Del 1. Ti spørsmål å stille deg selv, før du gjør store innkjøp. Spørsmål 1-5

Med alle store innkjøp er det økonomisk forsvarlig å stille seg selv noen spørsmål, for å være sikker på at du kjøper de rette tingene. Og hvis du er i situasjonen jeg er i nå: Rett før jeg skal begynne å pusse opp kjøkkenet, er det ekstra viktig å være forsiktig. Det er SÅ lett å tenke: “Hva betyr vel 5000 kr ekstra, når jeg allerede bruker over 100.000?”.

For eksempel skal jeg lage en fokusvegg, hvor malingen/beisen skal se slitt ut. I ‘oppskriften’ står det at de bruker 4 eller 5 ulike farger, og pappa spurte meg i går om jeg virkelig trengte alle fargene… Det ble jo en ekstra kostnad på hver enkelt farge, og jeg ville ikke bruke de opp en gang….

Etter å ha skrevet blogg daglig i snart 2,5 år, har jeg skrevet om mye forskjellig, kunnskapen min har økt, og skriveevnene mine er blitt bedre. Jeg har derfor brukt sommeren på å gå tilbake til gamle innlegg, lese de på nytt og eventuelt korrigere på de, før jeg re-publiserer de på bloggen min. En ekstra fordel med tilbakeblikkene, er hvordan jeg faktisk lærer mer, med tilbakeblikkene. Og jeg kommer på ting jeg har glemt! Som denne fantastiske listen som jeg fant fra Lydia Senn

Hun har en video (du finner den i bunn) med 10 spørsmål du må stille deg selv, før du gjør noen større innkjøp. Dette er på grensen til plagiat, for spørsmålene jeg har nedenfor er HENNES. Men kommentarene er mine. Jeg er også blitt nødt til å dele innlegget i 2, fordi jeg hadde så mange kommentarer! Jeg republiserer del 2 på mandag.   🙂 Her kommer Del 1, med de fem første spørsmålene du må stille deg før du gjør store innkjøp

1. Har jeg penger på konto for å betale for denne dyre tingen?

Med mindre det gjelder eiendom eller utdanning, så bør man være j* forsiktig med å ta opp lån for å kjøpe noe. Og ja, til og med billån er jeg skeptisk til. For meg er det veldig viktig at fordelene med det man kjøper, må være verdt de rentene vi betaler. Og når jeg sier verdt det, så mener jeg kroneverdien. Ikke lykkeverdien eller noe slikt. La oss sammenligne et boliglån mot en ferie betalt med kreditt og en sofa kjøpt på kreditt. Bortsett fra den store forskjellen i summen, så vil boligen MEST sannsynlig øke i verdi, men gjør den ikke det, er nedbetalingen også med på å gi deg penger til slutt. Rentene er som husleien når man leier, resten beholder man selv. En dyr ferie, mens den gir oss en pause fra hverdagen og energi til å fortsette jobben, gir lite i sammenligning. Jeg kan se for meg at det å betale regning på regning etter ferien er ferdig også kan ødelegge for de gode minnene og gleden med turen. Man kan også finne billigere måter å få en pause fra hverdagen, som ikke vil ta hele høsten på å betale tilbake igjen. Sofaen kjøpt på kreditt er nesten verre enn ferien. For møbler er noe man trenger, men de mister verdien sin fort. Du får ikke solgt en brukt sofa for så veldig mye, gjør man? Og selv om man kjøper en god sofa, som holder i over 10 år, så er ikke rentene jeg eventuelt må betale for å ha lånt pengene, verdt det. Sofaen er dyr nok i seg selv og jeg betaler for komforen, men skal jeg betale renter, så skal jeg tjene noe på det også.

Et eksempel: Når jeg kjøpte og flyttet inn i denne leiligheten, så fikk jeg tilbud om å kjøpe noe av møblene. Møblene var veldig fine og passet godt inn. Sofaen var en god størrelse for rommet. Men når jeg fikk beskjed om hva eier ville ha for den, så var det over det dobbelte av hva jeg var villig til å betale og som jeg kunne ha funnet på Finn.no. For selv om hun hadde brukt 13 000 kr på å kjøpe sofaen og den var 4 år gammel, var jeg enda ikke villig til å betale mer enn 4000 kr for den. Jeg kom klar til å forhandle ned prisen men etter å ha sittet i sofaen fant jeg ut at jeg ikke orket å forhandle noe som helst. Sofaen var ikke så komfortable, man måtte ligge i den, ikke sitte skikkelig. Å halvere et beløp ville aldri gjøre selger fornøyd og noe høyere ville jeg aldri være fornøyd med. Det verste? Selger måtte ødelegge sofaen for å få den ut av leiligheten og den endte  opp på søppelfyllingen! Jeg håper virkelig den ikke var kjøpt med kreditt.

