Gjeld og nettorapport etter november

Eksperiment: boliglån går igang om en måned, dvs i 2020, fordi, som jeg nevnte ved forrige gjeld og netto-rapport; ekstra betaling = en rente som sakte men sikkert blir redusert. Og skulle prosenten på renta øke igjen, vil det jeg betaler i renter, øke mindre enn om jeg ikke betalte ekstra. Det kommer siden en nøyere gjennomgang av Eksperiment: boliglån før nyttår.

Jeg så resultat i oktober, på å betale ekstra men i november økte prosenten på rentene igjen, som gjør at jeg ikke ser at tallet er blitt lavere. Dessverre. Det er derfor jeg har bestemt meg for å holde et nærmere blikk på utviklingen i boliglånet, med ekstra betalinger.

Dersom du er nysgjerrig på betalingsplanen jeg har bestemt meg for, kan du finne den her: Ny betalingsplan for gjeld

*****************

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg begynte med økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere, og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko.

Det er derfor deler jeg mine tall ganske åpent. Jeg håper at med å gi en innsikt i alle tallene jeg har å jobbe med, hvilke dårlige uvaner jeg har for daglig bruk av pengene, vil dere bli mer bevisst på hva som bør påvirke avgjørelsene du tar for din økonomi. Personlig økonomi er personlig.

La oss derfor se på de faktiske tallene fra november.

Jeg fortsetter som jeg gjorde i oktober, å betale 1000 kr ekstra på boliglånet. Dette kommer jeg til å fortsette med. Det jeg også legger merke til, med denne tabellen, er hvordan rentene på studielånet også har endret seg. For ett år siden, betalte jeg ca 60 kr mindre i rente hver måned, både i renter og beløp. Det er kjedelig at det er blitt mer nå, med renteøkningen. Det har også fått meg til å lure på hvor høyt en studielånrente kan gå. Det eneste jeg har hørt, er at det vil være lavere enn annen rente, men hva vil det si? Et raskt google søk svarer: …. Aj, Det var 6 % i 2003… Det er ganske mye det! Vi får håpe den slutter å stige snart!

Jeg var klar over at jeg ville betale mindre på lånene mine i år enn tidligere år, og selv om jeg sitter å ser på et helt nydelig, ikke helt ferdig, kjøkken, skulle jeg allikevel ønske jeg hadde kunne betalt 40.000 mer på lånene mine enn jeg har gjort i år. Men dessverre, den gang ei. Jeg får ha som mål neste år, å betale 100.000 kr på lånene mine, totalt.

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor endret jeg oversikten over nettoen min. Denne spesifiserer investeringene bedre. Det som er gøy å se er at i løpet av de siste 5 månedene, som betyr jeg har investert 2500 kr, har investeringene mine økt med nesten 5000 kr. Dvs en dobling av investeringene. Baksiden av medaljen er at jeg vet vi har en høy oppgang, og etter en oppgang, kommer nedgangen. Jeg vet ikke når det vil skje, men i min erfaring, de siste 18 månedene, er det to i året små korreksjoner i markedet i året. Og fordi dette er en stor oppgang, vil nedgangen virke like ille. Jeg må bare stå ut, og huske at jeg nå kjøper fond-andeler dyrt, men når markedet synker, vil jeg kjøpe de på salg.

Jo, og som alltid, inkluderer jeg ikke verdien på boligen min i nettoen. Den burde være det, men jeg tenker: jeg må jo bo en plass. Mens jeg kan selge leiligheten for å få mine egne penger igjen, er det ikke noe jeg planlegger å gjøre, før jeg eventuelt får en ny plass å bo.

Oppgangen av nettoen min siden forrige gang fortsetter, og glad er jeg for det. Faktisk er det 13.000 kr mer i netto denne måneden enn forrige måned. Jeg er fremdeles ikke på netto-nivå før oppussing men det kommer seg.

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt. Skulle du lure, kjøpte jeg leiligheten min for ca 1.570.000 kr. Leiligheten nedenfor meg, ble nylig solgt for 1.590.000 kr.

 

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter november.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

Dette er meg. Gjeld og nettorapport for oktober. Hvorfor betale fortere ned på lån? 4 grunner

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Q&A Jeg svarer en seer om budsjettet mitt.

Det kom en mail med spørsmål om budsjettet mitt fra en seer i forrige uke, og jeg ble SUPER glad! Av flere grunner: Noen er nysgjerrig og vil lære mer. Noen tenker kritisk over hva jeg bruker vs hva de vil bruke. Og siste: De er derfor mest sannsynlig flink med sin egen økonomi!

