Trenger jeg livsforsikring? Kort og godt

Trenger du livsforsikring, er kanskje et at de viktigste spørsmålene du kan stille deg selv. Og hvis jeg skal svare i en setning: Det kommer ann på. Livsforsikring er penger som dine etterlatte får utbetalt, skulle du dø tidlig. Det er en ganske billig forsikring, for sjansene dette skjer, er ikke store.

Du trenger IKKE livsforsikring hvis: 

Livsforsikring er som sagt en utbetaling for etterlatte men hvis du ikke har noen som er avhengig av din inntekt for å klare seg, trenger du ikke livsforsikring. Jeg trenger for eksempel ikke livsforsikring, da mine eventuelle etterlatte; mine foreldre, søsken og tanteunger ikke er avhengig av min økonomiske støtte for å klare seg.

Det jeg har i stedet, som jeg vil anbefale, er uføreforsikring. Skulle jeg bli ufør, spesielt i en større grad slik at jeg trenger pleiehjelp, vil en uføreforsikring være med på å betale for dette. Jeg syns dette er en trygghet både for meg selv og for min familie. Jeg vet at forsikringen vil være med på å ta seg av meg, og familien min vil ikke måtte bidra økonomisk etter det emosjonelle slaget en slik skade vil gi oss alle. Uføreforsikring er dyrere en livsforsikring, og hvis det er dyrere enn du klarer akkurat nå, gå heller for en helseforsikring. Helseforsikring kan, om du bestiller og betaler for det, betale ut en enkelsum i tillegg til å dekke medisinske utgifter, som du for eksempel kan bruke til å tilpasse en boligsituasjon.

Du trenger livsforsikring hvis: 

du har en familie som er avhengig av deg og din lønn for å klare seg. Har du en partner/ektefelle og/eller barn, vil en livsforsikring kunne forsikre at de kan beholde hjemmet de bor i, samt gjøre at de slipper å uroe seg for sin egen fremtid, i tillegg til å håndtere sorgen etter tapet.

Hvis du har noen som du støtter økonomisk, bør du virkelig vurdere livsforsikring. En livsforsikring kan gå utenom arveloven/dødsboet, men dette skjer ikke automatisk (Link til et advokatbyrå som skriver om dette) . Det er vanligst at ektefellen og barn under 21 år fordeler forsikringssummen men undersøk dette med din leverandør.

Og mens vi er inne på det: Husk å ha et testamentet, spesielt om du har noe så verdifullt som barn! Ikke bare er det viktig å passe på at barna dine blir oppdratt av de du ønsker det (husk å snakk med slekta om dette også), etterlater du penger til barn under 18 år, må også testamentet konkret skrive hvordan pengene skal håndteres. Arver et barn over enn viss sum, vil fylkesmannen bli involvert for å sikre verdiene til barnet. Dette betyr som regel å ta de ut av eventuelle investeringer og sette de på en konto. Et testamentet som konkret beskriver hvordan du ønsker at dine barns penger skal håndteres, vil kunne overstyre dette. (Link til Vergemål portalen).

Med livsforsikring, kan du sikre at familien ikke må forlate hjemmet sitt, om boliglånet ikke kan bemannes av bare en lønn. Du kan sikre at de, om de fordeler ut pengene, har det lille ekstra som gjør at din partner/ektefelle ikke går i rødt hver måned, når lønna deres ikke holder. Livsforsikringen vil lette den økonomiske byrden, når sorgen fargelegger alt.

*****

Jeg betalte faktisk livsforsikring for meg selv i ett år, fordi jeg misforsto forskjellen mellom livsforsikring og uføreforsikring. Når jeg innså forskjellen, byttet jeg over umiddelbart! Jeg håper dette lille innlegget vil kunne enten spare deg litt penger, eller sikre deg og din familie litt bedre.

Hvilken forsikringer syns du er viktigst?

#forsikring #personligøkonomi #økonomi

Hva er en årsoppgave, hva gjør den og hvorfor mottar vi de?

Hva er en årsoppgave, hvorfor mottar vi årsoppgaver og hva skal vi gjøre med de?

Årsoppgavene har poppet inn i mailen, i postkassen, på digipost og i banken siden begynnelsen av januar. Men hva er en årsoppgave og hvorfor mottar vi de?