2. Får jeg mest for pengene mine? Ikke nødvendigvis den billigste men den som gir meg mest verdi

Her gjelder det å tenke smart og se helheten i situasjonen. Hva skal det du kjøper brukes til? Hvordan er kvaliteten? Hvor lenge vil dette vare, og hvor lenge trenger jeg det til å vare? Babyklær for eksempel, trenger man ikke så lenge, for babyer vokser fort. SKAL man virkelig kjøpe dyre, vakre klær til en baby som kommer til å passe den i en måned? Her kan man fint kjøpe brukt og billig, ikke nytt og dyrt, (med god kvalitet selvfølgelig). Når jeg skulle kjøpe en ny seng, er dette noe jeg håper varer i flere år og jeg ville at den skulle ha oppbevaring tilgjengelig under. Jeg var derfor villig til å gå opp i pris, men samtidig hadde jeg en toppris jeg ikke ville overstige. Mens jeg ventet på overtagelsesdatoen, var svigerinnen min og jeg på Ikea og så på ulike løsninger for meg. Jeg noterte ned priser og varer. Når det kom til innflytting, var jeg klar, jeg visste akkurat hva jeg trengte. Da hadde jeg sjekket ulike kvaliteter, sett litt på nettet og valgt hva jeg trengte umiddelbart. Så sjekk litt rundt, se på nettet, og legg planer. Har du det travelt, så blir det dyrere for deg.

3. Hvor lenge må jeg jobbe for å få tjene opp dette beløpet? Er tingen verdt den arbeidstiden?

Her er det greit å vite hvor mye du tjener i timen og dagen eller om det er virkelig stort så holder månedslønnen din. Regn ut hvor lenge du må jobbe for å tjene dette beløpet. Så vurderer du det du skal kjøpe. Er det verdt den tiden? Her har jeg et tips som jeg hørte fra noen andre på Youtube. Vurder hvor mye det koster hver gang du bruker den. Er du en ivrig jogger for eksempel, som jogger hver dag, så er det kanskje verdt å kjøpe joggesko som koster  3000 kr. Bare etter en måned, er “pris-per-gang” gått ned til 100 kr. Etter to måneder så er det 50 kr og etter tre måneder er det 33 kr per gang. MEN hvis du forventer å bare bruke skoene i to måneder, så må du kanskje vurdere prisen.

Selve kjøkkenet mitt er rett under tre månedslønner, og oppussingen totalt blir rett under 6 månedslønner. Det er ganske mye det… Og er jeg ærlig, har jeg ikke stilt opp tallene slik før… Allikevel, det er verdt det. Verdien i leiligheten øker (ikke det samme jeg investerer), og jeg får et mye bedre kjøkken med oppvaskmaskin. Det betyr at leiligheten også blir lettere å selge, når jeg skal selge den i fremtiden.

4. Er de noen løpende kostnader på dette? Får jeg med en service-avtale, eller må jeg betale ekstra for dette?

Enkelte varer trenger vedlikehold, og her er det greit å ha en vis formening om hvor mye dette kan komme til å koste. Noen steder kan man kjøpe med en service-avtale, og som regel har jeg funnet ut at dette ikke er verdt det. Det er en forsikring jeg aldri har brukt, for (som regel gjelder det elektronikk) det jeg har kjøpt blir ofte for gammelt for å kunne gjøre noe med det. Kjøper du noe brukt, kan du forvente en høyere vedlikeholdskostnad. Den første reparasjonen på den første bilen min ble 11 000 kr, for eksempel. Allikevel opplevde jeg at totalen for det året med å ha bil var lavere enn når jeg leaset en bil. Derfor er det greit å ha en oversikt over de kostnadene du kan forvente med å gjøre dette innkjøpet.

5. Kan jeg bruke pengene på noe annet?

Dette er et veldig lurt spørsmål å stille seg selv. Jeg tror vi har levd så lenge i en overflod, at vi rett og slett har mistet evnen til å prioritere. Vi kan få pose og sekk, for vi har pengene til det. (Jeg har meditert litt på at dette også kanskje er grunnen til at så mange er stresset og brenner seg ut. De klarer ikke å prioritere TIDEN sin, fordi man ikke er vant til å prioritere i det hele tatt. Så vi skal gjøre alt, selv om tiden virkelig ikke er noe vi kan kjøpe mer av).

Vi stopper der, da dette innlegget ble lengre enn jeg hadde sett for meg først, men jeg innså at jeg hadde en del ting å si om det. Neste innlegg kommer i morgen hvor jeg går igjennom de fem siste spørsmålene å stille seg selv før store innkjøp.

