Det enkleste sparetipset

Det enkleste sparetipset jeg har, som jeg anbefaler at alle i hvert fall prøver en måned, er å bruke kontanter. Ikke på alt selvfølgelig. Det er litt vanskelig å betale studielånet med kontanter men for alt du kjøper i butikken til vanlig. Legger litt vekt på “til vanlig” her, for skal du kjøpe noe ekstra ordinært og dyrt (som for eksempel en laptop, møbler, treningsutstyr som ski o.l.) så går vi selvfølgelig ikke rundt med 10.000 kr i lommeboka. Mat, vanlige klær og diverse småting som vi alltid må ha derimot, det bruker vi kontanter til.

Forskning viser at jo lettere det er å bruke pengene våre, jo mer bruker vi. Og kort er enkelt. Kredittkort enda lettere, for det er jo egentlig ikke våre penger, enda. Vi bruker ‘andres penger’ mye fortere enn vi bruker vår egen, for hjernen er ikke helt forberedt til å virkelig ta inn over seg den abstrakte fremtiden og at vi skal betale tilbake da. Jo, vi vet det jo, men vi kjenner det ikke. Det er ikke smertefullt. Enda lettere enn kort, er disse “Kjøp med ett klikk” som jeg blant annet har på Amazon. Det tok meg to år å klare å kontrollere den knappen, men jeg brukte faktisk over 2000 kr i MÅNEDEN på bøker det første året jeg hadde Kindle. Det aller letteste? Abonnement som bare løper. Treningssenter, magasin, medlemskap, osv.

Men tilbake til dette med kontanter. For det har forskere også klart å vise. Det å bruke kontanter gjør at man kjenner en liten smerte når man gir pengene fra seg. For vi gir bort penger. Vi gir fysisk fra oss noe verdifullt. Da setter vi også mer pris på den varen vi får i retur. Fobes har en bra artikkel om dette, hvis du har lyst til å lese mer om det.

Hva vil det si at det er mer ‘smertefullt’ å gi fra seg kontanter enn å betale med kort, at vi setter mer pris på det vi betaler med kontanter enn det vi betaler med kort? Det vil mest sannsynlig bety at hvis du skal kjøpe noe du egentlig ikke verdsetter så mye, vil du med kontanter ha en større sannsynlighet for å IKKE kjøpe varen enn om du bruker kort. Når du må betale med kontanter, tenker du deg om to ganger mer, enn om du betaler med kort. Du legger fra deg mer, du lar være å kjøpe ting, og slik sparer du penger.

Det gjorde i hvert fall jeg. Akkurat når jeg skulle begynne med kontanter, annonserte banken min at de skulle ta seg betalt for at vi skulle ta ut kontanter. Vel, det var et enkelt fiks tenkte jeg, jeg gikk til en ny bank og åpnet konto der. Jeg hadde sett på forbruket mitt de to månedene før, og tok, basert på forbruket jeg hadde hatt i butikker, mat, snacks og diverse annet, ut ca 4000 kr. På slutten av måneden hadde jeg 2000 kr igjen. Uten at jeg hadde gjort noe spesielt. Målet med hele måneden var selvfølgelig å sjekke om jeg klarte å leve på et budsjett, så jeg hadde kanskje en annen innstilling enn jeg hadde hatt i august og september det året, men jeg fant ut jeg lettere sa nei til meg selv, når jeg måtte gi fra meg penger for det. For å være sikker på at det ikke var ny-heten i det, fortsatte jeg i november. Jeg tok ut ca 4000 kr, og jeg hadde igjen 2000 kr på slutten av måneden. Før jeg gjorde permanent endring i budsjettet mitt, prøvde jeg i desember igjen. Dette ble litt annerledes. Jeg hadde faktisk 2000 kr igjen i lommeboka, helt til ca 27 desember. Da kom romjula, jeg var med litt venner, jeg handlet inn til nyttårsaften, og de 2000 kr forsvant i løpet av de neste tre dagene. Som var helt greit. Jeg hadde en veldig kjekk nyttårsfeiring som jeg kommer til å huske i mange år fremover. Så jeg fikk verdien av det. 🙂 Jeg gjorde uansett endring i budsjettet mitt på nyåret.

Hvis du ønsker å prøve dette, har jeg noen anbefalinger først:

  • For å få en sammenligning; se på de forrige månedenes kontoutskrift. Hvor ofte kjøper du noe i butikkene og hvor mye blir det totalt?
  • Bestem om du ønsker å skille de ulike kategoriene: Mat, lommepenger/diverse, Kafe, klær, osv.
  • Jeg tar også ut kontanter bare en eller to ganger i måneden. Tenk igjennom hva som er enklest for deg
  • Redd for at noen skal stjele lommeboka di? Vel, hvor ofte blir den stjelt? Jeg kan i hvert fall love at tyver ikke har X-ray syn, så de kan ikke se at du har kontanter. Du kan velge å la vær å ta med alt, og heller ha noe kontanter liggende hjemme.
  • Tenk at det du har brukt de siste månedene skal være toppen. Du skal ikke ta ut mer. Dersom du ønsker å dele dette beløpet du skal bruke, opp slik at du tar ut et bestemt beløp en gang i uka, annen hver uke eller bare i begynnelsen, er litt opp til deg. Bare vær bevisst på hvor lenge disse pengene skal vare.
  • Har du noen fordelsprogram registrert på kortet ditt, se om du kan laste ned appen for å få strekkoden registrert der i stedet for. Jeg har både Æ og Coop sin fordelsapp. Tjener ikke mye på det, men litt.