En årsoppgave er en rapport om de økonomiske bevegelsene du har hatt mot en annen part, i løpet av fjoråret. Denne rapporten blir også sendt til skatteetaten og blir registrert i skattemeldingen. Det er derfor viktig at du kontrollerer tallene du mottar, for å oppdage feil tidlig.

Hvorfor er det viktig å oppdage feil tidlig? 

I løpet av våren skal skattetaten sjekke om du har betalt for mye eller for lite skatt. Eller kanskje akkurat det du skal betale. Kontrollerer du tallene nå, før etaten konkluderer noe, vil ikke dette føre til noen forsinkelser med eventuelle tilbakebetalinger eller redusering av en eventuell skattesmell. Og hvorfor ikke sjekke tallene nå umiddelbart, når du allikevel må sjekke tallene på ett eller annet tidspunkt. Oppdager du feil på skattemeldingen, er det mer komplisert å korrigere det. Da må du selv korrigere skattemeldingen og du må be de som har sendt feilen til skatteetaten, sende en korrigering. Det er derfor mye enklere å korrigere før.

Hvem sender årsoppgaver til oss? 

Alle som rapporterer lønn eller betaler penger til oss i en ‘offisiell kapasitet’, som betaler oss renter eller som vi betaler renter til, og de som på ett eller annet vis kan gi oss skattelette, skal sende årsoppgaver til oss og skatteetaten. Det vil si at jeg har mottatt årsoppgave fra arbeidsgivere, banker jeg har kontoer i, for investeringene mine, for lånene mine, fra borettslaget (fellesgjeld og fellesformue) og for donasjonene jeg har gitt til godkjente veldedige organisasjoner.

Tenk igjennom hvem som har pleid å sende årsoppgaver til deg, hvem som burde sende årsoppgaver og se om du har mottatt fra disse. Jo mer erfaring du har, jo lettere er det å huske hvem som burde sende.

Hva skal vi gjøre med årsoppgavene?

Sjekk det du har mottatt, hvorvidt det er korrekt eller ikke. Dersom det er noe som ikke helt stemmer, ta kontakt med de som har sendt deg årsoppgaven og forklar hva du mener er feil. De som har sendt deg årsoppgaven vil da undersøke og så sende eventuelle endringer til skattetaten.

For min egen del, mangler jeg en årsoppgave fra en veldedig organisasjon jeg gir penger til, som jeg vet jeg får skattelette fra. Jeg må derfor sjekke om de har fødselsnummeret mitt registrert korrekt, undersøke om årsoppgaven kanskje er sendt feil, og hvis de mangler fødselsnummeret, får jeg det registrert og ber de sende informasjonen til skatteetaten.


Lurer du på om din donasjon til nasjonal eller internasjonal veldedig organisasjon eller trossamfunn gir skattefradrag? Sjekk ut lista her. (Link til skatteetaten).


Hvordan korrigere feil?

Som jeg skrev over, ta kontakt med de som har sendt informasjonen til deg og til skatteetaten. Å få det korrigert før skatteetaten konkluderer med noe, sparer dere alle for tid.

Må jeg ta vare på årsoppgavene?

Ja og nei. Er jeg helt ærlig, har jeg aldri tatt skikkelig vare på årsoppgavene jeg har mottatt på brev, etter jeg har sjekket hva som står på de. Ulempen med dette, er at det ikke er like lett å huske hvem som skal sende årsoppgaver til meg i fjor og det er mer tungvindt å sjekke hva tallene var tidligere år. Alle tallene du finner på årsoppgaven skal også stå på skattemeldingen din, så skulle du lure, kan du gå til tidligere skattemeldinger for å finne de. Det er bare litt mer komplisert. Jeg ser for eksempel at jeg skulle tatt vare på meldingene fra borettslaget, da disse inneholder en god del informasjon om mine penger som jeg ikke har kontroll på selv. Det hadde vært interessant å lett kunne sammenligne fellesgjelden og fellesformuen, spesielt siden dette er noe jeg ikke har noe kontroll over selv.