Og det er ekstra bra når spørsmålene faktisk er helt korrekte! Matematisk er dette lurere enn hva jeg gjør. Men jeg velger fremdeles å budsjettere slik jeg gjør det. Fordi…

Personlig økonomi er personlig. Lær det du kan av andre; men husk alltid at det er DU som gjennomfører, ikke alle andre.

Jeg har svart seeren på mail og fått tillatelse til å svare de på Youtube også. Videoen ligger derfor nedenfor. La meg svare det skriftlig også: (Jeg har forresten redigert litt på spørsmålene, for å gjøre de klarere og mer konsis)

 

Jeg sitter av nysgjerrighet og ser på dine budsjetter etter tips men fant 2 ting i budsjettet som ved andre innfallsvinkler fikk meg til å tenke annerledes på hvordan man fordelere eller bruker penger. Jeg ser at du donerer ca 500 kr i måneden, (sikkert en bra sak, jeg har ikke satt meg inn i hva): dersom du heller bruker det på den dyreste gjelden, sparer du rentene av 500 per måned, eller med andre ord 500 kr+ renten er det egentlige årsregnskapet. Tror du ser hva jeg mener.

  • Å gi opp til 50.000 kr til godkjente frivillige eller religiøse organisasjoner eller samfunn gir et skattefradag. Jeg er usikker på akkurat prosenten av det jeg gir, som er et fradrag, men antar det er mellom 20 og 25 %. Liste av godkjente organisasjoner og trossamfunn finne du her, på skatteetatens sider.: Det er lurt å sjekke ganske regelmessig, da listen oppdateres.
  • Jeg følger ingen religioner, men det jeg beundrer mest med verdensreligionene, er reglene de har om å gi en 10-ende del av inntekten til veldedige formål. En tiende vet vi eksisterte i Babylon, dette var skatten som ble betalt. I dag er det en del av både Kristendom, Islam og Jødedommen, å gi en del av inntekten sin til veldedige formål (via kirken for eksempel).
  • Å gi til andre som en vane
  • Den siste grunnen handler om det mentale i meg selv. Forskning viser at rikdom kan gjør folk mer egoistisk og selvsentrert, og jeg som faktisk har en youtube-kanal og blogg om økonomi, tenker mer på økonomi enn de fleste av oss. Et av tingene forskningen viser, er at det å aktivt gi til andre, er med på å motvirke trenden av å bli mer egoistisk. Det er sant, det er bare to-tre undersøkelser jeg har hørt om, som har studert dette. Jeg tenker allikevel, bedre å være ‘safe than sorry’. Ted-talken som snakket om dette kan du finne her: Does money make you mean?  Taleren forteller om noen ganske fantastiske hendelser i forsøkene de har gjort.

Det samme gjelder forbruk, vs nedbetaling av gjeld. [Å reise på en billigere ferie og heller betale ekstra på gjelden, eller spare mindre på buffere og heller betale mer på gjelden] gir mere avkasting ved årsslutt da det har kuttet renteutgiften på de 10.000 i gjeld. Dette vil gi mere handlekraft året etter. 

  • Kutte forbruk er alltid bra, men du vil alltid kunne bruke det argumentet neste år også. Jeg vet, jeg brukte ferieargumentet i fire år, og brukte det i år også. En staycation sparer deg mye penger, og du kan bruke pengene på å betale ned på gjelden.
  • Det er viktig å huske at vi ikke sparer oss til fant også. Og her tenker jeg ikke BARE på å ikke bruke penger på vedlikehold, men også at vi ikke ødelegger oss selv mentalt også.

2) ser du har et nødsparing og det er meget bra, men hva med om du heller har et oppussingslån i banken uten å bruke det, med ca 60.000 med pant i boligen. 

Du vil ikke bruke det, med mindre du er i nød. 

Da er det klart, men blir det ikke benyttet/ Brukt, slipper du renter. Du vil da ha sikkerheten i behold og ha penger tilgjengelig i egen boligkapital. [Nødbufferen blir da brukt til å betale ekstra på boliglånet]

