Mitt Aha om drømmejobben


Å finne ‘drømmejobben’ er ikke lett og boken Quitter har 5 spørsmål som skal hjelpe oss finne den (link til bokrapport). Takket være denne boka, fikk jeg et Aha om hva min drømmejobb er. (Og i motsetning til bildet over, oppdaget jeg dette når jeg var 31, ikke 13). Det hele skjedde mens jeg satt å på bussen å reflekterte over disse fem spørsmålene.

  1. Hva liker du å gjøre så mye, at du er villig til å gjøre det gratis?
  2. Hva får tiden til virker annerledes?
  3. Hva liker jeg å gjøre, tross andres meninger?
  4. Hvis drømmen din kun fører til endringer i ditt liv, er det nok? Er du avhengig av andres oppmuntring?
  5. Er det et mønster i de tingene du liker å gjøre?

Det er mye jeg liker å gjøre og som frivillig i Røde Kors, gjør jeg masse av dette gratis. Ettersom et stort poeng er at det er gratis, er ikke dette noe å tjene penger på. Selve gjennombruddet kom når jeg tenkte på en spesifikk episode fra et møte hos Hjelpekorpset, hvor en foreleser gikk igjennom ulike personlighetstrekk. Og det ble jo selvfølgelig litt moro med det. Det var spesielt en karakter jeg ble sliten av, bare med å høre på beskrivelsen. ‘Åh, for et slitt å møte en slik person; så utadvendt, så full av energi, så helt opp i ansiktet vennlig,’ tenkte jeg. Så var det en bak i salen som ropte ut: “Det er jo deg Ingrid!”. Jeg kjente meg ikke igjen i det hele tatt, lille, introverte meg, som gledet meg hver dag til å komme hjem for å ha alenetid og lese litt før jeg skulle legge meg! Denne personen var jo så utadvendt, så trygg på seg selv, så opptatt av å ha kontakt med andre. Jeg fikk det ikke til å stemme den kvelden. I ettertid har jeg hatt flere erfaringer som har hjulpet meg på vei til å se det, bildet var bare ikke helt fullstendig.

Så var det denne dagen på bussen, hvor jeg nettopp hadde hørt på de fem spørsmålene som Acuff stilte om drømmejobben min. Jeg hadde med tiden akseptert at jeg kanskje var litt slik resten av korpset beskrev meg; når jeg var der, men jeg hadde enda ikke skjønt hvorfor jeg klarte å være så utadvendt og sikker på meg selv, når jeg egentlig føler meg ganske usikker og utrygg ellers. Hva var det i den situasjonen, som gjorde at jeg kunne føle meg så komfortabel? Og når jeg tenkte meg om, det er jo andre situasjoner jeg følte meg ganske selvsikker i også. Når jeg var komfortabel og fremoverlent. I 2016 (og 2017, men bussturen tok sted mellom sesongene) jobbet jeg med salg av billetter til turister. Da var jeg svært selvsikker og trygg på at jeg kunne hjelpe dem. Jeg så mennesker som tydeligvis var usikker på hvor de var, hvor de skulle og trengte hjelp med å finne frem. Da var jeg komfortabel. Og forresten, når jeg på jobb, skal hjelpe noen andre med å forstå dataprogrammet jeg jobber med, det er også et høydepunkt i dagen min.

Er det et mønster i de tingene du liker å gjøre?

Det slo meg plutselig, og det kanskje ikke så veldig hederlig og kanskje det er slik med alle, men jeg er mest komfortabel, mest sikker, mest fornøyd med det jeg gjør, når jeg kan noe andre ikke kan og jeg kan hjelpe de med å få til den tingen de ikke får til.

Dette mønsteret var en lettelse! Frem til jeg så det, trodde jeg drømmejobben min var å jobbe med turister. Et område hvor det er få heltidsjobber og mange sesongstillinger. Sesongstillinger som gjerne betalte litt dårlig. Et problem for meg som trenger helårsarbeid. Men med å finne det generelle mønsteret, akkurat hva det er jeg liker med å jobbe med turister, åpner det opp flere muligheter for meg. Og det er bra.

Dette liker jeg å gjøre:

  • Treffe nye mennesker
  • Jobbe og snakke med mennesker
  • Formidle informasjon til disse nye menneskene
  • Ta imot mennesker/Vertskap
  • Ulike oppgaver, være potet
  • Planlegge og gjennomføre planen

Med en så vid definisjon, innser jeg nå, at det IKKE finnes èn drømmejobb. Den kan derimot benyttes på de fleste felt og jeg har aktivt brukt den når jeg har snakket med sjefen min og utviklet min nåværende stilling. Hvert år har vi medarbeidersamtale, hvor jeg ærlig har fortalt hva det er jeg trives best med å gjøre og vi vurderer om jeg er fornøyd med nivået jeg ligger på eller om vi skal gjøre noen justeringer.

Mine refleksjoner om medarbeidersamtale (video)

Grunne til at mønsteret er viktig, er for å unngå å havne i samme felle som en tidligere klassekamerat av meg.

Når han introduserte seg selv til oss, oppsummerte han at vi aldri måtte finne på å begynne å jobbe med hobbyene våre: Det var grusomt og ødelegger hobbyen. Han elsket å dykke og hadde fått drømmejobben som dykkeinstruktør i Egypt. Han holdt ut i 5-6 måneder og nå fant han ikke lenger gleden med dykking.

Jeg har siden lurt på, hva det var han elsket med dykking? Elsket han å reise ut med venner, tilbringe tid med de, og dykke sammen? Likte han å være instruktør, og passe på at alle hadde det bra og var trygge? Eller elsket han dykking fordi han kunne være alene, for det ga han tid til å observere og meditere i en helt annen omgivelse enn vanlig.