********

Årsoppgavene er noe jeg i åresvis har ignorert, som jeg brant meg litt på i fjor. Jeg hadde merket at jeg manglet en årsoppgave fra en frivillig organisasjon som jeg donerer til, men tenkte det ikke var så farlig. Helt til jeg leste skattemeldingen min. Fordi jeg da tok kontakt med organisasjonen i en travel tid, tok det en god stund før jeg fikk bekreftelse på at de nå hadde informasjonen min og de hadde sendt korrigeringer til skatteetaten. Dette var unødvendig stress og jeg har ingen planer om å gjenta dette i år.

Har du tenkt på hvem som burde sende deg årsoppgave og kanskje har glemt det? Og hva er den største feilen du har opplevd på skattemeldingene? Legg det igjen i kommentarfeltet nedenfor.

#skatteetaten #årsoppgave #skattemelding #skatt #kortoggodt

Hvis jeg har et budsjett, kan jeg enda kjøpe ting?

Et budsjett betyr ikke at du kjøper de billigste varene eller slutter å kjøpe ting du bare ønsker deg men ikke trenger. Dette skulle jeg ønske jeg hadde skjønt tidligere. Et budsjett er planen DU har for DINE penger, med formål om at det du syns er VIKTIG er det du bruker dine PENGER på. Et budsjett er derfor bare en måte å prioritere pengene dine på.

Det er allikevel noen ting som gjør at du blir begrenset av et budsjett: 

– Du må ikke bruke over evne. Det vil si, pengene er ikke en uendelig kilde, den tar slutt og budsjettet setter en stopper for handelen når du ikke lengre har penger å bruke.

– Du må prioritere noen kostnader over andre. Ting som mat, forsikring, bolig, strøm, mobil. Slike ting må betales. Går du tom for penger mens du betaler de obligatoriske regningene dine, kan du ikke kjøpe en ny TV for eksempel.

– Du velger kanskje fremtidige innkjøp over å kjøpe noe i dag. Dette handler igjen om prioriteringer.

– Ikke kjøp på kreditt, fordi ‘du har råd til å betale et månedlig beløp til varen er nedbetalt’. Har du råd til det månedlige beløpet, har du også råd til å spare det beløpet og kjøpe senere.

Kort fortalt: dersom du ønsker deg en ny tv eller noe klær, noen nye bøker, hva som helst egentlig, kan du kjøpe det så lenge du fremdeles har penger til de nødvendige tingene i måned.

Ekspert tips! Dersom du vet at du må erstatte noe stort og dyrt snart, begynn å spar allerede nå! La oss si at TV-en din begynner å skurre. Dersom du klarer å sette til sides 1000 kr i måneden, og tv-en gir opp om 6 måneder, har du 6000 kr du kan kjøpe en ny tv for! Jeg kaller dette en minibuffer!


Lyst å lære mer om minibuffere? Da kan du lese om det på i innlegget: Kort og godt: Hva er en minibuffer/sinking fund?


Dette innlegget ble først publisert i august 2018.

#økonomi #personligøkonomi #kortoggodt #budsjett #penger #prioritering #shopping #handle #shoppe #innkjøp

Hva er gjeldsgrad i personlig økonomi? Kort og god

Gjeldsgrad i personlig økonomi er sammenhengen mellom gjeld og brutto årsinntekt, oftest, og er spesielt aktuelt når vi kjøper egen bolig.

Jeg skriver oftest, fordi enkelte steder også nevner egenkapital og eiendeler men de oppgir ingen formler for hvordan beregne dette.

Banken har flere retningslinjer når de skal gi en kunde boliglån og et av de er å passe på at vi som søker ikke har eller får en gjeldsgrad på over 5. Det vil si, summen av alle våre lån kan ikke være mer enn 5 ganger vår brutto inntekt (inntekt før skatt). De må derfor se på mengden gjeld du har fra før av og ja, dette er inkludert studielånet. Har du studielån, kredittkortlån eller noen andre former for lån får du mindre i boliglån.

Hvordan regne ut gjeldsgrad?

Du regner ut gjeldsgraden din med å ta ‘Total gjeld’ / ‘Brutto årsinntekt’ = Gjeldsgrad. Brutto årsinntekt er inntekt før skatt.

En ekspert anbefaler en gjeldsgrad mellom 2,5 – 3,5. Hvorfor 5 hos bankene?

Dette blir synsing men det er nok fordi det er vanskelig å få nok penger til å kjøpe bolig dersom du bare kan ha 3,5 prosent gjeldsgrad. Så for å gi førstegangskjøpere mulighet til å komme inn på markedet, må vi som regel ha et større lån.

