Hva er gjeldsgrad i personlig økonomi? Kort og god

Gjeldsgrad i personlig økonomi er sammenhengen mellom gjeld og brutto årsinntekt, oftest, og er spesielt aktuelt når vi kjøper egen bolig.

Jeg skriver oftest, fordi enkelte steder også nevner egenkapital og eiendeler men de oppgir ingen formler for hvordan beregne dette.

Banken har flere retningslinjer når de skal gi en kunde boliglån og et av de er å passe på at vi som søker ikke har eller får en gjeldsgrad på over 5. Det vil si, summen av alle våre lån kan ikke være mer enn 5 ganger vår brutto inntekt (inntekt før skatt). De må derfor se på mengden gjeld du har fra før av og ja, dette er inkludert studielånet. Har du studielån, kredittkortlån eller noen andre former for lån får du mindre i boliglån.

Hvordan regne ut gjeldsgrad?

Du regner ut gjeldsgraden din med å ta ‘Total gjeld’ / ‘Brutto årsinntekt’ = Gjeldsgrad. Brutto årsinntekt er inntekt før skatt.

En ekspert anbefaler en gjeldsgrad mellom 2,5 – 3,5. Hvorfor 5 hos bankene?

Dette blir synsing men det er nok fordi det er vanskelig å få nok penger til å kjøpe bolig dersom du bare kan ha 3,5 prosent gjeldsgrad. Så for å gi førstegangskjøpere mulighet til å komme inn på markedet, må vi som regel ha et større lån.

Banker er eksperter og opererer med gjeldsgrad på 5, hvorfor anbefaler andre mellom 2,5 – 3,5?

Igjen synsing fra min side men dette er nok fordi banker er eksperter på å låne ut penger mens andre eksperter ser på helheten. Har du en gjeldsgrad på 5, går inntekten din til to ting: å betale gjeld og til å leve, måned for måned. Det er vanskeligere å investere til kortsiktige ting (oppussing, ny bil, generell vedlikehold) og langsiktige ting (pensjon, ny bolig i fremtiden) mens du samtidig betaler gjeld og lever et liv. Fordi både studielån og boliglån er lån man har 20-25 år å betale, vil den eneste måten du klarer å få en bedre levestandard på, raskere, være å få høyere lønn. Eller noen å dele inntekten med.


Har du et spørsmål om personlig økonomi? Eller var noe utydelig i svaret over? Legg det igjen i kommentarfeltet, så kommer jeg til det.

Begynn å lær mer, med å se nedenfor.

Dette innlegget ble først publisert i september 2018. Det er nå småjustert og oppdatert i desember 2019. 

#personligøkonomi #gjeldsgrad #gjeld #lån #boliglån

Hva er renters rente, Kort og godt

Renters rente er det 8ende vidunderet, den sterkeste kraft i verden. Den som forstår den, tjener den. Den som ikke gjør det, betaler den.

Albert Einstein har visst nok sagt dette og han var en nokså lur mann. Personlig er jeg usikker på om Einstein FAKTISK sa dette, men uansett; utsagnet er helt, 100 % sant.

Renters rente eller Compounding interesst, som det heter på engelsk, er når et beløps renter også tjener renter.

La oss si at du har 1000 kr investert og du tjener 10 % renter på disse*. Det første året tjener du 100 kr. År 2 tjener du 10 % renter, ikke bare på de 1000 kr du opprinnelig investerte men også de 100 kronene du fikk i rente året før. Dvs du vil få, i år 2, 100 kr fra de 1000 kr, og 10 kr fra de 100 kr. Med en total inntjening på 110 kr. Tabellen ser slik ut:

År Investert Rente på investering Renter tjent frem til nå Renter tjent på renter Renter totalt til nå
År 1 1000 kr 100 kr 100 kr totalt
År 2 1000 kr 100 kr 100 kr 10 kr 210 kr totalt
År 3 1000 kr 100 kr 210 kr 21 kr 331 kr totalt
År 4 1000 kr 100 kr 331 kr 30,10 kr 464,10 kr totalt
År 5 1000 kr 100 kr 464,10 kr 46,41 kr 601,51 kr totalt

 

*Husk at investering aldri gir en bestemt avkastning som i eksemplet over, det kan være mer enn 10 % men du kan også tape penger på investering. 

