5 steg for å stoppe økonomiske uvaner

Økonomiske uvaner, vi har de alle. Og noen er det helt i orden at vi har. Andre derimot…? Vel de kan være vanskelige å bryte. Fordi det er en uvane. En uvane, som en vane, er en automatisk reaksjon til en hendelse eller stimuli. For eksempel (for en vane): Når jeg sykler hjem etter jobb er jeg uthullet av sult. Jeg må spise UMIDDELBART når jeg kommer hjem, har bokstavlig talt vondt i magen av sult. Men sykler jeg noen andre plasser, for eksempel til et møte etter jobb, en annen aktivitet (enn Røde Kors), er jeg ikke sulten. Fordi jeg har ikke som vane å spise umiddelbart. Jeg syns dette er et ganske godt eksempel, for man skulle tro at sult er sult og bare påvirket av kroppens behov. Men, neida!

Når du følger stegene nedenfor er det derfor viktig at du er ærlig med deg selv. Selv om det kanskje får deg til å føle deg ukomfortabel. Tror du det er kjekt for meg å innse at jeg har virkelig blitt avhengig av Cola igjen? Nope! (Se video nedenfor)

  1. Lag en liste over alle uvanene dine som koster deg penger. Skriv ned både de som du ønsker å slutte med, og for moro skyld, de du ikke helt vil håndtere enda. Det er ikke meningen at du skal slutte med alle umiddelbart (kan vi si umulig?) men vi må være ærlig med oss selv. Slik kan vi se hva som kanskje er et problem og nå vet vi hva vi har å jobbe med i fremtiden. Sjekk bankutskriften din for tidligere måned, vurder med minnet ditt om dette er unormalt høyt/lavt eller akkurat som vanlig. Gang opp for å få måneds, eller enda bedre; årskostnader.
  2. Lag en liste nummer 2 med alt du ønsker å gjøre i fremtiden som koster penger. Alt som kan skje fortere om du hadde spart mer!
  3. Se på liste nr 1 om uvaner. Velg en (eller to) som du ønsker å fokusere på nå. Denne/disse er med på å gjøre drømmen din litt vanskeligere, at drømmene tar litt lengre tid og DU kan gjøre noe med det i dag!
  4. Når du handler eller er fristet til å bruke penger på uvanen din, spør deg selv: Er denne tingen verdt mer for meg i dag, enn drømmen min for i morgen er?
  5. Aksepter at av og til er svaret JA. Og fortsett i morgen. Er svaret ALLTID ja, finn en annen uvane du vil bryte.

Både uvaner og drømmer er utrolig vanskelig å dele med omverden, jeg vil allikevel oppmuntre deg til å fortelle noen om det. De kan hjelpe deg følge opp og være en ‘accountability partner’ eller forpliktelsespartner.

Ha en strålende flott og uperfekt dag!

#personligøkonomi #økonomi #lommepenger #penger #uvane #spare #mål

Velsignet eller forberedt?

Når uforutsette, gode ting skjer, er man velsignet eller forberedt? Siden jeg begynte å budsjettere har gode ting stadig skjedd med meg. Av en eller annen ‘uforklarelig’ grunn, har jeg oppnådd mine økonomiske mål MANGE MÅNEDER før forventet. Etter jeg kjøpte leiligheten, hadde jeg som mål å betale boliglånet ned 100.000 kr i løpet av det første året. Det gikk på 9 måneder. Når jeg skulle spare opp for å reise på en dyr ferie til USA, forventet jeg at jeg ville spare frem til avreise i februar. Men allerede i desember var sparemålet nådd. Og nå når jeg har spart penger til kjøkkenoppussingen har jeg nådd to mål, helt uventet. Først i januar, når jeg plutselig hadde ekstra penger og jeg da nådde målet med 100.000 kr, fire måneder før forventningene. Men også nå i sommer, når jeg oppdaget at jeg allikevel trengte mer i en buffer. BOOM! Feriepenger og skattepenger!

Når jeg begynte å lære mer om personlig økonomi, hentet jeg mye inspirasjon, motivasjon og kunnskap fra amerikanske youtubere. Og jeg vet ikke om du vet dette…. men de er en god del MER religiøs enn det jeg er. Ganske mye mer. Uansett, flere av de jeg hørte på, snakket om hvordan Gud velsignet de med uventet penger, når de begynte å budsjettere. Dette fnøs jeg selvfølgelig litt av men etter mine egne opplevelser, begynte jeg å lure litt…

Nå, bortsett fra januar-pengene i år, var ingen av disse pengene egentlig uventet. Det var bare mye mer enn jeg forventet. Min forklaring utelukker ikke velsignelsen, for dere som er troende, jeg har allikevel påstå at det har en mindre guddommelig forklaring. Nemlig forberedelsen.

Jeg har en økonomisk plan, jeg vet hva mine neste steg er, jeg har mål jeg ønsker å oppnå og når gode ting skjer: For det skjer stadig gode ting, kan jeg nå utnytte de tingene umiddelbart, i stedet for å sløse de bort. For jeg kan absolutt sløse bort. For bare 4 år siden (ett halvt år før stillingen min ble redusert til 50 % og ett år før jeg begynte på min fantastiske økonomiske eventyr) klarte jeg å bruke 20.000 kr ekstra en sommer, uten at jeg i det hele tatt vet hva de gikk til. Jeg la merke til at de var på konto en dag, og to måneder etter, var kontoen like tom som tidligere.

Dette er mitt hoved argument til hvorfor planer, budsjetter og mål er viktig, for det får oss ikke bare til å fokusere tankene våre, men alle gode ting som kommer til oss, kan også bli fokusert til dit vi ønsker de å gå.

Nå vil jeg høre fra deg, når målene dine plutselig fikk drahjelp og hvordan du opplevde å oppnå mål, mye tidligere enn forventet.
Og frem til neste video: ha en strålende flott, og uperfekt dag!