Banker er eksperter og opererer med gjeldsgrad på 5, hvorfor anbefaler andre mellom 2,5 – 3,5?

Igjen synsing fra min side men dette er nok fordi banker er eksperter på å låne ut penger mens andre eksperter ser på helheten. Har du en gjeldsgrad på 5, går inntekten din til to ting: å betale gjeld og til å leve, måned for måned. Det er vanskeligere å investere til kortsiktige ting (oppussing, ny bil, generell vedlikehold) og langsiktige ting (pensjon, ny bolig i fremtiden) mens du samtidig betaler gjeld og lever et liv. Fordi både studielån og boliglån er lån man har 20-25 år å betale, vil den eneste måten du klarer å få en bedre levestandard på, raskere, være å få høyere lønn. Eller noen å dele inntekten med.


Har du et spørsmål om personlig økonomi? Eller var noe utydelig i svaret over? Legg det igjen i kommentarfeltet, så kommer jeg til det.

Begynn å lær mer, med å se nedenfor.

Dette innlegget ble først publisert i september 2018. Det er nå småjustert og oppdatert i desember 2019. 

#personligøkonomi #gjeldsgrad #gjeld #lån #boliglån

Hva er renters rente, Kort og godt

Renters rente er det 8ende vidunderet, den sterkeste kraft i verden. Den som forstår den, tjener den. Den som ikke gjør det, betaler den.

Albert Einstein har visst nok sagt dette og han var en nokså lur mann. Personlig er jeg usikker på om Einstein FAKTISK sa dette, men uansett; utsagnet er helt, 100 % sant.

Renters rente eller Compounding interesst, som det heter på engelsk, er når et beløps renter også tjener renter.

La oss si at du har 1000 kr investert og du tjener 10 % renter på disse*. Det første året tjener du 100 kr. År 2 tjener du 10 % renter, ikke bare på de 1000 kr du opprinnelig investerte men også de 100 kronene du fikk i rente året før. Dvs du vil få, i år 2, 100 kr fra de 1000 kr, og 10 kr fra de 100 kr. Med en total inntjening på 110 kr. Tabellen ser slik ut:

År Investert Rente på investering Renter tjent frem til nå Renter tjent på renter Renter totalt til nå
År 1 1000 kr 100 kr 100 kr totalt
År 2 1000 kr 100 kr 100 kr 10 kr 210 kr totalt
År 3 1000 kr 100 kr 210 kr 21 kr 331 kr totalt
År 4 1000 kr 100 kr 331 kr 30,10 kr 464,10 kr totalt
År 5 1000 kr 100 kr 464,10 kr 46,41 kr 601,51 kr totalt

 

*Husk at investering aldri gir en bestemt avkastning som i eksemplet over, det kan være mer enn 10 % men du kan også tape penger på investering. 

I løpet av år 8 kan du da, med uendret rentenivå, ha doblet investeringen din på 1000 kr, uten å gjøre noe annet enn å la tiden gå. Forstår du dette, kan du tjene på renters rente.

Men hva mentes med ‘Den som ikke [forstår renters rente], betaler det’? Det nettopp slik at lån også tjener rentes rente. Skulle vi si at du skylder 1000 kr og det er 10 % rente på lånet, vil du i løpet av år 8, ha doblet hvor mye du skylder, dersom du ikke betaler noe underveis.

Dette er en forenklet versjon. I eksemplene over, legges rentene til på slutten av året. Dette er den eneste måten jeg har hørt om at både lån og investeringer gjøres. Men det er også teoretisk mulig at rente-regning legges til kvartalvis, månedlig eller daglig. Dette vil påvirke rentebeløpet. Jo, oftere renten legges til beløpet, jo høyere blir renten. Som sagt, dette har jeg aldri sett, det er nok derfor høyst uvanlig.

Ser vi tilbake til sitatet fra Einstein: Hun som forstår renters rente vil tjene den, hun som ikke forstår, betaler den.

Den som ikke forstår hvordan rentes rente påvirker lån, vil oftere ta lån og betale rente, mens den som forstår dette, vil oftere investere i stedet, og dermed tjene renter.

Hvis du vil lære mer om hvordan renter fungerer, anbefaler jeg at du ser nedenfor, blant anbefalte innlegg. Der er det et eget om hvordan renter fungerer.