I løpet av år 8 kan du da, med uendret rentenivå, ha doblet investeringen din på 1000 kr, uten å gjøre noe annet enn å la tiden gå. Forstår du dette, kan du tjene på renters rente.

Men hva mentes med ‘Den som ikke [forstår renters rente], betaler det’? Det nettopp slik at lån også tjener rentes rente. Skulle vi si at du skylder 1000 kr og det er 10 % rente på lånet, vil du i løpet av år 8, ha doblet hvor mye du skylder, dersom du ikke betaler noe underveis.

Dette er en forenklet versjon. I eksemplene over, legges rentene til på slutten av året. Dette er den eneste måten jeg har hørt om at både lån og investeringer gjøres. Men det er også teoretisk mulig at rente-regning legges til kvartalvis, månedlig eller daglig. Dette vil påvirke rentebeløpet. Jo, oftere renten legges til beløpet, jo høyere blir renten. Som sagt, dette har jeg aldri sett, det er nok derfor høyst uvanlig.

Ser vi tilbake til sitatet fra Einstein: Hun som forstår renters rente vil tjene den, hun som ikke forstår, betaler den.

Den som ikke forstår hvordan rentes rente påvirker lån, vil oftere ta lån og betale rente, mens den som forstår dette, vil oftere investere i stedet, og dermed tjene renter.

Hvis du vil lære mer om hvordan renter fungerer, anbefaler jeg at du ser nedenfor, blant anbefalte innlegg. Der er det et eget om hvordan renter fungerer.

Lyst å sjekke ut en rentekalkulator? Jeg har brukt denne for å se litt på hvordan lån og investeringer påvirkes av rentene: https://www.thecalculatorsite.com/finance/calculators/compoundinterestcalculator.php

#rente #rentersrente #investere #investering #lån #gjeld

Hvordan blir jeg rik? Kort og godt.

Hvordan kan jeg bli rik? Å være rik er et definisjonsspørsmål om man tenker økonomisk eller livskvalitet. Husk: Penger erstatter aldri venner og familie men det fjerner økonomisk stress.

Å bli rik er ikke vanskelig, alle kan klare det men det krever jevn og trutt arbeid, over tid. Det er Skilpadden vinner i eventyret, ikke Haren. Her er noen prinsipper / leveregler / greit å tenkte på. Noen er obligatorisk, noen kan du ta med en klype salt.

Det vil ta tid. 

Ingenting skjer over nattet, med mindre du vinner i lotto. Vi må ta tiden til hjelp og jobbe oss frem til en bedre og bedre situasjon.

Lev på mindre enn du tjener. Obligatorisk

Uansett hvor mye eller lite du tjener, hvis du bruker mer enn du tjener, vil du aldri bli rik. En som tjener 300.000 i året og har et overskudd hvert år på ca 20.000 vil bli rikere enn den som tjener en million og alltid bruker 1,1 millioner.

Betal ned gjeld. Ganske obligatorisk

Det er svært få som blir rik fordi de har tatt opp lån. Lån = risiko. Her er det jo ulike typer og noen lån er greiere enn andre. Unngå forbrukslån helt, unngå kredittkort helt, (eller betal de ned så fort som mulig) og betal ned resten av gjelden. Det er sikrere gevinst enn investering.

Bygg opp en solid buffer som står på en vanlig bankkonto/høyrentekonto. Obligatorisk

Før du begynner å investere (som vi kommer til), spar opp en solid buffer. Dette vil sikre deg mot å måtte ta opp lån på mindre saker, og at du skal slippe å hente ut penger fra investeringer på et dårlig tidspunkt. Hvis du mister jobben for eksempel, er det høyere sannsynlighet for at markedet også ikke har det så bra, så må du ta ut investerte penger, kan du tape stort.

Lag årlig sparemål. Obligatorisk

Mål kan justeres i løpet av året men lager du et mål for året, har du noe å strekke deg mot og vil hjelpe motivasjonen din. Husk at målet må være en balanse: Nesten umulig å nå, men enda mulig. De siste tre årene har jeg hatt som mål å betale ned over 100.000 på lånene mine (en form for sparing = mindre renter). Det gikk de to første årene, men ikke dette året. Setter det allikevel som mål neste år. Andre måter å spare på er kortsiktig i høyrentekonto og langsiktig sparing i investeringer. Ha gjerne spesifikke mål her også.