Hva tror du? Er du villig til å prøve, eller vil du si som enkelte andre rundt meg: ‘Når det kommer til kontanter brukes de opp fortere for det virker ikke som ekte penger’. Jeg vet ikke i hvilke situasjoner de har prøvd å bruke kontanter, så jeg kan ikke si at jeg helt skjønner hva de mener, men jeg er ikke de. Det kan hende. All forskning gjør er å vise generelle trekk, ikke at det stemmer for ALLE.

#sparetips #kontanter

Sparte jeg egentlig penger?

Å spare penger er ikke bare enkelt med  selvdisiplin og konstant bevissthet for å endre vanene man har, da er det ekstra bra å vite at anstrengelsen faktisk fører til at man sparer penger. Hvis ikke kan man bli slankeren som reduserer mengden mat han spiser, men øker mengden sjokolade han spiser fordi han er så sulten.

Det er også en generell misforståelse på hva det vil si å spare penger. La oss ta denne misforståelsen først.

Denne uken er det 100-kroners uka i Sandnes. Det betyr at de fleste restaurantene og utestedene serverer ett eller annet som bare koster 100 kr. Venninnene mine og jeg har gått ut å spist her hver gang (arrangeres to ganger i året) i 5-6 år. Avhengig av hvor vi går, hvilken prisklasse restauranten vanligvis ligger på og hvilken kvalitet det er på maten, kan man få alt i fra en smakebit til en full middag for 100 kr. Spørsmålet er: Sparte jeg penger på dette?

Har du brukt to sekunder på å tenke om personlig økonomi, vet man jo at svaret er nei. Akkurat som at vi ikke sparer penger på å handle på salg. Hadde det ikke vært for 100-kr uka, ville ikke venninnene mine og jeg gått ut i det hele tatt. Og pengene ville ikke blitt brukt.

Tilbake til spørsmålet om du sparer penger når du skal spare penger!

Sparing er det følgende: Å få mer penger satt til sides, i en sparekonto eller en annen plass du lar vær å bruke pengene før senere en gang. Hvis du sparer penger men allikevel ikke setter penger til sides, har du ikke spart penger. Da har du enten kuttet ned kostnadene dine slik at du ikke lengre bruker mer penger enn du har, (det er kjempe bra det også!) eller så har erstattet det ene måltidet med en stor sjokolade. Dvs, du bruker pengene på noe annet i stedet for. Er det sist-nevnte deg, og du gjør dette bevisst, vil jeg heller sagt at du omprioriterer forbruket ditt, du sparer ikke. Du har sett på forbruket og funnet ut at du heller vil bruke penger på noe annet.

Det er i dag flere apper som kan hjelpe deg spare penger der og da. Selv har jeg DNB-spare appen som har en egen knapp som heter impulssparing. Her er tanken at hver gang du dropper å bruke penger på noe du pleier å kjøpe, så setter du de pengene til sparing i stedet for. En leser av meg tipset meg denne uken om en app som heter Dreams. Slik jeg forstår det, kan du her gjøre det samme, men basert på navnet er de kanskje enda mer fokusert på hva drømmen du sparer opp til er. Når jeg ser traileren, virker det som om det er mer tilgjengelig enn bare impulssparing også. En annen app som jeg ikke har prøvd, men som virker ganske likt er Spiff. Den norske appen som hjelper deg å spare. Med både Spiff og Dreams flyttes pengene inn i en annen bankkonto (kanskje en annen bank, avhengig av hvilken bank du har i dag), så du bør være litt oppmerksom på hva rentene er på disse bankene. Ingenting hindrer deg fra å flytte pengene til en annen konto innimellom.

Hvis du bruker en av disse appene eller en annen app som hjelper deg å spare, legg gjerne igjen en kommentar nedenfor. Jeg har som sagt ikke noe erfaring med andre apper enn DNB sin, så hvis du vil forklare litt grundigere hvordan den fungerer, gjør gjerne det!

Interessante innlegg:

27 sparetips som ville gjort Skure McDuck stolt

Personlig økonomi er enkelt, men litt vanskelig

Tips til sparestrategier

27 sparetips som ville gjort Skrue McDuck stolt.

Det er morsomt å lese eller høre om sparetips som er litt ekstreme. Da kan man være fornøyd både om man følger de eller om man ikke følger de. Pluss-pluss!

Jeg har i hvert fall hatt det gøy mens jeg samlet sammen disse sparetipsene. Noen har jeg hentet inspirasjon i fra film/TV, mange har jeg fått hjelp med fra Sparekollektivet på Facebook og noen er slike ting jeg selv gjør. Dersom du kommer på noen Skrue-verdige sparetips som jeg ikke nevner, legg de gjerne igjen i kommentarfeltet.

Så er det bare å snurre film!

#spare #sparing #penger #pengetips #sparetips #gnien #gjerrig

Hvordan du taper penger på å ha de på sparekonto

Inflasjon, investering og sparekontoer

Visste du at du taper penger på å ha de spart i en sparekonto? Ikke mye, men litt hvert år. Det er derfor alle snakker om hvor viktig det er å investere. Formålet med dette innlegget er IKKE å få folk til å slutte å spare (har du lest noen av de andre innleggene mine?) men heller å få folk til å åpne seg mot å investere utover sparekontoer. Faktisk er jeg tilhenger av å ha penger i sparekonto og leser du helt til slutt vil du se at jeg har over 100.000 kr spart fast i vanlige banken!