  • Oppussingslån tror jeg er det samme som fleksilån. Dette er ikke noe alle har tilgang til og skal du ha det, får du bare ha det slik at totallånet er opp til 60 % av boligens verdi. Jeg tror dette inkluderer fellesgjeld, som jeg har og jeg skylder da mer enn 60 % av leilighetens verdi. Jeg kan derfor ikke få et fleksilån av banken.
  • Men selv om det skulle vært tilgjengelig for meg, hadde dette ikke vært et godt alternativ for meg. Et fleksilån har i dag, november 2019, ca 3,5 % rente, omtrent 1 Prosentpoeng mer enn boliglånet, og skulle jeg noen gang bruke pengene, er det sure renter å betale.
  • Ja du kan argumentere med at jeg i dag, for det første: betaler mer rente fordi jeg har et høyere boliglån enn jeg trenger, og for det andre: taper penger på å ha de i banken pga inflasjon, men det å legge opp til å måtte ta ekstra lån for å håndtere en utgift, syns jeg personlig er ukomfortabel. Og personlig økonomi er ikke bare logisk. Det er personlig og dermed ulogisk.
  • Siste grunnen er, som mange opplever med kredittkort, at de venner seg til at de har disse pengene tilgjengelig. De går fra å være lånte penger, til å være deres fremtidige penger, til å være deres penger, punktum. Og det er kanskje det skumleste.

I oppfølgingsmailene mellom meg og seeren, kom det frem at han faktisk er VELDIG flink med pengene sine. Han brukte to timer på å se igjennom tallene sine, og tok spesielt tre grep som sparer han 50.000 kr i året. Det er snakk om billige mobiler og mobilabonnement, dele internettregningen med naboen, og han har kjøpt brødbakemaskin. Dette har ikke bare kuttet i matbudsjettet på hva han spiser hjemme, han bruker den også til å lage ting som pizzadeiger og kaker: som betyr ingen pizza på byen og kakene regner jeg med at han inviterer folk hjem til seg i stedet for å gå ut.

Kjempe bra jobbet!

Over ser du det skriftlige svaret, her har du videoen:

Dette er meg.  Link Link til Youtube-video
9 grunner til at du kanskje er dårlig til å spare Hvor stor bør bufferen være? Hvorfor jeg deler økonomien min åpent

#budsjett #gjeld #lån #tilbakebetaling #forbruk #personligøkonomi #økonomi

Etter den store aksjekvelden!

På mandag var jeg på den store aksjekvelden, og boy, lærte jeg mye! Absolutt til å anbefale neste år, for Stavanger var siste stopp for i år.

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på alle spørsmålene jeg hadde forberedt men jeg har kommet meg nærmere! Jeg har i hvert fall skjønt en god del mer!

La meg bare raskt begynne:

Hvorfor et aksjeselskap?

Å være et aksjeselskap handler om å spre risikoen, selv om selskapet er gjeldsfritt. For man er da flere som er med på å betale for det selskapet kjøper. La oss for eksempel si at en bedrift investerer sine egne og aksje-eierenes penger i en maskin som skal forbedre driften. Dersom denne maskinen ikke fungerer og de må kjøpe noe annet, har alle delt på å kjøpe den, ikke bare bedriften.

Det å være et aksjeselskap betyr også at de som driver selskapet, beskytter seg selv litt mer enn om det er en privat person eller enkeltmannsforetak. Skulle selskapet gå konkurs, trenger ikke dette å gjøre den som driver selskapet konkurs også.

Hva gjør en aksjemegler?

En aksjemegler er litt som en boligmegler (at jeg ikke har gjort denne koblingen før!). På den ene siden har du folk eller bedrifter som er villig til å investere penger, på den andre siden har du bedrifter som ønsker å bli investert i. Aksjemegleren er leddet i mellom. Akkurat som en boligmegler går igjennom en bolig og vurderer dens verdi, vil en aksjemegler se på selskapenes struktur, ledelse, kultur, og vurdere dens verdi i dag og i fremtiden. Kan de tjene mer penger hvis de får penger av investorer? Vil markedet fortsette å trenge denne tjenesten som selskapet tilbyr eller er det en trend som kommer til å forsvinne snart?  En aksjemegler må derfor ikke bare kunne regne med penger (som jeg har trodd), de må kjenne til markeder, de må skjønne ledelse, de må skjønne mye om bedriftene, for å kunne være relativ sikre, for å investere penger i selskapene.

Hva er fordelen av å kjøpe enkeltaksjer?

Helt ærlig er jeg ikke overbevisst men du kan tjene ganske mye mer penger på enkeltaksjer enn med fond. Nøkkelord her er kan, For å investere i enkeltaksjer må du (eller en aksjemegler du stoler på) ha dypere kunnskap og tillit til både selskapet du investerer i og markedet fremover. Personlig er ikke jeg der nå og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å være der. Det er allikevel en ganske stor fordel med å investere i enkeltaksjer, OM du investerer nok i et selskap: Du kan være med å påvirke hvordan de håndterer ulike ting. Nordea (Et fond sant nok, men prinsippet gjelder) snakket mye om det på mandag: de er med å påvirker sektorer de har investert i, i å være mer miljøvennlig. For eksempel er de investert i flere legemiddelprodusenter i India. I stedet for å trekke seg ut når det visste seg at fabrikken forurenset vannet med spillvann fra fabrikkene, la de press på de for å lære opp sine ansatte, kjøpe nødvendig utstyr, og startet felles nettverk for legemiddelprodusentene.

