Bakgrunnsprogrammer kjører og sluker batteri

Hvordan kan man være utslitt uten å egentlig ha gjort noe? Jeg kom opp med en ganske bra metafor, (som sikker noen andre også har brukt), men det gjorde at jeg lettere ser en løsning for meg selv. Derfor vil jeg også dele dette.

Du vet advarselen man av og til får på mobilen (og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde dette ordrett), om at bakgrunnsprogrammer sluker batteri? Vel, slik er det også med enkelte tanker. Ikke aktiviteter i seg selv; tankene kan være om aktiviteter du har eller bare tanker i seg selv.

Tankene du og jeg bærer på, kan sluke batteriet vårt, for de jobber konstant i bakgrunnen. De slipper aldri taket, hver gang du ‘slapper av’ fra en aktivitet, kan de poppe opp og si “Hei, vi er her enda! Husk at vi er her”.

Jeg kan ikke være den eneste som syns dette er utmattende. Jeg syns det er spesielt fælt, når det er noe privat ting som skjer, som forstyrrer jobben min. Jobb er jobb, da skal jeg ikke jobbe med noe privat. Men det popper opp uansett.

Jeg har funnet noen strategier som jeg vil dele med dere, og hvis du har noen tips, legg de gjerne igjen i kommentarfeltet.

For oppgaver: Skriv det ned, med et klokkeslett til når du skal gjøre det.’

Dette gjør jeg ofte på jobb, både med jobbsaker og private ting. Ikke-jobb-relatert får et klokkeslett utenfor arbeidstid, med mindre det er å ta kontakt med et kontor for noe. Vær bevisst på dette klokkeslettet du setter opp. Jeg har for eksempel planer hele tirsdagene, etter jobb, så det er innmari dumt om jeg skriver i kalenderen min “Rydd leiligheten” på tirsdag. Da får jeg bare et stressmoment denne dagen, fordi jeg må finne et nytt tidspunkt.

Har jeg mye som skjer på jobb, lager jeg en timeplan for meg selv, slik vi hadde på skolen. “Mellom 1015-1100 skal jeg sjekke mailen, og håndtere/sortere alt som ligger der”. Har jeg gjentagende, ukentlige eller månedlige oppgaver, legger jeg inn en påminner til meg selv i kalenderen. For eksempel: Sjekk kaffemaskin om service er gjennomført og varer levert.

For tanker: Skriv det ned, ofte er tankene ulogiske og irrasjonell. Å skrive det ned, gjør dette mer tydelig. 

Jeg har i hvert fall opplevd at noen tanker bare kverner og kverner i hodet, uten å kunne bidra eller gjør noe godt. De spesielt irriterende er de som går ut på “Jeg skulle sagt dette”, for det er ingen måte jeg kan gå tilbake å ha samme samtale med en person for å ta diskusjonen på nytt igjen! Andre ting som kan ta unødvendig stor plass, er når noen kanskje gir meg en tilbakemelding om at oppgave kunne/burde gjøres annerledes, men de har ikke selv noen forslag til hvordan det burde gjøres. Disse tilbakemeldingene gjør meg bare lei, både for meg selv og alle andre som opplever de. Går virkelig folk rundt og tror man gjør en dårligere jobb med vilje?

Et siste eksempel jeg vil ta, som viser hvordan tanker kan være irrasjonell og ulogisk, er hvordan jeg tenkte om penger. Det å tenke på penger, det å være opptatt av penger var en indikasjon på hvor egoistisk og selvsentrert man var. Rike folk var sjeldent gode folk. Samtidig pleide jeg å stresse om penger, om at jeg ikke klarte å spare noe, at jeg aldri ville klare å kjøpe meg bolig, at jeg alltid måtte være en byrde, for familien min. Hvor er det rasjonelle i at det å stresse om penger ikke er å tenke på det, men det å ta steg for å slutte å stresse, er ikke ok?

Lag rutiner

Rutiner er en fantastisk måte å redusere hamsterhjulet i hodet. Hvis du vet at noe kan gå om igjen og om igjen i hodet, lag en rutine på når du skal gjøre det ene eller det andre. Når jeg begynte å blogge, noe jeg har forsøkt flere ganger tidligere, var jeg nødt til å lage meg en rutine som gjorde at jeg faktisk jobbet jevnt og trutt med det. Så jeg står opp tidlig hver morgen før jobb, og skriver en time. Slik er det noe gøy jeg har i hverdagen og ikke en forpliktelse jeg ikke kan gjennomføre.