For å kunne forstå hvordan du taper penger på å ha pengene i en sparekonto, må vi først forklare hva inflasjon er, hvordan det påvirker prisene og lønnen vår.

Inflasjon

Inflasjon betyr at penger mister verdien sin over tid. Dette er tydelig når vi ser at prisene på diverse ting stiger litt hvert år. Når jeg var liten kunne jeg kjøpe en kroneisen til 10 kr (mamma liker å fortelle om hvordan den kostet 1 krone når hun var liten) og colaen kostet 12 kr. I dag betaler vi det dobbelte. Det gjør ikke så veldig mye akkurat det, for vi tjener jo også mer for hvert år. Det er dette lønnsforhandlingene vært år handler om. Hadde man ikke hatt de, ville folk tjent like mye i kroner, år etter år, mens prisene for varene stiger.

Hvert år er inflasjonsraten omtrent 2 %, noen år er det mer, andre år er det mindre. Skal vi se på dette i tall, betyr det at 100 kr i år 1 må være 102 kr år 2 for å ha like mye verdi. Eller at en vare som koster 100 kroner i år 1 koster 102 kr i år 2. (se tabell nedenfor)

Så til hvordan du taper penger på å ha de spart i en sparekonto.

Prøv å husk eller sjekk hva rentene på sparekontoen din er. Har du en vanlig sparekonto ligger nok rentene der rundt 1 %. Dette er ganske vanlig for vanlige sparekontoer.

Går vi tilbake til eksemplet vårt med 100 kr, vil du i år 1 ha 100 kr. I år 2 har du 101 kr. Men verdien på pengene burde ha vært 102 for å ikke tape verdi… Du har derfor tapt 1 krone på å ha pengene dine på sparekonto! Jo mer penger du har spart i sparekonto, jo mer penger taper du.

Hva med høyrentekontoer? En høyrentekonto er en konto som har en høyere rente og hvor det er begrensninger på uttak. Noen har begrensninger på antall uttak i året, og/eller at det tar noen dager for å få pengene ut. Jeg har sjekket de beste høyrentekontoene akkurat nå, og det var fire stykk som hadde en rente på 2 % eller mer. Den beste renta var 2,10 %. Med denne høyrentekontoen tjener du hele 10 øre om du sparte 100 kr der inne.

Nedenfor ser du hvordan 100 kr blir påvirket av inflasjon, av å være spart i en vanlig sparekonto og markedets beste høyrentekonto per dags dato, over en periode på 10 år. Husk at prosentene kan endres, det er ikke likt hvert år, så denne tabellen er en forenkling. I denne kunstige situasjonen, hvor ingenting endres i løpet av 10 år vil du ha tapt 10 kr med å ha spart pengene i en sparekonto, og med en høyrentekonto vil du ha tjent 1 krone. Og dette bare med 100 kr. Hva om vi øker tallene?

Hvordan 100 kr påvirkes av inflasjon, sparekonto og høyrentekonto.

Jeg har faktisk hele min buffer spart på sparekontoer og høyrentekonto. Jeg forklarer hvorfor jeg er villig til å gjøre dette lengre nedenfor men her vil dere se hva jeg taper på å ha pengene fordelt mellom en høyrentekonto og vanlig sparekonto.

I løpet av 10 år vil inflasjon gjøre at vi trenger 119.509 kr for å kunne kjøpe det samme vi kan gjøre i dag for 100.000 kr. Samtidig vil en sparekonto ha spart opp 10.000 kr mindre enn det: 109.368 kr og en høyrentekonto vil ha tjent 1000 kr i løpet av 10 år.

Hvordan 100.000 kr påvirkes av inflasjon, sparerente og høyrentekonto.

Når du og jeg ser på disse tallene her, er det naturlig å spørre seg selv: Gjør jeg rett i å ha pengene mine i sparekonto? 

  • Dersom du ikke planlegger å gjøre noen annen form for investering og sparing enn sparekonto, da er svaret at du kan gjøre lurere ting med pengene dine.
  • Dersom du i tillegg sparer i fond eller gjør noe annet lurt med pengene dine (kjøper Munch malerier for eksempel), så gjør du mye lurt.

Dette er min tankegang:

La meg åpne med å si at i tillegg til penger å vanlige sparekonto og høyrentekonto, investerer jeg jevnt i fond. Den månedlige summen skal økes etter hvert. På sparekontoene mine har jeg 100.000 kr spart. Faktisk har jeg enda mer men fordi jeg sparer til å pusse opp kjøkkenet neste sommer, er det ikke vits i å investere de pengene. Investerte midler bør alltid ha en 5 års spareperiode for å være sikker på vekst.

Årsaken til at jeg har så mye av pengene mine i vanlige sparekontoer, er for min egen sikkerhetsfølelse. Jevnt over er anbefalingene her i Norge å ha to månedslønner i buffer, det bør dekke tre måneders utgifter hvis du er forsiktig. Jeg opplevde å bli 50 % arbeidsledig under oljenedgangen som begynte i 2014 og hvor det faktisk enda er folk som er arbeidsledig fra. Fordi jeg er enslig og eier min egen leilighet, har jeg ingen å dele utgiftene mine med. Jeg ønsker derfor å ha penger lett tilgjengelig for å klare meg selv i 6 måneder (perioden jeg gikk 50 % ledig) uten noe som helst inntekt. Jeg anser at det jeg taper på å ha pengene i vanlige sparekontoer veier opp mot det jeg eventuelt måtte betale i renter, dersom jeg mister jobben og må ta opp ekstra lån for å få hjulene til å gå rundt. Slik er pengene en forsikring.