For det å være instruktør, utelukker en av disse versjonene helt! Og fordi jeg ble litt kjent med han mens vi studerte, er jeg temmelig sikker på at han likte dykking, ikke for folkene men for stillheten. Han har ikke sett på mønsteret på hva han likte med dykking, og dermed ødela jobben hobbyen.

***********

Hva er ditt mønster for en god arbeidsdag? Og kan du si du har en drømmejobb allerede? I  så fall lurer jeg på om det kan være skuffende, når ikke alle dager er gode? Jeg håper ikke hobbyen er ødelagt, og er den ikke det: var du bevisst om et mønster på forhånd?

Dette er meg! Link Quitter: Closing the gap between your day job and dream job 7 Babysteg

#jobb #selvinnsikt #innsikt #drøm #Drømmejobb #Acuff #jonacuff #Quitter

Å delta på et pilotprosjekt for kollektivtransport!

På mandag begynner et pilotprosjekt som jeg har fått lov til å være med på som har som formål å gjøre det lettere å bruke kollektivtransport i området jeg jobber i.

Hva: Å bruke buss og elektrisk sparkesykkel til jobb. Vi FÅR månedskort på bussen og får låne elektriske sparkesykler i to måneder.

Hvor: Risavika (i Tananger). Jeg jobber så langt ut i ingensmannsland som man kan komme, samtidig som man jobber sentralt. Det vil si jeg jobber i utkanten av det “sentrale” Tananger område, så langt bort fra buss-stoppen som det går ann å komme. Tananger er ikke egentlig sentralt, men sentralt nok til at det er en stor del av lokalbussenes rute. Bussen går faktisk til området 6 ganger i  timen på dagtid, ikke inkludert ekspressbussene. (To ganger fra/til Sandnes, fire ganger fra/til Stavanger. Problemet er at bussen stopper 20 min gange fra mitt kontor. Innmari kiipt å gå 20 min, for så å ta bussen.

Når: Begynner på mandag.

Hvorfor jeg gleder meg: Jeg har tenkt på å kjøpe meg elektrisk sparkesykkel siden i høst men har hele tiden sett det mer logisk å bruke pengene på andre ting i stedet for. Å bruke flere tusen kroner på å kjøpe et fremkomstmiddel jeg ikke kjenner til, ikke har prøvd og som ingen andre jeg kjenner har prøvd, er ikke logisk for meg. Nei, jeg er ikke en “early adapter” hvis du har hørt det uttrykket før. Nå får jeg mulighet til å prøve kombinasjonen jeg hadde lyst til å låne sparkesykkelen for: til og fra bussen når jeg drar til jobb, uten at det koster meg noe. Jeg SPARER faktisk penger på det!

Bonus: Jeg er kjempe tilhenger av kollektiv-transport. Etter flere år som misfornøyd ikke-bruker, oppdaget jeg hvor enkelt og billig det egentlig var og innså at jeg hadde vært en misfornøyd med noe jeg aldri hadde forsøkt eller kjente til. Selvfølgelig er det ikke alle som har et godt tilbud der de bor, MEN jeg er ganske sikker på at det ikke var noe de tenkte på når de flyttet dit. Uansett: Alt jeg kan gjøre for å støtte og spre informasjon om kollektiv transport er jeg med på å støtte. Fordi jeg dømte de urettferdig en gang i tiden.

Økonomisk fordel: Ikke bare får jeg to månedskorter men elsykkelen får også spart seg i det som pleier å være den tøffeste sesongen for bremser og kjede. Jeg har tenkt at jeg i løpet av den neste månden må ta sykkelen inn på verksted for å sjekke bremsene igjen (bør gjør det hver tredje måned) men nå kan jeg utsette det i to-tre måneder. Kanskje jeg til og med kan slå to fluer i et smekk: Sjekke bremser og skifte dekk samtidig? Tid og penger spart. Og hvor mye penger, spør du? Mellom 1500-2000 kr.

Fordel på fordel. 🙂

God helg!

#kollektivtransport #buss #elektrisksparkesykkel #hjemjobbhjem #transport #elsykkel

Trodde aldri jeg skulle skrive om outfits, men…

Photo by rawpixel on Unsplash

I det siste har jeg lagt merke til noe spesielt når Facebook minner meg om bilder tatt for 8 til 11 år siden; overraskende mange av klærne mine da finner jeg fremdeles i klesskapet mitt. Som på den ene siden betyr at jeg passer på klærne mine godt, jeg sløser ikke penger på klær og jeg bevarer miljøet med lite klesshopping. Det betyr også at klesstilen min er den samme i dag som da jeg var student i begynnelsen av 20-årene…  Jeg gikk faktisk igjennom Facebooken min fra 2008 og 2009. Disse klærne har jeg enten enda i klesskapet eller så ble de fjernet det siste året…

Klær fra 2008 og 2009 som jeg enda har i klesskapet mitt

Jeg har forsåvidt ikke brydd meg noe særlig, som en som aldri HELT har truffet på stil og look, har jeg valgt å holde meg langt unna mote og den slags. Tenk Anne Hathaway i begynnelsen på The Devil Wears Prada, bare ikke like vakker selvfølgelig. For det ser vi jo allerede med de gamle, klumpete klærne. Det er en nydelig dame! 

Uansett, i det siste har jeg lyttet på en lydbok som heter Nice girls don’t get the corner office, en bok som går igjennom ulike feller vi kvinner går i, i forretningsverdenen. Forfatteren forklarer ikke hvordan det burde vær, hun bare påpeker at slik er det. Og hvilke klær du har, betyr dessverre noe dersom du ønsker å gi folk et viss inntrykk av deg. Folks inntrykk av andre er visst nok mest styrt at hvordan du ser ut, så hvordan du høres ut når du snakker og sist er det du sier med på å påvirke inntrykket. 

Jeg er helt enig i at jeg gjerne dømmer folk fra hva de har på seg, men jeg har allikevel ikke trodd at folk dømte meg.. Det innser jeg nå. Og det har jeg tenkt å gjøre noe med. Jeg må oppdatere garderoben!

