#30favoritter spennings/romantisk bok

(Bildet av boken er linket til Amazon)

Jeg har en bokserie som jeg har fulgt en god stund, og med en gang det kommer en ny en i serien, så MÅ jeg kjøpe den. Den er enkel, morsom, spennende og romantisk, med litt sexy inni. Noen har mer enn andre. Det som er ganske greit, er at du kan ‘kjøpe’ den første boken gratis på Amazon. Ja, det er et lokketilbud, og ja, jeg har kjøpt alle 17-ish bøkene som har kommet siden, så det fungerer også. Men la meg også si at bortsett i fra de tre første, så er hver enkelt avsluttende fortellinger. Vel, nr 4-9 har en bakgrunnsfortelling som ikke har så mye å si bortsett fra i nr 8 og 9. 

Grunnen til at jeg sier det er i en serie, selv om det egentlig er flere, er at handlingen finner sted i en sær, liten by i Kentuchy. Du har bi-karakterer som underholder og som du heier på. Hovesakelig følger vi en familie og de rundt dem, hvor vi blir introdusert til en mann og en dame som på slutten er blitt et par og lever lykkelige alle sine dager. Og det vet vi fordi når forfatteren var ferdig med hele søskenflokken og deres nærmeste venner, så begynte hun en ny serie med flokkens unger når de er blitt voksne. Ja, hun melker det, men underholdning for oss som er fans, det er det.

Siden første bok er gratis, så har jeg ikke et problem med å anbefale denne som underholdning. Liker du den ikke, så kan du melde deg av Amazon, og det har ikke kostet deg noe. Bare vær advart at ja, det er noe sex i den, men det varer forhåpentligvis lengre for karakterene i boken enn det gjør i selve boken. ;-p

Bokrapport: Start av Jon Acuff

En av de menneskene jeg beundrer mest i verden er det søskenbarnet mitt. Siden han ble konfirmert og han fikk seg Keyboard av tantene og onklene på den ene siden av slekten, har han sagt han ønsker å bli musikkprodusent. Han har laget og delt låt etter låt, selv med lunken respons, med rett og slett mobbing fordi han tørr å si at han drømmer om å bli noe stort, (Janteloven vet dere). Allikevel har han fortsatt. Jeg må innrømme at jeg ikke likte de første sangene han kom ut med. Og at jeg smilte nedlatende til han, når han snakket om dette. Fordi JEG hadde enda aldri klart å holde med noe lenge nok til å bli skikkelig god til det. JEG har enda ikke helt turt å stå frem å si at jeg blogger hver dag. Men til tross, så har han holdt på. I 5 år har han laget musikk, og nå har han begynte å tjene litt penger på det også! Den siste låta jeg hørte var faktisk sinnsykt bra. Søskenbarnet mitt trenger ikke å lese denne boken. Men jeg trengte det for å forstå han og for å forstå min egen drøm bedre.

Det er takket være denne forfatteren at jeg har hatt flest “Aha” øyeblikk om meg selv og drømmene mine. Det er andre forfattere som har inspirert meg og fått meg til å tenke, men det er Jon Acuff sine to bøker: Quiter og Start (Link til Amazon, affiliated) hvor jeg etter jeg er ferdig med å lytte, vil sitte for eksempel på bussen og plutselig ha et lyspære-øyeblikk. Jeg gleder meg altså til jeg er ferdig med den nyeste boken jeg hører på “Start with Why” (Ikke Acuff) slik at jeg kan høre på Do Over (Acuff). (Igjen, Linker til Amazon. Affiliate linker)

Det jeg likte aller best med denne boken var hvordan den omdefinere ekstra-ordinær. Eller rettere sagt, tenke på, ha en definisjon og et mål på ekstra-ordinær. Ekstra ordinær er mitt ord for Awsome. Ordinær er Average. Det fjernet mye press av meg selv, når jeg innså hva som faktisk lå i ordet Ekstraordinær. For selv om man ønsker å være ekstra-ordinær, så ser det annerledes ut for hver enkelt. Å være ekstra-ordinær er en opplevelse du selv har, når du er trygg på hvem du er, hvor du er og hva du gjør. Man er ikke ekstra-ordinær bare fordi man er kjent for eksempel, man kan være like ekstraordinær om man er sauebonde som bor på fjellet og  bare har kontakt med de på butikken, slakteren, naboen og ingen andre. Eller med å jobbe på et teknisk kundesenter som Acuff har som eksempel.

For alle pleide å være ekstra ordinær. Jeg pleide å kunne skape verdensfred. Jeg viste jeg kunne gjøre det når jeg var liten. Forfatterens yngste datter viste at hun og Roald Dahl hadde like god fantasi. Hun sammenlignet forfatteren bak Matilda og Charlie og Sjokoladefabrikken med seg selv og konkluderte med at han var like god som henne, og det betydde at han var virkelig god. Niesen min skal vinne Melodi Grand Prix junior når hun blir stor. Vi smiler, ler og lar hjerte varmes når vi hører et lite barn som ikke har skjønt at livet begrenser deg, eller ruller litt med øynene når man treffer ungdommer som søskenbarnet mitt, som både fra slekten (meg selv) og klassekamerater har fått janteloven i mot seg. For vi vet bedre: Enkelte drømmer ikke går i oppfyllelse.

Men tinger er: Den gjør det. For noen.

Hva er det som gjør at noen klarer å bli ekstra-ordinær, mens de fleste er ordinære? Det er her undertittelen til Start kommer inn. “Punch fear in the face” og som var mitt aha øyeblikk med denne boka.