Hva med investering i fond?

Bare for moro skyld har jeg laget en variant av tabellen over, hvor jeg også inkluderer investering i fond. Den ser du nedenfor:

Hvordan 100.000 kr blir påvirket av inflasjon, en sparekonto en høyrentekonto og investering på 8 %

Ut i fra denne tabellen burde det i hvert fall være spørsmål om HVORFOR I ALL VERDEN JEG SPARER DE 100.000 KR I SPAREKONTOER I STEDET FOR INVESTERER DE I FOND? Årsaken er rett og slett risiko. 8 % gevinst er bare gjennomsnittet. Noen år er det mer, andre år er det mindre. Dette året går jeg faktisk i minus. Hadde jeg investert alle 100.000 kr i fjor og så måttet tatt de ut igjen i år, ville jeg ha tapt ganske mye penger på det. Jeg hadde heller vært fristet til å ta opp et lån for å dekke krisen. I løpet av de neste 10 årene regner jeg med å ha en god del år hvor jeg tjener MER enn 8 % men fordi jeg ikke vet hvilke år man tjener godt på eller når en nødssituasjon vil oppstå, er det en for stor risiko å investere bufferen min. Men hadde jeg hatt 100.000 kr ekstra på sparekonto, som bare satt der i påvente av pensjon, da hadde jeg investert de umiddelbart! Spesielt nå som jeg kan kjøpe de på salg! ;-p

Alt i alt handler det om å gjøre det beste ut av det. For vi vet noe:

  1. Vi spare penger til vår egen pensjon

  2. Det er en viss risiko med å investere men investerer vi smart, investerer vi over lengre tid og tar vi ikke pengene ut før vi trenger de som gammel, har jeg fremdeles ikke hørt om noen det har gått galt for.

  3. Å spare penger i vanlige sparekontoer i banken er mye bedre enn å ikke spare i det hele tatt.

  4. Det du taper mest på er å kjøpe ting du ikke trenger og som går ned i verdi.

Noen spørsmål, noe som er uklart, noe du ikke syns stemmer? Legg igjen en kommentar nedenfor!

#økonomi #spare #sparing #investering #penger #renter #inflasjon #risiko

To år med elsykkel: Hva er kostnadene?

To år med elsykkel. Hva koster det og hva lønner seg?

Elsykkelsalget har ca doblet seg hvert år de siste tre årene men hvor mye penger kan du forvente å bruke dersom du skal sykle elsykkel til jobb hver dag og er det det billigste alternative? Nå skal du se.

Først litt raskt fakta

Hvor lenge har sykkelen vært i bruk: 2 år

Hvor langt har sykkelen syklet?: Over 8000 km.

Hvor langt langt sykles det hver dag?: Bare rett til jobb og rett hjem: 29,4 km. Via Stavanger ( Ca en gang i uka): ca 46 km.

Hva tenkte du på når du valgte sykkel?: Siden jeg skulle erstatte bilen min, sykle ca 30 km hver dag og sykle året rundt, valgte jeg å gå opp i pris for å få en skikkelig kvalitetssykkel. Jeg var heldig å kjøpte akkurat før en store populariteten slo inn og sykkelen var satt ned 10.000 kr. Siden har jeg bare sett salg, hvor syklene selges for noen tusenlapper mindre.

Har du syklet hver dag i to år?: Nei, har hatt pauser på vinteren pga snø, samt sommeren 2017 pga vondt kne. I sommer fikk jeg låne bilen til mamma mens de var på ferie, og jeg brukte den hver dag. Jeg skulle vanne blomstene i hagen deres hver dag, så kjøring var mer praktisk.

Antall punkteringer?: 4, men de to første regnes som 1. Jeg punkterte og byttet slange selv, gjorde det ikke rett, så da ble det hull på ny slange. Siden har fagfolk byttet for meg.

Når sykler du ikke?: Det har vært flere årsaker til at jeg har valgt å ikke sykle. Været er den vanligste årsaken (storm eller snø/is), hvis jeg skal få tilgang til bil i løpet av dagen, hvis sykkelen er på service, eller jeg føler meg litt dårlig.

Hvilke andre alternativer har du til sykkel?: Enten så tar jeg bussen og går de siste to km. Eller så avtaler jeg med sjefen min (som bor 10 min unna meg) om jeg kan sitte på med han. Det har også hent at jeg sitter på med en kollega som er nabo til mamma og pappa, om jeg skal hjem til de.

Hva er den største fordelen med å sykle?: Økonomien er vel den største, men den jeg merker er velværen min. Både det å sykle og det å ta bussen gjør hodet klar til jobb når du reiser til jobb, og det gir hjernen tid til å legge jobb bak seg når du reiser fra jobb.

Tenker du på miljøfaktorene og trening når du sykler? Selvfølgelig, spesielt når jeg blir forbikjørt av en bil/lastebil som spyr ut masse eksos som gjør at det lukter vondt en periode. Trening tenker jeg mindre over, annet enn at jeg ikke føler meg like vel når jeg har kjørt til jobb. Men det er ikke poenget med dette innlegget.