Ikke at det er bare-bare! Jeg har flere krav ser dere! 

  1. Det må være på budsjett. Dvs det kan være dyrt men da vil det ta tid før jeg får kjøpt inn nok… 
  2. Det må kunne kles varmt på en fin måte. Jeg er nemlig en frossenpinne og blir jeg kald tar jeg på meg en ullgenser, min favoritt er Ullvang ullgenser. Den passer bedre på fjellet enn på kontoret. 
  3. Den må reise bra. Som en sykkelpendler, sykler jeg til og fra jobb hver dag. Klærne må derfor kunne ligge i vesken min, rullet sammen og allikevel se bra ut når jeg kler meg på jobb. 
  4. Klærne må kunne mikses og matches på tvers av hverandre. Da får jeg flere outfits ut av få klær.
  5. De må passe min pæreformede kropp. 
  6. Det må være komfortabel og jeg må føle meg vel i det! 

Har du tatt en omvelding av garderoben din for å få en mer profesjonell garderobe? Del gjerne tips og triks med meg, jeg er helt lost! 

#Outfits #profesjonellgarderobe #klær #shopping #budsjett #økonomi #garderobe

Å følge drømmen for karrieren.

Tips og ting du kan gjøre for å jobbe deg mot drømmeoppgavene

Hvordan jobbe seg mot en ‘drømmejobb’ når det egentlig ikke finnes (for de fleste av oss)?  Mens det ikke finnes EN drømmejobb, finnes oppgaver som kan defineres som drømmeoppgaver eller drømmesitiuasjoner. Dette er hvor lidenskap møter beste evne. Med dette mener jeg at alle har spesielle ‘situasjoner’ eller oppgaver vi gjør i livene våre, hvor vi opplever glede, mestring og får energi av. Det å få energi er ganske viktig for min egen del i hvert fall. Som en introvert (med klare ekstroverte egenskaper), handler mye av min hverdag på å beskytte min egen energi. Så å finne en oppgave, en situasjon hvor man sitter igjen med mer energi, er ikke bare-bare. 

Klarer vi å finne denne situasjonen/oppgaven, og så definere dette vidt, vil man kunne finne jobber som har mer av disse situasjonene i seg. Og ja, det er ikke nødvendigvis så lett å finne, men la oss ta meg som eksempel. 

Jeg så plutselig fellestrekkene i de situasjonene jeg følte meg komfortabel i, de oppgavene jeg gledet meg til å gjøre, den aktiviteten jeg fikk energi av. Som når jeg traff de nye medlemmene i Røde Kors og kunne hjelpe de bli kjent i systemet vårt. Når jeg jobbet som selger for turister som skulle opp til Preikestolen og at det var i de travle periodene i resepsjonene jeg har jobbet med, og mye mennesker kom igjennom og trengte hjelp, at jeg følte meg komfortabel og glad. Felles for de alle? Nye mennesker, hjelpe de videre. Det er min oppgave. Og det kan man gjøre mange plasser!

Allikevel er det greit å ikke søke blindt etter jobber som inneholder oppgaven. Jeg kunne for eksempel ha fulgt oppgaven inn i en butikk som jobbet med dyr fashion. Men som en som ikke bryr seg stort om mote og i hvert fall ikke er blant de første som prøver noe, er det ikke her jeg bør fokusere. Det kan være greit å fokusere jobbsøknaden på områder du i tillegg interesserer deg i. Du kan også snakke med din nåværende arbeidsgiver. Kanskje noen justeringer i oppgavene dine kan gjøre jobben du har nå til å være mer fylt med drømmeoppgaver? Utnytt Medarbeidersamtalen du skal ha med sjefen din, til å diskuter dette. Når jeg tok dette opp med sjefen min, sa han at vi kunne se om vi fant noe innenfor dette, og flere av mine oppgaver faller nå innenfor ‘mitt felt’. Dessuten vet nå sjefen min at skulle han ha en slik oppgave som måtte gjøres, kan han fint gi den til meg, fordi jeg liker de tingene. Det skal sies at jeg har en veldig god sjef også. Uansett, det er jo ikke helt dette innlegget skal handle om. Spørsmålet er: Når du vet hvor og hva du vil jobbe deg mot,  hvordan kommer du deg dit?

Hvis du ikke har muligheter til å justere dine nåværende oppgaver til å romme noen av lidenskapsoppgavene dine, kan du begynne å jobbe mot det utenom jobb. Det betyr å utfordre deg selv og være litt ukomfortabel i det feltet du får masse energi av. Eller tilsvarende område. Det vil gjøre deg sikrere i om dette er veien for deg å gå og vil gjøre deg bedre i det. 

Igjen tilbake til meg selv som eksempel. Jeg har fått ideen at jeg ønsker å kunne holde gode foredrag om temaene jeg brenner for. Jeg begynte med bloggen for å formidle informasjon om privatøkonomi. På denne måten fikk jeg skrevet ned ideene og meningene mine, jeg har lært mer om formidling og rett og slett blitt mer komfortable med å dele ideene mine. Nylig begynte jeg å lage videoer for å øve meg mer på den muntlige delen av formidling. Å få frem poenget og holde meg til tema er ikke bare bare skal jeg si dere! Og det nyeste: Jeg skal lage et foredrag, jeg skal holde et kurs og jeg skal lage et kurs nå i høst. Kurset har jeg faktisk holdt før, det er et ferdiglaget et fra Røde Kors, men for hver gang jeg gjør det blir jeg bedre. Foredrag har vi alle laget fra ungdomskolen av, så satser på at det går bra. Kurset jeg skal lage… Det blir spennende og ganske skummelt. Også innenfor Røde Kors.  