Ta en pause.

Av og til må man bare ta en pause. Hvis det ikke hjelper, noe av det som står over, må man ta en pause. Dette funker jo mye bedre når det er private ting, enn jobbrelatert. Jeg har for eksempel tatt en pause fra Hjelpekorpset nå i vinter. Det å være i beredskap er overraskende slitsomt. Man er ikke ofte ute på noe, men muligheten er der alltid og jeg har ikke hatt evnen til å glemme det. Så jeg måtte ta en pause. Jeg har forsøkt å bli litt mer aktiv igjen nå, etter påske men kjenner at jeg raskt lar ting kjøre i bakgrunnen igjen.

Andre ting man kan vurdere, er om man kan ansette noen til å hjelpe. Eller, kan vi kjøpe noe som gjør det lettere å håndtere. La oss si at du blir overveldet av husarbeidet; Kan familien ha råd til å betale for husvask, for at du skal klare å slappe mer av. Eventuelt, kan dere kjøpe en robotstøvsuger, som kan gå rundt å plukke opp støv som samler seg i løpet av dagene?

*********************

Bruker du noen av disse metodene for å holde batteriet ditt gående? Eller har du andre metoder? Jeg lærer fremdeles og hører gjerne på andre tips!

#stress #utbrent #travelt #tidshåndtering #tips

Å være takknemlig når man gjør feil

I helgen gjorde jeg en feil, som førte til at jeg gjorde feil både på bloggen, på facebook og på youtube-kanalen min. Du vil ikke se spor av feilene i dag, da jeg fjernet innlegget og youtube-vidoeoen og gjorde deler klare på Facebook for å hindre misforståelser. Jeg var veldig flau og kroppen var utrolig urolig. Her hadde jeg fått æren av å presentere et tema, som jeg først trodde jeg hadde misforstått, og derfor korrigert, men det viste seg jeg hadde rett til å begynne med, men hadde ikke dobbeltsjekket.

Der og da, når noen påpekte feilen, var ikke kjekk. Hvis du kjenner følelsen i kroppen når du har fått for mye koffein i deg og du føler bare å rykke til i deler av kroppen, vil du kjenne igjen følelsen jeg hadde i går. Ikke noe kjekt i det hele tatt. Men utover kvelden begynte jeg å sette pris på hvordan jeg lærer av feilene. For man lærer jo mer av å gjøre feil, enn å hele tiden gjøre ting rett. Ikke bare temaet man tar feil på, men hvordan man håndterer feilen.

Jeg husker første gangen jeg gjorde en større feil på jobb. Jeg skulle skanne inn mange fakturaer og valgte feil selskap. Og det var MANGE fakturaer. Det hadde ikke store, økonomiske konsekvenser, annet enn at noen var nødt til å bruke tid på å rydde opp i feilen. Men jeg kunne helt ÆRLIG ikke huske at jeg hadde valgt feil selskap og min automatiske, ryggmark-respons var å nekte for det hele: “Nei, det har jeg ikke gjort”. Selv om jeg i ettertid skjønner at jeg ABSOLUTT gjorde det, uten å huske det, lå det i ryggraden å nekte for enhver feil. Hva kollegene mine tenkte, når jeg nektet for noe de skjønte var en enkel feil og de bare ønsket å lære meg opp til å ikke gjøre feilen igjen, liker jeg ikke å tenke på.

Jeg har hatt noen flere ryggmarg-responser i ettertid også, men jeg har lært å innse at jeg kan gjøre feil og jeg må innrømme at jeg gjør de for andre også. For når de kommer til meg og informerer om en feil jeg har gjort, så er det for å hindre merarbeid for dem men også for å gi meg muligheten for å bli bedre.

Det er ikke lett, det er ikke gøy, men den voksne måten å håndtere feil på, er å takke for muligheten til å korrigere, takke for tilbakemeldingen og så bli bedre. Så selv om jeg fremdeles er flau over feilen jeg gjorde i går, så er jeg også takknemlig for det.

Og hvis du lurer på hva feilen var, så gjaldt det hvordan skredmetoden skal sorteres. Det rette er etter prosent-renten, ikke tall-renten.

#feil #tabbe #korrigering #læring

Hvordan kan vi se problemer og samtidig holde oss positiv?

