Sparetips nr 1: Kontanter og lommepenger

Det enkleste sparetipset jeg bruker, som jeg anbefaler til alle, er å begynne å bruke kontanter der det er hensiktsmessig – for det du kjøper i butikken. Det vil si for mathandling og lommepenger. Å bruke kontanter gjør budsjettet ditt visuelt, det er enkelt å se hvor mye du har brukt og hvor mye du har igjen og forskere har funnet ut at å hjernen reagerer mer negativt på å bruke kontanter enn å bruke kort. Det betyr det er en større sannsynlighet for at vi bruker mindre penger, når vi betaler med kontanter enn når vi betaler med kort.

Jeg begynte med kontanter samtidig som jeg begynte med budsjettet mitt og da ga jeg meg selv i kontanter, det samme beløpet jeg hadde brukt på diverse i butikker. På slutten av måneden hadde jeg 2000 kr igjen. Uten at jeg hadde gjort noe spesielt. Først tenkte jeg dette bare var et resultat fordi jeg aktivt jobbet med budsjettet, så jeg ga meg selv det samme beløpet neste måned. Igjen hadde jeg 2000 kr tilbake når måneden var slutt. Det samme ville skjedd den tredje måneden, hadde det ikke vært for jul, romjul og ikke minst nyttårsaften. Jeg hadde 2000 kr igjen når juleaften kom, men i løpet av romjula forsvant de pengene. Poenget er uansett: Jeg sparte 2000 kr uten å tenke på det, når jeg begynte med kontanter.

Ønsker du å ta kontanter ett steg videre, kan du gjøre som jeg gjorde under Eksperiment: Ufør. Dette er også noe Gnierfru har skrevet mye om. Det er å gi deg selv et fast daglig beløp og det du ikke bruker, ruller over til neste dag. Det betyr at du neste dag kan bruke mer penger enn det daglige beløpet men bruker du ikke alt, vil det igjen rulle over til den tredje dagen. Nedenfor ser du et eksempel der jeg bruker 50 kr som eksemplet for hva du kan bruke daglig.

Hvis jeg kan anbefale en ting til andre for å spare penger, noe som har funket fantastisk for meg selv, så er det å gi seg selv et fast daglig beløp i kontanter. Måten jeg gjør det på, er at jeg tar ut hele det forhåndsbestemte månedsbeløpet og fordeler det mentalt på antall dager i måneden. Hver dag flytter jeg dette beløpet fra ‘på vent’ til ‘forbruks’ lommen i pengboka mi. Dette er fysiske lommer i lommeboka. For hver dag jeg ikke bruker hele beløpet, ruller jeg beløpet over til neste dag. Jeg gir meg selv 50 kr hver dag og det kan se slik ut:

Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7
Fra før 0 30 55 75 70 100 150
Dagens beløp 50 50 50 50 50 50 50
Totalt jeg kan bruke denne dagen 50 80 105 125 120 150 200
Brukt 20 25 30 55 20 0 150
Igjen til neste dag 30 55 75 70 100 150 50

Som dere ser, så kan man veldig enkelt, veldig raskt spare seg opp penger for å bruke til noe ekstraordinært.

Hvor mye penger gir jeg meg selv hver måned? Det har variert. De tre månedene hvor jeg hadde 2000 kr igjen på slutten av måneden? Da hadde jeg 3000 kr i lommepenger! Og maten kom ved siden av. Jupp. Mye penger, men det var det jeg hadde brukt på diverse butikkhandling månedene før jeg begynte å budsjettere…

Når jeg reduserte, halverte jeg beløpet. Det var da jeg hadde 50 kr dagen. Mat utenom. Etter jeg prøvde meg på Eksperiment: Studielån, reduserte jeg igjen lommepengene til 500 kr. Og mens jeg hadde Eksperiment: Ufør, var jeg nede på 300 kr. Med Eksperiment: Ufør måtte jeg til slutt slå sammen lommepenger og matpenger. Nå er jeg tilbake til 500 kr og jeg er ikke like detaljert som på tabellen over. Det hjalp meg uansett utrolig når jeg begynte.

Nå har jeg gitt en del argumenter FOR å bruke kontanter, det er også noen argumenter mot kontanter. Dette er ting jeg har hørt og som jeg har kommet på selv. Jeg skriver min innstilling til argumentet under. Du kan være enig med meg eller ikke.

  1. Kontanter forsvinner fortere fordi det kjennes ikke som skikkelige penger:
    • Dette argumentet har jeg hørt fra søsteren min og en kollega og jeg skjønner den ikke helt. Penger er penger, og det å ha kontantene i hånden og måtte gi de ifra seg kjennes mer enn å trykke koden på bankkortet. Men går man inn med innstillingen at man bare kan ta ut mer kontanter når det går tomt eller begynne å trekke kortet i stedet for, kan jeg skjønne at man føler at pengene bare forsvinner. Spesielt om man ikke har tatt vare på kvitteringene. Med å bruke bankkortet kan du gå inn i banken å se hvor pengene har gått, som man ikke kan gjøre med kontanter. Allikevel, vet man at man IKKE skal gå å ta ut mer penger senere, så tror jeg dette ikke er et problem.
  2. Tyver kan stjele pengene
    • Tyver har ikke røntgen syn, de kan ikke se at du går rundt med kontanter i lommeboka, men naboen bare har kort. Med mindre du åpner den opp og viser det til alle. Ja, mister du lommeboka er kontantene borte, det er sant. Men for min egen del, så har jeg spart 2000 kr, ubevisst og automatisk, i måneden på å bruke kontanter i stedet for kort. I året er det 24 000 kr. Jeg er villig til å risikere å miste 2000 kr for å ikke bruke 24 000.
  3. Det koster å ta ut penger
    • Jeg byttet bank eller du kan velge å ta pengene ut i butikken
  4. Det er mer arbeid å ta ut penger
    • Forsåvidt sant, men det er mulig å ta pengene ut når du er i butikken.
    • Dessuten er litt av poenget med kontanter å gjøre det vanskeligere å bruke. Forskning viser at med å gjøre det lettere å bruke penger, bruker folk mer penger. Det er derfor “One-click-buy” er så populært blant nettbutikker.
  5. Man mister oversikt over hva man bruker penger på
    • Dette faktisk en av argumentene mine for å bruke kontanter. Jeg ORKER ikke notere ned alle DUMME kjøp jeg gjør og de kjøp jeg anser som mer uviktig. Men fordi jeg har et begrenset beløp å bruke, som jeg mentalt bruker opp hver måned, gjør det ikke noe skade.

