7 sparemål for en nybegynner i økonomi

Så mange ting å tenke på, når vi skal lære å kontrollere økonomien! Derfor har jeg 7 sparemål jeg vil anbefale til deg som er nybegynner i å kontrollere din egen økonomi. Ikke alt passer nødvendigvis til akkurat deg, personlig økonomi er tross alt personlig, noe har du kanskje allerede kontroll på, noe er ikke aktuelt og noe ser du kanskje helt behov for… Ta uansett en vurdering, så har du et større grunnlag for avgjørelsen din.

For å oppsummere, legger jeg bare listen nedenfor, så kan du se videoen for å få en forklaring. Før vi begynner vil jeg oppfordre deg til å dele eventuelle andre sparemål du vil anbefale/jobber med, og er du uenig med rekkefølgen, legg det igjen også! Fremtidige lesere vil da ha et større grunnlag for å bestemme hva som er best for de!

1. Spar 10.000 kr i buffer (Mens du fremdeles betaler ned på gjelden din)
2. Bli kvitt forbrukslånene dine. – Sjekk gjeldsregisteret.
3. Spar opp, slik at denne månedens regninger blir betalt med forrige måneds lønn.
4. Spar opp depositum, nødbufferen skal ikke brukes
5. Spar opp to månedslønner til buffer.
6. Begynn å spar fast for feiringer, jul og bursdager. I en minibuffer
7. Begynn allerede i dag å spar til neste års ferie.

Dette er meg. Hva er minibuffere og hvordan redder det budsjettet? 9 grunnet ril at du kanskje er dårlig til å spare
8 ting før man flytter hjemmefra 7 ting om studielånet  Link

 

#sparemål #sparing #personligøkonomi #økonomi

Studentøkonomi, kort og godt

Hvordan håndtere studentøkonomien

Studentøkonomien består av studielånet, stipend og eventuell inntekt fra ekstra jobb. I fjor viste statistikk at 1 av 3 jobbet ved siden av studiene. Studielånet blir betalt ut hver måned, med en større sum betalt den første betalingen hver semester. I året 2017-2018 var første utbetaling over 21.000 kr, mens den vanlige, månedlige utbetalingen var rett under 8000 kr. De som velger å jobbe ved siden av studiene, har selvfølgelig mer enn dette. 

Hvordan bør en student håndtere pengene sine og hva bør de tenke på? 

– Unngå å bruke kredittkort, med mindre du har pengene på sparekonto. Marginalene hver måned er såpass små at det er vanskelig å betale tilbake før en eventuell sommerjobb. Det er dumt å la rentene gå frem til det! 

– Bygg opp en buffer til å håndtere nødsituasjoner du ikke kan forvente deg: En plutselig tur hjem pga sykdom i familien, at pc-en krasjer i oppløpet til eksamen, noe skjer i hybelen og du må midlertidig flytte ut, osv. Målet bør være minst 10.000 kr og kan bygges opp litt og litt hver semester, eller gjennom semesteret dersom du har jobb ved siden av studiene. 

– Ha en minibuffer for å håndtere ting som skjer i løpet av semesteret. Den månedlige utbetalingen har ikke mye margin som sagt, så denne har vanskelig for å dekke nødvendig kleskjøp, turen hjem til jul/sommer, en jul/sommer-avslutning med studievennene, m.m. Beløpet må du finner frem til selv. Returnerer du til studentlivet, gå gjerne igjennom fjorårets kontoutskrifter å se hva sånne utenom vanlige kostnader ble i løpet av semesteret. For noen holder kanskje 2000 kr, andre må muligens ha 5000 kr, noen må kanskje ha mer? 

– Finn ut hvor mye de faste utgiftene i måneden blir. Husleie, mobil, treningssenter, strøm, transport, forsikring, m.fl. Hvor mye penger har du til overs hver måned til mat og moro? 

– Prøv en måned å ta ut mat og moro pengene i kontanter, vel vitende om at dette er alle pengene du har å bruke denne måneden. Fordel det gjerne utover ukene, så kan du la det som er for neste uke(ne), ligge hjemme. Å bruke kontanter gjør hjernen mer bevisst om pengebruk og forbruket går ned. Når du står i butikken og vurderer om du skal bruke en 50-lapp ekstra på å kjøpe Pondus (ev. sjokolade) eller la den 50-lappen ligge til neste kjøp, er det større sannsynlighet for at du lar 50-lappen ligge til neste gang. 

– Bruker du mer penger enn du får inn hver måned på dagligdagse utgifter må du enten øke inntektene eller kutte kostnadene. Se på alle kostnader og prioriter. Bor du for sentralt slik at hybelen er for dyr for deg? Må du flytte? Hvor mye bruker du på treningssenteret? Hvor mye bruker du på byen? Hvor mye bruker du på mat? Har du bil og hvor mye bruker du på den hver måned? Har du forsikring rettet mot studenter, og er det den til best pris? Må du strukturere deg bedre for å kunne jobbe litt ekstra? 

– Alltid prøv å sett av litt penger til moro, men du har ikke råd til alt. Du må prioritere. Moro er ikke like viktig som å ha tak over hodet og mat i magen men dersom du syns treningssenteret er din moro, så betyr det også at andre moro-ting må nedprioriteres. 


En svært kort innføring i studentøkonomi og tips du bør implementere i livet ditt dersom du er i denne fasen. Enkelte tips bør alle implementere i sitt liv… Er noe uklart eller er du uenig? Legg igjen en kommentar nedenfor!

#kortoggodt #studenøkonomi #økonomi #tips 

Å overleve på studielånet: Tips til studenter, før semesteret begynner.

7976 kr er alt studenter får de fleste månedene, fra Lånekassen (tallet er fra i fjor, kan ha økt til i år). Men det er ikke dette du trenger å leve på. Den første måneden med utbetaling får alle sammen utbetalt ca 21.000 kr og med planlegging kan du la disse hjelpe deg resten av semesteret. Dette betyr ikke at du kan bruke penger på willy-nilly, men det er det uforutsette som gjør det vanskelig for deg å holde deg innenfor begrensningen. 

  • 7976 kr er lite for å klare seg hver måned, spesielt hvis noe utenom det vanlige skjer (og det skjer alltid noe uforutsett). Du må derfor sette av en viss sum fra de 21.000 kr for å hjelpe deg håndtere de forventede, uvanlige kostnadene som kommer. Jeg anbefaler at alle har minst 10.000 kr i buffer, men det er kanskje litt mye spare, når du også skal kjøpe bøker, kanskje flytte i ny hybel, osv. Sett til sides minst 5000 kr, helst mer, som bufferen din for nå. Du kan fylle den på etterhvert som du jobber eller neste semester når du igjen får storstipendet. Og hvis du har penger fra en sommerjobb, bør du i hvert fall sette inn nok penger i en buffer! 10.000 er det første målet og bør holde for en student.

 

  • Klarer du ikke å leve på 7976 kr hver måned, må du holde mer igjen av storstipendet. La oss si at du må ha 1000 kr ekstra til hver måned. Da må du sette til sides, fra storstipendet, 1000 kr for september, oktober, november og desember. Dette må du gjøre i tillegg til buffer. Disse 5000 kr er IKKE bufferen din. 

 

  • Lag et eksempelbudsjett på hvordan du skal fordele 7976 kr i løpet av en måned. Du må ta hensyn til faste utgifter: Bolig, strøm, internet, forsikring, transport, mobil. Du må tenke på variable utgifter: Mat, lommepenger (dette bruker du når du skal ut i helgene), sparing til gaver, sparing til reise, klær og diverse. Når jeg forsøkte å leve med et studentbudsjett i fjor høst, sparte jeg først penger på å kutte ned lommepengene. Det var en stor tabbe! Jeg gikk på veggene, for jeg hadde ikke penger til å gjøre noe helt annet. MEN, lommepengene må være et kontrollert beløp. Kutt heller ut penger til klær og diverse. 

 

  • Du må ha forsikring, sjekk om du er inkludert i foreldrene forsikring fortsatt. Forsikringene som anbefales til studenter og lærlinger er Ulykkesforsikring, Innboforsikring og Reiseforsikring. Egentlig anbefales Uføreforsikring (også kalt Uførepensjon) i stedet for Ulykkesforsikring, men Uføreforsikring er ganske mye dyrere enn ulykkesforsikring. Det finnes uansett gode priser for studenter, søk studentforsikring, så finner du tilbudene. 