Første steg til å fikse et problem, er å se at det er et problem. Men hvordan kan vi se problemet, hvis vi aktivt prøver å se alt som er bra og ikke det som er dårlig? Jeg vil helst sette på skylapper (du vet, sånne som hester har på så de bare ser fremover), og holde meg til det jeg skal drive med. Dere ser, jeg hadde gjort det dårlig som politiker eller leder og jeg er KJEMPE glad for at jeg ikke er det! Jeg har ikke helt funnet ut av dette selv enda, så det jeg tar opp her, er ting jeg har tenkt meg til, det jeg har observert andre gjøre, og ikke helt det jeg selv klarer å gjøre enda. Har du noen tips, så kom gjerne med de.

Balanse

Det første jeg tenker er at det må være en balanse. Hvis man bare ser på det som er problemet, vil jeg ha vansker for å se noe positivt. Så for min egen del, så må jeg balansere opp det som er et problem med noe som fungerer.

Se hele bildet

Sjefen min liker å si “Hvis vi beveger oss opp litt…” (eller noe slikt) for å minne oss på helheten av et problem. Det kan hende vi gjør problemet større enn det er, det kan hende løsningen ligger et annet sted. Det kan hende vi må gjøre ting litt annerledes og ikke være ‘fanget’ i hvordan ting alltid har vært. Dette krever kreativitet, som er utrolig viktig. I et prosjekt jeg jobbet med, skulle vi implementere ett nytt system, men systemet manglet noe. Jeg satte meg ned med en av programmererne som leverte programmet og beskrev problemet og hva som var løsningen. Når jeg hadde forklart det jeg mente var løsningen, ba han meg gå tilbake og forklare problemet igjen. Så ba han meg forklare hva formålet med det jeg ønsket å få satt inn. Så foreslo han en HELT annen løsning, som var mye enklere, mer automatisk og ikke i nærheten av den løsningen, en kopi av hvordan ting ble gjort i det gamle systemet, jeg hadde foreslått. Kreativiteten hans forundret meg.

Lær deg mer om emnet

Det er lettere å være kreativ for problemer, når du kjenner feltet bedre. Du har sett flere problem og sett mange løsninger og kan da lettere sette sammen ulike løsninger for dette problemet. Ting blir ikke like overraskende. Det er vel dette en konsulent er. Noen som er ekspert på et spesifikt felt og leier seg ut for å se og finne løsninger. Jeg er for eksempel ganske god på å hekle. Jeg har heklet mye. Det er derfor lettere for meg å se på noen andres arbeid, se hvor det gikk galt og finne en løsning til det. Kanskje jeg burde leie meg ut som en hekle-konsulent?

Hold deg til tema

Når jeg har vært i en av mine negative spiraler, har den ene negative tingen bygget på den andre, selv om det kanskje ikke har så mye med hverandre. Ofte har det endt med “Og jeg har fremdeles kviser!”. I går hadde jeg en diskusjon som begynte med tv-lisensen, var innom skatt generelt, beveget seg gjennom bompenger og endte opp med ‘alle snultere’ på NAV. Det var en litt forvirrende diskusjon, for å si det mildt. Dette tror jeg kanskje kan være et av mine svakeste punkter. For det er her man ‘graver seg ned’ i problemene. Da må jeg ha hjelp fra noen, de må komme og dra meg ut, minne meg på å se helheten. Jeg vet ikke helt, er det slik at man kan trene seg opp til å automatisk ta to steg tilbake? Jeg håper det, for det er en av egenskapene jeg mest beundrer hos folk.

Kan et problem bli en løsning?

Jeg er tilhenger av noe som heter Permakultur. Det er en måte å se jordbruk og dyrking mer helhetlig, hvor hvordan du har designet hagen/dyrkeområdet, hvor alt skal øke verdien som blir produsert. Hvor ingenting er ‘søppel’, men kan brukes igjen og bli løsningen for noe annet. Nesten som kompost, bare for hele systemet!

Hadde det ikke vært fint om man kunne forstå et system godt nok til å se hvordan man kan flytte rundt på ting, som et puslespill eller en rubiks kube, til det passer sammen og danner et flott bilde?

Hvis du er noe interessert i fattigdomsbekjempelse, ørkenbekjempelse og miljøarbeid, anbefaler jeg deg å sjekke ut klippet nedenfor. Det er 8 min. Klippet her er gammelt, fra 2011 men det var introduksjonen min til systemet og jeg har vært hekta på det siden.

#problem #løsning

Video: Hva er en voksen?