Spar kortsiktig. Obligatorisk

I løpet av de neste fem årene er det ganske mye kjekt du kan gjøre og det er viktig å spare opp til dette også. Det kan være ny(-for-deg) bil, det kan være en fantastisk ferie. Husk at du må spare kortsiktig og langsiktig samtidig, og ting som skjer innenfor fem år er kortsiktig. Sett pengene i en høyrentekonto.

Spar langsiktig, jevnt. Obligatorisk

Invester i fond, jevnt og trutt, om det er gode eller dårlige tider i markedet. Det er lurt å ha pengene fordelt på noen ulike fond siden de kan bevege seg ulikt hverandre. Fond med navn som inneholder Index/indeks er som regel billigere og følger markedet. Svært få styrte fond slår indeksfondene over tid, spesielt med tanke på kostnaden.

Del med andre, underveis også. Burde være obligatorisk

Alltid ha et fokus på å gi til andre, selv før du betegner deg som ‘rik’. Begrepet er flytende og faren er at du alltid har lyst til å være ‘litt rikere’ før du ‘kan’ gi til andre. Da vil du mest sannsynlig aldri gi og havner i den gruppen som er mindre empatiske…

De fleste i Norge har evnen til å gi noe, om det er 10 kr eller noen minutter av sin tid. Å gi til andre gir en helt fantastisk følelse, som man ikke kan få av å si ‘skatten betaler min støtte til bistand’. Poenget er å kunne se konkrete ting pengene dine eller tiden din brukes til og kjenne gleden av det. Kjøp og pakk inn gaver og gå å legg det under juletreet til Frelsesarmeen for eksempel!

Det er jo også faktisk forsket på, at folk som er rike, har en tendens til å få mindre empati, MED MINDRE de minner seg på hvordan verden er tøff og vanskelig for mange. Trykk her for å lære mer (tidligere innlegg).

Eventyret om haren og skilpadden er høyst aktuell når du ønske å bygge opp rikdom. Det er ikke gjort fort, så motivasjon og utholdenhet er mye viktigere enn hvor mye renter du tjener på investeringene dine. Så jobb med det du kan styre, din egen holdning, og hold ut!

Dette innlegget ble først publisert i september 2018. Er delvis justert.

#rik #rikdom #økonomi #personligøkonomi #kortoggod

Studentøkonomi, kort og godt

Studentøkonomien består av studielånet, stipend og eventuell inntekt fra ekstra jobb. I fjor viste statistikk at 1 av 3 jobbet ved siden av studiene. Studielånet blir betalt ut hver måned, med en større sum betalt den første betalingen hver semester. I året 2017-2018 var første utbetaling over 21.000 kr, mens den vanlige, månedlige utbetalingen var rett under 8000 kr. De som velger å jobbe ved siden av studiene, har selvfølgelig mer enn dette.

Hvordan bør en student håndtere pengene sine og hva bør de tenke på? 

– Unngå å bruke kredittkort, med mindre du har pengene på sparekonto. Marginalene hver måned er såpass små at det er vanskelig å betale tilbake før en eventuell sommerjobb. Det er dumt å la rentene gå frem til det!

– Bygg opp en buffer til å håndtere nødsituasjoner du ikke kan forvente deg: En plutselig tur hjem pga sykdom i familien, at pc-en krasjer i oppløpet til eksamen, noe skjer i hybelen og du må midlertidig flytte ut, osv. Målet bør være minst 10.000 kr og kan bygges opp litt og litt hver semester med den store, første utbetalingen eller gjennom semesteret dersom du har jobb ved siden av studiene.

– Ha en minibuffer for å håndtere ting som skjer i løpet av semesteret. Den månedlige utbetalingen har ingen marginer, så denne har vanskelig for å dekke nødvendig kleskjøp, turen hjem til jul/sommer, en jul/sommer-avslutning med studievennene, m.m. Beløpet må du finner frem til selv. Returnerer du til studentlivet, gå gjerne igjennom fjorårets kontoutskrifter å se hva sånne utenom vanlige kostnader ble i løpet av semesteret. For noen holder kanskje 2000 kr, andre må muligens ha 5000 kr, noen må kanskje ha mer?