Har du flere argumenter for eller imot å bruke kontanter? Jeg vil gjerne høre de og se om det påvirker mitt standpunkt. Så kom med de, og jeg legger de til her på bloggen, selv om jeg ikke kan komme på et motsvar. Og har du noen egne erfaringer, kom med de!

I vinter laget jeg en video om fordeler med kontanter:

En versjon av dette innlegget ble først publisert i mars 2017. Det er omskrevet og publisert på nytt igjen, i juli 2019

#Økonomi #Lommepenger #Budsjett  #sparing #kontroll #tips #triks #regnskap #personligøkonomi #kontanter

Sparetips 6: Spar penger på Trening, tren med Youtube

Sparer meg: 500-700 kr måneden

Støttemedlem… Det er det jeg alltid endte opp med å være på alle treningssentrene jeg noen gang har vært hos. Som et barn av lagspill, har det alltid vært vanskelig for meg å dra å trene, bare for min egen del. Det å ha et lag som ventet på meg, var motivasjonen jeg trengte. På treningssenter får jeg ikke den følelsen, og dermed har mønsteret mitt alltid vært: Super aktiv den første måneden, så et år uten å gjøre noe som helst, før jeg til slutt kansellerer abonnementet.

I mange år var problemet at jeg hadde et bilde av hvordan man var ‘kul’ voksen, og den ville jeg være. Vi har sett henne og venninnene hennes på TV og filmer: De som går med stramme tights i flotte farger, til Yogastudioene, Pilates eller treningssentrene. De drikker smoothies og annen drikke fra fargerike beholdere og de er vakre når de svetter også. Jeg ville være henne men det ble aldri helt slikt.

Venninner er faktisk en god ide. I to år var jeg og bestevenninnen min å trente en gang i uka og det er det nærmeste jeg har kommet fast trening siden jeg sluttet håndballen for 18 år siden…

Jeg oppdaget også gleden med Yoga for noen år siden. Da gikk jeg på et introduksjonskurs (fast time) og fikk et klippekort fra foreldrene mine som måtte brukes opp i løpet av 6 måneder. Jeg gikk på 9 av 10 klipp før tiden gikk ut. Hadde jeg gått for et abonnement, ville det kostet 725 kr da, jeg går ut i fra at prisen har økt.

Dessuten har det alltid for meg vært en ulempe at det tar så mye tid å trene. Ikke bare selve treningen, men tiden man bruker før og etter. Man må komme seg ut av huset (som er mitt største problem – Den dørstokkmila dere!), og når man er ferdig, må man hjem også! Allikevel…..

Det er viktig å investere i vår egen helse: Vi trenger kanskje ikke investere penger men vi må investere tid. 

For meg som aldri helt klarer å holde det gående, har jeg funnet ut at jeg bare må gjøre ting på egenhånd, og ikke tape masse penger på å betale for noe senter. Og teknologien hjelper meg.

Det finnes utallige instruktører på You-tube som kan motivere og blir vi lei av en treningsform, kan vi bare bytte til noe annet. Mens jeg ikke presser meg selv like mye med You-tube, har jeg personlig funnet ut at det ekstra presset ikke er verdt å betale 700 kr for.

På you-tube har jeg funnet masse Yogatimer som jeg syns er spennende (Jeg liker godt Sarah Beth Yoga) pluss det er mye for spesifikke deler av kroppen. Ønsker du å få danse litt, er det mange dansevideoer som lover at du brenner fett i ufattelig rate, med å danse med dem. ;-p

Jeg holder nå på å oppdager nye teknologier: Nemlig apper.

Når jeg fikk en ny mobil i vår, fulgte det med en treningsapp. Jeg har bare brukt jogge-delen av den en gang, men den fikk meg på joggetur for første gang på 8 år! Det fulgte med gangsperre de neste 5 dagene men jeg var faktisk på en 30 min joggetur!

Mange apper må man betale for, så her har jeg ingen anbefalinger. Jeg håper kanskje dere kan anbefale noe til meg?

****

I dag trener jeg ikke jevnlig med you-tube eller apper men jeg får inn noen økter innimellom. Siden jeg kvittet meg med bilen sykler jeg med el-sykkelen over alt. Det er 14 km mellom meg og jobb, og jeg sykler det så og si daglig, året rundt. Det er ikke trening men det er mosjon. Og siden april har jeg oftere valgt den vanlige sykkelen min, som absolutt er trening.

Til slutt:

Dersom du er en som faktisk følger opp og går å trenger på treningssenter, som ikke er et støttemedlem men får utnyttet senteret: Godt jobbet! Med mindre du går i økonomisk minus hver måned, så kan du absolutt fortsette.

Jeg skal heller ikke si at jeg aldri kommer til å bli medlem på noe treningssenter noen gang igjen. Eller at jeg aldri kommer til å betale penger for å komme meg i bedre form. Jeg er faktisk litt nysgjerrig på crossfit, for eksempel, men jeg må finne en måte som gjør at jeg får ‘lagfølelsen’ tilbake igjen i treningen. Hadde jeg hatt råd til det, er drømmen å kunne ha en personlig trener. Noen jeg har en avtale med som presset meg til å løfte litt til, til å løpe litt lengre, men jeg er ikke der helt enda.

Og helt sist: Hvis du kjenner til noen bra treningsapper: tips meg og andre om de! Jeg er imponert over hva den lille, enkle appen som fulgte med på mobilen fikk meg til å gjøre. Jeg er nysgjerrig på hva andre, mer avanserte apper kan gjøre for meg.

Denne ideen til innlegg ble først publisert i april 2017, men er omskrevet og publisert i juli 2019.

#tips #sparetips #trening #youtube #app #gratis #personligøkonomi #økonomi

Sparetips 2, Mensen-koppen for alle penga

Alt i alt kan jeg ikke skjønne at ikke flere bruker en eller annen form for mensenkopp, av denne enkel grunn: Funker den for deg, og du ikke er plaget med kramper og andre symptomer, så glemmer du at du har mensen. Er ikke det verdt å bruke 400 kr for å teste?” (Jeg åpner med avslutningen på dette innlegget, fordi det er et så innmari godt poeng.)