En voksen, i lovens mening, er noen som blir holdt ansvarlig for det de gjør. For meg er en voksen en som tar ansvar for de valgene og konsekvensene valgene har. Men av og til vil valgene utelukke andre ting, og da må vi prioriterer. Jeg prøver å ta mine valg med langsiktige mål i tankene, men av og til krasjer langsiktige mål når det kommer til dagens handlinger. Her forklarer jeg det nærmere.

Rull film!

#konsekvenser #valg #voksen #definisjon #mål #langsiktigplanlegging

Naturlige antidepressive

Hva kan man selv gjøre, for å minke risikoen for å bli deprimert? Det var et spørsmål som ble sendt til Digital Leksehjelp igår. Det at skolene (i hvert fall noen) tar opp diskusjonen og snakker ærlig om det er utrolig viktig. Det var ikke jeg som svarte til slutt men spørsmålet ble luftet i gruppen som satt der. Og jeg hadde flere forslag og ideer. Husk, mens du leser dette, at det er for å minimere risikoen for å bli deprimert. Dette er på INGEN måte en erstatning for den profesjonelle hjelpen man får når man først er deprimert.

Mitt første forslag: Skriv ned alt du er takknemlig for, der og da. Alt som gir deg en godfølelse. Om det er at noen ga deg et kompliment i går, eller om du hadde en sjokoladebit igjen å spise i dag. Alt sammen. Når du er takknemlig fokuserer du hjernen på det som er bra i livet ditt og du blir lykkelig av det. Følelsen varer kanskje ikke hele dagen, men en periode når du kjenner på takknemligheten, vil lykkefølelsen være enorm. Ett av de første innleggene jeg hadde om takknemlighet gikk litt dypere inn på ideen. Akkurat nå er jeg takknemlig fordi borettslaget mitt har en skadedyrforsikring som betyr at Anticimex kommer på besøk i dag for å legge ut åte til sølvkreene på badet mitt. Jeg er glad for at jeg allerede har vært med å betale for denne forsikringen og slipper å betale de for hvert besøk.

Forslag nummer to: Gjør dette om til en vane. Enten at du skriver ned alt du er takknemlig for, eller at du tar deg en liten pause og tenker over hva du er takknemlig for, ha en aktivitet som du gjør regelmessig, som får deg til å stoppe opp, tenke deg om og samle det du er takknemlig for. Jeg gjør dette ganske grundig hver onsdag, når jeg skriver dette innlegget om takknemlighet. Jeg har også lunsjen som et stoppskilt. Det fungerer så som så, for diskusjonene i lunsjen kan være distraherende. Av og til må jeg bare prøve å blokke det ut, men det er ikke enkelt. Det jeg har merket, er at jeg, uten å være bevisst på det, oftere og oftere har en intern dialog om takknemlighet mens jeg sykler til jobb. Så kanskje jeg skal ha brua jeg sykler over som mitt skilt for å tenke på hva jeg er takknemlig for.

Forslag nummer tre: Husk ordene på banneren i dag: We speak what we seek and we see what we said. Det vi snakker om, det vi fokuserer på, det vi søker etter. Og vi ser det vi snakker om. Det går i en god eller ond sirkel. Hvis man baksnakker om teite folk, ser man flere teite folk som gjør teite ting. Hvis vi snakker om alt bra folk gjør, så ser vi mer av gode handlinger. Og viktigst: Vi HUSKER de gode handlingene. Jeg har virkelig lyst til å få laget noen plakater med ordene “We speak what we seek, and we see what we said”. Eventuelt “Vi snakker om det vi søker, vi ser hva vi sa”

Og hvis du trenger et tips i dag, for noe å vær takknemlig for; Vær takknemlig for beredskapen i Norge som har øvd mye sammen for å kunne gjennomføre et slik redningsaksjon som vi kunne se i helgen med Viking Sky. Jeg har i snart 8 år vært aktiv i Røde Kors Hjelpekorps, og jeg kan si deg at vi øver. VI har hatt noen store øvelser med det profesjonelle beredskapen som er, og vi har mange øvelser sammen med andre frivillige beredskapsorganisasjoner også. Til og med leteaksjoner og sanitetsvakter (førstehjelpsvakter) er en viss øvelse, for vi øver i kommunikasjon og i å ivareta hverandre og andre. Jeg er takknemlig for folk som tar seg tid til å øve, til å lære. Jeg er takknemlig for en profesjonelt beredskapsorganisasjon som ser hva de ikke klarer å ha klart hele tiden og aktivt involverer de frivillige organisasjonene og øver med de. Og jeg er veldig takknemlig for at hendelsen i helga, med cruiseshipet Viking Sky, gikk så bra som det gikk, med få og ikke livstruende skader. Norge fikk visst hva som er her. Både av vær og av mennesker. Jeg vil derfor til slutt nevne de som sto på kaien og ønsket båten velkommen i Molde. For de som var ombord i båten, av både passasjerer og mannskap, å endelig komme i land og ser de folkene som står der for å ta i mot de, for å gledes sammen med de, som har tenkt på de. Det må ha gjort det å komme til land ganske mye bedre.