Du må IKKE være enkeltaksjeeier for å sitte i styrene til selskaper, slik jeg har trodd.

Hva er fordelen av å kjøpe fond?

Sikkerhet er et nøkkelord her. Du investerer litt i flere selskaper og får litt i retur, når det går godt. Og skulle selskapet tape? Vel såpass lite er investert i hvert selskap og andre selskap vil nok gjøre det bedre, at risikoen for at DU taper, er lavere. Her trengs det ingen til lite forkunnskaper eller oppfølging fra deg, bortsett fra å sjekke om fondet investerer i sektorer og selskaper du kan stå bak. Jeg vet for eksempel ikke med deg men jeg er ikke særlig komfortabel om fondet jeg investerer i, for eksempel produserer våpen til krigsføring…

Husk det finnes ulike fond: Indeksfond er automatisk styrt og investerer i de største bedriftene på markedet, og aktivt styrte fond som er dyrere, men du (AKA fondet) kan i større grad, påvirke bedrifters håndtering av ulike saker. Les eksempelet fra Nordea over.

Å ‘time’ markedet… “To time the marked”

Skal man ‘time’ markedet, er det viktig å huske at du skal faktisk treffe rett, ikke bare en gang men to. Eller faktisk, tre…. Du må vite når du skal investere, du må vite når du skal cashe ut, og du må vite når du skal investere igjen. Dette fikk jeg delvis i fra mandagkveld men også fra en podcast jeg hørte på, samme dag. I podcasten snakker en dame om dumme ting smarte folk gjør med pengene sine og forteller da at hun selv, som en investor, ble hyllet fordi hun advarte andre og trakk sine egne penger ut av investeringene før ‘Dott-com’ boblen sprakk. Folk var super imponert over henne, for mange gikk på store tap. Men den dumme tingen hun gjorde, var å ikke gå inn i markedet igjen. Hun kjøpte ikke noe før markedet var nesten på topp og fikk derfor ikke med seg veksten hun kunne hatt.

Følelsene kontrollerer (mer enn vi tror)

I investering er det viktig å ikke la følelsene kontrollere det som er logisk. Men det er vanskelig å la vær. Forskere sier vi tar 35.000 avgjørelser i løpet av en dag, og mye av avgjørelsene tas med refleks, vaner og ‘instinkt’. Instinkt og magefølelse = følelse. Vi er bare sinnsykt gode til å gi rasjonell forklaring på hvorfor følelsene våre vil at vi skal gjøre ulike ting. For eksempel: Jeg vil ha sjokolade, for jeg var flink og ikke spiste sjokolade i går. Jeg ville kjøpe i går, men gjorde ikke det. Derfor fortjener jeg å ha en i dag. Dessuten er det kaldt, jeg tar bussen og går derfor 1 time totalt, hver dag jeg tar bussen…

Og når markedet går dårlig og vi blir redd for å miste alle pengene våre, vil følelsen frykt prøve å overbevise oss om at vi må hente ut investeringene våre. Eller vi kan være følelsesmessig investert i et selskap/sektor og nekte å selge når vi burde. Og dermed miste pengene våre, skulle selskapet gå konk. Dette er min frykt, skulle jeg investert i enkeltaksjer i et spesifikt selskap.

Å kjøpe en bolig er også å investere

Men det sees ikke som det. Allikevel investerer vi MASSE penger i boligen vår, som vi ikke nødvendigvis vil få igjen. Bare fordi “vi må jo bo en plass”.

Hva er obligasjoner? 

Jeg ante ikke hva dette var, før kvelden begynte, men fikk en forenklet forståelse under aksjekvelden. Jeg sier en forenklet versjon, for jeg skjønner ikke hvorfor du ikke finner en enkel forklaring på nettet!

En bedrift som trenger kontanter kan gjøre dette på to måter: De kan ta inn investorer og dele av overskuddet sitt med de. Eller de kan låne penger av investorer (investorhus eller fond) og betale tilbake en forhåndsbestemt prosent av pengene lånt. Dette lånet betales ikke tilbake litt etter litt, som studielån og boliglån. Men betales tilbake som en lumpsum, til et forhåndsbestemt tid.. Prosenten de betaler tilbake på lånet er lavere enn det gode fond betaler ut i dag, så selskapet sitter igjen med mer av kaka, skulle de lykkes. Til gjengjeld, skulle selskapet ikke lykkes og gå konkurs, tross lånet, vil en vanlig investor tape mer penger mens den som har obligasjoner kan få litt av pengene igjen når verdiene til selskapet selges. Det er derfor sikrere gevinst for deg som har investert i obligasjoner.

