Ferie under økonomisk kontroll: Hva funket og hva kan gjøres bedre

Ferie på budsjett betyr IKKE en ferie med så lite forbruk som overhodet mulig. Ferie på budsjett, betyr at vi har vurdert kostnadene på forhånd og forbereder for å ha den ferien vi ønsker oss både under og etter ferien er over. Jeg snakker om økonomisk kontroll. Derfor heter ikke bloggrafen over “Ferie på budsjett”, for selv millionærer på tur kan ha budsjettert ferien sin. Poenget er: IKKE BETAL FOR FERIEN I ETTERTID, bestem på forhånd “Så mye er jeg komfortabel med å bruke”.

Jeg skjønner at folk misforstår når jeg snakker om budsjett. For halvannet år siden, var jeg på en budsjettert ferie på vestkysten i USA (budsjettet sprakk) og siste natten byttet jeg hotell pga utrygghet (innlegg her). Før jeg bestemte meg for å bytte hotell, var jeg i kontakt med noen amerikanske venner av meg. Jeg nevnte irritasjonen om at budsjettet sprakk og han ene trodde umiddelbart det betydde at jeg ikke hadde mer penger igjen. Han beordret meg til å flytte hotell og sa han skulle betale for meg. Er ikke det snilt? Når han skjønte at jeg faktisk hadde pengene, gikk han tilbake til å spise middag med familien sin. Han andre hadde jeg snakket mer om budsjettet mitt, så han var ikke urolig.

Budsjettet mitt sprakk, totalt kostet ferien ca 31.000 kr som er ca 3000 kr mer enn jeg hadde planlagt, så dere kan se at budsjettferie ikke betyr en billig ferie. Jeg lærte litt, og jeg har noen tips som jeg allerede nå vil begynne å bruke, siden det bare er 9 måneder til jeg skal på ferie igjen! Denne gangen en lengre helgetur. Disse tipsene skrev jeg etter jeg kom tilbake fra ferie for halvannet år siden, så har du fulgt meg siden da, kjenner du nok dette innlegget igjen. En påminner for dere og meg selv, skader aldri!

Pinterest-grafen jeg laget for noen måneder siden, gjelder fortsatt men jeg ønsker å utvide og utvikle punktene litt. Spesielt tips 2, 3 og 5. I tillegg vil jeg anbefale at denne utregningen skjer før og mens du har spart til ferie, slik at du vet hvor mye penger du bør ha spart opp. Jeg har funnet denne siden som gir ganske gode gjennomsnittspris på overnatting, mat, drikke, totalt, osv, i ulike land i verden: http://www.budgetyourtrip.com/countrylist.php (Denne siden er fantastisk, du kan til og med få beregningen i kroner!)

Tips 2: Finn ut hva de største utgiftene er: 

  • Skal du leie bil, undersøk på forhånd, bestill gjerne på forhånd, og legg til 1000 kr ekstra i budsjettet i tilfellet det kommer en ekstra utgift.
  • Husk at bensin/diesel også er en utgift som kommer. I USA var dette en såpass liten utgift, det ikke hadde noe å si, spesielt siden dagsbudsjettet mitt var såpass romslig. Jeg hadde gitt meg selv 100 dollar dagen. Det er 800 kr, og boende kom som regel utenom.
  • Regn på hvor mye et rom koster gjennomsnittlig der du skal reise (om du skal flytte på deg) og hvor mange dager du skal betale for hotellrom.  Det er den største feilen jeg gjorde på denne ferien, å ikke være helt bevist på hvor mye penger gikk til boende. Jeg betalte også for to hotellrom mer enn jeg forventet på forhånd (Først fordi jeg begynte å kjøre en dag tidligere, og siste natten betalte jeg for to hotellrom). Prøv å finn billigere rom men ikke bli på et billig rom dersom du føler deg utrygg. Din søvn er viktigere enn dine penger. Jeg betalte mellom 40 og 120 dollar for hotell- og motellrommene mine.
  • Legg sammen hva du forventer transportkostnader og overnattingskostander kommer til å være.

Tips 3: Lag en prioriteringsliste på hva du ønsker å gjøre

  • Her er det snakk om større ting, som du faktisk kommer til å bruke ekstra penger på for å få gjort. Nå når jeg var i USA var Universal Studios et godt eksempel og jeg hadde forventet å bruke ca 2000 kr på billetter, mat etc. Det stemte ganske godt. Fordi dette er en betydelig kostnad, må vi passe på at det er en del av budsjettet som et eget punkt.
  • Det er også mange småting som man kan gjøre når man er i byene. Jeg opplevde at turisttingene kunne fort bli dyre når jeg gjorde mer enn en ting per dag men som regel holdt jeg meg innenfor dagsbudsjettet mitt.
  • I fornøyelsesparker, husk at det ikke bare er billetter, mat og drikke som skal betales for. Det kan godt hende dere ønsker å kjøpe noe gaver, minner etc. Pass på å ha penger til dette også.

Tips 5: Gi deg selv et dagsbudsjett:

  • Dette kan løses på to måter. Enten holder du overnatting og dyrere aktiviteter utenfor eller alt sammen inkludert. Nettsiden jeg henviser til over og som jeg har bilder av nedenfor, viser blant annet gjennomsnittlig forbruk i en rekke land per dag per person eller per par. Jeg har sjekket USA siden jeg nettopp var der og prisene stemmer ganske godt. Legg allikevel merke til at prisene er gjennomsnittlig, og enkelte kostnader for 1 person, er ikke halvparten av det det ville være for 2. Sjekk for eksempel ut Norge. Gjennomsnittpris for overnatting for 1 person, er ikke 523 kr. (Trykk på bildene for å komme til hjemmesiden hvor tallene er hentet fra: “Budget your trip” Legg merke til at du også kan legge inn valuta.)

  • Over ser dere gjennomsnitt daglig kostnad for de som reiser med et midt på treet budsjett. Ikke den billigste måten å reise på, men enda ikke luksushotell standard. Denne summen inkluderer vanlig transport på korte distanser og overnatting i prisen. Siden jeg skulle bo hjemme hos så mange, i min ferie (sov kun fire netter på fire hotellrom), var ikke disse tallene helt brukbar for meg.

  • Da er dette bildet over mer brukbart, som i store deler av ferien har bodd privat. På bildet over kan vi se hvor mye vi bør beregne til boende, mat, drikke, lokal transport, etc. Bare vært obs på at “Entertainment” ikke helt holder til turistaktiviteter, Hop on, hop off, museer og slike ting. Jeg erfarte at disse kostet mellom 20 dollar til 55 dollar, avhengig av hvor jeg var. Og gjør du to ting om dagen, holder det i hvert fall ikke.
  • For å få dagsbudsjett til å fungere, ta enten vare på kvitteringene du får eller rund summen opp til noe du husker, noter de ned på mobilen eller noe lignende hver dag. Regn sammen hver kveld hvor mye du har brukt i løpet av dagen og flytt eventuelt overskudd over til neste dag. Det er lurt å gjøre dette i den lokale valutaen, så slipper du å regne om. Jeg for eksempel, hadde 100 dollar hver dag å bruke (boende kom i tillegg). La oss si at jeg brukte 70 dollar første dagen, da har jeg 30 $ igjen som betyr at jeg neste dag kan bruke 130 $. På det meste hadde jeg 280 dollar jeg kunne bruke på en dag.

Hvordan vet du at du har nok penger til ditt eventyr?

Dette innlegget ble først publisert etter ferien i USA, våren 2018. Mars for å være helt nøyaktig. Det er oppdatert og redigert i oktober 2019.

