Kjøkkenet – før

Det store målet for 2019 for meg er å pusse opp kjøkkenet mitt! Det er det store, skumle målet mitt. Skummelt, fordi alt jeg ikke har gjort før, er sinnsykt skummel. Derfor har jeg utsatt og utsatt. Men nå, forhåpentligvis, tar jeg på meg arbeidslederstøvlene, og begynner. Jeg har i hvert fall bestilt og betalt for å få hjelp til å begynne.

La oss ta det hele fra begynnelsen, hvis du er en av de nye som har begynt å følge bloggen min (Velkommen forresten 🙂 ).

Helt siden jeg kjøpte leiligheten for to år siden, har målet vært å pusse opp kjøkkenet for å gi meg selv en oppvaskmaskin. Jeg må ha en oppvaskmaskin! Jeg satte til sides litt penger her og der som jeg brukte på ulike innkjøp til leiligheten. Høsten 2017 begynte jeg å bevisst spare til kjøkken. Da bestemte jeg meg for at 60.000 kr skulle holde. I løpet av våren opplevde jeg det samme som jeg har opplevd denne våren, en viss uvilje til å begynne. Når søsteren min fortalte at de hadde betalt 10.000 kr for en elektriker, innså jeg at 60.000 kr kanskje ikke var helt nok allikevel. Så jeg satte på sparestøvlene igjen, og i løpet av august-januar, sparte jeg opp de 40.000 kr jeg manglet.

Så begynte jeg å dra på føttene igjen, for å bruke et godt norsk uttrykk. ;-p (jada, det er sarkastisk). Hva kunne jeg ellers gjøre med pengene? Betalte jeg dette til mamma og pappa, ville jeg ha betalt de tilbake halvparten av det jeg skylder de! Betaler jeg dette på boliglånet, vil rentene synke igjen og jeg kan betale 300 kr mindre i måneden. Jeg kan spare opp 100.000 kr til å ta badet! Da kan jeg få kvittet meg med sølvkreet som lever under gulvet!

Ja, jeg hadde mange fantasier. Men heldigvis slo ingen av de drømmen om å ha venner og familie over på middag, hvor alle sammen sitter rundt samme bord, og når de går, stabler jeg inn i oppvaskmaskinen, vasker grytene for hånd, og sier meg fornøyd med kvelden. Så jeg har holdt ut, jeg har beholdt pengene på konto.

Nå over til det mer praktiske, hvordan-gjør-jeg-dette-? biten av innlegget

Folk er heldigvis svært villig til å gi råd når det kommer til å pusse opp. Og i disse samtalene er det spesielt to ting som går igjen:

  1. Det finnes andre kjøkken enn Ikea…
  2. Bruk Ikea, det er enkelt og greit, spesielt siden det er en førstegangsleilighet.

Fellesnevneren i begge rådene er Ikea, så jeg går for de. Spesielt siden de har kjøkkenrådgivere som kan komme hjem til deg for å hjelpe med planleggingen. Det koster 1895 kr for 2 timer. Jeg vet ikke om det er en eller to personer, de signerte med to navn og de kommer i kveld! Kjøkkenet er vasket og ryddet, jeg har også ryddet stuebordet, slik at vi kan sitte i sofaen og jobbe med pc-en. Jeg har forberedt en Må-ha og en Vil-ha liste, og sett litt på hvilke skap jeg ønsker. Det er noe jeg syns er ekstra vanskelig å bestemme meg for. Heldigvis har folk lovet å hjelpe meg med selve looken.

Har du noen råd til meg, før jeg begynner?

#kjøkkenoppussing #kjøkken #oppussing #sparemål #sparepenger #penger #personligøkonomi

Å komme noen vei med målene

For å oppnå mål må vi ha tålmodighet, utholdenhet og være villig til å gjøre noe. Det kan være vanskelig å holde motivasjonen, når man ikke merker fremgangen, og det er derfor jeg er så nøye på å notere ned ting for å spore endringer. Jeg har månedlige gjeld og netto-rapport, jeg oppdaterer budsjettet ukentlig og jeg har en plan for hver måned om hva jeg skal gjøre for å oppnå målene mine. Det jeg oppdaget i går, er at enkelte ting må bare føles på.