***********

Så var det kostnadene: Jeg har lagt til måneden dette har skjedd, en beskrivelse og hva det kostet. Totalt har elsykkelen kostet meg 41.620 kr. Inkludert kjøpet som står for 21.620 kr. Driftskostnadene er altså 20.000 kr, eller 10.000 kr i året SÅ LANGT. Som en bil kan man jo forvente at servicekostandene øker med årene.

Hvor mye har det kostet å eie og bruke en Elsykkel i to år

Kostnaden for april i år, var for å få service på begge syklene mine. Den vanlige sykkelen hadde stått i ro i to år, så den krevde en god del reperasjoner den også. Skivebremsene satt fast i skiven for eksempel. Jeg regner det allikevel som en kostnad for el-sykkel fordi jeg lot elsykkelen stå litt i sommer når det var fint vær og lite vind, og syklet vanlig sykkel til jobb.

Hva lønner seg?

Når det kommer til hva som lønner seg, kommer det litt ann på hva du sammenligner med. Hvis du sammenligner å kjøpe en bil mot å kjøpe en elsykkel, vil elsykkelen være MINST halve prisen, inkludert kjøp av sykkel. Det baserer jeg på mine egne tall når jeg selv hadde bil i 5,5 år. En gammel bil uten lån kostet 45.000-50.000 kr i året inkludert bom, drivstoff, forsikring og verksted. En leaset bil kostet 65.000-70.000 i året inkludert bom, drivstoff, forsikring og verksted (årlig kontroll).

Hvis du sammenligner med å fortsette (eller begynner) å ta bussen, vil bussen lønne seg. Du vet aldri med sikkerhet hvordan og hvor mye sykkelen trenger av reparasjon i løpet av året (det har litt med hvordan du sykler også), men med et busskort vet du hvor mye du betaler hver måned og hvert år.

Så min anbefalinger dette:

Hvis du har mulighet til å ta buss til og fra jobb og kanskje har en bil hjemme allerede som kan brukes på kveldene og i helgene når dere skal på litt andre ting og ikke har mulighet til å være avhengig av at bussene går der, bruk buss.

– Dersom buss ikke er en god mulighet for deg eller du må på kveld og i helger klare deg uten bil: Gå for elsykkel.

– Skal du ikke sykle så langt eller like mye som meg, gjør det ingenting å kjøpe de billige elsyklene. De koster 8000-10.000 kr og kan gi deg gleden av å sykle.

Andre alternativer jeg ikke har satt meg inn i:

– El-sykkel vs moped/scooter: Kjøper du en brukt moped/scooter vil dette mest sannsynlig være billigere (i følge en kollegas oppgitte forbruk) men jeg syns personlig at det er skummet å kjøre disse (etter å ha ramlet og tatt salto i fallet i min ungdom).

El-sykkel vs. buss og elektrisk sparkesykkel: Dette vurderer jeg faktisk til vinteren, men siden jeg ikke vet særlig om pris, kvalitet og hvor man kan kjøpe disse, må jeg undersøke litt.

#elsykkel #økonomi #lønnsomhet #hvakosterdet #sparsomt #sparetips #miljøvennlig #sykkelpendler

Sparetips: Kjøp et annet merke av favorittmaten/drikken/snacksen.

Sparetips er å kjøpe noe annet enn favorittmerket i snacks, mat og drikke. Og ikke kjøpe nytt før dette er tomt.

Dette er et sparetips som ikke er så kjent, det å ikke kjøpe det vanlige merket av favorittmaten/drikken/snacksen men et annet merke. Tipset brukes når du ønsker å kutte ned på forbruket av denne varen. Når du kjøper varen i et annet merke, som selvfølgelig smaker litt annerledes, vil du mest sannsynlig ikke like dette merke like godt som det som er din favoritt. Hvis du lover deg selv at du ikke skal kjøpe favorittmerket ditt før du har spist/drukket opp det du nå har kjøpt, og du spiser/drikker mindre av det fordi det frister mindre, kan du ikke la være å spare penger. 

Dette har jeg oppdaget med sjokoladepulver. 

Etter jeg sluttet å drikke cola, har forbruket av sjokolademelk skutt i været. Jeg har drukket MINST ett glass om dagen, pluss jeg har begynt å bruke det som søtnings og smakstilsetning til havregrøten min om morgenen. En stor Nesquick-pose har derfor blitt kjøpt 1 til 2 ganger i måneden. Dette er en usunn vane og det blir en dyrere vane. Ikke i forhold til cola-drikkingen, men i forhold til å ikke ha vanen… 

Så i forrige uke, var jeg tom for sjokoladepulver. Når jeg kom på butikken hadde de bare en liten pose Nesquick, som er halve størrelsen men IKKE halve prisen kan du tro! Jeg fant derfor ut at jeg skulle prøve en billigere variant. Det kunne jo hende jeg faktisk likte denne bedre, og da var det penger spart! 

Det er penger spart men ikke fordi jeg likte den…. 

Første morgen etter jeg hadde kjøpt posen, åpnet jeg den opp og laget frokosten min. Det lukter som om du åpner en kakao-pakke, bare litt mer kvalmende. Kjøleskapsgrøten lages raskt, lokket skrus på og legges i baggen for å tas med på jobb. Så forsøker jeg å blande dette i melk for å drikke. Jeg får det i meg men pga den sterke lukten, blir jeg småkvalm. Siden har jeg ikke drukket sjokolademelk.