#økonomi #feire #reise #penger #budsjett #app #guide #hvordan

Minibuffere, måter å beholde oversikten

Jeg vet ikke om du har oppdaget dette, men en måned er svært sjeldent lik en annen, og heller ikke utgiftsmessig! Mange har sikkert allerede merket at vi går i mot dyrere tider: Ikke bare med julefeiringene, men det er også noen vinterklær som må byttes ut! Spesielt om du har barn som vokser! Personlig trenger jeg en ny vinterjakke. Egentlig trengte jeg det i fjor men fordi vinteren i fjor var så mild, kom jeg meg unna!

Store og dyre utgiftsposter kan være ødeleggende for den personlige økonomien din, spesielt om du ikke har forberedt deg og må ty til kredittkort for å dekke det. Men visste du at jeg faktisk har spart til jul siden januar? Jul er en av de uregelmessige, regelmessige utgiftene i livet mitt. Utgifter jeg vet kommer og jeg derfor kan spare opp til. Jeg kaller dette minibuffere. En buffer vi sparer opp til spesifikke formål, for å hjelpe vår personlige økonomi håndtere disse store utgiftene. Du kan ha så mange minibuffere du ønsker deg men jeg vil anbefale at du begynner med noen få og heller utvider etter hvert. Noen av mine minibuffer er: ferie, jul, sykkel, innkjøp til leiligheten, PC/mobil, skatt og strøm.

Jeg anbefaler å begynne med noen få og heller bygge deg opp etter behov, og etter hvert som du lettere klarer å holde styr på pengene i de ulike minibufferene. Det er nemlig lett å blande på pengene, om du ikke er forsiktig. Jeg har også tre ulike metoder du kan bruke for å holde kontroll på minibufferene dine.

  1. Bruk Everydollar budsjettet. Dette er et gratis, nettbasert budsjettprogram som er veldig enkelt å bruke. Her kan vi lett gjøre en post til en minibuffer, (Sinking fund eller fund på engelsk), som gjør at beløpet følger med fra måned til måned. ‘Fysisk’ kan pengene dine være hvor som helst. I en eller flere bankkontoer, under en madrass, eller i et syltetøyglass under boden i hagen. Jeg vil anbefale å ha de samlet på en høyrente konto hvor du har fri uttak og hvor pengene blir tilgjengelig for bruk fort.
  2. Opprett flere bankkontoer og ha en minibuffer i hver bankkonto. Sjekk om du må betale noe for å ha disse kontoene! Fordelen med denne metoden er at du enkelt kan ha kontroll over hvor mye penger du har i de ulike bufferene.
  3. Bruk excel og sett alle pengene på en høyrentekonto. I Excel holder du oversikt over penger ut og inn av minibufferene, og du kan hele tiden kontrollere at totalen på excelarket stemmer med totalen på høyrentekontoen. Fordelen med denne metoden er at du slipper flere gebyrer for bankkontoer, og du får god rente på pengene dine. Ulempen er at du må ha en ganske nøye oppføling av hver konto.

Jeg vet jeg snakker ofte om Minibuffere, men det kommer stadig nye lesere og seere, og minibuffere var virkelig det som gjorde utslaget for å få kontroll på pengene mine!

Har du noen flere spørsmål, bare legg de igjen!

Og hvis du vil se videoen, sjekk den nedenfor:

#minibuffere #personligøkonomi #budsjett #økonomi

Hva er ‘rett’ i personlig økonomi: Dave Ramsey, mange andre og universale regler

Følger du med den personlige økonomi bølgen på Youtube (som er min store inspirasjonskilde) vil du også kanskje ha oppdaget at det er en stadig større gruppe som går imot ‘en finansiel guru’ som ikke helt henger med, som ikke helt har rett.

Fra en e-post jeg mottok her om dagen:

*Bildet er egentlig en videosnutt, for å vise at avsender er hipp, moderne og følger med i tiden. Det gjør ikke jeg. Jeg ikke sett Game of Thrones men jeg kjenner jo igjen dragedamen og jeg har fått med meg at hun blir gal og ødelegger hele byen. Jeg vet ikke hva hun har ofret som hun elsker da. Kan dere hjelpe med det?* 

De snakker selvfølgelig om Dave Ramsey og hans babysteg. Dette er 7 babysteg som skal følges i akkurat den rekkefølgen, og gjør man det på en annen måte, vil det ta lengre tid, i følge Dave Ramsey. I følge de som kritiserer han, bruker stegene lengre tid, og er ikke universale.

Personlig syns jeg det å angripe den andres metode som ganske unødvendig. Det er rett og slett ikke nødvendig i det hele tatt. Det er sant at babystegene er rigide, og en hver som ringer inn til Dave Ramsey, ber om hans råd og så velger å gjøre noe annet blir kalt dum. Jeg mener; Hvorfor be om råd når du ønsker å gjøre noe annet? Men å bygge opp seg selv med å rive ned andre? Hmmm.

Jeg syns begge parter går glipp av det essensielle: Personlig økonomi er personlig.

For mange er personlig økonomi forvirrende, det er skummelt og om noen gir deg enkle steg hvor du bare trenger å tenke på en ting av gangen, så blir personlig økonomi plutselig overkommelig. Det er helt topp!

For andre er personlig økonomi mer forståelig. De syns det er kjekt å se de ulike veiene man kan ta for å nå et mål, de liker å sammenligne tall, metoder osv. Det gir de motivasjon, i stedet for å demotivere de. Å da få beskjed om at “Nei, dere MÅ gå denne veien”, kan ødelegge deres motivasjon.

Som alltid liker jeg metaforer.

Det er som å  finne veien til toppen av et fjell. Kartet har en tegnet inn vei, som er asfaltert, er brei å fin. Men den snor seg litt frem og tilbake, for å ikke bli for bratt. Kartet har også noen småstier tegnet inn, som går på kryss og tvers over hele fjellsiden. Noen vil velge å gå veien: Enkel å gå, ingen fare for å gå seg vil, ingen fare for å falle under veis. Andre vil gå direkte opp mot toppen. Tyngre, lettere å ramle av men kommer du deg opp, kommer du deg opp fort. Med noen flere pauser, om det er jeg som klatrer opp fjellet.

Jeg er tilhenger av Dave Ramsey men jeg følger ikke babystegene. Jeg skjønner hvorfor han har satt opp rekkefølgen på babystegene, slik han har gjort det. Hvor alt er der for å gi motivasjon for den som ikke finner motivasjon i abstrakte tall. Men det klarer jeg, så jeg har justert litt. Jeg betaler ned gjeld og investerer litt på siden. Jeg pusser opp leiligheten min før jeg er ferdig med å betale ned på gjelden min. Dette er alle ting som Dave Ramsey hadde sagt jeg ikke skulle gjøre. Men jeg setter allikevel pris på han. For han hjalp meg med å begynne. Han var den første veilederen jeg hadde. Han fikk meg til å tro at personlig økonomi var overkommelig og jeg hadde krefter og makt til å ta kontroll på den. Og det å kunne gi så mange andre den troen, en tro de ikke hadde tidligere, bør INGEN fnyse av.

Så la oss heller snakke litt om universale regler i personlig økonomi. Noe alle bør kunne stille seg bak og støtte:

Bruk mindre enn det du tjener

Så lenge du bruker mindre enn du tjener, klarer du å spare litt. Og vi må spare.

Spar opp til de planlagte utgiftene. 

For ikke alle måneder er like, noen måneder koster mer enn andre. Som desember. Og hvilken som helst måned du drar på feire på. For helt ærlig: Er du virkelig overrasket når det blir desember og du skal kjøpe inn ekstra god og dyr mat? + alle gavene?

Du må ha en buffer

Uhell skjer og de koster som regel litt. Du må ha penger satt til sides for å ikke bare håndtere planlagte utgifter. Du må også ha for uforutsette utgifter.

Lån koster ekstra.

Hvorvidt du er for eller i mot å ha gjeld, så er det sant at det koster ekstra å låne penger. Du må vite at det koster ekstra. Du må syns det du kjøper er verdt å betale ekstra for.

Reduser forbruk, øk inntekt, gjør en eller begge.