Et av mine store mål, er å bli en bedre taler, bedre foredragsholder, bedre lærer, rett og slett en bedre kommunikator. Jeg begynte med bloggen som første steg. Så begynte jeg å holde et kurs i Røde Kors. Dette kurset følger et manus, så jeg må egentlig bare følge det. Jeg har holdt kurset fire ganger. Så begynte jeg med Youtube kanalen min. Og i går. I går holdt jeg et opplegg for mine kollegaer, hvor jeg tok kunnskap jeg har tilegnet meg, laget et opplegg for det, og ledet det! Og jeg må si, det var en suksess! Vi gikk 30 min på overtid, og det er ganske mye når folk kommer etter jobb, er slitne og trøtte, men de har fremdeles masse å bidra med, masse å si.

Jeg syklet der i fra når jeg pleier å gå til sengs, og 40 min senere, når jeg kom hjem, var hodet mitt fremdeles giret og jeg tok lang tid for å sovne. Derav meldingen i dag tidlig. Jeg hadde rett og slett ikke kapasitet til å skrive noe sammenhengende om gårdagen, i dag tidlig.

Dette er en seier jeg føler, ikke som jeg kan måle. Joda, jeg kan måle og si at dette er første gangen jeg holder et slikt foredrag/øvelse, men jeg kjenner det mest med følelsen. Følelsen på at jeg var klar for dette, følelsen av at dette gledet jeg meg til, følelsen av at dette gikk ganske bra, selv om ‘manuset’ jeg hadde laget, ikke helt stemte. Jeg gikk ikke på smellen som den døve mannen i “Goddag mann, Økseskaft”. Og nydelig var det. Jeg gleder meg også til å gjøre dette igjen, på å forbedre det, for å bidra til en tryggere hverdag for våre frivillige.

Så hva tar jeg med meg, som jeg også kan anbefale til deg? Fortsett å ta stegene. Gå en fot frem av gangen når du skal oppnå ting. Noen mål kommer snikende, andre ting, som dette var for meg, er som den siste dråpen som får glasset til å fylles over. Jeg har fryktet og utsatt å holde dette opplegget i lang tid, og plutselig, i februar, fikk jeg gutset til å ta kontakt med ledelsen og si “Nå er jeg klar”.

Du må allikevel ikke tro at jeg har oppnådd målet mitt! Åneida, Det er mye igjen å gjøre. MEN jeg har ett steg nærmere, og det er skjønt!

Kjenner du igjen følelsen av å endelig komme en vei med målene dine? Fortell meg gjerne om det i kommentarfeltet nedenfor!

#mål #målsetning #utfordring #glede

Om et år-spillet

Å gjøre endringer, å sette mål og faktisk gjennomføre er ikke lett, og da kan det være gøy å ha en liten lek for å øke motivasjonen. Skal jeg være helt ærlig, syns jeg også det er ganske skummet, som om jeg øker sjansene mine for å bli skuffet. Derfor har jeg tidligere ikke forsøkt å tenke for mye, for konkret, hvordan jeg vil at fremtiden skal se ut. MEN.

Det som er gøy med en blogg man har hatt en stund, er hvordan jeg kan gå tilbake til begynnelsen og se hvordan jeg tenkte for to år siden. Og der fant jeg dette innlegget: “Hvor er du om ett år? Spørsmålene å stille for å komme deg dit.” Når jeg leste meg igjennom det, var det ikke så vondt allikevel. Selv om jeg nå er to år etter, og det som egentlig var viktigst, ikke har skjedd.

Jeg betalte ned 100.000 kr på boligen min det året, og året etterpå. Jeg har betalt ekstra på studielånet, men det tok meg to år å betale ned 50.000 kr. Jeg jobber enda med leiligheten min, da interiør ikke er helt mitt talent. Jeg har fast jobb jeg er fornøyd med, og jeg skriver faktisk denne bloggen fremdeles. Men jeg har ikke funnet meg en mann. Akkurat den koden har jeg ikke klart å knekke. Men nå jobber jeg mer aktivt med det. Derfor er det viktig å være ærlig på spørsmål 3.