 

  • Hvis du skal bo en plass flere år, skal du sikkert beholde hybelen/leiligheten over sommeren. Husk at du skal betale leie for dette også. Spar opp penger for å håndtere leien. Om sommeren, når du begynner sommerjobben, vil lønnen for juni ikke komme før i slutten av juli, og leien må betales den første. 

 

  • Reise og gaver er det greit å spare litt til hver måned, selv på det lave beløpet 7976 kr. Jula kommer, du kommer til å bli invitert i bursdager og du kommer mest sannsynlig til å reise hjem til jul, kanskje til og med ferie til neste sommer! Hvis du ikke sparer litt og litt hver måned må du sette til sides penger for dette i storstipendet. 

 

  • Ting som klær, gaver og reiser er strengt tatt ikke nødvendig (som regel), men er en luksus som vi ikke helt vil klarer oss uten. Se for deg å bli invitert i en bursdag og så tar du ikke med deg en gave! Dette er allikevel plasser du kan spare mye penger på dersom du er lur. Ønsk deg penger til klær i bursdag og til jul eller andre ting du trenger (ny sekk, hånduker, sengetøy osv). Spør foreldrene dine om julegaven fra de kan være å betale reisen din hjem eller på felles ferie. DIY gaver med ting du har hjemme allerede. 

 

  • For å oppsummere hva du kan gjøre med storstipendet på 21.000 kr: 
    • Sett av penger til en buffer
    • Kjøp skolebøker
    • Spar f.eks. 1000 kr per måned, for å hjelpe med utgiftene
    • Spar penger til å betale husleien over sommeren. 
    • Spar nok penger til en tur-retur billett hjem eller til ferien. 
    • Sett til sides penger for klær dette semesteret
    • Sett til sides penger for gaver dette semesteret (julen kommer hvert år og bursdagene til vennene og familie flytter seg ikke) 

Om du bruker litt tid på å planlegge nå, kan du unngå mange timer med stress og uro når du sitter med en utgift du ikke har penger for å betale. Det er dette som menes når du hører uttrykket “Friheten i et budsjett”. Du tar litt kontroll i begynnelsen, for å gi deg selv frie tøyler senere. Du kan klare deg, du kan ta kontrollen, du kan bestemme deg for at dette er viktig nok. Begynn i dag, tenk over dine verdier og prioriteringer, så er du klar når stor-stipendet kommer.


Var dette nyttige for deg? Skriv JA i kommentarfeltet! (Og del det gjerne videre med andre studenter eller kommende studenter, *wink-wink*) Var dette gammelt nytt for deg? Skriv GAMMELT i kommentarfeltet! Ønsker du flere tips og mer informasjon? Skriv TIPS i kommentarfeltet! 

Ønsker du å lese mer om det jeg har skrevet rettet mot studenter og lærlinger? Trykk her for å komme til kategorien “Studenter og lærlinger”

#student #lærling #økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #studielånet #stipend #overleve #tips #triks #Studentlivet

De største utfordringene når man begynner å jobbe.

I disse dager er det en hel del nyutdannede unge mennesker, om det er fra studiene eller fra fagskolene, som skal ut i arbeidslivet. Og i den forbindelse ønske jeg å komme med noen advarsler og råd. (Det kan hende dere andre som har jobbet en stund opplevde andre utfordringer? Da håper jeg du tar deg tid til å skrive om de i kommentarfeltet!)

Mens man går på skole og studerer, er det to ting som kommer automatisk: Man henger med venner, som er i cirka samme livsfase som deg og man blir utfordret mentalt til å lære nye ting og utvikle synspunktene sine. 

Når man begynner å jobbe, er man plutselig med flere generasjoner som er i ulike livsfaser. Du har de i etableringsfasen som begynner å få barn, du har de med tenåringer og barn på vei ut av redet, og så har du de som har begynt å få barnebarn. Og mens man lærer av å plutselig forholde seg i mye større grad til flere generasjoner som likestilte kollegaer, vil dette avta etter en stund. 

Det er ikke uten grunn at det er i perioden når man begynner å jobbe at foreninger og klubber dukker opp. Man innser plutselig at skal man henge med venner, må man organisere det, og det krever mer av deg. Ikke bare må du planlegge det, du må gjøre det etter arbeidstid. En periode jeg i hvert fall, liker å ta det med ro. Og, fordi du skal på jobb neste dag og de på jobb faktisk forventer og er avhengig av at du produserer noe, kan du ikke komme på jobb trøtt i trynet og legge hodet på pulten for å sove litt til. 

Savnet etter å henge med vennene merkes ganske raskt. Det at man ikke lærer så mye nytt, kommer snikende. For når du begynner den nye jobben, må du jo lære kjempe masse. Det første halve året, om ikke lengre, går med til å lære oppgavene dine, jobbkultur, nye rutiner, forhåpentligvis hvordan du best utnytter den nye og høyere LØNNEN din. Det er mye nytt som må inn. Men etterhvert, sakte men sikkert, får du kontroll på dette også. Og du kan begynne å slappe litt mer av. Kveldene begynner kanskje ikke å med at du sovner på sofaen, utslitt mentalt. Du har mer energi til å henge med venner. Du merker ikke hvordan lærekurven har sunket. Man lærer jo litt hver dag, men hvilke butikk som har best utvalg for ditt behov eller hvordan man kan blande expresso og kakao til en nydelig blanding på jobbens kaffemaskinen er ikke så stimulerende for hjernen.

Det er ikke vanskelig å ikke ta til seg informasjon. Vi kan si mye om tv-seriene på tv, og streaming sidene, men det meste er ikke akkurat kunnskapsgivende. Ikke slik jeg brukte det i hvert fall. Jeg brukte tv og filmer som bedøvelse til hjernen. Jeg hadde landet på en myk sakkosekk jeg ikke var helt fornøyd med, men det ville kreve så mye å reise seg opp igjen. I stedet for å prøve, bedøvde jeg hjernen med den ene tv-serien etter de andre. Og jeg mener virkelig bedøvde. De fikk meg ikke til å drømme om min egen fremtid. De utvidet ikke horisontene mine. De økte ikke verdien av min egen kunnskap. De gjorde meg tilfreds med det livet jeg hadde. Fanget i en myk sakkosekk. Jeg hadde i ca et år, en timeplan for hver kveld. Det var minst to tv-program som kom ut hver dag i uka og i helgene så jeg filmer. Det eneste som fikk meg ut av leiligheten var Røde Kors aktiviteter, forenings kvelder og når jeg skulle treffe familien. Forsåvidt er det ikke så mye annet som får meg ut av leiligheten akkurat nå, men nå lærer jeg meg i hvert fall ting mens jeg er inne. Jeg har mål annet enn å ikke havne ‘bakpå’ på tv-seriene mine. 

Det var advarslene. Nå til tipsene: 

Først, har du flyttet til et sted hvor du ikke kjenner så mange mennesker eller du bor samme sted som alltid, men vennene har flyttet vekk: Meld deg inn i noe. En tur-gruppe, en hobby-gruppe, vin og ølsmaking klubb, treningsklubb, en religiøs gruppe, noe som helst. Gå dit jevnt og trutt og inviter folk med ut på andre ting enn akkurat det dere gjør der. Du finner alltid venner der dere deler interesser og verdier. 

Dersom vennene dine fortsatt er på samme sted som deg, hør med de om dere ikke skal sette av en dag i måneden til å finne på noe nytt sammen. Det kan være nye turområder, det kan være en aktivitet som koster noe, det kan egentlig være hva som helst. Bare reserver en dag i måneden og ha en brainstorm. Her kan dere også tenke på at nye ting er med på å utvide horisontene deres! Vær modig å prøv nye ting! 

Når det kommer til din egen utvikling og din egen lærdom, anbefaler jeg på det sterkeste noen selvhjelpsbøker. Det finnes utallige der ute, så det du kan gjøre er å gå på Youtube og søk der på ‘motivational speaker’ og et tema du er interessert i å bli bedre på eller interesserer deg. De fleste forfatterene holder også foredrag, så finner du noen som du liker, se om de ikke har en bok.

I tillegg: svært mange idrettstjerner og vellykkede personer har bøker og foredrag hvor de snakker om hvordan de har fått det de kan til. Finn den du vil lære av og se om de har noen bøker. 

Har du virkelig lyst til å utfordre deg selv, meld deg inn som frivillig i en eller annen organisasjon. Helst en plass hvor du også kan gå kurs for å bli bedre i noe. Da er du ikke bare med på å skape et varmere samfunn, men du kan kurse deg selv, for en billig penge. Selv er jeg aktiv i Røde Kors og har fått gått på minst 10 kurs de siste syv årene, både innenfor Hjelpekorpset og omsorg. Det finnes jo selvfølgelig andre organisasjoner, så her må du se hvor interessen din tar deg. Bare husk å undersøk hvilke utviklingsmuligheter du har der.  