Den forrige boka, Quitter, bokrapport her, fikk meg til å innse hva drømmejobben var. Sant nok var det et år etter jeg hadde hørt på den første gangen, men første gang hadde jeg ikke like mye erfaring med hva jeg liker å gjøre. Denne boka fikk meg til å innse hvor redd jeg har vært. På alle ting og alle områder i livet.

Boka går igjennom de fem stadiene, eller livsfasene, som leder til ekspertise (og ekstraordinær om man er heldig). Det er læring, redigering, mestring, høsting og veiledning. Vist nok stemte det ganske godt overens med tiår, og jeg syns det var en lærerikt bilde for å forstå hva Acuff mener.

20 årene er for å lære. Man tester ut ting og prøver masse forskjellig. Man vil utforske verden og hva det betyr for seg selv som person.

30 årene er for å redigere. Da finner man ut ting hvilken ting som er viktigst, hvilken ting som er mindre viktig, hva vi ønsker å fokusere på, og hva som funker best for oss selv.

40 årene er for å mestre. Her blir vi virkelig gode i det vi har valgt å gjøre. Man er begynt å bli trygg på seg selv, og man får som regel ansvar og lede andre i det man har valgt å gjøre.

50 årene er for å høste. Man har jobbet og satt opp livet slik at man nå kan høste det arbeidet man har lagt inn til å bli ekspert i det feltet man har valgt å jobbe med.

60 årene er for å veilede. Om man ikke har pensjonert seg, så nærmer man seg. Nå skal man kunne veilede de yngre generasjonene med den kunnskapen man har lært seg opp igjennom et langt liv.

Dette har vært normen, men det har vært de som eskalerer farten, med å være bevist om prosessen. Og man kan starte den når som helst. Om man faktisk er i 20 årene, om man er i 50 årene eller som meg, i 30 årene. Dersom du ikke helt vet hva du ønsker å gjøre, som jeg ikke har gjort, så må man bare begynne å lære. Man eksperimenterer og oppdager ting om seg selv og om det man gjør. Etterhvert som du finner ut hva du liker og hva du ikke liker, beveger du allerede på neste stadie. Det er flytende linjer.

Det som var litt kult når jeg leste denne boka, er at mye av det forfatteren tar opp er ting jeg allerede har begynt på. Ting som jeg allerede har følt har fungert og som jeg er stolt over at jeg ‘tørr’ å gjøre. Boken, med sine eksempler på eksempler, betrygger meg med at jeg kanskje er på rett spor, samtidig som den tar et stort press av meg også. Jeg har innsett at jeg ønsker per dags dato å være ekstra-ordinær med denne bloggen, men selv om jeg aldri får mange lesere, slik som toppbloggerne gjør, så kan jeg være ekstra-ordinær for meg selv, med mine få lesere, til og med med ingen lesere kan jeg være ektra-ordinær! Jeg har enda mye å lære, så etterhvert som jeg blir bedre og lærer av andre, så kommer jeg meg kanskje opp til å bli en ekspert på blogging om privatøkonomi. Vi får se, det kan hende jeg finner ut at blogging ikke er noe for meg. Her må jeg bare fortsette å prøve og feile.

Så får jeg håpe at om fire år, så vil noen kunne si om meg, som jeg kan si til søskenbarnet mitt: “Hun har stått på, hun har holdt ut, hun har holdt gløden, interessen og gleden, og hun har blitt bedre!”

(Og ja, jeg anbefaler boken til en hver som fortsatt drømmer, om det ikke var tydelig. Rapporten her dekker ikke et kapittel en gang!)

#bokrapport #Start #JonAcuff #frykt #drømme #jobb #ordinær #ekstraordinær #livsfase #lære #redigere #mestre #høste #veilede

Business Boutique: A womans guide to making money, doing what she loves

 Boken: Business Boutique

 Slagord: ‘A womans guide for making money, doing what she loves’, eller på norsk ‘En kvinnes guide for å tjene penger, med å gjøre det hun elsker’ 

 Forfatter: Christy Wright, profesjonell rådgiver, forfatter og foredragsholder. Jobber for Ramsey Solutions

 Utgitt: April i år (2017)

 Format: Jeg hørte på lydboken, men den kan også bestilles som kindle eller fysisk bok. Trykk på bildet for gå til Amazon sine sider. 

 Skrevet for: Kvinner som ønsker å starte for seg selv, i småskala til å begynne med. Det er en oppskrift på hvordan man lager en forretningsplan, med inspirasjon på siden. Ofte rettet mot hjemmeværende mødre som ønsker å jobbe noen ekstra timer for å hjelpe med familiens økonomi, men også andre som ønsker en større skala bedrift kan ha nytte av dette. Noen har allerede startet, andre bare drømmer. Jeg selv, er i drømmestadiet

 Dom: Første del er kjempe bra, siste del er ikke aktuell for meg akkurat nå (er enda i drømmestadiet), og derfor ikke like interessant for min del. 

Favorittbit: Boken er en slags arbeidsbok, steg for steg, med oppgaver for nesten hver kapittel. Man kan gå på hjemmesiden til Christy Wright for å laste ned arbeidsark

 Favoritt sitater: “Excuses are lies presentet as truths” “Unnskyldninger er løgner som fremstiller seg som sannheter” 

 “Success is liking who you are, liking what you do AND liking how you do it” ‘Suksess er å like hvem du er, like hva du gjør og like hvordan du gjør det.’