Så, hva er du takknemlig for i dag?

#takknemlighet #lykke #antideprisive

Flaksen vi har og hvordan den kan benyttes.

Har du noen gang vært takknemlig for all flaks du har hatt i livet og hvor ofte du har klart å utnytte det? Jeg begynte å tenke på det i går nemlig, når jeg syklet hjem. Jeg rundet en sving og der blinket blålysene i mot meg. Det var tre brannbiler, en ambulanse og tre politibiler. Det var greit å sykle forbi, så lenge jeg ikke forstyrret de som jobbet og lot være å sykle nedi et kumlokk, fikk jeg beskjed om. Huset hadde vært overtent, og det så ut som om taket var rasert. Heldigvis hadde brannvesenet klart å slukke det. Heldigvis hadde det ikke spredd seg. Heldigvis virket det (og jeg har ikke lest en oppdatering) som om det ikke hadde vært noen hjemme.

Da begynte jeg å tenke litt mer på hvor heldig vi er, og hvor heldig jeg er. Vi er heldig som er født i Norge. Vi er heldig som er født i denne tiden. Vi er heldig som har hatt forfedre som har kjempet for likestilling, arbeidsrettigheter, stemmerett, helsevesen tilgjengelig for alle. Vi har hatt flaks for at vi er blitt født eller har flyttet til Norge. Norge hadde flaks at oljen ble funnet akkurat når den ble funnet og vi var heldig fordi noen ordnet en avtale der rikdommen ble flyttet til Norge og ikke til utlandet med utlandske selskap. Vi har flaks som har det åpne samfunnet vi har, den sosiale tilliten og et styresystem hvor det er vanskelig å gå ekstremt den ene eller andre veien.

Personlig har jeg hatt veldig flaks. Jeg er heldig som er født inn i en familie som har funket sosialt. Jeg er født inn i en familie hvor utdanning har vært viktig, men glede viktigere. Jeg ble født inn i en familie som etterhvert fikk veldig god råd. Jeg har vært heldig for foreldrene mine, tross de var tenåringer når de ble foreldre første gang, har holdt sammen. De har bygget en god familie som støtter hverandre, og jeg er heldig fordi søskene mine og jeg har fortsatt å bygge på den tilliten.  Jeg er heldig for svigersøster og svigerbror som fortsetter å støtte opp om familienheten.

Enda mer personlig, har jeg hatt flaks fordi jeg ikke ble alvorlig syk eller skadet i 20-årene. Årene jeg ikke hadde planer på plass i det hele tatt. Årene jeg ikke hadde kontroll på økonomien min. Jeg hadde flaks når arbeids-reduksjonen jeg hadde, kort som den var, ga meg overskudd og overbevisning til å gjøre ting annerledes og bedre. Hvem skulle tro at en arbeids-reduksjon skulle føre til at jeg endelig fikk mulighet til å kjøpe meg bolig?

Jeg har hatt mye flaks og jeg håper selvfølgelig på mere flaks. Det hadde vært helt toppers om jeg hadde så mye flaks at jeg vant storgevinst i lotto, men det er strengt tatt ikke nødvendig.

Jeg er overbevisst om at alle som har gjort noe stort, har hatt litt flaks. Men mer enn det, de har vært forberedt på å utnytte mulighetene som har kommet deres vei. Mange mennesker har flaks i livet, men ikke alle klarer å utnytte den flaksen de har. Jeg var veldig urolig det første halvannet åre jeg gikk uten fast jobb (det ville gå et halvt år til før jeg fikk fast jobb, men da var jeg relativ sikker på at jeg ville bli tilbudt det). Jeg begynte å lese meg opp på økonomi, på budsjettering, på målsetning, gjeldshåndtering og økonomisk frihet når jeg ikke hadde særlig mulighet til å gjøre noe med dette. Men det forberedte meg, slik at alle mulighetene jeg har fått i ettertid, har jeg tatt de beste valgene.