Lyst å sjekke ut en rentekalkulator? Jeg har brukt denne for å se litt på hvordan lån og investeringer påvirkes av rentene: https://www.thecalculatorsite.com/finance/calculators/compoundinterestcalculator.php

#rente #rentersrente #investere #investering #lån #gjeld

Hvordan blir jeg rik? Kort og godt.

Hvordan kan jeg bli rik? Å være rik er et definisjonsspørsmål om man tenker økonomisk eller livskvalitet. Husk: Penger erstatter aldri venner og familie men det fjerner økonomisk stress.

Å bli rik er ikke vanskelig, alle kan klare det men det krever jevn og trutt arbeid, over tid. Det er Skilpadden vinner i eventyret, ikke Haren. Her er noen prinsipper / leveregler / greit å tenkte på. Noen er obligatorisk, noen kan du ta med en klype salt.

Det vil ta tid. 

Ingenting skjer over nattet, med mindre du vinner i lotto. Vi må ta tiden til hjelp og jobbe oss frem til en bedre og bedre situasjon.

Lev på mindre enn du tjener. Obligatorisk

Uansett hvor mye eller lite du tjener, hvis du bruker mer enn du tjener, vil du aldri bli rik. En som tjener 300.000 i året og har et overskudd hvert år på ca 20.000 vil bli rikere enn den som tjener en million og alltid bruker 1,1 millioner.

Betal ned gjeld. Ganske obligatorisk

Det er svært få som blir rik fordi de har tatt opp lån. Lån = risiko. Her er det jo ulike typer og noen lån er greiere enn andre. Unngå forbrukslån helt, unngå kredittkort helt, (eller betal de ned så fort som mulig) og betal ned resten av gjelden. Det er sikrere gevinst enn investering.

Bygg opp en solid buffer som står på en vanlig bankkonto/høyrentekonto. Obligatorisk

Før du begynner å investere (som vi kommer til), spar opp en solid buffer. Dette vil sikre deg mot å måtte ta opp lån på mindre saker, og at du skal slippe å hente ut penger fra investeringer på et dårlig tidspunkt. Hvis du mister jobben for eksempel, er det høyere sannsynlighet for at markedet også ikke har det så bra, så må du ta ut investerte penger, kan du tape stort.

Lag årlig sparemål. Obligatorisk

Mål kan justeres i løpet av året men lager du et mål for året, har du noe å strekke deg mot og vil hjelpe motivasjonen din. Husk at målet må være en balanse: Nesten umulig å nå, men enda mulig. De siste tre årene har jeg hatt som mål å betale ned over 100.000 på lånene mine (en form for sparing = mindre renter). Det gikk de to første årene, men ikke dette året. Setter det allikevel som mål neste år. Andre måter å spare på er kortsiktig i høyrentekonto og langsiktig sparing i investeringer. Ha gjerne spesifikke mål her også.

Spar kortsiktig. Obligatorisk

I løpet av de neste fem årene er det ganske mye kjekt du kan gjøre og det er viktig å spare opp til dette også. Det kan være ny(-for-deg) bil, det kan være en fantastisk ferie. Husk at du må spare kortsiktig og langsiktig samtidig, og ting som skjer innenfor fem år er kortsiktig. Sett pengene i en høyrentekonto.

Spar langsiktig, jevnt. Obligatorisk

Invester i fond, jevnt og trutt, om det er gode eller dårlige tider i markedet. Det er lurt å ha pengene fordelt på noen ulike fond siden de kan bevege seg ulikt hverandre. Fond med navn som inneholder Index/indeks er som regel billigere og følger markedet. Svært få styrte fond slår indeksfondene over tid, spesielt med tanke på kostnaden.

Del med andre, underveis også. Burde være obligatorisk

Alltid ha et fokus på å gi til andre, selv før du betegner deg som ‘rik’. Begrepet er flytende og faren er at du alltid har lyst til å være ‘litt rikere’ før du ‘kan’ gi til andre. Da vil du mest sannsynlig aldri gi og havner i den gruppen som er mindre empatiske…

De fleste i Norge har evnen til å gi noe, om det er 10 kr eller noen minutter av sin tid. Å gi til andre gir en helt fantastisk følelse, som man ikke kan få av å si ‘skatten betaler min støtte til bistand’. Poenget er å kunne se konkrete ting pengene dine eller tiden din brukes til og kjenne gleden av det. Kjøp og pakk inn gaver og gå å legg det under juletreet til Frelsesarmeen for eksempel!

