

Å dagdrømme er en fantastisk underholdning, som kan holde hodet mitt engasjert i timesvis (med noen avbrudd innimellom). Det er også en form for meditasjon, jeg klarer raskt å slappe av og stresse ned. Når jeg dagdrømmer om ‘trygge ting’ vel og merke.

Dagdrømmer jeg om ‘risikable’ ting, kan det motsatte skje. Jeg kan enten bli frustrert, engasjert, lei, spent, ja det avhenger rett og lett av hva jeg dagdrømmer om. Dette innlegget handler om hvordan mine ‘trygge’ dagdrømmer, faktisk er de farligste av de alle!

Av og til lurer jeg på om jeg dagdrømmer mer enn andre, for jeg syns det tar mye tid i hverdagen. Hver ‘transport’etappe, når jeg skal sove, mens jeg lager mat, mens jeg spiser, hver pause når jeg ikke snakker med noen er perioder jeg får lagt inn noe dagdrømming…  Jeg håper du kan hjelpe meg å avgjør akkurat dette spørmålet i kommentarfeltet. Ta gjerne å fortell meg om hvordan du dagdrømmer og hva du dagdrømmer om.

De fleste dagdrømmene mine er hyggelige, selv om de er av den ‘risikable’ varianten. Risikable varianter av dagdrømming, er mer realistiske dagdrømmer. Da kan hendelser på jobb bli gått igjennom, konkrete karriereplaner, konkrete planer i livet mitt generelt (som å faktisk gjennomføre kjøkkenoppussingen), å treffe noen, å treffe andre mennesker, osv. osv. Det som er risikable med disse dagdrømmene er at de er realistiske. Det er ting som kan skje meg, det er ting jeg kan klare å gjennomføre, eventuelt feile på å gjennomføre. Følelsene mine blir mer engasjert, frykten øker, mer blir satset, og jeg kan bli både spent og glad. Ikke veldig mediterende altså.

De første 30 årene av livet mitt hadde jeg stort sett bare trygge dagdrømmer. Jeg har disse enda selvfølgelig, men nå har jeg heldigvis noen av de risikable dagdrømmene også. Det trygge dagdrømmene var de jeg brukte for å sovne på kvelden, helt fra jeg var liten av. De løser problemer jeg møter på en svært tilfredsstillende (og svært urealistisk) måte. De første dagdrømmene jeg kan huske jeg hadde, løste jeg verdensfred. Jeg ville gå til kongen som styrte over krigen, sulten eller hva jeg nå så på nyhetene og forklare kongen hvordan folk døde når han gjorde det han gjorde. For eksempel: “Hvis du ikke gir mat til folk, sulter og dør de!” ville jeg fortelle kongen. Og kongen ville takke meg for at jeg fortalte han dette når INGEN andre hadde gjort det, og alt ble løst. Jeg går ut i fra at dette var mens jeg var 6-7 år, for jeg husker det var mye om sultkatastrofen i Afrika på nyhetene og jeg tror det var den i Somalia.

Etterhvert som jeg ble tenåring, begynte filmer og bøker å spille en større og større del av dagdrømmene mine. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har reist til Narnia, Hogwarts eller Middle Earth. Hovedsaklig har jeg vært på eventyr i forfatteren David Eddings sin verden: The Belgariad og The Mallorelion. Jeg skulle likt å si at disse dagdrømmene varte hovedsaklig i tenårene, men jeg må si det var det jeg dagdrømte mest om i 20-årene også.

Det er jo så behagelig. Så trygt. Det forstyrret ikke livet mitt, det gjorde meg ikke rastløs, det utfordret ikke min faktiske realitet. Det var helt urealistisk, så det risikerte ikke følelsene mine.

Det er også et symptom på hvor misfornøyd jeg var i livet. Hvor handlingslammet jeg følte meg. Hvordan jeg følte jeg satt fast.

Når jeg begynte å få kontroll på pengene mine, var første gang jeg begynte å dagdrømme realistiske ting. Som om å faktisk kjøpe meg en egen bolig. Og å betale ned gjelden min. Å reise på en faktisk ferie. Å pusse opp kjøkkenet. Det var risikoer i dette, for det var skumle ting som jeg kunne feile med. Men jeg kunne kanskje klare det oggå? Jeg var så innmari stolt over at jeg faktisk tok grep og kom meg noen veier. Alt var nytt og spennende og det krevde en mental kapasitet som gjorde at jeg ikke hadde like mye tid til mine ‘trygge’ drømmer. Nå, i det siste, har det krevd mindre kapasitet igjen. Og mine trygge dagdrømmer er tilbake. Men de har endret seg.