Mange flytter pengene sine fra aksjefond til obligasjoner etterhvert som de nærmer seg pensjonsalder og skal ta ut pengene igjen. Da minker de risikoen for at svinginger i markedet skal påvirke pengene deres akkurat når de skal pensjonere seg.

Small caps investering

Det kom en kar på scenen og begynte å snakke om et fond han holdt på å starte, et nordisk small caps selskap. Men han forklarte aldri hva small caps var. Heldigvis finnes nettet og jeg kan søke meg frem til svaret. Small caps er et lite, børsnotert selskap. Uten at jeg helt vet når et selskap går fra å være small caps til et large caps…

Uansett, small caps ser ut som å gjør det bedre generelt over tid enn andre investeringer. Men det kan være en litt større risiko, uten at det helt ser sånn ut. Ja, forstå det den som kan. Det er det som står hos Nordnet.

*********************

Det var de punktene jeg fikk tid til å skrive om i dag og jeg kommer til å gjøre dette til “Kort og godt” spørsmål, med litt mer research og kilder, så dere kan lese mer om det da.

Ha en strålende dag!

Aksjekveld i kveld: spørsmål å stille?

#investering #aksje #fond #personligøkonomi #økonomi #aksjekvelden

Ny betalingsplan for gjeld

Jeg ønsker jeg hadde bedre råd, som de fleste andre her i livet. Hvis jeg får bedre råd, kunne jeg lettere reist på ferie, jeg kunne kanskje kjøpt meg en bil [Link til video om det], investert mer, spart mer til mine store mål…. Du kan forresten se/høre det teksten her inneholder i videoen nedenfor.

Det per i dag bare to måter jeg kan få bedre råd. Jeg må enten få en ganske mye større lønn (over 60.000 kr mer i året) eller bli kvitt ganske mye gjeld. Og når jeg sier ‘ganske mye gjeld’ er det enten å bli HELT kvitt privatlånet til foreldrene mine, hele studielånet, eller halvere boliglånet, minst. Hvis du er nysgjerrig på hvor mye gjeld jeg har, lager jeg en gjeld og nettorapport her.

Og det er helt mulig å jobbe med flere av disse aspektene samtidig. Og i dag skal vi se på betalingsplanen min for gjelden jeg har.

Jeg har tenkt litt over hvordan jeg skal betale gjelden min, for jeg ønsker å bli kvitt gjelden så fort som mulig. Mens det finnes flere ulike modeller: Snøballmetoden og skredmetoden, de mest kjente, er egentlig det viktigste at du velger metoden som best hjelper din motivasjon.

Oppsummert er det tre parter jeg skylder penger til. Det minste lånet, er til mine foreldre, og dette har ingen renter. Dette lånte jeg for å få nok egenkapital til å kjøpe egen leilighet. Det hadde tatt ganske mange flere år for meg å kunne spare opp nok til å kjøpe egen leilighet men verken foreldrene mine eller jeg var komfortabel med å ha de som kausjonist. Når de hadde mulighet til å gi meg et personlig lån, var det absolutt den beste løsningen for oss.

Det nest minste lånet, er studielånet. Dette har en effektiv rente på 2,54 %. Dette lånet er som regel det som kalles ‘det beste lånet’. Og årsaken er todelt: 1: rentene holdes lavt. 2. Lånet kan bli slettet eller redusert, skulle vi bli arbeidsledig, syk, ufør eller om du dør. Det sistnevnte er selvfølgelig ikke en fordel for den som faktisk dør men for etterlatte kan det ha ganske mye å si. Et boliglån, for eksempel, må betales tilbake av partner, selv om den ene av de to skulle falle bort. Studielånet trenger ikke en partner betale tilbake.

Det største lånet mitt er boliglånet. Her har jeg ikke den effektive renten men den nominelle renten er 2,80 %. Mens rentene har siden nyttår økt på både boliglånet og studielånet, er effekten på boliglånsrenten mye større enn med studielånet. Mens studielånet har økt med ca 60 kr, har boliglånet økt med over 500 kr. Med stramt budsjett, er 500 kr ekstra, som bare går til renter, ganske kjedelig å betale. Spesielt siden vi kan forvente at rentene fortsetter å øke.