Så, for å gjøre noe skummelt denne måneden, skal jeg svare på spørsmålene selv. Hva jeg svarer, er egentlig ikke så viktig for deg men har du noen råd, kom gjerne med de.

1. Hvor ser du deg selv om et år? Hvor ser du deg selv om fem år? Hvis du kan være i et bedre sted, jobb, forhold, penger, hvordan vil livet ditt være om 1 år? Begynn med 1 år, for kortere perspektiv er mer realistisk og motiverende. Når du har et bilde på det, hvor vil du være om fem år? 

Om et år: om ett år har jeg blogget i tre år. Om et år har jeg laget videoer i halvannet år. Om ett år har jeg et fantastisk kjøkken, jeg har betalt mamma og pappa 50.000 kr av lånet jeg har hos de. Og jeg deiter en mann som også syns det er gøy å drømme om fremtiden for så å gjøre noe aktivt for å oppnå det.

Om fem år er jeg inne i mitt siste år som noen i 30-årene. (wow!) jeg har fått noen unger, vurderer kanskje adopsjon eller fosterhjem, har flyttet til en større bolig og enten leier ut denne eller har solgt den. Lånet til mamma og pappa er betalt tilbake, og jeg har blitt mer kjent som ‘hun, Voksen, til slutt’ dama som hele tiden snakker om økonomi.

Dessuten har jeg da begynt å spare masse til pensjon. Jeg investerer og er ‘godt på vei’ til å ha investert en million. For å være “konkret”. hehe.

2. Hvordan kan jeg få en god start på å oppnå målet? Det er vist nok lurt å ha en tydelig “NÅ starter jeg” og ha noen lette vinn når man begynner på måloppnåelse. Begynn med noe som gir motivasjon til å fortsette, ikke begynn med det vanskeligste. Her trengs det litt akselerasjon for å komme opp de tyngste bakkene.

Det er sant det de sier, om biologiske klokker dessverre. Det er en begrenset tid en kvinne kan få barn på og ønsker jeg å få barn, (og ikke gjøre det alene eller med en nesten fremmet), hadde det vært greit å treffe noen om ikke så lenge. Derfor er det ene, konkrete målet mitt for året, å hver måned delta på en aktivitet hvor jeg har mulighet til å treffe nye mennesker.

Det jeg også har merket er at hver gang jeg prøver noe jeg syns er skummelt, øker også selvtilliten min. Jeg blir tryggere på meg selv. Så jeg må fortsette å prøve nye ting. Det store nå, er å for første gang planlegge og gjøre store endringer på kjøkkenet mitt. Jeg er ganske redd. Men klarer jeg dette, vil jeg også en gang klare å gjøre det i en større skala. Og når det kommer til blogg/Youtube, så må jeg bare fortsette. Det kan hende jeg må redusere hvor mye jeg poster, for å ha tid til et liv utenom, men det tar vi som det kommer.

3. Hva er hindrene mine? Hva har tidligere gjort at jeg ikke har oppnådd målet? Dette er lurt å tenke igjennom, for da vet du hva du må overkomme, hva som kan stoppe deg, og hva du må gjøre for å hindre at du snubler i de. 

Jeg anser meg selv ikke som særlig modig. Det som skremmer meg, har jeg i mange år unngått. Å sette meg selv i en sårbar situasjon med noen nye. Stole på at andre ikke kommer til å såre meg. Stole på at jeg ikke kommer til å gjøre noe dumt. Det er litt som å hoppe fra fem-meteren (eller høyere/lavere avhengig av hvor du er på høydeskrekk-måleren). Rasjonelt vet du at du lander mykt i vannet. Rasjonelt vet du, at det eneste du må gjøre, er å holde ben og armer samlet, holde kroppen rett, med hodet opp. Og ikke se ned ‘fordi det tar så lang tid før du treffer vannet’. Rasjonelt er det enkelt. Men å få det følelsesmessige med, det er vanskelig. Det er altså mitt største hinder, og jeg løser det med å fortsette å utfordre meg selv, fortsette å gjøre ting jeg syns er skummelt og utvide horisontene mine slik.