For lærlingen/studenten: Var dette noe du hadde tenkt på som en utfordring på forhånd? Eller så du for deg noen andre utfordringer? Legg igjen en kommentar!

For de allerede i jobb: Opplevde du noe annet utfordrende når du begynte å jobbe? Har du noen tips til hvordan unngå det? Legg igjen en kommentar!

#tipstid #studenter #lærlinger #arbeid #jobb #overgang #arbeidserfaring #venner #forening #klubber #frivillig #frivilligaktivitet #lære #utvikling #selvutvikling #selvopplæring #opplæring  

Skal du flytte for deg selv i høst? Ting å vite, ting å fikse før den tid

Et av de første stegene inn i voksenlivet, er når man flytter hjemmefra. Om du skal begynne i lære, begynne å jobbe eller skal studere til høsten, så er det noen få ting du kan forberede allerede nå. Å gå i fra å bo hos foreldre/foresatte som er vant til å ta vare på deg og du er vant til å bli tatt vare på, til å bo og ha ansvar for deg selv er et stort steg som du vokser mye på. Selv om du skal bo sammen med venner i et kollektiv, er du selv ansvarlig for deg. Her er det jeg skulle ønske jeg hadde hatt kontroll på, når jeg skulle flytte for meg selv og generelle tips.

Du er ikke dine foreldre/foresatte, din levestandard vil og bør synke

Dette er såpass viktig, at jeg vil ta det med umiddelbart. Når du flytter for deg selv er du i startfasen av ditt voksenliv. Dine foreldre har brukt 20-30 år på å komme dit de er nå. De har jobbet i mange år for å få den lønnen de har, for å betalt ned de lånene de har, for å spare de pengene de har og lære det det har lært. DU kan ikke forvente å være på samme nivå som de når du nå flytter for deg selv. Du BØR rett og slett ikke kunne ha like fine møbler, være like uforsiktig med mat eller ha like mye og fine klær. Det er urimelig og vil skade deg økonomisk om du forventer å ha det likt som du hadde det mens du bodde hjemme. 

Depositum – 2 til 3 måneders husleie

Depositum er et beløp der du setter inn i banken som både du og utleieren har tilgang til (spesielle krav må være innfridd for å få de ut igjen). Det er der for å sikre utleieren dersom du slutter å betale eller ødelegger noe i leiligheten. Selvfølgelig kommer jo ikke DU til å ødelegge eller ikke betale, men du ser vel risikoen utleieren tar. Er alt er i orden når du flytter ut igjen, får du pengene tilbake. Men HUSK! Ikke bruk de pengene når du får de tilbake! Mest sannsynlig må du bruke de til neste leiebolig. Og fordi vi generelt etterhvert får bedre og større leiligheter, vil depositumet vi trenger også øke. 

Beløpet pleier å være 2 til 3 ganger husleien, det er derfor lurt å begynne å spare det opp med en gang! Gjør noen undersøkelser der du skal flytte. Se på prisene og annonsene. Her pleier det å stå hva utleierene ønsker i depositum. Det er første målet ditt for pengene du tjener i sommer. 

Skal du flytte sammen i et kollektiv, (der flere leier en leilighet sammen, ofte deler de kjøkken og bad), ikke ha en depositumkonto sammen. Opprett hver deres. Har dere konto sammen, må alle signere for å få pengene ut igjen. Det er tungvint å avslutte kontoen og skulle det være folk du ikke kommer overens med eller har blitt uvenner med, er det ekstra dumt å ha den koblingen sammen. 

Buffer – Begynn med 5000, jobb opp til 10 000 kr (mål: 3-6 måneders utgifter)

En buffer er penger som du har spart opp, som du kan bruke i en krisesituasjon. Pengen må du sette i en annen konto enn bruks og regningkontoen din. Jeg anbefaler at du begynner med målet å ha 5000 kr der, jobb opp i mot 10 000 kr og det siste målet er å ha 3 til 6 måneders utgifter (ikke lønn, utgifter) spart opp. Det vil redde deg den dagen noe blir ødelagt og du må erstatte den fort! En PC midt i eksamenstiden, et kjøleskap du selv er ansvarlig for, sykkelen din blir stjålet og du bor ubeleilig til i forhold til buss eller bilen du er virkelig avhengig av, må på verksted (anbefaler ikke bil til studenter som ikke har ekstrajobb). Å ha et kredittkort som buffer er ikke så lurt, da en krisesituasjon er den verste tiden å tilegne seg ekstra (og dyr) gjeld på! Dessuten, hvis du har råd til å betale ned neste måned, har du ikke råd til å sette pengene til sides denne måneden? 

Egentlig vil jeg anbefale å ha bufferen først, men siden du ikke får deg en hybel, leilighet eller bolig før du har et depositum, havner bufferen på et nummer 2 mål for pengene dine i sommer. Dessuten, så lenge du bor hjemme hos foreldrene dine, finner dere nok en løsning på en eventuell krise sammen. 

Spar ekstra for å dekke flyttekostnader, inkludert eventuelle møbler

Det følger alltid med litt ekstra kostnader i forbindelse med flytting. Bensin om ikke annet. Fordi du nå ikke vet hvordan leiligheten/hybelen din er, er det bedre å ha spart opp litt, i tilfelle du ikke flytter inn i en møblert hybel/leilighet. I tillegg oppdager man som regel når man har flyttet inn, at det allikevel er noe som mangler. Husk, du kan finne mye gratis og billig på nettet, som på Finn.no og diverse Facebook grupper.

Minner igjen om at du IKKE må forvente å ha et interiørvakkert leilighet til å begynne med. Foreldrene dine har brukt ÅR på å komme dit de er nå. DU skal bare klare deg. DU har viktigere ting å bruke pengene dine på!

IKKE begynn å kjøp ting nå! Som jeg sa, du vet ikke hva du trenger før du har sett hybelen/leiligheten. Søsteren min og jeg maste oss begge til et oppstartsett fra IKEA når vi var 16 og 18 år. Vi var under troen at det tilbudet aldri skulle komme igjen og det var jo helt klart noe vi trengte. Vi var 50 % korrekt. Tilbudet kommer hver høst, så med det hadde vi feil. MEN det viste seg jo at vi trengte det som var i kassen. Bare jeg trengte det ikke før 14 år senere…. Sant nok, søsteren min trengte sin to år før meg, så hennes eske sto i mamma og pappas kjeller bare 12 år… 

Husk leiekontrakt

Når du skal flytte for deg selv, husk å få på plass en leiekontrakt så fort som mulig. Her vil det stå hvor mye penger du skal betale, når du skal betale det, hvor lang tid i forvei huseier må gi beskjed til deg før han eller henne øker leien, hvor lang oppsigelsestid du og huseier har, hva depositumet er på, og sikkert noe mer som jeg ikke kommer på nå. Dette er til deres begge sikkerhet. Hvis ikke risikerer du å havne hos noen som plutselig informerer deg om at du neste måned må betale 500 kr mer i måneden og fordi du ikke har en kontrakt, kan du ikke nekte for det. 

En siste ting du aldri må gjøre: Aldri sett deg selv i en posisjon hvor du må dekke andres kostnader. Signerer du en kontrakt sammen med en venn eller bekjent, er dere begge ansvarlig for at hele beløpet blir betalt. Sikre deg selv i hvert fall med en kontrakt mellom dere. Slutter den andre personen å betale, risikerer du at du må dekke det som ikke er betalt. Det samme er om den du bor sammen med raserer og ødelegger leiligheten/hybelen. Da står plutselig du også som ansvarlig for kostnaden. 

Få en oversikt over hvor mye maten du spiser koster

Begynn å bli med foreldrene dine i butikken, eller enda bedre: tilby deg å gå å handle for hele familien! Da kan du øve deg på å lage en handleliste og du ser raskt hvor mye mat som går. Greit nok, dette er mat som hele familien spiser, ikke bare du, men du vil begynne å legge merke til hva de ulike matvarene koster. Legg også merke til hva ulike merker koster, av den samme sorten matvarer. 

Skal du være ekstra observant, forsøk å gå til ulike butikkkjeder og se hvordan prisene varierer. Med en generell forståelse på hva matvarer koster vil du ikke få et prissjokk når du flytter for deg selv over hvor dyrt alt sammen er! 