De siste fem spørsmålene kommer jeg til å gå igjennom i morgen, men de lyder som følgende:

6. Kan jeg sove på det? 

7. Kan jeg låne i fra noen? 

8. Kan jeg kjøpe dette brukt?

9. Hvor skal jeg oppbevare det?

10. Er dette noe jeg trenger?

Innholdet i dette innlegget ble først publisert i mai 2017. Det er hentet frem, redigert, oppdatert og polert, og republiseres i juli 2019.

#økonomi #penger #spare #brukepenger #kontroll #tips #kjøp #dyrt #storkjøp #tips #bloggmag.no #blogg.no

Hva skal jeg bruke pengene mine på? Alternativkostnader

Hva skal jeg gjøre med pengene mine? Hvis det er et spørsmål du har stilt deg, er alternativkostnad noe du bør tenke om.

Fordelen med penger er at de kan brukes på alt mulig rart. Men det gir oss også et utallige valgmuligheter og vi vet at flere valgmuligheter ofte bare fører til beslutningsvegring. Er valget mellom å spise eller å sulte, er svaret lett. Er det mellom å reparere skrapen på bilen, kjøpe en ny bukse eller investere, er svaret litt vanskeligere.

Da er det greit å kjenne til alternativkostnadene. Altså: Hvor mye kan du tjene eller tape, på å bruke penger på den ene eller det andre alternativet. Du trenger ikke ha et konkret tall, men jo mer konkret, jo lettere å velge.

Skrapen i bilen: Ser det bare stygt ut, eller er det såpass dypt at bilen kommer til å ruste om du ikke håndterer det nå?

Buksen: Har du 9 andre i skapet og ønsker bare den 10. buksen, eller er dette den eneste buksa du har, den synger på siste verset, og kjøper du ikke ny nå, blir du snart bukseløs?

Kan du virkelig investere pengene de neste 30 årene, eller må du hente ut pengene om 1 år, fordi bilen er rustet i stykker?

I videoen nedenfor har jeg et annet eksempel, hentet fra mitt eget liv, om å pusse opp kjøkkenet eller ikke. Du kan derfor få et annet eksempel med å se den videoen.

Håper dere har en strålende flott, og uperfekt dag!

#alternativkostnad #alternativkostnaden #personligøkonomi #penger #økonomi #hvaskaljeggjøre #økonomiskplan

Stop keeping up with the Joneses, they’re broke!

Stop keeping up with the Joneses, they’re broke! Dette er ett av favorittsitatene mine fra Dave Ramsey. Det andre har jeg allerede brukt i bokrapporten min om The total Money Makeover. Folk bruker penger de ikke har, for å kjøpe ting de ikke trenger, for å imponere folk de ikke egentlig liker.

Keeping up with the Joneses er et amerikansk uttrykk som man kan spore tilbake til tittelen på en tegneserie som først ble publisert i 1913 og ble trykket i aviser til 1940-tallet. Der følger man familien McGinis, som hele tiden sammenligner seg og prøver å gjøre det samme som nabofamilien, The Joneses. Joneses familien hører man bare om, man ser de aldri, så det er opp til leseren å se for seg den perfekte familien, som fikser alt, opplever alt og har alt. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det flere som skrev om nabofamilien, the Joneses, så det kan virke som om det på den tiden, var det navnet man brukte “på naboen” i dikt og fortellinger, mye slik “Olsen” har blitt brukt i Norge. De av dere som har sett og husker filmen Mona Lisa Smile som kom ut ca 2004 (hvis jeg husker rett), så er det også en teori om at uttrykket kommer fra forfatter Edith Whartons (nee Jones) familie. Hun skrev humorøse tekster om overklassen på begynnelsen av 1900-tallet, og diverse familiemedlemmer av henne var kjente for å bygge store, spesielle hus, som påvirket hvilke bygg som ble bygget rundt de etterpå.

The Joneses  er den familien som ser perfekt ut. De lever det livet alle sammen ønsker å leve. De har det nyeste og dyreste utstyret, drar på de beste og mest eksotiske feriene, det spiser den sunneste og beste maten, og rett og slett nyter livet. Selv om det ikke finnes en familie som har alt dette, kjenner vi alle noen som har et eller to av disse trekkene. En har alltid en ny og fin bil. Noen andre som alltid går med designklær, vennen som alltid må vise noe kult på den nyeste, mest avanserte og dyreste mobilen, kollegaen som har flere vesker til over 1000 kr eller stadig drar på spennende ferier eller dyre konserter. Og det hjelper ikke at hjernen vår har en tendens til å ‘forenkle’ fakta, med å slå sammen dette og ignorere det vi ikke legger like mye merke til. Som at vennen med den dyre telefonen, kjører en 15 år gammel bil for eksempel.