Skulle jeg brukt snøballmetoden for å betale ned gjelden min, vil jeg sortert lånene minst til størst. Først ville alt ekstra jeg betaler på lånene gå først på privatlånet jeg har til mine foreldre, når det var ferdigbetalt, ville overskuddet gå til studielånet og når studielånet er ferdig, kan ekstra gå til boliglånet. Dette er en dyrere metode men færre gir opp. Og gjeldsfri er alltid billigere enn en halvferdig plan.

Skulle jeg brukt skredmetoden, ville jeg sortert lånene basert på størrelsen på rentene. Dvs, det lånet som har mest i effektiv rente først, og den med lavest effektiv rente, sist. Med å følge denne metoden, ville jeg først betalt alt ekstra på boliglånet, så studielånet når boliglånet er ferdig, til slutt privatlånet. På grunn av størrelsen på lånene, ville nok studielånet og privatlånet bli ferdig betalt med den vanlige betalingsplanen FØR jeg blir ferdig med boliglånet.

Jeg vil helst anbefale folk å fokusere på ett lån av gangen, da viser effekten mye mer, og dermed vil også motivasjonen opprettholdes. Tidligere har jeg fokusert på lånet til mine foreldre, men nå kommer jeg til å gjøre noe litt annerledes. For nå.

Jeg har valgt å betale ca 1000 kr ekstra på boliglånet, og så redusere det jeg betaler til mine foreldre litt.

1000 kr ikke er mye, egentlig, men jeg betalte 1000 kr ekstra i forrige måned, og det reduserte lånet med 28 kr. Det etter en måned. Denne måneden skal jeg betale 1028 kr. Mens jeg ikke kan garantere at gjelden vil reduseres med dette hver måned fremover, er en ting sikkert: En jevnlig ekstra betaling vil påvirke den langsiktige betalingsplanen og vil redusere kostnadene mine. Det er et stor fordel.

Det er grunnen til at jeg endrer betalingsplanen, og slik vil dere se den, fremover.

#gjeld #gjeldbetaling #nedbetaling #personligøkonomi #økonomi

Har jeg råd til bil?

Valget mellom bil og bolig var enkelt: Bilen ble levert inn og bolig kjøpt. Nå er det snart tre år siden jeg kvittet meg med bilen for å få boliglån og kunne kjøpe bolig. Jeg sykler med min elsykkel over alt og låner bil fra foreldrene mine, skulle jeg trenge de.

Jeg visste på forhånd at banken ikke ville gi lån dersom jeg hadde bil. Å ikke fortsette/kjøpe den leasede bilen var jeg inneforstått med på forhånd. Men hva er grunnen til at banken ikke aksepterte begge?

For å gi et bank lån, må banken også vurdere hvordan du kan håndtere ikke bare lånet slik det står nå men også hvordan du kan betjene lånet skulle rentene øke 5 %. For mitt lån, er 5 % en prisøkning på over 2000 kr i måneden.

Og bil er dyrt. Jeg har hatt en gammel bil som kostet 20.000 kr. Den hadde jeg i fire år, og betalte gjennomsnittlig for den, med reparasjoner, forsikring, drivstoff og bom mellom 40.000 – 50.000 kr i året. Så hadde jeg en leaset bil i tre år. Den kostet mellom 65.000-75.000 kr per år, inkludert alt.

Ser jeg på mitt faktiske budsjett, har jeg 5000 kr til overs som ikke går til nødvendige eller obligatoriske utgifter. Og da beregner jeg ikke sparing som verken nødvendig eller obligatorisk.

5000 kr som kan gå til valgfrie ting. Der i blant bil, skulle jeg ønske det. Men jeg ønsker også å spare til å kjøpe gaver. Og reise på ferie, og pensjon. Jeg vil investere og kunne erstatte ting som må byttes ut, for å ikke snakke om å bli kvitt gjelden min. Og da blir 5000 kr litt lite.

Konklusjonen er derfor: Jeg velger å prioritere sparing og nedbetaling av lån, over å kjøpe meg bil.

Hva må til for at jeg skal kunne kjøpe meg en bil?

To ting kan skje som gjør det mulig for meg å kjøpe bil.

1: Inntektsøkning: Utbetalt minst 3000 kr mer i måneden.

2: Reduksjon av gjeld. – Når lånet til mamma og pappa er nedbetalt, vil jeg ha minst 2000 kr ekstra hver måned, som jeg kan sette hvor jeg vil.

Spørsmål til deg som leser:

  • Har du bil eller er det for dyrt?
  • Hvor mye koster bilen deg i året, inkludert alt?

#personligøkonomi #bil #forbruk #lån #lønn

14 misforståelser om budsjett

Budsjett var noe jeg trodde jeg kunne mye om… helt til jeg begynte å budsjettere på ekte. Da var det noe helt annet! Så i dag går jeg igjennom 14 misforståelser/myter om budsjett og forklarer mine synspunkter på hvorfor disse er feil.