– Finn ut hvor mye de faste utgiftene i måneden blir. Husleie, mobil, treningssenter, strøm, transport, forsikring, m.fl. Hvor mye penger har du til overs hver måned til mat og moro?

– Prøv en måned å ta ut kontanter til mat og moro, vel vitende om at dette er alle pengene du har å bruke denne måneden. Fordel det gjerne utover ukene, så kan du la det som er for neste uke(ne), ligge hjemme. Å bruke kontanter gjør hjernen mer bevisst om pengebruk og forbruket går ned. Ideen er at når du står i butikken og vurderer om du skal bruke en 50-lapp ekstra på å kjøpe Pondus (ev. sjokolade) eller la den 50-lappen ligge til neste kjøp, er det større sannsynlighet for at du lar 50-lappen ligge til neste gang.

– Bruker du mer penger enn du får inn hver måned på dagligdagse utgifter må du enten øke inntektene eller kutte kostnadene. Se på alle kostnader og prioriter. Bor du for sentralt slik at hybelen er for dyr for deg? Må du flytte? Hvor mye bruker du på treningssenteret? Hvor mye bruker du på ute på byen eller på studentsamfunnet? Hvor mye bruker du på mat? Har du bil og hvor mye bruker du på den hver måned? Har du forsikring rettet mot studenter, og er det den til best pris? Må du strukturere deg bedre for å kunne jobbe litt ekstra?

– Du må alltid ha litt penger til moro, men ikke all moro. Her må du prioritere beinhardt! Moro er ikke like viktig som å ha tak over hodet og mat i magen men dersom du syns treningssenteret er din moro, så betyr det også at andre moro-ting må nedprioriteres.


En svært kort innføring i studentøkonomi og tips du bør implementere i livet ditt dersom du er i denne fasen.

Har du andre tips du vil gi til studenter, legg de igjen i kommentarfeltet.

Dette innlegget ble først publisert i september 2018 men er oppdatert. 

#kortoggodt #studenøkonomi #økonomi #tips

Kort og godt Økonomi: Hva er et budsjett?

Et budsjett er den mest effektive måten å spare penger og hindre overforbruk. Det er en plan for pengene dine i en bestemt periode.  Planen skal være bestemt før perioden begynner men kan justeres underveis. Perioden kan være for en uke, 2 uker, 1 måned, lønning til lønning og til og med for 1 år. (Les her om en familie som har femårsbudsjett)

Et budsjett er veldig enkelt: FØR måneden begynner tar du de forventede inntektene dine og trekker i fra de forventede utgiftene dine. Er du usikker på noen av tallene, runder du ned inntektene og runder opp utgiftene. Husk å inkluder sparing som en utgift! Hva sitter du igjen med når du har tatt inntekt minus utgifter?

Resultatet av budsjettet bør ALDRI være minus. Da har du brukt mer penger enn du tjener og mens det kanskje går en måned, vil det raskt føre til at sparebørsa er tom.

Tallet bør heller ikke være pluss. Da kan du øke det du setter til sparing (er bufferen din ferdig utfylt eller sparer du til noe spesielt?), vurder om det er noen ting du trenger å kjøpe (klær, utstyr til hjemmet, etc) eller øke diverse kontoen din.

Tallet bør være null. Da er det et nullbasert budsjett. Legg merke til at kontoen din trenger ikke være null for at du skal ha et nullbasert budsjett. Det betyr bare at du har en plan for alle pengene som kommer inn. Da sløses ikke en krone uten at du har bestemt den skal sløses.

Noen spørsmål? Skriv i kommentarfeltet, så svarer jeg deg så snart det lar seg gjøre.

Lyst å lese mer i denne serien? Dette er bare innlegg to så langt men gå på kategoriene å finn “Kort og godt personlig økonomi” blant de.

Lyst å lære mer? Her er flere innlegg som kan hjelpe deg videre

#økonomi #budsjett #personligøkonomi #privatøkonomi #adverdoverkunnskap #kortoggodt

Kort og godt: Tante, er du rik?

