Drømmen om egen bolig har vært en fjern drøm, noe jeg har spart mye til, men som jeg egentlig ikke trodde jeg skulle klare å få til før jeg, som en kollega har gjentatte ganger sagt til meg, fant meg en mann. Jeg sparte penger, slik at når jeg fant denne mannen, kunne vi kjøpe en leilighet sammen. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle klare det selv, sånn nesten. (Jeg har ikke klart å kjøpe en leilighet selv, jeg har fått låne ekstra midler fra mamma og pappa som egenkapital, men lånet er mitt og foreldrene mine står ikke som kausjonist, som jeg er meget fornøyd over).
Nei, bolig var en fjern drøm som bare tok noen av pengene mine hver måned, men bare det jeg ikke trengte selv. Det var først nå rundt jul, hvor jeg etter intense 8 måneders arbeid og feriepenger som gikk rett til sparekontoen, innså at jeg nå hadde en stor bufferkonto, og en stor konto med egenkapital til boligkjøpet. Og når pappa fortalte meg at han og mamma ville låne meg ekstra midler til biffe opp egenkapitalen enda mer, ble plutselig boligdrømmen to steg fra virkeligheten. Etter jeg ble tilsendt finansbeviset fra banken, manglet bare å gå på visninger, finne rett leilighet, og vinne budrunden. Det var ikke bare bare det da. (Oppdatering, jeg fikk nettopp en sms hvor det sto at det hadde kommet inn et bud som var likt det jeg la inn, jeg antar at ingen andre viste interesse etter en måned gjorde en forskjell)
Oppsummert kan jeg si at jeg har vært på to grusomme visninger, tre-fire skuffende visninger, fire helt ok visninger, og tre bra visninger. Resten kommer jeg ikke helt på . Men jeg har vært på flere.
Jeg la først inn et bud på den andre leiligheten jeg så på, og her la jeg inn et lavt bud for å kunne ha noe å gå på i budrunden. Bare det ble ingen budrunde. Ingen kom med motbud, og selger var ikke villig til å gå ned i pris. Så det var det. Jeg forhørte meg med en av de grusomme leilighetene også. Denne blir solgt på tvangssalg, og katten har ikke brukt kattedoen for å si det sånn. Her la jeg inn et veldig mye lavere bud, for det ville kreve nye gulv, ny tapet, og nytt kjøkken for å ha mulighet til å bli kvitt lukta. Men megler mente det var for lavt, sånn i begynnelsen. Så jeg gikk videre.
En bitteliten leilighet, som også krevde oppussing men som var såpass billig at det var verdt det, gikk jeg glipp av, fordi jeg ikke fikk ut fingeren for å undersøke priser på oppussingen. Og der og da irriterte det meg veldig, men det viste seg at det var for det beste.
To uker senere hadde jeg to prospekter i sikte. Det var visninger i to påfølgende uker. Etter jeg var på den første, viste jeg at jeg mest sannsynlig ville være boligeier i løpet av uken som kom. Med mindre noen kjøpte denne leiligheten før jeg fikk se på neste. For den var fin leilighet 1, men leilighet 2 var enda litt bedre, på papiret. Jeg måtte se om det matchet i virkeligheten. Stemte det, ville jeg by på leilighet 2. Stemmet det ikke, ville jeg by på leilighet 1. Jeg tok dermed sjansen på at ingen andre ville by på leilighet 1 før jeg fikk bestemt meg.
Leilighet 2 var akkurat som jeg håpet, og jeg la en liten plan for hvordan jeg skulle by på den. Jeg hadde ikke lyst til å legge inn det første budet, for helt ærlig, syns jeg prisantydning var akkurat der den skulle være. Men hva om? Hva om jeg kunne få den for 50 000 under takst? Hva om jeg la inn et bud som var alt for lavt, og så kom det ingen motbud slik som var tilfellet sist gang jeg la inn et bud? Til slutt, rett før jeg gikk til lunsj, fant jeg ut at jeg skulle legge inn budet på 60 000 kr under takst. Da kunne enten eier eller noen andre komme med motbud. Men før jeg fikk trykket send, kom første budet. Det ville gå to timer med distrahert arbeid, bud og motbud, deodorant som måtte gi tapt, før jeg fikk telefonen om at leiligheten var min. Enda et stykke under maksbeløpet mitt.
Plutselig, etter to måneder og noen dager planlegging, var jeg på oppløpet til boligdrømmen. Noe jeg, for seks måneder siden, ikke trodde ville skje på flere år, har jeg nå oppnådd. Og ikke bare oppnådd, jeg er komfortabel og trygg i vissheten om at jeg kommer til å klare å bemanne de ekstra utgiftene dette medfører. Jeg er i min sjette måned med budsjettering og jeg har kontroll på pengene. Nei, jeg vet ikke akkurat hva internett vil koste, innboforsikringen eller uføreforsikringen, men jeg har en ca idé. Og skulle jeg ha en kortere periode uten arbeid, så har jeg nok penger til å dekke lånene (bolig og studie) i 6 måneder, og annen buffer til å håndtere det som måtte skje som jeg ikke klarer å dekke med NAV-støtten.
Jeg kjenner meg trygg i kjøpet og jeg kjenner meg trygg i min situasjon nå. Jeg har bare å signere kontrakten, overføre MASSE penger og innflyttning igjen før jeg har oppnådd et av drømmene mine.
Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com
#boligdrøm #mål #bolig #budrunde #egenkapital #visning #prospekt #endeligimål #økonomi #buffer #forsikring #myepenger #penger #budsjett #oppnådrømmer #bloggmag #økonomi #nabloggene #nettavisen