Pga min økonomiske reise, fordi jeg ser hvordan jeg kan gjøre ting, fordi jeg ser hvor langt jeg må gå for å komme frem til mål, går mine trygge drømmer nå ut på å vinne i lotto. Og jeg vinner ikke bare. Nei, jeg har et slags regneark på hvordan jeg skal fordele pengene jeg eventuelt vinner. Hvis jeg vinner 1. million på pantelotto skal så-så mye brukes her, så-så mye skal betale gjeld. Så-så mye skal gis bort. De få gangene jeg spiller Euro-lotto (for hvorfor spille med mindre man kan vinne over 400 millioner kroner), så fordeler jeg mye mer detaljert. Så mye skal jeg donere hvert år, så mye skal i fond, så mye skal jeg gi til familie og venner. Ja sist jeg spilte, når potten var over 800 millioner, hadde jeg et faktisk regneark.

Et av problemene er at dette øker sjansen for å tape penger, for dagdrømmene mine ‘får meg til å spille mer penger’. Mens jeg for ett år siden spilte kanskje hver tredje eller fjerde måned, har jeg i år spill hver tredje eller fjerde uke. Det andre problemet er at det å vinne i lotto er HELT urealistisk og det fjerner motivasjon, visjon og drømmer for ting jeg faktisk kan gjøre. Det er et symptom på hvordan følelsen av maktesløshet sakte men sikkert har krøpet inn i meg igjen, og nå har jeg bare ‘en måte ut ifra’: Å vinne i lotto.

Hva tenker jeg å gjøre med dette?

Jeg har noen lydbøker som er utrolig bra til å motivere meg for å finne løsninger selv. Jeg tror jeg må bla de opp igjen og begynne å lytte. Find your Why av Simon Sinek, Why not me? Av Mindy Kaling, Finish; give yourself the gift of done av Jon Acuff, Side Hustle; from Idea to income in 27 days, av Chris Guillebeau.

Så spørsmål til deg: Har du risikable dagdrømmer? Har du ‘trygge’ men farlige dagdrømmer?

Hvor mye dagdrømmer du hver dag? Er det farlig for deg? Dette er et tema som er like fristende for meg, som sjokolade.

#dagdrømme #fantasi

Sparetips: Gaver til deg og til andre

Svigerinnen min er fantastisk med gavehandling. Hun kjøper gaver året rundt, legger de en faktisk lur plass og finner det frem til jul eller andre anledninger.

Forrige jul var et godt eksempel. Noen dager før jul ringte det på døren og en unge i fra barnehagen kom med julegave til en av tante-ungene mine. Svigerinnen min ble overrasket men ikke tatt på senga. Hun sa bare: “Åh, så bra du kom, vi har en gave liggende til deg også!” Inn for hun, til den lure plassen sin, fant frem en ferdigpakket gave, som hun visste hva var, hun skrev på navnet på ungen og gikk ut å ga den i fra seg. Helt enkelt. Da jeg spurte henne om det, sa hun at hun alltid kjøpte ekstra leker når det var salg, pakket det inn med en post-it, så var det klar hver gang ungene skulle i bursdag.

Grunnen til at jeg kom på dette denne gangen, er fordi jeg hadde det utrolig kjekt forrige uke, når jeg var å handlet premier for lykkehjul-spillet som Hjelpekorpset arrangerer hver 17. mai. Det var ekstra kjekt fordi det var salg, spesielt på mange spill. Jeg vurderer faktisk å dra bort i dag, etter jobb, å kjøpe noen spill for å ha innpakket og klar. Dessuten var det noen spill jeg tenkte jeg kunne ha selv, slik at tanteungene mine kan gjøre noe annet når de er her, enn å lese og tegne.

Det er noen spennende ‘pengespill’ som er laget for å lære barn om penger. Monopol og Milliardær har vi jo hørt om. Men har du hørt om Payday?

Dette er jeg ganske nysgjerrig på, og fordi det er 76 % salg, koster det under 100 kr. (Extra leker hvis du er nysgjerrig).

Har du noen erfaringer med dette spillet? Syns du det er greit å bruke for å lære om økonomi?

Det var ganske mange andre spill jeg tenkte kunne være interessant å kjøpe, til ulike alderstrinn men jeg må tenke meg litt om og bestemme meg for hvor mye jeg ønsker å bruke på gaver og hvor mye jeg ønsker å bruke til spill hjemme hos meg.

