Dagdrømming er farlig?

Å dagdrømme kan være farlig. I hvert fall for meg. Akkurat som sjokolade er så innmari godt, men egentlig bør begrenset, bør jeg også prøve å begrense dagdrømmingen min, hvert fall de jeg selv betegner som ‘trygge’.

Å dagdrømme er en fantastisk underholdning, som kan holde hodet mitt engasjert i timesvis (med noen avbrudd innimellom). Det er også en form for meditasjon, jeg klarer raskt å slappe av og stresse ned. Når jeg dagdrømmer om ‘trygge ting’ vel og merke.

Dagdrømmer jeg om ‘risikable’ ting, kan det motsatte skje. Jeg kan enten bli frustrert, engasjert, lei, spent, ja det avhenger rett og lett av hva jeg dagdrømmer om. Dette innlegget handler om hvordan mine ‘trygge’ dagdrømmer, faktisk er de farligste av de alle!

Av og til lurer jeg på om jeg dagdrømmer mer enn andre, for jeg syns det tar mye tid i hverdagen. Hver ‘transport’etappe, når jeg skal sove, mens jeg lager mat, mens jeg spiser, hver pause når jeg ikke snakker med noen er perioder jeg får lagt inn noe dagdrømming…  Jeg håper du kan hjelpe meg å avgjør akkurat dette spørmålet i kommentarfeltet. Ta gjerne å fortell meg om hvordan du dagdrømmer og hva du dagdrømmer om.

De fleste dagdrømmene mine er hyggelige, selv om de er av den ‘risikable’ varianten. Risikable varianter av dagdrømming, er mer realistiske dagdrømmer. Da kan hendelser på jobb bli gått igjennom, konkrete karriereplaner, konkrete planer i livet mitt generelt (som å faktisk gjennomføre kjøkkenoppussingen), å treffe noen, å treffe andre mennesker, osv. osv. Det som er risikable med disse dagdrømmene er at de er realistiske. Det er ting som kan skje meg, det er ting jeg kan klare å gjennomføre, eventuelt feile på å gjennomføre. Følelsene mine blir mer engasjert, frykten øker, mer blir satset, og jeg kan bli både spent og glad. Ikke veldig mediterende altså.

De første 30 årene av livet mitt hadde jeg stort sett bare trygge dagdrømmer. Jeg har disse enda selvfølgelig, men nå har jeg heldigvis noen av de risikable dagdrømmene også. Det trygge dagdrømmene var de jeg brukte for å sovne på kvelden, helt fra jeg var liten av. De løser problemer jeg møter på en svært tilfredsstillende (og svært urealistisk) måte. De første dagdrømmene jeg kan huske jeg hadde, løste jeg verdensfred. Jeg ville gå til kongen som styrte over krigen, sulten eller hva jeg nå så på nyhetene og forklare kongen hvordan folk døde når han gjorde det han gjorde. For eksempel: “Hvis du ikke gir mat til folk, sulter og dør de!” ville jeg fortelle kongen. Og kongen ville takke meg for at jeg fortalte han dette når INGEN andre hadde gjort det, og alt ble løst. Jeg går ut i fra at dette var mens jeg var 6-7 år, for jeg husker det var mye om sultkatastrofen i Afrika på nyhetene og jeg tror det var den i Somalia.

Etterhvert som jeg ble tenåring, begynte filmer og bøker å spille en større og større del av dagdrømmene mine. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har reist til Narnia, Hogwarts eller Middle Earth. Hovedsaklig har jeg vært på eventyr i forfatteren David Eddings sin verden: The Belgariad og The Mallorelion. Jeg skulle likt å si at disse dagdrømmene varte hovedsaklig i tenårene, men jeg må si det var det jeg dagdrømte mest om i 20-årene også.

Det er jo så behagelig. Så trygt. Det forstyrret ikke livet mitt, det gjorde meg ikke rastløs, det utfordret ikke min faktiske realitet. Det var helt urealistisk, så det risikerte ikke følelsene mine.

Det er også et symptom på hvor misfornøyd jeg var i livet. Hvor handlingslammet jeg følte meg. Hvordan jeg følte jeg satt fast.

Når jeg begynte å få kontroll på pengene mine, var første gang jeg begynte å dagdrømme realistiske ting. Som om å faktisk kjøpe meg en egen bolig. Og å betale ned gjelden min. Å reise på en faktisk ferie. Å pusse opp kjøkkenet. Det var risikoer i dette, for det var skumle ting som jeg kunne feile med. Men jeg kunne kanskje klare det oggå? Jeg var så innmari stolt over at jeg faktisk tok grep og kom meg noen veier. Alt var nytt og spennende og det krevde en mental kapasitet som gjorde at jeg ikke hadde like mye tid til mine ‘trygge’ drømmer. Nå, i det siste, har det krevd mindre kapasitet igjen. Og mine trygge dagdrømmer er tilbake. Men de har endret seg.

Pga min økonomiske reise, fordi jeg ser hvordan jeg kan gjøre ting, fordi jeg ser hvor langt jeg må gå for å komme frem til mål, går mine trygge drømmer nå ut på å vinne i lotto. Og jeg vinner ikke bare. Nei, jeg har et slags regneark på hvordan jeg skal fordele pengene jeg eventuelt vinner. Hvis jeg vinner 1. million på pantelotto skal så-så mye brukes her, så-så mye skal betale gjeld. Så-så mye skal gis bort. De få gangene jeg spiller Euro-lotto (for hvorfor spille med mindre man kan vinne over 400 millioner kroner), så fordeler jeg mye mer detaljert. Så mye skal jeg donere hvert år, så mye skal i fond, så mye skal jeg gi til familie og venner. Ja sist jeg spilte, når potten var over 800 millioner, hadde jeg et faktisk regneark.

Et av problemene er at dette øker sjansen for å tape penger, for dagdrømmene mine ‘får meg til å spille mer penger’. Mens jeg for ett år siden spilte kanskje hver tredje eller fjerde måned, har jeg i år spill hver tredje eller fjerde uke. Det andre problemet er at det å vinne i lotto er HELT urealistisk og det fjerner motivasjon, visjon og drømmer for ting jeg faktisk kan gjøre. Det er et symptom på hvordan følelsen av maktesløshet sakte men sikkert har krøpet inn i meg igjen, og nå har jeg bare ‘en måte ut ifra’: Å vinne i lotto.

Hva tenker jeg å gjøre med dette?

Jeg har noen lydbøker som er utrolig bra til å motivere meg for å finne løsninger selv. Jeg tror jeg må bla de opp igjen og begynne å lytte. Find your Why av Simon Sinek, Why not me? Av Mindy Kaling, Finish; give yourself the gift of done av Jon Acuff, Side Hustle; from Idea to income in 27 days, av Chris Guillebeau.

Så spørsmål til deg: Har du risikable dagdrømmer? Har du ‘trygge’ men farlige dagdrømmer?

Hvor mye dagdrømmer du hver dag? Er det farlig for deg? Dette er et tema som er like fristende for meg, som sjokolade.

#dagdrømme #fantasi

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg