Lag ditt eget, holdbart, budsjett med disse 5 stegene.

Budsjett er et verktøy som kan hjelpe deg kontrollere pengene dine, som er spesielt gunstig i slike utrygge tider som vi lever i nå. Selv begynte jeg å budsjettere mens jeg var i en veldig usikker jobbsituasjon under oljekrisen, hvor jeg i 6 måneder kun jobbet 50 % før jeg i halvannet år ble innleid i korte, 3 måneders kontrakter av gangen. Budsjettet reddet ikke bare økonomien min; både jeg og økonomien blomstrert. Jeg gikk fra å ikke ha noe kontroll på fremtiden til å faktisk klare å kjøpe meg en bolig, tross usikkert jobbmarked. En kjekk bonus: med kontroll og seier kom også selvtilliten.

I dag har jeg skrevet ned de fem stegene jeg selv tok for å lage det første budsjett som jeg faktisk klarte å følge opp og hva som gjorde at det også ble en vane. Opprinnelig skulle jeg demonstrere hvert steg i en video men det tar litt tid å filme og redigere alt. Med tanke på den tiden vi er inne i nå, er denne informasjonen viktig å få frem: derfor publiseres alle stegene her i dette innlegget. Forvent allikevel videoer i fremtiden som går nærmere inn på hvert enkelt steg.

De fleste stegene inneholder også en del punkter for å gjøre informasjonen så klart og forståelig som mulig. Budsjettet jeg viser dere her, er et nullbasert budsjett. Det betyr at hver krone har en oppgave før måneden begynner, inntekter og alle utgiftene er like store beløp. Jeg velger heller å planlegge hvordan jeg skal bruke hver krone og så justere kategoriene hvis jeg overforbruker i en kategori.


Les og se mer om nullbasert budsjett her.


Før vi begynner er det fire ting du alltid må huske på, når du budsjetterer.

  1. Det å leve med budsjett er en vane og du må forvente å bruke tre måneder før du føler du har kontroll og helt får det til.
  2. Ingen måneder er lik, du kan derfor ikke forvente å lage et budsjett som skal fungere fra januar til desember.
  3. Alltid lag et budsjett som er basert på ditt reelle bruk. I hvert fall til å begynne med (med mindre du går i minus hver måned selvfølgelig!). Det er vanskelig nok å venne seg til vanen å budsjettere, dersom du også skal bruke masse mental energi på å også redusere utgiftene dine. Da er det en reell fare for at du brenner ut.
  4. Dersom du har samboer eller er gift er det viktig at dere bestemmer dere for dette sammen. Det er helt nødvendig dersom dere deler økonomien. Selv om dere ikke deler økonomi, vil en partner som heier på deg, som skjønner hvorfor du ønsker å gjøre dette, gjøre det mye lettere å gjennomføre.

Hva du trenger:

  • Pen
  • Papir
  • Kalkulator
  • Kontoutskriftene til alle bankkontoene dine. Det går fint å bruke de nettbasert, du kan bruke Adobe til å markere ulike linjer.
  • Tilgang til nettbanken din
  • Partneren din, dersom du har det.

STEG 1 – Motivasjon

Formålet med dette steget er å oppdage og sette ord på motivasjonen din. Jo klarere motivasjon, jo lettere er det å endre vanen du har om pengene dine. Skriv derfor ned hva som er årsaken til at du nå ønsker å begynne å budsjettere. Jeg har noen forslag til spørsmål du kan stille deg/dere.

  • Hva er formålene med å lage budsjettet?
  • Hva ønsker du å oppnå?
  • Hva er sparemålene dine?
  • Hva ønsker du å betale ned?
  • Hva ønsker du å fokusere på?

Dersom du har samboer eller er gift: Setter du økonomiske mål som din partner ikke støtter eller deltar i, vil det være 100 ganger vanskeligere å oppnå de. Husk hva Hallgeir Kvadsheim sier i reklamen for spareappen (som jeg ikke har prøvd), det går mye fortere å spare til noe når du sparer sammen med noen.

STEG 2 – Finn de reelle tallene

Det neste du må gjøre er å få en oversikt over hvordan du bruker pengene i dag. Det vi ønsker å gjøre i de neste stegene, er å lage et regnskap for en måned, som vi skal bruke som grunnlag for et budsjett. For å gjøre det trenger vi å vite hva vi allerede bruker penger på. Her ville jeg sett på bankutskriften for den siste ‘vanlige’ måneden din, dvs ikke desember med jul eller den måneden du var på ferie. Ønsker du å virkelig få en oversikt, se på de to eller tre siste månedene.

Finn det følgende og noter det ned på arket ditt:

  • Regninger: Hva er de faste utgiftene du har? Hva betaler du regninger på og hvor mye er det?
    • Bonus: Vurder utgiften på hvorvidt dette er en nødvendig utgift eller en du eventuelt kan redusere eller kutte ut i fremtiden.
  • MAT: Hvor mye penger bruker du i matbutikker? Finn alle disse utgiftene og legg de sammen.
  • LOMMEPENGER: Hvor mye penger går med til det vi kan kalle ‘lommepenger’? Her er det kjøp på kiosken, kafeen, i automaten, på kino og annen underholdning som du betaler kort for. Legg denne summen sammen.
  • Transport: Hvor mye bruker du på transport i måneden? Dersom du også handler noe mat/snacks mens du er å fylle drivstoff, eller bare stopper på bensinstasjonen og handler, inkluder dette i transportkostnader. Dette med mindre du VET at akkurat det du handlet der, var snacks og ikke drivstoff. Legg disse summene sammen.
  • Egendefinerte: Hvilke utgifter har du igjen? Hvordan vil du kategorisere disse? Legg disse summene sammen. Forslag er å ha en kleskategori, vedlikehold bolig, transport,
  • Sparing: Hva sparer du til, hvor mye og til hvilke formål? Hvert formål noteres ned:
    • hvor mye dere sparer til dette spesifikke formålet, og når må dere ha nådd sparemålet?
    • Husk at noe av det du sparer til kan være i en minibuffer. Mer informasjon om det her, men svært kort fortalt er dette penger du setter til side for å betale en utgift du vet kommer, som er uregelmessig og som du vet vil være vanskelig å betale bare ut i fra en vanlig lønn.
    • BUFFER: Dersom du ikke allerede har dette, spar til en buffer. En buffer vil hjelpe i alle slags kriser, for eksempel om noe blir ødelagt hjemme, eller som skjer en del nå: du blir permittert en periode.
  • Inntekter: Hvilke inntekter har du/dere? Dersom dere har delt økonomi, dvs det er deres penger, ikke mine og dine penger, slår dere også inntektene sammen.

Lyst å lære mer om minibuffere? Du kan lese mer om de i tidligere innlegg.


STEG 3 – For de i et parforhold.

Uenighet og usikkerhet om økonomi er en stor årsak til at mange par går fra hverandre og selv om jeg ikke har erfaring selv, kan jeg lese råd og tips i fra andre. Jeg har også forberedt meg, skulle jeg være så heldig å få meg en kjæreste en gang. Det jeg har hørt fra intervjuene gjort, spesielt på Dave Ramseys radioprogram, er at det ofte fører til krangling når man begynner å diskutere økonomien sin. Men selv om det er vanskelig, er det også viktig. Ikke bare for å holde dere sammen men også for å passe på hver enkelt av dere, skulle forholdet bryte sammen.

For dere som er i et parforhold med separat økonomi, kan dere her diskutere hvorvidt fordelingen av utgifter er rettferdig for familien og for dere, både i dag og i fremtiden. Det viktigste, syns jeg, er at dere sparer relativt likt. Har dere for eksempel kjøpt en bolig sammen, pass på at dere betaler den i forhold til eierforholdet bestemt når dere kjøpte. Dersom boligen bare står i den ene personens navn, pass på at den andre investerer et tilsvarende beløp, enten til fremtidig bolig som kjøpes sammen/ for å kjøpe seg inn eller i fond.

Husk, ved ujevn lønn, kan dere velge å enten snakke om spesifikke beløp eller prosent av lønna.

 

STEG 4 – Sett sammen tallene.

Nå setter du regnskapet sammen og resultatet er hva du baserer budsjettet ditt på. Jeg brukte Excel til å begynne med men du kan også bruke pen og papir eller gjøre som jeg gjør nå, finner et nettbaset program som enkelt følger med. Jeg har prøvd ‘You need a budget’, som du må betale for men jeg fikk ikke dette helt til å funke for meg. I dag bruker jeg Everydollar som er helt gratis men som bare finnes på nett (og jeg får ikke betalt for å anbefale den)


Jeg har laget en tutorial på youtube, på hvordan du kan lage ditt eget budsjett i Everydollar. Del 1 og Del 2


Slik gjør du det:

  • Inntektene dine skriver du øverst
  • Skriv inn alle utgifts-kategorier nedenfor, med beløpene selvfølgelig.
  • Regn sammen Total inntekt og Total utgift.
  • Regn ut: Total inntekt – (minus) Total Utgift.
  • Dersom tallet er positiv –> Dette er overskuddet ditt og du setter det til det viktigste økonomiske målet ditt nå.
  • Dersom tallet er negativt –> Du har et underskudd og du må kutte noen av utgiftene dine.
  • Dersom tallet er 0 –> Perfekt: Du har et nullbasert budsjett, som er hva jeg selv anbefaler.
  • Tips til plasser du raskt kan redusere utgiftene dine på: Kutt litt i flere kategorier og vurder noen av disse
    • Mat
    • Lommepenger,
    • Abonnementer
    • Klær
    • Diverse. Se på vurderingen du gjorde når du skrev ned hvilke regninger du hadde.
    • HUSK! Dette er ikke en permanent fjerning men vi må få utgiftene ned raskt, for å stoppe at du havner i minus hver måned. Du kan heller legge utgiftene tilbake i livet ditt, etterhvert som du får mer kontroll på økonomien din.
  • Når Inntektene og Utgiftene er like, har du et utgangspunkt til ditt første budsjett. Dette er allikevel en til ting du må gjøre
  • Se på tallene og vurder: Var det en usedvanlig utgift i forrige måned eller har du en usedvanlig utgift i neste måned? Dette må da fjernes eller inkluderes når du lager budsjettet for den nye måneden.
  • Kopier tallene fra forrige måned til en ny måned. Gjør justeringer for å få det til å bli null. Jeg linket innlegg til nullbasert budsjett helt øverst.

STEG 5 – Følg opp og hold ut

Det er veldig viktig å oppdater budsjettet ditt jevnlig. Når jeg begynte var jeg innom hver eneste dag jeg hadde en utgift men jeg hadde STORE mål og STORE frykter. Budsjettet oppmuntret meg. Siden dette er en ny vane, vil jeg foreslå å heller gå inn litt for ofte, og etterhvert som vanen kommer på plass, redusere hvor ofte du oppdaterer. I dag forsøker jeg å oppdatere ukentlig. Og husk hva Churchill sa:

Budsjettet er verktøyet du bruker for å planlegge og følge opp pengebruken. Du kan aldri forutsett alt som vil skje, uhell og nødssituasjoner kan oppstå men med å justere budsjettet, med å fortsette å planlegge pengene dine, vil du komme deg igjen det. Det minner meg om et annet sitat:

“Det går som regel bra. Og det som ikke går bra, går over”

-Ukjent

Og synes du det er vanskelig å følge opp budsjettet, spesielt når det kommer til det du handler i butikken, vil jeg anbefale kontanter. Jeg har siden jeg begynte å budsjettere brukt kontanter til mat og lommepenger. Da kan jeg se i lommeboka hvor mye penger jeg har igjen til månedens slutt. Og dette er bare en av fordelen.


Les mer om sparetips nr. 1; fordelene med kontanter.


Dette var de fem stegene jeg har brukt for å lage mitt eget budsjett. Jeg har selvfølgelig gjort feil på veien men jeg har lært av de, justert tallene mine og planlegger i dag bedre enn jeg gjorde for tre og et halv år siden. Målene jeg hadde når jeg begynte å budsjettere har endret seg og jeg har stadig nye store mål jeg ønsker å oppnå i dag og i fremtiden. På Youtube kanalen min har jeg laget en hel spilleliste med tips og kjekke ting å vite, når det kommer til å lage ditt eget budsjett. Du kan også, med å gå inn på kanalen min, se mine helt ekte, helt IRL budsjett og hvordan Everydollar brukes.

Har du noen spørsmål – bare still de i kommentarfeltet.

Spillelister: 

Lag ditt eget budsjett. 

Budsjettoppdateringer

 

#budsjett #personligøkonomi #selvkontroll

Det er dyrt å være fattig

Det er dyrt å være fattig, som betyr at vi bare må være enda mer bevisst og enda lurere.

En venn sa nylig til meg “Det er dyrt å være fattig”. Det han mente var hvordan rike får mer og bedre kreditt og dermed slipper å spare mesteparten av pengene sine i en konto med lavere rente. Men jeg begynte selvfølgelig å vurdere andre måter det er dyrt å være fattig.

La oss snakke om det!

Hva hver enkelt av oss trenger for å ha tak over hodet, mat, klær, transport og jobb vil variere avhengig av hvor vi bor, hva vi spiser og hva vi jobber som. Det er allikevel ikke å stikke under en stol at det er et viss basisbehov vi alle trenger som har en basiskostnad og jo nærmere vår lønn kommer til dette basisbehovet, jo lavere er muligheten for at vi har penger til overs for å gjøre lure ting med.

Det er selvfølgelig mulig å ha en millionlønn og allikevel ha utgifter som overgår denne inntekten, se bare på hva kjendisene bruker penger på i programmet “I lomma på Silje”. Men de med millionlønn har i hvert fall en mulighet til å redusere forbruket sitt og spare ekstra. De som er lavlønnet vil kunne redusere utgiftene til et viss punkt, men på ett eller annet nivå vil det være stopp i hva man kan redusere. Dette er tydelig illustrert i overskriften på en artikkel fra 2015 om Luksusfellen.

Hvordan kan det å ha et redusert overskudd for å ‘gjøre lure ting med’ påvirke og intensifisere fattigdommen hos oss?

Før vi går videre; jeg anser meg selv som midt på treet, økonomisk sett. Jeg er veldig oppmerksom på at det er mange der ute som har det mye lettere enn meg selv økonomisk, jeg er også VELDIG klar over at det er mange der ute som har det mye verre enn meg. MEN jeg må fremdeles snakke ut i fra mitt eget ståsted og forklarer derfor hvorfor jeg får dårligere råd, med det inntektsnivået jeg er på.

Investering

Som vennen min, nevnt over, var inne på, vil man med en lavere inntekt måtte spare en større prosent av inntekten i en buffer. Tommelfingerregelen i Norge er to månedslønner men jeg vil si 3 – 6 måneders utgifter. I disse permiteringsdager er jeg veldig takknemlig for at jeg har såpass mye spart. Mens noen som tjener mye mest sannsynlig også har flere utgifter, vil de også ha større effekt av å redusere utgiftene sine, skulle det begynne å knipe.

Med å spare en større andel av inntekten sin i en buffer, vil det også gå lengre tid før vi klarer å begynne å investere og vi vil ha mindre penger å investere med. Og det taper vi penger på.

En bieffekt av dette er at skulle noen med lavere lønn ønske å tjene ekstra på investering, må de også ta større risiko for å få disse pengene. Større risiko kan lønne seg men det kan også betyr større tap.

Det er krise og så er det KRISE

Med en lavere inntekt vil en uønsket hendelse raskere bli en krise enn om man har enn høy inntekt. Vedlikehold og reparasjon av bil og hjem vil koste omtrent det samme om du tjener mye eller lite, men for den som tjener mindre vil reparasjonen koste en større andel av inntekten enn for den som tjener mer.

Dersom lønnen ikke rekker til kan man da, forhåpentligvis, benytte seg av bufferen for å betale regningen. Eller enda verre, bruke kredittkort for å betale for det. Har du en høy lønn og god råd, vil en eventuell kredittkortregning kunne betales tilbake raskere, enn det gjør for den familien som allerede sliter med å få hjulene til å gå rundt. Det samme vil også gjelder for bufferen og hvor fort det tar å spare den opp igjen.

Kvalitetsklær vs klær vi har råd til.

Vi ser det også med klærne vi kjøper. Dyre klær vil som regel ha en bedre kvalitet, de vil beholde farge og fasong bedre, og det vil mest sannsynlig ta lengre tid før de slites ut. Og skulle de bli ødelagt ‘før sin tid’, vil det være lettere å klage da man helt klart forventer bedre av dyrere klær enn billige. Dette er selvfølgelig en viss generalisering, det finnes dyre klær som har dårlig kvalitet og det finnes billige klær som har god kvalitet. Allikevel, de som har mer penger til overs i løpet av en måned, vil ha råd til å kjøpe flere kvalitetsklær og dermed i lengden bruke mindre penger på klærne sine, enn de som ikke har like mye til overs og dermed må kjøpe det de har råd til og heller erstatte den oftere.

Bolig

Her kjenner jeg presset. Min drøm, når jeg skulle kjøpe meg en leilighet, var å kjøpe en leilighet med to soverom. Dette var for å fremtidssikre boligen min for å en familieforøkelse men før det, ha mulighet til å leie ut et soverom for å få en ekstra inntekt. Men jeg hadde ikke råd å kjøpe en leilighet som både hadde to soverom og samtidig lå såpass sentralt plassert at jeg slapp å kjøpe en bil, så jeg har mitt leilighet i dag, med ett soverom. Med å kunne leie ut deler av leiligheten, ville jeg kunne brukt denne inntektskilden til å betale ned ekstra på boliglånet og dermed redusere lån og øke eierskapet av boligen fortere. Med min akkurat-gjennomsnittelig inntekt og med liten egenkapital som jeg hadde klart å skrape sammen, var det ikke råd til mer. Noen som sparer mer og ikke minst, har en høyere inntekt, vil ha råd til å kjøpe noe større, fortere.

Lån og ikke minst renter

Og når vi snakker om bolig, la oss også snakke om boliglån. Idealen i Norge er å eie din egen bolig, og dermed ‘betale deg selv, når du betaler ned på lånet’. Problemet er at mange, deriblant meg, har et såpass stort ønske om å eie, at vi låner mer enn fornuftig. Det er en liten veiledning for når du kan begynne å investere, og det er når du eier mer enn 35 % av boligen din. Dvs at boliglånet ditt bare er 75 % av boligens verdi og i dag forlanger bankene at du har 15 % egenkaptial minst, og låner 85 %. Men dette er bare det ene aspektet.

Du må også se på hvor mye av inntekten din går til å dekke alle lånene dine, ikke bare boliglånet. I dag går 40 % av månedsinntekten min til å dekke mine vanlige lån, og i tillegg har jeg en fellesgjeld jeg ikke har helt kontroll på. Men basert på hvordan det har blitt redusert de siste to årene, kan jeg gjette litt. Jeg beregner derfor at jeg i dag MÅ bruke 50 % av månedslønnen min, for å dekke lånene. Og det mest irriterende er at over 10 % av dette er renter. En ganske stor andel av inntekten min, ikke sant? Renter jeg betaler er den mest verdiløse måten jeg kan bruke penger på, men jeg valgte nå på et eller annet tidspunkt å ta opp lånet, og da må jeg betale det også. Jeg forsøker å redusere hvor mye jeg betaler, med å betale ekstra der det hjelper. Det betyr at jeg i dag har mindre å rutte med, både for investering og gjøre andre gøyale ting, det betyr også at jeg må betale mindre i lån senere.

Økonomisk kunnskap og kjennskap

NB: Dette er en generalisering og vil ikke gjelde alle (selvfølgelig):

Det er en større sjansen for at noen med høyere inntekt lærer seg mer om personlig økonomi, investering o.l. enn noen med lavere inntekt. Fordi penger i stor grad er tabulagt, er det mer akseptabelt å snakke om pengene man har til overs enn at man ikke har så mye penger til overs. Og basert på mitt eget lille vindu i verden: Sjansene for at jeg snakker om og hører om investeringstips rundt kantinebordet er mye større når jeg sitter med direktørene og lederne i selskapet, enn når jeg sitter med saksbehandlerne. Faktisk det siste som ble sagt om investering blant saksbehandlerne var at investering bare eksisterte for å få fattige folk til å gi bort pengene sine og for at rike skulle få mer….

Luksusfellen

Igjen, en generalisering men de som har penger, som vet de har penger og som vet at andre vet at de har penger, trenger ikke bruke så mye penger for å vise at de har de. For hvorfor ellers vil folk som ikke har råd til det, kjøpe luksusbiler de ikke har råd til, klær de ikke har råd til, oppgradering av teknologi de ikke har råd til og reise på fancy, spennende og ikke minst dyre ferier?

(Jeg er fullt klar over at enkelte bruker penger pga mental sykdom men jeg opplever at de ikke kjøper så mye luksusvarer som overforbruker, derfor holder jeg de litt på siden her.)

Det er en del interessante undersøkelser gjort i USA i hvert fall, som går igjennom hvem den vanlige millionæren er. Bøker som “The millionaire next door” og “The everyday millionaire” (Linker til Amazon. Ikke affilierte) snakker veldig om hvordan den vanlige millionæren i USA har blitt millionær, ikke pga en millionlønn og lederstillinger men av bevisst forbruk og lure valg.

Betyr det at dette er håpløst?

Neida, det jeg syns er ekstra kjekt med personlig økonomi, er at det er 80 % adferd og 20 % matematikk. Tallene betyr noe selfølgelig, men adferden vår over tid, har mye mer å si. Som jeg never over, det er fullt mulig å ha en millionlønn og allikevel gå i minus!

Det jeg ønsker å få frem i dette innlegget er at skal vi som ikke tjener så godt komme oss ut i fra ‘måned-til måned’ hjulet, må vi være mer bevisst, ha en større plan, gjøre lure valg over lengre tid. Og det er mulig å gjøre det. Over har jeg en liste over hva som er vanskelig for oss med lavere inntekt å gjøre, men det betyr også at det er viktig å gjøre det. Å bruke tid til å finne kvalitetsklær som også er rimelig, å betale ned gjelden og investere når det er mulig, å spare opp en buffer og å kjøpe det vi har råd til.

Det er hele poenget med denne bloggen, youtube kanalen og instagrammen min, for å holde meg ansvarlig for planen min, for å holde meg på stien og gir meg mulighet til å snakke fritt om min store lidenskap med penger, som mine nærmeste sikkert ville blitt lei av å høre på, hadde jeg ikke hatt dere.

Hva er deres langtidsplaner og hva har dere begynt å gjøre først?

#fattigdom #rikdom #fattig #rik #investering #gjeld #renter #luksusfellen

Korona og Økonomi!

Koronavirus, kraftig markedsnedgang, stengte butikker, permiteringer og tomme hyller, det er mye å tenke på i disse ekstreme dagene.

For en uke vi har hatt, og for noen uker vi kommer til å få!  Jeg håper alle dere som ser på tar deres forhåndsregler og slik passer på ikke bare deg og dine, men også våre medborgere.

I dag har jeg lyst til å snakke litt løst om Korona og personlig økonomi, det vil si jeg har noen råd – ting jeg enten allerede har gjort eller kommer til å gjøre, noen refleksjoner om situasjonen vi er i generelt, og ting jeg ønsker å implementere i fremtiden, når vi igjen lander på den nye normale…

På en måte er vi alle i samme båt: Store deler av samfunnet er stengt ned, barna er hjemme og skal ikke leke med andre barn, de må derfor underholdes. Dette er ikke en situasjon jeg selv er i, men de fleste jeg kjenner prøver nå å ha hjemmekontor og barn i samme hus, samtidig. Store deler av samfunnet er også stengt

På andre måter er vi alle i unike situasjoner: Jeg har allerede sagt at mange har hjemmekontor, men det er også mange som er permittert, skal bli permittert eller frykter for å bli permittert. Og selvfølgelig har vi de som MÅ gå på jobb, for å holde samfunnet vårt gående. La oss gi en applaus for de som daglig risikerer sin egen helse for å passe på oss andre.

Det at vi alle er i ulike situasjoner betyr at de refleksjonene som snart følger, ikke nødvendigvis vil være aktuell for deg. For eksempel er det vanskelig å begynne å spare ekstra, dersom man allerede er permittert.

La oss bare begynne med det første punktet: Buffer

  1. Denne situasjonen vi alle er i nå, har bekreftet for meg, personlig, at jeg ønsker å ha en buffer som dekker utgifter for 6 måneder. Anbefalelsene fra ekspertene i Norge sier to månedslønner, som tilsvarer ca 3 måneder med utgifter for meg. I USA anbefaler de som regel 3-6 måneder med utgifter. Ikke lønn, men utgiftene.

I dag er jeg ikke helt på 6 måneder med utgifter, men jeg skal nå omdirigere overskuddet jeg har hver måned, på å få bufferen min opp på det nivået det var i høst. Det er såpass høyt av tre årsaker: Jeg eier min egen bolig, jeg er singel og jeg bruker i dag 50 % av lønna mi på å betale lån. Med å ha en slik buffer, sikrer jeg at jeg alltid vil ha penger tilgjengelig, skulle noe skje med jobben min. Jeg vet NAV vil kunne betale meg ut penger, men vi vet fremdeles ikke hvor lang tid det vil ta før folk som er permittert får utbetalinger her i fra.

Dersom du ikke er helt fornøyd med din egen buffer, og ikke allerede er permittert, benytt muligheten du har nå, til å spare opp ekstra, så fort det lar seg gjøre.

  1. Den neste tingen jeg har gjort, som jeg ikke er ferdig med, er å vurdere og sortere mine utgifter. Jeg ønsker å ha et klart bildet i hodet mitt, skulle jeg bli permittert, på hva som er nødvendige utgifter: Lån, strøm, mat, transport, osv. Og hva som er unødvendige utgifter: Abonnementer, ekstra internett, ekstra forsikring. Jeg vurderte et lite sekund på om jeg skulle kansellere reiseforsikringen min men så kom jeg på at for alle som er på reise nå, er reiseforsikringen gull verdt, for å få de hjem. Jeg har også en liten liste over utgifter jeg bør reforhandle for å få de redusert: Forsikring, mobil, strøm, m. fl.
  2. Banken min har meldt at de skal skru ned renten på boliglånet igjen, og da tenker jeg at jeg skal smi mens jernet er varmt. I år kjører jeg Eksperiment: boliglån, se i hjørnet for mer informasjon, men jeg skal fortsette å betale 6000 kr ekstra hver måned, men med lavere rente, går mer av det jeg betaler på å betale ned selve lånet. Når jeg eventuelt får ekstra penger, etter bufferen er ferdig spart, kan jeg sette ekstra penger på boliglånet.
  3. Den fjerde refleksjonen jeg har, handler om investering. Markedet har brått og brutalt krasjet, jeg hadde 30.000 kr investert, på fredag var 6000 kr forsvunnet. Men slik er det i investeringsmarkedet og jeg har ikke tapt (eller vunnet) pengene før jeg tar de ut. Det vil ta noen måneder, om ikke år, før aksjemarkedet er tilbake i form, men det betyr ikke at jeg skal gjøre noe som helst annerledes. Jeg ser det er enkelte som snakker om å investere mer nå i disse dagene – personlig skal jeg ikke det da mitt fokus er først buffer og så boliglån, men jeg skal heller ikke gjøre som andre igjen tenker på: Å ikke investere «mer, eller hente ut pengene. Jeg fortsetter å investere 500 kr i måneden, som jeg har gjort i snart to år, og mer enn det gjør jeg ikke. Jeg syns det er viktigere å ha bufferen min klar til et eventuelt tap av inntekt: For å sikre at jeg ikke må hente ut investerte penger, på et dårlig tidspunkt.
  4. Den femte tingen jeg har fundert over de siste ukene, er en bi-inntekt. Jeg bruker som sagt 50 % av lønnen min på å betale på lånene mine, og fordi det er store lån, vil jeg betale så mye i ganske mange år fremover. Hvis jeg kan klare å få til en enkel biinntekt ved siden av min vanlige jobb, som bare betaler noen ekstra tusenlapper i måneden, kunne dette gått til å betale ekstra på lånene mine og dermed redusere de kraftig. Den beste måten for meg å få mer penger til overs hver måned, er å betale mindre til lån. En biinntekt vil hjelpe med det.
  5. Den 6 og siste tingen bygger videre på dette med bi-inntekt. Er det en ting de siste ukene har gjort krystallklart for meg, er at skulle jeg starte en bi-inntekt jobb, skal jeg aldri gjøre det med et lån. Lån er lik risiko, og det å starte en egen bedrift er risikofylt. Som vi ser i disse dager, kan ekstreme ting skje og inntektsgrunnlaget kan forsvinne. Skulle jeg da hatt et lån jeg var avhengig av den ekstra inntekten for å betale, ville jeg raskt havne i en skummel situasjon. Da er det bedre å eie alt sammen selv, helt, og heller legge ned arbeidet frem til markedet spratt tilbake igjen.

Det var 6 råd/refleksjoner over den økonomiske situasjonen vi er i dag, og hva jeg tenker jeg skal gjøre, allerede har gjort og på et eller annet tidspunkt ønsker å starte.

Hva har du gjort for å øke din økonomiske beredskap? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Frem til neste video, gjør som de sier i Hitchhikers guide to the Galaxy: «Don’t panic». Med det mener jeg: vask hendene, host i albuen, hold deg og dine friske, lik og del videoen og ha en strålende flott og uperfekt dag!

#korona #personligøkonomi #økonomi #markedsnedgang #buffer #investering #lån #gjeld #beredskap #permitering #spare

 

Gjeld og nettorapport etter november

Eksperiment: boliglån går igang om en måned, dvs i 2020, fordi, som jeg nevnte ved forrige gjeld og netto-rapport; ekstra betaling = en rente som sakte men sikkert blir redusert. Og skulle prosenten på renta øke igjen, vil det jeg betaler i renter, øke mindre enn om jeg ikke betalte ekstra. Det kommer siden en nøyere gjennomgang av Eksperiment: boliglån før nyttår.

Jeg så resultat i oktober, på å betale ekstra men i november økte prosenten på rentene igjen, som gjør at jeg ikke ser at tallet er blitt lavere. Dessverre. Det er derfor jeg har bestemt meg for å holde et nærmere blikk på utviklingen i boliglånet, med ekstra betalinger.

Dersom du er nysgjerrig på betalingsplanen jeg har bestemt meg for, kan du finne den her: Ny betalingsplan for gjeld

*****************

Det blir mer og mer vanlig i dag å få råd fra privatpersoner, som meg, om pengene dine. På Facebook har vi Sparekollektivet, Pengesnakkerene og MoneyPenny Norge. Det er helt fantastisk, syns jeg selv. Det blir mindre og mindre tabu å snakke om penger og vi hjelper hverandre til en bedre fremtid. Det er allikevel viktig at vi husker på en ting. Vi gir kanskje råd på grunnlag av hva vi har forstått av hvor du er og i fra hvilken situasjon vi selv er i. Jeg ble for eksempel rådet, når jeg begynte med økonomi, å investere pengene i stedet for å betale ned ekstra på lånene mine. Mens det ikke nødvendigvis er dårlig råd, er det allikevel et råd fra noen som ikke bruker halve lønnen sin på å dekke alle lånene de har. Selvfølgelig er de mer interessert i å investere, og det er en mindre risiko for de. For meg derimot, som bruker såpass mye av pengene mine på å dekke mine egne lån og fellesgjelden til borettslaget (ikke inkludert i gjeld og netto-rapporten), er det en betydelig risiko.

Det er derfor deler jeg mine tall ganske åpent. Jeg håper at med å gi en innsikt i alle tallene jeg har å jobbe med, hvilke dårlige uvaner jeg har for daglig bruk av pengene, vil dere bli mer bevisst på hva som bør påvirke avgjørelsene du tar for din økonomi. Personlig økonomi er personlig.

La oss derfor se på de faktiske tallene fra november.

Jeg fortsetter som jeg gjorde i oktober, å betale 1000 kr ekstra på boliglånet. Dette kommer jeg til å fortsette med. Det jeg også legger merke til, med denne tabellen, er hvordan rentene på studielånet også har endret seg. For ett år siden, betalte jeg ca 60 kr mindre i rente hver måned, både i renter og beløp. Det er kjedelig at det er blitt mer nå, med renteøkningen. Det har også fått meg til å lure på hvor høyt en studielånrente kan gå. Det eneste jeg har hørt, er at det vil være lavere enn annen rente, men hva vil det si? Et raskt google søk svarer: …. Aj, Det var 6 % i 2003… Det er ganske mye det! Vi får håpe den slutter å stige snart!

Jeg var klar over at jeg ville betale mindre på lånene mine i år enn tidligere år, og selv om jeg sitter å ser på et helt nydelig, ikke helt ferdig, kjøkken, skulle jeg allikevel ønske jeg hadde kunne betalt 40.000 mer på lånene mine enn jeg har gjort i år. Men dessverre, den gang ei. Jeg får ha som mål neste år, å betale 100.000 kr på lånene mine, totalt.

Investering er blitt en større del av livet mitt, derfor endret jeg oversikten over nettoen min. Denne spesifiserer investeringene bedre. Det som er gøy å se er at i løpet av de siste 5 månedene, som betyr jeg har investert 2500 kr, har investeringene mine økt med nesten 5000 kr. Dvs en dobling av investeringene. Baksiden av medaljen er at jeg vet vi har en høy oppgang, og etter en oppgang, kommer nedgangen. Jeg vet ikke når det vil skje, men i min erfaring, de siste 18 månedene, er det to i året små korreksjoner i markedet i året. Og fordi dette er en stor oppgang, vil nedgangen virke like ille. Jeg må bare stå ut, og huske at jeg nå kjøper fond-andeler dyrt, men når markedet synker, vil jeg kjøpe de på salg.

Jo, og som alltid, inkluderer jeg ikke verdien på boligen min i nettoen. Den burde være det, men jeg tenker: jeg må jo bo en plass. Mens jeg kan selge leiligheten for å få mine egne penger igjen, er det ikke noe jeg planlegger å gjøre, før jeg eventuelt får en ny plass å bo.

Oppgangen av nettoen min siden forrige gang fortsetter, og glad er jeg for det. Faktisk er det 13.000 kr mer i netto denne måneden enn forrige måned. Jeg er fremdeles ikke på netto-nivå før oppussing men det kommer seg.

Og selvfølgelig: Netto beregner man av å ta bort det man skylder fra det man eier. Og fordi min største investering ikke er inkludert i regnestykket, vil dette tallet være negativt. Skulle du lure, kjøpte jeg leiligheten min for ca 1.570.000 kr. Leiligheten nedenfor meg, ble nylig solgt for 1.590.000 kr.

 

******

Det var gjeld og nettorapporten min for etter november.

Holder du oversikt over hvor mye du betaler i gjeld, hvor mye du sparer, og slike ting? Del gjerne hva som har påvirket din netto i måneden som var!

Dette er meg. Gjeld og nettorapport for oktober. Hvorfor betale fortere ned på lån? 4 grunner

#personligøkonomi #gjeld #lån #netto #økonomi

Q&A Jeg svarer en seer om budsjettet mitt.

Det kom en mail med spørsmål om budsjettet mitt fra en seer i forrige uke, og jeg ble SUPER glad! Av flere grunner: Noen er nysgjerrig og vil lære mer. Noen tenker kritisk over hva jeg bruker vs hva de vil bruke. Og siste: De er derfor mest sannsynlig flink med sin egen økonomi!

Og det er ekstra bra når spørsmålene faktisk er helt korrekte! Matematisk er dette lurere enn hva jeg gjør. Men jeg velger fremdeles å budsjettere slik jeg gjør det. Fordi…

Personlig økonomi er personlig. Lær det du kan av andre; men husk alltid at det er DU som gjennomfører, ikke alle andre.

Jeg har svart seeren på mail og fått tillatelse til å svare de på Youtube også. Videoen ligger derfor nedenfor. La meg svare det skriftlig også: (Jeg har forresten redigert litt på spørsmålene, for å gjøre de klarere og mer konsis)

 

Jeg sitter av nysgjerrighet og ser på dine budsjetter etter tips men fant 2 ting i budsjettet som ved andre innfallsvinkler fikk meg til å tenke annerledes på hvordan man fordelere eller bruker penger. Jeg ser at du donerer ca 500 kr i måneden, (sikkert en bra sak, jeg har ikke satt meg inn i hva): dersom du heller bruker det på den dyreste gjelden, sparer du rentene av 500 per måned, eller med andre ord 500 kr+ renten er det egentlige årsregnskapet. Tror du ser hva jeg mener.

  • Å gi opp til 50.000 kr til godkjente frivillige eller religiøse organisasjoner eller samfunn gir et skattefradag. Jeg er usikker på akkurat prosenten av det jeg gir, som er et fradrag, men antar det er mellom 20 og 25 %. Liste av godkjente organisasjoner og trossamfunn finne du her, på skatteetatens sider.: Det er lurt å sjekke ganske regelmessig, da listen oppdateres.
  • Jeg følger ingen religioner, men det jeg beundrer mest med verdensreligionene, er reglene de har om å gi en 10-ende del av inntekten til veldedige formål. En tiende vet vi eksisterte i Babylon, dette var skatten som ble betalt. I dag er det en del av både Kristendom, Islam og Jødedommen, å gi en del av inntekten sin til veldedige formål (via kirken for eksempel).
  • Å gi til andre som en vane
  • Den siste grunnen handler om det mentale i meg selv. Forskning viser at rikdom kan gjør folk mer egoistisk og selvsentrert, og jeg som faktisk har en youtube-kanal og blogg om økonomi, tenker mer på økonomi enn de fleste av oss. Et av tingene forskningen viser, er at det å aktivt gi til andre, er med på å motvirke trenden av å bli mer egoistisk. Det er sant, det er bare to-tre undersøkelser jeg har hørt om, som har studert dette. Jeg tenker allikevel, bedre å være ‘safe than sorry’. Ted-talken som snakket om dette kan du finne her: Does money make you mean?  Taleren forteller om noen ganske fantastiske hendelser i forsøkene de har gjort.

Det samme gjelder forbruk, vs nedbetaling av gjeld. [Å reise på en billigere ferie og heller betale ekstra på gjelden, eller spare mindre på buffere og heller betale mer på gjelden] gir mere avkasting ved årsslutt da det har kuttet renteutgiften på de 10.000 i gjeld. Dette vil gi mere handlekraft året etter. 

  • Kutte forbruk er alltid bra, men du vil alltid kunne bruke det argumentet neste år også. Jeg vet, jeg brukte ferieargumentet i fire år, og brukte det i år også. En staycation sparer deg mye penger, og du kan bruke pengene på å betale ned på gjelden.
  • Det er viktig å huske at vi ikke sparer oss til fant også. Og her tenker jeg ikke BARE på å ikke bruke penger på vedlikehold, men også at vi ikke ødelegger oss selv mentalt også.

2) ser du har et nødsparing og det er meget bra, men hva med om du heller har et oppussingslån i banken uten å bruke det, med ca 60.000 med pant i boligen. 

Du vil ikke bruke det, med mindre du er i nød. 

Da er det klart, men blir det ikke benyttet/ Brukt, slipper du renter. Du vil da ha sikkerheten i behold og ha penger tilgjengelig i egen boligkapital. [Nødbufferen blir da brukt til å betale ekstra på boliglånet]

  • Oppussingslån tror jeg er det samme som fleksilån. Dette er ikke noe alle har tilgang til og skal du ha det, får du bare ha det slik at totallånet er opp til 60 % av boligens verdi. Jeg tror dette inkluderer fellesgjeld, som jeg har og jeg skylder da mer enn 60 % av leilighetens verdi. Jeg kan derfor ikke få et fleksilån av banken.
  • Men selv om det skulle vært tilgjengelig for meg, hadde dette ikke vært et godt alternativ for meg. Et fleksilån har i dag, november 2019, ca 3,5 % rente, omtrent 1 Prosentpoeng mer enn boliglånet, og skulle jeg noen gang bruke pengene, er det sure renter å betale.
  • Ja du kan argumentere med at jeg i dag, for det første: betaler mer rente fordi jeg har et høyere boliglån enn jeg trenger, og for det andre: taper penger på å ha de i banken pga inflasjon, men det å legge opp til å måtte ta ekstra lån for å håndtere en utgift, syns jeg personlig er ukomfortabel. Og personlig økonomi er ikke bare logisk. Det er personlig og dermed ulogisk.
  • Siste grunnen er, som mange opplever med kredittkort, at de venner seg til at de har disse pengene tilgjengelig. De går fra å være lånte penger, til å være deres fremtidige penger, til å være deres penger, punktum. Og det er kanskje det skumleste.

I oppfølgingsmailene mellom meg og seeren, kom det frem at han faktisk er VELDIG flink med pengene sine. Han brukte to timer på å se igjennom tallene sine, og tok spesielt tre grep som sparer han 50.000 kr i året. Det er snakk om billige mobiler og mobilabonnement, dele internettregningen med naboen, og han har kjøpt brødbakemaskin. Dette har ikke bare kuttet i matbudsjettet på hva han spiser hjemme, han bruker den også til å lage ting som pizzadeiger og kaker: som betyr ingen pizza på byen og kakene regner jeg med at han inviterer folk hjem til seg i stedet for å gå ut.

Kjempe bra jobbet!

Over ser du det skriftlige svaret, her har du videoen:

Dette er meg.  Link Link til Youtube-video
9 grunner til at du kanskje er dårlig til å spare Hvor stor bør bufferen være? Hvorfor jeg deler økonomien min åpent

#budsjett #gjeld #lån #tilbakebetaling #forbruk #personligøkonomi #økonomi

Etter den store aksjekvelden!

På mandag var jeg på den store aksjekvelden, og boy, lærte jeg mye! Absolutt til å anbefale neste år, for Stavanger var siste stopp for i år.

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på alle spørsmålene jeg hadde forberedt men jeg har kommet meg nærmere! Jeg har i hvert fall skjønt en god del mer!

La meg bare raskt begynne:

Hvorfor et aksjeselskap?

Å være et aksjeselskap handler om å spre risikoen, selv om selskapet er gjeldsfritt. For man er da flere som er med på å betale for det selskapet kjøper. La oss for eksempel si at en bedrift investerer sine egne og aksje-eierenes penger i en maskin som skal forbedre driften. Dersom denne maskinen ikke fungerer og de må kjøpe noe annet, har alle delt på å kjøpe den, ikke bare bedriften.

Det å være et aksjeselskap betyr også at de som driver selskapet, beskytter seg selv litt mer enn om det er en privat person eller enkeltmannsforetak. Skulle selskapet gå konkurs, trenger ikke dette å gjøre den som driver selskapet konkurs også.

Hva gjør en aksjemegler?

En aksjemegler er litt som en boligmegler (at jeg ikke har gjort denne koblingen før!). På den ene siden har du folk eller bedrifter som er villig til å investere penger, på den andre siden har du bedrifter som ønsker å bli investert i. Aksjemegleren er leddet i mellom. Akkurat som en boligmegler går igjennom en bolig og vurderer dens verdi, vil en aksjemegler se på selskapenes struktur, ledelse, kultur, og vurdere dens verdi i dag og i fremtiden. Kan de tjene mer penger hvis de får penger av investorer? Vil markedet fortsette å trenge denne tjenesten som selskapet tilbyr eller er det en trend som kommer til å forsvinne snart?  En aksjemegler må derfor ikke bare kunne regne med penger (som jeg har trodd), de må kjenne til markeder, de må skjønne ledelse, de må skjønne mye om bedriftene, for å kunne være relativ sikre, for å investere penger i selskapene.

Hva er fordelen av å kjøpe enkeltaksjer?

Helt ærlig er jeg ikke overbevisst men du kan tjene ganske mye mer penger på enkeltaksjer enn med fond. Nøkkelord her er kan, For å investere i enkeltaksjer må du (eller en aksjemegler du stoler på) ha dypere kunnskap og tillit til både selskapet du investerer i og markedet fremover. Personlig er ikke jeg der nå og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å være der. Det er allikevel en ganske stor fordel med å investere i enkeltaksjer, OM du investerer nok i et selskap: Du kan være med å påvirke hvordan de håndterer ulike ting. Nordea (Et fond sant nok, men prinsippet gjelder) snakket mye om det på mandag: de er med å påvirker sektorer de har investert i, i å være mer miljøvennlig. For eksempel er de investert i flere legemiddelprodusenter i India. I stedet for å trekke seg ut når det visste seg at fabrikken forurenset vannet med spillvann fra fabrikkene, la de press på de for å lære opp sine ansatte, kjøpe nødvendig utstyr, og startet felles nettverk for legemiddelprodusentene.

Du må IKKE være enkeltaksjeeier for å sitte i styrene til selskaper, slik jeg har trodd.

Hva er fordelen av å kjøpe fond?

Sikkerhet er et nøkkelord her. Du investerer litt i flere selskaper og får litt i retur, når det går godt. Og skulle selskapet tape? Vel såpass lite er investert i hvert selskap og andre selskap vil nok gjøre det bedre, at risikoen for at DU taper, er lavere. Her trengs det ingen til lite forkunnskaper eller oppfølging fra deg, bortsett fra å sjekke om fondet investerer i sektorer og selskaper du kan stå bak. Jeg vet for eksempel ikke med deg men jeg er ikke særlig komfortabel om fondet jeg investerer i, for eksempel produserer våpen til krigsføring…

Husk det finnes ulike fond: Indeksfond er automatisk styrt og investerer i de største bedriftene på markedet, og aktivt styrte fond som er dyrere, men du (AKA fondet) kan i større grad, påvirke bedrifters håndtering av ulike saker. Les eksempelet fra Nordea over.

Å ‘time’ markedet… “To time the marked”

Skal man ‘time’ markedet, er det viktig å huske at du skal faktisk treffe rett, ikke bare en gang men to. Eller faktisk, tre…. Du må vite når du skal investere, du må vite når du skal cashe ut, og du må vite når du skal investere igjen. Dette fikk jeg delvis i fra mandagkveld men også fra en podcast jeg hørte på, samme dag. I podcasten snakker en dame om dumme ting smarte folk gjør med pengene sine og forteller da at hun selv, som en investor, ble hyllet fordi hun advarte andre og trakk sine egne penger ut av investeringene før ‘Dott-com’ boblen sprakk. Folk var super imponert over henne, for mange gikk på store tap. Men den dumme tingen hun gjorde, var å ikke gå inn i markedet igjen. Hun kjøpte ikke noe før markedet var nesten på topp og fikk derfor ikke med seg veksten hun kunne hatt.

Følelsene kontrollerer (mer enn vi tror)

I investering er det viktig å ikke la følelsene kontrollere det som er logisk. Men det er vanskelig å la vær. Forskere sier vi tar 35.000 avgjørelser i løpet av en dag, og mye av avgjørelsene tas med refleks, vaner og ‘instinkt’. Instinkt og magefølelse = følelse. Vi er bare sinnsykt gode til å gi rasjonell forklaring på hvorfor følelsene våre vil at vi skal gjøre ulike ting. For eksempel: Jeg vil ha sjokolade, for jeg var flink og ikke spiste sjokolade i går. Jeg ville kjøpe i går, men gjorde ikke det. Derfor fortjener jeg å ha en i dag. Dessuten er det kaldt, jeg tar bussen og går derfor 1 time totalt, hver dag jeg tar bussen…

Og når markedet går dårlig og vi blir redd for å miste alle pengene våre, vil følelsen frykt prøve å overbevise oss om at vi må hente ut investeringene våre. Eller vi kan være følelsesmessig investert i et selskap/sektor og nekte å selge når vi burde. Og dermed miste pengene våre, skulle selskapet gå konk. Dette er min frykt, skulle jeg investert i enkeltaksjer i et spesifikt selskap.

Å kjøpe en bolig er også å investere

Men det sees ikke som det. Allikevel investerer vi MASSE penger i boligen vår, som vi ikke nødvendigvis vil få igjen. Bare fordi “vi må jo bo en plass”.

Hva er obligasjoner? 

Jeg ante ikke hva dette var, før kvelden begynte, men fikk en forenklet forståelse under aksjekvelden. Jeg sier en forenklet versjon, for jeg skjønner ikke hvorfor du ikke finner en enkel forklaring på nettet!

En bedrift som trenger kontanter kan gjøre dette på to måter: De kan ta inn investorer og dele av overskuddet sitt med de. Eller de kan låne penger av investorer (investorhus eller fond) og betale tilbake en forhåndsbestemt prosent av pengene lånt. Dette lånet betales ikke tilbake litt etter litt, som studielån og boliglån. Men betales tilbake som en lumpsum, til et forhåndsbestemt tid.. Prosenten de betaler tilbake på lånet er lavere enn det gode fond betaler ut i dag, så selskapet sitter igjen med mer av kaka, skulle de lykkes. Til gjengjeld, skulle selskapet ikke lykkes og gå konkurs, tross lånet, vil en vanlig investor tape mer penger mens den som har obligasjoner kan få litt av pengene igjen når verdiene til selskapet selges. Det er derfor sikrere gevinst for deg som har investert i obligasjoner.

Mange flytter pengene sine fra aksjefond til obligasjoner etterhvert som de nærmer seg pensjonsalder og skal ta ut pengene igjen. Da minker de risikoen for at svinginger i markedet skal påvirke pengene deres akkurat når de skal pensjonere seg.

Small caps investering

Det kom en kar på scenen og begynte å snakke om et fond han holdt på å starte, et nordisk small caps selskap. Men han forklarte aldri hva small caps var. Heldigvis finnes nettet og jeg kan søke meg frem til svaret. Small caps er et lite, børsnotert selskap. Uten at jeg helt vet når et selskap går fra å være small caps til et large caps…

Uansett, small caps ser ut som å gjør det bedre generelt over tid enn andre investeringer. Men det kan være en litt større risiko, uten at det helt ser sånn ut. Ja, forstå det den som kan. Det er det som står hos Nordnet.

*********************

Det var de punktene jeg fikk tid til å skrive om i dag og jeg kommer til å gjøre dette til “Kort og godt” spørsmål, med litt mer research og kilder, så dere kan lese mer om det da.

Ha en strålende dag!

Aksjekveld i kveld: spørsmål å stille?

#investering #aksje #fond #personligøkonomi #økonomi #aksjekvelden

Ny betalingsplan for gjeld

Jeg ønsker jeg hadde bedre råd, som de fleste andre her i livet. Hvis jeg får bedre råd, kunne jeg lettere reist på ferie, jeg kunne kanskje kjøpt meg en bil [Link til video om det], investert mer, spart mer til mine store mål…. Du kan forresten se/høre det teksten her inneholder i videoen nedenfor.

Det per i dag bare to måter jeg kan få bedre råd. Jeg må enten få en ganske mye større lønn (over 60.000 kr mer i året) eller bli kvitt ganske mye gjeld. Og når jeg sier ‘ganske mye gjeld’ er det enten å bli HELT kvitt privatlånet til foreldrene mine, hele studielånet, eller halvere boliglånet, minst. Hvis du er nysgjerrig på hvor mye gjeld jeg har, lager jeg en gjeld og nettorapport her.

Og det er helt mulig å jobbe med flere av disse aspektene samtidig. Og i dag skal vi se på betalingsplanen min for gjelden jeg har.

Jeg har tenkt litt over hvordan jeg skal betale gjelden min, for jeg ønsker å bli kvitt gjelden så fort som mulig. Mens det finnes flere ulike modeller: Snøballmetoden og skredmetoden, de mest kjente, er egentlig det viktigste at du velger metoden som best hjelper din motivasjon.

Oppsummert er det tre parter jeg skylder penger til. Det minste lånet, er til mine foreldre, og dette har ingen renter. Dette lånte jeg for å få nok egenkapital til å kjøpe egen leilighet. Det hadde tatt ganske mange flere år for meg å kunne spare opp nok til å kjøpe egen leilighet men verken foreldrene mine eller jeg var komfortabel med å ha de som kausjonist. Når de hadde mulighet til å gi meg et personlig lån, var det absolutt den beste løsningen for oss.

Det nest minste lånet, er studielånet. Dette har en effektiv rente på 2,54 %. Dette lånet er som regel det som kalles ‘det beste lånet’. Og årsaken er todelt: 1: rentene holdes lavt. 2. Lånet kan bli slettet eller redusert, skulle vi bli arbeidsledig, syk, ufør eller om du dør. Det sistnevnte er selvfølgelig ikke en fordel for den som faktisk dør men for etterlatte kan det ha ganske mye å si. Et boliglån, for eksempel, må betales tilbake av partner, selv om den ene av de to skulle falle bort. Studielånet trenger ikke en partner betale tilbake.

Det største lånet mitt er boliglånet. Her har jeg ikke den effektive renten men den nominelle renten er 2,80 %. Mens rentene har siden nyttår økt på både boliglånet og studielånet, er effekten på boliglånsrenten mye større enn med studielånet. Mens studielånet har økt med ca 60 kr, har boliglånet økt med over 500 kr. Med stramt budsjett, er 500 kr ekstra, som bare går til renter, ganske kjedelig å betale. Spesielt siden vi kan forvente at rentene fortsetter å øke.

Skulle jeg brukt snøballmetoden for å betale ned gjelden min, vil jeg sortert lånene minst til størst. Først ville alt ekstra jeg betaler på lånene gå først på privatlånet jeg har til mine foreldre, når det var ferdigbetalt, ville overskuddet gå til studielånet og når studielånet er ferdig, kan ekstra gå til boliglånet. Dette er en dyrere metode men færre gir opp. Og gjeldsfri er alltid billigere enn en halvferdig plan.

Skulle jeg brukt skredmetoden, ville jeg sortert lånene basert på størrelsen på rentene. Dvs, det lånet som har mest i effektiv rente først, og den med lavest effektiv rente, sist. Med å følge denne metoden, ville jeg først betalt alt ekstra på boliglånet, så studielånet når boliglånet er ferdig, til slutt privatlånet. På grunn av størrelsen på lånene, ville nok studielånet og privatlånet bli ferdig betalt med den vanlige betalingsplanen FØR jeg blir ferdig med boliglånet.

Jeg vil helst anbefale folk å fokusere på ett lån av gangen, da viser effekten mye mer, og dermed vil også motivasjonen opprettholdes. Tidligere har jeg fokusert på lånet til mine foreldre, men nå kommer jeg til å gjøre noe litt annerledes. For nå.

Jeg har valgt å betale ca 1000 kr ekstra på boliglånet, og så redusere det jeg betaler til mine foreldre litt.

1000 kr ikke er mye, egentlig, men jeg betalte 1000 kr ekstra i forrige måned, og det reduserte lånet med 28 kr. Det etter en måned. Denne måneden skal jeg betale 1028 kr. Mens jeg ikke kan garantere at gjelden vil reduseres med dette hver måned fremover, er en ting sikkert: En jevnlig ekstra betaling vil påvirke den langsiktige betalingsplanen og vil redusere kostnadene mine. Det er et stor fordel.

Det er grunnen til at jeg endrer betalingsplanen, og slik vil dere se den, fremover.

#gjeld #gjeldbetaling #nedbetaling #personligøkonomi #økonomi

Har jeg råd til bil?