“You don’t have to be great to start, but you have to start to be great” ‘Du må ikke være fantastisk for å begynne, men du må begynne for å kunne bli fantastisk’

Boken begynner veldig bra. Forfatteren forklare hvorfor hun begynte å jobbe med det hun gjør, med utgangspunkt i sin egen barndom og å være vitne og hjelper for moren som har av nødvendighet bygget opp et veldrevent bakeri. Man begynner å forstå hvorfor hun er så inspirert til å gjøre dette. Samtidig forteller forfatteren hvordan man kan bruke boken til å utarbeide seg sin egen plan til å starte en egen bedrift. Målet er å finne ut hvordan man kan tjene penger med å gjøre det vi elsker å gjøre. 

Det trenger det ikke å være noe vi elsker heller, men det må være noe vi syns er veldig viktig at vi gjør. Det er noe vi ser må gjøres og vi vet at vi kan gjøre en fantastisk jobb med det. Det må være noe som inspirerer deg til å jobbe videre. Selvfølgelig vil det være deler av bedriften som vi ikke liker å gjøre, men boken har forskjellige tips til alt det måtte være, om det er økonomi, markedsføring, forretningsplan eller noe annet.  

Andre gang jeg lyttet igjennom boken lastet jeg også ned arbeidsarket som man finner på hjemmesiden til forfatteren, og dette gjorde gjennomgangen MYE mer konkret. Nå kunne jeg skrive ned min “Hvorfor”, min årsak til å i det hele tatt begynne, meningen med å gjøre det jeg ønsker å gjøre (eller du allerede gjør).

Med forfatterens bakgrunn som datter av en baker, så beskriver hun en bedrift som en kake med fire etasjer. Sånn som de fancye bryllupskakene vet dere. Den nederste kaken må være størst og solid for å holde de tre andre etasjene. På samme måte må andre etasje med kake være større og mer solid enn de to over, men ikke enn den nedenfor. Derfor skriver farfatteren, er det viktig å begynne med et godt grunnlag for bedriften din, og det er i denne delen av boka jeg trives best i, jeg som ikke har en gjennomtenkt plan enda. 

Man trenger ikke å vite hvilken bedrift du ønsker å starte engang, før du leser boka. Det er der jeg er som nevnt. Så neste steg er å finne inspirasjon til bedriften din. Dette må man gjøre, dersom man vet eller ikke vet hvilken bedrift man vil ha. Inspirasjon trenger man uansett. ut hva man elsker å gjøre. Jeg har alltid vært i den troen at å elske er et nesten hellig begrep som bare gjelder for den man velger som partner i livet. Jeg vil jeg fortsette med ‘liker’ og da i forbindelse med ‘liker VELDIG godt’ 

Still deg selv spørsmålet, Hva har du alltid likt veldig godt å gjøre? Skriv ned alt du kan huske. For eksempel: Jeg har alltid likt å gå tur på fjellet- eller Jeg har alltid likt å tegne. Jeg har alltid likt…. Skriv ned så mange som du kommer på. Gir det deg noen ideer? 

Så skal du finne ut hva som er din fortelling. Dette hjelper med din “hvorfor”. Det er ikke snakk om å skrive ned hele din livshistorie, men tenk tilbake å finne den inspirasjonen du har i deg. Tenk på når du var gladest, følte deg sikrest, hadde mest energi. Hva gjorde du da? Forfatterens historie er basert på å vokse opp i kakebutikken til moren, min historie for denne bloggen er hvordan jeg i 20-årene følte meg usikker, umotivert og uten mål i studiene, yrke og økonomi. 

Forfatteren går igjennom hvilke feller og hva vi må passe oss for, egentlig bare i bedriften men mye er viktig i livet generelt. Hun forteller og snakker om frykt og fokus på sannheten. Jeg liker hvordan hun håndterer frykten “Jeg er ikke god nok.” Sannheten til den løgnen er “Du trenger ikke være BEST for å ha en verdi”. 

Forretningsplanen:

Som jeg har nevnt, så ser forfatteren for seg en bedrift som en fire-etasjer kake. Første etasje handler om din hvorfor, din drøm, din visjon, din ‘eksistenserklæring’ elle formålsparagraf. Ordet på engelsk er mission statement, men jeg liker ikke helt de norske oversettelsene… Uansett, det siste du må ha i den første etasjen på kaken er dine mål. 

Etasje to i kaken handler om å spesifisere den til deg selv. Hva er dine styrker og svakheter. Hvilken verdier har du som du ønsker å videreføre i bedriften din. Hvor mye penger har du tenkt å investere? Og hvor mye tid har du? Hvordan kan du få tid til bedriften i hverdagen din (planlegg) og hvilken plass har du for å jobbe. 

Etasje tre handler om selve driften. Hvilken produkt eller tjeneste tilbyr du? Leier du lokaler, hvor i så fall? Hvordan skal logistikken fungere? Hvordan bestiller folk varen/tjenesten av deg? Hvordan leverer du varen/tjenesten? Hvilken platform skal du jobbe i? Er du en internett bedrift og bruker sosiale medier til å komme deg ut på? Hvordan skal du ta betalt? Hvordan skal du holde dokumentasjonen god nok til regnskapsfører. Andre ting i nivå tre er å ha oversikt over konkurrentene, hva gjør de som fungerer bra, hva gjør de som du ikke ønsker å gjøre. Jeg finne ikke en god oversettelse på Policy, men her må du på forhånd ha tenkt over hvilken spilleregler gjelder for deg. Når skal du jobbe, hvordan skal folk betale, hvis de klager på et produkt, hvordan og når skal du betale tilbake? Du må også tenke igjennom hvordan du vil svare dersom noen spør deg om for eksempel oppskriften til det du selger, eller om du kan gjøre det gratis for de/uten profitt eller om du kan senke prisene. Hva skal du gjøre dersom du ikke ønsker en vanskelig kunde? Det kan være lurt å tenke igjennom akkurat hva du skal svare ved slike tilfeller, så når det skjer slipper du å bli paff og si ja til ting du ikke ønsker. Den siste tingen du må tenke på i nivå 3 er hvordan du skal prise dine varer/tjenester. Dette er et eget kapittel, så mange gode tips her. 