“Er du rik Tante?” var spørsmålet den ene tanteungen min spurte meg i helga. Hele familien var på besøk for å feire bursdagen og vi diskuterte hvordan kjøkkenet mitt skal bli når jeg pusser det opp om en måned. Svaret mitt innså jeg etterpå, kan ikke ha vært godt nok for en liten en til å forstå. Jeg svarte: “Jeg har brukt to år på å spare opp til å pusse opp, uten å ta et lån, (snur meg til moren), jeg er kjempe stolt over å ha spart til å pusse opp og ikke tar opp lån”. Det var først på kvelden, lenge etter alle hadde dratt hjem, jeg innså at det ikke svarte spørsmålet i det hele tatt. Så jeg prøver igjen, i ett blogginnlegg tanteungen min ikke kan lese. Bokstaveligtalt. 😉

“Hva tenker du er rik vennen? I forhold til alle menneskene i verden, er alle i Norge blant de rikeste. Vi har nok mat, vi kan gå til legen når vi trenger det. Vi kan være syk og vi trenger ikke jobbe hele tiden for å ha råd til ting. Ser vi bare innenfor Norge, er det dessverre ganske mange som kan betegnes som fattig. Det som er viktig å huske, er at hvis du bruker mindre enn du tjener, så har du muligheten til å bli rik. Men da må du prioritere. Det betyr at du må velge hva som er viktigst for deg å bruke penger på, og du må synes at det er viktigere å spare penger enn å bruke alle pengene dine på en leke eller godteri. Du vet hvordan du har spart opp penger til [sett inn leke her], hver gang du valgte å ikke kjøpe godteri eller en billigere leke, prioriterte du leken du skulle kjøpe, i stedet for leken du kunne kjøpe nå.

Det er det jeg har gjort og gjør. Jeg har prioritert. Du vet jo at jeg ikke har bil. Bil er kjempe dyrt og siden jeg bor her, rett med busstoppen og ikke så langt fra bestemor og bestefar som jeg kan låne bil av om jeg trenger det, har jeg valgt å ikke eie bil. Og det sparer meg masse penger. Jeg velger også ofte å ikke reise på ferie, for å bruke de pengene på noe annet. Siden du ble født, har jeg vært på to ferier: Den ene sammen med alle dere til Kroatia og i fjor når jeg reiste til USA.

Når jeg tar dere mer i Kongeparken, så er det også en prioritering. Jeg har valgt at vi, du og jeg, skal prioritere en tur i Kongeparken i stedet for å få en gave til jul og i bursdagen. Nå i vinter, så skal [tanteunge] heller ikke få en julegave, for han er gammel nok til å bli med i Kongeparken neste år.

Det å prioritere er ikke alltid lett, spesielt ikke når man skal spare til noe som ikke skal skje før om noen år men det er det vi som voksne må gjøre. Mamma og pappa kan ikke alltid bruke penger på noe du eller søsknene dine ønsker dere, fordi de må prioritere noe som kommer til å skje i fremtiden. Og det er som regel noe som er mye bedre enn det dere vil ha akkurat nå.

Det som er bra, er at du også allerede nå øver deg på å prioritere, når du velger å spare penger til en stor ting du ønsker deg. Og sparer du penger, i stedet for å bruke de, er du også rik.

******

Det er det jeg skulle ønske jeg hadde sagt. Og det kan veldig godt hende jeg kommer til å ta det opp med tantungen min når jeg treffer de neste gang. Vi har tross alt allerede diskutert hvordan penger fungerer og hvordan folk skaffer seg penger, så det er tydeligvis en periode hvor mysteriet penger skal oppdages. Jeg er bare håper jeg kan formidle skikkelig, at penger ikke er en glede i seg selv men er viktig i forhold til hva vi bruker de til.

#kortoggodt #rik #erdurik #personligøkonomi #økonomi

Kort og godt økonomi: Hva er personlig økonomi?

Hva er personlig økonomi og hvorfor er det så viktig å legge vekt på det personlige i det? Alle har et forhold til penger. Vi må det. Penger er et verktøy og en ressurs som kan brukes på alle deler av livene våre men det er også en begrenset ressurs. For de fleste av oss.

Vi får penger i det daglige via lønn, studielån, ukelønn eller fra et kredittkort (ikke å anbefale). Vi må selv bestemme hvordan vi vil prioritere de pengene. Og det er her det personlige kommer inn.