Så, da har jeg gjort noe skummelt i dag også. Jeg har våget å drømme spesifikt, og så håper jeg at den ulogiske frykten min, om at det å drømme spesifikt gjør at noen får en alvorlig sykdom, er i en ulykke eller dør, ikke skjer.

Ja, det er også en frykt å ha.

#ometår #mål #fremtid #drømmer #frykt

Video: Nyttårsforsett og planen for mars

Når det kommer til nyttårsforsett går månedene fort og med litt planlegging er det lettere å gjennomføre de. Jeg bruker slutten av måneden til å vurdere nyttårsforsettene jeg har satt (det er derfor de skal være skriftlige folkens, for å huske de) og se hva jeg kan gjøre den neste måneden for å gjennomføre de.

For Wilston Churchill sa: (Jeg har gjort litt research siden jeg filmet, så dette er korrekt): “Plans are of little importance, Planning is essential.”

Rull film!:

#målsetting #nyttårforsett #planlegging

Når er det nok? Nok penger? Nok vektnedgang? Nok reduksjon av ting?

Mål-jaget er ganske naturlig for oss mennesker men det kan være vanskelig å stoppe å jage akkurat dette målet, hvis vi kan fortsette, uten å se at det kanskje begynner å bli usunt og skadelig for oss.

Dette er også et element som ble introdusert meg gjennom boken Quiter: Closing the gap between your dayjob and dream job, en bok som sier at den beste måten å få drømmejobben, er å bli værende på gamlejobben. Les bokrapporten her

Ideen som Jon Acuff tar frem er at vi ikke bare bør skrive ned hva målene våre er, vi må også skrive ned når nok er nok. Hvis du oppnår et mål, når er du fornøyd med det? Dette må vi gjøre før vi begynner. Hvis vi jobber med vektnedgang, når er vi fornøyd? Når skal vi stoppe å slanke oss? Jeg for eksempel kunne tenkt meg å redusere vekta noe. MEN jeg vil ikke bli under 60 kg, for da forsvinner rompa mi. Det var et rart syn den perioden jeg ikke klarte å få i meg mat og det skjedde.

Det andre jeg ikke satte en topp på, hvor jeg ikke sa hva som var nok, var bufferen min. Når jeg først begynte å spare til buffer, var målet ca en månedslønn, 20.000 kr. Når jeg nådde dette, fant jeg ut at jeg skulle doble dette. Når beløpet var 40.000 var jeg enda ikke fornøyd. 50.000 var vel greit. Når jeg kjøpte meg leiligheten ville jeg ha 100.000 kr på bok, for å være sikker på at jeg, som singel og eneste eier av boligen, ville klare meg skulle jeg bli arbeidsledig (som var en reell trussel på denne tiden). Jeg er fremdeles singel og selv om trusselen for arbeidsledighet ikke lengre er her, har jeg enda ikke behov for å redusere beløpet. Men jeg må minne meg selv om at nok er nok.

Jeg kan spare penger i det uendelige. Og da ha pengene på sparekonto. Hvor de er ‘trygge’. Og gir meg en ‘trygg følelse’. I høst måtte jeg ta noen alvorsprater med meg selv, hvor jeg så nøye igjennom de pengene jeg hadde i ulike buffere, og jeg måtte stille meg selv det vanskelige spørsmålet: Trenger jeg disse pengene her, eller kan jeg investere de? Kan jeg betale ned gjeld med de?  For mens jeg i teorien har hatt 100.000 kr som den magiske grensen for når nok er nok. Har det i realiteten vært nærmere 140.000 kr. Og det er mye penger! Det er mye penger som står å mister sin verdi på kontoene mine. Jeg tror jeg har kontroll nå. Selvfølgelig har jeg nå over 200.000 kr, men det er fordi jeg skal pusse opp kjøkkenet. Det blir spennende å se hvordan jeg reagerer når jeg tømmer disse pengene fra konto, og faktisk sitter igjen med 100.000 kr på konto. Jeg er litt nervøs allerede.

Dette er bare to mål jeg har/har hatt som enda påvirker meg. Jeg kunne også ha nevnt gjeldsbetaling, lesing av bøker, trening og mye mer. Det er spesielt viktig å sette en topp når det ene målet følger det andre. For eksempel som jeg har med gjeldbetaling og investering i fond i løpet av 2019. Hvis jeg ikke passer meg, fokuserer jeg for mye på gjeldsbetaling og når denne, men glemmer å sette til sides nok til å nå målet jeg har for investering.