Det er jo også faktisk forsket på, at folk som er rike, har en tendens til å få mindre empati, MED MINDRE de minner seg på hvordan verden er tøff og vanskelig for mange. Trykk her for å lære mer (tidligere innlegg).

Eventyret om haren og skilpadden er høyst aktuell når du ønske å bygge opp rikdom. Det er ikke gjort fort, så motivasjon og utholdenhet er mye viktigere enn hvor mye renter du tjener på investeringene dine. Så jobb med det du kan styre, din egen holdning, og hold ut!

Dette innlegget ble først publisert i september 2018. Er delvis justert.

#rik #rikdom #økonomi #personligøkonomi #kortoggod

Studentøkonomi, kort og godt

Studentøkonomien består av studielånet, stipend og eventuell inntekt fra ekstra jobb. I fjor viste statistikk at 1 av 3 jobbet ved siden av studiene. Studielånet blir betalt ut hver måned, med en større sum betalt den første betalingen hver semester. I året 2017-2018 var første utbetaling over 21.000 kr, mens den vanlige, månedlige utbetalingen var rett under 8000 kr. De som velger å jobbe ved siden av studiene, har selvfølgelig mer enn dette.

Hvordan bør en student håndtere pengene sine og hva bør de tenke på? 

– Unngå å bruke kredittkort, med mindre du har pengene på sparekonto. Marginalene hver måned er såpass små at det er vanskelig å betale tilbake før en eventuell sommerjobb. Det er dumt å la rentene gå frem til det!

– Bygg opp en buffer til å håndtere nødsituasjoner du ikke kan forvente deg: En plutselig tur hjem pga sykdom i familien, at pc-en krasjer i oppløpet til eksamen, noe skjer i hybelen og du må midlertidig flytte ut, osv. Målet bør være minst 10.000 kr og kan bygges opp litt og litt hver semester med den store, første utbetalingen eller gjennom semesteret dersom du har jobb ved siden av studiene.

– Ha en minibuffer for å håndtere ting som skjer i løpet av semesteret. Den månedlige utbetalingen har ingen marginer, så denne har vanskelig for å dekke nødvendig kleskjøp, turen hjem til jul/sommer, en jul/sommer-avslutning med studievennene, m.m. Beløpet må du finner frem til selv. Returnerer du til studentlivet, gå gjerne igjennom fjorårets kontoutskrifter å se hva sånne utenom vanlige kostnader ble i løpet av semesteret. For noen holder kanskje 2000 kr, andre må muligens ha 5000 kr, noen må kanskje ha mer?

– Finn ut hvor mye de faste utgiftene i måneden blir. Husleie, mobil, treningssenter, strøm, transport, forsikring, m.fl. Hvor mye penger har du til overs hver måned til mat og moro?

– Prøv en måned å ta ut kontanter til mat og moro, vel vitende om at dette er alle pengene du har å bruke denne måneden. Fordel det gjerne utover ukene, så kan du la det som er for neste uke(ne), ligge hjemme. Å bruke kontanter gjør hjernen mer bevisst om pengebruk og forbruket går ned. Ideen er at når du står i butikken og vurderer om du skal bruke en 50-lapp ekstra på å kjøpe Pondus (ev. sjokolade) eller la den 50-lappen ligge til neste kjøp, er det større sannsynlighet for at du lar 50-lappen ligge til neste gang.

– Bruker du mer penger enn du får inn hver måned på dagligdagse utgifter må du enten øke inntektene eller kutte kostnadene. Se på alle kostnader og prioriter. Bor du for sentralt slik at hybelen er for dyr for deg? Må du flytte? Hvor mye bruker du på treningssenteret? Hvor mye bruker du på ute på byen eller på studentsamfunnet? Hvor mye bruker du på mat? Har du bil og hvor mye bruker du på den hver måned? Har du forsikring rettet mot studenter, og er det den til best pris? Må du strukturere deg bedre for å kunne jobbe litt ekstra?