 

Tidstyv, tidstyv skal du hete

Jeg har gjort noe dumt (igjen). Jeg har lastet ned en tidstyv på mobilen min, jeg gjør det av og til. Jeg trøster meg med at er ikke den eneste som har disse tidstyvene med meg i lomma. Over alt hvor man går, ser folk ned på mobilene sine over alt. Alle spiller nok ikke mobilspill og selv har jeg klart å holde meg borte i ca to år. Første spillet jeg ble hektet på, påvirket søvnen min. Jeg la meg sent, spilte når jeg våknet, i lunsjen… Til slutt, selv om jeg fremdeles likte spillet, fjernet jeg det, for det stjal for mye tid.

Som sagt, jeg har hatt en tilbakefall. Det hele begynte vel egentlig når jeg fikk meg en ny mobil, med mye plass. Og et ordspill er ikke så ille. Men det økte til flere spill, og det siste? Det er langvarende. Helt perfekt for meg. Logikk, puslete, noen ganger vanskelig, alltid overkommelig. Jeg spiller og spiller.

Slik at det alltid vært for meg. Jeg har alltid hatt en eller annen ting som jeg blir kjempe opptatt av, nesten besatt. Tidligere, før man fikk smartmobiler, var det tv-serier. I to år fulgte jeg med på så pass mange tv-serier, at jeg hver dag nesten ikke kunne vente med å komme hjem for å kunne se den nye episoden. Det var Bones, The Mentalist, The Big Bang Theory, New Girl, Psyke, og flere andre kortlevde serier. I ettertid ser jeg at jeg muligens var litt deprimert i denne perioden, og det at jeg levde for tv-serier var et symptom for det, men det har alltid vært et eller annet program jeg fulgte med på.

Heldigvis (?) pleier jeg ikke å holde ut så veldig lenge.

Tre-fire år med ulike tv-serier,

To dyre år med bøker (2000 kr i måneden),

Noen måneder med den ene eller andre treningsformen (som jeg noen gang har betalt mye penger for),

Tre år med å lese om hagedyrkning og to av disse årene med hagearbeid, såpass lang tid at jeg trodde dette var drømmejobben.

Jeg har begynt flere blogger, avhengig av hva jeg interesserer meg for på det tidspunktet. Det interessante når jeg tenker tilbake på det, er at alle hadde et økonomisk del i seg. Fra hjemmedyrkede grønnsaker til restemat og gjenbruk.

Og nå har jeg oppdaget personøkonomi. Dette er en nyttig ting, for meg selv i alle fall! Skulle interessen for dette temaet slutte på ett eller annet punkt, regner jeg med at jeg uansett kommer til å holde kontroll på min egen økonomi.

Greien er, at bortsett fra første gang jeg skrev om dette temaet (for to år siden), har jeg latt tidstyvene gå sin gang. Jeg har latt de ta av tiden min, til jeg mister interessen. Sant nok, antall bøker jeg kjøper, kontrollerer jeg med budsjettet men jeg har jo over 1000 bøker på Kindlen min, så strengt tatt; jeg leser de gjerne igjen. Men ellers? Etterhvert som jeg fikk mer å leve for utenfor tv-verdenen, ble flere og flere av tv-seriene uinteressante for meg, og den som ikke gjorde det, ga seg i vår med gjengen som dro til Sverige for å motta en Nobelspris… Bloggene jeg startet tidligere var ikke levedyktige i interessen min, og hagedyrkningen ble jeg rett og slett litt lei av.

Så er spørsmålet: Hva skal jeg gjøre med den nåværende tidstyven? Den som ikke gir meg noe annet enn å gjøre enn noe når jeg kjeder meg/burde ha gjort noe mer produktivt. Det er rett og slett en måte å kaste bort tiden og jeg kan og bør finne noe mer produktivt å gjøre med den tiden. Spesielt  siden de to minuttene jeg hadde ekstra til å spille på, plutselig blir til 30 min. To minutter gjør ikke så mye, 30 min?

Fordelen med mobilspill, er at de er lett å slette. For jeg har tydeligvis ikke disiplin til å “bare en gang til”. Men på alt annet? Her har jeg aldri klart å finne en løsning som hjelper, og derfor håper jeg du kanskje har noen råd til meg? Har du tvunget deg selv til å slutte å sløse bort tiden på noe? Eller gjør du som meg (som regel): lar interessen løpe sin gang?

Hva har du vært besatt av, har du hatt mobilspill som du ikke klarte å legge fra deg, og er det andre ting du i dag bruker for mye tid på?

Jeg skrev først om tidstyver i april 2017, men fordi jeg har hatt tilbakefall, passet det seg å oppdatere innlegget. Og be om hjelp. Nå skal jeg bare spille litt, før jeg gjør meg klar for dagen…

Dette er meg. Bakgrunnsprogrammer kjører og sluker batteri Går du tom for viljestyrke eller er det en ‘god’ unnskyldning?
Har du (hatt) denne vanen om pengebruk? Hvordan kan vi se problemer og samtidig holde oss positiv? Hvorfor jeg deler økonomien min så åpent.

#tidstyv #mobilspill #facebookspill #spill #overhånd #disiplin #tv #fritid #lese

Fokus på hva man kan endre, ikke det som er ‘umulig’

Enkelte ting kan man ikke gjøre noe med og da er det bedre å bruke tid på å være forberedt, enn å bruke opp energien (og motivasjonen) på å kjempe mot det.

Ohhh, det hørtes depressivt ut! Ikke sant? Hva om Sam Gamgod hadde sagt det til Frodo på vei til Mordor? Eller superheltene i Marvel når han fæle romvesenet med og så ut som om han ville vinne?

“Næææ…. Dette var ganske bratt ja… Skal vi snu?”

Det er sant, man blir ikke helt i en egen action film av slikt, poenget er at det finnes en balanse. Å balansere hva som er verdt å kjempe for og å fokusere på hva man kan gjøre noe med.