Dette gir det mer penger for å leke med. Når jeg sier leker, så mener jeg gjøre lure ting med. Som å spare og betale ned gjeld.

Betal regningene på tiden

Purregebyr er en ekstra kostnad INGEN trenger.

Betal ned lånene dine. 

Ikke ignorer lånene. Da vokser de bare og blir dyrerer og dyrere. Helt bortkastet. Om du velger å betale ned fortere eller beholde den betalingsplanen du har fått, er opp til deg. Men du må betale.

Er du i økonomiske problemer, må du ofre noe, kortsiktig. 

Du kommer ingen vei utenom. Har du skapt problemer til deg selv, må du selv jobbe for å komme ut av de.

Du vil forhåpentligvis pensjonere deg en gang

Og den pensjonisttilværelsen kan være lang. Du må derfor spare opp til den.

Du kan ikke ta pengene med deg. 

En kollega sa dette til meg i sommer. Og jeg svarte: “Selvfølgelig kan vi ikke det. Men vi kan gi det til barna våre. Eller til en god sak”.

***********

Dette er egentlig en begynnerliste på universale regler. Har du et forslag til hva jeg bør inkludere, legg det igjen i kommentarfeltet nedenfor.

Og hvis du vet hva dragedamen elsket som hun måtte ofre, fortell meg om det også.

#personligøkonomi #regler #lån #gjeld #spare #buffer #regninger #pensjon #arv

Bufferen din: Hvor mye bør du ha?

Hvor mye bør jeg ha i bufferen min? Aah, et spørsmål med mange svar! Og kan oppsummeres, i første linje, med; Så mye som du klarer. Med et variabelt maksbeløp. Penger er høyst personlig, og buffer er like så. Ikke alle klarer å spare mye penger av gangen og da er det også naturlig at livet skjer før beløpet blir veldig høyt. Og er det en ting vi vet, så er det at livet skjer! Bilen trenger ekstra service, du har blitt litt syk/fått en skade og trenger noe til å hjelpe deg håndtere det bedre (medisiner for kortsiktig sykdom, hjelpemidler for langsiktig). Taket på huset måtte skiftes ut i år og ikke om tre år som du hadde håpet på, og var det ikke skikkelig ubeleilig at lekkasjen på kjøkkenet skjedde akkurat denne måneden?

Hvis du er ny til personlig økonomi, kan jeg først komme med en rask definisjon:

Hva er en buffer og hvor bør den være?

En buffer i personlig økonomi, er penger du har satt til sides for å kunne betale uforutsette utgifter som plutselig kommer, som du MÅ bruke penger på. Uforutsett som i “Hjelp, bilen min har sluttet å virke, den må på service!” og ikke uforutsett som i “Åh, kult, her er det et supersalg på tå-ringer!”. Pengene bør være enkelt tilgjengelig for deg, men ikke for tilgjengelig. Legger du de under madrassen for eksempel, ville jeg i hvert fall hatt SUPER mange sjokolade-kriser. Pengene bør stå i en bankkonto, gjerne en høyrente konto, i din egen eller i en annen bank. Mine penger står i en annen bank som stadig ligger på topp i best rente, har fritt antall uttak og overfører pengene til min brukskonto neste arbeidsdag. Bufferen bør IKKE være investert, da er de ikke lett tilgjengelig, og det er større sjanse at du heller bruker lån for å håndtere den uforutsette utgiften, enn å ta ut penger fra investeringene dine.

Hvor mye bør jeg ha i buffer?

Som sagt, et spørsmål med mange svar. La meg ta svarene i stigende rekkefølge: (Minst først, størst sist). Du finner ut selv hva som passer best for deg, i din situasjon.

10.000 kr – Studenter og lærlinger (+ nybegynnere og de med mye forbrukerlån).

Dette er en ‘fornorsking’ av Dave Ramseys babysteg 1. Det aller første du gjør, når du er på babystegene til Dave Ramsey er å spare opp 1000 dollar i en buffer, 10.000 norske kroner, før du begynner, aggresivt, å betale ned på lånene dine. Dette er altså en baby-buffer! Et første steg. Fordelen med dette beløpet er at det er mye, men ikke så mye. Avhengig av inntekten din, krever det som regel litt, (mer eller mindre) arbeid og ofring for å klare det. Den seier du føler når du har klart å oppnå et økonomisk mål du har hatt, er helt fantastisk, og er du helt ny i personlig økonomi, er rask seier viktig for motivasjonen.

Jeg vil anbefale 10.000 kr til alle studenter og lærlinger der ute. Dere har ikke mye lån (enda), dere eier ikke deres egen bolig, og dere har færre utgifter dere er ansvarlige for. 10.000 kr kan erstatte en ødelagt pc, ta en dyr tannlegeregning, fikse bilen som du bruker til og fra jobb. Og, hvis dere bor et stykke hjemmefra, kan det betale for billetter hjem, om dere må hjem helt plutselig. *Bank i bordet*

Dersom du er helt ny i sparing og nettopp har begynt å få orden på økonomien din, vil jeg også satt 10.000 kr som det FØRSTE målet. Før du gjør så veldig mye annet. Om du aldri har spart opp 10.000 kr før, vil det være en fantastisk rush når du ser de på konto og vet du nå er økonomisk tryggere enn det du har vært noen gang tidligere.

Har du MYE kredittkortgjeld og forbrukerlån, ville jeg også spart opp 10.000 kr før jeg begynte å betale ned den dyre gjelden jeg har.

1 månedslønn – Nylig ansatt

Etterhvert som du begynner å få en fast inntekt og derfor også faste utgifter (!), er det lurt å begynne å spare opp til en månedslønn i buffer. Dette er faktisk noe jeg IKKE har på en egen bufferkonto men i min egen regningskonto, en konto som jeg ikke har et bankkort koblet opp til. Å ha en månedslønn spart opp på denne måten, vet jeg at denne månedens regninger uansett blir betalt, uavhengig hva som skjer med lønnen min denne måneden. Det krever selvfølgelig disiplin å kunne se pengene som er på konto og ikke ville bruke de, men har du først klart å spare opp en månedslønn, har du allerede jobbet mye med disiplinen din!

Fordelen med å ha en månedslønn spart på på denne måten, er for å kunne håndtere eventuelle endringer som skjer i lønnen. Bytter du jobb, eller endrer jobben din utbetalingsdag for lønnen, slik at lønnen kommer senere i måneden, er det greit å ha pengene tilgjengelig for å kunne betale alle regningene dine.

Så kan du kanskje spøre: Hvor ofte endrer en arbeidsgiver lønningsdag? Vel, jeg har opplevd det 2 ganger i mine 9 år i arbeidslivet. Så ikke så veldig ofte, meennn… Det å gå fra å ha lønn den 8, til den 15, eller fra den 15 til den 25, er ikke så ille om man har kontroll på pengene. Men hvis du blir ganske tom for penger umiddelbart etter lønning pga alle fakturaene du må betale? Jo, det blir en liten krise.

Er du godt etablert med en trygg jobb og MYE forbrukerlån, kan du spare opp en månedslønn før du begynner å aggressiv betale ned på gjelden din. Har du familie og barn, er 10.000 kr ikke helt nok for å kunne kjøpe vinterklær til ungene om de plutselig alle vokser ut av de gamle samtidig.

2 månedslønner / 3 måneders utgifter – de fleste

2 månedslønner er hva vi hører mest om i Norge. Det er Dave Ramsey som jeg har hørt 3 måneders utgifter fra. Når jeg ser på mine egne tall, konkluderer jeg med at 2 månedslønner ca dekker tre måneders utgifter, så jeg slår disse sammen.