Har du noen mål du kanskje burde sette en topp på? Når nok er nok?

Se andre gjør det, for å tro at du kan følge drømmen.

View this post on Instagram

Comebacks > setbacks.

A post shared by BOSSBABE ™ (@bossbabe.inc) on

I går kom jeg over bildet over på Instagram og det slo meg plutselig: Det er lett for oss å forvente at barn aldri gir opp når det skal lære å snakke, gå, sosiale normer, samfunnets kultur og mer. De har så mange folk rundt seg som kan det, at det er naturlig å tro at dette er noe ‘alle’ kan.

Men hva med når vi er voksne og har lyst til å gjøre ting litt annerledes? Hva med gründeren? Forfatteren? Skuespilleren? Kunstneren? (Legg gjerne til yrker selv). Hvordan skal de som ønsker å gjøre noe litt annerledes enn A4 jobben klare å fortsette å reise seg når de faller ned. Når man ikke har folk rundt seg som viser at det er naturlig å klare det? Eller ser andre reise seg igjen etter det 50-ende fallet?

Det jeg konkluderer med, er at det er derfor vi bør søke etter mentorer. Og jeg mener ikke at vi trenger noen som setter seg ned med oss å forklarer hvordan ting skal gjøres. Det er ikke som om vi setter barn ned og forklarer at de må ta en fot foran den andre for å gå. Men med å finne folk rundt oss eller i verden der ute, som vi kan ‘studere’, se hva de gjør som vi syns er ekstra bra, hva det er med de, som taler til oss, så vil vi se at det er mulig å oppnå andre ting enn det vi ser i det daglige.

Og jeg mener andre ting, ikke større ting. Det er noe jeg syns ofte blir fremstilt feil, spesielt av instagram-kontoene som den jeg viser over bare er en av mange av. Der snakker de om ‘greater things’ enn A4-jobbene. Men er det virkelig viktigere jobber enn det å jobbe på sykehuset og ta seg av de som trenger hjelp der? Eller på sykehjemmene hvor mange gamle tilbringer sine siste år? På skolene hvor barn lærere å lære, bygge nettverk og trår sine første steg ut i fra familiens trygge sfære? Hva med de som holder veiene ved like- som gjør at vi kommer oss trygt til jobb hver dag eller de som gjør at vi slipper å grave ned søpla vår i hagen (eller kjøre den til søppelhaugen selv). Nei, det er mange viktigere jobber der ute enn det å være gründer eller å følge egne drømmer. Men det er skumlere å gjøre det, fordi det er færre som går denne veien.

Så i dag skal jeg tenke litt over hvilke folk jeg har rundt meg, både IRL og på nettet, som jeg kan se på som mine mentorer. Som har gått litt egne veier, turt å være litt skremt, men fortsatt allikevel. Hva med deg?

#mentor #inspirasjon #drøm #drømmen

Endring av vaner (nye gode eller gamle dårlige): Triggere

Triggere er små  ting/hendelser/påminnere kan enkelt få oss inn i et spor der en dårlig vane (eller en god en) blir vanskeligere å la være å gjøre.  Det var ikke en veldig enkel setning, men en trigger er som når du går ned en trapp. Har du fått triggeren er det som om du har beveget foten og overkroppen fremover. Tyngdekraften vil automatisk trekke deg ned til neste trinn. Det skal mye til for å stoppe bevegelsen og hindre at du beveger deg nedover.  Å være bevisst på triggerene som utløser en uønsket handling/vane, er relativt enkelt. Å gjøre noe med de derimot…. det krever vilje det også.