Jeg har egentlig ikke så mange barn å handle gaver til. De eldste får tur i Kongeparken fra meg, i en kombinert jul og bursdagsgave og de yngste har ikke så mye moro av spill enda. Men plutselig er det noen andre barn jeg skal gi noe til, så da kan det være greit å ha.

Og så til meg/deg selv.

Gaver til andre er bare det ene poenget jeg ønsker å gjøre her. Nå i sommer har de fleste i familien min bursdag, inkludert meg selv. For å spare penger, prøver jeg å være veldig bevisst om hva jeg ønsker meg. Jeg har noen få regler, som egentlig er mer veiledende enn regler (Fort: Hvilken engelsktalende film har jeg oversatt sitatet fra?)

  1. Det er noe jeg trenger. Jeg har helt ærlig ikke plass til så veldig mye mer enn jeg har allerede, så ting jeg trenger er greit å ønske seg.
  2. Det må være noe jeg er villig til å bruke penger på selv.
  3. Helst ikke gavekort. Gavekort er veldig kjipe å gi, så hvis jeg kan unngå å be om det fra andre, er jeg svært fornøyd
  4. Gaveønsket må være noe konkret, som jeg kan peke til giveren: Dette bruker jeg så-så mange ganger i uka. Dette var det et stort behov for. For eksempel ønsker jeg meg ikke penger til kjøkkenoppussingen, da blir gaven en veldig liten del av det hele. Skulle jeg ønske meg noe til i denne oppussingen, ville jeg ønskt meg penger til en Micro, til et blandebatteri, til oppvaskmaskinen. Pengene går inn i potten, men jeg og giveren kan se på den spesifikke tingen og si: Jo, den er i fra den personen. Men et bedre eksempel er å ønske seg nye sykkelsko, nye sykkelshortser, ny hjelm, ny sykkelveske, ny regnjakke til syklingen, osv. osv. Ja, jeg trenger å oppdatere sykkel-utstyret mitt.
  5. Skulle jeg motta pengegaver, prøver jeg raskt å finne ut hva jeg skal bruke pengene på og så informere giveren om hva jeg har brukt det til. Det eneste (som er et lite ‘problem’) er når man forteller hva man skal bruke pengene til, har ikke brukt de pengene til det, og nå ønsker å bruke pengene til noe annet. Som pengene jeg fikk av Mamma, Pappa og Mormor til jul. Jeg sa jeg ville kjøpe trådløse høytalere av de, men nå vil jeg bruke de til kjøkkenoppussingen. For budsjettet er stramt.

Det kan hende du ikke har bursdag nå snart men om du har det, begynn å planlegg ønskelisten din. Jeg har faktisk laget en video om det. Den er 6 måneder gammel, jeg har lært mye om filming, redigering og planlegging siden men denne holder faktisk.

Håper dere har en strålende flott og uperfekt dag!

#salg #gave #ønskeliste #

Folkehøgskole, noe jeg aldri har angret på.

Bildet ble gitt meg av Fosen FKS, når jeg avsluttet skolen i 2005. Jeg vet derfor ikke hvem fotografen er.

Jeg avsluttet skoletiden min, med studielån for 6 år. Det mye jeg skulle gjort annerledes i disse 6 årene, blant annet å bli ferdig med bacheloroppgaven min, men en ting jeg ikke ville gjort annerledes er året jeg hadde på folkehøgskole.

I disse dager avsluttes folkehøgskole-året rundt omkring i landet, læreren tar seg en velfortjent 3 måneders ferie (to for å komme seg, en reell ferie) og elevene som har gått på skolene reiser hjem etter et helt annerledes år.

Det er det folkehøgskole er: et annerledes år. Dette er et år hvor du kan få testet mange nye ting, i et miljø hvor det er lagt opp til å prøve og ikke være nødt til å klare det. Du kan også prøve ting som er vanskeligere å få til i hverdagen ellers.

Du er i et mellomstadie, mellom bor-hjemme-hos-foreldrene og skal-flytte-og-bli-voksen stadie. Du har her en mulighet til søke ut de sære delene av din personlighet og teste hvor grensene dine går. Du utfordrer særheten i deg, du har mulighet til å utfolde de, og etter en hel ungdomstid hvor man skal passe inn i mer og mer globalisert og ensformig samfunn, har du her mulighet til å bli kjent med bare deg selv. Det er det jeg i dag, 14 år siden jeg avsluttet mitt folkehøgskole år, setter mest pris på.