Etterhvert som vi etablerer oss, innser vi at utgiftene vi KAN få, er blitt mye større enn når vi var studenter. Dessuten skjer uhell sjeldent alene. Biler kan kreve en større reparasjon, og vi er sjeldent villig til å kjøpe en ‘ny’ bruktbil i stedet for det beløpet. Som studenter og lærlinger var det gjerne lettere å kjøpe en ‘ny’ bruktbil til 20.000 kr enn å bruke 20.000 kr for å få bilen til å gå igjen. Det er vi sjeldent villig til å gjøre, som etablerte voksne, gjerne med barn og barnevogner i bilene. En stor lekkasje på kjøkkenet, hvor kjøkkenet må erstattes med hjelp av en forsikring, kan også benyttes som en mulighet til å oppgradere litt (nøkkelord her er LITT).

Husk at dette er et ganske stort beløp og jeg ville ikke prioritert et slikt stort beløp over å betale ned dyr forbrukerlån og kredittkortgjeld. Uansett hvor mange unger dere har. Bruk heller tiden og spar sakte og sikkert opp til dette.

6 måneders utgifter – De som ønsker ekstrem trygghet, har en sterkt variabel og usikker jobb, og single med mange økonomiske forpliktelser

Her er jeg, nesten, tror jeg. Jeg må sammenligne bankkontoene mine og budsjettet i slutten av måneden.

Jeg ønsker ekstrem økonomisk trygghet, jeg er singel og har mange utgifter siden jeg eier min egen leilighet. Jeg har tatt et privatlån hos mine foreldre for å kunne ha råd til det. Fordi jeg har vært igjennom en lang periode med usikkerhet i arbeid, (6 måneder hvor jeg visste jeg snart ville miste jobben, 6 måneder med 50 % arbeid, og 1,5 år hvor kontrakten min ble forlenget med 3-4 måneder av gangen), vet jeg hvor enkelt det er å havne i en situasjon hvor DU selv ikke har gjort noe for å få redusert lønn men situasjonen har bare oppstått.

Dersom du er en del av et par, er det langt mindre sjanse for at du vil havne i en situasjon hvor dere, som et par, ikke har noen inntekt. Dere kan derfor velge å ha en langt mindre beløp. Husk allikevel alltid å sikre deg selv i et parforhold. Ikke la sparingen være skjevt fordelt, hvor dere som et par sparer den andres penger og bruker dine. Blir det brudd, og dere ikke har de rette avtalene på plass, kan det hende den ene kan ta med seg sparepengene og du sitter igjen med utgiftene fremdeles. Jeg kan ikke reglene på dette (som singel), så sett deg inn i det!

Det å ha penger for 6 måneders utgifter, stående i banken, betyr egentlig at du taper penger på det, men jeg har regnet litt på det. En forsikring som mange kjøpte før oljekrisen her på Nord-Jæren slo til, var arbeidsledighetsforsikring. Det folk betalte for å kunne få 100.000 kr utbetalt dersom de mistet jobber, var årlig MYE mer enn det jeg tapte i renter og inflasjon, med å ha pengene på en høyrentekonto. Jeg sier derfor at det jeg taper, det er min forsikringssum.

***************

Hvor er du på denne skalaen? Og hvor ønsker du å være?

#økonomi #personligøkonomi #buffer

Video: Fremtidige drømmer og mål

Nå som budsjettet for oppussingen har løst seg, er det på tide å vende øynene og drømmene fremover igjen. Hva ønsker jeg å fokusere på fremover?

Dersom du er en fast leser av bloggen min, har jeg brukt listen jeg publisert da, MEN det er noen endringer og nye punkter! Jeg har nemlig filmet dette etter jeg fikk regningen i fra elektriker og etter å ha lånt en bil i to uker… Som er helt klare hint til hva endringene er for noe…

Videoen finner du nedenfor, og hvis du gikk glipp av blogginnlegget, finner du det her.

#mål #drømmer #økonomi #personligøkonomi

Er jeg på FIRE?

FIRE, Financial Independence, Retire Early, er et relativt nytt ord i Norge, men ideen er ikke ny. Spørsmålet er; følger jeg FIRE?

Hva er FIRE?

Økonomisk selvstendig, pensjoneres tidlig, handler om å spare opp nok penger, slik at investeringene dine tjener nok, eller nesten nok, til at du ikke er avhengig av en daglig jobb, med daglig lønn, for å klare deg. Mange, de fleste kanskje, som pensjonerer seg tidlig på denne måten, I hvert fall av de jeg har hørt om, slutter ikke å tjene penger. MEN de tjener mindre penger, mens de driver med hobbyer, noe de ikke kunne satset på, dersom de fremdeles var avhengig av en full inntekt.

Hvor mye må du ha investert for å leve trygt av rentene? Tallene varierer litt, men det som nevnes oftest er 25 ganger det du trenger å leve på. Dersom du ikke trenger så mye penger og/eller planlegger å tjene litt mindre mens du er ‘pensjonert’ fra en fulltidsjobb, holder det med et mindre beløp. Dersom du ønsker å benytte ‘pensjonisttilværelsen’ på å reise verden rundt, med god standard, mens du beholder bolig i Norge, trenger du ganske mye mer.

Hvordan fungerer investeringene?

Aksjemarkedet går opp og ned. Dette har vi alle fått med oss. Stort sett, over flere år, ser vi at det går bedre, men det kan være noen år hvor det ikke går bra i det hele tatt. Dette er den generelle svingningen. Så er det svingning innenfor samme periode, men i  ulike marked. Det er derfor du bør investere i ulike marked. Selv har jeg fire ulike fond jeg investerer i, og dette er et perfekt eksempel på denne svingningen: De varierer mellom +17 %, +15 %, +7 % og -1 %. Så jeg har tapt penger på det ene fondet, tjent på tre av de, og allikevel fortsetter jeg å investere noen hundrelapper i hver av de, hver måned.

Folk er også uenig i hva man kan regne er gjennomsnittet for returen. Variasjonen kommer at at man kan aldri spå fremtiden, så man kan aldri være 100 % sikker på at det som har vært tilfellet de siste 80 årene, vil være tilfellet de neste 80 årene. Noen jobber med de tallene de har sett de siste 80 årene, som om det alltid vil fortsette, andre er mer konservativ, i ulik grad.

Den som fortsetter med de tallene man har i fra de siste 80 årene, Dave Ramsey er mest kjent av disse, vil si at man kan gjennomsnittlig få 12 % retur. Noen år er det verre, mange år er det bedre. SVÆRT mange protesterer mot tallene, men det som er viktig å huske her, er at når Dave Ramsey sier 12 %, så er det med “Dollar Cost Averaging”. Dvs det er med å investere det samme beløpet i oppgangstider som i nedgangstider. Det å ha et fast beløp hver måned, i stedet for å investere en stor sum umiddelbart, reduserer risiko for tap, og du vil i lengden, tjene mer på det. Jeg så en Youtube-video hvor noen sjekket om det faktisk stemte med 12 %, historisk, og ja – Med Dollar Cost Average, stemte det. (Next Level Life – Is it possible to earn 12 % in the stock marked?)

Legg allikevel merke til at historiske tall ikke betyr at det er fremtidige tall. Derfor er det mange som nevner en gevinst på alt mellom 5% – 8%. Dette er langt mer konservativ, og det er kanskje greit, ettersom tanken er at vi skal slutte å investere og heller leve av investeringene, når vi pensjonerer oss…

Noen år vil investeringene gi mer enn 5% – 8%, andre år vil det gi mindre. Men har du investert 25 ganger mer enn du trenger i løpet av et år, kan du ta ut 4 % hvert år, som er mindre enn det vi, gjennomsnittlig, tjener.

Er det så enkelt?

Nei, det er også en god del andre ting som spiller en rolle i dette, (for eksempel, hva om man pensjonerer seg akkurat når markedet er på vei ned?) og det er ikke bare-bare å spare opp 25 ganger det du kommer til å bruke i løpet av et år. Hvis du er interessert i å lære mer om FIRE, søk det opp. Jeg er ingen ekspert. Jeg kan anbefale Next level Life som har mange gode og svært informative videoer: Min favoritt, når det kommer til FIRE, er 10 Levels of Financial Independence And Early Retirement | How to Retire Early

Så om jeg følger FIRE: Både ja og nei.

