Mitt ‘lei av å være lei’ øyeblikk

Jeg fikk en midlertidig stilling etter jeg tok meg en pause fra studiene. Jeg hadde en bacheloroppgave jeg skulle skrive men fikk angstanfall hver gang jeg tenkte på den. Jeg ble aldri ferdig med bacheloren (til min store skam) og den midlertidige stillingen ble fast. Venner og familie pushet meg til å finne noe mer ‘meg’, men selvtilliten min var såpass lav etter å ha feilet med studiene, at jeg sa meg tilfreds, om ikke utfordret, på jobb. Jeg hadde ingen gjennomførbare drømmer å oppnå uansett. Så kom oljekrisen til Rogaland. 

Først påvirket det de bedriftene som drev med oljevirksomhet. Så alle servicebedriftene. Til og med yrker i skole og barnehage er blitt påvirket, da familier har forlatt området. Selv jobbet jeg i en servicebedrift. 

Våren 2015 ble jeg altså informert at de jeg hadde vært utleid hos hadde sagt opp kontrakten. I stedet fikk jeg en 50 % stilling, som til slutt ble delt mellom to selskaper. Pga diverse ting var det først i november 2015 jeg sluttet med fulltidsarbeid og gikk over til 50 %.

Her kommer den første gode nyheten, i lengden. 

Jeg hadde lenge drømt om småbruk, som mange andre. Det å drive med dyr og dyrke ting var en hobby jeg elsket å lese om. I løpet av de neste 6 månedene oppdaget jeg at hobbyen faktisk var å lese om det. Jeg likte ikke å gjøre det i virkeligheten. Er ikke det greit å innse før man flytter til et småbruk? Å oppdage at du ikke liker å gjøre det du har brukt de siste årene å drømme om? (Husker du jeg overfor skrev ‘gjennomførbare drømmer’?)

I slutten av mars 2016 fikk jeg beskjed om alle stillingene ville bli oppsagt fra og med sommeren, så jeg tok kontakt med en tidligere kollega som hadde nevnt en sesongjobb for meg. Jeg ble ansatt med en gang, klar til å begynne midt i april. Stillingen var ikke 100 %, den inkluderte helger, og ville være ferdig før 12 de dagene jeg jobbet. Ikke det beste, men det var noe. Så kom kontrabeskjed fra den ene jobben (moderfirmaet til de jeg nettopp hadde fått sommerjobb hos). Kunne jeg tenkte meg å jobbe fulltid hos de til august. Fordi begge jobbene var på samme sted, sommersesongjobben kun var noen dager og ferdig kl 12, fikk jeg beholde begge. Den sommeren jobbet jeg så og si hele tiden. Det lengste var i juli, hvor jeg jobbet hver dag i tre uker. Jeg var utslitt, konstant svimmel og drakk cola på høygir. Her er et utklipp av kalenderen min i august 2016.

Mamma hentet meg etter jobb en dag, jeg hadde fått vondt i hodet og jeg klarte verken å holde øynene åpne (for lyst ute) eller lukke de (var svimmel og ble kvalm). Allikevel holdt jeg det gående. Kontorjobben skulle være ferdig i august, sesongjobben etter september og da ville jeg være arbeidsledig. Så ble kontorjobben forlenget, i en ny stilling. Jeg hadde jobb ut oktober.

Det var da jeg begynte å lete etter hvordan jeg skulle få alle disse pengene jeg hadde tjent, til å vare så lenge som mulig. Jeg var ikke bare lei av å være lei. Jeg var lei av å være utslitt.

Licensed from: Kaufdex pixabay.com

Youtube er en utømmelig kilde til tips om hvordan du sparer penger og jeg oppdaget for første gang Youtubere. Folk som sitter og snakker om et tema og gir tips om dette. Og alle sammen anbefalte budsjett. Etter å ha sett flere videoer om hvordan folk bruker budsjett, hvilke tips de hadde osv. fant jeg ut jeg skulle prøve det selv. Oktober 2016 var min første budsjett måned. Jeg sparte 2000 kr ekstra, bare den måneden, uten at jeg følte jeg hadde kuttet noen utgifter. Jeg var hekta og begynte å drømme om å vise andre hvor lett det kunne gjøres! 

På jobb ble kontrakten min forlenget igjen. Jeg hadde jobb ut året. Igjen ble den forlenget. Jeg hadde jobb ut april. Det var i denne perioden jeg begynte bloggen min. Først hver dag, så kun hverdager. Spesielt etter jeg igjen fikk sommersesong-arbeid og kontorjobben ble forlenget ut september. I tillegg fikk jeg en annen ekstrajobb. Sommeren 2017 hadde flere arbeidstimer, men jeg hadde lært av året før og jobbet mer balansert. Jeg var ikke svimmel dette året. Lønnen min var over 100.000 mer enn forventet (som jeg ikke fant ut av før skattemeldingen kom og jeg hadde baksmell). Ups!

Jobben ble tilslutt fast og jeg har siden oktober 2016 ikke hatt en eneste dag hvor jeg ikke har levd med et budsjett. Det betyr ikke at jeg lever med mangler, men jeg har valgt å leve på mindre for min egen fremtids skyld. Det er budsjettet som vil gi meg muligheten til å reise på spennende ferier i fremtiden, som vil gi meg mulighet til å designe mitt eget kjøkken og bad, ha mitt drømme-soverom og kanskje, en dag, bygge mitt eget hus. Men jeg hadde mest sannsynlig aldri kommet hit om jeg ikke hadde ‘mistet’ jobben i 2015 og blitt tvunget ut av min trygge men trange krybbe. Jeg kontrollerer meg selv nå, for å kunne fly fritt senere. Jeg er en budsjetterer.