Jeg tror det er i menneskets natur å ikke være helt fornøyd og hele tiden ønske mer. Jeg antar at dette stammer fra et overlevelsesinstinkt der man hele tiden frykter at det skal bli tomt for noe. Nå mener jeg ikke at alle ønsker å ha den nyeste bilen, vesken eller feriene men jeg tror alle har et svakt punkt der de lettere misunner andre. Og i dag, med Facebook, Instagram, Pinterest og Snapchat er det lettere å dele de sidene av livet som funker bra, men ikke vise de skitne gulvene, rotete kjøkkenet, eller viktigere: de tomme bankkontoene.

Jeg har selv, for noen år siden, erfart dette, på en sjokkerende måte. En bekjent av meg er den mest gavmilde personen jeg kjenner. Han hadde stadig med seg kaker, godter og Flaxlodd som han har gitt til vennene sine, som takk for at de er så fantastiske. Det har ikke nyttet å si nei for gaven og som regel har det vare vært noen kroner her og noen kroner der. En gang kom han på en fest og delte ut et flaxlodd til alle under underholdningsbiten. Vi var vel 20 stykk, så totalprisen ble nok 500 kr. Jeg har vært imponert over hvor mye han gir til andre og ønsket at jeg kunne gi like mye.

Hadde jeg spart mer, ikke brukt pengene på andre, dumme ting, så kunne jeg ha gjort det. Hadde jeg tjent mer penger, slik venninnen min, skulle jeg gjerne ha gitt mer.

Jeg følte meg dum som hadde slike dumme unnskyldninger, men mitt eget selvbilde er at jeg er snill og gavmild. Og her var det en som var enda mer gavmild. Så kom sannheten frem. Denne bekjente hadde brukt kredittkort til å kjøpe alt sammen. Han har gjeld opp til ørene og hadde egentlig planlagt selvmord. Det ble heldigvis oppdaget og nå har han fått hjelp. I ettertid har jeg lurt på hvorfor jeg, i stedet for å stusse over hvordan han fikk råd til alt sammen, var misunnelig fordi han hadde så god råd og det hadde ikke jeg.

The Joneses er ikke en ekte familie men en samling av det ‘beste’ vi ser av andre. Det vi misunner mest og ingenting av det familiene ofrer. Uttrykket som Ramsey har brukt, viser til noe vi alle egentlig vet men ikke alltid tenker på. Ingen familie er perfekt. Og familien Jones, med alle tingene, alle turene og beste maten, må enten tjene mer enn de fleste, prioritere bort mye, eller så har de kanskje tomme bankkontoer. Det syns jeg er noe å tenke over.

Dette innlegget ble først publisert i mars 2017. Det er nå oppdatert og litt omskrevet, for å bli publisert på nytt igjen i juli 2019

#økonomi #fattig #blakk #misunnelse #overforbruk #personligøkonomi

12 budsjetteringsfeil jeg pleide å gjøre

Etter mislykkede budsjetteringsforsøk i tenårene og 20-årene var det først i 30 årene jeg klarte å budsjettere skikkelig. Heldigvis lærte jeg og dette er feilene jeg pleide å gjøre:

1. For detaljerte budsjett
2. Ikke reelle tall
3. Ingen sløsepenger/lommepenger
4. Fulgte ikke opp budsjettet
5. Planla budsjett med overskudd
6. Brukte ikke kontanter der det var hensiktsmessig
7. Brukte ikke mini-buffere
8. Ingen mål med budsjettet
9. Samme budsjett hver måned
10. Komplisert regneark med budsjett
11. For mange endringer på en gang
12. Ville ikke lære av andre

Det er fullt mulig å gjøre noen av disse feilene, kanskje det til og med ikke er feil for deg! Men summen av det hele gjorde at budsjettene mine ikke fungerte, jeg ble frustrert og lei, til slutt ga jeg opp. I hvert fall i ett år til.

Her er videoen som går litt nærmere inn på det!

#budsjett #budsjettfeil #personligøkonomi #økonomi #budsjetteringsfeil

Investering: Har jeg et frukttre eller ei bjørk?

Investering tar tid, det er viktig å huske det, med utålmodighet og tilbakefall. (Uansett hva man investerer i. En aksje, i helsen, i et vennskap) Da hjelper det meg å tenke på frukttrær. Det tar noen år før de faktisk frukter. Første sesong med frukt er som regel ikke stor, kanskje ikke andre sesong heller. Men plutselig, når treet er modent nok, PANG! Så mye frukt du i det hele tatt kunne ønske deg! Det gjelder bare å ha tålmodighet.