HUSK: Første gangen du handler når du har flyttet for deg selv, vil du av nødvendighet bruke mer penger. Du skal jo fylle opp skapene dine! Spagetti, Ris, bønner, tomatsaus, mel, havregryn, etc. kjøpes inn med en gang, og så fyller du opp etterhvert som det blir tomt. Første handleturen jeg var på når jeg flyttet inn i leiligheten min, brukte jeg 2000 kr på mat. 

Lyst å lære om en billig, sunn og god frokost? Les innlegget om kjøleskapgrøt her

Samle gode og enkle oppskrifter på mat du liker og gidder å lage

Tro det eller ei, men foreldrene dine har faktisk på et eller annet tidspunkt også flyttet hjemme ifra hvor de har levd på budsjett med et lavere matbudsjett enn de har nå. Spør om de kan være med å lage noen typiske, billigere middager sammen med deg. Da får dere litt kvalitetstid sammen og mor/far får hjelp til å lage middag. For noen vil matlaging falle mer naturlig enn andre og det kan hende du har mye erfaring på kjøkkenet allerede.

Spør om spesifikke oppskrifter som foreldrene dine bruke når de var ung. Mamma lærte meg for eksempel en oppskrift hvor jeg kunne bruke gammelt brød og kjøttdeig for å lage en rett, som sparte penger, kunne enkelt fryses og utnyttet noe jeg ellers ville kastet. 

Anbefaler også at du spesifikt ser på matretter som kan frysers/oppbevares slik at du kan lage større mengder og spise over lengre tid. Det sparer tid og penger.

Oversikt over regningene dine

Dette er ikke så vanskelig. Du vet allerede (eller finner raskt ut med å spør foreldrene dine) hvor mye mobilen din koster. Dersom familien din har en familieplan, kan det godt hende de er villig til å betale den videre men ikke alle er like heldig. Sjefen min er veldig ‘streng’ på det å anta ting. Anta på engelsk er assume. Assume består av ASS-U-ME, og betyr Assume makes an Ass of you and me. La foreldrene dine tilby seg å betale, ikke forvent, og da har du noen ekstra kroner hver måned. 

Det som er mer vanskelig å finne ut av er boligkostnadene. For studenter, er det ikke garantert hvor man kommer inn, derfor er det alltid er rush på slutten av juli og i august for å finne seg en bolig. Anbefaler derfor at dere søker på Finn.no og finner ut hvor mye en hybel koster omtrent i de byene du har søkt studieplass.

FOR DERE SOM VET HVOR DERE SKAL BO: Prøv å finn noe før slutten av juli. Det kan godt hende dere finner noe litt billigere og bedre plassert. 

Andre regninger dere må undersøker er internet, strøm, forsikring og transport.

Forsikring

Og mens vi snakker om forsikring er dette noe alle bør ha. Det finnes utrolig mange unødvendige forsikringer, forsikring på telefoner og pc-er er de første jeg tenker på, men det er noen som er helt nødvendig.

Innboforsikring sikrer at alt som er inne i hybelen/leiligheten din er forsikret i tilfellet brann, vannskader, innbrudd, etc. Hva som gjelder varierer, så få hjelp og les deg opp litt. Det er noen som blir dekket av foreldrenes innboforsikring, ta derfor å undersøk hva som skal til for å være dekket her. 

Reiseforsikring kan ofte gjelde med en gang du går hjemmeifra. En sykkkel som blir stjålet mens du er på butikken har jeg hørt kan bli dekket av reiseforsikringen. Ellers er dette en nødvendighet om du skal til utlandet. En ulykke og et sykehusopphold kan raskt ødelegge hele økonomien din og kanskje også familien din som muligens må til med penger for å få transportert deg hjem med spesialtilpasninger. For viste du det finnes fly som kan transportere liggende pasienter? 

Uføreforsikring er en forsikring som svært få tenker på dessverre. I følge statistikk hos NAV mottar 9,7 % av Norges befolkning mellom 18-67 år uføretrygd. Dersom du er i en klasse hvor det er 20 elever vil sannsynligheten tilsi at to stk i klassen vil bli uføretrygdet i løpet av livet. Uføretrygd er dessverre bare slik at du overlever, ikke så mye mer. Med en uføreforsikring vil du få mer, dersom du er 50 til 100 % uføretrygdet. Denne forsikringen blir dyrere og dyrere jo eldre du er, for jo eldre, jo større sjanse er det for å bli uføretrygdet. Hos 55 åringer, er 20 % av kvinnene uføretrygdet, 13 % av mennene. Jeg vet ikke hvor mye dere må betale når dere er i slutten av tenårene/begynnelsen av 20 årene, men min forsikring har økt med 100 kr de siste tre årene. Fra jeg var 29 år til 33. Det kan tyde på at det ikke er så innmari dyrt for dere. 

Ulykkesforsikring er et alternativ som ofte blir nevnt i stedet for uføreforsikring. Mens dette ikke dekker like godt, er det mye billigere enn uføreforsikring. Dersom du er utsatt for en ulykke, (kun da), vil du kunne få utbetalt en sum som hjelper deg håndtere dette. Det er også forskjellige dekningsgrader her. 

For studenter (kanskje lærlinger?): Jeg vet dessverre ikke om dette også gjelder lærlinger, men undersøk! Det er mange studenttilbud for forsikringer. Jeg skrev et innlegg om det i høst. 

Regningkonto

Dersom du er ekstra lur, passer du på å få lønnen/studiestøtten over på en egen regningkonto, en egen konto du ikke har et kort knyttet til. Legg inn alle regninger her, så er du sikker på at du har penger til å dekke kostnaden. Husk å sjekk det ved jevne mellomrom. 

Fordeler:

+ Du har kontroll på hvor mye penger du bruker i variable utgifter, fordi du bevisst setter penger over til kontoen hvor du har kortet ditt

+ Du vet at du har nok penger til å dekke regningene dine

En fuktig tur på byen/en shopping dag/et tilbud vil ikke risikere at du ikke kan betale husleien, fordi kortet ditt er ikke koblet til kontoen hvor du har det meste av pengene dine. 

Dersom du har regninger som kommer hver tredje måned for eksempel, kan du spare 1/3 hver måned på regningkontoen, slik at når regningen kommer, har du pengene satt til sides på konto.

Lag et langtidsbudsjett for halvåret (spesielt for studenter)

Grunnen til at jeg anbefaler dette spesielt for studenter, er fordi det første stipendet er ganske mye mer enn de som kommer de neste månedene, pluss du har også nettopp blitt ferdig med ferien hvor du forhåpentligvis har jobbet og har lønn kommet inn. Men det betyr ikke at du som er lærling IKKE skal gjøre dette. Med å ha et langtidsbudsjett, kan du legge planer for raskere kunne kjøpe en bedre bil, egen leilighet, reise på flotte ferier eller hva du måtte ønske. Her snakker jeg allikevel hovedsakelig om et seksmåneders budsjett. Dersom du vil lese om en familie som har et femårsbudsjett og litt om mitt løse seksårs budsjett, kan du trykke her

Med å lage et budsjett for månedene frem til jul, kan forsikre deg selv om at du har nok penger til julegaver, bursdagsgaver og reisen hjem. Skriv ned inntekten din, trekk fra de obligatoriske kostnadene du forventer først. Ja, du har ikke flyttet hjemmefra enda, og det vil være ting du ikke kjenner til enda, men gjør så godt du kan. Sett deg gjerne ned med foreldrene dine (de kan hjelpe med å komme på utgifter) og trekk fra husleie, internett, mobil, mat, forsikring, og transport. Det kan godt hende jeg har glemt noe, derfor er det greit å spør foreldrene dine om utgifter du kan forvente deg. 

Med å se på hver måned, inntekter minus de obligatoriske utgiftene, vil du sitte igjen med varierende utgifter. Disse utgiftene kan du gjøre mer hva du ønsker med. Du kan og bør spare litt, du må sette noe til sides for å reise hjem, for å kjøpe julegaver, og for uforutsette hendelser. Følgende gjelder spesifikt studenter som har mer den første måneden: Du vil se det er vanskeligere å få råd til at på de vanlige månedene. Det er da du må lage en plan for den store utbetalingen i første måned.  

Ikke bruk kredittkort!

Jeg ble så lei meg for ett år siden når det ble klart at studenter og unge mennesker oftere og i større grad havner i gjeld fordi de bruker kredittkortet sitt for å dekke en utgift. Hvis du ikke har råd til å kjøpe det med penger på konto denne måneden, hvorfor tror du at du har penger til det neste måned? For uhell kommer sjeldent alene og har et uhell skjedd en gang, er grensen for hva som er et uhell neste gang mye lavere. En ny bukse den ene måneden uten ekstra kostnader, er ikke så ille, men har du en gjeld du må betale, vil en ødelagt bukse være en krise. 