Valget mellom bil og bolig var enkelt: Bilen ble levert inn og bolig kjøpt. Nå er det snart tre år siden jeg kvittet meg med bilen for å få boliglån og kunne kjøpe bolig. Jeg sykler med min elsykkel over alt og låner bil fra foreldrene mine, skulle jeg trenge de.

Jeg visste på forhånd at banken ikke ville gi lån dersom jeg hadde bil. Å ikke fortsette/kjøpe den leasede bilen var jeg inneforstått med på forhånd. Men hva er grunnen til at banken ikke aksepterte begge?

For å gi et bank lån, må banken også vurdere hvordan du kan håndtere ikke bare lånet slik det står nå men også hvordan du kan betjene lånet skulle rentene øke 5 %. For mitt lån, er 5 % en prisøkning på over 2000 kr i måneden.

Og bil er dyrt. Jeg har hatt en gammel bil som kostet 20.000 kr. Den hadde jeg i fire år, og betalte gjennomsnittlig for den, med reparasjoner, forsikring, drivstoff og bom mellom 40.000 – 50.000 kr i året. Så hadde jeg en leaset bil i tre år. Den kostet mellom 65.000-75.000 kr per år, inkludert alt.

Ser jeg på mitt faktiske budsjett, har jeg 5000 kr til overs som ikke går til nødvendige eller obligatoriske utgifter. Og da beregner jeg ikke sparing som verken nødvendig eller obligatorisk.

5000 kr som kan gå til valgfrie ting. Der i blant bil, skulle jeg ønske det. Men jeg ønsker også å spare til å kjøpe gaver. Og reise på ferie, og pensjon. Jeg vil investere og kunne erstatte ting som må byttes ut, for å ikke snakke om å bli kvitt gjelden min. Og da blir 5000 kr litt lite.

Konklusjonen er derfor: Jeg velger å prioritere sparing og nedbetaling av lån, over å kjøpe meg bil.

Hva må til for at jeg skal kunne kjøpe meg en bil?

To ting kan skje som gjør det mulig for meg å kjøpe bil.

1: Inntektsøkning: Utbetalt minst 3000 kr mer i måneden.

2: Reduksjon av gjeld. – Når lånet til mamma og pappa er nedbetalt, vil jeg ha minst 2000 kr ekstra hver måned, som jeg kan sette hvor jeg vil.

Spørsmål til deg som leser:

  • Har du bil eller er det for dyrt?
  • Hvor mye koster bilen deg i året, inkludert alt?

#personligøkonomi #bil #forbruk #lån #lønn

14 misforståelser om budsjett

Budsjett var noe jeg trodde jeg kunne mye om… helt til jeg begynte å budsjettere på ekte. Da var det noe helt annet! Så i dag går jeg igjennom 14 misforståelser/myter om budsjett og forklarer mine synspunkter på hvorfor disse er feil.

Dersom du ønsker å vite hva de er før du ser videoen, så er de:

1. Det låser deg til en plan
2. Det finnes en perfekt mal
3. Man vet ikke hva som skjer den neste måneden
4. De er for detaljert
5. Det er så lett å falle av lasset, det ødelegger hver måned!
6. Det er vanskelig
7. Budsjettering tar for lang tid
8. Matte er vanskelig
9. Jeg ser forbruket mitt i slutten av måneden
10. Jeg har budsjettet i hodet
11. Jeg tjener nok, så jeg slipper å budsjettere
12. Jeg tjener for lite, jeg har ikke råd til å budsjettere!
13. Jeg har ikke lyst til å slutte å bruke penger!
14. Jeg bryr meg ikke om penger, jeg trenger ikke bli rik.

Spørsmålet mitt til deg er: Har jeg glemt noe?

Dette er meg. Topp 5 grunner til å budsjettere Vendepunktet: Når strikken nesten røk

 

Fokus på hva man kan endre, ikke det som er ‘umulig’

Enkelte ting kan man ikke gjøre noe med og da er det bedre å bruke tid på å være forberedt, enn å bruke opp energien (og motivasjonen) på å kjempe mot det.

Ohhh, det hørtes depressivt ut! Ikke sant? Hva om Sam Gamgod hadde sagt det til Frodo på vei til Mordor? Eller superheltene i Marvel når han fæle romvesenet med og så ut som om han ville vinne?

“Næææ…. Dette var ganske bratt ja… Skal vi snu?”

Det er sant, man blir ikke helt i en egen action film av slikt, poenget er at det finnes en balanse. Å balansere hva som er verdt å kjempe for og å fokusere på hva man kan gjøre noe med.

Problemet for meg i hvert fall, er at jeg lett kan begynne å fokusere på det som er negativt, unødvendig og som jeg ikke kan gjøre noe særlig med. Som her om dagen, når jeg lærte at en venn av meg tjener over dobbelt så mye som meg. Hva hjelper det vel å fokusere på akkurat det? Absolutt ingenting.

Jeg må av og til minne meg selv på denne og dette kan brukes til SVÆRT mange ting. Som hva man skal jobbe med, langsiktig:

Litt forvirrende over, men for å oppsummere:

Vanskelig + viktig Vanskelig + uviktig Lett + viktig Lett + uviktig
Vanskelig + Kan gjøre noe med Vanskelig + kan ikke gjøre noe med Lett + Kan gjøre noe med Lett + kan ikke gjøre noe med
Kan ikke gjøre noe med + viktig Kan ikke gjøre noe med + uviktig Kan gjøre noe med + viktig Kan gjøre noe med + uviktig

 

Eksempler på ting jeg ikke kan gjøre noe med, som er uviktig.

La oss ta lønnen som jeg tenkte på her om dagen. Ja, jeg kunne hatt bedre lønn men jeg ligger på ganske gjennomsnittet, muligens litt under. Jeg kan få en bedre lønn, som er viktig i lengden. Men det å få dobbelt så mye? Det er unødvendig, det er vanskelig og egentlig ganske uviktig.

Jeg kan heller ikke gjøre noe med at jeg var i 30 årene, når jeg begynte å tenke på økonomi. Jeg kan ikke gjøre om studietiden min, jeg kan ikke gjøre om på den depresjonen og håpløsheten jeg opplevde etter jeg sluttet å studere. Det å grave seg ned i dette, er ikke produktivt. Puff, vekk med det!

Så har vi ting som er vanskelig og viktig.

Du ser, jeg planlegger å bli gammel. Jeg planlegger å bli pensjonist, og jeg vil ha det gøy når jeg blir pensjonist. Men pensjonssystemet i dag, som mest sannsynlig blir strammere og strammere for meg, etterhvert som jeg blir eldre, er VANSKELIG å gjøre noe med. Det er allikevel VIKTIG. Fordi jeg ikke kan gjøre om pensjonssystemet, og strengt tatt  – jeg ønsker ikke det heller, det vil koste for mye, må jeg spare selv. Jeg sparer ikke i IPS (individuell pensjonssparing) men i vanlige fond som jeg selv kan kontrollere. Å spare i seg selv, er for meg ikke så vanskelig. Men å spare nok der i mot. Det er vanskelig.

Kan ikke gjøre noe med og viktig (og for meg vanskelig)? Helse!

Jeg vil forhåpentligvis bli gammel, og det betyr at kroppen forfaller. MEN med å ha en bedre helse i dag, har jeg en bedre sjanse på å ha en friskere alderdom.

Vil du ha et eksempel på hva som er lett og uviktig? 

Vel, hele sykkelturen hjem fra jobb i går, brukte jeg på å fantasere på hvordan jeg ville fordele over 600 millioner kroner, om jeg skulle vinne storpotten lotto i helgen. Det er kjempe lett å tenke (og fantasere) om dette. Men det er temmelig uviktig, spesielt siden jeg svært sjeldent spiller lotto.

Men jeg hadde gøy på turen hjem, skal ikke si det. 😀

Har du noen eksempler på ting du bruker mental kapasitet på, og hvor vil du plassere de i boksene?

Dette er meg. Link Link

#mentalstyrke #styrke #stress #økonomi #fokus