Det er (etter en liste fra 2016), 79 folkehøgskoler i Norge, og alle har de sine egne særheter. Du må bare bestemme deg hvilken del av deg som du ønsker å bli bedre kjent med og velge skole ut i fra det.

Ta min folkehøgskole for eksempel: Fosen Folkehøgskole. Folkehøgskolen for de som drømmer om det enklere livet. Hvor man jobber med hendene og lærer hvordan ting gjordes før. I dag dukket dette bildet opp i feeden min i Facebook.

Image may contain: tree, plant, sky, grass, outdoor and nature
Bildet er hentet fra Fosen Folkehøgskoles FB side. Jeg får ikke til innebygde bilder akkurat nå, så dette er løsningen for nå. Trykk på bilde for å komme til FB siden til skolen

Skolen bygger Tiny houses, og de holder på å gjør ferdig det nye gjestehuset som skal stå på skolens område. Fosen, i motsetning til alle andre skoler, skal fortsette i tre uker til, så elevene kommer til å bli ferdig med huset før de drar hjem.

Seiler-linja, hvor de har lært å seile og ta vare på gamle trebåter med rigg (mast og seil) er på vei til Lofoten med en av skolens båter, en båt uten motor men den har årer.

Image may contain: 4 people, people smiling, ocean, sky and outdoor
Bildet er hentet fra Fosen Folkehøgskoles FB side. Jeg får ikke til innebygde bilder akkurat nå, så dette er løsningen for nå. Trykk på bilde for å komme til FB siden

 

Båtbyggerlinja, linja hvor de faktisk lærer å bygge disse gamle seilbåtene, bygger i løpet av året opptil flere båter. På høsten er de i skogen å hogger trærne som de bygger båtene av og nå i prosjektukene, mens Tiny house linja gjør ferdig et lite hus, Seilerlinja ror og seiler til Lofoten, gjør de ferdig båtene.

Image may contain: one or more people and outdoor
Bildet er hentet fra Fosen Folkehøgskoles FB side. Jeg får ikke til innebygde bilder akkurat nå, så dette er løsningen for nå. Trykk på bilde for å komme til FB siden

Dette er bare noen av de få, sære, folkehøgskolene du kan velge å gå på. Vi er alle individuelle og sære på våre egne måter. Så still deg selv dette spørmålet: Hva er det, dypt i indre meg, som jeg skulle likt å utfordre og utforske mer? Og let etter skolen som kan hjelpe deg finne ut om dette! Er det musikeren, skuespilleren, håndtverkeren, eller noen andre? Og har du tid til å oppleve et helt annereldes år?

 

#folkehøgskole #fosenfolkehøgskole #etannerledesår #sær

 

Gjeldbetaling: Tornadometoden

Hvordan betale ned gjelden du har fortere? Det aller viktigste? Motivasjon! Vi motiveres alle av ulike ting, og i dag skal jeg fortelle om en ny metode jeg ikke tror jeg har nevnt NOEN gang tidligere! I dag skal vi snakke Tornado-metoden.

Tornado-metoden, den er det nok ikke mange som har hørt om og kanskje med god grunn. Dette er en metode som krever svært mye selvdisiplin, men til gjengjeld er det den raskeste metoden om man gjennomfører den. 

Med tornado-metoden tømmer du alt du har av sparepenger og hiver det på lån, det lånet med høyest prosent rente først. Du skal ikke ha en buffer, ikke ha noe penger på noen gjemte kontoer sånn bare i tilfellet. De eneste pengene du beholder er de som eventuelt er investert i aksjer som tjener deg mer enn rentene du betaler på lånene. Skulle det komme en nødssituasjon (og det kan hende det ikke gjør det!) er det bare å ta opp litt mer lån, med gunstig rente. Totalt sett vil dette koste deg mindre, fordi du har betalt mindre i renter etter du betalte alt du hadde på lånet.

La oss se på mine lån og sparepenger for å demonstrere denne metoden. Mitt studielån er på 243.000 kr. Jeg har på konto nå, 210.000 kr. (Pga stor buffer og sparte midler for å pusse opp kjøkkenet). Når jeg går inn på Lånekassens sine sider, kan jeg se at dersom jeg følger betalingsplanen for studielånet mitt, kommer jeg til å betale 31.100 kr i renter før jeg er ferdig med lånet. Hvis jeg betaler alt jeg har av sparepenger inn på studielånet, vil jeg spare mange av disse kronene i renter. Jeg kan kanskje til og med bli ferdig med lånet før året er omme. Da vil jeg ha spart i hvert fall 30.000 kr, om ikke 31.000 kr. Jeg kan derfor ha en nødsituasjon opp til dette beløpet og enda ha brukt mindre enn om jeg hadde beholdt pengene på sparekonto og betalt ned studielånet etter planen.