Jeg har i dag konkrete planer om å pensjonere meg tidlig og tidlig akkurat nå, er i begynnelsen av 60-årene. Siden det er forventet at alle på min alder må jobbe til de blir 67 år, er begynnelsen av 60 årene derfor tidlig.

Har jeg mulighet til å redusere dette tallet, til 50-årene, hadde jeg ikke sagt nei til det men det krever at jeg de neste 20 årene jobber målrettet og effektivt. Jeg må bli kvitt noe gjeld, jeg må investere mye mer enn de 500 kr jeg investerer i dag, men med 20 år å jobbe med, så bør det gå greit, tror dere ikke?

#økonomi #økonomiskselvstendighet #selvstendig #personligøkonomi #pensjonering

Hvordan sette opp et enkelt personlig budsjett

Å sette opp et budsjett som fungerer, er som å få en lønnsøkning. Jeg hadde hørt det, jeg trodde det ikke, men det stemte for meg. Plutselig hadde jeg et par 1000 kr ekstra hver måned. Når du setter opp et budsjett forteller du pengene dine hvor de skal gå, i stedet for å lure på hvor de ble av. Ja, det er et oversatt uttrykk; Tell your money where to go, instead of wondering where it went. Og ikke kom her å si at et budsjett begrenser deg! Fordi det er du, (eller for meg; jeg,) som bestemmer, kan vi unngå å ‘sulte’ oss selv på en kategori så lenge vi har nok penger til det, kan vi sette hvor mye vi vil på kategorien. ‘Sulter’ vi en plass er det enten fordi vi har for lite penger og har før vi budsjetterte, brukt mer penger enn vi hadde. Eller så har VI prioritert pengene enn annen plass, som VI egentlig ikke er enig med. Da må VI snakke med oss selv, og endre budsjettet.

Jeg har forsøkt å bruke budsjett flere ganger, men det er først nå det har fungert. Hemmeligheten for meg var å være akkurat passe detaljert. Keep it simple, Stupid. Eller: Det enkle er ofte det beste.

Først en rask definisjon: Det er to ord som man bruker i denne sammenhengen. Det er Budsjett og Regnskap. Budsjett er planen. Det er dette man forventer å bruke og dette settes opp FØR en periode. Regnskap er det man HAR brukt og dette fylles ut etterhvert som perioden går. Med å sammenligne budsjettet og regnskapet, kan man se hvor reelt forventningene var og om man må gjøre endringer på neste budsjett, for å gjøre den til å bli stemme. Fordi vi ikke er klarsynt, vil aldri regnskapet være helt likt det man budsjetterte med i begynnelsen. Men endringene gjør du der og da, når problemet oppstår. Ikke to uker senere.

Et budsjett er i bunn og grunn ganske enkelt:

Som nevnt over, har jeg forsøkt å budsjettere flere ganger i livet. Først, når jeg lærte om det på videregående. Også under studietiden. Faktisk tror jeg de fleste september-e hvert år, mens jeg studerte, var en budsjettmåned. Du vet, nytt skoleår, nye vaner? Etter jeg begynte å jobbe, hadde jeg mer enn nok penger, “da hadde jeg ikke behovet for det”.

Jeg satte opp budsjettene men det å sjekke innom det i løpet av måneden ble så mye ork, jeg aldri fullførte en måned. Det hjalp heller ikke at jeg forsøkte å legge inn alle transaksjoner lenge etter det faktiske kjøpet. For når hadde jeg kjøpt mat, og når hadde jeg kjøpt godteri? Var dette innkjøpet klær eller var det sminke? Jeg har nå sett at jeg gjorde to store feil.

  1. Jeg var for detaljert i postene mine.
  2. Jeg tenkte ikke på budsjettet i løpet av måneden, Jeg var dermed ikke bevisst på hva jeg hadde brukt og hvor mye jeg hadde igjen å bruke, OG når jeg skulle legge alt inn, husket jeg ikke hva det var for noe.

Nedenfor ser du en enkel modell av hvordan et budsjett skal være. Jeg bruker selvfølgelig Everydollar i dag, men når jeg begynte, skrev jeg det i en Excel-fil med tilsvarende kategorier nedenfor. (Linken tar det til et tidligere innlegg, hvor det er en video om hvordan du kan bruke Everydollar. Det er ikke reklame, jeg får ikke betalt, jeg bare anbefaler).

Neste måned er det tre år siden jeg begynte å budsjettere, det å sette opp et nytt budsjett bruker jeg ikke lang tid på. Men første gang jeg budsjetterte, brukte jeg noen kvelder på å se på utgiftene mine de forrige månedene, og satte opp et realistisk budsjett basert på de faktiske tallene mine. Når du har begynt å budsjettere, tar du utgangspunkt i tallene i regnskapet denne måneden, for å planlegge neste måned. Det tar dermed mye mindre tid enn det første budsjettet. Husk å sjekk etter spesielle utgifter for den nye måneden og fremtidige måneder: Er det noen bursdager, feiringer, er det noe som må spares opp til? Når du har samlet sammen tallene, sjekket at det er et nullbasert budsjett (Inntekt – Utgift = 0) er det nye budsjettet klart, før månedens begynnelse.

Enkelte liker å ha en liten buffer i differansen, det liker ikke jeg. Jeg setter denne differansen heller på en spesifikk kategori, og skulle jeg gå over på noen andre plasser, henter jeg pengene ut igjen fra denne kategorien.

Jeg begynte å budsjettere med færre kategorier og har utvider den etterhvert. Kategoriene er de områdene vi bruker penger/setter penger på; Bolig, strøm, mat, lønn, osv. Jeg har prøvd meg frem og funnet de kategoriene som passer best for meg. I ditt eget budsjett finner du kanskje ut at det er hensiktsmessig å ha en egen post på for eksempel klær, frisør, bøker, spill, underholdning, restaurant. Alt det som er spesielt viktig for deg å prioritere, men som man kanskje kan bruke for mye penger på. Jeg, for eksempel, er veldig glad i å lese, så jeg har en egen post for bøker. Jeg kjøper sjeldent klær, så dette er en del av lommepengene mine.

Lønn er som regel ganske forutsigbar. Selv de som får timebetalt eller får bonuser basert på prestasjon, kan estimere hvor mye de har tjent måneden før. Jeg anbefaler å heller forvente mindre enn mer. For eksempel: Når jeg begynte å budsjettere, hadde jeg timebetalt og lønnen jeg fikk, kunne variere med opp til 2000 kr. Jeg tok derfor utgangspunkt i det laveste lønnen min har vært og alt jeg får inn over er ekstra sparepenger.

Husleien, forsikring, mobil og lån skal være ganske forutsigbar. Strømmen kan variere og her vil jeg anbefale å gjøre det motsatte av lønnen, å heller over-estimere hvor mye det kommer til å være.

Mat, Sparing og Lommepenger er de postene vi på en enkel måte kan påvirke selv. Det er også dette som kanskje er vanskeligst av alt.

Selv om det kan være enkelt å prioritere bort sparing i budsjettet, må du for all del ikke gjøre det! Med mindre det er en krise. Man kan ikke spå fremtiden, MEN vi vet det vil komme en krise. Ingen er fritatt Murphys lov. Da er det godt å ha en Murphy-buffer. Ved å spare et beløp hver måned kan man håndtere de ekstra ordinære utgiftene som kommer en gang i blant.

Når jeg skulle se hva jeg brukte på mat og ellers (jeg valgte å gjøre det så enkelt som det), gikk jeg inn på nettbanken og hentet frem de siste måneds kontoutskrift. Jeg markerte noe som mat, og resten som annet. Da fikk jeg at jeg hadde brukt ca 2000 kr på matbutikker, og 2000-3000 kr i andre utgifter. Så jeg valgte den første måneden, fordi budsjettet tillot meg det, å sette av 2000 kr til mat, og 3000 kr i lommepenger.