Ha denne leveregelen: ALDRI bruk mer på et kredittkort enn du har penger på sparekontoen. Har du spart opp 5000 kr, så kan du ikke bruke mer enn 5000 kr på kredittkortet. Helt personlig ville min leveregel vært: Aldri bruk mer på kredittkortet enn halvparten av det du har på sparekonto. Så har jeg 5000 kr, kan jeg ikke bruke mer enn 2500 kr. Det er aldri lurt å være helt uten en buffer. 


Det er kjempe spennende og kjekt å flytte for seg selv, spesielt om du flytter sammen med venner. Koselige kvelder med film, popkorn og vin sitter i minnet i lang tid. Jeg var nettopp i utdrikningslaget til en venninne jeg delte leilighet med i ett år, og vi mimret spesielt om kvelden når vi EGENTLIG skulle ta oppgjøret med matutgiftene våre, men i stedet ble drikkende vin og se på 22 Jump street og så gikk vi til byen. 

Gled deg, du har mye å se frem i mot! 

(FORRESTEN: Er det noe jeg har glemt å ta med? Kommenter gjerne nedenfor dersom det er noen ting du skulle ønske du hadde visst før du flyttet hjemmefra)

#økonomi #interiør #tipstid #kredittkort #gjeld #lån #leiekontrakt #mat #voksen #flytte #hybel #leilighet #Budsjett #regninger #ansvar #Forsikring #depositum #flytting #møbler #mat #oppskrifter #sparsom #lønnsom 

Studentbudsjett | Dette lærte jeg og 7 tips

Jeg har i en måned prøvd å leve som en student, med noen justeringer. Jeg hadde en del aktiviteter som ikke en student ville deltatt på eller gjort, så jeg har jukset litt. Totalt sikkert rundt 2000 kr med juks. (+ en storhandel av turutstyr til ca 6000 kr som jeg ikke kunne vente med) 

Men jeg har kommet på noen tips og triks som jeg ville ha prøvd, om jeg kunne vært 32 år lur som 20 åring. Studenten som leser dette er det: Nå kan dere også være 32 år lur! Noe kan dere gjøre med en gang, noe må dere vente med til januar og storbeløpet dere får da. 

1. Lag mye mat og frys ned. (Kan gjøres nå med en gang)

Jeg sparte mye penger med å gjøre dette. Med å storhandle sparer man penger nesten automatisk, men det var også lettere å motstå fristelsene fra butikken hvis jeg hadde noe klart hjemme. For vi er jo blitt et samfunn hvor gleden akkurat nå er mye viktigere enn tålmodighet og utsatt nytelse. 

Når jeg er sulten, så vil jeg ha mat akkurat nå. Er jeg sulten og er på vei hjem, frister det 100 ganger mer å stoppe på butikken å kjøpe noe boller eller frossen pizza som jeg raskt og enkelt kan varme opp når jeg kommer hjem. MEN har jeg mat liggende som bare må varmes opp, er det mye lettere å motstå fristelsen. 

Jeg har denne måneden laget tacohorn, kyllingsuppe og min egen variant av Pasties (britisk halvmånedformede rundsstykker med fyll) har holdt meg gående.

Pasties
Licensed from: subos / yayimages.com

Det aller viktigste (for meg): Pass på at måltidet er så ‘fullstendig’ som mulig. Ha grønnsaker og andre godsaker oppi maten, for å øke dens næringsverdi. lenge. Du kan kanskje bruke noen dager helt i begynnelsen av skoleåret, på å lage ulike retter som du legger i frysen, og så bruker du en dag i uken på å lage noe nytt som da etterfyller lageret ditt i frysen. Da vil du kunne variere mellom ulike retter, og kun måtte bruke en dag på å lage middagene (og lunsjene dine). På slutten av semesteret, i eksamenstiden, trenger du ikke å etterfylle like mye, siden du mest sannsynlig skal hjem etter siste eksamen. Da må du bare tømme frysen din.  

2. Ha bufferkonto fra storbeløpet i begynnelsen av semesteret. (Må vente til januar)

Det er blitt påpekt at studenter har ikke bare 8000 kr å leve for i måneden, de har faktisk rundt 10 000 kr. Det er bare at 2000 kr blir utbetalt i begynnelsen av semesteret for å hjelpe til med å betale for bøker og andre tidlige kostnader. I begynnelsen av semesteret, i august og januar, får alle studenter utbetalt 21 000 kr. Dersom vi går ut i fra at alle kan overleve det daglige livet på 8000 kr, har man 13 000 kr å seg med og finne på noe lurt. Jeg er usikker på hvor mye man bruker på bøker, i et semester men jeg vet det var en god del. Jeg vil si 2000 kr, men jeg husker de bøkene jeg måtte kjøpe nye som kostet over 500 kr. Så jeg vil anbefale: Kjøp brukt så langt det lar seg gjøre! og så sier jeg at vi bruker 3000 kr på bøker. Det som blir igjen, setter du til bufferen. Penger å gjøre lure ting med er nå til 10 000 kr. Mitt tips som jeg nå vil anbefale er ikke noe jeg prøvde direkte, men hvis vi kan sette de som målsparte penger med en gang, vil det månedlige kunne fokuseres på daglig bruk mens storbeløpet kan dekke varierende beløp. Det er tre ting jeg ser for meg at du skal sette pengene dine på: 

  1. 5000 kr på buffer. Målet er å nå 10 000 kr, men det er greit å gjøre det over i hvert fall to storutbetalinger. Og med en gang du kommer under, så bruker du neste storutbetaling å å fylle opp igjen. Du må leve to-tre semester med litt mindre penger å bruke, men fordelen vil være stor. For plutselig er pc-en ødelagt og du skal til tannlegen med en vond tann. Jeg trakk to visdomstenner og hadde en rotfylling i min studietid. 
  2. Reise 2000 kr?: Med mindre du studerer i samme by som familien din, så kommer du nok til å reise hjem til jul og til sommeren. Da er det greit å kunne ha pengene til å kjøpe reisen hjem. Som ung kan du få billigere flybilletter, eller du kan reise med tog som jeg gjorde mange ganger. Minibillett til 300 kr kan spare deg masse. Det første året, siden du sparer opp til buffer, vil det være vanskelig å ta seg råd til å reise på ferie. Jeg vil derfor sette 2000 kr på reising. MEN etter nødbufferen er opp til 10 000 kr er det større mulighet til å ta deg en liten ferie. 
  3. Gave 3000 kr?: Jul og bursdager skjer liksom hvert år, og det er greit å kunne være med på gavegivingen rundt de spesielle dagene. Nå vet ikke jeg hvor mange du har å kjøpe gaver for til jul men selv om 3000 kr er litt mye, så er vi nå i januar, og det er 8 måneder til august og nye penger kommer inn (bortsett fra lønn kanskje). Det er nok også noen samlinger i løpet av sommerferien der du kanskje vil ha med noe til vertskapet.  

Med mindre noe spesielt skjer med bufferkontoen, tenker jeg følgende fordelinger på overskudd i løpet av skoleåret: 

  • Dersom du virkelig vil på ferie, så ha den som motivasjon til å sette av alt nødvendig til det målet. 2000 kr er ikke særlig feriebudsjett. Skriv ut et bilde fra der du skal, og heng det opp en plass hvor du ser det ofte. 
  • Må du bruke såpass mye av bufferen din at det er under 2000 kr, så ville jeg begynt å sette litt ekstra inn på denne. Siden måle er å nå 10 000 så raskt som mulig, er det dumt å bruke 5000 kr hver semester på dette. Begynner det å bli lite, må beløpet fylles på. Selvfølgelig, dersom du kan sette pengene du tjener på sommerjobben din her, så er ingenting bedre. 

3. Planlegg innkjøp (kan gjøres med en gang)

Woman reading her shopping list
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Med å planlegge innkjøpene dine, slipper du å gå i butikken så ofte og fristelsene går ned. Selv syns jeg dette er kjempevanskelig, så jeg linker til Gnierfruen som har stålkontroll på handlingen. Håper hun ikke har noe i mot om å bli henvist til. 