Så selv om du ikke klarer å gjøre noe akkurat nå med det du lærer deg, det du forbereder deg til, fortsett. Du vil få en luke, du vil få en mulighet. Akkurat som fotballspillerne øver på å finne muligheter til å skåre mål, på å finne lukene i forsvaret, vil det på et eller annet tidspunkt være en luke for deg. Forbered deg til den. Lær det du kan nå, og slå til, utnytt det og kom deg opp. Vi har allerede flaks fordi vi er født og vi bor i Norge. Vi kommer til å ha mer flaks i fremtiden.

#takknemlig #flaks #muligheter

Hvordan frykten stanset meg

Mennesker er flinke til å beskytte seg selv. Noen av oss, og da inkluderer jeg meg selv, har latt være å prøve noe vanskelig, sagt til oss selv at vi egentlig ikke vil dette, ikke vært villig til å prøve, fordi vi er redd for å ikke klare det. Det kan til og med være at vi er redde for å klare det også! Eller vi er uvillig til å gjøre noe før forberedelsene er perfekte. Før vi vet alt det er å vite om det. Når vi føler oss 100 % sikre på det, da kan vi begynne å prøve å få det til. Og skulle det aldri bli perfekt, da ville resultatet blitt dårlig. “Det er ikke vits i å begynne før det er perfekt ser du.”  Eller kanskje det bare er meg?

Det tok meg syv år fra jeg begynte å jobbe til jeg kjøpte meg leilighet. Og jeg visste jeg trengte å spare MASSE penger. Så jeg sparte på BSUen. År etter år. og etter fire år med arbeid og sparing ble jeg overrasket når jeg ikke en gang hadde 100 000 kr på konto. Men målet var så stort, det var så vanskelig å nå og siden jeg ikke prøvde alt jeg kunne, kunne jeg si til meg selv; “Men hadde jeg virkelig prøvd, ville jeg klart det. Jeg har bare ikke VILLE prøve.” Det var altså selvvalgt, det var valget mitt og ikke jeg som var dårlig. Dette er en feig måte å ikke nå målene sine på men jeg var livredd for å finne ut at jeg ikke var god nok. Jeg ville heller kunne si jeg tok valget å ikke oppnå drømmen.

Det var flere situasjoner de første 7 årene hvor jeg  har valgt å ikke gjøre noe. Selv med oppmuntring fra venner og familie. Bestevenninnen min har, minst fire ganger i året, om ikke oftere, sendt meg en link til jobber hun syns jeg kunne passet til. Og jeg har lurt på hvorfor hun tror sånn på meg. Hver gang har jeg sagt takk, og totalt  har jeg har søkt på tre stk av de. Altså, ca 28 annonser, 3 søknader. Fordi “det var ikke helt det jeg ønsket meg”. “Jeg hadde nok fått de andre jobbene, om jeg hadde villet det”. Har du kjent på den?

Fordi jeg ikke hadde tro på målet mitt, som egentlig er at jeg ikke har tro på meg selv, lot jeg flere muligheter gå meg forbi. Måten jeg oppdaget det på? Det var når jeg hadde det så travet at jeg sparte over 100 000 kr på 7 måneder. Jeg hadde ikke tid til å gjøre annet enn å jobbe, og spare penger. Og det var lett. Jeg så en umiddelbar nød (ble muligens arbeidsledig), og sparte som fy for å ha penger til den tiden. Så ble jeg ikke arbeidsledig allikevel. Og pengene gikk til boligsparing. Totalt gikk sparepengene mine fra under 200 000 til 300 000 kr på 7 måneder. Et KJEMPE hopp, på kort tid. Hadde jeg gjort like godt alle de årene jeg har bodd billig, enten med å passe hus eller bodd hjemme hos mamma og pappa for å spare penger, tror jeg at jeg skulle kunne hatt minst 300 000 kr ekstra spart opp. Det er mye penger det.

Men jeg trodde ikke det var mulig. Jeg turte ikke en gang tro på et så stort tall. Jeg satte av et fast beløp hver måned, og var fornøyd med det. Jeg turte ikke være noe annet enn fornøyd. For jeg turte ikke se på alternativene.