Problemet for meg i hvert fall, er at jeg lett kan begynne å fokusere på det som er negativt, unødvendig og som jeg ikke kan gjøre noe særlig med. Som her om dagen, når jeg lærte at en venn av meg tjener over dobbelt så mye som meg. Hva hjelper det vel å fokusere på akkurat det? Absolutt ingenting.

Jeg må av og til minne meg selv på denne og dette kan brukes til SVÆRT mange ting. Som hva man skal jobbe med, langsiktig:

Litt forvirrende over, men for å oppsummere:

Vanskelig + viktig Vanskelig + uviktig Lett + viktig Lett + uviktig
Vanskelig + Kan gjøre noe med Vanskelig + kan ikke gjøre noe med Lett + Kan gjøre noe med Lett + kan ikke gjøre noe med
Kan ikke gjøre noe med + viktig Kan ikke gjøre noe med + uviktig Kan gjøre noe med + viktig Kan gjøre noe med + uviktig

 

Eksempler på ting jeg ikke kan gjøre noe med, som er uviktig.

La oss ta lønnen som jeg tenkte på her om dagen. Ja, jeg kunne hatt bedre lønn men jeg ligger på ganske gjennomsnittet, muligens litt under. Jeg kan få en bedre lønn, som er viktig i lengden. Men det å få dobbelt så mye? Det er unødvendig, det er vanskelig og egentlig ganske uviktig.

Jeg kan heller ikke gjøre noe med at jeg var i 30 årene, når jeg begynte å tenke på økonomi. Jeg kan ikke gjøre om studietiden min, jeg kan ikke gjøre om på den depresjonen og håpløsheten jeg opplevde etter jeg sluttet å studere. Det å grave seg ned i dette, er ikke produktivt. Puff, vekk med det!

Så har vi ting som er vanskelig og viktig.

Du ser, jeg planlegger å bli gammel. Jeg planlegger å bli pensjonist, og jeg vil ha det gøy når jeg blir pensjonist. Men pensjonssystemet i dag, som mest sannsynlig blir strammere og strammere for meg, etterhvert som jeg blir eldre, er VANSKELIG å gjøre noe med. Det er allikevel VIKTIG. Fordi jeg ikke kan gjøre om pensjonssystemet, og strengt tatt  – jeg ønsker ikke det heller, det vil koste for mye, må jeg spare selv. Jeg sparer ikke i IPS (individuell pensjonssparing) men i vanlige fond som jeg selv kan kontrollere. Å spare i seg selv, er for meg ikke så vanskelig. Men å spare nok der i mot. Det er vanskelig.

Kan ikke gjøre noe med og viktig (og for meg vanskelig)? Helse!

Jeg vil forhåpentligvis bli gammel, og det betyr at kroppen forfaller. MEN med å ha en bedre helse i dag, har jeg en bedre sjanse på å ha en friskere alderdom.

Vil du ha et eksempel på hva som er lett og uviktig? 

Vel, hele sykkelturen hjem fra jobb i går, brukte jeg på å fantasere på hvordan jeg ville fordele over 600 millioner kroner, om jeg skulle vinne storpotten lotto i helgen. Det er kjempe lett å tenke (og fantasere) om dette. Men det er temmelig uviktig, spesielt siden jeg svært sjeldent spiller lotto.

Men jeg hadde gøy på turen hjem, skal ikke si det. 😀

Har du noen eksempler på ting du bruker mental kapasitet på, og hvor vil du plassere de i boksene?

Dette er meg. Link Link

#mentalstyrke #styrke #stress #økonomi #fokus

Hvorfor jeg deler økonomien min så åpent.

Åpenhet i økonomi er noe jeg mener er nødvendig, om man skal drive sånn som jeg gjør. Faktisk, det er også viktig når man snakker med venner, mener jeg. Mennesker kan ikke noe for at vi sammenligner oss med andre, men det å sammenligne oss selv når det kommer til personlig økonomi, er ofte å sammenligne med manglende informasjon. Det kan derfor også være farlig å ta i mot råd, om man ikke er var av at vi mangler mye informasjon. Du har et ansvar overfor deg selv å huske dette. Spesielt når det kommer til personlig økonomi, for det kan påvirke din økonomiske sikkerhet.

To eksempel fra mitt liv, fra de siste ukene.

Historien fra foreningen.

Jeg var på forening, som består av mine barndomsvenninner, venninner i fra barneskolen, ungdomsskolen og videregående. VI har altså kjent hverandre lenge. Og i det siste året er det nesten som om vi har en diskusjon om personlig økonomi, hver gang vi møtes. Jeg elsker det! Det er spesielt en venninne som nettopp har begynt å interessere seg for personlig økonomi, som gjerne spør om råd. Denne gangen om lån og sparing.

Her kom det frem at en av venninnen min, som har en veldig godt betalt jobb og mannen som har en litt bedre betalt jobb, nå har investert like mye som de har i lån! 🎉 Dette er det paret som var de første i gjengen til å kjøpe seg bolig og de har alltid diskutert økonomi med oss andre, før vi andre var interessert. Jeg var i hvert fall ikke interessert, det kan hende at mine syn påvirket hvordan jeg oppfattet at andre tok det. I dag syns jeg det er gøy at noe de har brukt 10 år på, nå har gitt de resultater. Uansett, når jeg begynner å snakke om viktigheten av å spare, minnet denne venninnen oss på at vi ikke måtte spare oss ihjel for en fremtid vi kanskje ikke ville oppleve. ‘La oss ikke glemme å leve i nuet’. Og det er sant. Jeg måtte allikevel påpeke at hun, som er i en duo, som tjener såpass bra og som hadde spart så mye allerede, var i en ganske annerledes situasjon enn single meg, med min lønn, eller et annet par som begge jobber i Helse-Norge. De betaler det dobbelte på boliglånet, hver måned, det har jeg ikke sjanse til. Hun har mulighet til å begynne å snakke om å jobbe redusert, for å være der mer for ungene. Det er ganske uaktuelt for resten av oss.