Det er garantert noen andre som har skrevet om det her, men mitt sparetips nr 2 er mensen koppen. Selv har jeg Diva-cup, det er kun denne jeg har erfaring med, jeg er sikker på at de andre merkene er vel så gode.

La meg begynne med å fortelle om første gang jeg hørte om mensen-koppen, for å forklare hvor mye min oppfatning har endret seg fra “Æsj” til “FABULOUS!!”. (I en synge-stemme!)

Første gang jeg leste om mensen-koppen, for ca 7 år siden på en øko-vennlig internettside, holdt øynene mine på å poppe ut av hodet mitt. ÆSJ, var første tanke jeg hadde. Andre og tredje tanke også “ÆSJ, og ÆSJ”. Jeg kunne ikke fatte at dette var en ting. En myk kopp inni kroppen, hvor blodet samlet seg. ÆSJ!! Jeg var så sjokkert, at jeg en time etterpå, fortalte det til en kollega, med full forventning til at hun ville ha samme reaksjon! Den gang ei! “Ja?” sa hun, “Er det så forskjellig fra at det samler seg i et bind, eller tampong?” Jeg var langt i fra overbevisst men det hjalp meg få et mer balansert blitt på det.

Det gikk noen år før jeg kom til vendepunktet. Det skjedde når TV2 og God Morgen Norge løftet fram mensenkoppen på TV. En av mine mindre attraktive sider er at jeg er en liten BezzerWizzer som godter meg når jeg kan ting mange andre ikke kan. Jeg rettet meg opp i ryggen, stolt over at jeg hadde hørt om mensenkoppen før. (Nei, det var ingen andre der). Allikevel var mye jeg ikke kunne, og for å mate bezzerwizzeren, gikk jeg på You-tube for å lære mer. Dette var i de små, begynnende stadiet hvor min økonomiske sans hadde begynt å våkne opp. Dette var kanskje min første introduksjon i hvor hjelpsom You-tube kunne være.

Etter å ha slukt innholdet, tilegnet jeg meg min tidligere kollegas syn: Mensenblodet må jo gå en plass uansett. Hva er forskjellen om det går i en kopp, en tampong eller bind? Og sant og si, NÅ syns jeg det er mye eklere at det går i et bind eller tampong.

*****

Det er min historie, nå over til hvor du kan finne informasjon. Jeg kan anbefale to kanaler.

Den ene er litt mer vlogger stil, enda PROPPFULL av informasjon, laget av en imponerende ung dame, som faktisk er hun som endret synet mitt og fikk meg til å begynne: Jeg deler en av videoene hennes, du kan selv gå inn å sjekke ut resten av kanalen hennes. Hun har holdt på i MANGE år og har testet UTROLIG mange ulike kopper. Fordi hun begynte i tenårene, er synspunktene fra en ung kvinnes syn, hvor man kanskje er litt strammere rundt omkring….

Jeg delte først dette sparetipset for over to år siden og siden det har jeg lært mer. Jeg har derfor oppdatert innlegget KRAFTIG, og nå vil jeg dele noen damer jeg oppdaget bare i vinter. Disse bruker en litt mer vitenskapelig fremgangsmåte og jeg applauderer. De deler også hvordan det er for de å bruke ulike kopper, og med sine mer erfarne kropper, er det kanskje ikke erfaringen like aktuell for unge kvinner. MEN de har mye bra informasjon. De har blant annet en modell av en kvinnelig underkropp, som de bruker for å demonstrere hvordan koppen legger seg i kroppen. Det var denne videoen som gjorde meg nysgjerrig på de:

Det er mange forskjellige kopper, noen mykere enn andre. Fordelen med de myke, er at det er mindre sjanse for at man merker den når den er på plass. De som har fått vondt, ofte fordi koppen presser på urinveien, vil ha fordel av å bruke den mykere varianten. Ulempen med den myke, er at den kan være vanskeligere å få til å åpne seg når du setter den inn. Selv har jeg ikke forsøkt noen andre enn Diva-koppen som er ganske fast i formen og jeg valgte denne fordi det var en av de som skulle være lettere å få til å åpne seg skikkelig.

Første gang jeg prøvde diva-koppen var på 30 års dagen min. Jupp, det var ikke bare jeg som ville feire den dagen. Det var utrolig bra at jeg hadde sett så mange videoer om hvordan man bruker koppen, da det ble utrolig mye enklere å få inn koppen, være sikker på at den satt trygt og sjekke at hadde åpnet seg rett. Det har nå gått 4 år, og i den tiden har jeg syns det var ekkelt 1 gang, (første gang jeg tok den ut), og har hatt to lekkasjer, (første gang morgenen etter jeg begynte å bruke den, og andre gang når jeg forsøkte meg på en hodestående i Yogaen). Dette er den eneste gangen jeg vil anbefale folk å være litt var om koppen. Alt opp-ned i Yoga mens man har mensen og bruker kopp. Det kommer mer luft inn i skjeden når man jobber opp ned, som løsner det vakuumet som er rundt koppen som holder den på plass.

 