Allikevel, når vi gjør endringer i livet eller når vi bestemmer oss for å investere i noe, er det ikke alltid vi VET at det er et frukttre vi har foran oss. Av og til frykter jeg at det er et bjørketre jeg har, i stedet for et frukttre! Det kan til og med være et frukttre men som har noe feil i seg, så det gir bare dårlige frukter. Hvordan kan du (eller jeg) vite om det er et godt frukttre eller ikke?

Dette er noe jeg stadig spør meg selv om og er jeg ærlig, er noe av det bare satsning og gjetning. Men ikke helt.

Hvordan vet du at det er et frukttre? Også kalt – Hva er andres erfaringer? 

Lær av andre. Med internet og sosiale media, er det så og si ingen informasjon man ikke finner. Husk bare å vær litt kildekritisk: Du kan for eksempel finne masse informasjon og fakta på nettet om hvordan jorden er flat og at vaksiner er mer skadelig enn å faktisk få polio og meslinger.

Jeg benytter meg uansett uhemmet av mulighetene jeg har av å lære av andre. Facebook-grupper jeg bruker er: Sparekollektivet, Moneypenny Norge, og DN kvinner. På Youtube er det alt for mange til å telle, men de beste videoene legger jeg inn på en egen spilleliste: (Trykk på bilde)

Sist, men ikke minst: Kom deg inn på Instagram og se hva som legges ut der. Søk etter #personligøkonomi #investering #økonomi, så finner du utrolig mye. Noen bruker hashtagene bare av og til, men du vil raskt finne mange som er rettet direkte til deg. Noen jeg helt nylig oppdaget (som også lager videoer, på instagram) er happy_penger. Det er SÅ UFATTELIG mange mer, men jeg syns det er gøy med film-media, så nå er det hun som får spotlightet sitt på seg i dag.

Bør jeg kjøpe et tre? eller – Hva er risikoen? 

Det er selvfølgelig ikke helt rett frem å vite hva risikoen for noe er, FØR man begynner. Vi kan allikevel gjøre en viss vurdering. Husk også at all ‘risiko’ ikke nødvendigvis betyr at man taper penger. Det kan rett og slett være at man ikke tjener penger. Det er også en risiko.

For eksempel med denne bloggen og Youtube-kanalen min. Jeg elsker å dele informasjon og mine egne erfaringer om penge-eventyret jeg er på og det hadde vært innmari kult å tjene penger på det. Det er mange, spesielt i USA, som har blitt rik på det! Og nå har faktisk Lisa fra Pengesnakk FAKTISK satset fulltid på bloggen, Hvor kult er ikke det? Det viser at det går i lille Norge også. Men det er jo ikke akkurat lett, er det? Og det tar tid. Dere har sikkert sett, når dere leser dette her, reklameinnleggene som Blogg.no har lagt til mellom og rundt innleggene. Disse tjener jeg faktisk bittelitt på. Med karrierehøydepunkt i forrige måned på 100 kr! (Takket være en mention av Lisa i Pengesnakk). Jeg har fremdeles, etter to og et halvt år, ikke kommet opp til grensen hvor jeg får noe utbetalt men gi meg noen måneder, til halvt år, så kan jeg kanskje få utbetalt de 500 kr! (HAHA) Skulle jeg gjort dette for penger, hadde jeg satset feil. En helgejobb, hvor jeg kun jobber en dag i måneden, hadde gitt mer utbetalt enn dette.

Hvilket tre bør jeg satse på? Eventuelt: Hva er målet og er dette den optimale vei? 

Underveis er det viktig å vurdere målet ditt og om du fremdeles er på den optimale veien for å nå det. Mål og drømmer endres hele tiden og målet du hadde for ett år siden, er kanskje ikke målet ditt i dag. Det kan ha endret seg helt, som er lett å oppdage, eller så har det justert seg bare litt. Du vil også lære mer, både om veien, om deg selv og om målet, etterhvert. Det du trodde var den optimale vei for 6 måneder siden, er kanskje ikke den beste veien. Da gjelder det å justere.

Følg med hvordan ‘treet vokser’. Altså – følg med på dataen

Jeg har et regneark som detaljert viser hvor mye gjeld jeg har og hvordan dette har blitt redusert de siste to årene. Dette hjelper meg med å spore ‘veksten’ og ser hvordan utviklingen har gått. Det holder motivasjonen min oppe, de dagene jeg føler veksten går sakte. Jeg kan minne meg selv på hvor jeg begynte.

Helt til sist:

Gjenta

Man lærer aldri for mye og man er aldri smartere enn alle andre. Det kommer stadig nye trær på markedet, prisene forandrer seg, klimaet endres. Hva man ønsker å oppnå vil bli annerledes etterhvert som vi lærer mer, etterhvert som vi blir eldre, ok dataen? Dataen er garantert til forandre seg. Så gjenta helle prosessen, hele tiden. Det er det vi lærer mest av.