Poenget er at når du jobber med å finne din plass i jobb og voksenlivet, din mening med livet, din oppgave, så må du for det første prøve det ut, eventuelt gjøre justeringen etterhvert som du får mer erfaring. Så er det bare å øve seg. Jobbe seg opp. Ta ett steg av gangen. Er det kurs du kan ta? Er det en utdanning du må gå på? Kan du jobbe gratis litt for å få erfaringen? Kan du gjøre noe tilsvarende og overføre erfaringen? Det er mange ting du kan gjøre. Det gjelder bare å være åpne for løsningene! Sist, men ikke minst: Ikke hopp i det! Ikke slutt en god og betalt jobb, for å satse på noe uprøvd. Den beste måten å gjøre en drøm til et mareritt er å gjøre levebrødet ditt avhengig av det før det er klart. 

Mediter litt på det. 🙂


Håper du har en strålende, uperfekt dag, så snakkes vi senere!

#drømmejobb #drømmekarriere #drømmeoppgave #karriere #jobb #opplæring #prøving #feiling 

Youtube inspirasjon: Hvordan finne din drømme’jobb’

Det flotte er at det er aldri for sent til å gjøre endringer. Selv ikke om man har pensjonert seg! Det finnes ikke én drømmejobb til hver av oss. Vi har drømme-oppgaver, drømme-situasjoner som flere jobber kan gi deg.

Dette oppdaget jeg selv for halvannet år siden. Jeg er ikke i en drømme’situasjon’ enda men jeg jobber meg mot det. 

Ken Coleman har et radioprogram jeg ikke har hørt, fordi jeg får det ikke over på mobilen min her i Norge. Han har vært gjest på the Dave Ramsey show, som jeg har hørt mye på. Jeg liker veldig godt rådene han kommer med. Han har laget en PDF med tips til hvordan skrive en CV/Søknad. Det står Resumé, som egentlig ikke er en CV eller søknad, men det kan jo være interessant? 

Her er en video som forklarer hvordan du kan finne drømmejobben på en kortere måte enn jeg kan!

gpV-YvXKRYc

#Drømmejobb #jobb #arbeid #karriere #yrke #evne #lidenskap #glede #lykke

Youtube inspirasjon: IKKE gjør dette på CV-en din!

The Financial Diet har svært mange interessante temaer som de tar opp, så denne helgen reserverer jeg til to svært ULIKE videoer fra de samme folkene. Dette innlegget handler om jobbsøknader og selv om de kommer med ord du ikke skal bruke, har vi tilsvarende ord på norsk. (Seriøst, ikke bruk engelske ord i søknaden din, med mindre det er det graden din heter eller du har studert i utlandet og må bruke engelske ord for å si hva eller hvor du har jobbet tidligere).
 
Følg med, å se om du kan lære noe din neste jobbsøknad!
 
 
dZKTOFYPDtw

#jobb #søknad #CV #yrke #inspirasjon #youtubeinspirasjon 
 

Hva vi kan lære av amerikanerne om salg og å fremme oss selv

Marketing Words Shows Selling Promotional And Sales
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Mens jeg reiste to uker i USA, bet jeg meg merke til særlig en ting jeg mener amerikanerne gjør bedre enn oss, som øker deres evne til selvrealisering. Det er generelle trekk, generelt over samfunnet, så det er ikke noe jeg så over alt. Men siden økonomi, entreprenørskap og jobb er en hobby, havnet jeg ofte i samtaler med folk og jeg var mer bevist på det. 

Amerikanerne er flinkere til å promotere seg selv og det de ønsker å oppnå. For å kunne gjøre dette, må de ha tro på at det de gjør er verdt å selge og den som skal kjøpe må være tullete for å ikke kjøpe. 

Første eksempel

Oppdagelsen begynte å bli klar allerede første dagen. Vertskapet mitt og jeg gikk til butikken for å handle mat, og utenfor sto det en gruppe jenter, ca 10 år gamle, sammen med to mødre. “Do you want to buy Girl Scout cookies?!” ropte de, nesten i kor. Jeg stoppet og spurte hun nærmest meg hvor mye de kostet, om de hadde noe med sjokolade og hva hennes favoritt var. Umiddelbart svarte hun 5 dollar, men før hun kom lengre brøt en annen jente inn og hun hadde med seg en boks med sjokoladekjeks. Jente nr 1 tok boksen og sa “Let me! I’ve got it!”, jente nr 2 trakk seg da umiddelbart tilbake. Så fikk jeg vite hvorfor denne kjeksen var den beste kjeksen, hva den inneholdt, osv. Jeg tok boksen, ga henne 20 dollar, som hun sprang til en av mødrene med. De vekslet og kom tilbake til meg med pengene. La meg minne om at disse jentene er ca 10 år gamle, og de hadde allerede blitt opplært i hvordan man driver god salg. De tørr å spør om salget, de kjenner produktet og hvorfor det er bra, og hver enkelt er oppmuntret til å prøve, ikke la en person ta over. Se for dere barna på kjøpesenteret som selger lodd til speideren. En står litt lengre fremme enn de andre og spør, dersom vedkommende sier ja, kommer flere bort for å la oss trekke fra deres lodd også. Eller som er blitt veldig vanlig nå: Foreldre selger toalettpapir på facebook på vegne av barna. 

Andre eksempel

Et annet eksempel var den første Lyft sjåføren jeg satt på med. Han var egentlig eiendomsmegler, men hadde hevet seg på Lyft når det kom. Han hadde litt ekstra penger og hadde kjøpt inn noen dyrere og noen vanlige biler som han leier ut til Lyft sjåfører som ikke har egen bil. Leien fra sjåførene dekker vedlikehold og litt til, spesielt når det er luksusbilene som er dyrere å bestille på Lyft. Denne dagen hadde han ingenting å gjøre, så da hev han seg i bilen og begynte å plukke opp folk som skulle kjøres noen plasser. Som regel var dette en passiv inntektskilde for han. Han så en mulighet, hadde midlene og gikk for det. Konkrete eksempel på passiv inntekt har jeg ikke så mange av her i Norge, og bortsett fra mine medbloggere, vet jeg ikke om mange som har en side-jobb med mulighet for å tjene ekstra penger. Det liksom ikke en del av målet for Nordmenn. Vi er fornøyd med lønna. Dette er jo ikke så rart, vi har bedre lønn. Jeg er dypt sjokkert over at lønnsnivået for folk i San Francisco er så lavt at de kan ha en fulltidsstilling og allikevel ikke ha råd til en leilighet. 