Alle metodene har en viss visuell motivasjonsfaktor som gjør at du holder deg gående. Snøball- og tsunamimetoden har listen med støkne lån. Skredmetoden har Excel arket som viser renter som reduseres. Med Tornado-metoden er det ekstra viktig å ha en visuell måte å følge med på fremgangen og endringene i rentene (Heldigvis kan man betale de som fremmer denne metoden for å hjelpe deg gjøre det ;-p HEHE. Nei, jeg linker ikke til deres side, dere får google de frem selv.)

Fordeler: Den absolutt billigste måten å betale ned lån på. Med mindre du havner i en nødsituasjon og tar opp et SINNSYKT dyrt lån for å dekke det du trenger.

Ulemper: Krever utrolig selvdisiplin og viljestyrke. Det å fortsette det brutale arbeidet med å betale ned gjeld, etter en motgang hvor du har vært nødt til å ta opp mer lån, er ikke enkelt.

Hvem passer den til? Dette passer til den som er flink til å regne renter og kan regne de på nytt og på nytt igjen for å få den visuelle motivasjonen med å se hvordan rentene forsvinner. Viljestyrke og selvdisiplin er noen av hoved-karakteristikken til de som velger å følge denne metoden.

Vil jeg anbefale den? Her må du kjenne deg selv best. Selv kommer jeg ikke til å bruke denne metoden, da jeg vet at tilbakefall, som å ta opp mer lån er for meg, vil gå så hardt ut over motivasjonen min, at jeg mest sannsynlig faller av lasset. Men dersom du kjenner deg selv godt nok, og du tror du ville holdt ut, go for it!

#tornadometoden #gjeldsmetode #gjeldsbetaling #lån #gjeld #tilbakebetaling #personligøkonomi #nedbetalingsplan

Men sparer du egentlig pengene?

Har du sett vitsen der kona kommer hjem med MANGE bæreposer, så fornøyd med alle pengene hun har spart, hvor mannen svarer at han allikevel ikke kan se det på kontoene?

Alle oss som har jobbet litt med vår egen økonomi vet jo at det å handle ting på salg, ikke er å spare penger med mindre man kjøper noe man allerede hadde tenkt å kjøpe og nå fant det på salg.

En kollega av meg er super flink til dette. Han har en konto på Prisjakt.no hvor legger inn ulike ting han ønsker å kjøpe, men som ikke haster. Han kan registrere om han ønsker å få en mail enten når denne varen, en eller annen plass, har sunket en bestemt mengde i pris, eller bare at prisen synker. Denne uka kjøpte han et nytt lydanlegg til hytta som tidligere kostet 12.000-noe kroner, til 6000-noe kroner.

Vi er alle enig om at det var et super kjøp og han har spart masse penger.

Eller har han det?

Hva om han hele tiden aldri hadde planer om å bruke mer enn 6000-noe kroner? Da har han gjort et super bra kjøp, fått mye verdi for pengene, men han har jo ikke spart penger…

Hva om han hadde 12.000-noe kroner, men håpet å få kjøpt for billigere. Og nå som han har det, bruker han resten på å kjøpe nye bukseseler, sparkesykkel eller ta kona ut på en ekstra spesiell middag, med full vinmeny? Har han enda spart penger?

Kanskje… Jeg vil gi den en kanskje. For det kan godt hende at han har planlagt å kjøpebukseseler, sparkesykkel og ta madammen med på en dyr middag etter neste lønning men får gjort det nå. Det skal sies at kollegaen min har stålkontroll på alt, så han trenger mest sannsynlig ikke vente til noe lønning for å gjøre noe som helst, men forhåpentligvis skjønner dere poenget.

Dersom du kjøper noe på salg, er det ikke spart FØR pengene ligger på sparekonto. Det er egentlig ikke spart om du bruker de til å kjøpe noe annet du sparte til, med mindre du sparer de pengene du nå ikke lengre trenger å spare til tingen….

Så, sparer du egentlig penger når du er å kjøper på salg?

#spare #sparepenger #salg #kjøp