– Du må alltid ha litt penger til moro, men ikke all moro. Her må du prioritere beinhardt! Moro er ikke like viktig som å ha tak over hodet og mat i magen men dersom du syns treningssenteret er din moro, så betyr det også at andre moro-ting må nedprioriteres.


En svært kort innføring i studentøkonomi og tips du bør implementere i livet ditt dersom du er i denne fasen.

Har du andre tips du vil gi til studenter, legg de igjen i kommentarfeltet.

Dette innlegget ble først publisert i september 2018 men er oppdatert. 

#kortoggodt #studenøkonomi #økonomi #tips

Kort og godt Økonomi: Hva er et budsjett?

Et budsjett er den mest effektive måten å spare penger og hindre overforbruk. Det er en plan for pengene dine i en bestemt periode.  Planen skal være bestemt før perioden begynner men kan justeres underveis. Perioden kan være for en uke, 2 uker, 1 måned, lønning til lønning og til og med for 1 år. (Les her om en familie som har femårsbudsjett)

Et budsjett er veldig enkelt: FØR måneden begynner tar du de forventede inntektene dine og trekker i fra de forventede utgiftene dine. Er du usikker på noen av tallene, runder du ned inntektene og runder opp utgiftene. Husk å inkluder sparing som en utgift! Hva sitter du igjen med når du har tatt inntekt minus utgifter?

Resultatet av budsjettet bør ALDRI være minus. Da har du brukt mer penger enn du tjener og mens det kanskje går en måned, vil det raskt føre til at sparebørsa er tom.

Tallet bør heller ikke være pluss. Da kan du øke det du setter til sparing (er bufferen din ferdig utfylt eller sparer du til noe spesielt?), vurder om det er noen ting du trenger å kjøpe (klær, utstyr til hjemmet, etc) eller øke diverse kontoen din.

Tallet bør være null. Da er det et nullbasert budsjett. Legg merke til at kontoen din trenger ikke være null for at du skal ha et nullbasert budsjett. Det betyr bare at du har en plan for alle pengene som kommer inn. Da sløses ikke en krone uten at du har bestemt den skal sløses.

Noen spørsmål? Skriv i kommentarfeltet, så svarer jeg deg så snart det lar seg gjøre.

Lyst å lese mer i denne serien? Dette er bare innlegg to så langt men gå på kategoriene å finn “Kort og godt personlig økonomi” blant de.

Lyst å lære mer? Her er flere innlegg som kan hjelpe deg videre

#økonomi #budsjett #personligøkonomi #privatøkonomi #adverdoverkunnskap #kortoggodt

Kort og godt: Tante, er du rik?

“Er du rik Tante?” var spørsmålet den ene tanteungen min spurte meg i helga. Hele familien var på besøk for å feire bursdagen og vi diskuterte hvordan kjøkkenet mitt skal bli når jeg pusser det opp om en måned. Svaret mitt innså jeg etterpå, kan ikke ha vært godt nok for en liten en til å forstå. Jeg svarte: “Jeg har brukt to år på å spare opp til å pusse opp, uten å ta et lån, (snur meg til moren), jeg er kjempe stolt over å ha spart til å pusse opp og ikke tar opp lån”. Det var først på kvelden, lenge etter alle hadde dratt hjem, jeg innså at det ikke svarte spørsmålet i det hele tatt. Så jeg prøver igjen, i ett blogginnlegg tanteungen min ikke kan lese. Bokstaveligtalt. 😉

“Hva tenker du er rik vennen? I forhold til alle menneskene i verden, er alle i Norge blant de rikeste. Vi har nok mat, vi kan gå til legen når vi trenger det. Vi kan være syk og vi trenger ikke jobbe hele tiden for å ha råd til ting. Ser vi bare innenfor Norge, er det dessverre ganske mange som kan betegnes som fattig. Det som er viktig å huske, er at hvis du bruker mindre enn du tjener, så har du muligheten til å bli rik. Men da må du prioritere. Det betyr at du må velge hva som er viktigst for deg å bruke penger på, og du må synes at det er viktigere å spare penger enn å bruke alle pengene dine på en leke eller godteri. Du vet hvordan du har spart opp penger til [sett inn leke her], hver gang du valgte å ikke kjøpe godteri eller en billigere leke, prioriterte du leken du skulle kjøpe, i stedet for leken du kunne kjøpe nå.