Etasje fire handler om hvordan du får deg selv ut i markede. Du må tenke på hva som er unikt med deg (inspirasjon i din hvorfor?) Hvordan er din branding, hvem jobber du for? Hvem er kunden din? Du vil ikke kunne brukes av ALLE, men er det unge? Gamle? Kvinner? Menn? Se for deg den perfekte kunden din, og spesifiser markedsføringen spesielt til denne personen. Hvordan skal du markedsføre deg selv? Her henter du frem din Hvorfor igjen. Hvor skal det stå? Hvordan skal du markedsføre denne fortellingen. Hvordan kan du gi til kunden din? For hver ting du BER kunden din om, gi to ting til dem. Helt til slutt må du finne din “Elevator Pitch”. Her er det snakk om å summere opp hva du gjør i tre setninger eller mindre. Du skal kunne selge deg selv til noen andre i den tiden heisen dere er på tar.   

Forfatteren har bakgrunn i markedsføring og for henne er markedsføring det kjekkeste. For min del likte jeg de to første etasjene best. Men dette kan ha noe med hvor jeg er i min plan, altså at jeg enda leter etter hva jeg ønsker å gjøre. Hvordan skal jeg bestemme hvordan jeg skal markedsføre en ting jeg ikke vet noe om enda? Hvordan kan jeg prissette noe jeg ikke vet hva er enda? Dere skjønner. Så dersom du har en spesifikk ide om hva du ønsker å gjøre, så kan det godt hende at du syns de to siste etasjene er mest hjelpsom og mest interessant. Det kan godt hende. 

Alt i alt syns jeg boken er verdt å lese. Feministen i meg protesterer litt mot at det er så mange “Jobb litt ekstra mens du er hjemme med barna” situasjoner og referanser, men samtidig drar forfatteren frem flere hjemmeværende mødre som begynte med en liten ekstra jobb,og som nå har gjort det om til en familiebedrift og har ansett både mann og barn/søsken. Det ligger jo også litt på meg. Boken er skrevet til kvinner i USA, og for mange her er enda idealen at MOR skal være hjemme med barna. Det at jeg skal sitte i Norge og føle meg småfornærmet fordi jeg kan føle at jeg ‘blir snakket ned til’, er helt på meg fordi JEG er ikke den ideelle kunden til forfatter. For å ta det til det ekstreme, jeg kan ikke gå inn i Dressmann og bli fornærmet fordi de ikke har en kjole jeg kan kjøpe… 

En siste ting. I mitt hode kan jeg ikke skjønne hvordan noen IKKE kan ønske å starte noe selv, men er det bare meg? Drømmer du om å gjøre “noe” selv, eller kunne du ikke TENKTE deg å ha en egen bedrift?

#Bokrapport #ChristyWright #Starteselv #selvhjelpsbok #forretningsplan #økonomi #markedsføring #marked #forkvinner #drømmen #drømmejobb #kvinner #hvorfor #Dinfortelling #Fortelling

Bokrapport: 5 mistakes you can’t afford to make in college

Den som er avhengig av kompasset, har frihet på havet. Resten må holde seg nært land. (Gammelt seiler-ordtak, nevnt i forbindelse med at budsjettering er livets kompass, som forteller deg hvor fort og hvor langt du kan gå i hvilken retning)

Det som er morsomt med de to forfatterne av denne boka er at de har helt forskjellige utgangspunkt. Mens Rachel Cruze er vokst opp i en familie som i 30 år har gitt økonomiske råd basert på “Aldri ta opp gjeld, bortsett fra kanskje kun huslån” så har hun naturlig nok aldri hatt noen form for gjeld. Anthony Oneal på sin side, fikk tilbud om gratis pizza *dersom han søkte om kredittkort*. Han brukte det til maksbeløpet samme dag som kortet kom i posten hans. Etter han hadde betalt første avdrag, fikk han nytt brev fra banken om at han var så ansvarlig, så de hadde hevet maksgrensen fra 500 til 1000 dollar. Han brukte de nye 500 dollarene i løpet av de neste to dagene. Dette var helt genialt, syns han da, og søkte og fikk 6 nye kredittkort. Plutselig satt han med en gjeld på 15 000 dollar, I dagens kurs er det 130 000 NOK, gjennomsnittlig i 2004 (random år når jeg antar at han var 18-20 år), så er det 103 000 NOK. Pengene han hadde brukt på middag, flott gave til kjæresten sin, helt nye møbler og et dyrt lydanlegg til bilen sin, som ikke kunne gå i revers. Han sier det er den dyreste pizzaen han noen gang har spist.  

La meg legge vekt på en ting FØR jeg går videre. Bortsett fra kapittelet som handler om studielån, (som er ganske irrelevant for oss i Norge), så er de fire andre tipsene svært relevant for alle unge. Dette er absolutt ikke en bok som bare passer til kommende studenter!

En av de tingene jeg skulle ønske mest, var at jeg hadde vært smartere med pengene, drømmene og målene mine når jeg begynte å studere. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt denne boka da og mens vi ønsker etter umulige ting, skulle jeg ønske jeg hadde den forståelsen jeg har nå da. Men da hadde jeg ikke vært den jeg er nå og hvem vet hvem jeg hadde vært da.. 