De første månedene prøvde jeg IKKE å minke mitt eget forbruk. Det er vanskelig nok å lære seg vanen med å oppdatere budsjettet, om jeg ikke også skulle redusere forbruket mitt samtidig. Det var viktig for meg å ikke bite over for mye med en gang. Allikevel kom det en velkommen endring. Fordi jeg var oftere innom budsjettet mitt, gikk også forbruket mitt ned dramatisk. Av de 3000 kr jeg hadde gitt meg selv i lommepenger, var over 1500 kr igjen på slutten av måneden! Dette gjentok seg i november og desember. Først i januar begynte jeg å ender på kategoriene. Vanen med å oppdatere budsjettet satt dypere, og jeg hadde redusert forbruket mitt permanent over de tre månedene.

Kontrollpunkter for deg, med ditt nye budsjett:

Til slutt, skulle du ønske å sette opp ditt eget budsjett, er det noen viktige punkter du må kontrollere før du sier deg fornøyd med budsjettet.

  1. Inntekter – Utgifter = 0
  2. Er det et underskudd (summen er negativt), må du kutte noen utgifter til summen blir 0.
  3. Er det et overskudd (summen er positiv) øker du sparingen dine til summen blir 0.
  4. Du har ikke redusert sparepengene dine for å få det til å bli null
    •  med mindre du har en ekstraordinær utgift denne måneden. For eksempel reparasjon av bil, innkjøp av nye briller, kjøp av sykkel.
  5. Du har ikke lånt penger fra kredittkortet ditt for å få det til å gå i null.

Lykke til!

(Dette innlegget ble opprinnelig publisert i februar 2017. Det er skrevet litt om, og nå republiseres)

#budsjett #enkelt #nullbasertbudsjett #sparing #spare #personligøkonomi #regnskap #murphyslov

Hvorfor jeg deler økonomien min så åpent.

Åpenhet i økonomi er noe jeg mener er nødvendig, om man skal drive sånn som jeg gjør. Faktisk, det er også viktig når man snakker med venner, mener jeg. Mennesker kan ikke noe for at vi sammenligner oss med andre, men det å sammenligne oss selv når det kommer til personlig økonomi, er ofte å sammenligne med manglende informasjon. Det kan derfor også være farlig å ta i mot råd, om man ikke er var av at vi mangler mye informasjon. Du har et ansvar overfor deg selv å huske dette. Spesielt når det kommer til personlig økonomi, for det kan påvirke din økonomiske sikkerhet.

To eksempel fra mitt liv, fra de siste ukene.

Historien fra foreningen.

Jeg var på forening, som består av mine barndomsvenninner, venninner i fra barneskolen, ungdomsskolen og videregående. VI har altså kjent hverandre lenge. Og i det siste året er det nesten som om vi har en diskusjon om personlig økonomi, hver gang vi møtes. Jeg elsker det! Det er spesielt en venninne som nettopp har begynt å interessere seg for personlig økonomi, som gjerne spør om råd. Denne gangen om lån og sparing.

Her kom det frem at en av venninnen min, som har en veldig godt betalt jobb og mannen som har en litt bedre betalt jobb, nå har investert like mye som de har i lån! 🎉 Dette er det paret som var de første i gjengen til å kjøpe seg bolig og de har alltid diskutert økonomi med oss andre, før vi andre var interessert. Jeg var i hvert fall ikke interessert, det kan hende at mine syn påvirket hvordan jeg oppfattet at andre tok det. I dag syns jeg det er gøy at noe de har brukt 10 år på, nå har gitt de resultater. Uansett, når jeg begynner å snakke om viktigheten av å spare, minnet denne venninnen oss på at vi ikke måtte spare oss ihjel for en fremtid vi kanskje ikke ville oppleve. ‘La oss ikke glemme å leve i nuet’. Og det er sant. Jeg måtte allikevel påpeke at hun, som er i en duo, som tjener såpass bra og som hadde spart så mye allerede, var i en ganske annerledes situasjon enn single meg, med min lønn, eller et annet par som begge jobber i Helse-Norge. De betaler det dobbelte på boliglånet, hver måned, det har jeg ikke sjanse til. Hun har mulighet til å begynne å snakke om å jobbe redusert, for å være der mer for ungene. Det er ganske uaktuelt for resten av oss.

Dette var viktig for meg å si, for at venninnen som har begynt å lære seg mer om personlig økonomi, skal huske det når hun bestemmer hva hun selv vil gjøre.

Historien fra jobben.

Fordi jeg skriver denne bloggen og lager video om temaet – som de på jobb vet om – opplever jeg stadig at jeg havner i flere samtaler om temaet. Igjen, kanskje det mer er at jeg er nå interessert i å delta på disse samtalene, men det kan jeg ikke si med 100 % sikkerhet.

Uansett: Moderselskapet vårt skal ta over mer av de administrative oppgavene på jobb, deriblant lønnsbetalingen og det er snakk om å flytte utbetalingsdagen fra den 15, til den 25. For meg er ikke dette en veldig big deal, ikke i dag, MEN hadde det vært for 7 år siden, ville det vært en annen sak. Pengene skal vare 10 dager lengre? Det kan bli et problem for enkelte.

Så begynte vi faktisk å diskutere de ulike økonomiske situasjonene man kan finne seg i. En kollega fortalte om venninnene til kona, hvor flere ikke har muligheten til å spare 500 kr i måneden, for en årlig jentetur (som han gjør med sine kompiser). En annen fortalte om en bekjent, hvor hun jobber fulltid i barnehage, mannen er arbeidsledig og de sammen har tre barn. Ikke så lett å spare da.

Jeg fortalte at jeg har ca 100.000 kr spart i en buffer, som helt klart er veldig mye, hvor en annen kollega mente det holdt å kunne bruke kredittkortet. Det ville uansett bli betalt tilbake i løpet at 1 eller 2, i verste fall, 3 måneder. Igjen påpekte jeg, at hans situasjon, som en leder i selskapet (derfor høyere lønn) og som en del av en duo, har en backup for å betale regningene. Jeg som singel og med de samme regningene (bare ikke like mye på de), ikke har den tryggheten. Derfor er kredittkort ikke en akseptabel buffer for meg. Helt ærlig tror jeg ikke det noen gang vil være en akseptabel buffer for meg, men det er en annen sak.

Så hva er poenget med disse to fortellingene?

Vel i begge to har venner av meg gitt økonomiske råd som jeg mener kan være risikofylt, med mindre man allerede er i en god økonomisk situasjon. Skulle jeg, i en mer utsatt økonomisk situasjon, følge det rådet de har gitt, vil jeg utsette meg selv for høyere risiko. Det er jeg ikke interessert i.

Og dette er grunnen til at jeg prøver å spille med åpne kort. Jeg vil at dere skal vite hvor mye jeg får utbetalt hver måned, og hvor mye gjeld jeg har, slik at når jeg gjør ting med min økonomi, er det lettere for dere å forstå bakgrunnen og derfor lettere vurdere om det er trygt for dere å gjøre dette.

Jeg hadde for eksempel, aldri begynt å pusse opp kjøkkenet eller utvidet det slik jeg gjorde, uten at jeg hadde en solid, sikker, personlig buffer. På ingen tidspunkt skulle jeg, med å pusse opp, sette meg selv i høyere risiko, bare fordi jeg ønsket meg en oppvaskmaskin. Med å dele hvor mye penger jeg har spart, håper jeg at dere ser dette.

Mitt råd til deg. 