Tredje eksempel

Når jeg var i LA bestilte jeg Lyft igjen for å komme meg til en bar hvor jeg skulle treffe en venninne. Sjåføren min var en ung kvinne som nettopp hadde startet sin egen bedrift. Det var helt tilfeldig. Hun likte å lage mat og hadde hjulpet en venninne på slankekur med å lage mat som fulgte dietten hennes. Venninnen hadde skrytt av henne til andre og hun fikk forespørsmål fra flere om hun også kunne hjelpe de. Fordi dette enda ikke var en stødig inntekt, kjørte hun Lyft ved siden av for å tjene nok til å klare seg. Jeg syns dette er en utrolig kul historie som viser entreprenørskap og se hvordan det du er god på kan bli en tjeneste til andre mennesker og dermed også en inntektskilde.  

Fjerde eksempel

Siste dagen av bilturen min mellom LA og San Francisco, var jeg å gikk fjelltur i Big Sur national forest (anbefales). Det var kjempe bratt, og jeg var på vei ned igjen. På veien traff jeg to eldre herremenn som var på tur. De hadde vært turkamerater i 13 år, og så vennlige som du ikke kan tro. De delte villig med tips og ideer for turen min videre, og plutselig spurte han ene om jeg likte å høre på musikk. Ut i fra sekken sin, trakk han en CD som han selv hadde spilt inn. Inspirasjon hadde han hentet fra de ulike turene og naturen rundt han. Hvor mange vet du om som tar med seg kopier av CD-en sin på fjelltur? Det å være overbevist om at du har et talent som gir andre glede, går rett i mot Janteloven, og jeg både beundrer og må kjempe mot min egen, innebygd Jantelov. For det første jeg tenkte på var jo “Virkelig? Har du virkelig så stor tro på deg selv?”. Men så minnet jeg meg om hvor mye han ga av seg selv med å gi meg denne cd-en, og det er det jeg ønsker å trene meg selv opp i. For med å promotere bloggen her, gjør jeg det samme som han gjorde på toppen av et fjell. Jeg promoterer meg selv, og må kjempe mot min egen “Virkelig, har jeg virkelig så stor tro på meg selv?” følelse.  

Antieksempel

Jeg traff jo også på de som ikke var slik som dette. Den tredje Lyft sjåføren jeg satt på med, hadde kun Lyft som arbeidsplass og lønnen hennes hadde gått ned markant de siste månedene. Hun kjørte det samme som før, men lønnen hadde sunket. Allikevel hadde hun ikke noen særlige planer om hva hun skulle gjøre, annet enn å fortsette å kjøre og kjøre mer. Nå kan det jo hende hun ikke ville dele fremtidsplanene sine med en helt fremmed person i Lyft, (rart det der), men det slo meg som trist at hun bare hadde denne jobben, som etter det jeg har hørt, i lengden betyr at du går i tap (pga ekstra slit på bilen og kostnadene som medfører).

Det var også de som var i motellet morgen på dag to av bilturen min. De hadde ikke kjørt den naturskjønne (og anbefalte) Highway 1 rett utenfor døren deres, nordover. Det var snakk om en halvtimes kjøretur, rett fra døren deres og nordover, og de kunne ikke hjelpe meg med terreng, tips  eller noe slik. Og etter å ha kjørt der, må jeg si at det nok var ett av de vakreste områdene jeg kjørte igjennom. Som ansatte av et motell, hvor turister og andre besøkende kjører innom, syns jeg det er naturlig at ansatte setter seg inn i den informasjonen de besøkende kan komme på å stille, spesielt siden det er rett utenfor døra deres. Og jeg mener rett utenfor døra, det tok meg 10 min å kjøre til begynnelsen av veien. Det er også noe jeg håper alle i Norge gjør, finner ut hvordan de kan gjøre en ekstra bra service på jobben sin og så gjør det, ikke for å få bedre betalt (kort sikt) men for å lage en varig, positiv minne hos kunden som da lettere kommer på oss neste gang. 

******************************************************

Igjen, siden dette er noe jeg er interessert i så har jeg nok lagt mer merke til dette, men stadig reklame rettet til entreprenører og små-bedrifter, får meg til å tro at dette skjer i større grad i USA enn det gjør her i Norge. Som jeg nevner, tror jeg det også har noe med nødvendighetene. I Norge har vi et ganske høyt lønnsnivå, og de fleste av oss klarer oss fint med den lønna vi har. I tillegg har vi NAV og arbeidsledighetsstøtte, skulle vi miste jobben. I San Francisco, har de som har lavest inntekt, ikke råd til å bo noen plass en gang. Tross fulltidsjobb. De må ha ekstra jobber for å kunne ha bolig. Og i en annen Youtube video, snakker de om viktigheten av å ha ekstra inntektskilder, i tilfelle de mister hovedjobben. Det trenger vi ikke i Norge, arbeiderbevegelsen har i mange år jobbet for at det ikke skal være nødvendig med flere jobber. Vi har mye å være takknemlig for. Men fordi mange gode ideer kommer ut av et behov og vi ikke har så mange alvorlige behov i Norge, risikerer vi å havne litt på bakbena. Det er der jeg jobber med meg selv. 

Alt i alt. Jeg er imponert over amerikanerne som er villig til å satse på nytt og på nytt igjen. Noe de må, ofte. De er villig til å trå frem, ta sjanser, tro på seg selv og promotere det de står for. Dette er en del av deres kultur, lært opp fra de er små. Og det er ting vi selv kan ta med oss. 