4. Lag en ønskeliste som du jobber med hele tiden (Kan gjøres med en gang)

wishes of the children
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Er du som meg så blir du overraskende nok tatt på senga hvert år med spørsmålet “Hva ønsker du?” Men dette er en gylden mulighet som du ikke må kaste fra deg! Hver gang du kommer på en ting du kunne trenge, stil deg selv dette spørsmålet: “Trenger jeg det NÅ, eller kan jeg vente til etter jul/bursdagen min?”. Hvis du kan vente, skriv det på listen. Her er det innmari lurt å ha ulike prisklasser på det du kunne tenke deg å ha, for dine studentvenner/lærlingvenner har sikkert ikke råd til å bruke mer enn 100 kr på gaven din. Da kan du foreslå hvilken venner de kan gå sammen med, for å få råd til å kjøpe en spesiell ting til deg. Du kan selvfølgelig ønsker deg penger, men da vil jeg anbefale at du sier “Jeg ønsker meg penger for å kjøpe ….” Da kan folk velge om de vil støtte deg i det innkjøpet, eller finne noe annet til deg.

Dette er ting jeg har ønsket og fått fra familie og venner (Mye foreldre): Rotfylling, Permanent til håret, Et klippekort på 10 ganger på Yogastudio, Fjällräven sekk, turutstyr av diverse sorter og nå sist, penger til micro. 

5. Lommepenger/moropenger (Kan gjøres med en gang)

children on roller coaster
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Jeg er kjempe tilhenger av kontanter, for det begrenser hva jeg bruker. Med å ta ut lommepenger og matpenger, så vet jeg akkurat hva jeg har å bruke for denne måneden. Det er viktig at du ikke jukser og tar ut mer kontanter eller bruker kortet, da faller alt i fra hverandre. Med å sette et beløp som skal være dine moropenger, har du kontroll på mengden men gir deg selv friheten til å forvalte de slik du måtte ønske, (altså kontrollert frihet). Uansett, skal du holde ut med budsjettering, så MÅ du sette av penger for moro-ting, hvis ikke gidder du ikke i lengden.  

6. Matpakke (Kan gjøres med en gang)

Healthy lunch box
Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

Husk å pakke med deg matpakke på skolen. Dette er nok det jeg syns var kiipest og kjedeligst, siden jeg ikke er glad i å kontrollere meg selv og si nei til fristelser. Da jeg studerte på Dragvoll i Trondheim, var jeg daglig inne på den lille butikken de hadde der for å kjøpe pizzahorn. Ta heller å lag deg pizzahorn, og ta med deg på skolen. Ja det er billigere med knekkebrød og hva du måtte ønske som pålegg, og gjør gjerne dette noen dager i uka. Men min motivasjon til å holde matpakke gående har mye i at jeg ønsker å spise maten. Og det samme over lengre tid er ikke bra for min motivasjon. 

7. Budsjetter (Kan gjøres med en gang)

Jeg kommer tilbake til dette HVER GANG. Men det er så hjelpsomt og viktig! Det rare er at jeg ville ikke budsjettere når jeg var student fordi jeg følte jeg fikk mindre penger å bruke! Når jeg i dag sitter å kjenner på hvordan budsjettering nesten har gitt meg lønnstillegg, så syns jeg dette er litt crazy. 

Men det er en helt klar forskjell på å budsjettere med 20 000 kr og 8000 kr, det er ikke tvil om det. Men du må bare pushe igjennom. Etter lånene er betalt, så sitter jeg igjen med under 10 000 kr jeg også, så det er ikke så mye forskjell. Husk det! 

Med å budsjettere så vet du at du får dekket dine daglige nødvendige behov, og du risikerer ikke å overforbruke og sette deg selv i gjeld til noen. For helt ærlig, du har ikke særlig penger til å betale vedkommende tilbake, om du låner fra banken, kredittselskapet, venner eller familie. Så IKKE LÅN PENGER. Det kan ikke understrekes nok. Det er innmari kjipt å jobbe igjennom hele sommeren, og alt du tjener går til å betale gjelden du har, ikke for å gjøre det mulig for deg å gjøre flere kjekke ting i løpet av vinteren og neste sommer. 

*****************

Det var mine 7 tips til studenter, og jeg begynner å gjøre meg ferdig med prosjektet. Dersom du har noen kommentarer eller tips som jeg ikke har fått med meg, bare gi lyd! 

Jeg har også litt dårlig tid i dagtidlig, så jeg kommer til å redigere inn bilder senere, men bussen min går om 25 min, og jeg sitter fortsatt i slåbrokken min. 

#økonomi #student #studentøkonomi #tips #lærdom #kunnskap #målspart #målsparing #buffer #studielån #lån #gjeld #matpakke #forhåndslaget #mat #budsjett #ønskeliste #lommepenger #moropenger 

Studentbudsjett: Hvordan gikk det i september?

Da var måneden over og jeg har funnet ut at jeg ikke fortsetter til neste måned med prosjektet. Årsaken er todelt. 1: To budsjetter ble for komplisert og gleden forsvant. 2: Jeg klarte ikke å leve meg så mye inn i det, til det nivået at jeg lot være å leve mitt vanlige liv. Jeg var i Oslo på kurs, jeg hadde 100 års jubileet til Røde Kors, jeg investerte i leiligheten og inviterte til åpent hus. Dette var ting jeg for så vidt har planlagt før jeg bestemte meg for å kjøre prosjektet men som student hadde jeg nok ønsket å gjøre at jeg gjorde uansett. 

Jeg var nødt til å gjøre noen justeringer på inntekten. Jeg som egentlig ikke er student, ville ikke fått studentrabatt på bussen og fordi jeg gjorde justeringer underveis ble det slik at jeg hadde tatt ut for mye kontanter. Jeg løste dette med å teoretisk ‘ta ut penger fra buffer’ og spare 300 kr av kontantene til neste måned. Da setter jeg 300 kr ekstra inn på bufferen måneden etter. Slik ble total inntekt 8626 kr.

Jeg har brukt opp det jeg satte av til gaver pluss litt ekstra. Dette var en av plassene jeg var nødt til å gjøre justeringer. Nå må jeg gjøre noen justeringer men per dette tidspunktet så har jeg ikke noe å kjøpe julegaver for. Oktober, november og desember må gi billige og gjennomtenkte gaver. Når det kommer til reiser så lurer jeg på om jeg vil anbefale studenter å sette av 1000 kr i august og januar som et startbeløp, og så spare litt ekstra i løpet av de neste månedene. Da har man større mulighet til å kjøpe billettene hjem når du vet eksampenstidene dine og finner gode priser. 

 

Bufferkontoen min har minket ganske kraftig denne måneden, men forhåpentligvis burde det holde. Jeg har vært hos tannlege og lege for test. Null hull og forhåpentligvis vil testen fra legen ikke måtte gjøres på nytt igjen. Det ville ha betydd, om jeg var student, at bufferen kanskje holder. Men fordi jeg ser hvor lite som skal til for å ødelegge budsjettet, så vil jeg anbefale studenter å sette av 6000 kr de første to semestrene, og så det som måtte savnes for å få 10 000 kr det tredje semesteret. 

Mobilregningen ble akkurat som forventet, så jeg har en krone igjen her, Strøm og felleskostnadene (som her representerer her husleien) er akkurat som forventet. 

Når jeg korrigerer mobilregningen, så ser dere at jeg har 1 kr igjen øverst på budsjettet. 

Busskortet er det samme hver måned, for studenter i området, er prisen 350 kr, så for prosjektet la jeg inn 350 kr ekstra fra meg selv for å veie opp mot dette. 

Mat fungerte veldig greit med 1500 kr for meg. Sånn bortsett fra de 800 noe kronene jeg brukte i forbindelse med åpent hus, og de 400 kr jeg tok handlet for på lørdag. Men siden jeg nå går tilbake til å gi meg selv lommepenger, så slipper jeg å bruke disse pengene til lommepenger ting. 

På livsstil har jeg også litt penger igjen. Lommepengene er brukt, men på diverse har jeg 19 kr til overs og på bøker har jeg 20 kr.

Diverse kostnader jeg har hatt var lurt å få inn slik at termosboksen jeg kjøpte kunne plasseres en plass. I mitt vanlige budsjett ville jeg ha satt den på innkjøp til huset men siden det ikke er noe en student trenger, så fant jeg ut at diverse var lurt å ha. 

Jeg balanserer ut regnskapet, slik at jeg nå har 20 kr ekstra som jeg kan plassere på noen annet. 

I mitt eget budsjett så har jeg bøker som et fond, for å kunne spare opp til de dyrere bøkene, men som student bør jeg utnytte alle kronene bedre. Når jeg faktisk var student så leste jeg ikke mye skjønnlitteratur i semesteret uansett. Fordi jeg leste så mye faglitteratur, gjorde jeg andre ting i enn å lese i fritiden og rett etter siste eksamen så dykket jeg ned i den nærmeste boken jeg hadde. 