Hvordan vi prioriterer pengene vil være forskjellig. For tross det mange tror, tross mange ideologiers meninger: vi mennesker er ikke styrt kun av logikk. Du vil aldri prioritere dine penger helt likt det jeg vil. Du og jeg syns ulike ting er viktig, du og jeg mener forskjellig om hva som er uviktig. Det betyr at ting som jeg ikke bør bruke penger på, kan være helt rett for deg å bruke penger på. Så lenge vi er bevisst og klar over hva vi velger bort.

Det er det jeg ønsker å få frem med bloggen min hovedsakelig. Ikke hva jeg prioriterer men at jeg prioriterer. Vi kan ikke ha råd til alt, og da må vår personlighet bestemme hva som er viktigst og hva som er mindre viktig.

Tidligere har jeg skrev et innlegg om utgifter jeg trodde jeg måte bruke penger på når jeg ble voksen. Dette er ting som du kanskje ønsker å bruke penger på men det er feil for meg. Akkurat som at jeg syns det er utrolig viktig å bruke litt penger på bøker hver måned. Det er kanskje feil prioritering for deg.

Så lenge du betaler det du skylder, lever på mindre enn du tjener (slik at du kan spare litt), har forsikringer som beskytter deg og dine og spare til pensjonsalder, la personligheten din få siste ord i dine prioriteter. Ikke hva jeg skriver, ikke hva andre sier, til og meg ikke hva du mente selv som yngre!

Det er personlig!

Innlegget ble først publisert i juli 2018, det er revidert og republisert i juli 2019

#KortOgGodtØkonomi #økonomi #personligøkonomi #lønn #prioritering #forsikring #BrukMindreEnnDuTjener

Ha råd til en fantastisk ferie!

Mangel på penger gjør at drømmen om en fantastisk ferie eller kanskje bare en ferie, i realiteten kun er en drøm for mange. Noen løser dette med å betale med kredittkort. Uavhengig om bestillingen skjer før en forventet ‘penger igjen på skatten’ eller fordi man kan betale tilbake etter ferien, er dette en ganske stor risiko. Plutselig får man ikke så mye igjen på skatten som man trodde, pengene kan la vente på seg eller så ryker noe på bilen/i boligen som må fikses. Å betale tilbake etter ferien er også risikabel. Man vet aldri hva som skjer i fremtiden, hva om noe annet krever pengene før du kan betale? Nei, det å betale for ferien i ettertid, er ikke til å anbefale.

Hvordan får du råd til en fantastisk ferie, eller bare en ferie? 

Veldig enkelt: Begynn å spar allerede i dag og dra ikke på en skikkelig ferie før du har spart opp det du trenger. Er det litt kjedelig? Jepp. Men det er bedre å hoppe over ferien en sommer og bare ha en ‘stay-cation’, enn å havne bakpå igjen. Har du barn kan du kan gjøre mange lokale aktiviteter, mens de har fri fra barnehagen/SFO. Har du ikke barn kan du også benytte ferieuker til å ta en sommerjobb! Å hoppe over en ferie en sommeren er kiipt men vet du at du gjør det for å få en skikkelig ferie neste år, da er det rett og slett verdt det!

Konkret, hva du gjør:

Dersom du har et budsjett, gjør du ferie til et eget punkt der du hver måned setter til sides det du kan for å spare opp. Har du et trangt budsjett, må dette komme fra det lille overskuddet du har og beløpet kan variere fra måned til måned. Noe må kanskje prioriteres bort? Ikke la feriesparing gå ut over å betale regningene dine selvfølgelig! Jeg syns det er greit å sette et fast beløp hver måned men det må være av overskuddet. Dersom du ikke har et budsjett, ta ut et fast beløp hver måned, med en gang du får lønna på kontoen. Det må ikke være for mye, slik at du må bruke kredittkort på slutten av lønningsprioden, men det må heller ikke være for lite, sånn at sparingen går for treigt. Det kan derfor hende du må ta ut pengene igjen, om du ser at du har tatt for mye. Prøv deg frem, og finn det faste beløpet du kan ta før du gjør noe annet med pengene dine.