Dette var viktig for meg å si, for at venninnen som har begynt å lære seg mer om personlig økonomi, skal huske det når hun bestemmer hva hun selv vil gjøre.

Historien fra jobben.

Fordi jeg skriver denne bloggen og lager video om temaet – som de på jobb vet om – opplever jeg stadig at jeg havner i flere samtaler om temaet. Igjen, kanskje det mer er at jeg er nå interessert i å delta på disse samtalene, men det kan jeg ikke si med 100 % sikkerhet.

Uansett: Moderselskapet vårt skal ta over mer av de administrative oppgavene på jobb, deriblant lønnsbetalingen og det er snakk om å flytte utbetalingsdagen fra den 15, til den 25. For meg er ikke dette en veldig big deal, ikke i dag, MEN hadde det vært for 7 år siden, ville det vært en annen sak. Pengene skal vare 10 dager lengre? Det kan bli et problem for enkelte.

Så begynte vi faktisk å diskutere de ulike økonomiske situasjonene man kan finne seg i. En kollega fortalte om venninnene til kona, hvor flere ikke har muligheten til å spare 500 kr i måneden, for en årlig jentetur (som han gjør med sine kompiser). En annen fortalte om en bekjent, hvor hun jobber fulltid i barnehage, mannen er arbeidsledig og de sammen har tre barn. Ikke så lett å spare da.

Jeg fortalte at jeg har ca 100.000 kr spart i en buffer, som helt klart er veldig mye, hvor en annen kollega mente det holdt å kunne bruke kredittkortet. Det ville uansett bli betalt tilbake i løpet at 1 eller 2, i verste fall, 3 måneder. Igjen påpekte jeg, at hans situasjon, som en leder i selskapet (derfor høyere lønn) og som en del av en duo, har en backup for å betale regningene. Jeg som singel og med de samme regningene (bare ikke like mye på de), ikke har den tryggheten. Derfor er kredittkort ikke en akseptabel buffer for meg. Helt ærlig tror jeg ikke det noen gang vil være en akseptabel buffer for meg, men det er en annen sak.

Så hva er poenget med disse to fortellingene?

Vel i begge to har venner av meg gitt økonomiske råd som jeg mener kan være risikofylt, med mindre man allerede er i en god økonomisk situasjon. Skulle jeg, i en mer utsatt økonomisk situasjon, følge det rådet de har gitt, vil jeg utsette meg selv for høyere risiko. Det er jeg ikke interessert i.

Og dette er grunnen til at jeg prøver å spille med åpne kort. Jeg vil at dere skal vite hvor mye jeg får utbetalt hver måned, og hvor mye gjeld jeg har, slik at når jeg gjør ting med min økonomi, er det lettere for dere å forstå bakgrunnen og derfor lettere vurdere om det er trygt for dere å gjøre dette.

Jeg hadde for eksempel, aldri begynt å pusse opp kjøkkenet eller utvidet det slik jeg gjorde, uten at jeg hadde en solid, sikker, personlig buffer. På ingen tidspunkt skulle jeg, med å pusse opp, sette meg selv i høyere risiko, bare fordi jeg ønsket meg en oppvaskmaskin. Med å dele hvor mye penger jeg har spart, håper jeg at dere ser dette.

Mitt råd til deg. 

Lær av andre, ta i mot råd i fra de som kan mer og har fått bedre resultat enn det du har. Det er den beste måten å lære på. Man trenger ikke finne opp hjulet på nytt igjen. Men vær ærlig med deg selv om hvorfor de har fått bedre resultat. Det kan godt hende at den eneste grunne til at de har fått det til, er at de har hatt mer av lønnen sin å leke med. Husk å vurder deres situasjon mot din egen og vit at det er du som tar risikoen, det er du som tar konsekvensen. Så vær heller konservativ og så kan du heller ta flere risikoer, når du lærer deg mer.

Dagens deling: 

Hvis du har noen flere eksempler, hvor du har mottatt råd som ikke passet deg pga ulike situasjoner, del de gjerne nedenfor. Det er godt å lære av det og å minne hverandre på at alle appelsiner ikke er like.

#personligøkonomi #økonomi #sammenligning #rådgivning

Går du tom for viljestyrke eller er det en god unnskyldning?

Har du hørt at viljestyrke er begrenset og du derfor må planlegge å gjøre de viktigste, mest krevende, mest konsentrasjonsavhengige oppgavene på morgenen, fordi du ikke skal bruke opp viljestyrken din på små, uviktige oppgaver? Jeg vet jeg har hørt det og når jeg hørte det fikk jeg en slags; Aha! Det er derfor jeg spiser så mye mer sjokolade på kvelden (og det har ingenting med at det er på kvelden det er tilgjengelig). Derfor har jeg stått opp før kl 5 hver hverdag i tre år. Først for å trene, nå for å jobbe med blogg og Youtube. Jeg fortalte det til en bekjent og de var HØYST skeptisk. Jeg tror ‘beleilig’ var et ord de brukte. Med god grunn viser det seg. For når jeg begynte å se på selve forskningen, viser det seg at de jeg har hørt dette fra, har ignorert ALLE undersøkelser som går imot den opprinnelige forskningen. Det kan se ut som om dette er selvforfyllende profeti, hvor du (jeg?) bruker dette som en unnskyldning til å ta dårlige valg på slutten av dagen, og det derfor faktisk hinder meg selv. (Og kanskje deg?)

Et eksempel på hvordan unnskyldningen virker:

For halvannet år siden hadde jeg en periode hvor jeg sluttet å drikke Cola (Ja, jeg vet, jeg har begynt igjen 😭). Det var noen dager inn i progammet, og jeg vet dette, fordi jeg skrev om det. Jeg var på vei hjem fra en bursdag og jeg var småirritert på meg selv. Den dagen hadde jeg nemlig kjøpt to bøker på Amazon, noe jeg også hadde gjort tidligere den uken. To bøker, to dagene. Fire bøker på en uke har ikke vært normen for meg på tre år! Hvorfor klarte jeg ikke å stoppe meg selv fra å kjøpe disse bøkene? Så kom jeg på at viljestyrken var begrenset. Jeg kom på at disse to dagene var de to dagene jeg var på butikken og det var de to dagene jeg gikk forbi brusen å IKKE kjøpte noe. SELVFØLGELIG! Lettet lo jeg til for meg selv, og tenkte “Dette blir et bra innlegg”. Men sannheten er at det er et litt ubehagelig innlegg.