Det er det jeg har gjort og gjør. Jeg har prioritert. Du vet jo at jeg ikke har bil. Bil er kjempe dyrt og siden jeg bor her, rett med busstoppen og ikke så langt fra bestemor og bestefar som jeg kan låne bil av om jeg trenger det, har jeg valgt å ikke eie bil. Og det sparer meg masse penger. Jeg velger også ofte å ikke reise på ferie, for å bruke de pengene på noe annet. Siden du ble født, har jeg vært på to ferier: Den ene sammen med alle dere til Kroatia og i fjor når jeg reiste til USA.

Når jeg tar dere mer i Kongeparken, så er det også en prioritering. Jeg har valgt at vi, du og jeg, skal prioritere en tur i Kongeparken i stedet for å få en gave til jul og i bursdagen. Nå i vinter, så skal [tanteunge] heller ikke få en julegave, for han er gammel nok til å bli med i Kongeparken neste år.

Det å prioritere er ikke alltid lett, spesielt ikke når man skal spare til noe som ikke skal skje før om noen år men det er det vi som voksne må gjøre. Mamma og pappa kan ikke alltid bruke penger på noe du eller søsknene dine ønsker dere, fordi de må prioritere noe som kommer til å skje i fremtiden. Og det er som regel noe som er mye bedre enn det dere vil ha akkurat nå.

Det som er bra, er at du også allerede nå øver deg på å prioritere, når du velger å spare penger til en stor ting du ønsker deg. Og sparer du penger, i stedet for å bruke de, er du også rik.

******

Det er det jeg skulle ønske jeg hadde sagt. Og det kan veldig godt hende jeg kommer til å ta det opp med tantungen min når jeg treffer de neste gang. Vi har tross alt allerede diskutert hvordan penger fungerer og hvordan folk skaffer seg penger, så det er tydeligvis en periode hvor mysteriet penger skal oppdages. Jeg er bare håper jeg kan formidle skikkelig, at penger ikke er en glede i seg selv men er viktig i forhold til hva vi bruker de til.

#kortoggodt #rik #erdurik #personligøkonomi #økonomi

Kort og godt økonomi: Hva er personlig økonomi?

Hva er personlig økonomi og hvorfor er det så viktig å legge vekt på det personlige i det? Alle har et forhold til penger. Vi må det. Penger er et verktøy og en ressurs som kan brukes på alle deler av livene våre men det er også en begrenset ressurs. For de fleste av oss.

Vi får penger i det daglige via lønn, studielån, ukelønn eller fra et kredittkort (ikke å anbefale). Vi må selv bestemme hvordan vi vil prioritere de pengene. Og det er her det personlige kommer inn.

Hvordan vi prioriterer pengene vil være forskjellig. For tross det mange tror, tross mange ideologiers meninger: vi mennesker er ikke styrt kun av logikk. Du vil aldri prioritere dine penger helt likt det jeg vil. Du og jeg syns ulike ting er viktig, du og jeg mener forskjellig om hva som er uviktig. Det betyr at ting som jeg ikke bør bruke penger på, kan være helt rett for deg å bruke penger på. Så lenge vi er bevisst og klar over hva vi velger bort.

Det er det jeg ønsker å få frem med bloggen min hovedsakelig. Ikke hva jeg prioriterer men at jeg prioriterer. Vi kan ikke ha råd til alt, og da må vår personlighet bestemme hva som er viktigst og hva som er mindre viktig.

Tidligere har jeg skrev et innlegg om utgifter jeg trodde jeg måte bruke penger på når jeg ble voksen. Dette er ting som du kanskje ønsker å bruke penger på men det er feil for meg. Akkurat som at jeg syns det er utrolig viktig å bruke litt penger på bøker hver måned. Det er kanskje feil prioritering for deg.

Så lenge du betaler det du skylder, lever på mindre enn du tjener (slik at du kan spare litt), har forsikringer som beskytter deg og dine og spare til pensjonsalder, la personligheten din få siste ord i dine prioriteter. Ikke hva jeg skriver, ikke hva andre sier, til og meg ikke hva du mente selv som yngre!

Det er personlig!

Innlegget ble først publisert i juli 2018, det er revidert og republisert i juli 2019

#KortOgGodtØkonomi #økonomi #personligøkonomi #lønn #prioritering #forsikring #BrukMindreEnnDuTjener