Fordeler Ulemper
Trenger bare å byttes to ganger i døgnet. Blør du mye, må du selvfølgelig gjøre det oftere Bør ha tilgjengelig rent, rennende vann for å rengjøre koppen før den tas i bruk. Bør derfor være på et toalett med vask i rommet
Hadde det ikke vært for krampene jeg har de to første dagene, ville jeg har glemt at jeg har mensen. På slutten må jeg stadig minne meg selv om at jeg har mensen og at jeg må ta ut å vaske koppen Bør unngå opp-ned posisjonene i Yoga. Da kommer det luft inn i skjeden, som ødelegger vakuumet til koppen og den kan begynne å lekke (egen erfaring). For en verre erfaring, se “My diva cup did what! Av Precious pad.
Sparer miljøet, ingen lukt fra søpla på badet, koppen varer i mange år. Det er litt tilvenning når man tar den i bruk.
Sparer penger etter det første året. (Det tar ca ett år før man har tjent inn det du har brukt på å kjøpe koppen) Det kan hende man ikke finner den rette koppen umiddelbart. Siden en kopp koster 400 kr, ca, er dette innmari kjiipt. Organicup sier de gir deg pengene tilbake…
Trenger ikke lengre å kaste søppelet på badet flere ganger i løpet av en mensenperiode, for å unngå lukten fra søpla. Jeg la merke til dette etter jeg hadde tatt en prøve på sykehuset og måtte bruke bind (siden mensen kom rett etterpå). Uro når man er nybegynner, på om koppen vil lekke
Svært praktisk når jeg er på kurs ute i marka (NB: Har tilgang til skikkelig bad på morgenen og kvelden). Jeg kan tømme koppen om morgenen, være ute hele dagen, og tømme den igjen på kvelden. Tenker ikke på det i løpe av dagen. Enkelte har kjent (ikke selverfart) at koppen presser mot urinrøret som gir smerter. Dette bør man kunne løse med en mykere kopp. Som igjen er en ny investering
Var ekkelt første gangen jeg tømte koppen, men nå syns jeg det er mye eklere med en tampong (Bomull som man stikker opp i skjeden, trekker til seg blod og så trekker ut igjen + blir tørr i skjeden) eller bind (bomull som ligger i trusa og trekker til seg blod, og bare ligger der + blir svett og kløete) Koppene finnes i ulike størrelser, jeg kan enda bruke den for de under 30/har ikke vært gravid. Men å et eller annet tidspunkt må jeg kjøpe ny.
Jeg kan bruke koppen fra dag 1 til dag 7 uten ubehag. Jeg har alltid hatt småblødninger opptil en uke etter mensens første dag, og de siste dagene kunne jeg ikke bruke tampong, for det tørker ut skjeden til det er ubehagelig å sette noe inn, og bind over lengre tid begynner å klø.

Av alle disse ulempene, er det for meg nå kun en som er et problem. Jeg bør ha tilgang til rennende vann for å kunne skylle koppen. Jeg holder ikke på med så mye Yoga lengre og skulle jeg begynne igjen, kan jeg fint unngå opp-ned posisjonene. De andre ulempene er det jeg tenkte mer over før jeg prøvde koppen.

Alt i alt skjønner jeg ikke at ikke flere bruker en eller annen form for mensenkopp, av denne enkel grunn: Funker den for deg og du ikke er plaget med kramper og andre symptomer, så glemmer du at du har mensen. Er ikke det verdt å bruke 400 kr for å teste?

Har du spørsmål eller kommentar, bare skriv det nedenfor. Du trenger ikke bruke ditt ekte navn og e-post adresse, om du ønsker å være anonym. 😉

Opprinnelig publisert i april 2017, men kraftig oppdatert i 2019

#helse #økonomi #sparing #sparepenger #sparetips #mensenkoppen #divakopp #miljø #side2 #mensen #personligøkonomi

Den enkle kokk: Kjøleskapsgrøt m. appelsinjuice

Leste du rett? Jepp, Kjøleskapsgrøt med appelsinjuice er friskt og søtt samtidig, det overdøver havresmaken, er billig og enkelt og lage, og det er med å å gi en mer variert frokostutvalg for meg. Vinn på alle fronter!

Det beste er at det heller ikke tar mye tid! Jeg spiser gjerne når jeg kommer på jobb, etter å ha syklet dit. Derfor trenger jeg bare å lage frokosten før jeg sykler, legger syltetøyglasset i vesken og 45-60 min senere, når jeg setter meg ned på plassen min, er frokosten klar. Ingen overnight, ingen kjøleskap.

Dette er ikke noe fancy, men det er heller ikke vanskelig. Det er enkelt, det er sunt, det er fort og krever minimalt med ingredienser.

Ingredienser: 

Lettkokte havregryn

Vann

Appelsinjuice

Har du noen enkle frokost oppskrifter som jeg kan prøve?

#mat #frokost #kjøleskapsgrøt #havregrøt #overnightoats #billigfrokost #sunnfrokost #enkelfrokost

Det enkleste sparetipset

Det enkleste sparetipset jeg har, som jeg anbefaler at alle i hvert fall prøver en måned, er å bruke kontanter. Ikke på alt selvfølgelig. Det er litt vanskelig å betale studielånet med kontanter men for alt du kjøper i butikken til vanlig. Legger litt vekt på “til vanlig” her, for skal du kjøpe noe ekstra ordinært og dyrt (som for eksempel en laptop, møbler, treningsutstyr som ski o.l.) så går vi selvfølgelig ikke rundt med 10.000 kr i lommeboka. Mat, vanlige klær og diverse småting som vi alltid må ha derimot, det bruker vi kontanter til.

Forskning viser at jo lettere det er å bruke pengene våre, jo mer bruker vi. Og kort er enkelt. Kredittkort enda lettere, for det er jo egentlig ikke våre penger, enda. Vi bruker ‘andres penger’ mye fortere enn vi bruker vår egen, for hjernen er ikke helt forberedt til å virkelig ta inn over seg den abstrakte fremtiden og at vi skal betale tilbake da. Jo, vi vet det jo, men vi kjenner det ikke. Det er ikke smertefullt. Enda lettere enn kort, er disse “Kjøp med ett klikk” som jeg blant annet har på Amazon. Det tok meg to år å klare å kontrollere den knappen, men jeg brukte faktisk over 2000 kr i MÅNEDEN på bøker det første året jeg hadde Kindle. Det aller letteste? Abonnement som bare løper. Treningssenter, magasin, medlemskap, osv.

Men tilbake til dette med kontanter. For det har forskere også klart å vise. Det å bruke kontanter gjør at man kjenner en liten smerte når man gir pengene fra seg. For vi gir bort penger. Vi gir fysisk fra oss noe verdifullt. Da setter vi også mer pris på den varen vi får i retur. Fobes har en bra artikkel om dette, hvis du har lyst til å lese mer om det.

Hva vil det si at det er mer ‘smertefullt’ å gi fra seg kontanter enn å betale med kort, at vi setter mer pris på det vi betaler med kontanter enn det vi betaler med kort? Det vil mest sannsynlig bety at hvis du skal kjøpe noe du egentlig ikke verdsetter så mye, vil du med kontanter ha en større sannsynlighet for å IKKE kjøpe varen enn om du bruker kort. Når du må betale med kontanter, tenker du deg om to ganger mer, enn om du betaler med kort. Du legger fra deg mer, du lar være å kjøpe ting, og slik sparer du penger.