Teorien om viljestyrken er som følger: Med å bruke mye viljestyrke tidlig på dagen, har du mindre viljestyrke senere.

Forskningen: 

Det er gjort flere undersøkelser der folk fikk beskjed om å kontrollere seg selv på ulike måter: ikke spise kakene som sto på bordet, ikke reagere på en film de ser, bare trykke på en knapp når visse ordkombinasjoner kommer opp på skjermen. Så har de fått en ‘umulig’ oppgave etterpå og forskerne ser på hvor lang tid det tar før en gir opp. De som har måttet utøve viljekraft på forhånd, gir opp raskere. Forskere publiserte alt sammen, og folk trakk et lettet sukk! Det var derfor vi sliter med å si nei til sjokoladen, vinen, ølet på slutten av dagen. Eller som ble nevnt i boka jeg leste dette om første gangen: Dette forklarer hvorfor mektige menn ‘oftere’ sliter med utrohet på kveldene, etter en LANG dag med å ta mange viktige beslutninger… Ikke at det unnskyldte de! (som boken sa).

Problem med å gjenskape resultatet.

Det de oppdager nå er at de har problemer med å gjenskape resultatet og en som har gått igjennom tidligere forsøk, sier at det er viktige data som er utelatt for å kunne dra konklusjonen de har dratt. Det har kommet alternativer forklaringer på resultatene, blant annet at sukker er med på å styrke viljekraften, fordi den gir hjernen energi. Det er bare det at det tar lengre tid for sukkeret å bli tilgjengelig for hjernen, for at det skal kunne gi hjernen en boost!

Placebo-effekt?

Det som ble foreslått i artikkelen jeg leste, er heller at placebo-effekten spiller inn. Nemlig, for de menneskene som tror at viljestyrke er noe man har et begrenset mengde av hver dag, så har de begrenset villjestyrke. MEN for de menneskene som ikke tror på begrensningen, har den heller ikke. Og stemmer dette, er det min tro på at dette stemmer som har skadet meg selv. Jeg har brukt det som en unnskyldning til å bruke pengene, jeg har tillatt unnskyldningen, fordi jeg har vært flink tidligere på dagen. La du merke til at jeg ble lettet over forklaringen jeg kom på, lørdagskveld?

Den gang jeg jobbet med dette innlegget, var det på dette punktet jeg da kom på at jeg hadde vært på butikken en tredje gang den uka, uten å kjøpe brus, og det ble IKKE kjøpt en bok den kvelden. Her hadde jeg altså samlet sammen alle gode unnskyldninger, alt som støttet at jeg ikke selv var ansvarlig for min egen svakhet og ignorert alt som kanskje motbeviste en farlig tro. For hvis du ikke tar ansvar for dine egne handlinger, så kan du enkelt havne situasjoner som ikke er bra.

Kan du ikke høre den ruspåvirkede sjåføren: “Jo, jeg har hatt tre, kanskje fire glass med øl i ettermiddag, MEN det var så mange avgjørelser å ta på jobb i dag! Viljestyrken min er sliten, og derfor kjører jeg nå”.

Eller den utro-tatte personen: “Men kjære, du vet jeg har en stressende jobb! Det er derfor jeg var utro med [den] personen”….

Veien videre

Jeg skal ikke si at jeg i dag har lettere for å si nei til ting jeg ønsker meg. Bare se denne sommeren med all sjokolade jeg har spist. Og hvor mye brus jeg har begynt å drikke igjen. MEN jeg tar i hvert fall alt ansvaret selv. Det er ikke fordi jeg ‘tvinger’ meg opp tidlig på morgenen for å jobbe med bloggen/Youtube. Det er ikke fordi jeg akkurat denne dagen hadde en ekstra krevende oppgave på jobb, som krevde ekstra konsentrasjon og færre pauser. Det er ikke fordi jeg møtte mange fristelser og sa nei til 10 av de, og derfor ja til den 11. Det er til syvende og sist jeg som blir påvirket. Det er meg det går ut over.

Har du vært under oppfatningen av at viljekraften din ble svekket i løpet av dagen? Har det påvirket målene dine, om det er å trene mer, leve sunnere, bruke mindre penger eller annet? Del gjerne din historie nedenfor!

Dersom du ønsker å lese den ene artikkelen som jeg syns var mest hjelpsom, kan du finne den her. Du kan finne flere med å Google “Limited willpower” eller “willpower Limited Resource”

Ideen til dette innlegget ble først publisert i april 2018, men er omskrevet med oppdatert informasjon og ny struktur.

#psykologi #viljekraft #begrenset #mål #endring #vaner #unnskyldning #hinder #økonomi #helse #trening

Har du (hatt) denne vanen om pengebruk?

Vanen, eller tankemønstret, vi har om penger, kan være skumle, om vi ikke er klar over det eller skjønner hvor det kommer fra. Og det er det som er det største problemet. Vi er som regel ikke klar over de! Vaner er basert på hvordan (vi har oppfattet) at verden fungerer. Det er basert på ‘sannheten’ av hvordan verden er og derfor sjeldent noe vi setter spørsmål med. Dette er positivt, for vi kan ta avgjørelser fort, det er en trygghet, en stabilitet vi trenger. Det forteller oss hva som er lurt å gjøre og hva som er dumt/farlig. Men hva om noe av ‘sannheten’ er feil? Min sannhet var i mange år feil om min egen verdi, for eksempel. Som kostet meg mye selvtillit. Vanen min var å minimere all skryt, alt godt som ble sagt om meg. Min ‘sannhet’ sa også at penger er komplisert. Jeg var kjempe redd for å gjøre en stor økonomisk feil og havne i økonomisk uføre. Og vanen jeg hadde for å bestemme meg om jeg hadde råd til noe, var enkel som en konsekvens.