Selv i dag, to etter jeg kjøpte meg leilighet, kjenner jeg på denne frykten. Jeg er blitt bedre, det er sant, men jeg kjenner på frykten når jeg skal pusse opp kjøkkenet. Pengene er spart, så det er ikke lengre et problem. Men jeg må begynne å planlegge kjøkkenet. Tegne det opp. Ta avgjørelser på hvordan det skal se ut. Avgjørelser som kanskje ikke er lett å gå tilbake på. Avgjørelser som vil være med til jeg selger leiligheten igjen. Jeg vil at planene mine skal være perfekt i hodet, før jeg gjør noe på papiret. Heldigvis vet jeg om det. Heldigvis vil jeg kunne kjempe mot dette.

Har du utsatt noe, ventet på noe, latt vær å gjøre noe fordi du egentlig var redd? Begynn med å skrive det ned, enten i kommentarfeltet nedenfor, men dagboka kan også være en fin plass å skive det! Begynn med et enkelt steg, så er du på vei.

 

Ha en fin dag folkens!

#mål #personligøkonomi #bolig #frykt #håp #sparing

Skole til jobb, hvordan det ble et problem

Det er noen ting som blir vanskeligere å gjøre når man begynner å jobbe: Være med venner, få nye venner og læring. Vi skal vist nok lære litt hver dag men det er i hvert fall ikke effektiv og aktiv læring. Det er ikke alltid jeg er bevisst på det heller.

Disse tre tingene kom helt naturlig når jeg gikk på skolen. Vi lekte og hang med vennene våre, vi lærte masse nytt og de fleste vi møtte var i samme ‘båt’ som oss. Vi hadde de samme utfordringene, vi møtte disse utfordringene sammen på skolen og vi ble venner. Etter jeg begynte å jobbe merket jeg fort savnet etter vennene men jeg savnet ikke læringen. Det var ikke det at jeg var glad for å ikke trenge gå på skole lengre, jeg bare tenkte ikke på det. Jeg var på en evig sommerferie, i en fast sommerjobb. Jeg savnet ikke, tenkte ikke på læringen de 7 første årene og jeg utviklet meg minimalt på denne perioden. Samtidig følte jeg meg stadig mer inkompetent og som følger søkte jeg ikke nye utfordringer på jobbsiden heller. Det fjerneste? Jeg skjønte ikke hva som skulle til for å komme videre! Jeg så det ikke.

Så begynte jeg på økonomi-oppdagelseturen i slutten av 2016 og plutselig ble læring en viktig del av denne turen. I 2017 hadde jeg et bevisst mål om å lese informative bøker (2017 mål) og det er blitt en såpass stor vane, at jeg ikke har det som mål lengre. Det går av seg selv. I tillegg har jeg begynt å høre på PodCasts mens jeg er på jobb. Det er ikke alle oppgavene jeg har hvor jeg kan høre på en Podcast samtidig, men noe passer det bra til. Jeg får stadig nye ideer og jeg blir mer spent på fremtiden. Det er ikke før jeg begynte med dette at jeg innså hvilket vakuum jeg hadde levd i. Et vakuum uten inspirasjon, et vakuum uten fremtidsspenning, et vakuum uten de store gledene. Det var godt å komme videre.

Jeg begynte å få troen på meg selv, jeg begynte å se etter mer enn hverdagsglede. Jeg begynte å forvente at jeg kunne bli glad av meg selv og ikke bare på vegne av andre. Jeg ble stolt av meg selv, ikke bare av andre. Hver gang jeg lærte noe nytt, ble jeg mer inspirert. Hver gang jeg oppnådde noe nytt, fikk jeg mer tro på meg selv. Selvtilliten kom snikende. Jeg har fått meg ny jobb, ikke lengre en sommerjobb i fast stilling. (La meg her legge vekt på at det ikke var jobben som var dårlig men jeg klarte ikke å la meg selv bli utfordret i der. Jeg hadde feil innstilling, rett og slett.) Jeg har blitt kursholder! Jeg som faktisk takket nei til mange kurs, fordi det ‘ikke var vits i’, (selvtillit dere), tørr nå å stå å holde kurs.

Det hele begynte med å begynne å lese bøker som var mer enn underholdning. Jeg begynte med Jon Acuff sine bøker, hans humor passer min humor. Podcaster er korte men gode og gratis informasjonskilder. Jeg begynte med Dave Ramseys programmer, jeg tuner ut når han snakker for mye om bibelen (bare et par ganger i løpet av tre timer) og tuner inn igjen når det kommer til pengerådene. Du har også en annen amerikansk podcast. Den heter Afford Anything. Den er litt mindre konkrete og hverdagslige råd, men er mer åpen for andre tolkninger og kanskje en smule mer…. det er litt vanskelig å forklare. La oss heller si at Dave Ramseys podcast er som å begynne i første klasse, og Afford Anything er når du er klar for tredje klasse. Du må ha en viss basiskunnskap for å henge med, men til gjengjeld er den litt mer omfattende. Nå har vi også fått en Pengesnakk podcast, på norsk. Som heter Pengesnakk! Lise fra Pengesnakk startet rett før jul, og de episodene jeg har hørt, er veldig bra. De kommer ikke ut helt jevnlig, men det går greit. Hun er helt i begynnelsen på dette.