Hva du ikke må gjøre: 

Du må ikke dra på ferie med bufferpengene dine! En god buffer er det første du må spare opp til, så gjør det før du sparer til ferie. Aldri tenk på at du kan ta penger i fra bufferen dersom du ikke har nok til ferie og nå er du lei av å spare. Murphys lov er kjedelig slik, at han kommer som regel akkurat når det passer som dårligst.

Hva du kan gjøre

Jeg er svært skeptisk til bruk av kredittkort, fordi du kan bruke penger før du har de. MEN hvis du har pengene på konto og nå anser de pengene som brukt når du har trukket kredittkortet, er det helt greit å bruke det når du skal reise. Bestill gjerne reisen med kredittkortet, så har du litt ekstra reiseforsikring. (Ha en egen reiseforsikring i tillegg forresten). Du kan også betale med kredittkort når du er på reise. Bare husk å hele tiden sjekk at du ikke har brukt mer enn du planla og har. Med vanlig bankkort kan du gå å sjekke forbruket i en app, kredittkort krever innlogging og dypere søk.


Da håper jeg du begynner å dag å planlegge neste års ferie eller kanskje året etter det igjen (dersom du nå betaler for ferien du var på i sommer). Hvor mye trenger du for ferien, hvor mange måneder mellom ønsket avreise og i dag, hvor mye må du spare hver måned for å få råd?

Ha en uperfekt, flott dag, og jeg håper du drømmer om en fantastisk ferie!

Voksen, til slutt er på Pinterest. Trykk på bildet for å komme til pinnen og sjekk ut flere.

#økonomi #ferie #drømmeferie #sparepenger

Kort og godt: Hva er en minibuffer/Sinking fund?

Hva er en mini-buffer minibuffer sinking fund

En minibuffer, Sinking fund på engelsk, er en liten sum penger som er øremerket et spesielt formål. Mini-bufferene kan være for utgifter som du forventer men som kommer uregelmessig. Når det kommer, er det vanskelig å dekke kostnaden uten at det sterkt påvirker ditt daglige forbruk. Les: Du oppdager du ikke har nok penger til å dekke kostnaden.

“Men Ingrid, jeg har jo sparepenger, jeg kan jo bare betale med pengene jeg sparer hver måned. Hvorfor må det være en “mini-buffer” og ikke bare betale det fra sparekontoen? Pengene er jo på sparekontoen uansett?”

Det er to grunner til dette, og begge handler om hvordan du tenker om disse pengene.

Det første er at det er lett å gjøre det en vane å ‘ta ut av sparekontoen’. Dette er noe vi må passe på, den dagen det er normalt å hente penger ut i fra sparekontoen, har sparingen mistet noe av verdien og glansen sin. Vi ønsker å gjøre det et mentalt HINDER å ta penger ut i fra det du tenker på som “Sparepenger”. Dersom du har tatt ut litt og litt penger, (for eksempel til bilreparasjonen, bombrikke, tannlegen, ny pc, osv) normaliserer du å ta ut pengene. Det er da lettere å ta ut penger når du finner en ny bukse som du ‘trenger’, når du må kjøpe en ny gryte til leiligheten, eller du skal stelle i stand til en fest. Plutselig begynner kontoen å minker i stedet for å vokse. Derfor er jeg også i mot å sette penger inn og ut, inn og ut av sparekonto. Når jeg setter penger inn på sparekontoen, er det fordi jeg vet de skal være der en stund.

Den andre grunnen er at når pengene øremerkes av deg, er de ikke tilgjengelig for å brukes på impulskjøp. La oss si at du vet du har 2000 kr til overs på slutten av måneden men 1400 kr er i minibufferen for bilen din. Dette er penger som skal dekke service, nye dekk, bompenger, osv. Så blir steikepannen ødelagt, den har en kjempe-ripe i seg. Du må kjøpe ny. Mens du er på butikken, finner du en skikkelig fin, skikkelig kvalitets-steikepanne, med lokk som du har lyst til å kjøpe. Foreldrene og søskene dine har slike og den virker praktisk til alt fra sauser, gryter, biff osv. Den er til og med på tilbud til 1000 kr. Hva gjør du? Dette tankeeksperimentet kan gå begge veier, du kan velge å kjøpe eller velge å finne noe annet. Ingenting er feil. MEN du har blitt tvunget til å stoppe opp, tenke igjennom en ekstra gang og gjøre en bevisst prioritering av hva du kjøper.