Dersom du ønsker å vite hva de er før du ser videoen, så er de:

1. Det låser deg til en plan
2. Det finnes en perfekt mal
3. Man vet ikke hva som skjer den neste måneden
4. De er for detaljert
5. Det er så lett å falle av lasset, det ødelegger hver måned!
6. Det er vanskelig
7. Budsjettering tar for lang tid
8. Matte er vanskelig
9. Jeg ser forbruket mitt i slutten av måneden
10. Jeg har budsjettet i hodet
11. Jeg tjener nok, så jeg slipper å budsjettere
12. Jeg tjener for lite, jeg har ikke råd til å budsjettere!
13. Jeg har ikke lyst til å slutte å bruke penger!
14. Jeg bryr meg ikke om penger, jeg trenger ikke bli rik.

Spørsmålet mitt til deg er: Har jeg glemt noe?

Dette er meg. Topp 5 grunner til å budsjettere Vendepunktet: Når strikken nesten røk

 

Fokus på hva man kan endre, ikke det som er ‘umulig’

Enkelte ting kan man ikke gjøre noe med og da er det bedre å bruke tid på å være forberedt, enn å bruke opp energien (og motivasjonen) på å kjempe mot det.

Ohhh, det hørtes depressivt ut! Ikke sant? Hva om Sam Gamgod hadde sagt det til Frodo på vei til Mordor? Eller superheltene i Marvel når han fæle romvesenet med og så ut som om han ville vinne?

“Næææ…. Dette var ganske bratt ja… Skal vi snu?”

Det er sant, man blir ikke helt i en egen action film av slikt, poenget er at det finnes en balanse. Å balansere hva som er verdt å kjempe for og å fokusere på hva man kan gjøre noe med.

Problemet for meg i hvert fall, er at jeg lett kan begynne å fokusere på det som er negativt, unødvendig og som jeg ikke kan gjøre noe særlig med. Som her om dagen, når jeg lærte at en venn av meg tjener over dobbelt så mye som meg. Hva hjelper det vel å fokusere på akkurat det? Absolutt ingenting.

Jeg må av og til minne meg selv på denne og dette kan brukes til SVÆRT mange ting. Som hva man skal jobbe med, langsiktig:

Litt forvirrende over, men for å oppsummere:

Vanskelig + viktig Vanskelig + uviktig Lett + viktig Lett + uviktig
Vanskelig + Kan gjøre noe med Vanskelig + kan ikke gjøre noe med Lett + Kan gjøre noe med Lett + kan ikke gjøre noe med
Kan ikke gjøre noe med + viktig Kan ikke gjøre noe med + uviktig Kan gjøre noe med + viktig Kan gjøre noe med + uviktig

 

Eksempler på ting jeg ikke kan gjøre noe med, som er uviktig.

La oss ta lønnen som jeg tenkte på her om dagen. Ja, jeg kunne hatt bedre lønn men jeg ligger på ganske gjennomsnittet, muligens litt under. Jeg kan få en bedre lønn, som er viktig i lengden. Men det å få dobbelt så mye? Det er unødvendig, det er vanskelig og egentlig ganske uviktig.

Jeg kan heller ikke gjøre noe med at jeg var i 30 årene, når jeg begynte å tenke på økonomi. Jeg kan ikke gjøre om studietiden min, jeg kan ikke gjøre om på den depresjonen og håpløsheten jeg opplevde etter jeg sluttet å studere. Det å grave seg ned i dette, er ikke produktivt. Puff, vekk med det!

Så har vi ting som er vanskelig og viktig.

Du ser, jeg planlegger å bli gammel. Jeg planlegger å bli pensjonist, og jeg vil ha det gøy når jeg blir pensjonist. Men pensjonssystemet i dag, som mest sannsynlig blir strammere og strammere for meg, etterhvert som jeg blir eldre, er VANSKELIG å gjøre noe med. Det er allikevel VIKTIG. Fordi jeg ikke kan gjøre om pensjonssystemet, og strengt tatt  – jeg ønsker ikke det heller, det vil koste for mye, må jeg spare selv. Jeg sparer ikke i IPS (individuell pensjonssparing) men i vanlige fond som jeg selv kan kontrollere. Å spare i seg selv, er for meg ikke så vanskelig. Men å spare nok der i mot. Det er vanskelig.

Kan ikke gjøre noe med og viktig (og for meg vanskelig)? Helse!

Jeg vil forhåpentligvis bli gammel, og det betyr at kroppen forfaller. MEN med å ha en bedre helse i dag, har jeg en bedre sjanse på å ha en friskere alderdom.