Da jeg hørte om denne boka, tenkte jeg umiddelbart på søskenbarna mine. Ikke alle søskenbarna mine, men to av de går på videregående nå (en begynner, en er ferdig neste år). Jeg håper at de vil være lure med pengene sine og i et ledd for å hjelpe de, tok jeg sjansen på å bestille boka fra USA til Norge. Jeg ønsket å lese den før jeg eventuelt ga den til de, siden den er gitt ut av Ramsey-selskapet. Hvis det ble for mye tro, og for lite overførbar kunnskap så ville det ikke være vits i. Det er en fysisk bok, med en DVD inni og det tok nesten en måned å få den hit. 

Boken er svært lettlest, jeg leste den på ca en time, men her vil jeg legge vekt på at jeg leser godt på engelsk, og emnet er noe jeg kan. Det er ikke sikkert at du eller din ungdom vil lese den like raskt. Det er korte kapitler, enkelt språk, mange bilder av ungdommer i ulike, morsomme situasjoner og historier delt av nylig ferdig-utdannet studenter. Det er en kristen undertone, men ikke sånn “In your face”. 

Når det kommer til de fem tabbene man må unngå mens man studerer er de som følger. Studielån, Kredittkort, Dumme valg, Ingen plan og Ingen penger. 

Ikke alt de snakker om i boka er like aktuelt for oss her i Norge. Jeg vil for eksempel ikke anbefale at du tar studier uten å ta opp studielån, men jeg vet at en kompis tok det meste av studiet sitt uten studielån, og kunne derfor kjøpe leilighet mye raskere av den grunn. Husk bare at avhengig av hvor mange år du studerer, så vil den månedlige beløpet ditt variere. Jeg betaler over 2000 kr hver måned og jeg har 6 år med studielån. 

I USA er studielån MYE dyrere, altså mye høyere renter og fordi man må betale skolepenger, så kan det raskt bli ekstra dyrt. I USA kan man også søke på ulike stipend for å få støtte til skolepengene, for bo, for å kjøpe mat og for å leve generelt. Dette er ikke mulig i Norge. Allikevel er det et godt poeng som kommer frem i boken. Man må holde blikket på årsaken til at man studerer. Man studerer ikke for å feste, for å være med venner, for å delta på student-arrangementer. Man studerer for å øke sin egen verdi i arbeidsmarkede. Dersom man er uforsiktig med økonomien sin, vil den verdiøkningen man har gitt seg selv, ikke føre frem til noe. 

Kredittkort er jeg 100 % enig i som boka er, om kanskje ideologien min/teologien min ikke er basert på det samme. Og jeg har heldigvis klart å holde meg borte fra mye av det oppigjennom. 

Dumme valg, ingen plan og ingen penger er de kapitlene jeg hadde hatt behov for før jeg begynte å studere. Jeg valgte studie basert på interesser, ikke hvilke mål jeg hadde for livet mitt. Jeg gjorde alt jeg kunne for å ikke tenke på fremtiden, og jeg sløste med pengene mine. Det er disse tre kapitlene jeg håper søskenbarna mine tar til seg.

Jeg syns boka var svært grei å lese og jeg er glad for at jeg fikk den hjem til meg først. Da kan jeg gå inn og endre nøkkelbeløpene til ca norske kroner. Med å oppgi hvor mye JEG betalte når jeg leaset en bil og hvor mye JEG betalte i året for den bilen, så blir det mye mer relevant enn de dollar-beløpene som står i boka. Dersom du ønsker å gi boka til noen andre ungdommer, anbefaler jeg at du leser igjennom, og setter inn det du har opplevd som reelle tall, ELLER hvis du har kjøpt boka til deg selv, snakk gjerne med noen voksne som er komfortable med å gi deg de tallene de har. (Eller så kan du sende meg et spørsmål).

Alt i alt, en vellykket bok, som jeg nå skal lese igjennom en gang til, for å sette inn norske kroner i stedet for. 

#bokrapport #økonomi #5tabber #tabber #studie #budsjett #plan #ingenpenger #dummevalg #studielån #kredittkort #jobb #videregående #studietiden #Studie #skole #penger

‘Bjørnetjenesten’ som er økonomisk, godt for miljøet, infrastruktur og meg selv

Malini Gaare Bjørnestad skrev for litt over en måned siden i KK et innlegg hvor hun argumenterte for at det å sykle en el-sykkel var å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Og jeg må dermed konkludere med at hun enten har feil definisjon på hva en bjørnetjeneste er for noe, eller så har hun misforstått hva en el-sykkel er for noe. For hvordan hun kan argumentere at noe som er miljøbesparelig, hjelper infrastrukturen og veinettet, som sparer pengene til syklisten og samfunn og som gir syklisten frisk luft og trim som en bjørnetjeneste forstår jeg ikke helt.  

Min bakgrunn: Jeg har siden jeg kjøpte el-sykkel i oktober være blodfan. El-sykkel er den NEST-BESTE investeringen jeg noen gang har gjort, bare slått av leiligheten, leiligheten kan jeg selge til en fortjeneste. Men må ikke glemme at hadde det ikke vært for el-sykkelen, så hadde jeg mest sannsynligvis ikke hatt leiligheten. Fordi jeg kjøpte meg el-sykkel, så har jeg kunne kvittet meg med bilen og dermed sparer jeg mellom 30 000 – 50 000 kr i året. (Basert på tallene de 6 årene jeg hadde bil). 