Det har ofte skjedd at jeg vil slutte en dårlig vane, men når alt kommer til alt, vil jeg egentlig ikke det. For jeg vil ikke gjøre noe med triggerene. La oss for eksempel ta cola-drikkingen (som dessverre har tatt seg opp igjen, men ikke like ille). Når det var på det verste var kroppen så vant til å drikke cola, at tørsthet betydde at jeg bare ville ha cola. Ikke vann. Cola. En trigger for at jeg kjøpte cola var derfor når jeg ble tørst. Tørsthet kan enkelt løses med å ha med seg en flaske vann men jeg ville ikke ta den med meg. Når jeg da ble KJEMPE tørst mens jeg var ute å gjorde noe, måtte jeg inn på butikken og da ble det alltid en cola. Det at jeg var uvillig til å gjøre noe med triggeren, sier vel noe om målet om å slutte å drikke cola..

Andre triggere jeg har måttet kutte ut, er vindushopping og interiør-programmer. Disse var enklere å kutte ut, fordi de fikk meg til å føle meg dårlig. Jeg fikk nemlig kontroll på pengene FØR jeg fikk kontroll på triggerene i disse tilfellene. Jeg skjønner virkelig at folk kan bli shopping-avhengig, for det å kjøpe noe du vil ha gir en fantastisk euforisk følelse. En umiddelbar glede rett og slett. Men jeg brukte kontanter og de var det sjeldent nok til å gjøre stor skade. Så den euforiske følelsen forsvant og det å vindushoppe ble bare en påminner om det.

Interiørprogrammer har jeg alltid elsket. Det har vært noe mamma, søsteren og jeg har sett sammen opp igjennom årene. Og det har ikke vært et problem, for jeg har ikke hatt noe sted å gjøre noe med. Helt til jeg kjøpte meg en leilighet. Da var det mine økonomiske mål som krasjet med alt jeg ønsket å gjøre i leiligheten. I sommer toppet det seg, etter litt for mange “så billig kan det være å gjøre om på boligen din” programmer. Jeg ble rett og slett litt deprimert og veldig frustrert. Men litt endring i mine økonomiske mål, litt endring triggeren (interiørprogram), har jeg unngått følelsen siden.

Triggere kan også utnyttes til å gjøre godt. For eksempel ligger tanntråden ved siden av tannkremen og minner meg på å bruke den. Å ha den i skuffen betydde bare at den ble brukt når jeg kjente jeg hadde noe i tennene.

Jeg har også en flaske Taffel stående ved siden av meg her jeg sitter å skriver hver dag. Det gjør at jeg umiddelbart, om jeg blir tørst, kan forsyne meg av den flasken i stedet for å begynne å ‘obsesse’ om cola. Fordelen med Taffel (med eplesmak) er at den gir en liten piff med kullsyren og den gjør meg mindre tørst, i motsetning til brus.

Til konklusjon, når du vil endre vaner, begynn å se på triggerene dine. Slutt å abonner på mailer som ikke gjør noe annet enn å friste, pakk treningstøyet og sett det med døra kvelden før, om du skal trene etter jobb. forbered matpakke for å ha med til jobb hvis du ikke skal kjøpe noe mat på veien. Og mest av alt, vær ærlig med deg selv. Hvis du er uvillig til å endre på triggerene, må du heller se på hva som gjør at du egentlig ikke vil endre vanene, før du begynner og blir frustrert og får dårlig samvittighet fordi du ikke klarer det.. Det hadde spart meg mange dårlige følelser, dersom jeg hadde vært ærlig alle gangene jeg har forsøkt å slutte å drikke cola og allikevel ikke drakk drakk noe annet i stedet for.

#vaner #triggere

Tips i Fremdriftsrapport: Oppnå mål for 2019, januar

Setter vi oss mål, (og planlegger å faktisk gjennomføre de) er det viktig å sjekke status og fremdrift til tider. Nå er vi nesten halvveis i januar, så kanskje på tide å sjekke hvordan du ligger an? Selvfølgelig; Mål varer jo hele året men store mål krever først planlegging, så kanskje du kan begynne med det? La oss si at du har satt som mål å ha en fantastisk stor ferie i 2019. Sparer du nok penger til den? Trenger du noe vaksine eller utstyr som du ikke har regnet med utgiftene for? Hva er noen hoved-attraksjoner du vil oppleve mens du er der? Jeg vil ikke anbefale at du planlegger hele ferien på forhånd, bare fordi det vil jeg ALDRI gjøre. Men etter to sesonger å selge reisebilletter for de som skal fra Stavanger til Preikestolen skulle jeg ønske at folk kanskje gjorde litt research på hvilke værforhold og klær som egner seg på en fjelltur i dårlig vær.