Det er med å fortsette å lære nye ting, med å sette spørsmål om det vi lærer og å sette spørsmål til det vi allerede kan, at vi kan oppdage våre skjulte sannheter. Det betyr ikke det er lett! Eller at det kommer til deg umiddelbart. For min egen del, oppdager jeg disse sannhetene helt plutselig. Det skjer som regel som dette: Jeg lærer nye ting, og begynner å danne meg en ny forståelse for verden og dermed begynner SANNHETEN å endre seg. Men fordi det er såpass nytt ligger den nye SANNHETEN bare i hjernen, ikke i ryggmargen hvor reaksjonene, vanene, mine kommer fra. Så skjer noe og jeg må reagere, ta en rask avgjørelse. Avgjørelsen fra ryggmargen stemmer ikke med det hjernen vet, og hjernen reagerer. Da oppdager jeg både hvordan SANNHETEN har vært, hvordan den har endret seg, og hvilken vane jeg har.

La meg ta et eksempel som skjedde 6 måneder etter jeg hadde begynt å budsjettert.

Det er to år siden nå, at en stor, ny butikk skulle åpnes og siden de skulle ha tilbud, satte alle butikkene i samme område, som solgte tilsvarende ting, ned prisene sine. Jeg trengte en støvsuger. Drømmen var en robotstøvsuger men det var ikke planen for denne dagen. Jeg dro til butikken, begynte å se på støvsugere, og så begynte jeg å tenke på prisen. Hvor mye kunne jeg bruke på støvsugeren. Fram kom mobilen og mobilappen til banken. Jeg åpnet opp for å se hvor mye penger jeg hadde på konto. Og stoppet.

Hvor mye kunne jeg bruke? Burde ikke spørmålet være: Hvor mye skal/skulle jeg bruke? Og bestemme meg basert på hvor mye penger jeg hadde på konto? Slik fungerer det ikke med budsjett. Det er sant, det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, men det betyr ikke at det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse!

En lyspære gikk på for meg da. Det har vært den STORE feilen jeg har gjort i alle år. Jeg har sett på bankkontoen min og har jeg penger til det på konto, så har jeg tenkt at jeg har råd til å kjøpe denne tingen. Da har jeg sjeldent tenkt på utgifter som kommer i fremtiden, bare at jeg har penger på konto NÅ. Årsavgift på bil i slutten av måneden? Nope! Flybillett til reise? Nope! Bursdag? Nope! Penger på konto var penger jeg kunne bruke.

Hadde jeg ikke hatt denne endringen i tankegangen, ville bankappen vært ganske farlig for meg. Hver gang jeg var usikker om jeg hadde råd til en ting, hadde jeg gått inn å sjekket om jeg hadde penger på konto. Penger jeg nå, pga budsjettet, vet hva jeg skal bruke de til men uten budsjettet? Null oversikt. Jeg hadde plutselig fått en regning, vært på en reise, ute for å kjøpe noe jeg hadde spart opp til, bare for å komme på at de pengene var allerede brukt på noe ikke-planlagt. Eller på en ting jeg i butikken, fant ut jeg skulle bruke mer penger på. For eksempel en støvsuger som skulle kjøpes billig, fordi jeg ikke støvsuger mye. Hvor jeg kunne velge mellom en billig, stygg en, eller en stillig, dyr en. Pga budsjettet, vet jeg at pengene, selv om det sitter på konto, allerede er øremerket noe annet (uten at jeg kan si med sikkerhet hva det er på stående fot), og derfor holder jeg meg til budsjettet. Så mens jeg var fristet til å kjøpe støvsugere til over 2000 kr, holdt det med den jeg kjøpte til 400 kr. Jeg skal bare støvsuge ute i vinterhagen, all jord som søles der, det er ikke store områdene. Den billigste modellen holder.

Det har nå blitt en vane for meg å tenke på budsjettet før jeg kjøper noe stort, selv om jeg har noen bommerter på småpenger innimellom (som juli viser). Jeg er allikevel klar over at jeg sikkert, fremdeles har noen skjulte pengevaner og SANNHETER jeg ikke helt er bevisst på. Det er også de jeg er bevisst på, men som jeg ikke har klart å endre på helt enda. Blant annet fordi jeg ikke er helt sikker på om jeg bør endre det. Blant annet med investering..

Hvilke tankemønster har du når du skal bruke penger? Hvordan vet du hva som er for dyrt og hva som er akkurat passe beløp å bruke? Har du gjort det same som jeg har gjort tidligere? Det kan være lurt å prøve å bli bevist, for å hindre at du går på en smell.

Ideen til dette innlegget ble først publisert i mai 2017 men er nå såpass omskrevet, at jeg nesten sier det er helt nytt. 🙂 Jeg er tross utviklet min ‘SANNHET’ siden den gang. 

#økonomi #tankemønster #støvsuger #innkjøp  #Råd #varsellampe #bankapp

Når har vi nok penger? Nok suksess? Nok muskler? Gått ned nok i vekt? Nok ting?

Når er nok nok? (og ikke som en del av bompengedebatten) Når har du gått ned nok i vekt, når har du spart nok penger, når har du gjort nok endringer? En av de første advarslene jeg fikk på bloggen, var at jeg måtte passe på at jeg ikke alltid jaget et bedre meg, men også satte pris på hvem jeg selv er.