Har du en blogg og har du informert alle rundt deg om bloggen din og omtale deg selv som en blogger? 

#Lærdom #promotering #markedsføring #selvverdi #erfaring #salg #speider #girlscout #arbeid #entreprenør #nav #arbeidsledighet #blogg #blogg.no #nysgjerrig #lønn #økonomi #jobb #arbeid

Den eneste måten å spise en elefant er å ta en bit av gangen.

elephant balancing
Licensed from: scusi / yayimages.com

Det er lett å bli overveldet av livet. Om det er på jobb, på skolen, i hjemmet, om økonomien eller alt på en gang. Oppgavene blir flere og større, ting blir omprioritert, så man begynner først på en ting, så avbryter man for å begynne på noe annet. Rommene blir overfylt, ting kan ikke legges bort. Sidene man skulle lest blir flere og flere, mens du sliter med kapittelet du er på nå. Du skulle skrevet den rapporten i for-i-gårs, du trenger å lese de sidene for å gjøre det, og nå har du fått en oppgave der du må skrive et umulig antall sider før uken er slutt.

Da liker jeg å tenke minne meg selv på ‘ordtaket’: Den eneste måten å spise en elefant på, er en bit av gangen. 

Det betyr at man klarer ikke å gjøre alt på en gang, men med å begynne på en liten bit, og gjøre en annen liten bit, så vil man til slutt klare å komme seg igjennom. Det finnes teknikker og hjelpemiddel. Min er denne: 

Akkurat nå er det veldig mye for meg på jobben. Hadde jeg hatt energien til det, er jeg sikker på at jeg kunne jobbet fire timer overtid hver kveld denne uken og da kanskje nærmet meg å få gjort noe med bunken som ligger på pulten min. Men siden jeg ikke orker 4 timer hver dag, satser jeg på 2 timer, nesten hver dag. 

Jeg merker at jeg kjemper mot følelsen av å være overveldet, spesielt når folk stadig kommer med nye papirer som gjør hver oppgave større, ting blir omprioritert og jeg må legge vekk det jeg jobbet med for å begynne på noe annet og drikkehornet er egentlig koblet til havet, så et er uendelig med vann i det. Der refererer jeg til Norrøn mytologi og historien om når Tor var på besøk hot Jotnen Utgards-Loke.

Her er noen tips til hvordan du kan håndtere stresset med mange oppgaver på jobben. 

  • Lag en liste over alle oppgavene du må gjøre. Du trenger ikke være detaljert, men vær spesifikk. Ikke skriv “Håndter fakturaene” for eksempel, fordi det kommer inn nye fakturaer hver dag, så det er en uendelig bunke. Skriv heller, “Håndter fakturaene fra mandag.” “Håndter fakturaene fra tirsdag.” Eller, hvis det ikke er like mange som jeg har liggende akkurat nå, kan du faktisk spesifisere hvilke fakturaer du mener. Jeg erfarer ofte at når jeg skriver en slik liste, at jeg blir overrasket over å egentlig ikke har SÅ mye å gjøre som stresset mitt skulle tilsi. Stresset stammer da fra all den energien jeg har brukt på å HUSKE alt jeg må gjøre. Å skrive ned ting gjør også at jeg jobber mer effektiv, for når jeg er ferdig med noe vet jeg med en gang det neste jeg må gjøre. 

 

  • Hver gang du er ferdig med en av de spesifikke oppgavene, stryk de ut på lista. Har du gjort noe som ikke sto på lista, skriv det inn og stryk over med en gang! På slutten av dagen vil du da se hvor mye du faktisk har klart å gjøre og du går hjem med en følelse av å ha kommet en vei, i stedet for å tenke over alt du IKKE fikk gjort! = Oppløftende! 

 

  • Av og til har man for mye å gjøre. Da er det lov til å be om hjelp, eller informere om at nå er det veldig mye å gjøre. Be sjefen din om hjelp til å prioritere oppgavene dine. Ta med deg listen over det du må gjøre og få hjelp til hva han eller hun ønsker skal bli gjort først. Jeg erfarer ofte at det jeg syns er viktigst, ikke er like viktig som noe annet. Da blir det bare stress når sjefen kommer og spør om jer er ferdig med noe, og jeg har ikke begynt på det en gang! Det beste med å gjøre dette, er at sjefen din er da inneforstått med hva som IKKE blir gjort med en gang. Må to ting gjøres med en gang, ja da får sjefen gi den ene oppgaven til noen andre.

 

  • Har du mulighet, er det ingenting i veien for å jobbe overtid. I hvert fall hvis du er ung som meg og har både studielån og boliglån, og ønsker et liv. Overtid = mer penger, men jeg finner at jeg er mer effektiv når det ikke er andre tilstede på jobb. Jeg vet jeg ikke vil få noen telefoner og jeg vil ikke få nye oppgaver jeg må prioritere og legge inn i listen. Det er ufattelig deilig å se på bunken av det du har gjort når jeg går hjem etter overtid. MEN du kan ikke bare bestemme at du vil jobbe overtid. Snakk med sjefen din, forsikre deg om at det er ok, og pass på at du faktisk får overtidsbetalt. Det er ikke lov å ikke betale overtid men noen har overtid inkludert i lønnen. Siden disse også har en veldig høy lønn, så vet som regel de dette gjelder det. Sjefer for eksempel, har som regel en stilling hvor man forventer overtid og de må være tilgjengelig hele tiden skulle noe skje, så da har de også en tilsvarende høyere lønn pga dette.    