Jeg nærmer meg, sakte men sikkert, der hvor jeg ønsker å prøve investering i enkelt-aksjer, for eksempel. Det kan fremdeles ta noen måneder, kanskje et år, men det er nærmere enn noen gang før. Med å lære av andre, vurdere risikoene, forstå markedet og sjekke historikken, vil jeg kanskje komme til det punktet hvor jeg ønsker å investere i noe spesifikt. Vi må bare se.

Spørsmål til deg: 

Hva er dine mål og er det noen risikoer forbundet med de? Og hvis du hadde/har pengene: hvilket område ville/har du ha investert i?

#investering #risiko #mål #personligøkonomi

Minibuffere i Everydollar. Spørsmål besvart

Minibufferene i Everydollar er en av de store fordelene med programmet, det er enkelt og gir en god oversikt. Det har allikevel kommet noen spørsmål de siste månedene, spørsmål jeg har klart å gi skriftlige svar på, men siden spørsmålene kom er det greit å ha en video som viser de enkel løsningene.

Blogginnlegget her vil nå dele seg i to: Dersom du vet hva minibuffer er og heller lurer på hvordan du kan bruke de i Everydollar: Hopp ned til videoen. Nå skal jeg forklare minibuffere for de som ikke har hørt om de før.

Teksten nedenfor er hentet fra Kort og godt serien: Spørsmål og svar på 5 min, om minibuffere.

En minibuffer, Sinking fund på engelsk, er en liten sum penger som er øremerket et spesielt formål. Minibufferene kan være for utgifter som du forventer men som kommer uregelmessig. Når det kommer, er det vanskelig å dekke kostnaden uten at det sterkt påvirker månedsbudsjettet. Les: Du oppdager du ikke har nok penger til å dekke kostnaden.

“Men Ingrid, jeg har jo sparepenger, jeg kan jo bare betale med pengene jeg sparer hver måned. Hvorfor må det være en “minibuffer” og ikke bare betale det fra sparekontoen? Pengene er jo på sparekontoen uansett?”

Det er to grunner til dette, og begge handler om hvordan du tenker om disse pengene.

Det første er at det er lett å gjøre det en vane å ‘ta ut av sparekontoen’. Dette er noe vi må passe på, den dagen det er normalt å hente penger ut i fra sparekontoen, har sparingen mistet noe av verdien og glansen sin. Vi ønsker derfor å gjøre det et mentalt HINDER å ta penger ut i fra det du tenker på som “Sparepenger”. Dersom du har tatt ut litt og litt penger, normaliserer du å ta ut pengene. Det er da lettere å ta ut penger når du finner en ny bukse som du ‘trenger’, når du må kjøpe en ny gryte til leiligheten eller du skal stelle i stand til en fest. Plutselig begynner kontoen å minker i stedet for å vokse. Derfor er jeg også i mot å sette penger inn og ut, inn og ut av sparekonto. Når jeg setter penger inn på sparekontoen, er det fordi jeg vet de skal være der en stund.

Den andre grunnen er at når pengene øremerkes av deg, er de ikke tilgjengelig for å brukes på impulskjøp. La oss si at du vet du har 2000 kr til overs på slutten av måneden men 1400 kr er i minibufferen for bilen din. Dette er penger som skal dekke service, nye dekk, bompenger, osv. Så blir steikepannen ødelagt, den har en kjempe-ripe i seg. Du må kjøpe ny. Mens du er på butikken, finner du en skikkelig fin, skikkelig kvalitets-steikepanne, med lokk som du har lyst til å kjøpe. Foreldrene og søskene dine har slike og den virker praktisk til alt fra sauser, gryter, biff osv. Den er til og med på tilbud til 1000 kr. Hva gjør du? Dette tankeeksperimentet kan gå begge veier, du kan velge å kjøpe eller velge å finne noe annet. Ingenting er feil. MEN du har blitt tvunget til å stoppe opp, tenke igjennom en ekstra gang og gjøre en bevisst prioritering av hva du kjøper.

Hvor mange minibuffere bør jeg ha?

Det er helt opp til deg, dette er en balansegang og du må prøve deg frem. Jeg har sakte men sikkert økt mitt antall men det er også mini-buffere jeg har prøvd, som siden er slått sammen med noen andre.

Hvordan gjør jeg det praktisk med mini-buffere?