Vil du ha et eksempel på hva som er lett og uviktig? 

Vel, hele sykkelturen hjem fra jobb i går, brukte jeg på å fantasere på hvordan jeg ville fordele over 600 millioner kroner, om jeg skulle vinne storpotten lotto i helgen. Det er kjempe lett å tenke (og fantasere) om dette. Men det er temmelig uviktig, spesielt siden jeg svært sjeldent spiller lotto.

Men jeg hadde gøy på turen hjem, skal ikke si det. 😀

Har du noen eksempler på ting du bruker mental kapasitet på, og hvor vil du plassere de i boksene?

Dette er meg. Link Link

#mentalstyrke #styrke #stress #økonomi #fokus

Spar på skjønnhetsprodukter – erstatt tørrsjampo?

Skjønnhetsprodukter kan koste MYE og kanskje vi kan erstatte noe av det med ting fra kjøkkenskapet vårt?

Jeg hadde tenkt å lage en lengre video, med flere tips. Men første kladd var over 40 min lang, litt lang altså. 🙂 Så nå vet dere hvilke type videoer kommer fremover…

I dag er det hvordan jeg erstatter tørrsjampo når jeg er tom. Det betyr ikke at jeg foretrekker potetmel, (ops, spoiler!) men det funker når jeg er tom for tørrsjampo. I videoen viser jeg hvordan jeg får det til å fungere, selv med mørkt hår. Hemmeligheten er å børste håret. Godt.

Jeg nevner også ulempene…

De neste ukene (jeg tenker en video i uka) kommer jeg til å snakke om og/eller vise litt andre, hjemmelagede skjønnhetsprodukter.

Spørsmål til deg: Har du noen skjønnhetstips som du sparer penger på?

Link Link Link

 

#skjønnhet #tips #sparetips #økonomisk #tørrsjampo

Gjeld og nettorapport, etter august

Dagen jeg har gruet meg til… Når jeg ser hvordan oppussingen har påvirket nettoen min. Men netto er bare en del. Gjeld er jeg også interessert i å se på. Årsaken er selvfølgelig hvordan dette er en sikrere, kortsiktig sparingsplan. Det å betale ned gjeld, betyr mindre renter, og dermed penger spart. 100 % garantert!

Frem til august, har jeg ikke betalt noe til mamma og pappa, da jeg har fokusert på å spare opp nok til kjøkkenoppussingen. Men nå som det er i gang, og de store utgiftene (snart) betalt, kan jeg igjen begynne å betale de tilbake igjen. Jeg ønsker også å begynne å betale ekstra på boliglånet og studielånet. Jeg liker ikke hvordan rentene øker og hver ekstra betaling, reduserer rentene. Samtidig reduseres beløpet jeg må betale for alle de restrerende betalingene. Hver gang rentene økes, økes også dette beløpet og ekstra betalinger kan redusere det. Studielånet er for eksempel på samme nivå som det var før Studielån-utfordringen Kjersti Gulli og jeg hadde i 2018.

Utviklingen av rentene ser man spesielt tydelig nedenfor. I oktober i fjor betalte jeg bare litt over 2000 kr i renter hver måned, mens det nå er 500 kr mer per måned. Det er 6000 kr per år ekstra. Og rentene kan fortsette å øke (selv om de gikk litt ned i august, men øker igjen nå i september). Hvor mye er dere boliglån-rente forresten? Min nominelle rente er nå 2,8 %.

Selv om å betale ned gjeld er en sikker investering, er det ikke en langsiktig investering. For på et eller annet tidspunkt er du gjeldsfri og da er det greit å ha noe annet å stå på. Så Netto spiller en rolle også. Sparing inkluderer investering og jeg tror jeg kommer til å lage en mer detaljert beskrivelse i fremtiden. Da kan jeg også ‘glemme’ hvordan nettoen har blitt særdeles redusert nå med oppussingen. Den økte jo ganske mye de siste to årene, fordi jeg sparte opp for oppussingen, så det er kanskje ikke så veldig rart. Som alltid er ikke dette en sann netto. Jeg har ikke inkludert verdien av boligen min, for eksempel, som hadde bragt meg til en positiv netto. På ca 700.000 kr.

Og grafen som viser veien fra mest i gjeld og minst i netto, til i dag, som siden mai, har blitt redusert. Av naturlige årsaker. Faktisk, når jeg sitter her og ser på det uferdige kjøkkenet mitt, kjenner jeg at det ikke gjør så mye. Jeg har fått mye verdi av det jeg har brukt.

Ha en strålende dag!

#netto #gjeld #oppussing #personligøkonomi