Det gjorde i hvert fall jeg. Akkurat når jeg skulle begynne med kontanter, annonserte banken min at de skulle ta seg betalt for at vi skulle ta ut kontanter. Vel, det var et enkelt fiks tenkte jeg, jeg gikk til en ny bank og åpnet konto der. Jeg hadde sett på forbruket mitt de to månedene før, og tok, basert på forbruket jeg hadde hatt i butikker, mat, snacks og diverse annet, ut ca 4000 kr. På slutten av måneden hadde jeg 2000 kr igjen. Uten at jeg hadde gjort noe spesielt. Målet med hele måneden var selvfølgelig å sjekke om jeg klarte å leve på et budsjett, så jeg hadde kanskje en annen innstilling enn jeg hadde hatt i august og september det året, men jeg fant ut jeg lettere sa nei til meg selv, når jeg måtte gi fra meg penger for det. For å være sikker på at det ikke var ny-heten i det, fortsatte jeg i november. Jeg tok ut ca 4000 kr, og jeg hadde igjen 2000 kr på slutten av måneden. Før jeg gjorde permanent endring i budsjettet mitt, prøvde jeg i desember igjen. Dette ble litt annerledes. Jeg hadde faktisk 2000 kr igjen i lommeboka, helt til ca 27 desember. Da kom romjula, jeg var med litt venner, jeg handlet inn til nyttårsaften, og de 2000 kr forsvant i løpet av de neste tre dagene. Som var helt greit. Jeg hadde en veldig kjekk nyttårsfeiring som jeg kommer til å huske i mange år fremover. Så jeg fikk verdien av det. 🙂 Jeg gjorde uansett endring i budsjettet mitt på nyåret.

Hvis du ønsker å prøve dette, har jeg noen anbefalinger først:

  • For å få en sammenligning; se på de forrige månedenes kontoutskrift. Hvor ofte kjøper du noe i butikkene og hvor mye blir det totalt?
  • Bestem om du ønsker å skille de ulike kategoriene: Mat, lommepenger/diverse, Kafe, klær, osv.
  • Jeg tar også ut kontanter bare en eller to ganger i måneden. Tenk igjennom hva som er enklest for deg
  • Redd for at noen skal stjele lommeboka di? Vel, hvor ofte blir den stjelt? Jeg kan i hvert fall love at tyver ikke har X-ray syn, så de kan ikke se at du har kontanter. Du kan velge å la vær å ta med alt, og heller ha noe kontanter liggende hjemme.
  • Tenk at det du har brukt de siste månedene skal være toppen. Du skal ikke ta ut mer. Dersom du ønsker å dele dette beløpet du skal bruke, opp slik at du tar ut et bestemt beløp en gang i uka, annen hver uke eller bare i begynnelsen, er litt opp til deg. Bare vær bevisst på hvor lenge disse pengene skal vare.
  • Har du noen fordelsprogram registrert på kortet ditt, se om du kan laste ned appen for å få strekkoden registrert der i stedet for. Jeg har både Æ og Coop sin fordelsapp. Tjener ikke mye på det, men litt.

Hva tror du? Er du villig til å prøve, eller vil du si som enkelte andre rundt meg: ‘Når det kommer til kontanter brukes de opp fortere for det virker ikke som ekte penger’. Jeg vet ikke i hvilke situasjoner de har prøvd å bruke kontanter, så jeg kan ikke si at jeg helt skjønner hva de mener, men jeg er ikke de. Det kan hende. All forskning gjør er å vise generelle trekk, ikke at det stemmer for ALLE.

#sparetips #kontanter

Sparte jeg egentlig penger?

Å spare penger er ikke bare enkelt med  selvdisiplin og konstant bevissthet for å endre vanene man har, da er det ekstra bra å vite at anstrengelsen faktisk fører til at man sparer penger. Hvis ikke kan man bli slankeren som reduserer mengden mat han spiser, men øker mengden sjokolade han spiser fordi han er så sulten.

Det er også en generell misforståelse på hva det vil si å spare penger. La oss ta denne misforståelsen først.

Denne uken er det 100-kroners uka i Sandnes. Det betyr at de fleste restaurantene og utestedene serverer ett eller annet som bare koster 100 kr. Venninnene mine og jeg har gått ut å spist her hver gang (arrangeres to ganger i året) i 5-6 år. Avhengig av hvor vi går, hvilken prisklasse restauranten vanligvis ligger på og hvilken kvalitet det er på maten, kan man få alt i fra en smakebit til en full middag for 100 kr. Spørsmålet er: Sparte jeg penger på dette?

Har du brukt to sekunder på å tenke om personlig økonomi, vet man jo at svaret er nei. Akkurat som at vi ikke sparer penger på å handle på salg. Hadde det ikke vært for 100-kr uka, ville ikke venninnene mine og jeg gått ut i det hele tatt. Og pengene ville ikke blitt brukt.

Tilbake til spørsmålet om du sparer penger når du skal spare penger!

Sparing er det følgende: Å få mer penger satt til sides, i en sparekonto eller en annen plass du lar vær å bruke pengene før senere en gang. Hvis du sparer penger men allikevel ikke setter penger til sides, har du ikke spart penger. Da har du enten kuttet ned kostnadene dine slik at du ikke lengre bruker mer penger enn du har, (det er kjempe bra det også!) eller så har erstattet det ene måltidet med en stor sjokolade. Dvs, du bruker pengene på noe annet i stedet for. Er det sist-nevnte deg, og du gjør dette bevisst, vil jeg heller sagt at du omprioriterer forbruket ditt, du sparer ikke. Du har sett på forbruket og funnet ut at du heller vil bruke penger på noe annet.

Det er i dag flere apper som kan hjelpe deg spare penger der og da. Selv har jeg DNB-spare appen som har en egen knapp som heter impulssparing. Her er tanken at hver gang du dropper å bruke penger på noe du pleier å kjøpe, så setter du de pengene til sparing i stedet for. En leser av meg tipset meg denne uken om en app som heter Dreams. Slik jeg forstår det, kan du her gjøre det samme, men basert på navnet er de kanskje enda mer fokusert på hva drømmen du sparer opp til er. Når jeg ser traileren, virker det som om det er mer tilgjengelig enn bare impulssparing også. En annen app som jeg ikke har prøvd, men som virker ganske likt er Spiff. Den norske appen som hjelper deg å spare. Med både Spiff og Dreams flyttes pengene inn i en annen bankkonto (kanskje en annen bank, avhengig av hvilken bank du har i dag), så du bør være litt oppmerksom på hva rentene er på disse bankene. Ingenting hindrer deg fra å flytte pengene til en annen konto innimellom.