Så har vi de målene som krever at du jobber jevnt og trutt med de. Som for eksempel å endelig begynne å trene litt mer. Hvordan ligger du an der? Flott?! Ok da. Kjempe bra. Jeg? hmm. Ganske bra. Har noen dager hvor det ikke er blitt gjort, og noen flere hvor det er gjort halvveis men generelt: Ganske greit. Mitt store tips for å holde de vanskelige målene, som for meg er å jevnlig trene (eller mosjonere) er å holde det gøy, tilgi deg selv ofte og vær forberedt på å starte på nytt (ofte). Jeg pleide å ha en tendens til å si ting som “Jeg skal trene dag X, Y og Z” (flere eller færre dager, dette har vært et mål mange ganger). Problemet er at jeg da også har låst meg. Jeg har ikke tillat fleksibilitet og med en gang jeg ikke gjennomførte treningen den dagen jeg skulle det, var rekken ødelagt og all motivasjon forsvant.

Til slutt er det viktig å feire deg selv, for selv om du kanskje av og til faller litt kort (og når jeg sier du, så mener jeg i hvert fall jeg), er det alltid noen småting du klarer. Kanskje du klarer forrige års mål kjempe bra i år? Og hvordan kan du feire målene? Kanskje skrive et blogginnlegg om det? Eller, hvis du ikke er meg som ønsker å skrive for å skryte av seg selv, så kan du kanskje skrive det i kommentarfeltet nedenfor? Da kan i hvert fall jeg skryte litt av deg. 🙂 For jeg ligger nokså greit an i målene mine:

I helgen som var nå hadde jeg middagsgjester og vi spilte brettspillet Escape room, the game. Vi klarte det ikke (uten hjelp av fasit, og en halvtime på overtid) men det var KJEMPE gøy. Så inviterte jeg mamma og pappa på restemiddag i går, som var utrolig koselig. Spesielt å kunne være den som kom med tilbudet og ikke bare tok. Pappa og jeg gikk også nøye igjennom kjøkkenet med målbånd og kom frem til et utgangspunkt for oppussingen. Så to fluer i en smekk! Den aktiviteten jeg skulle gjøre som gjorde at jeg traff nye folk, og som var skummel, er blitt enda skumlere! Av den enkle grunn til at jeg hadde funnet ut hvilken dag jeg skulle gå, for så å oppdage at de har byttet dag! Det er ikke på søndager lengre, men torsdager! Spør meg ikke hvorfor det er skumlere, men det er nå i hvert fall det. Kanskje fordi det nå er mer en realitet en enn teoretisk ide, for en aktivitet jeg kanskje hadde et lite håp ikke ville fortsette i år?

Nå er det din tur. Tenk deg igjennom målene dine, jeg planlegger å minne deg på de ofte, MINST to ganger i måneden. Og hvis det hjelper, skriv gjerne ned status og fremdrift i kommentarfeltet nedenfor!

Ha en strålende flott og uperfekt dag!

#mål #plan #status #fremdrift

Å begynne med målene umiddelbart!

Mål uten en plan er et ønske og et ønske blir sjeldent oppfylt. Målene jeg har for 2019 har jeg alle intensjoner om å gjennomføre. Les om målene mine [her] og se videoen om målene [her]. Store mål blir mer overkommelig når jeg deler de opp og legger konkrete planer for hva jeg skal gjøre denne måneden for å klare det. Så det er det jeg har gjort. I slutten av hver måned skal jeg se på hva målene mine er og hva jeg kan gjøre den neste måneden for å oppnå de. Dette blir ikke komfortabelt dersom jeg sluntrer unna å gjøre de, så dere er mine ‘Accountability partners’, de som hjelper meg stå til rette for hva jeg har sagt og lovet meg selv.

Forresten, ønsker du at jeg skal gjøre det for deg? Legg igjen en kommentar nedenfor, så vet jeg at jeg skal følge med på hva du ønsker å oppnå, så følger jeg opp på det!

Uansett, her er videoen: 

#Forberedelse2019 #januarplan #målsetning