Jeg tar gjerne i mot nye tips, og selv om jeg trives med å høre podcaster på egelsk, så hadde det vært gøy med noen norske. Så kom igjen, tips tips!

(innlegget er en omskrevet og oppdatert innlegg fra mars 2017.)

#personligøkonomi #podcast #økonomi

Når er det nok? Nok penger? Nok vektnedgang? Nok reduksjon av ting?

Mål-jaget er ganske naturlig for oss mennesker men det kan være vanskelig å stoppe å jage akkurat dette målet, hvis vi kan fortsette, uten å se at det kanskje begynner å bli usunt og skadelig for oss.

Dette er også et element som ble introdusert meg gjennom boken Quiter: Closing the gap between your dayjob and dream job, en bok som sier at den beste måten å få drømmejobben, er å bli værende på gamlejobben. Les bokrapporten her

Ideen som Jon Acuff tar frem er at vi ikke bare bør skrive ned hva målene våre er, vi må også skrive ned når nok er nok. Hvis du oppnår et mål, når er du fornøyd med det? Dette må vi gjøre før vi begynner. Hvis vi jobber med vektnedgang, når er vi fornøyd? Når skal vi stoppe å slanke oss? Jeg for eksempel kunne tenkt meg å redusere vekta noe. MEN jeg vil ikke bli under 60 kg, for da forsvinner rompa mi. Det var et rart syn den perioden jeg ikke klarte å få i meg mat og det skjedde.

Det andre jeg ikke satte en topp på, hvor jeg ikke sa hva som var nok, var bufferen min. Når jeg først begynte å spare til buffer, var målet ca en månedslønn, 20.000 kr. Når jeg nådde dette, fant jeg ut at jeg skulle doble dette. Når beløpet var 40.000 var jeg enda ikke fornøyd. 50.000 var vel greit. Når jeg kjøpte meg leiligheten ville jeg ha 100.000 kr på bok, for å være sikker på at jeg, som singel og eneste eier av boligen, ville klare meg skulle jeg bli arbeidsledig (som var en reell trussel på denne tiden). Jeg er fremdeles singel og selv om trusselen for arbeidsledighet ikke lengre er her, har jeg enda ikke behov for å redusere beløpet. Men jeg må minne meg selv om at nok er nok.

Jeg kan spare penger i det uendelige. Og da ha pengene på sparekonto. Hvor de er ‘trygge’. Og gir meg en ‘trygg følelse’. I høst måtte jeg ta noen alvorsprater med meg selv, hvor jeg så nøye igjennom de pengene jeg hadde i ulike buffere, og jeg måtte stille meg selv det vanskelige spørsmålet: Trenger jeg disse pengene her, eller kan jeg investere de? Kan jeg betale ned gjeld med de?  For mens jeg i teorien har hatt 100.000 kr som den magiske grensen for når nok er nok. Har det i realiteten vært nærmere 140.000 kr. Og det er mye penger! Det er mye penger som står å mister sin verdi på kontoene mine. Jeg tror jeg har kontroll nå. Selvfølgelig har jeg nå over 200.000 kr, men det er fordi jeg skal pusse opp kjøkkenet. Det blir spennende å se hvordan jeg reagerer når jeg tømmer disse pengene fra konto, og faktisk sitter igjen med 100.000 kr på konto. Jeg er litt nervøs allerede.

Dette er bare to mål jeg har/har hatt som enda påvirker meg. Jeg kunne også ha nevnt gjeldsbetaling, lesing av bøker, trening og mye mer. Det er spesielt viktig å sette en topp når det ene målet følger det andre. For eksempel som jeg har med gjeldbetaling og investering i fond i løpet av 2019. Hvis jeg ikke passer meg, fokuserer jeg for mye på gjeldsbetaling og når denne, men glemmer å sette til sides nok til å nå målet jeg har for investering.

Har du noen mål du kanskje burde sette en topp på? Når nok er nok?