Malini beskriver i innlegget sitt hvordan hun var lei av fulle busser og skulle begynne et nytt og bedre liv med å sykle til jobben. Turen tar henne 14 min, og på vei har hun en seig og tung bakke som hun må opp. Irritasjonen er at hun blir forbisyklet av el-syklene som ser ut som om de er på søndagstur midt i den tungeste biten av bakken, hvor hun puster og peser for å komme seg opp. Hun sier at når man sykler opp en tung bakke, så skal man slite for det. Man skal ikke se ut som om man er på søndagstur i Tour de France-verdig kleskolleksjon. Hun er også veldig fornøyd med at hun får støtte av DinSide som sier følgende: 

Er elsykkelen et produkt som har livets rett, eller er det bare en forbigående trend for bedagelig anlagte syklister med penger til overs?

Hun aksepterer at de som sykler el-sykkel kanskje er folk som ikke hadde syklet, om de hadde hatt vanlig sykkel og at det er bedre med noe enn ingenting. Men det er her hun snakker om bjørnetjenesten. For er det ikke bedre å bare kaste seg ut i det og komme i form med vanlig sykkel?

Ut i fra dette må jeg bare konkludere med at Malini og Tore Neset fra Dinside som hun henter sitater fra, har egentlig bommet helt på poenget. For mens de snakker om trening, så snakker el-syklistene om transport. 

Malini og Tore virker begge som om de ser på sykling med el-sykkel, som om det er en treningsform. Det er ikke det. Jeg er helt enig. MEN (og dette er viktig): Jeg og de fleste jeg kjenner som har el-sykkel, sykler ikke for å trene. Skal man virkelig se kritisk på det, så er ikke sykling den mest effektive treningsformen uansett, og Malini som kun bruker 14 min til jobb med sykkel, kunne jo fått enda mer ut av treningen med å jogge til jobb. 

Jeg vil nå gjerne stille deg noen spørsmål Malini (om du noen gang leser dette, og de er ganske ledene). Har du noen gang lurt på hvor ofte en som sykler el-sykkel, sykler til jobb? Har du tenkt at de kanskje begynner med en gang frosten forsvinner om våren, og sykler helt til frosten og snøen kommer tilbake igjen? Har du vurdert at de kanskje sykler hver eneste dag? 

Har du også kanskje tenkt over hvor langt de sykler? At de kanskje bruker 40 min til jobb, i stedet for 14 min? Og at de på ettermiddagen skal sykle 40 minutter hjem igjen også? Har du tenkt på at et sykkelsete på en el-sykkel etter 40 min er like ukomfortabel, som sykkelsetet til en vanlig sykkel? 

Viste du at selv om man sykler på el-sykkel, så blir man allikevel våt når det regner? El-sykkelen holder nemlig ikke borte regnet eller vinden, til og med haglet kjenner man. Og at en som bruker el-sykkel hver dag, ønsker å spare de vanlige klærne sine, og i stede for å ha vondt i rompa, våte klær, og utslite bukser, kjøper seg sykkelklær, som faktisk er tilpasset bevegelsene man gjør på en sykkel? 

Har du vurdert hvor er SINNSYKT lønnsomt å ha el-sykkel i stedet for bil? Siden du siterte DinSide som lurte på om el-sykkelen var en trend for syklister med penger til overs? For jeg kan vise deg tallene på hvordan jeg nå, på et halvt år, inkludert tre måneder med buss, har spart opp det beløpet jeg brukte for å kjøpe el-sykkelen min. Heretter går jeg bare i pluss. Og jeg minner deg på at jeg har mellom 2011-2016 brukt mellom 30 000 – 50 000 kr på å ha bil.

Og igjen, tror du virkelig de som sykler el-sykkel gjør det for treningens skyld? At de ikke gjør det for å spare miljløet, for å spare penger, for å få frisk luft og bevegelse i kroppen? At de ikke sykler for å ikke være avhengig av kollektiv transport, eller å måtte finne en parkeringsplass? Jeg må igjen spørre deg om du virkelig sykler til jobb for treningens skyld? For i så fall gjør du deg dessverre en bjørnetjeneste, tross den tunge bakken hvor du puster og peser så mye. For 14 min x 2 (og jeg antar at du renner ned den tunge bakken når du skal hjem igjen, men jeg lar det enda stå 14 min hjem) er ikke den beste treningsformen. For det første så er det sykkel, og for det andre så er ikke 14 min så veldig lenge.

Kom heller til Sandnes du, og bli med å sykle de 28 km jeg sykler hver dag, med mot- og medvind inn til Stavanger. Bli med en dag det blåser mellom 8-12 s/m, og vis meg hvordan du er motivert til å sykle fem dager i uka, etter hverandre. Det er 140 km i uka det, til Nordjærens vær og vind. Da kan jeg gå med på at du trener med å sykle til jobb. 

#Økonomi #KK #MaliniGaareBjørnestad #elsykkel #sykkel #trening #miljø #infrastruktur #trafikk #bjørnetjeneste #klær #dinside #ToreNeset #meninger #blogg.no #bloggmag.no #fritid

Bokrapport: Linchpin, Are You indispensable? Hvordan bli essensiell, men mangler noe..

Jeg vet ikke hva som er mer overraskende; at boken kan være så inspirerende, når den samtidig er treg, eller at den er treg, tross så veldig inspirenede? Hva skal man si om en bok som kanskje har påvirket meg med i dagliglivet enn noen andre bøker jeg har lest, men som samtidig var vanskelig å komme igjenom? En bok som er svært interessant, har viktige og gode ideer og poeng, som virkelig har påvirket hvordan jeg tenker og oppfører meg på jobb men som samtidig er litt for lang og til tider irriterende å høre på? En bok som i lydbokformat kom på nesten 9 timer, men som egentlig hadde tre poeng? Jo, fordi boken har endret hvordan jeg tenker og oppfører meg på jobb, så må jeg jo si at den er verdt å lese! (Les nederst hvor jeg går igjennom hvordan jeg ha endret tankesett)

Dette er Linchpin.