Hvis du bruker en av disse appene eller en annen app som hjelper deg å spare, legg gjerne igjen en kommentar nedenfor. Jeg har som sagt ikke noe erfaring med andre apper enn DNB sin, så hvis du vil forklare litt grundigere hvordan den fungerer, gjør gjerne det!

Interessante innlegg:

27 sparetips som ville gjort Skure McDuck stolt

Personlig økonomi er enkelt, men litt vanskelig

Tips til sparestrategier

27 sparetips som ville gjort Skrue McDuck stolt.

Det er morsomt å lese eller høre om sparetips som er litt ekstreme. Da kan man være fornøyd både om man følger de eller om man ikke følger de. Pluss-pluss!

Jeg har i hvert fall hatt det gøy mens jeg samlet sammen disse sparetipsene. Noen har jeg hentet inspirasjon i fra film/TV, mange har jeg fått hjelp med fra Sparekollektivet på Facebook og noen er slike ting jeg selv gjør. Dersom du kommer på noen Skrue-verdige sparetips som jeg ikke nevner, legg de gjerne igjen i kommentarfeltet.

Så er det bare å snurre film!

#spare #sparing #penger #pengetips #sparetips #gnien #gjerrig

Hvordan du taper penger på å ha de på sparekonto

Inflasjon, investering og sparekontoer

Visste du at du taper penger på å ha de spart i en sparekonto? Ikke mye, men litt hvert år. Det er derfor alle snakker om hvor viktig det er å investere. Formålet med dette innlegget er IKKE å få folk til å slutte å spare (har du lest noen av de andre innleggene mine?) men heller å få folk til å åpne seg mot å investere utover sparekontoer. Faktisk er jeg tilhenger av å ha penger i sparekonto og leser du helt til slutt vil du se at jeg har over 100.000 kr spart fast i vanlige banken!

For å kunne forstå hvordan du taper penger på å ha pengene i en sparekonto, må vi først forklare hva inflasjon er, hvordan det påvirker prisene og lønnen vår.

Inflasjon

Inflasjon betyr at penger mister verdien sin over tid. Dette er tydelig når vi ser at prisene på diverse ting stiger litt hvert år. Når jeg var liten kunne jeg kjøpe en kroneisen til 10 kr (mamma liker å fortelle om hvordan den kostet 1 krone når hun var liten) og colaen kostet 12 kr. I dag betaler vi det dobbelte. Det gjør ikke så veldig mye akkurat det, for vi tjener jo også mer for hvert år. Det er dette lønnsforhandlingene vært år handler om. Hadde man ikke hatt de, ville folk tjent like mye i kroner, år etter år, mens prisene for varene stiger.

Hvert år er inflasjonsraten omtrent 2 %, noen år er det mer, andre år er det mindre. Skal vi se på dette i tall, betyr det at 100 kr i år 1 må være 102 kr år 2 for å ha like mye verdi. Eller at en vare som koster 100 kroner i år 1 koster 102 kr i år 2. (se tabell nedenfor)

Så til hvordan du taper penger på å ha de spart i en sparekonto.

Prøv å husk eller sjekk hva rentene på sparekontoen din er. Har du en vanlig sparekonto ligger nok rentene der rundt 1 %. Dette er ganske vanlig for vanlige sparekontoer.

Går vi tilbake til eksemplet vårt med 100 kr, vil du i år 1 ha 100 kr. I år 2 har du 101 kr. Men verdien på pengene burde ha vært 102 for å ikke tape verdi… Du har derfor tapt 1 krone på å ha pengene dine på sparekonto! Jo mer penger du har spart i sparekonto, jo mer penger taper du.

Hva med høyrentekontoer? En høyrentekonto er en konto som har en høyere rente og hvor det er begrensninger på uttak. Noen har begrensninger på antall uttak i året, og/eller at det tar noen dager for å få pengene ut. Jeg har sjekket de beste høyrentekontoene akkurat nå, og det var fire stykk som hadde en rente på 2 % eller mer. Den beste renta var 2,10 %. Med denne høyrentekontoen tjener du hele 10 øre om du sparte 100 kr der inne.

Nedenfor ser du hvordan 100 kr blir påvirket av inflasjon, av å være spart i en vanlig sparekonto og markedets beste høyrentekonto per dags dato, over en periode på 10 år. Husk at prosentene kan endres, det er ikke likt hvert år, så denne tabellen er en forenkling. I denne kunstige situasjonen, hvor ingenting endres i løpet av 10 år vil du ha tapt 10 kr med å ha spart pengene i en sparekonto, og med en høyrentekonto vil du ha tjent 1 krone. Og dette bare med 100 kr. Hva om vi øker tallene?

Hvordan 100 kr påvirkes av inflasjon, sparekonto og høyrentekonto.

Jeg har faktisk hele min buffer spart på sparekontoer og høyrentekonto. Jeg forklarer hvorfor jeg er villig til å gjøre dette lengre nedenfor men her vil dere se hva jeg taper på å ha pengene fordelt mellom en høyrentekonto og vanlig sparekonto.

I løpet av 10 år vil inflasjon gjøre at vi trenger 119.509 kr for å kunne kjøpe det samme vi kan gjøre i dag for 100.000 kr. Samtidig vil en sparekonto ha spart opp 10.000 kr mindre enn det: 109.368 kr og en høyrentekonto vil ha tjent 1000 kr i løpet av 10 år.

Hvordan 100.000 kr påvirkes av inflasjon, sparerente og høyrentekonto.

Når du og jeg ser på disse tallene her, er det naturlig å spørre seg selv: Gjør jeg rett i å ha pengene mine i sparekonto? 

  • Dersom du ikke planlegger å gjøre noen annen form for investering og sparing enn sparekonto, da er svaret at du kan gjøre lurere ting med pengene dine.
  • Dersom du i tillegg sparer i fond eller gjør noe annet lurt med pengene dine (kjøper Munch malerier for eksempel), så gjør du mye lurt.