Dette er også et element som ble introdusert meg gjennom boken Quiter: Closing the gap between your day job and dream job, en bok som sier at den beste måten å få drømmejobben, er å bli værende på gamlejobben. Les bokrapporten her

Faren mange er urolig for, er at man skal gå ned i vekt, men i stedet for å være fornøyd et plass, utvikle en vekt-forstyrrelse. Eller spare opp en buffer, og konstant ønske å øke dette beløpet i stedet for å begynne å investere (dette er veldig lett for meg). Jon Acuff er oppmerksom på denne fella og anbefaler derfor å notere ned hva som er nok, til alle mål vi setter oss. Og ikke noter mentalt, men noter på et ark. Dessuten, jo mer du spesifisere målet ditt, jo lettere er det å nå det.

Et godt eksempel på hvordan det går når man ikke har tenkt over ‘nok’-et på forhånd, er bufferen min. Den har stadig økt. Først, når jeg begynte å sparte på buffert for 6-7 år siden, var jeg fornøyd med ca 1 månedslønn. Men når jeg kom dit, så var det liksom ikke så mye allikevel. Så jeg økte det til to månedslønner. Og bare fortsatte. Når den var blitt tre månedslønner oppdaget jeg at det ville dekke lånene mine i 6 måneder. Du ser disse pengene i budsjettet mitt. Det er de jeg kaller ‘nødbuffer’.

Så var det mini-bufferene. Jeg regnet sammen hva jeg ønsket å ha på hver enkelt og rundet det ned 30 000 kr. Litt under det jeg hadde ønsket på hver av de men hva er sjansen for at jeg må ta en rotfylling, samtidig som alle turklærne mine blir ødelagt, sykkelen trenger et nytt batteri, mobil og pc blir ødelagt og jeg skal på ferie? For skjer alle de tingene samtidig, så nei, da har jeg ikke råd til det. Det jeg har oppdaget, etter to og et halvt år med minibufferene, er at selv om rotfylling, ødelagte sykkel og turklær, samt mobil, ikke skjer samtidig, er det allikevel vanskelig å spare opp innimellom hver hendelse. I hvert fall når jeg også har spart opp til kjøkken oppussingen. Legg bare merke til at jeg har utsatt å kjøpe nye briller, fordi jeg kjøpte ny pc og mobil i vår.

Jeg hater følelsen av å ikke ha nok, så jeg kommer til å gjøre noen endringer. HELST ville jeg økt nødbufferen min til 96.000 kr (la oss bare runde det opp til 100.000. Bare fordi det er det uføretrygda mi x 6. Men den rasjonelle biten av hjernen skjønner at dette kanskje er i det meste laget. Jeg har derfor satt en ny nok på nødbufferen, som jeg skal begynne på til høsten. Jeg skal øke den til å faktisk representere tre månedslønner i dag, ikke månedslønner fra 2014…

Og da var jeg fornøyd. Det var nok, en stund. Jeg vet at det lille urolige dyret inni meg, ganske sikkert vil føle seg usikker igjen ganske snart. Da må jeg bare gå tilbake til dette innlegget og si til meg selv: Jo, nok er nok!

Dermed BASTA!

Dette innlegget ble først publisert i mars 2017 men er kraftig omskrevet og republisert i juli 2019.

#økonomi #mental #tilfreds #fornøyd #planlegg #budsjett #personligøkonomi #minibuffer #buffer

Pengetankesett: Har du råd?

Pengetankesett er hvordan du (og jeg) tenker ubevisst om penger og personlig økonomi. Jeg sier ubevisst men det skjuler mye i det begrepet. La meg heller si at pengetankesett kan enten være ubevisste holdninger ELLER automatiske handlinger.

Ubevisste holdninger kan være vanskelig å oppdage og derfor vanskelig å endre. Jeg innså ikke før i fjor sommer, at jeg i slutten av tenårene hadde fått for meg at dersom jeg vurderte å inkludere lønn når jeg valgte min karriere, ville jeg være egoistisk og bli ulykkelig. Dette gjaldt bare meg og min økonomiske fremtid kunne aldri være i noen av planene eller drømmene mine.

Automatiske handliger derimot er lettere å oppdage og lettere å endre. Det betyr ikke at det nødvendigvis er lett selvfølgelig, men lettere er jo alltid bra.

Hvordan kan man oppdage sine automatiske handlinger? Med å stille spørsmål med alt man gjør og følger tankesettet tilbake til ryggmargen. For meg er det spesielt interessant for økonomiske handlinger.

Hvorfor liker jeg ikke å åpne brevene som kommer inn? Hvorfor venter jeg til å betale regningene? Hvordan planlegger jeg innkjøp? Hva sparer jeg?

En av mine automatiske handlinger var hvordan jeg bestemte om jeg hadde råd til noe. Det var veldig enkelt: Hadde jeg pengene på konto, hadde jeg råd. Var ikke pengene på konto: hadde jeg ikke råd. Jeg har hatt automatisk sparing siden jeg begynte å studere, og det gjorde at resten av pengene på konto, kunne brukes. Det at jeg ofte måtte hente pengene ut igjen, fordi jeg ikke hadde tenkt på fremtidige utgifter når jeg sjekket om jeg hadde råd, var ikke noe jeg tenkte over.

Et eksempel for å illustrere:

For veldig mange år siden, ble jeg fristet med en demo, for å kjøpe noe skikkelig dyr ansiktsmaske. Jeg ble ikke bare fristet, jeg tømte bankkontoen min for å kjøpe dette. Og jeg mener tømte. Jeg tror jeg hadde 50 kroner igjen på konto. Selger prøvde også å selge noe annet til meg men jeg måtte si at jeg hadde ikke råd til mer: Kontoen min ble tom med dette kjøpet og ville ikke fylle seg igjen før lønning uken etter. Der og da tenkte jeg ikke over reaksjonen til selger, men vedkommende fikk et helt spesielt ansiktsuttrykk og jeg er ganske sikker på at de tenkte at jeg nå gjorde en innmari teit ting. De stoppet ikke salget selvfølgelig men jeg var nok ikke en kunde vedkommende tenkte tilbake på med tilfredsstillelse.