Det har nå gått en uke og hadde jeg hatt Nesquick-pulveret, ville jeg ha nærmet meg en halvtom pose. Det er ikke tilfellet nå! Fordi pulveret funker greit til kjøleskapsgrøten (spiser den på jobb, da er lukta borte), skal jeg ikke kjøpe mer før posen er tom. Det vil ta sin tid. Heldigvis. 

Så får vi se neste gang, om jeg kjøper det jeg liker eller det jeg tolererer. 


Er dette et tips du har forsøkt før? Kunne du tenke deg å forsøke? Ta din store mat-snacks svakhet, og kjøp et annet merke, til noe som nesten er det samme. Og se om det fungere!

#sparetips #økonomi #personligøkonomi #spare #snacks #sjokolademelk

Er det verdt det?

En vares bruksverdi Verdi per bruk

For å unngå å kjøpe ting du egentlig ikke trenger, er det lurt å tenke litt over kjøpet. Jeg har tidligere anbefalt at du alltid tenker deg om noen dager før du bestemmer deg for å kjøpe eller ikke men jeg har dessverre oppdaget at selv en uke med vurdering ikke hindrer meg fra å kjøpe noe jeg senere angrer på. Derfor har jeg kommet opp med en ny tommelfingerregel til meg selv! (Og kanskje til deg også). Mens du leser igjennom dette innlegget, vil jeg gjerne at du prøver å tenke på en gang du enten kjøpte noe du angret på eller om du lot være å kjøpe det. Spesielt hvis du lot være å kjøpe det. Da vil jeg gjerne vite hva som stoppet deg fra å kjøpe det!

Dette er noe jeg hørte for ca ett år siden men det er først i forrige uke jeg faktisk tok det i bruk. Tommelfingerregelen er at du må regne ut brukspris for tingen du planlegger å kjøpe. Altså hva er prisen for tingen per gang du bruker det? Du kan se dette i et årsperspektiv eller gjenstandens levetid. Dersom du har en formening om hvor lenge du kommer til å bruke gjenstanden anbefaler jeg å regn ut gjenstandens bruk for dens levetid. Men har du ikke en formening om det, regn det ut på ett år. Selv om man vet at tingen vil vare mer enn ett år, er du i en situasjon hvor du ikke vet hvor lenge du kommer til å bruke det, har du nok ikke for vane å bruke gjenstanden. Da kan deg også hende at du ikke bruker den ett år en gang. La meg ta to eksempler av de ulike perspektivene. 

For gjenstandens levetid: 

For 2 år siden, i forbindelse med at Kongeparet og Kronprinsparet skulle komme til Stavanger på sin jubileumsturne, kjøpte jeg nye gåsko/uniformsko til Hjelpekorpsuniformen min. Når vi er på vakt, står og går vi mye, ofte flere timer av gangen (lengste jeg ha gått/stått er 11 timer på ett døgn), så det er lurt å investere litt penger i dette. Skoene er svarte, de er gore tex og kan derfor brukes på andre ting som ikke gjør de så veldig skitne. Jeg valgte å kjøpe sko som kostet rundt 1100 kr. De forrige skoene mine hadde jeg hatt i 4 år og de ble brukt til mye mer enn bare uniformssko. Jeg bruker de faktisk fremdeles, for sålene er fortsatt gode, de er bare blitt veldig stygge. 

La oss derfor si jeg beregner at jeg kommer til å gå med disse skoene gjennomsnittelig to ganger i uka, i 8 år, fire år som uniformssko, fire år som alt mulig sko. Jeg bruker jo tross alt de gamle skoene til alt mulig som er skittent, jobbe i hagen, gå tur i skogen, sykle til jobb i våt vær… Det blir 832 ganger jeg antar at jeg bruker skoene (52 uker x 2 dager x 8 år). 1100 kr delt på 832 ganger, gir en brukspris på 1,32 kr. Det er ikke ille! 

For ett år: 

Det er ikke alltid du vet hvor lenge du kommer til å bruke en ting, spesielt om dette er for en ny vane du ikke har trent inn enda. For eksempel et treningsapparat eller som dette eksempelet: en støvsuger for en som hater å støvsuge! 

Jeg har nemlig behov for en ny støvsuger. Jeg kjøpte en i fjor for 400 kr og dens sugeevne suger. Ikke bokstavelig. Hele vår har jeg sett en reklame for en ny type trådløs støvsuger som er skikkelig stygg og jeg må anta at den er innmari god dersom den kan være så stygg og samtidig så populær. Vet dere hvilken jeg tenker på? 

The Dyson V10 Absolute in action. Produktbildet hentet i fra Dyson.no

Uansett, den eldre modellen, med færre funksjoner/kostehoder, kostet nesten 5000 kr. Den nyeste modellen kostet over 8000 kr! Og jeg bestemte meg for å kjøpe den eldre modellen! 1000 kr mer enn jeg hadde tilgjengelig for dette men det ville jeg løse. Logikken min var slik: Jeg har tenkt på denne støvsugeren i to måneder. Jeg trenger en støvsuger. Det er derfor ikke et impulskjøp. Det ville egentlig være det, fordi jeg ikke hadde hatt alle fakta i de to månedene jeg hadde tenkt på denne støvsugeren.. Heldigvis begynte jeg å tenke i andra baner.