 

  • Husk å koble fra når du drar hjem! Selv om du har muligheten til å jobbe hjemme-i-fra (studenter og elever kan også det), så er det viktig å koble fra, for å la tanker og skuldre synke. De siste 15 minuttene på jobb, skriv ned hva du enda må gjøre neste dag (da slipper du å huske dette i løpet av kvelden og natta). Avslutt med å se på lista over ting du har gjort! (Oppmuntrende) Skulle det komme tanker og ideer i løpet av kvelden, skriv ned en liten notis på det, slik at du kommer på det igjen neste dag, men la det så gå. 

 

Har du noen teknikker for å hjelpe når oppgavene stabler seg opp mot en og man ikke føler man kan puste for alt man må få gjort? Jeg ønsker gjerne å høre fra deg, for man kan aldri bli for flink til å håndtere stress! 

#jobb #skole #hjemme #økonomi #stress #overveldet #oppgaver #myeågjøre #spisenelefant #Stresshåndtering #

Ikke jobb med din lidenskap…?

Jeg er ikke så uttrykksfull når jeg ser på ting som Bitmojien min, men når jeg fant en Youtube video som sa “To find work that you love, don’t follow your passion” ble jeg litt …. Wait… WHAT? 
Her hadde jeg nettopp hørt to lydbøker som handler om å finne en jobb du elsker og har lidenskap om, og her kommer det en Youtube video som sier IKKE gjør det? Dette måtte jeg se: Videoen er 15 min lang, og jeg hopper nå ned under. Dere kan selv velge å se videoen først, eller lese ferdig før dere ser videoen, opp til dere.   
 
MKlx1DLa9EA

Jeg måtte vel egentlig si meg ganske enig i hva Benjamin Todd sier, bortsett fra en veldig viktig ting. Jeg er uenig i hva han mener er lidenskap, eller passion. Jeg mener han blander hobby og ting man er lidenskapelig opptatt av, men dette er ikke lidenskap/passion. Og det er et veldig viktig forskjell, for det viser at selv om jeg ønsker å finne en jobb jeg er lidenskapelig om eller finne en jobb hvor jeg jobber med lidenskapen min, og Benjamin Todd sier at man absolutt ikke bør gjøre det, så mener vi nok egentlig mye av det samme. 

Det Benjamin Todd sier, er at vår lidenskap endrer seg. Det som var ens lidenskap for fem år siden, vil ikke være det samme som ens lidenskap fem år frem i tid. Samfunnet og vi sev endrer oss såpass mye at dette kan ikke gjøre noe annet enn å endrer seg. Og bytter vi ut noen ord her, så er jeg helt enig. Hobbyer, og ting man er lidenskapelig om, endrer seg, men jeg tørr påstå at hvis man koker ned de tingene man har vært lidenskapelig om og ser konkret på hva man liker med aktiviteten, så finner man at selv om det man har vært lidenskapelig om, er svært forskjellig fra hverandre med første øyekast, så er de kanskje ikke så forskjellig i fra hverandre i essensen. 

Det kan også skje at når man koker ned hva man faktisk er lidenskapelig om med aktiviteten, så finner man ut at dette er noe du bare vil og bør gjøre på fritiden. For eksempel det studiet Benjamin Todd viser til, der 90 % av College ungdommene sa at dans eller musikk var deres lidenskap. Uten å ha snakket med noen som har deltatt på spørreundersøkelsen, så vil jeg allikevel foreslå at kanskje en god del av de som for eksempel hadde musikk som lidenskap, var det fordi de kunne koble bort hverdagen. Kanskje det de likte best var å sette seg ned å bare høre på musikken. MEN det å jobbe som musiker eller musikkprodusent, det å være dirigent, konsertarrangør, jobbe i et konsertlokale etc, er ikke å sette seg ned å høre på musikk. Ja, man gjør det, men jobben er så mye mer. Og som vennen min som prøvde seg som dykkeinstruktør fordi han elsket dykking, så blir ikke musikk lengre det å koble bort hverdagen. Jeg tipper mange av de som har lidenskap for dans, kan ha samme tendenser. For det KAN være en forskjell på hva man liker med en ting, og det å jobbe med tingen. 

Når jeg ser på det jeg har vært lidenskapelig opptatt av, og ser på de klareste drømmejobbene fra jeg var bitteliten og frem til idag, så har de fellesnevner. Ja, jeg har hatt drømmejobber som har vært en drøm opp til et år, (påvirket av slekt stort sett) og disse kan jeg ikke regne med. Men drømmer og lidenskaper jeg har funnet selv? Her ser jeg godt hva min lidenskap er. Hva er fellesnevneren mellom diplomati, dyr, økologi, håndarbeid og turisme? Det er meg selv og det jeg har vært lidenskapelig opptatt av. Når jeg var liten skulle jeg skape verdensfred med å forklare kongene hvorfor det de gjorde var feil. Jeg skulle bli dyrlege som hjalp dyrene til folk, slik at tobeinte og firbeinte hadde det bra sammen. Jeg skulle bli hage-konsulent som hjalp folk dyrke egne grønnsaker og få et friområdet i sitt eget hjem. Jeg skulle lage Youtube-videoer som viste hvordan man laget diverse ting i håndarbeid. Jeg skulle jobbe med turister og hjelpe de finne de best opplevelsene og få det beste inntrykket av Norge. Alt er veldig forskjellig men det jeg var og er mest interessert innenfor hvert området er alt veldig likt. Min lidenskap er å hjelpe andre, via veiledning, for at de skal kunne gjøre noe eller oppleve noe fantastisk. (Og det er det jeg håper denne bloggen også gjør for noen av mine lesere)

Og vet dere hva som er aller best? Jeg kan med dette finne lidenskap i veldig mange jobber. Så lenge jeg kan hjelpe andre, være med å veilede, for at de skal kunne gjøre noe eller oppleve noe. Favorittaktivitetene mine i alle jobbene jeg har hatt siden jeg var ferdig med å studere, var å lage en jobbmanual for å lære opp andre i å gjøre noe. Det er det ene prosjektet jeg aldri ble helt ferdig med, fordi rutinene alltid endret seg. Nå, revidering er ikke like interessant som å lage det, men det må til. Man kan ikke like alle oppgaven alltid, det som lykke. For å vite at man liker en aktiviteten, så må man gjøre noen kjedelige oppgaver også. Man vet ikke at man er lykkelig med mindre man er ulykkelig noen ganger. 