Den automatiske handlingen har jeg nesten ikke gjort siden jeg begynte å budsjettere. Nå er som oftest den automatiske reaksjonen å tenke på hvor kjøpet skal plasseres i budsjettet. Men jeg har hatt noen tilbakefall, senest i vinter. Det var kjøp av fond, så pengene gikk egentlig ikke ‘ut’ av budsjettet men jeg var nødt til å omrokere rundt litt og redusere en minibuffer 1000 kroner. Greien var at jeg var så ivrig fordi jeg endelig begynte å skjønne mer om fond! Når markedet først hadde en ny dipp og jeg hadde 1000 kr stående på en konto, kunne jeg jo bare kjøpe flere andeler av kontoen umiddelbart. Jeg tenkte ikke noe over det i det hele tatt! Først neste søndag når jeg skulle oppdatere budsjettet fikk jeg en liten “oh, shit”. Igjen, selve beløpet eller kjøpet er eller var et problem. Det var den automatiske reaksjonen som er skummel.

***

Har du oppdaget noen automatiske pengehandlinger du gjør? Del de gjerne, så kan det hende vi får en liten aha opplevelse selv!

#økonomi #personligøkonomi #holdninger #tankesett #mentalitet #penger

Takknemlighet og sjalusi – selvtillit, glede, misnøye (og økonomi)

Det er lett å bli sjalu på andre som får ‘alt’ til, og oppnår ting man selv ikke har klart eller noen sinne vil klare. Jeg kjenner følelsen godt. Bare den siste uken kan jeg komme på fire ganger jeg ble utrolig sjalu på hva andre har og har klart, som jeg også vil ha. Det er et problem. Lar jeg dette ta overhånd, vil all min glede være basert på hva andre kan og ikke kan. For hvis jeg bli lei meg av at andre får ting til, betyr jo det også at jeg blir glad når jeg klarer noe andre ikke klarer.

Og det er ikke bra! Ideelt sett skal alle andre være inspirasjon, ikke en kilde til misnøye. Det er også farlig. I hvert fall for økonomien. Ønsket med å ‘holde tritt med’ andre gjør at vi bruker for mye penger, vi gir opp økonomiske mål som tar ‘for lang tid’, vi prioriterer ikke pengene basert på hva som rasjonelt er best for oss.

Det er allikevel ikke lett å la være.

Jeg har noen ting jeg gjør, for å hjelpe meg komme over sjalusien og misnøyen jeg kjenner. Dette er ikke noe som ‘fikser’ misnøyen permanent, så jeg må stadig gjenta det. Siden dette gir meg glede, gjør det ikke noe. Her har du en liste over hva jeg kan si til meg selv.

Det kan være en grunn til at de har kommet ‘lengre’ enn meg.

Om det er at de har en bedre utdannelse, et tidligere utgangspunkt, et annerledes utgangspunkt, til og med har vært modigere enn meg, er alle akseptable forklaringer for hvorfor noen har gjort noe bedre (i mine øyne). Å minne meg selv på hvilket hardt arbeid de selv har lagt inn for å komme der de er, hjelper i masse viss.

Jeg minner meg selv om hvor jeg var og hvor jeg er.

Når jeg begynte med denne bloggen, var det noen som advarte meg mot å helle tiden ønske å forbedre meg selv og aldri være fornøyd med hvem jeg er. For å være ærlig syns jeg dette er en håpløs kommentar (og beklager om den som sa det leser dette), for den går glipp av noe vesentlig: For at vi mennesker skal være lykkelig, vi fortsette å lære. Vi kan være bevisst om hva vi har lært, eller helt ubevisst. Men vi har lært noe. (Om det så bare er nye ting å være redd for… ).

Av og til må jeg bare se på hvem jeg pleide å være og se hvor langt jeg har kommet så langt. Jeg ser damen i 20-årene som var redd for å drømme, redd for å ta tak i ting. For det betydde at jeg kunne bli skuffet. Jeg ser hvordan jeg klarte å ta ansvar og ta kontroll over økonomien. Hvordan jeg fikk spart opp og til slutt kjøpt meg leilighet. Jeg ser bloggen og you-tube kanalen, og jeg ser dere: Dere som leser bloggen, ser videoene og gir meg fine tilbakemeldinger. Livet har endret seg masse de siste fire årene. Og jeg minner meg om at det bare er på fire år.

Jeg ramser opp alt jeg er takknemlig for

Dette kan jeg gjøre mentalt men det er MYE mer effektiv når jeg skriver det ned. Da er det visuelt. Mens jeg skriver listen, fylles jeg med en glede og et håp som varmer resten av dagen.

Det kan være store ting: Som helse, familie og venner. (Pro-tips: Rams opp navnene på alle i familien og alle vennene dine. Ikke bare si “familie”; Se for deg hvert familiemedlem og kjenn på kjærligheten du har til de)

Det kan være små ting: Som de tre sjokoladebitene jeg spiste i går, hvor godt juicen jeg nettopp drakk smakte, og at jeg ikke er en som blir stresset av rot.

Det kan være tilfeldige ting: som den første you-tube videoen som jeg tilfeldigvis kom over, på akkurat rett tid, om hvordan man fikk pengene sine til å vare lengre.

Det er også alt innimellom!

Det er vanskelig å være misfornøyd når man har så mange ting å være takknemlig for. 

Jeg har et nytt mål, som jeg bare nå nettopp kom på: – Jeg skal bli bedre på å fokusere og bruke mer tid på det jeg er takknemlig for.  Er jeg takknemlig for helsen – så skal jeg fortsette å passe på at jeg har den å være takknemlig for. Er jeg takknemlig for venner, skal jeg ta tid til å være sammen med de. Det er kanskje et lite konkret og lettere absurd mål men jeg liker tanken.

Så til deg som leser i dag: Du har tid til å lese denne bloggen – Har du tid til å skrive ned alt du er takknemlig for? Ikke bare noe, men ALT!
Det er min utfordring til deg i dag.

#økonomi #personligøkonomi #takknemlighet #sjalusi #misnøye