Tanken slo meg nemlig: Hvor ofte støvsuger jeg? – Vel, for å være helt ærlig, jeg har støvsugd fire ganger siden jeg flyttet inn for nesten halvannet år siden. Jeg har tregulv, så jeg bruker støvmopp, ikke støvsuger, på gulvet. Jeg har bare ett teppe, det er på den innglassede balkongen. Jeg burde støvsugd sofaen oftere men sånn er det. Men la oss si at jeg begynner å støvsuge oftere fordi jeg får en lettere støvsuger. Jeg tror vi kan realistisk si at jeg støvsuger en gang i måneden. Da bruker jeg den 12 ganger i året. Å bruke 5000 kr for noe jeg bruker 12 ganger i året, gir en årspris, per bruk 417 kr. Det er det ABSOLUTT ikke verdt! Selv om jeg skulle støvsugd hver uke, ville prisen for ett år vært 96 kr! Det er enda ikke verdt det når leiligheten min er 55 kvadratmeter. Det er sant, støvsugere varer lengre enn ett år. Poenget er om JEG gjør det? Det kan veldig godt hende, siden jeg ikke har en vane for å støvsuge, at jeg fortsetter å støvsuge to ganger i året. Da har jeg i hvert fall sløst MASSE penger! Nei, da risikerer jeg heller pengene mine på noe annet og fortsetter med den dårlige støvsugeren min. 


Dette var en ny oppdagelse å faktisk benytte seg av denne metoden. Som jeg skrev over, har jeg kjent til metoden i over ett år men hadde enda ikke fått benyttet den med noe stort resultat. Her sparte jeg 5000 kr! Nå kan det fremdeles hende at jeg kjøper meg en robotstøvsuger men den vet jeg i hvert fall vil gå! ;-p 

Heretter kommer jeg til å tenkte over, FØR jeg går ut for å handle, om hva jeg skal kjøpe og hvor ofte jeg antar at jeg skal bruke den. Da slipper jeg det selvpålagte presset i butikken, for å tenke over hvor ofte jeg antar å bruke denne tingen før den blir ødelagt.

Hvilke bomkjøp har du gjort eller nesten gjort? Og hvis du ikke kjøpte det, hva var det som stoppet deg?

10 ting å skrive på ønskelisten din i etableringsfasen.

Som økonomisk oppvakt, miljøbevisst, pålagt minimalist og ett år som boligeier kan jeg ikke la hendelser som jul og bursdag gå uten å ha en plan. Med lite plass i leiligheten, flere ting jeg trenger og bevissthet om mitt økologiske spor i verden, er det lurt å ordne en ønskeliste til venner og familie som ønsker å gi deg ting. Og da slipper du å bruke penger på det selv. Her er 10 ting du kan ønske deg, når du etablerer deg! 

Etter år med å drikke vin ut av de glassene du har, kan du nå ønske deg skikkelige vinglass. Pro-tips. Med mindre du finner det perfekte designet, pass på at de glassene du ønsker deg passer inne i hyllene dine. Det gjør nemlig ikke mine. 

Sengetøy er slik som man må bytte ut med noen års mellomrom. Og hvor deilig er det ikke å kunne ønske seg noe av skikkelig kvalitet? Pass på å oppgi hvor stor seng du har! 

Og i stedet for å ha en fin mix av bestikk, nå kan du få noe som bare er fint (ikke mix). Her kan du velge både daglig-bestikk og bestikk til de mer fancy middagene du kan servere!

Etter år i studentboliger og kollektiv, hvor alle tallerken kommer inn i husholdningen en etter en, kan du nå ha et matchende sett. Anbefaler først å få noe å bruke til daglig bruk. 

Det var først når jeg flyttet for meg selv at jeg innså hvor DYRT en skikkelig støvsuger koster. Det er jo snakk om flere tusenlapper! I hvert fall 2! Dette er på min ønskeliste, da min 400 kr støvsuger suger, og ikke slik den skal. (overraskende?)  

Hånduker er som bestikk og service. Det kommer inn, en etter en. Hva med å få matchende endelig? Det ser ryddigere ut og det er kanskje på tide å kvitte seg med de 10 år gamle håndukene uansett?

Her må man være litt bestemt og spesifikk, hvis ikke får man noe som ikke passer deg i det hele tatt. Ikke si “Et bilde” men at du vil ha “DET bildet”. 

Gardiner er greit å ha og kan være overraskende dyrt, spesielt om det er lameller eller sånn som festes i vinduet og kan trekkes opp og ned. Jeg husker ikke navnet. Her må du kanskje ønske deg midler til å kjøpe det selv.

Plutselig begynte jeg å få blomster når folk kom på besøk og jeg måtte bare finne noe å ha det i. Vaser og slikt er derfor en god ting å ønske seg. 

Er du som meg, på en økonomisk reise og skal spare penger her og der, er abonnement noe av det første som anbefales å kuttes ut. Men hvis du virkelig setter pris på det bladet, kan du kanskje ønske deg et års abonnement i gave? 


I dag er er det bursdagen min og årets store gave til meg selv er en støvsuger. Penger fra mamma, pappa og mormor vil gjøre det mulig for meg å finne en god og praktisk en. Dette er allikevel ting jeg har og fremdeles ønsker meg, men situasjonen er kanskje annerledes for deg.

Hvilken livsfase er du i og hvilke lure ting ønsker du deg? 

#ønskeliste #bursdag #jul #tips #sparetips #etableringsfase #økonomi #penger 

Hvordan prioritere dine sparemål fremover?