Har du forsøkt å koke ned interessene og drømmejobbene dine noen gang til essensen? Hva var resultatet? Jeg er så nysgjerrig på andres resultater!

#jobb #lidenskap #passion #drømmejobb #karriere 

Hva jeg lærte om livet, jobb og kjærlighet av å søke på Anno, S01 (og Stolthet og Fordommer)

Vi opplever noen Aha øyeblikk i løpet av livet, hvor ulike opplevelser samler seg og til slutt kobles sammen for å gi oss en bedre forståelse av oss selv og verden rundt oss. Og jeg lover, dette innlegget kommer til å ende opp i et Aha øyeblikk om intervju, om kjemi og om livet, men for å komme til mål så må jeg forklare hvordan jeg kom frem til oppdagelsen min. Om hva jeg lærte av å søke på Anno!

Ikke mange som vet dette men jeg søkte om å være med i Anno sesong 1 og ble kalt inn til første intervjurunde. Siden ingen i dag kaller meg Anno-Ingrid, skjønner dere at jeg ikke var blant de som ble valgt til å være med i programmet. Dette syns jeg var ganske kjipt, helt til jeg begynte å se programmet. Da innså jeg at mine forventninger og det programmet faktisk var, ikke stemte overens. De var rett og slett vidt forskjellige. Jeg kunne helt ærlig si at jeg var glad fordi jeg ikke kom med videre.

Det har allikevel tatt noen år før tanken har satt seg og jeg kan forklare ideen som begynte vinteren 2015.

Bildet er jo selvfølgelig fra NRK, men jeg fant det på VG sine sider. (Her)

jeg var selvfølgelig nysgjerrig når Anno begynte vinteren 2019, og som nevnt over, hadde jeg andre forventninger til programmet enn det som ble visst. Jeg kom med forventninger på at dette var som mine favorittprogram, Victorian Farm, Edwardian Farm, Wartime Farm og Tudor Monastry Farm, bare satt i byen. (Se bilder nedenfor). Anno var noe helt annet. Det var mer reality konkurranse enn historie-utforskning og mens jeg hadde sett for meg at folk skulle klare seg kun med utstyr fra den gang da (renhold, sanitet, etc), hadde deltagerne på seg moderne klær, og skulle lære seg nye, gamle, håndverk. Fokus var på relasjonen, håndverket og konkurransen, ikke det historiske aspektet  (som jeg hadde lest meg litt opp om før jeg dro til intervjuet).

Victorian Farm. Er BBC laget. Les episodeguide her. (Kan ikke sees fra engelsk BBC i Norge, men finnes på Youtube)

 

Det jeg tror er den nyeste sesongen. Her drar gjengen (-Alex +Tom) tilbake til 1500-tallet. Les episodeguiden her.

Det gikk to år før erfaringene fra å søke på Anno koblet seg sammen med noe annet og ga meg Aha opplevelsen jeg nå skal komme med.

Frem til i sommeren 2017 hadde jeg sett på intervjuer til jobber og stillinger som en enveis form: Den som søker må vise at de har evne til å utføre jobben som er utlyst. Slik er det ikke, i hvert fall er det ikke det hele. Det er nemlig ikke bare om arbeidssøkende kan tilfredsstille arbeidsplassen og stillingens standard. De som intervjuer må også se om de kan gjøre den ansatte tilfreds i sin stilling. Ansetter de en som egentlig ønsker å gjøre noe annet, er sjansen stor for at miljøet blir skadd, jobben blir gjort slurvete, og personen kanskje forlater de raskere. Den som søker jobb må samtidig vurdere om dette er en jobb som de kan gjøre tilfredsstillende, om de kan bidra til jobben og om jobben kan passe bra til dem selv.

Da jeg ble intervjuet for Anno, spurte de hva jeg så for meg og hva jeg gledet meg mest til. Jeg svarte;

  1. Klærne. Jeg gledet meg til å gå med klærne de hadde på den tiden, å venne meg til hvor annerledes det var.
  2. Jeg gledet meg til å se og oppleve levestandarden og hvilken utfordringer spesielt kvinner hadde på den tiden med å holde hus, hygiene og sanitet (Ja mensen var inkludert i dette).
  3. Oppleve og dele det jeg lærte med resten av Norge.

Har du sett Anno, så skjønner du at på to av tre punkter så kunne ikke tv-serien leve opp til mine forventninger. Det er derfor helt rett at jeg ikke ble med i programmet.

Det var som Elizabeth Bennet sa når Mr. Collins fridde til henne: “You could not make me happy, and I am convinced I am the last woman in the world that could make you happy“. Hun hadde skjønt det, og først nå når jeg tenker på hennes setninger, skjønner også jeg at dette ikke bare handler om jobb men kan også bruke som kjærligheten.

Jeg skal ikke si mer om akkurat kjærligheten, for det er litt mer komplisert og jeg forstår den langt mindre…

Jeg avslutter med noen kloke ord fra Mr. Bennet som i boken handler om kjærlighet, men også kan brukes om jobb: “I know your disposition Lizzy. My child, let me not have the grief of seeing you unable to respect your partner in life. He’s rich, to be sure, but will he make you happy?” (Dere som er Jane Austen nerder, jeg spør dere: Hvordan tror dere Elizabeth Bennet hadde endt opp, dersom hun hadde giftet seg med Mr. Collins? Jeg gjetter: Bitter og alkoholiker.)

#økonomi #jobb #lykke #tilfreds #intervju #tv #anno #stolthetogfordommer #BBC #Victorianfarm #Edwardianfarm #Aha