Lær av andre, ta i mot råd i fra de som kan mer og har fått bedre resultat enn det du har. Det er den beste måten å lære på. Man trenger ikke finne opp hjulet på nytt igjen. Men vær ærlig med deg selv om hvorfor de har fått bedre resultat. Det kan godt hende at den eneste grunne til at de har fått det til, er at de har hatt mer av lønnen sin å leke med. Husk å vurder deres situasjon mot din egen og vit at det er du som tar risikoen, det er du som tar konsekvensen. Så vær heller konservativ og så kan du heller ta flere risikoer, når du lærer deg mer.

Dagens deling: 

Hvis du har noen flere eksempler, hvor du har mottatt råd som ikke passet deg pga ulike situasjoner, del de gjerne nedenfor. Det er godt å lære av det og å minne hverandre på at alle appelsiner ikke er like.

#personligøkonomi #økonomi #sammenligning #rådgivning

Veien videre: økonomiske #mål

Penger får hjulene til å gå rundt, det også i livene våre. Nå som jeg er, ikke ferdig med oppussingen men ganske/nesten ferdig med å spare til den, er det på tide å begynne å se på hvilke økonomiske prioriteter jeg skal ha de neste månedene. Her er det både for lang og kort sikt. Jeg liker å fokusere på noen få mål av gangen; det gir raskere utslag og raskere oppnåelse. Da føler jeg en større seier som er veldig motiverende. Siden jeg har flere økonomiske mål som da ikke får så mye fokus, er det opp til meg å bestemme meg for hva jeg ønsker å fokusere på først.

Dette er en ganske viktig liste, jeg vil selv bruke noen dager til både å samle sammen alt jeg ønsker å oppnå og ikke minst; prioritere hva jeg ønsker å oppnå først. Listen nedenfor er bare en begynnelse.

Briller – Prioritet: høy – Prislapp: 7000-9000 kr (ja jeg vet det finnes billigere, se nedenfor)

Jeg trenger nye briller. Mine glass 2,5 år gammel nå, tror jeg, rammene snart 3,5 og jeg er ganske sikker på at synet har endret seg. Mine brun/svarte rammer har også ganske mange hvite flekker på seg, så det er på tide å skifte ut. Jeg bruker briller hver dag, så det er viktig for meg at det er god kvalitet på både glass og rammer, samt looken er viktig også. Jeg må føle meg vel i de. Det er nok det som øker prisen mest. 😉 Synet er viktig,derfor er også dette en høy prioritet

Ferdigstille oppussing av kjøkken, stue og gang – Prioritet: Høy – Prislapp: 5000 – 10.000 ? – 

Denne oppussingen har økt i skala, fra å bare være kjøkkenet, til å også være stue og gang. Men siden jeg endrer noe i alle tre rommene, var det lett å tenke at jeg bare gjorde alt ferdig, alt jeg ville gjøre, sånn med en gang. Jeg vet ikke om jeg må spare så veldig mye mer, det kommer ann på elektriker regningen jeg forhåpentligvis får i løpet av uka.

Ferie 2020 – Prioritet ? – Prislapp: 20.000

Neste år planlegger jeg to korte ferier, langhelger mer. Noen venner av meg har spurt om jeg vil være med å seile Statsraad Lehmkuhl på Pinsetokt, så det hadde vært veldig gøy å få til. En gjeng kollegaer reiste i fjor til Italia på en langhelg og vil arrangere en ny tur neste høst. Så det vil jeg også gjerne være med på. Det hadde vært gøy å kunne gjøre begge turene, uten å måtte tenke på å velge billigere løsninger.

Nedbetaling av lån – Prioritet ? – Prislapp: Å, så mye jeg skylder

Rentene økes stadig på boliglån og studielån, det hadde vært gøy om jeg kunne betalt såpass mye på begge to, at rentene ble synlig mindre. Det vil spare meg mer også, når rentene fortsetter å øke.

Bygge opp buffer igjen – Prioritet ? – Prislapp: 20.000 kr?

Jeg har innsett, nå som jeg har redusert bufferen for oppussing såpass mye, at det ikke helt stemmer det jeg har i budsjettet og det jeg har på konto. Jeg må derfor, med månedsskiftet september/oktober, ta en skikkelig gjennomgang av kontoene og se hvor mye som mangler mellom budsjett og konto. Og gjøre de justeringene jeg må i forhold til de. Og spare opp det jeg vet jeg mangler.

Pusse opp soverommet, med garderobe – Prioritet: lav – Prislapp: 50.000

Her er det tapet, ny garderobe, male vegger og skifte gulv. Alt som vil være med på å gi en helhetlig look i leiligheten, men som ikke er så viktig med det første.

Skifte ut sikringsboksen – Prioritet: Medium – Prislapp: 20.000

Vennen min, som er elektriker, anbefalte meg egentlig å skifte ut sikringsboksen, om ikke så lenge. Han mente det ikke var noe som hastet, men det var ganske gammelt det som var inni. Siden en oppdatert sikringsboks er ganske positivt i en kjøpers øyne, tenker jeg at dette gir mye verdi for leiligheten, når jeg eventuelt selger. Summen på 20.000 er det vennen min antok det ville koste.

Robotstøvsuger – Prioritet: ? – Prislapp: 5000

Nå som jeg får et sammenhengende gulv mellom gang og stue, har ønsket mitt om en robotstøvsuger økt. Delvis fordi jeg har en enda større mistanke for diverse kre i leiligheten. Kan jeg sette på robotstøvsugeren om natten, kan den gå rundt å samle sammen eventuelle smådyr som beveger seg over gulvet. Dessuten tror jeg absolutt det vil hjelpe med støv og skit som jeg sjeldent fjerner ellers.

Oppdatering av klærne – Prioritet: Medium – Prislapp: 5000

Klær er sjeldent veldig viktig for meg, som reflekteres i at en stor del av klærne jeg bruker til daglig, er over 10 år gamle. Det er litt rart å se bilder fra studietiden og innse at den toppen brukte jeg også i forrige uke… Det er derfor kjekt å kunne få et klesskap som reflekterer at jeg er i midten av 30 årene, ikke en student i midten av 20 årene. I fjor hadde jeg det super kjekt på Black Friday, når søsteren min og jeg gikk rundt å storhandlet for meg. Søsteren min er en som liker å handle for andre og vet hva som ser bra ut på de, hvor jeg er helt lost i slike ting. Det var derfor en Match made in heaven. Det hadde vært gøy å gjort noe tilsvarende i år, bare i stedet for en gravid og sykemeldt søster som må gi seg etter to og en halv time, har jeg kanskje med meg en småbarnsmamma og min skjønne nevø, som sikkert må gi seg etter en time. Hvorav 30 min var på ammestasjonen. 😉HAHA

****************

Det er det jeg kommer på nå, sånn umiddelbart. I løpet av de neste dagene kommer jeg nok på flere ting, og så er det opp til meg å prioritere de. Sånn umiddelbart er det to ting som står høyt. Å gjøre ferdig oppussingen og å kjøpe nye briller. Jeg kommer til å sette meg ned å lage en langsiktig betalingsplan i løpet av september, slik at jeg i oktober kan begynne å sette pengene til sides.

Hva er dine økonomiske mål videre?

#økonomi #personligøkonomi #mål

 

Hvorfor sette opp et skikkelig budsjett

Det kan hende du ikke har et behov for et busjett, dersom du er fornøyd med det sparetempoet du har nå. Men hvis du har noe du kunne tenkt deg å bruke litt penger på; ferie, oppussing, nedbetaling av gjeld, kjøpe en ny sofa eller redusere hvor mye du jobber, er jeg ganske sikker på at dersom du gir deg selv 6 måneder på å prøve å leve med et budsjett, vil du oppdage at du faktisk klarer å spare mer penger og oppnå sparemålet ditt enda raskere.