En Linchpin er oversatt som Krumtappen på Google Translate og mens jeg har en viss definisjon på Linchpin, så aner jeg ikke hva “Krumtappen” er for noe. Linchpin er en liten metalbit/nål/klemme som man blant annet setter i et hjul for å holde det på plass. Uten Linchpinen, hadde hjulet falt av. 

La meg først forklare problemet med lydboka, så er vi forbi det. Forfatter har få, men svært gode poeng. Disse poengene blir illustrert med et argument etter en annen. Fortelling, etter fortelling. Problemet er at boken ikke har en utvikling. For å overdrive litt, tror jeg man kan ta argumentene og fortellingene som er i denne boken, legge dem i en hatt og trekke de ut vilkårlig, for å avgjøre hvilken rekkefølge de skal komme i. 

Det forfatteren i denne boken bruker SÅ LANG TID på å forklare, er hvordan man kan gjøre seg selv så essensiell for bedriften du jobber i, at de rett og slett ikke vil klare seg uten deg. Han snakker om kelneren som er så viktig for resturanten sin, at kokken får sparken før kelneren.

Lydboken kom ut i 2010, og er som sagt skrevet av Seth Godin. Jeg mistenker at denne boken rett og slett hadde gjort seg bedre hadde jeg lest den selv, og ikke hørt den på lydbok, for oppbyggingen syns jeg ikke gjorde seg for lydbokformatet. Men så har jeg bare hørt lydboken og ikke lest den som bok,så jeg kan ikke si det med sikkerhet.

Poengene som forfatteren ønsker å få frem er som følger:

Jobbsituasjonen i verden har endret seg. Mens man tidligere ble hyllet og beundret ved å jobbe i en bedrift over lengre tid, (Tenk gullklokka man får etter 30 år), og jo lengre man jobbet, jo sikrere var man i stillingen sin, har arbeidssituasjonen endret seg. I dag endrer markedet seg såpass mye, samfunnet beveger seg, og så gjør kunnskap og arbeid. Man er ikke lengre sikker på at man har en fremtidig jobb der du er, selv når du gjør jobben din og har ansenitet. Bedriften du jobber i må utvikle seg for å holde seg konkurransedyktig og da må de ansatte gjøre det også.

Samlebåndmetoden, hvordan bedrifter organiseres tidligere (arbeider som man kunne betale minst mulig til og som var god nok om det er leger, advokater eller reperatør) får alt gjennomgå i boken. Han snakker om kappløpet mot billigst vare, hvor kvaliteten ikke lengre er viktig, bare billigst mulig er feil måte å gå frem på. Og han snakker om at bedrifter også kan være linchpins i feltet sitt.

I dag er det den kreative, optimistiske, og allsidige som er sikret jobb, ikke spesialisten og ‘fabrikkarbeideren’.

Forfatter går mye frem og tilbake i tid, for å beskrive hvordan vi kom her til den situasjonen vi er i idag, hvor ‘fabrikk-arbeideren”, arbeideren som kommer inn, gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte og så går på slutten av dagen, får mindre og mindre rom i det nye arbeidsmarkede. Han trekker frem den nye eliten, kunstnerene, som klarer å se nye løsninger, nye måter å gjøre ting på. “Fabrikkarbeideren” og “Kunstneren” er ikke nødvendigvis en reell kunstner eller fabrikkarbeider, men den ene stillingen følger prosedyrene og de andre, kunstneren er kreativ og prøver å finne nye veier, nye måter å gjøre ting på.

Han går igjennom hvordan det å være en Linchpin alt i alt er vanskelig, kan virke truende for sjefer, skummelt å hele tiden dele av seg selv og sine ideer, men hvor bare noe går igjennom. Man må stå på, fortsette å stikke hode ut, fortsette å bry seg, og å være engasjert. Ikke alle vil sette pris på en Linchpin, men ønsker man bedriften sin godt, så ønsker man seg linchpinner i bedriften.

Så hvordan kan man bli en linchpin? Hva er stegene man må gå for å bli essensiell i bedriften din? Man trenger ikke ha en sjefsstilling, man trenger ikke ha noen spesifikke ansvarsområder for å sette igang heller. Det finnes ingen oppskrift. Du må bare være villig til å jobbe hardt, være annerledes, tenke nye veier og ikke være redd for å ha en dum ide.

Og det er denne informasjonen jeg nå jobber ut i fra. Og jeg må si, jeg føler egentlig at jeg har vært der en stund. Som jeg har nevnt, har jeg middeltidig kontrakt med stedet jeg jobber på nå, de har gjentatte ganger avsluttet kontrakten min etterhvert som oppdraget er blitt løst, og gjentatte ganger funnet nye oppgaver for meg. Jeg har rett og slett mistet tellingen etter 6 ganger… Kanskje jeg kommer på det igjen. Ok, hvis jeg sier hver gang det gjeldene prosjektet jeg er på nå “Skal ha vært ferdig, men fortsetter allikevel”, så er jeg vel oppe i 10 ganger… Og ja, jeg har hørt at etter så så lang tid så har man rett på å bli fast ansatt, problemet er at det er innenfor samme konsern, men ikke samme selskap. Så det gjelder ikke. Og med tanke på hvor mye jeg liker å jobbe med nye ting, så er jeg ikke helt sikker på at jeg vil trives som fast ansatt på en ting.