Dette er min tankegang:

La meg åpne med å si at i tillegg til penger å vanlige sparekonto og høyrentekonto, investerer jeg jevnt i fond. Den månedlige summen skal økes etter hvert. På sparekontoene mine har jeg 100.000 kr spart. Faktisk har jeg enda mer men fordi jeg sparer til å pusse opp kjøkkenet neste sommer, er det ikke vits i å investere de pengene. Investerte midler bør alltid ha en 5 års spareperiode for å være sikker på vekst.

Årsaken til at jeg har så mye av pengene mine i vanlige sparekontoer, er for min egen sikkerhetsfølelse. Jevnt over er anbefalingene her i Norge å ha to månedslønner i buffer, det bør dekke tre måneders utgifter hvis du er forsiktig. Jeg opplevde å bli 50 % arbeidsledig under oljenedgangen som begynte i 2014 og hvor det faktisk enda er folk som er arbeidsledig fra. Fordi jeg er enslig og eier min egen leilighet, har jeg ingen å dele utgiftene mine med. Jeg ønsker derfor å ha penger lett tilgjengelig for å klare meg selv i 6 måneder (perioden jeg gikk 50 % ledig) uten noe som helst inntekt. Jeg anser at det jeg taper på å ha pengene i vanlige sparekontoer veier opp mot det jeg eventuelt måtte betale i renter, dersom jeg mister jobben og må ta opp ekstra lån for å få hjulene til å gå rundt. Slik er pengene en forsikring.

Hva med investering i fond?

Bare for moro skyld har jeg laget en variant av tabellen over, hvor jeg også inkluderer investering i fond. Den ser du nedenfor:

Hvordan 100.000 kr blir påvirket av inflasjon, en sparekonto en høyrentekonto og investering på 8 %

Ut i fra denne tabellen burde det i hvert fall være spørsmål om HVORFOR I ALL VERDEN JEG SPARER DE 100.000 KR I SPAREKONTOER I STEDET FOR INVESTERER DE I FOND? Årsaken er rett og slett risiko. 8 % gevinst er bare gjennomsnittet. Noen år er det mer, andre år er det mindre. Dette året går jeg faktisk i minus. Hadde jeg investert alle 100.000 kr i fjor og så måttet tatt de ut igjen i år, ville jeg ha tapt ganske mye penger på det. Jeg hadde heller vært fristet til å ta opp et lån for å dekke krisen. I løpet av de neste 10 årene regner jeg med å ha en god del år hvor jeg tjener MER enn 8 % men fordi jeg ikke vet hvilke år man tjener godt på eller når en nødssituasjon vil oppstå, er det en for stor risiko å investere bufferen min. Men hadde jeg hatt 100.000 kr ekstra på sparekonto, som bare satt der i påvente av pensjon, da hadde jeg investert de umiddelbart! Spesielt nå som jeg kan kjøpe de på salg! ;-p

Alt i alt handler det om å gjøre det beste ut av det. For vi vet noe:

  1. Vi spare penger til vår egen pensjon

  2. Det er en viss risiko med å investere men investerer vi smart, investerer vi over lengre tid og tar vi ikke pengene ut før vi trenger de som gammel, har jeg fremdeles ikke hørt om noen det har gått galt for.

  3. Å spare penger i vanlige sparekontoer i banken er mye bedre enn å ikke spare i det hele tatt.

  4. Det du taper mest på er å kjøpe ting du ikke trenger og som går ned i verdi.

Noen spørsmål, noe som er uklart, noe du ikke syns stemmer? Legg igjen en kommentar nedenfor!

#økonomi #spare #sparing #investering #penger #renter #inflasjon #risiko

To år med elsykkel: Hva er kostnadene?

To år med elsykkel. Hva koster det og hva lønner seg?

Elsykkelsalget har ca doblet seg hvert år de siste tre årene men hvor mye penger kan du forvente å bruke dersom du skal sykle elsykkel til jobb hver dag og er det det billigste alternative? Nå skal du se.

Først litt raskt fakta

Hvor lenge har sykkelen vært i bruk: 2 år

Hvor langt har sykkelen syklet?: Over 8000 km.

Hvor langt langt sykles det hver dag?: Bare rett til jobb og rett hjem: 29,4 km. Via Stavanger ( Ca en gang i uka): ca 46 km.

Hva tenkte du på når du valgte sykkel?: Siden jeg skulle erstatte bilen min, sykle ca 30 km hver dag og sykle året rundt, valgte jeg å gå opp i pris for å få en skikkelig kvalitetssykkel. Jeg var heldig å kjøpte akkurat før en store populariteten slo inn og sykkelen var satt ned 10.000 kr. Siden har jeg bare sett salg, hvor syklene selges for noen tusenlapper mindre.

Har du syklet hver dag i to år?: Nei, har hatt pauser på vinteren pga snø, samt sommeren 2017 pga vondt kne. I sommer fikk jeg låne bilen til mamma mens de var på ferie, og jeg brukte den hver dag. Jeg skulle vanne blomstene i hagen deres hver dag, så kjøring var mer praktisk.

Antall punkteringer?: 4, men de to første regnes som 1. Jeg punkterte og byttet slange selv, gjorde det ikke rett, så da ble det hull på ny slange. Siden har fagfolk byttet for meg.

Når sykler du ikke?: Det har vært flere årsaker til at jeg har valgt å ikke sykle. Været er den vanligste årsaken (storm eller snø/is), hvis jeg skal få tilgang til bil i løpet av dagen, hvis sykkelen er på service, eller jeg føler meg litt dårlig.

Hvilke andre alternativer har du til sykkel?: Enten så tar jeg bussen og går de siste to km. Eller så avtaler jeg med sjefen min (som bor 10 min unna meg) om jeg kan sitte på med han. Det har også hent at jeg sitter på med en kollega som er nabo til mamma og pappa, om jeg skal hjem til de.

Hva er den største fordelen med å sykle?: Økonomien er vel den største, men den jeg merker er velværen min. Både det å sykle og det å ta bussen gjør hodet klar til jobb når du reiser til jobb, og det gir hjernen tid til å legge jobb bak seg når du reiser fra jobb.

Tenker du på miljøfaktorene og trening når du sykler? Selvfølgelig, spesielt når jeg blir forbikjørt av en bil/lastebil som spyr ut masse eksos som gjør at det lukter vondt en periode. Trening tenker jeg mindre over, annet enn at jeg ikke føler meg like vel når jeg har kjørt til jobb. Men det er ikke poenget med dette innlegget.