Den beste måten å bruke penger på, UTEN dårlig samvittighet, er å ha øremerkede mini-buffere! Med å øremerke bestemte beløp i sparekontoen din, får du en mental blokk for å bruke pengene på noe mindre viktig og du gir deg selv tillatelse til å bruke disse pengene på det de er ment til, uten å føle skyld. Pluss, pluss. 

Det siste var en positiv overraskende for meg. Tidligere har hvert stor-kjøp, der jeg måtte bruke en god del penger, vært fulgt med dårlig samvittighet, stress og uro. Dårlig samvittighet fordi det KUNNE hende jeg burde brukt disse pengene på noe annet. Stress fordi jeg nå må leve på minimalt til jeg får ny lønning. Uro, fordi jeg var redd jeg ikke ville klare meg på det jeg hadde igjen den måneden og hva om jeg hadde glemt noe. 

Når jeg så, for første gang, var å kjøpte noe dyrt med øremerkede pengene, ble jeg ganske satt ut! Jeg skulle ha nytt regntøy og sist gang jeg kjøpte dette var jeg urolig resten av måneden. Denne gangen måtte jeg bare passe på at det ikke oversteg beløpet jeg hadde satt til sides. Et beløp som, om ikke alt ble brukt, ville fortsette å være øremerket til turutstyr. Shoppingen ble en varig glede, ikke etterfulgt av de negative følelsene fra tidligere. Kjenner du igjen følelsen? 

Jeg har ganske mange småbuffere til slike nødvendige men ikke månedlige kostnader. Dette er ting som kan føre til mini-kriser en måned, dersom jeg fikk opplevd den uforventet. Nedenfor ser du 12 mini-buffere (som er fordelt på fire bankkontoer: Høyrente, vanlig sparing, regningkonto og skjult konto i en annen bank). 

Når du skal velge dine egne buffere må du stille deg disse spørsmålene: 

  • Hvilken utgifter kommer, men kommer uregelmessig?
  • Er disse utgiftene for høye til å håndteres den måneden? 
  • Hva er jeg alltid urolig for skal skje? 
  • Hva vil jeg prioritere å ALLTID å råd til?

Når du ser på kontoene nedenfor, er ikke alt nødbuffer. Ferie og Ting til leiligheten er ikke noe jeg trenger, men de krever mer enn jeg klarer å spare sammen på en måned. Pusse opp kjøkkenet og Fondsparing er ren sparing. Feirepenger satt til sides er penger jeg fikk når jeg sluttet den gamle jobben min i fjor, som jeg må ha å bruke dette året fordi jeg ikke får feriepenger her. 

Det er også ulik hastverk for å fylle opp kontoene mine. Jeg har den siste måneden tatt mye penger fra Sykkel, fra Gave og fra Ferie. Dersom du skal starte dette bare nå, vil du ikke komme langt om du setter 50 kr på alle de ulike småbufferene dine. Du må altså prioritere. Jeg må nå stille meg følgende spørsmål: 

  • Hva er det meste jeg trenger i denne minibufferen? Hvor er jeg komfortabel altså?
  • Hva forventer jeg at jeg må bruke på en gang, hvis der verste (i denne kategorien) skjer?
  • Hva er minimum jeg må ha? Må jeg bruke de, kan jeg omprioritere månedens budsjett og dekke det som mangler. 
  • Hva har størst sannsynlighet for å skje først?
  • Hva har størst konsekvens dersom du ikke har pengene?  
  • Og, hvis du er meg: Rund det opp. Hele tall ser mer ferdig ut!

Hvis du nå ser på mine tall har jeg følgende konto jeg ønsker å gjøre noe med: 

  • Turutstyr: Rundes opp til 6000 kr. Mangler 148 kr. 
  • Innkjøp til leiligheten: Rundes opp til 1000 kr. Mangler 120 kr.
  • Gaver: Går inn i en periode med MANGE bursdager, men mener det bør holde til alle sammen. Har i sommer 1 bryllup, 8 bursdager i familien, pluss jeg vil feire min egen. Så lenge jeg ikke bruker mer enn 500 kr på alle sammen, bør det gå akkurat. Så jeg fortsetter med 800 kr. 
  • Ferie: Jeg har lyst å gjøre noen fritidsaktiviteter i sommer, så denne posten må opp. Dette er dermed en utgift jeg vet kommer, MEN det er noe jeg kan la være å gjøre. 
  • Sykkel: Sykkel er mitt hovedtransportmiddel og dermed svært viktig. Med å holde syklene mine gående, holder jeg bil-feberen borte. (Den er helt ærlig ikke særlig tilstede uansett). Dersom jeg IKKE kjøper busskort de neste månedene, bør jeg raskt få denne opp til komfortable 5000 kr. Målet er 8000, men jeg klarer meg med 5000. (Et nytt batteri koster forresten 8000 kr, derfor er det målet).

Hadde det ikke vært for at sommerferien er en måned unna, ville jeg fokusert helt og holdent på sykkel. MEN siden jeg har 700 kr som jeg setter på kollektiv, ønsker jeg å ta det meste av dette til sykkel. Jeg kommer til å ta noe buss i sommer, men planen er å ikke ta det nok til å rettferdiggjøre månedskort. Jeg setter dermed 200 kr på ferie utenom, de neste månedene. Da, når bursdagen min kommer i juli, vil jeg ha nesten 700 kr å gjøre noe for. Det kan bli en kjekk aktivitet det! 🙂 

#økonomi #penger #spare #sparing #minibuffer #småbuffer #øremerket #sparemål #mål #ferie #pusseopp #sykkel #gaver #prioritere