Med å balanserte regnskapet i posten “Bøker” har jeg nå 40 k ekstra. 

Forsikring er en målsparingskonto. Jeg liker forutsigbarhet, og med et jevnt forbruk, vil jeg kunne spare klart til neste august. Det finnes andre løsninger, og det er å dele prisen i to, og spare halvparten fra potten man får før vårsemesteret og så halve fra potten for høstsemesteret. så bare jobb med å se de ulike løsningene. Hadde jeg vært en reell student, så hadde jeg kanskje gjort det på den måten i stedet for faktisk. 

De 40 kr har jeg lyst til å sette til gaver. så jeg må øke beløpet som står der med 40 kr og 8 øre. Nå er 40 kr ikke så vanskelig å legge til, men jeg vil vise dere et triks, skulle tallet ha vært mer komplisert.

Med å fjerne alt som står i posten “gaver” ser man på toppen hvor mye penger som ikke er budsjettert. Her er de to summene automatisk lagt sammen.

Når jeg nå skriver dette tallet på Gave er budsjettet et nullbasert budsjett, eller som dette programmet sier “Et everydollar budsjett”. 

***********************************

Denne måneden har lært meg utrolig mye, og jeg har noen tanker og ideer til praktiske løsninger for studenter som skal sette opp et budsjett. Men siden dagens innlegg har vært så langt, og jeg syns dette er såpass viktig, så vil jeg lage et eget innlegg om det i morgen. 

Till then: God morgen, god ettermiddag, god kveld eller god natt.

#økonomi #studentøkonomi #student #penger #regnskap #budsjett #tips #sparing #semester #student  

Et år med budsjettering

Sånn helt tilfeldig sammenfaller 1 års jubileet for mitt første skikkelige budsjett med innlegg nummer 200. Morsomt tilfeldighet, ikke sant?

Dagens innlegg skal handle om hvordan jeg har håndtert pengene mine det siste året, om oppturer, nedturer, mål og hvordan ting har endret seg i løpet av året. Og så vil jeg selvfølgelig snakke om hva jeg har oppnådd med et år som budsjetterer. 

Jeg kommer nok alltid til å huske dette året mest, som det året jeg kom meg inn på boligmarkedet. Ganske fantastisk egentlig. Jeg har bodd her nå i 6 måneder og 1 uke, og jeg hadde et aha opplevelse i forrige uke først. Jeg gikk av bussen og det slo meg bare at dette var mitt nabolag. De jeg så rundt meg var mine naboer og leiligheten jeg nå gikk til var min leilighet. Bare plutselig, etter 6 måneder. 

Kontroll på økonomien

Nå har jeg de to siste årene spart litt mer intensivt til leilighet. Sakte men sikkert nærmet jeg meg 100 000 kr året, men det var først når jeg begynte å budsjettere at jeg forsto og fikk oversikt over hvordan jeg ville klare å betale for en bolig og hvilken betalingsevne jeg hadde. Jeg vet at budsjettering var direkte ansvarlig for at jeg sparte 12 000 kr på de 6 månedene det tok fra jeg begynte å budsjettere til jeg flyttet inn i leiligheten, men den største påvirkningen var for selvtilliten og min selvsikkerheten i evnen min til å betale for det kjøpet jeg nå hadde gjort. Mens jeg så etter leiligheter så var jeg stadig inne å kalkulerte med lånekalkulatoren til banken på hvor mye det ville koste å ha det eller det lånet, og jeg satte det i inn i et teoretisk budsjett for å forsikre meg om at det ikke ble å strekke meg for langt. 

Gjennomført endring

Jeg har hatt mange ‘revolusjoner’ i livet mitt opp igjennom årene, men som regel har jeg alltid havnet tilbake til Status Quo. Den første endringen jeg gjennomførte i livet, var å stå opp en time tidligere for å først trene før Yoga før jobb, men siden jeg startet bloggen, har jeg skrevet på den i stedet for. Bare det at jeg skriver innlegg 200 er nesten utrolig for meg. Jeg har nå stått opp tidlig i siden sommeren 2016, så jeg kan ganske sikkert si at dette er varig. Den andre endringer som jeg har klart å gjennomføre er å holde meg til budsjettering. Selv etter ett år er jeg fortsatt interessert, fortsatt på utkikk etter hvordan jeg kan bli flinkere, fortsatt villig til å ofre deler nå, for å kunne få mer igjen siden. Dette gir en fantastisk boost til selvtilliten. 

Måloppnåelse

Nå skal jeg være helt ærlig å si at jeg har ikke sett noe særlig på målene jeg satte opp for 2017, annet enn målet om nedbetaling av gjeld. Det har ikke vært bra, men jeg satte opp noe jeg anså som et UMULIG mål, spesielt med tanke på at jeg ikke begynte å betale ned på boliglånet før i april, og frem til det bare sparte det jeg kunne. Jeg satte opp målet å betale ned 100 000 kr på lånene mine, basert på at jeg hadde klart å spare over 100 000 kr i 2016. Men 100 000 i på sparekonto er ikke det samme som 100 000 nedbetalt, for jeg viste rentene kom i tillegg. Og selv om jeg ikke har betalt 100 000 helt enda, har jeg betalt 98 000 kr og jeg kan ikke unngå å betale resten siden det er obligatoriske beløp. OKTOBER IS THE MONTH!!

Følelsen av å ha oppnådd noe jeg egentlig, i helt nede i bunnen av magen, trodde var umulig, er helt fantastisk. Jeg har aldri opplevd en lignende følelse noen gang og jeg skulle ønske jeg kunne beskrive den til dere på en god måte. Jeg føler meg sterkere, jeg føler jeg kan oppnå hva som helst, så lenge jeg bestemmer meg for det. Jeg er så utrolig stolt av meg selv! Fokusert intensitet over tid kan virkelig utgjøre mirakler.    

 Selvstendighet

Jeg valgte å kalle bloggen min Voksen, til slutt, for på mange måter så føler jeg meg langt i fra voksen og ansvarlig for meg selv. Jeg bodde hos foreldrene mine for å spare penger og livet mitt hadde på en måte tatt en pause. Det var ingenting nytt som skjedde. Nå når jeg har kommet inn i en rytme i leiligheten, har nok vanene begynt å sette seg, men fordi jeg for det første bor for meg selv og for det andre eier egen bolig, er selvstendigheten mer automatisk umiddelbart. 

Tall på fancy bakgrunn

Jeg klarte akkurat å spare over 100 000 kr i fjor, tross fire måneder i 50 % stilling

Jeg var ferdig med en leased bil i januar, og med det så sparer jeg minst 50 000 kr i året. Ikke rart det er vanskelig å få boliglån når man har bil og er enslig

Jeg mangler under 2000 kr på å betale ned 100 000 kr i gjeld dette året, 2017, men regner jeg det som fra 1. oktober 2016, har jeg helt klart betalt over 100 000 kr 

Å begynne med lommepenger i kontant må være noe av det enkleste og mest geniale noen gang. Ja, jeg har fått spørsmål om hva jeg skal gjøre, dersom jeg mister pengeboka, og ja, det hadde vært synd å miste opp til 3000 kr, men når jeg ser på hvor mye jeg har spart på å bruke kontanter, så går jeg fortsatt i pluss. 

#økonomi #1år #budsjettering #planlegging #oppnå #mål #seier #stolt #selvstendighet #sparing #lån #Selvutvikling #endring 

Prosjekt: Studentøkonomi siste innsjekk før månedens slutt

Da er vi inne i siste uke for studentbudsjettet og jeg må innrømme at jeg ikke helt fikk det til. Det var spesielt tre snubletråder jeg ikke var villig til å gi slipp på. Det første var 100 års jubileumet til Stavanger Røde Kors hvor jeg overnattet på hotellet etter en lang dag forberedelser og neste dag krevde ganske mye i ryddingen etterpå. Dette var noe jeg hadde sett frem til siden vi bestemte oss for å holde festen på hotellet, så dette var helt etter min personlige plan, selv om det ikke passet inn i studenttilværelsen jeg skulle leve etter. 

Neste snubletråd kunne jeg absolutt ha unngått. Det var når jeg var i Oslo på kurs med Røde Kors, og jeg valgte å dra tidlig til flyplassen og dermed ble det slik at jeg spiste der. En dyr og skuffende affære, som kostet meg over 200 kr om jeg husker korrekt. 