Uansett.. 

Jeg har den siste måneden jobbet med meg selv på å: 

1: Ikke si nei til en oppgave, men heller finne en løsning på hvordan jeg skal få tid til å gjøre dette også. Dette tar jeg i samtale med mine overordnede, for at de skal være komfortabel med hvordan jeg fordeler tiden min (og samtidig får se hvor flink jeg er til å multitaske).

2: Ikke være redd for å fremstå som ung og uerfaren. Det er slik jeg lærer. Dette gjelder både for spørsmålene jeg stiller og forslagene jeg kommer med. Ikke alt er gull, mye er gråstein, men som helt ny i faget må jeg også vise at jeg er modig nok til å stille spørsmål ved ‘universelle sannheter’ for kanskje de virkelig ikke er sann. Jeg kan ikke si at jeg egentlig har funnet så mye gull men jeg føler at forslagene mine blir satt pris på, fordi jeg tør å fortsette å komme med dem. Det var ganske kult her i forrige uke når jeg gikk i mot og stilte spørsmål mot en ‘sannhet’ som en av veteranene i selskapet kom med, og etter at jeg først fikk “Nei, det må du ikke gjøre, Nå må vi gjøre det i riktig rekkefølge” så ble jeg på fredagen inkludert i problemløsningen der jeg tidligere bare hadde fått beskjed om “Slik er det”. Og resultatet ble bedre enn det jeg foreslo, så veteranen hadde rett men jeg fikk meg selv inkludert. 

3: Ikke vær redd for å løfte andre opp, i frykt for at det vil overskygge meg. Jeg har i mange år vært opptatt av at det skal være en balanse i alle forhold. Jeg tar først kontakt, så tar du kontakt. Jeg betaler i dag, du betaler i morgen. Nå er det min tur, neste gang er det din tur. Jeg sier noe fint om deg, du sier noe fint om meg. Bortsett fra at jeg har ikke stolt på at noen vil si noe fint om meg (STORE selvtillits problem kan du si) så derfor har jeg hatt vanskeligheter for å gi komplimenter til andre. For hvis jeg ikke får noen komplimenter igjen, så har jeg løftet noen opp, uten at de har dratt meg med seg. Jeg har heldigvis innsett hvor hull i hue den tankegangen er, og nå prøver jeg å gi ærlig, konstruktiv tilbakemelding, med masse skrøyt om hva jeg syns de har gjort bra. Det koster meg ingenting å støtte opp andre og får jeg ikke komplimenter tilbake igjen, så får jeg i hvert fall god karma. 

4: Ta grep for å holde meg motivert. Dette er noe jeg har hatt problemer med tidligere, fordi når jeg har jobbet med en ting over noen måneder slutter ‘forelskelsen’ og det er vanskeligere å finne det som er spennende. Dette er nok det som er min største utfordring, fordi jeg er allerede på vei til å falle i samme felle som tidligere. Jeg finner noe annet som er mer interessant, og bruker tid på dette i stedet for. Denne bloggen, sommerjobben og deltidsjobben, + ekstra arbeidet jeg ble spurt om denne uken, er alle ting som kan distrahere meg fra min ‘hovedjobb’. Og delvis gjør den det. Jeg kommer på ting jeg må gjøre på de andre jobbene mine, og skriver ned dette for å ‘få de ut av tankene’. Jeg må justere på arbeidstiden min, og forlate pulten min oftere. Jeg bruker mer tid på å snakke med andre mennesker om de ulike prosjektene og jeg føler at jeg får gjort mindre. Akkurat nå er oppgavene mine vanskeligere å måle, som ikke er bra for motivasjonen, men så lenge jeg finner den ‘måle-enheten’ som gjør at jeg kan se hvor langt jeg har kommet i oppgaven min, så klarer jeg å fokusere. Og nå kom jeg nettopp på hvordan jeg skal måle nåværende oppgave. Ka-ching

5. Jeg er bevist på hvordan JEG er med på å påvirke miljøet i området rundt meg. Dette er kanskje den tingen som irriterer meg aller mest, når folk har negativ innstilling og går å sprer misnøyen sin i stedet for å gjøre noe med det. Jeg har opplevd det flere steder, hvordan misnøye sprer seg og sure miner smitter til andre. Har dere sett de videoene hvor en person sitter å ler høyt på bussen/trikken/undergrunnstoget? Det er den positive effekten av flokkdyr-mentaliteten vår, den negative er at det også går den andre veien. Og jeg sier ikke at man ikke kan være misfornøyd med bedriften eller organisasjonen man jobber i, men man har faktisk et ansvar til å gjøre det bedre for seg selv og andre med å bidra med en positiv innstilling. Eventuelt ignorere de som er negativ som jeg har gjort flere ganger (bortsett fra baksnakking, det aksepterer jeg ikke). 

Jeg fant to latter-videoer på Youtube, men siden den ene var en reklame, ville jeg ikke dele den. (selv om den absolutt var best filmet). Jeg har videoen på i bakgrunnen, og sitter her å ler. Kjempe bra.

60o3Aua0rfc

Så alt i alt, dette er ikke en helt vanlig bokrapport, fordi den påvirker min oppfatning av verden, mer enn informer. Så derfor er den å anbefale. (Kanskje mest i som vanlig bok)

#Bok #rapport #jobb #yrke #essensiell #viktig #rolle #arbeidsliv #kreativ #nyeløsninger #oppfinnsom #ansvar #jobbehardt