Det er tre løsninger: Det ene er å ha en egen bankkonto til hver minibuffer. Da kan du ikke ta feil av hvor mye penger du har på hver konto, men det krever en del ‘fysiske’ handlinger, med å gå inn i nettbanken for å flytte pengene mellom kontoene. Den andre løsningen er å ha alle minibufferene på en konto. Her kan du ha et fysisk ark, eller et excel-ark som inneholder oversikt over alle pengene på konto og hva som er øremerket til hva. Sier vi at du har en konto med 20.489 kr så går 8000 kr til ny pc/mobil, 4000 kr til service på bilen, 3489 kr til innkjøp til leilighet, 1500 kr spart opp til feire neste år, 3500 kr er til gaver. Fordelen er at du fysisk slipper å flytte på pengene, det negative er at du må ha stålkontroll på arket. Den siste løsningen er å ha et detaljert budsjett, enten selv i excel, eller i Everydollar som jeg har. Det er enkelt og du utnytter pengene dine best, men da må du også gå inn for å ha et budsjett.


#minibuffer #everydollar #personligøkonomi #budsjett #økonomi

Nødbuffer: Hvor mye har jeg og hva bør du tenke på?

Nødbuffer: Noe alle MÅ ha, i en eller annen form. Og jeg nevner det ikke i videoen, men NEI – Kredittkort holder ikke. Er du i en økonomisk krise, bør du i hvert fall ikke øke gjelden din!

I Sparekollektivet (en gruppe på Facebook) har de denne sommeren en utfordring: Buff en buffer. Det er veldig gøy å se alle måtene folk klarer å samle sammen litt og litt penger for å bygge opp bufferen sin. Du kan søke de opp og joine, det er ikke for sent!

Har du en buffer og hvor mye syns du er nødvendig å ha?

#personligøkonomi #buffer #nødbuffer #krisekonto #økonomi

Hva skjedde i juni (utenom uføre-eksperimentet)?

Kjøkkenoppussing, feriepenger, skattepenger, tur i Kongeparken og videre oppussing ble ikke nevnt i det hele i forrige måned, fordi det ikke vare en del av Eksperiment: Ufør. Helt rett syns jeg, det var viktig å holde fokus, men jeg var allikevel nødt til å holde det ‘vanlige/hemmelige’ budsjettet oppdatert hver uke, jeg var nødt til å bestille kjøkken, jeg var nødt til å gjøre enkelte forberedelser, for sommeren og for oppussingen som skal skje i august. Når jeg har ferie.

Hva skjedde i juni? Jeg kan skrive oppdateringen også, så kan du velge om du vil se videoen eller lese bloggen. 🙂

  • Feriepengene kom. Det var 10.000 kr mer enn jeg forventet. Dette er første året jeg har vanlig feriepenger.
  • Skattepengene kom. Det var ikke 100 % sikkert, siden jeg hadde mangler jeg måtte fylle ut.
  • Bufferen for kjøkkenoppussingen ble fylt opp. Jeg fortsetter med det, fordi…
  • Jeg bestemte meg for å utvide oppussingen. Gulvet på kjøkkenet må byttes, siden det er åpent mellom kjøkken og stue, endrer jeg gulvet her også. Og fordi gangen går inn mellom kjøkken og stue, endrer jeg gulvet her også.
  • Kjøkkenet ble bestilt. Åh, så mye penger!
  • Jeg var i Kongeparken med nevøen min, for hans jul og bursdagsgave.

Og så, You-tube-filmen:

#personligøkonomi #økonomiskemål #mål #kjøkkenoppussing #oppussing #feriepenger #skattepenger #buffer #minibuffer

Gjeld og nettorapport, etter juni

Gjeldsregisteret ble åpnet på mandag, har du vært inne der å sjekket? Det var ingen overraskelser der for meg, jeg har bare hatt ett kredittkort i mitt liv men en jeg kjenner oppdaget to kredittkort han ikke bruker lengre, som tilsammen hadde over 100.000 kr i kreditt. Hvorfor så mye spør du kanskje? Jeg spurte det i hvert fall. Han pleide å reise i jobbsammenheng, hvor han la ut og jobben betalte han tilbake igjen.

Gjeldsregisteret fungerer slik at hva du har i kreditt, beregnes som mulig gjeld og vil tydeligvis påvirke hvor mye du for eksempel kan få i lån. Så har du ubrukte kredittkort, kan det være greit å kvitte seg med de. Har du mistet litt kontroll på hva du skylder hvor, kan denne også hjelpe med det, men studielån og boliglån er ikke inkludert.

Jeg er kanskje litt mer opptatt av gjeld enn andre, men en av mine store drømmer, er å kunne kalle meg selv gjeldsfri. Og slippe å betale renter til noen som helst. Å bare kunne tjene renter! Den drømmen kjenner jeg mer og mer etterhvert som rentene på lån øker og øker. Og med å lage disse rapportene inspirerer jeg meg selv til å fortsette å jobbe med det. Jeg håper også det inspirerer deg til å lage en oversikt over dine egne lån. Og hvis du er gjeldsfri – Skriv WOOP ned i kommentarfeltet! Det bør feires og jeg vil vite det finnes enhjørninger!