Siste snubletråd viste jeg forsåvidt om på forhånd også, nemlig åpent hus/innflytningsfesten som var i helgen. Jeg hadde forberedt meg litt, når jeg var i Stockholm i slutten av August benyttet jeg meg av et tilbud på tax-freen for fire flasker musserende vin for prisen av tre, men maten og den vanlige drikken kjøpte jeg på lørdag. Fordi det åpne huset skulle vare til kl 21, ønsket jeg også å ha middag til eventuelle gjester, så jeg handlet inn og laget MASSE Thai kyllingsuppe. Alle gikk i god tid før middagen, så jeg har alle restene, men totalt ble prisen for maten over 800 kr. Med tanke på at jeg egentlig hadde mindre enn 500 kr igjen i matpenger, sier det seg selv at jeg sprakk der. 

Utgiftene har ikke vært mange, bortsett fra de 800 kr+, men hadde jeg ikke brukt de 800 kr ville jeg nok ha kjøpt mer. Thaisuppen vil være nok til meg for resten av uken, så jeg burde ikke trenge de 400 kr jeg egentlig har igjen i lommeboka. 

Utgiftene som dere ser her, består av de bøkene jeg glemte å legge til forrige uke, mobilen ble betalt i går og jeg var også hos legen for oppfølgingskontroll på celleforandring. Dette blir forhåpentligvis siste kontroll jeg er på, men vi får se hva de sier. 

Dette har vært en litt uvant måned og det har gått utover den nødbufferen jeg tenkte en student trenger. Nå er det ikke hver måned man er hos både tannlege og lege, men jeg har litt over 3000 kr igjen, og det er tre måneder igjen før jeg kan fylle på bufferen igjen. Hadde dette vært reelt, ville jeg vurdert om jeg skulle økt beløpet til 6000 kr. Denne bufferen må jo holde til august, så 8 måneder. 

Ellers har jeg 1 kr igjen på mobil, som jeg vil flytte til gaver. 

På livsstil er det bare bøker som har gått ned. Her har jeg nå 20 kr igjen, som jeg skal til helgen sette til gaveposten. Så har jeg i hvert fall 21 kr der. 

*****************************

Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal fortsette en måned til. Det har vært utfordrende, men ikke umulig å leve med dette budsjettet. Det har bare vært kiipt når usedvanlige ting skjer og jeg ikke er villig til å gå ned på kvalitet for å få gjennomført det. Som er årsaken til at studenter bruker mastercard. Som jeg hadde måtte gjort for de 800 kr+ 

Jeg må tenke meg godt om de neste dagene, på om jeg vil gå videre med prosjektet, eller om det holder. Det har allikevel vært nyttig, for nå ser jeg at jeg kan gjøre endringer i mitt eget forbruk for å spare mer penger, som jeg helt klart vil prøve neste ‘vanlige’ måned. 

Har dere noen gang prøvd månedlange utfordringer i hva som helst, og hvordan var det når dere ble ferdig? Førte det til varig endring, eller var dere glad i å være ferdig? 

#økonomi #penger #student #budsjett #lege #nødbuffer #buffer #utfordring 

Innsjekk av budsjettet

Jeg trodde egentlig jeg hadde holdt studentbudsjettet mitt ganske oppdatert, men i dag når jeg gikk igjennom nettbanken min, innså jeg at jeg ikke hadde helt kontroll i det hele tatt. Så jeg satte meg ned, gikk igjennom regningkonto og brukskonto, og noterte ned alle utgiftene og inntektene jeg har hatt så langt denne måneden. Det har kommet to nye problemer siden sist. En er ikke min feil, den andre må jeg si ligger hos meg. Jeg tenkte ikke over studentbudsjettet mitt i det hele tatt når jeg gjorde dette innkjøpet! 

Det som er spesielt med denne månedens utgifter er 1: Jeg har vært hos tannlegen. Null hull heldigvis, men jeg må kjøpe ny tannkrem og munnskyld. Dette er en nødbuffert kostnad. 2: Jeg har vært på flere bursdager, og den ene gaven som jeg kjøpte til nevøen min måtte jeg bytte. Jeg var super fornøyd i slutten av august når jeg fant den perfekte gaven til han. Den var så perfekt at foreldrene hadde kjøpt den for 6 måneder siden. Uheldigvis kunne jeg ikke få pengene tilbake igjen, så nå har jeg en tilgodelapp som jeg kan bruke til jul, og jeg har funnet en ny gave til junior. Men dette gjorde at jeg har brukt for mye på gaver. Spesialpost 3 er termosboksen jeg kjøpte. Den er helt genial, MEN jeg har ikke plass til den i studentbudsjettet mitt. Det er noe jeg kan spare penger på, i fremtiden, men siden jeg enda ikke helt vet hvor den skal være, burde jeg ikke ha kjøpt den. 

Her ser dere at jeg er over på gaver. Ikke så mye, sant nok, men det er ikke så bra. Jeg løste det på følgende måte:

Med å sette mindre penger inn på reisekontoen og flytte de 85 kr over til gavekontoen, så er jeg igjen tilbake til positive tall på begge sidene. Problemet er selvfølgelig at jeg begynner på nytt igjen med penger til gaver, og har mindre penger til å kunne ‘betale reisen hjem’ til jul. Eventuelt en ferie til sommeren. 

Jeg har betalt husleien og strømmen, mens mobilen blir trukket om fem dager. 

Buss og matpengene betalte jeg og tok jeg ut i begynnelsen av måneden. Så her er det ikke noe endringer

Men jeg må fikse på disse 300 kr. Problemet jeg oppdaget, var at jeg ikke klarte meg med å ikke kjøpe en ny bok. (og jeg ser forresten at jeg har glemt å legge til de to bøkene jeg har kjøpt denne måneden. Summen er omtrent på 80 kr. Jeg har nemlig Kindle, og liker å lese romantiske spenningsbøker. Det er ikke mentalt utfordrende og bare underholdende. De er heller ikke veldig dyre. Jeg løste dette med å fjerne lommepengene helt, og heller bruke kun matpengene som kombinert mat og lommepenger. Problemet var at jeg allerede hadde tatt ut lommepengene i kontanter og jeg er ikke interessert i å betale noe for å sette de inn igjen.  Da satt jeg plutselig med et underskudd på 300 kr. Jeg måtte tenke meg litt om på hvordan jeg skulle løse dette. 

Det første jeg må gjøre er å balansere lommepengeposten. Jeg “setter inn” 300 kr på denne posten. Men som dere ser vil jeg nå ha 300 kr i underskudd. Det løser jeg på følgende måte:  

Med å låne 300 kr fra bufferkontoen, kan jeg sette dette inn som en inntekt. Fordi jeg da skal ha 300 kr igjen på slutten av måneden, kan jeg neste måned ta ut 300 kr mindre, og sette 300 kr inn på bufferen igjen. 

Utgiftene og inntektene balanserer hverandre ut. Bare til informasjon: Bildet over målsparekontoene har allerede blitt trukket 300 kr, så bildene er litt i uorden, pga flyten av fortellingen her. 

Først setter jeg inntekten inn som en inntekt, men det vil ikke gjøre seg gledene på oversikten før jeg opdaterer den planlagte kolonnen.

Sånn, der var det balansert ut. 🙂 

Sparepenger for å betale forsikringen i august neste år, er igang. Jeg vil bare legge til en liten bit her. Dersom du vet at det ikke er noe problem for deg å betale en ekstra regning (som i dette tillfellet er) på 1500, så er det ikke nødvendig å spare til det. I dette eksempelet, så vil Student-Ingrid få utbetalt nye 21 000 kr neste august, som vil være med å dekke dette beløpet. Grunnen til at jeg fremdeles velger å sette av et fast beløp er todelt. Vanen av å ha utgiften der er bra, skulle jeg finne en forsikring som krever at jeg betaler hver måned. Slik er min reelle innbo og uføreforsikringer nå. Den andre årsaken er at jeg ønsker å bruke de 1500 kr på andre ting neste år, som for eksempel å få nødfondet opp til 10 000 kr. 

Da var det bare den siste posten, som jeg opprinnelig var usikker på. Men i denne gjennomgangen oppdaget jeg plutselig (tenk at jeg hadde glemt det?) Diverse posten som er på 250 kr! Det kunne ikke vært bedre. Da avslutter jeg med å oppdatere Everydollar budsjettet mitt, og så håper jeg ditt budsjett også stemmer med forbruket. Når sjekket du sist? 

#økonomi #budsjett #studentøkonomi #utgifter #løsninger #penger #kontant #innkjøp #underskudd #nullbasertbudsjett #gaver #reise #målsparing