Mange mener at den enkleste måten å holde et ‘budsjett’ på, er å overføre et viss beløp fra lønnskonto til sparekonto med en gang du får lønn. Eneste problemet jeg har med det utsagnet er at det IKKE er et budsjett. Det er en måte å spare penger på. Du forsikrer alltid at du bruker mindre enn du sparer og jeg kan absolutt anbefale det. Men jeg vil anbefale et budsjett mer.

Et budsjett i bunn og grunn en plan for fremtiden. Det kan være den neste uken, neste måneden eller neste året. Det er å vite hvilke penger du tjener og på forhånd fortelle de pengene hva de skal brukes til. Jeg vet ikke med deg men på forhånd impulskjøper jeg ikke like mye som jeg kan gjøre i løpet av måneden, og på forhånd kan jeg da passer på at alle regninger blir betalt og at gjeld blir betalt ned.

I 7 år benyttet jeg meg av metoden jeg beskrev øverst, et viss beløp satt til sides når jeg fikk lønn. Det var enkelt og jeg følte meg vel med metoden. Jeg ønsket selvfølgelig å kunne spare mer MEN da måtte jeg ha mer lønn. Trodde jeg. Jeg følge forbruket mitt var magert nok, og det var ingen mulighet for meg å spare mer frem til lønnen min eventuelt økte.

Så begynte jeg å budsjettere. De to første månedene prøvde jeg ikke å redusere forbruket mitt en gang. Her skulle jeg bare venne meg til å budsjettere. Det eneste jeg gjorde annerledes, var å ta ut kontanter til mat og kontanter som lommepenger. Og forskjellen av de to tingene gjorde for meg, var forbløffende.

Det jeg på forhånd hadde hørt og ikke helt trodde på, var at folk følte de hadde fått en lønnsøkning, men det stemte! Jeg hadde plutselig mye mer penger enn jeg trodde. Uten å være bevisst på det, reduserte jeg forbruket mitt til halvparten av måneden før. En måned jeg ikke hadde hatt tid til å bruke særlig med penger heller! Jeg hadde nærmere 2000 kr til overs, som jeg kunne bruke på HVA jeg ville. Og fordi jeg hadde på forhånd planlagt å bruke de pengene, hadde jeg INGEN dårlig samvittighet for å gjøre det jeg ville med dem. På en måned gikk jeg fra å føle jeg hadde akkurat nok til at jeg hadde MER enn nok. Og tallene var basert på gamle forbruksmønster.

Det er min personlige bakgrunn til hvorfor jeg vil anbefale budsjettering. Dersom du ønsker et annet argument, har jeg følgende:

Budsjett gjør deg mer effektiv med penger, akkurat som å bruke en kalender gjør deg mer effektiv med tiden og passer på at du får gjort alt du skal gjøre. Akkurat som at de finnes flere måter å budsjettere på, finnes det flere måter å planlegge tiden din.

  1. Du kan la være å planlegge og bare være reaksjonsbasert. Gjøre det du må gjøre der og da. Ikke forhåndsplanlegge noe.
  2. Du kan ha noen faste ting du gjør i uka, og la resten være reaksjonsbasert.
  3. Du kan lage en ‘to-do’ liste, med en siste frist for å gjøre alt. (Jeg pleier da å utsette til siste minuttet, være sinnsykt travel det minuttet og la alt jeg ikke rakk å gjøre da, bare gå.)
  4. Du kan gjøre noe som heter kalenderblokking, hvor du planlegger akkurat når på dagen du skal gjøre hver enkelt ting. Dette er gjerne det som er mest effektiv men krever at du er bevisst på hva du skal gjøre og når du skal gjøre. Dette er noe jeg gjør på jobben når jeg føler jeg har for mye å gjøre. Da pleier jeg å overkomme alt jeg har liggende på vent i løpet av en eller to dager.

Det jeg gjorde tidligere, å spare automatisk hver måned, er tilsvarende punkt 2 på kalenderen over. Vi har noe fast, resten er reaksjonsbasert økonomi.

Så hvis du ønsker en mer kontrollert økonomi, her kommer mine tips til å lage ditt første budsjett.

  1. Skriv ned hva du tjener i en måned. Hvis du ikke har en fast månedsinntekt, skriv ned hva det lavest har vært det siste året
  2. Skriv ned de faste utgiftene du har i løpet av måneden. Hold all gjeld, (bortsett fra eventuelle boliglån) utenfor. Her er det snakk om de utgiftene som du må betale, for å kunne holde hjemmet og deg selv sikker. De såkalte fire veggene. Strøm, Internett, Leie/boliglån, TV, Mobil, Forsikringer, Bil og transport. Dersom disse kostnadene varierer litt, rund heller opp enn ned.
  3. Så ta du for deg den gjelden du har. Her kommer studielån, kredittkort, bil og andre utgifter forbundet med lånet. Sorter de etter hvilken du ønsker å betale ned først. Her er det flere metoder å sortere de på. Jeg har tidligere snakket om Snøball metoden og Snøskredmetoden. mens jeg fortalte om Dave Ramsey, (Er forsåvidt også støttet av forskning av Harvard Business Review). Men det viktigste er at det må være motiverende for deg og da er det lurt å fokusere på det ene lånet først). Skriv så opp hva du MÅ betale på hver enkelt av de. Alt som blir til overs når du er ferdig med budsjettet, setter du som ekstra betaling på den gjelden du ønsker å fokusere på.
  4. Vær realistisk på hva du bruker i mat i løpet av en måned. Med mindre du går med underskudd, altså bruker mer penger enn du tjener, ikke prøv å kutt ned på kostnadene nå i begynnelsen. Det å oppdage at du har nok, er utrolig motiverende, og det å sprekke budsjettet demotiverende. Gi deg selv nok penger til å handle mat for, men planlegg gjerne måltidene og innkjøpene på forhånd i et ledd på å kontrollere forbruket. Dersom det er plass til det, rund heller opp på denne budsjettposten enn ned. Jeg har hørt at det er lurt, i begynnelsen, å øke det du tror du skal bruke på mat med 20 %, for heller å ha en seier, enn et tap. Klarer du å bruke mindre, FLOTT! Penger til å putte andre steder, holde du deg innenfor, FLOTT! Du har holdt budsjettet!
  5. Ikke sult deg selv, verken i matveien eller i underholdningsveien. Gi deg selv noe å ha det gøy med. Jeg gir meg selv en god del lommepenger som jeg kan bruke akkurat som jeg vil. Da føler jeg ikke at jeg nekter meg selv noe og at jeg mangler noe. Her er det ikke snakk om å gi meg selv MYE ekstra lommepenger, men en måte å kontrollere det frie forbruket mitt.
  6. I budsjettet, fordel pengene du tjener på de ulike postene slik at du sitter igjen med 0 kr på slutten av måneden. Dette betyr ikke at det skal være 0 kr igjen på bankkontoene dine! Bare 0 på papiret.
  7. Sprekker noen av postene i budsjettet, flytt midler fra andre poster som har mer penger igjen i seg, slik at du igjen går i 0 i slutten av måneden.
  8. Husk at hver måned er forskjellig og budsjettet må reflektere det. Ikke ha som mål å finne ‘det perfekte budsjettet’ som passer året rundt. Tenk igjennom hvilke utgifter som kommer, se på bankutskriften fra den kommende måneden i fjor, let igjennom hukommelsen. Er det noe ekstra som skjer denne måneden? I så fall, skriv det ned med de andre varierende utgiftene.
  9. Budsjett er et levende dokument. Vi kan ikke vite hva måneden vil bringe, alltid. Så det må endres igjennom måneden, og det er HELT ok. Det er også helt OK at ting ikke går etter planen. Da må du bare endre den.
  10. Å budsjettere er en vane og den kommer ikke automatisk. Det vil ta ca 3 måneder å venne seg til å tenke budsjett.

Lykke til!

#Budsjett #økonomi #spare #penger #snøballmetoden #snøskredmetoden #gjeld #Ikkebudsjett #hvorforbudsjett #nedbetaling #tilbakebetaling