La oss først se på endringene av lånene mine, denne måneden:

 

Jeg manglet litt på bufferen for kjøkkenoppussingen, så foreldrene mine sa jeg kunne la være å betale til de frem til kjøkkenet var ferdig. Det er helt toppers, for jeg har også bestemt meg for å legge nytt gulv i leiligheten. Det er åpent mellom kjøkken og stue, og bare å endre gulvet på kjøkkenet hadde blitt litt merkelig. Uansett, det betyr mindre til lån, for nå.

 

Renteendringene ser du tydelig på dette bildet. 6 kr om dagen, økning! Arrggh! Jeg visste forsåvidt at det ville komme allerede når jeg tok opp boliglånet, men jeg klarer ikke helt å la være å drømme om pantemillionen som hadde fjernet boliglånet mitt helt og ville spart meg for MYE penger. Jeg har en trøst til de som mener at gjeld er bra, for da får vi mindre i skatt: Du betaler kanskje mer i renter, men nå får du mindre skatt! Bare 23 % av det du har betalt i renter, men alt er vel noe? HEHE… Sant å si har jeg ikke hørt denne forklaringen for hvorfor jeg bør beholde gjelden min på ganske lenge, men jeg syns fremdeles det er morsomt.

Noe jeg hintet mot i begynnelsen av måneden, eller var det i slutten av mai (?), var at jeg skulle bestille kjøkkenet mitt i løpet av juni, for å kunne pusse opp kjøkkenet. Det har jeg nå gjort. som du ser i reduksjonen av pengene jeg har på sparing. Er jeg fornøyd med kjøkkenet jeg har bestilt? Jupp! Veldig. Har jeg litt angst for hvor mye penger jeg kommer til å bruke? Helt klart! Har jeg angst for hvor mye penger jeg kommer til å ha igjen på konto? Du kan være sikker! Kommer jeg til å gå i sparemodus etter? Å, ja! Prøver rasjonelle meg å roe urolige meg ned? Uten tvil!

Og forresten: Nettoen her er ikke HELT sann. Tall som ikke er inkludert er verdien på leiligheten og pensjonspengene mine. Jeg vurderer om jeg må gjøre noen endringer: Å ha med en tredje linje som heter investering og pensjon.

Grafen over viser utviklingen av gjeld og netto over tid. Igjen, husk at dette er uten en god del ting som ‘teknisk sett’ burde være med. Jeg vurderer mer og mer å fjerne angsten jeg har over at nettoen kommer til å synke nå de neste to månedene, med å begynne på nytt, i hvert fall med de oversiktene som som inkluderer nettoen min. Men la meg begynne etter kjøkkenet er ferdig, så kan jeg begynne på ‘bunnen’ i hvert fall.

***********

Har du sjekket gjeldsregisteret? Er du gjeldsfri? Har du oversikt over gjelden din? Eller er du en som ikke har gjeld, bare lån? (Som noen sa til meg en gang).

#gjeld #netto #lån #personligøkonomi #økonomi

1000 kr i mat! Hvordan gikk det og hva blir med videre?

Eksperiment: Ufør er over og fordi mat har vært en så stor del, måtte det en egen oppsummering for å se hvordan jeg har klart meg med 1000 kr til frokost og middag, hele måneden.

Det største problemet har vært søtsuget mitt. Til vanlig trenger jeg ikke kontrollere det så mye, så mentalt har det tatt mye plass denne måneden. Men på selve matsiden? Jeg antar jeg har halvparten av maten igjen! Det er mye det! Målet må være å få det spist opp til jeg skal pusse opp kjøkkenet. Det begynner 10. august. (Og er du nysgjerrig på kjøkkenplanene mine? Se videoen som kommer på torsdag).

Det nest største problemet jeg har hatt er å huske å ta frem maten før jeg drar på jobb. Jeg har ikke micro enda. Så jeg har spist mest egg og bacon. Bacon tiner fort, spesielt når jeg hiver den i pannen på lav varme.

Dette er det jeg har spist denne måneden:

3 Ostesmørbrød
2 Fish n’chips
1 Stekt kyllinglår
3 Fiskeboller m. spagetti
2 Pasta m. pesto
6 Egg og bacon
2 Eggenudler m. svin
2 Pølse m. hjemmelaget potetstappa

 

Så det er det. Variert og ikke variert samtidig. Det er mye grønnsaker som er igjen også. Jeg har faktisk ikke åpnet den ene pakken i det hele tatt. Jeg sparte den til Wokingen jeg skulle gjøre på slutten av måneden, når det mer ‘kjipe’ var spist opp. Men det får blir i juli. 🙂

La oss bare snurre film da:

#eksperimentufør #personligøkonomi #mat #matbudsjett #økonomi