***********

Så var det kostnadene: Jeg har lagt til måneden dette har skjedd, en beskrivelse og hva det kostet. Totalt har elsykkelen kostet meg 41.620 kr. Inkludert kjøpet som står for 21.620 kr. Driftskostnadene er altså 20.000 kr, eller 10.000 kr i året SÅ LANGT. Som en bil kan man jo forvente at servicekostandene øker med årene.

Hvor mye har det kostet å eie og bruke en Elsykkel i to år

Kostnaden for april i år, var for å få service på begge syklene mine. Den vanlige sykkelen hadde stått i ro i to år, så den krevde en god del reperasjoner den også. Skivebremsene satt fast i skiven for eksempel. Jeg regner det allikevel som en kostnad for el-sykkel fordi jeg lot elsykkelen stå litt i sommer når det var fint vær og lite vind, og syklet vanlig sykkel til jobb.

Hva lønner seg?

Når det kommer til hva som lønner seg, kommer det litt ann på hva du sammenligner med. Hvis du sammenligner å kjøpe en bil mot å kjøpe en elsykkel, vil elsykkelen være MINST halve prisen, inkludert kjøp av sykkel. Det baserer jeg på mine egne tall når jeg selv hadde bil i 5,5 år. En gammel bil uten lån kostet 45.000-50.000 kr i året inkludert bom, drivstoff, forsikring og verksted. En leaset bil kostet 65.000-70.000 i året inkludert bom, drivstoff, forsikring og verksted (årlig kontroll).

Hvis du sammenligner med å fortsette (eller begynner) å ta bussen, vil bussen lønne seg. Du vet aldri med sikkerhet hvordan og hvor mye sykkelen trenger av reparasjon i løpet av året (det har litt med hvordan du sykler også), men med et busskort vet du hvor mye du betaler hver måned og hvert år.

Så min anbefalinger dette:

Hvis du har mulighet til å ta buss til og fra jobb og kanskje har en bil hjemme allerede som kan brukes på kveldene og i helgene når dere skal på litt andre ting og ikke har mulighet til å være avhengig av at bussene går der, bruk buss.

– Dersom buss ikke er en god mulighet for deg eller du må på kveld og i helger klare deg uten bil: Gå for elsykkel.

– Skal du ikke sykle så langt eller like mye som meg, gjør det ingenting å kjøpe de billige elsyklene. De koster 8000-10.000 kr og kan gi deg gleden av å sykle.

Andre alternativer jeg ikke har satt meg inn i:

– El-sykkel vs moped/scooter: Kjøper du en brukt moped/scooter vil dette mest sannsynlig være billigere (i følge en kollegas oppgitte forbruk) men jeg syns personlig at det er skummet å kjøre disse (etter å ha ramlet og tatt salto i fallet i min ungdom).

El-sykkel vs. buss og elektrisk sparkesykkel: Dette vurderer jeg faktisk til vinteren, men siden jeg ikke vet særlig om pris, kvalitet og hvor man kan kjøpe disse, må jeg undersøke litt.

#elsykkel #økonomi #lønnsomhet #hvakosterdet #sparsomt #sparetips #miljøvennlig #sykkelpendler

Sparetips: Kjøp et annet merke av favorittmaten/drikken/snacksen.

Sparetips er å kjøpe noe annet enn favorittmerket i snacks, mat og drikke. Og ikke kjøpe nytt før dette er tomt.

Dette er et sparetips som ikke er så kjent, det å ikke kjøpe det vanlige merket av favorittmaten/drikken/snacksen men et annet merke. Tipset brukes når du ønsker å kutte ned på forbruket av denne varen. Når du kjøper varen i et annet merke, som selvfølgelig smaker litt annerledes, vil du mest sannsynlig ikke like dette merke like godt som det som er din favoritt. Hvis du lover deg selv at du ikke skal kjøpe favorittmerket ditt før du har spist/drukket opp det du nå har kjøpt, og du spiser/drikker mindre av det fordi det frister mindre, kan du ikke la være å spare penger. 

Dette har jeg oppdaget med sjokoladepulver. 

Etter jeg sluttet å drikke cola, har forbruket av sjokolademelk skutt i været. Jeg har drukket MINST ett glass om dagen, pluss jeg har begynt å bruke det som søtnings og smakstilsetning til havregrøten min om morgenen. En stor Nesquick-pose har derfor blitt kjøpt 1 til 2 ganger i måneden. Dette er en usunn vane og det blir en dyrere vane. Ikke i forhold til cola-drikkingen, men i forhold til å ikke ha vanen… 

Så i forrige uke, var jeg tom for sjokoladepulver. Når jeg kom på butikken hadde de bare en liten pose Nesquick, som er halve størrelsen men IKKE halve prisen kan du tro! Jeg fant derfor ut at jeg skulle prøve en billigere variant. Det kunne jo hende jeg faktisk likte denne bedre, og da var det penger spart! 

Det er penger spart men ikke fordi jeg likte den…. 

Første morgen etter jeg hadde kjøpt posen, åpnet jeg den opp og laget frokosten min. Det lukter som om du åpner en kakao-pakke, bare litt mer kvalmende. Kjøleskapsgrøten lages raskt, lokket skrus på og legges i baggen for å tas med på jobb. Så forsøker jeg å blande dette i melk for å drikke. Jeg får det i meg men pga den sterke lukten, blir jeg småkvalm. Siden har jeg ikke drukket sjokolademelk.

Det har nå gått en uke og hadde jeg hatt Nesquick-pulveret, ville jeg ha nærmet meg en halvtom pose. Det er ikke tilfellet nå! Fordi pulveret funker greit til kjøleskapsgrøten (spiser den på jobb, da er lukta borte), skal jeg ikke kjøpe mer før posen er tom. Det vil ta sin tid. Heldigvis. 

Så får vi se neste gang, om jeg kjøper det jeg liker eller det jeg tolererer. 


Er dette et tips du har forsøkt før? Kunne du tenke deg å forsøke? Ta din store mat-snacks svakhet, og kjøp et annet merke, til noe som nesten er det samme. Og se om det fungere!

#sparetips #økonomi #personligøkonomi #spare #snacks #sjokolademelk