Hvor mange mini-buffere bør jeg ha?

Det er helt opp til deg, dette er en balansegang og du må prøve deg frem. Jeg har sakte men sikkert økt mitt antall men det er også mini-buffere jeg har prøvd, som siden er slått sammen med noen andre.

Hvordan gjør jeg det praktisk med mini-buffere?

Det er tre løsninger: Det ene er å ha en egen bankkonto til hver minibuffer. Da kan du ikke ta feil av hvor mye penger du har på hver konto, men det krever en del ‘fysiske’ handlinger, med å gå inn i nettbanken for å flytte pengene mellom kontoene. Den andre løsningen er å ha alle minibufferene på en konto. Her kan du ha et fysisk ark, eller et excel-ark som inneholder oversikt over alle pengene på konto og hva som er øremerket til hva. Sier vi at du har en konto med 20.489 kr så går 8000 kr til ny pc/mobil, 4000 kr til service på bilen, 3489 kr til innkjøp til leilighet, 1500 kr spart opp til feire neste år, 3500 kr er til gaver. Fordelen er at du fysisk slipper å flytte på pengene, det negative er at du må ha stålkontroll på arket. Den siste løsningen er å ha et detaljert budsjett, enten selv i excel, eller i Everydollar som jeg har. Det er enkelt og du utnytter pengene dine best, men da må du også gå inn for å ha et budsjett.


Håper dette var nyttig. Dersom du har et økonomispørsmål du ønsker svar på, legg igjen et spørmål i kommentarfeltet. Du kan velge å være annonym, dersom du ikke vil signere navnet ditt. Jeg har en del spørsmål liggende, men skal forsøke å prioritere ditt spørsmål.

Nedenfor skal jeg lime inn en widget fra Pinterest, for å gi deg en oversikt over tidligere stilte spørsmål. Men frem til det er klart, finner du de også under “Bloggserier” og “Kort og godt økonomi”

#økonomi #kortoggodt #mini-buffer #sinkingfund #sparepenger

Hvis jeg har et budsjett, kan jeg enda kjøpe ting?

Kan jeg handle ting når jeg har et budsjett

Et budsjett betyr ikke at du kjøper de billigste varene eller slutter å kjøpe ting du ikke trenger, bare ønsker deg. Dette skulle jeg ønske jeg hadde skjønt tidligere. Et budsjett er planen DU har for DINE penger, med formål om at det du syns er VIKTIG er det du bruker dine PENGER på. Et budsjett er derfor bare en måte å prioritere pengene dine på. 

Det er allikevel noen ting som gjør at du blir begrenset av et budsjett: 

– Du må ikke bruke over evne. Det vil si, pengene er ikke en uendelig kilde, den tar slutt og budsjettet setter en stopper for handelen når du ikke lengre har penger å bruke. 

– Du må prioritere noen kostnader over andre. Ting som mat, forsikring, leie, strøm, mobil. Slike ting må betales. Går du tom for penger mens du betaler de obligatoriske regningene dine, kan du ikke kjøpe en ny TV for eksempel. 

– Du velger kanskje fremtidige innkjøp over dagens innkjøp. Dette handler igjen om prioriteringer.

– Ikke kjøp på kreditt, fordi ‘du har råd til det månedlige beløpet’. Har du råd til det månedlige beløpet, har du også råd til å spare det beløpet og kjøpe senere. 

Kort fortalt: dersom du ønsker deg en ny tv eller noe klær, noen nye bøker, hva som helst egentlig, kan du kjøpe det, så lenge du fremdeles har penger til de nødvendige tingene i måned.  

Ekspert tips! Dersom du vet at du må erstatte noe stort og dyrt snart, begynn å spar allerede nå! La oss si at TV-en din begynner å skurre. Dersom du klarer å sette til sides 1000 kr i måneden, og tv-en gir opp om 6 måneder, har du 6000 kr du kan kjøpe en ny tv for! Jeg kaller dette en minibuffer! 

#økonomi #personligøkonomi #kortoggodt #budsjett #penger #prioritering #shopping #handle #shoppe #innkjøp